Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 46/15 Formannskapet 16.06.2015 50/15 Kommunestyret 25.06.2015 Ark.: F30 Lnr.: 5889/15 Arkivsaksnr.: 13/499-19 Saksbehandler: Rannveig Mogren BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2014-2016 Vedlegg: Brev fra statsråd i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Brev fra KS om bosetting av flyktninger 2015 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Rundskriv om integreringstilskudd fra Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) SAMMENDRAG: Alle kommunene er bedt om å vurdere på nytt hvor mange flyktninger kommunene kan bosette i 2015 og 2016. Gausdal kommune har sendt inn et foreløpig svar som går på at spørsmålet skal politisk behandles i juni 2015. Saksopplysninger: Gausdal kommunestyre har et vedtak i kommunestyreperioden om å bosette 5 flyktninger årlig. Familiegjenforening kommer i tillegg. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har sendt brev til alle kommunene om «Bosetting av flykninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise.» Brevet av 23.04.15 ligger vedlagt. I brevets vedlegg går det fram følgende anmodning til Gausdal kommune om bosetting av flyktninger (antall): For 2015: - Vedtak Gausdal kommune: 5 - Opprinnelig anmodning: 15
- Justert anmodning 2015: 19 + 5 = 24 For 2016: - Justert anmodning: 21 Alle kommunene er bedt om å vurdere på nytt hvor mange flyktninger kommunene kan bosette i 2015 og 2016. Kommunene fikk frist til å komme med et svar innen 27.mai 2015. Gausdal kommune har sendt inn et foreløpig svar som går på at spørsmålet skal politisk behandles i juni 2015. Kommunene vil bli bedt om å øke antall bosettinger de nærmeste årene uavhengig av et nytt vedtak på antall kvoteflyktninger. Dette på grunn av situasjonen i mottakene. Men kommunene blir altså i tillegg bedt om å vurdere sin kapasitet sett i lys av flyktningkrisen i Syria og nabolandene. KS anbefaler i brev av 28.april 2015 at kommunene ikke avventer en tilleggs-anmodning fra IMDi (Inkluderings- og mangfolds direktorat). Brevet fra KS er vedlagt. KS anbefaler videre at kommunene sier noe om i hvilken grad en styrkning av de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering av flyktninger vil kunne øke mulighetene for en betydelig økning av bosettingskapasiteten i 2015 og 2016. «Bosetting av flyktninger handler om mer enn penger. Det handler om å skape et tolerant og inkluderende samfunn», skriver styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen i en kronikk i Varden, mai 2015. Videre sier hun: «Et enstemmig Storting ønsker at de flyktningene vi allerede har ønsket velkommen til landet skal bosettes raskt i kommunene. Og mange vil svært gjerne i tillegg si ja til et ekstra mottak av Syria-flyktninger. Vi tror at kommunene kan innfri slike høye ambisjoner både i år og neste år. Men da må politisk velvilje for flyktningene kombineres med et økonomisk krafttak fra Stortinget for å øke bosettingen. Bosetting og god integrering er et kommunalt ansvar, selv om det er staten som har innvilget permanent opphold. Mange ordførere gir overfor KS uttrykk for at holdningene til å ta imot flyktninger er svært positive, men uttrykker også bekymring for hvordan det skal gjennomføres praktisk og økonomisk. Vi må unngå å komme i en situasjon der kommunene må kutte i andre tjenester som for eksempel skole og helse for å klare å ta imot flyktninger. KS jobber med å bedre rammebetingelsene for kommunene på dette området. De siste årene har tilskuddsordningene for integrering og for bygging av kommunale utleieboliger blitt styrket. Det har stimulert kommunene til økt bosetting. Men fortsatt er det et stykke unna at kommunene fullt ut får dekket alle kostnadene. Konklusjonen er at det viktigste for kommunene, på kort sikt, er at de må få overført nok penger til å kunne ta imot flyktninger på en fullverdig måte. Det er det beste for flyktningene uansett nasjonalitet, og for kommunene, og det smarteste Stortinget kan gjøre for at ambisjonene om at Norge også skal ta sin del av ansvaret for å gi et hjem til forfulgte mennesker, blir realisert.» Vurdering:
Økonomiske konsekvenser Integreringstilskudd utgjør sammen med tilskudd til opplæring i norsk og samfunnsfag i stor grad det økonomiske grunnlaget for kommunenes bosettings- og integreringsarbeid. Det utbetales for personer som har fått beskyttelse i Norge, personer som har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag etter utlendingsloven på grunnlag av søknad om asyl og personer som har fått kollektiv beskyttelse i en masseflukt-situasjon, samt overføringsflyktninger med innreisetillatelse. I tillegg kommer familieinnvandring relatert til disse gruppene, både de som kommer til Norge samtidig med hovedperson og de som får familieinnvandring på et senere tidspunkt. Stortinget har fastsatt satser for integreringstilskudd i 2015. En rapport fra