SEKTOR 9 Skatt, rammetilskudd og finansposter

SEKTOR 9 Skatt, rammetilskudd og finansposter funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett 2014 - (tall i 1000 kr) Bud. 2016 Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 800 Skatt på inntekt og formue -1 179 900-7 100-7 100-7 100-7 100 840 Statlige rammetilskudd og øvrige statstilskudd -981 300-4 000-4 000-4 000-4 000 850 Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger mv. -32 700-5 100-5 100-5 100-5 100 860 Motpost avskrivninger -88 469 870 Renter/utbytte og lån 51 540-1 068 4 237 9 521 14 073 880 Interne finansieringstransaksjoner 57 000 17 215 17 215 17 215 17 215 SUM FINANSPOSTER -2 173 829-53 5 252 10 536 15 088 Tiltak 2016-2019 800 Endret anslag eiendomsskatt - uendret regelverk/satser -7 100-7 100-7 100-7 100 840 Tiltakspakke til vedlikehold av skole- og omsorgsbygg -4 000-4 000-4 000-4 000 850 Økt integreringstilskudd -5 100-5 100-5 100-5 100 870 Netto renter, utbytte og avragsposter (fratrukket kap. kost i VAR) -1 068 4 237 9 521 14 073 880 Økt avsetning disposisjonsfond 8 465 8 465 8 465 8 465 880 Økt overføring til investeringer 8 750 8 750 8 750 8 750 Vekst i frie inntekter kommer i tillegg. Hovedaktiviteter Funksjon 800 Skatt på inntekt og formue Skatt på alminnelig inntekt og formue for personlige skatteytere. Funksjon 840 Statlig rammetilskudd mv. Statlige rammetilskudd og andre generelle statstilskudd. Funksjon 850 Integreringstilskudd Her føres generelle integreringstilskudd staten gir kommunene ved bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag, samt familieinnvandring. Funksjon 860 Motpost avskrivninger Brukes som motpost for avskrivninger på de ulike tjenestefunksjonene. Funksjon 870 Rente/utbytte og lån Avdrag på lån og renteutgifter, mottatt rentekompensasjon samt utbytte, renteinntekter og avkastning på markedsplasseringer. Funksj. 880 Interne finansieringstransaksjoner Overføring av driftsmidler til investeringsbudsjettet, avsetninger til disposisjonsfond mv. Status og utfordringer for sektoren Frie inntekter Rådmannen legger til grunn KRDs anslag på vekst i frie inntekter for Karmøy kommune. Rammetilskuddet fra staten består av et innbyggertilskudd som er likt per innbygger, som videre korrigeres for kommunens utgiftsbehov, tildeling av skjønnsmidler og andre tekniske forhold. Det er stordriftsfordeler ved å være en stor kommune. Et lavt antall eldre og liten opphopning av sosiale problemer bidrar til at utgiftsbehovet er relativt lavt mens høyt antall barn trekker det opp. Sammen med befolkningsveksten er det i hovedsak utviklingen i disse underliggende utgiftsdriverne som gjør at kommunen har ulik anslått vekst i de frie inntektene. Det anslås i den sammenheng at Karmøy har et beregnet utgiftsbehov på 98,7 prosent av landsgjennomsnittet. Dette medfører et trekk i rammetilskuddet på 39,1 mill. kroner. Dette inkluderer korreksjon for elever i private/statlige skoler, en post som har økt kraftig i Karmøy de siste årene. I tillegg foretas det en inntektsutjevning mellom skattesterke og skattesvake kommuner. Denne utjevningen gjør at kommunene kompenseres for 60 prosent av differansen mellom egen

skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med en skatteinngang under 90 prosent av landsgjennomsnittet kompenseres ytterligere. I Karmøy har skattenivået de siste årene vært mellom 88 og 91 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger. Anslaget i statsbudsjettet legger til grunn samme skattenivå som i regnskap 2014, 90,4 prosent. Karmøy får derfor tilført midler gjennom inntektsutjevningsordningen. Det anslås at Karmøy i 2016 vil bli tilført 52,4 mill. kroner i ekstra rammetilskudd gjennom denne ordningen. Fylkesmannen har satt av 4,8 mill. kroner i skjønnstilskudd til Karmøy i 2015. Dette er 1 mill. kroner høyere enn i 2014. Karmøy kommune skal trekkes i rammetilskuddet for elever som går i private skoler. Det er en forsinkelseseffekt i inntektssystemet, slik at det er elevtall for skoleåret 2014/15 som gir trekket i