SEKTOR 9 Skatt, rammetilskudd og finansposter

Transkript

1 SEKTOR 9 Skatt, rammetilskudd og finansposter funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett (tall i 1000 kr) Bud Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 Tiltak Skatt på inntekt og formue Statlige rammetilskudd og øvrige statstilskudd Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger mv Motpost avskrivninger Renter/utbytte og lån Interne finansieringstransaksjoner SUM FINANSPOSTER Tiltak /8Realvekst frie inntekter Anslagsendring eiendomsskatt Anslagsendring integreringstilskudd Anslagsendring rente- og utbytteinntekter Anslagsendring lånekostnader Endring avsetning disposisjonsfond Endring overføring investeringer Hovedaktiviteter Funksjon 800 Skatt på inntekt og formue Skatt på alminnelig inntekt og formue for personlige skatteytere. Funksjon 840 Statlig rammetilskudd mv. Statlige rammetilskudd og andre generelle statstilskudd. Funksjon 850 Integreringstilskudd Her føres generelle integreringstilskudd staten gir kommunene ved bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag, samt familieinnvandring. Funksjon 860 Motpost avskrivninger Brukes som motpost for avskrivninger på de ulike tjenestefunksjonene. Funksjon 870 Rente/utbytte og lån Avdrag på lån og renteutgifter, mottatt rentekompensasjon samt utbytte, renteinntekter og avkastning på markedsplasseringer. Funksj. 880 Interne finansieringstransaksjoner Overføring av driftsmidler til investeringsbudsjettet, avsetninger til disposisjonsfond mv. Status og utfordringer for sektoren Frie inntekter (FIN01) Rådmannen legger til grunn Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) anslag på vekst i frie inntekter for Karmøy kommune. Rammetilskuddet fra staten består av et innbyggertilskudd som er likt per innbygger, som videre korrigeres for kommunens utgiftsbehov, tildeling av skjønnsmidler og andre tekniske forhold. Det er stordriftsfordeler ved å være en stor kommune. Et lavt antall eldre og liten opphopning av sosiale problemer bidrar til at utgiftsbehovet er relativt lavt mens høyt antall barn trekker det opp. Sammen med befolkningsveksten er det i hovedsak utviklingen i disse underliggende utgiftsdriverne som gjør at kommunen har ulik anslått vekst i de frie inntektene. Det anslås i den sammenheng at Karmøy har et beregnet utgiftsbehov på 98,4 prosent av landsgjennomsnittet. Dette medfører et trekk i rammetilskuddet på 50,3 mill. kroner. Dette inkluderer korreksjon for elever i private/statlige skoler, en post som har økt kraftig i Karmøy de siste årene. I tillegg foretas det en inntektsutjevning mellom skattesterke og skattesvake kommuner. Denne utjevningen gjør at kommunene kompenseres for