beregningsutvalget (2014) viser at samlende utgifter per flyktning over femårsperioden, inkludert utgifter til kvalifiseringsprogram og helse, er på 743 000 kroner (kommunesnitt). Dette danner sammenligningsgrunnlaget for integreringstilskuddet. Satsen for integreringstilskuddet for 2013 var på 616 800 kroner for voksne og enslige mindreårige, 666 800 kroner for enslige voksne, og 616 800 kroner for barn over fem år. Kommunenes beregnede utgifter til femårskullene var med andre ord høyere enn tilskuddet de utløste i 2013. Integreringstilskuddet har økt både i 2014 og i 2015. I tillegg har satsene på integreringstilskudd blitt harmonisert ved at det er innført like satser for voksne, barn, og enslige mindreårige. Til tross for harmoniseringen er det vanskelig å beregne forventede inntekter presist. Dette avhenger blant annet av antallet enslige voksne vi bosetter, hvor mange personer som flytter i løpet av femårsperioden, og antall eldre og barn som bosettes. Over en femårsperiode med dagens satser får kommunene kr 696 200 per flyktning eller 746 200 dersom det er en enslig voksen som bosettes (jmf. satser integreringstilskudd). Som nevnt viser beregningsutvalget (2014) at samlende utgifter per flyktning over femårsperioden i snitt er på kr 743 000 eller ca. kr 150 000 per år. Dette var tall fra 2013, men de økte satsene på tilskudd i 2015 er altså fortsatt ikke nok til å dekke de gjennomsnittlige utgiftene til kommunene. Dette forutsetter at utgiftene ikke har økt siden 2013 og at det kun bosettes enslige voksne i kommunene. En voksen flyktning mellom 18 og 55 år går gjerne to år på introduksjonsprogram. I tillegg kommer utgifter til etablering, bolig, og økonomiske ytelser til livsopphold før oppstart av programmet. Erfaringsmessig er det en liten andel som er selvforsørget etter to eller tre år med introduksjonsprogram. Nasjonalt gikk 44 % av introdeltakere direkte ut i arbeid eller utdanning etter å ha fullført introduksjonsprogram i 2014. Her bør det legges til at ikke alle som bosettes er personer som skal i introduksjonsprogram, men bosetting kan i løpet av et år innebære flere voksne med rett og plikt til introduksjonsprogram enn barn. De økonomiske rammebetingelsene til kommunene har blitt bedre, men hovedinntrykket er at de fortsatt ikke er gode nok, noe som også KS poengterer. Styrking av tjenestene
Bosetting og oppfølging av disse personene er etter krav i blant annet introduksjonsloven, lov om sosiale tjenester, opplæringsloven, og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Med en vesentlig økning av antall bosatte flykninger, medberegnet syriske overføringsflyktninger, vil kommunen ha behov for økte ressurser (gjelder både økonomi og kompetanse) innenfor følgende tjenester: - Bosettingsarbeid og introduksjonsprogram - Sosial rådgivning og saksbehandling - Barnevern - Spesialpedagog til kartlegging av voksne elever på norskopplæring. - Voksenopplæring - Helsetjenester (lege, helsesøster mv.) - Grunnskole Det er grunn til å forvente en økt bosetting av barn i grunnskolealder dersom Norge vedtar å ta imot 10 000 syriske flyktninger. Dette med bakgrunn i at kvinner og barnefamilier prioriteres i utvelgelsen. Minoritetsspråklige elever er elever som uten unntak har behov for morsmålslærer og/eller tospråklige assistenter - Bolig Kommunene kan innvilges ekstratilskudd fra IMDI på inntil kr 1 080 000 årlig ved bosetting av personer med funksjonshemminger eller atferdsvansker. Tilskudd forutsetter imidlertid en faktisk kartlegging av behovet til den enkelte. Det er vanskelig å anslå det økte ressursbehovet, men om en tenker en økning fra 5 til 15 flyktninger i året, må det påregnes at vi blant annet må øke flyktningkonsulent ressursen fra 1 stilling til 2 stillinger. Dette er en nøkkelfunksjon for bosetting, daglig oppfølging og koordinering av tjenester og tilbud. Boligsituasjonen Tilgjengelig boliger, både antall og plassering, har vært og er den største utfordringen for Gausdal kommune. Dette er hovedårsaken til at vedtaket om å bosette 5 i året har vært stabilt. For de boligene Gausdal kommune eier selv er det ikke nok gjennomstrømming av leietakere til at det fungerer godt nok. Muligheten vår ligger derfor i å øke antall boliger, - ved å bygge, kjøpe og/ eller leie. Leiemarkedet for leiligheter en svært begrenset i Gausdal. Det kan være bedre for eneboliger, men de er ofte ikke sentralt nok beliggende med tanke på offentlig kommunikasjon. Tilgang til offentlig kommunikasjon er viktig for integreringen og arbeidsmulighetene. Gausdal kommune går nå ut av leiekontrakter med private huseiere på grunn av at vi har erfaring med at det er krevende å følge opp og avslutte slike leieforhold. Det er ikke til å legge skjul på at det ofte er noe hard bruk av boligene, og at huseier ofte forventer/krever at kommunen totalrenoverer boligen når det flyttes ut. Dette har vi bedre kontroll på i egne boliger.