budsjettår 2016. Økt elevtall i de private skolene i 2015/16 innebærer at det er lagt inn et forventet trekk på ca. 3,8 mill. kroner i rammetilskuddet fra 2017. I rammetilskuddet er det også tatt høyde for regjeringens forslag om å innlemme tilskudd til øyeblikkelig hjelp i rammetilskuddet, i stedet for øremerket tilskudd. Rammen for frie inntekter er også korrigert for oppgaveendringer, som for eksempel ny naturfagtime i skolen og at skatteoppkreverfunksjonen foreslås overført til staten fra 1.6.2016. Det skal utlignes kommuneskatt etter høyeste sats. Det kommunale skatteøret økes fra på 11,35 til 11,8 prosent på inntekter. Skatteøret på formue er uendret på 0,7 prosent på formue. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen. Eiendomsskatt (FIN01) Det ble pr. 1. januar 2015 gjennomført en alminnelig omtaksering av eiendom for utskriving av eiendomsskatt i Karmøy kommune. For boligeiendom hvor kommunen har mulighet til å hente ut boligverdier/ takstverdier fra Skatteetaten, har disse verdiene i 2015 vært lagt til grunn for utskriving av eiendomsskatt. Annen eiendom hvor der utskrives eiendomsskatt er taksert/ takseres lokalt av kommunens sakkyndige takstnemnd/ overtakstnemnd. Rådmannen foreslår at en for 2016 viderefører praksis fra 2015. Budsjettvedtak for 2016 vil da ivareta at en i Karmøy benytter de til enhver tid oppdaterte data gjeldende boligeiendom mottatt fra Skatteetaten også for utskriving av eiendomsskatt på disse takstobjektene i 2016, jf. eiendomsskatteloven 8 C. Øvrig eiendom hvor eiendomsskatt skrives ut behandles etter bestemmelsene i eiendomsskatteloven 8 A. Det foreslås ikke endringer i satser, bunnfradrag eller fritak gjeldende eiendomsskatt i forhold til det som ble vedtatt for skatteåret 2015. Som beskrevet i budsjettet for 2015 var det knyttet en del usikkerhet til anslagene for eiendomsskatt, i forbindelse med at det gjenstod en del arbeid og taksering før alt var klart. Det gjenstår fortsatt en del arbeid knyttet til klagesaker, men anslagene forventes å være sikrere for 2016. Inntektene fra næringseiendom har blitt lavere enn anslått for 2015, og inntektsanslaget der reduseres fra 20 til 15 mill. kroner. For verk og bruk er imidlertid inntektene økt, og anslaget økes fra 50 til 62 mill. kroner. For annen eiendom budsjetteres det på om lag samme nivå som i 2015. Samlet økes inntektsanslaget fra eiendomsskatt med 7,2 mill. kroner, til totalt 114,5 mill. kroner. Integreringstilskudd (FIN02) Det budsjetteres med økt integreringstilskudd med utgangspunkt i at kommunen skal bosette 45 personer i 2016. Rådmannen vil komme med egen sak knyttet til bosetting av flyktninger. Lånegjeld renter og avdrag (FIN03) Det budsjetteres med en pengemarkedsrente på 1,0 prosent i 2016. Dette er basert på SSBs økonomiske prognoser publisert i september. Lånegjelden er anslått å utgjøre 1,78 mrd. kroner ved inngangen til 2016, eksl. startlån. Tas startlån med, er kommunens lånegjeld per 31.8.2015 1 847 620 340 kroner. I tillegg kommer gjeld knyttet til startlån. I 2016 budsjetteres det med et låneopptak på 205,5 mill. kroner, hvorav 20 mill. kroner til startlån og 66,0 mill. kroner gjelder lån til investeringer i VARsektoren. Det budsjetteres med 43,0 mill. kroner i renteutgifter i 2016. Dette er en vesentlig reduksjon fra 2015. Årsaken er lavere gjennomsnittlig rentenivå i porteføljen. Lavere rentenivå har gjort at lån med flytende rente, nye lån og refinansiering av fastrentelån har skjedd til en lavere rentesats enn anslått i økonomiplan 2015 2018. Dette gjør at budsjetterte renteutgifter er lavere i 2016, til tross for at lånegjelden øker. For 2015 ble det budsjettert