Rådmannen foreslår at vi nå tar en gjennomgang av ferdig regulerte og opparbeidede boligtomter i Forset, Segalstad Bru og Follebu, for å vurdere mulighetene for at kommunen bygger nye utleieleiligheter selv. Dette kan være spesielt aktuelt for tomter det har vist seg vanskelig å få solgt. Samlet vurdering: Gausdal kommune har, som en del av et felles bo- og arbeidsmarked i Lillehammer-regionen og med et omfattende interkommunalt samarbeid, gode forutsetninger for å ta imot flere flyktninger dersom vi bygger/kjøper flere boliger. Dersom Gausdal kommune skal motta flere flyktninger må tilpasningene av tjenesteleveranser og ressurser gjøres på en slik måte at disse er forsvarlig og helhetlig både når det gjelder kompetanse og økonomiske rammer. Rådmannen foreslår derfor at vi arbeider med sikte på å kunne ta i mot 15 i året, der familiegjenforening er inkludert. Men vi må også legge inn en forutsetning om at de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering av flykninger styrkes og kommunene får dekt de reelle utgiftene dette medfører. Alternativet vil være å si nei til øke bosetting., eller å si ja ved å nedprioritere andre tilbud og tjenester i kommunen. Å gå fra 5 i året med familiegjenforening i tillegg, til 15 i året med familiegjenforening inkludert, blir en reell økning i og med at vi fram til nå ikke har hatt mange familiegjenforeninger. De siste årene har vi bosatt familier, og da har det ikke blitt familiegjenforening i tillegg. Familiegjenforening har ikke vært noen utfordring for kommunen så langt, men vil kunne bli det. Det er et usikkerhetsmoment som gjør det vanskelig å dimensjonere tjenestene. Vi har behov for noe tid til å utrede saken, så rådmannen foreslår at det innen 1. februar 2016 utarbeides en samlet plan for en slik opptrapping, med en mer konkret vurdering av boligsituasjonen, tjenestene og økonomien. Kommunestyret fatter på bakgrunn av det et vedtak om evt. opptrapping av bosettingen for perioden 2017-2020. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyre gir rådmannen i oppdrag å utarbeide en plan for hvordan Gausdal kommune kan øke bosettingen av flyktninger til 15 i året, med familiegjenforening inkludert. Planen behandles av kommunestyret februar 2016.
2. Gausdal kommunestyre forutsetter at staten styrker de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering av flyktninger. Full-finansiering gir kommunene mulighet til å øke bosettingskapasiteten. Formannskapet behandlet saken den 16.06.2015 sak 46/15 Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Kommunestyre gir rådmannen i oppdrag å utarbeide en plan for hvordan Gausdal kommune kan øke bosettingen av flyktninger til 15 i året, med familiegjenforening inkludert. Planen behandles av kommunestyret februar 2016. 2. Gausdal kommunestyre forutsetter at staten styrker de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering av flyktninger. Full-finansiering gir kommunene mulighet til å øke bosettingskapasiteten. Kommunestyret behandlet saken den 25.06.2015 sak 50/15 Behandling: Karin Kvisten, Ap, foreslo et nytt punkt 3: «Kommunestyret vil avhjelpe den akutte krisen for syriske flyktninger gjennom å utvide vedtatt kvote på 5 personer pluss familiegjenforening til 10 inkludert familiegjenforening for 2015. En vurdering blir lagt fram på august-møtet i kommunestyret i 2015.» Votering: Punkt 1 og 2: Enstemmig vedtatt. Nytt punkt 3: Enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyre gir rådmannen i oppdrag å utarbeide en plan for hvordan Gausdal kommune kan øke bosettingen av flyktninger til 15 i året, med familiegjenforening inkludert. Planen behandles av kommunestyret februar 2016. 2. Gausdal kommunestyre forutsetter at staten styrker de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering av flyktninger. Full-finansiering gir kommunene mulighet til å øke bosettingskapasiteten. 3. Kommunestyret vil avhjelpe den akutte krisen for syriske flyktninger gjennom å utvide vedtatt kvote på 5 personer pluss familiegjenforening til 10 inkludert familiegjenforening for 2015. En vurdering blir lagt fram på august-møtet i kommunestyret i 2015.