med en gjennomsnittlig rente på ca. 2,9 prosent. Per august var faktisk gjennomsnittsrente i porteføljen 2,47 prosent. For 2016 budsjetteres det med en gjennomsnittlig rente på 2,21 %. Per august hadde kommunen en fastrenteandel på 73,2 prosent. Det er lagt inn 8,1 mill. kroner i rente og avdragskompensasjon. Dette er 1 mill. kroner lavere enn budsjett 2015, og må ses i sammenheng med rentenivået. Abonnentene innen VAR sektor belastes for beregnede kapitalkostnader. Dette beregnes etter en egen fastsatt modell, og følger ikke direkte av kommunens faktiske kostnader i egen låneportefølje. Lavere rentenivå gjør at også beregnede kapitalkostnader i VAR faller. Kommunen får dermed mindre gebyrinntekter fra VAR sektoren til dekning av renter og avdrag enn i 2015. Avdrag (eksl. startlån) er beregnet ut fra lånegjeld per 1.1.2016, samt forventet låneopptak 2016 og som forutsettes tatt opp midt på året, og med en gjennomsnittlig nedbetalingstid på 25 år. Det budsjetteres på den bakgrunn med 74,8 mill. kroner i avdrag i 2016. Dette er 4,45 mill. kroner mer enn i vedtatt budsjett 2015. Rådmannen har lagt opp et forholdsvis moderat investeringsbudsjett fremover, men budsjetterte avdragsutgifter vil øke med om lag 10,5 mill. kroner fra 2016 til. 2019. I tillegg vil renteutgiftene øke med rundt 16 mill. kroner, gitt den renteutviklingen som er lagt til grunn. Det budsjetteres med 58,2 mill. kroner i inntekter fra utbytte og netto renter og avkastning på banklikviditet og markedsplasseringer. Av dette er renter på ansvarlige lån og utbytte fra Haugaland Kraft 42,4 mill. kroner. Haugaland Kraft er nærmere omtalt under. Renter på bankinnskudd og netto avkastning på midler plassert i markedet utgjør 13,5 mill. kroner. Det budsjetteres med en gjennomsnittlig likviditet på vel 540 mill. kroner i 2014, noe som inkluderer både banklikviditet og midler plassert i finansmarkedet. Dette gir en gjennomsnittlig rente/avkastning på 2,5 prosent. Andre renteinntekter utgjør 2,3 mill. kroner. Det er tatt høyde for at likviditeten blir lavere enn i 2015, som følge av en mulig utbetaling i forbindelse med T forbindelsen. Videre i perioden legges det til grunn en viss svekkelse i likviditeten. Dette skyldes blant annet et høyt anslått premieavvik i 2016, pensjonspremier som utbetales men som ikke netto belastes regnskapet i 2015, gjør at likviditeten antas å gå ned gjennom 2015. Det er også et etterslep på finansierte investeringsprosjekter som gjør at likviditeten antas å bli redusert i årene fremover. Utbytte fra Haugaland Kraft Karmøy kommune har vedtatt en eierstrategi for Haugaland Kraft. Avkastningskrav og forventning til utbyttepolitikk er en del av strategien. Eierne i Haugaland Kraft har hatt en nøktern utbyttepolitikk, hvor utbyttet de siste 10 årene har vært om lag 63 prosent av resultatet etter skatt. Dette har ført til at selskapet har blant bransjens høyeste egenkapitalandeler. Selskaper er derfor godt rustet til å møte et marked med høy endringstakt. Karmøy som eier vil videreføre en nøktern utbyttepolitikk. Det er lagt opp til en modell som dynamisk følger selskapets årlige verdiskapning, hvor en andel holdes tilbake i selskapet. Som eier forventer Karmøy et utbyttenivå som er 60 % av gjennomsnittlig resultat etter skatt siste 3 år. Eiernes utbytteforventning avklares årlig i eiermøtet, og kommuniseres til styret. Styret foreslår endelig utbytte til generalforsamling. Samtidig forutsettes det at styret sikrer en forsvarlig langsiktig kapitalisering av selskapet. Selskapet er i dag klassifisert til investment grade (høy kredittsikkerhet), som gir selskapet mulighet for markedets beste lånebetingelser. Investment grade påvirkes i hovedsak av selskapet evne til å genere positiv kontantstrøm til betjening av renter og avdrag. Selskapets investeringsportefølje er derfor sentral for optimalisering av kapitalstrukturen. Eierne har ikke intensjon om å binde mer kapital i selskapet enn nødvendig. Dette gjelder særlig aksjonærlånene. Seks av eierne har sluttet seg til denne strategien, mens to av eierne foreløpig ikke har behandlet den. Rådmannen budsjetterer i 2016 med 42,4 mill. kroner i eieruttak fra Haugaland Kraft. Dette er en reduksjon på 2,4 mill. kroner i forhold til 2015, noe som i hovedsak reflekterer lavere rentenivå. * Eieruttak i denne sammenheng omfatter utbytte, og renter og avdrag på ansvarlig lån mellom selskapet og aksjonærene.

Overføring til disposisjonsfondet (FIN04) Overføring til investeringsbudsjettet (FIN04) Fra 2016 foreslår rådmannen å egenfinansiere investeringene med 47 mill. kroner i overførte midler fra driften. Det er i tillegg avsatt 10 mill. kroner til disposisjonsfondet. Dette er helt sentralt for å kunne ha en sunn økonomisk balanse i kommunen, og budsjettforslaget for 2016 er gjort opp med et netto driftsresultat på rundt 2,2 prosent. Dette tilfredsstiller det anbefalte måltallet for økonomisk balanse i kommunene. Reduserte pensjonskostnader (FIN05) Det vises til innledning av driftsbudsjettet, der pensjon er omtalt. Udisponert fremtidig behovsvekst (FIN06) Det vises til omtale av tallene i omtale av handlingsrom og utgifter knyttet til demografi, i budsjettdokumentets omtale av økonomiplanen. Risikovurdering Endring i regelverk for eiendomsskatt I «Høringsnotat Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk» av 18. juni 2015 sendte Finansdepartementet på høring forslag om å oppheve reglene om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. I høringsnotatet skriver departementet at forslaget følger opp Sundvolden erklæringens punkt om å fjerne eiendomsskatt på maskiner: «Regjeringen vil: Frita fastmonterte, ikke integrerte maskiner fra eiendomsskatt i industrianlegg (gjelder ikke kraftanlegg).» KS vurderer det som svært sannsynlig at regjeringen våren 2016 vil legge frem et lovforslag i tråd med dette, med virkning fra og med skatteåret 2017. Innen Karmøy er det i dag rundt 35 verk og bruk, av ulik type. Størstedelen av takstverdiene er knyttet opp til produksjonsutstyr eller installasjoner, som vil bli berørt av forslaget. Rådmannens vurdering er at forslaget vil innebære en 80 prosent reduksjon i kommunens inntekter fra verk og bruk, eller nær 50 mill. kroner årlig. KS har krevd at kommunesektoren kompenseres fullt ut for en eventuell innskrenking i rettet til å skrive ut eiendomsskatt. Det foreligger imidlertid ikke noe indikasjon på hvordan dette er tenkt gjort. For en kommune som Karmøy, som har relativt høye inntekter fra dette i forhold til andre kommuner, vil et slikt vedtak kunne få relativt store økonomiske konsekvenser. Skatteanslag Skatteinngangen er usikker. Dette gjelder både det samlede skatteanslaget for kommunesektoren, men også forholdet mellom lokal og nasjonal vekst i skatteinngangen. Gjennom inntektsutjevningen reduseres en stor del av usikkerheten knyttet til forskjellig lokal og nasjonal vekst, særlig når kommunen har et skattenivå på under 90 prosent av landsgjennomsnittet slik Karmøy har i dag. I Karmøys situasjon er det den nasjonale skattveksten som netto utgjør den største usikkerheten. Eksempelvis vil frie inntekter i Karmøy falle med totalt 2,8 mill. kroner dersom lokal skatteinngang faller fra 90,4 til 88 prosent av landsgjennomsnittet, men at landsgjennomsnittet fortsatt blir som i departementets prognose. Dersom veksten i skatteinngangen nasjonalt blir bare 1 prosentpoeng lavere enn i prognosen, vil frie inntekter i Karmøy reduseres med 6,4 mill. kroner. Renteutvikling En høy andel fastrente skjermer kommunen for de største svingninger i renteutgiftene på helt kort sikt. Om nye lån og refinansieringen skjer med flytende eller fast rente vil ha økonomiske konsekvenser. Renteinntektene er delvis basert på flytende bankrente, men de største delene av inntektene kommer fra forventet avkastning på markedsplasseringer. Dette må anses som en stor usikkerhet. Kommunen etablerte i 2012 et bufferfond for å håndtere svingninger i markedsverdien på kommunens plasseringer. Dette fondet var per 1.1.2014 på vel 13 mill. kroner, og kan håndtere moderate svingninger i markedet. Utbytteinntekter Utbytte fra Haugaland Kraft AS inngår som en inntekt i driftsregnskapet, og bidrar til å finansiere løpende drift. Utbytte er imidlertid en usikker inntektskilde, og utbytte i 2016 (for regnskapsåret 2015) vil avhenge av resultatet i selskapet. Karmøy har i eierstrategien for selskapet gitt signaler om hvilke forventninger kommunen har til utbytte.

Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge 2013 2014 2013 2014 2014 Frie innteker korrigert for beregnet utgiftsbehov, indeks 96 96 99 99 100 Eiendomsskatt bolig og fritidseiendom, i % av brutto driftsinnt. 0,6 % 0,5 % 1,3 % 1,3 % 1,1 % Eiendomsskatt næring, verk og bruk, i % av brutto driftsinnt. 2,2 % 2,1 % 0,6 % 0,6 % 1,4 % Netto finans og avdrag, i prosent av brutto driftsutgifter 1,4 % 1,6 % 4,0 % 4,1 % 3,6 % Netto lånegjeld, i prosent av brutto driftsinntekter 46,2 % 49,6 % 79,7 % 83,1 % 74,0 % Lavt inntektsnivå Karmøy har et lavt nivå på de frie inntektene. Korrigert for beregnet utgiftsbehov, det vil si etter at man har justert rammetilskuddet for delvis utjevning av forskjeller i skatteinngang og justeringer som følge av ulike utgiftsbehov kommunene i mellom, utgjorde kommunens frie inntekter i 2014 ca. 96 prosent av landsgjennomsnittet. Inntektsnivået er også lavere enn sammenlignbare kommuner. Dette skyldes at skatteinngangen i Karmøy er klart lavere enn landsgjennomsnittet, og at slike forskjeller bare delvis jevnes ut mellom kommunene. I 2014 hadde Karmøy 2772 kroner mindre i frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet per innbygger (korrigert for beregnet utgiftsbehov). Det utgjør nær 117 mill. kroner. Dette gjør at Karmøy kommune har mindre penger til rådighet enn en gjennomsnittlig kommune. Karmøy har imidlertid ikke lavere ressursbruk i tjenestene samlet sett. Hvis vi ser på ulike faktorer, sammenlignet med landsgjennomsnittet (korrigert for beregnet utgiftsbehov), finner vi at Karmøy ikke har en lavere ressursbruk til drift enn landet for øvrig, med unntak av administrasjon. De lavere inntektene slo i 2014 delvis ut i lavere administrasjonsutgifter (27 mill. kroner), dårligere netto driftsresultat (21 mill. kroner) og lavere netto finans og avdragsutgifter (70 mill. kroner) (Kilde: SSB Kostra/KS) Lavere netto finans og avdrag er både et produkt av at vi har inntekter fra Haugaland Kraft og god likviditet men også at Karmøy har klart å holde lånegjelden på et lavere nivå enn mange andre. Dette viser også en sårbarhet, hvor utbytteinntekter og lav lånegjeld er en forutsetning for å kunne opprettholde ressursbruken på et nivå som er sammenlignbart med landsgjennomsnittet. Det er særlig pleie og omsorgssektoren, grunnskolen og barnehagesektoren hvor Karmøy har en høyere ressursinnsats enn landsgjennomsnittet (justert for beregnet utgiftsbehov). Eiendomsskatt Karmøy har høyere inntekter fra eiendomsskatt enn sammenlignbare kommuner (K13) og landsgjennomsnittet. Dette skyldes eiendomsskatt fra næring og industri. Inntektene fra eiendomsskatt på bolig er lavere i Karmøy enn både K13 og landsgjennomsnittet. Høyere enn gjennomsnittlige inntekter fra såkalte verk og bruk, gjør Karmøy sårbar for endringer i regelverket. Se omtale under risiko i teksten over. Lånegjeld Karmøy har en lav lånegjeld i forhold til sammenlignbare kommuner (K13).