2 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med en skatteinngang under 90 prosent av landsgjennomsnittet kompenseres ytterligere. I Karmøy har skattenivået de siste årene vært mellom 88 og 91 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger. Anslaget i statsbudsjettet legger til grunn samme skattenivå som i regnskap 2015, 89,5 prosent. Karmøy får derfor tilført midler gjennom inntektsutjevningsordningen. Det anslås at Karmøy i 2017 vil bli tilført 75,0 mill. kroner i ekstra rammetilskudd gjennom denne ordningen. Fylkesmannen har satt av 2,5 mill. kroner i skjønnstilskudd til Karmøy i Dette er 2,3 mill. kroner lavere enn i Av dette skyldes 1,8 mill. kroner en overgangsordning for kommuner som går dårlig ut av endringene i inntektssystemet i 2011, men som faller bort i Karmøy kommune skal trekkes i rammetilskuddet for elever som går i private skoler. Det er en forsinkelseseffekt i inntektssystemet, slik at det er elevtall for skoleåret 2015/16 (tall per ) som gir trekket i budsjettår Baser på satsene som gjaldt i 2016, ble det da trukket ut et tilsvarende beløp (3,8 mill. kroner) i skolerammen i Trekket per elev i vanlig undervisning er økt med 8 % fra kr i 2016 til kr i På grunn av lavere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet, og at Karmøys statistiske utgiftsbehov er beregnet å være lavere med de regler som gjelder i 2017 enn i 2016, så kommer Karmøy kommune ut med en svakere inntektsvekst enn landsgjennomsnittet fra 2016 til Det vises til «Grønt hefte», tilgjengelig fra KMDs nettsider for ytterligere informasjon om systemet som ligger til grunn for statlige rammetilskudd. Det skal utlignes kommuneskatt etter høyeste sats. Skattøret er foreslått uendret fra Det vil si 11,8 prosent på inntekter. Skatteøret på formue er uendret på 0,7 prosent på formue. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen. Usikkerhet Skatteinngangen er usikker. Dette gjelder både det samlede skatteanslaget for kommunesektoren, men også forholdet mellom lokal og nasjonal vekst i skatteinngangen samt utslag av utvikling i innbyggertall. Gjennom inntektsutjevningen reduseres en stor del av usikkerheten knyttet til forskjellig lokal og nasjonal vekst, særlig når kommunen har et skattenivå på under 90 prosent av landsgjennomsnittet slik Karmøy har i dag. I Karmøys situasjon er det den nasjonale skatteveksten som netto utgjør den største usikkerheten. Eksempelvis vil frie inntekter i Karmøy falle med totalt 0,6 mill. kroner dersom lokal skatteinngang faller fra 88,5, til 87,5 prosent av landsgjennomsnittet, men at landsgjennomsnittet fortsatt blir som i departementets prognose. Dersom veksten i skatteinngangen nasjonalt blir bare 1 prosentpoeng lavere enn i prognosen, vil frie inntekter i Karmøy reduseres med 11-11,5 mill. kroner. Eiendomsskatt (FIN02) Det ble pr. 1. januar 2015 gjennomført en alminnelig omtaksering av eiendom for utskriving av eiendomsskatt i Karmøy kommune. For boligeiendom hvor kommunen har mulighet til å hente ut boligverdier/ takstverdier fra Skatteetaten, har disse verdiene i 2015 vært lagt til grunn for utskriving av eiendomsskatt. Annen eiendom hvor der utskrives eiendomsskatt er taksert/ takseres lokalt av kommunens sakkyndige takstnemnd/ overtakstnemnd. Rådmannen foreslår at en for 2017 viderefører praksis fra Budsjettvedtak for 2017 vil da ivareta at en i Karmøy benytter de til enhver tid oppdaterte data gjeldende boligeiendom mottatt fra Skatteetaten også for utskriving av eiendomsskatt på disse takstobjektene i 2017, jf. eiendomsskatteloven 8 - C. Øvrig eiendom hvor eiendomsskatt skrives ut behandles etter bestemmelsene i eiendomsskatteloven 8 A. Det foreslås ikke endringer i satser, bunnfradrag eller fritak gjeldende eiendomsskatt i forhold til det som ble vedtatt for skatteåret Som beskrevet i budsjettet for 2015 var det knyttet en del usikkerhet til anslagene for eiendomsskatt, i forbindelse med at det gjenstod en del arbeid og taksering før alt var klart. Det gjenstår fortsatt en del arbeid knyttet til klagesaker. Basert på regnskapstall siden innføring av ny eiendomsskatt, foreslås anslaget på eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom å bli redusert fra 37,5 til 35,5 mill. kroner. For næringseiendom, verk og bruk økes anslaget fra 77 til 78,5 mill. kroner. Endringer i regelverk for eiendomsskatt I «Høringsnotat- Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk» av 18. juni 2015 sendte Finansdepartementet på høring forslag om å oppheve reglene om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. I høringsnotatet skriver departementet at forslaget

3 følger opp Sundvolden-erklæringens punkt om å fjerne eiendomsskatt på maskiner: «Regjeringen vil: Frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt i industrianlegg (gjelder ikke kraftanlegg).» Karmøy kommune har relativt store inntekter fra denne type skattegrunnlag. Rådmannens vurdering er at forslaget vil innebære en 80 prosent reduksjon i kommunens inntekter fra verk og bruk, eller nær 50 mill. kroner årlig. Avhengig av hvordan kommunesektoren eventuelt kompenseres for dette, og ordningen utformes og fases inn, vil endringer på dette området kunne ha stor betydning for Karmøy. I forslag til statsbudsjett 2017 er det ikke fremmet noen forslag til endringer på dette området. Integreringstilskudd (FIN03) Det budsjetteres med økt integreringstilskudd med utgangspunkt i at kommunen skal bosette 75 personer i Basert på dette økes anslaget på integreringstilskudd med 6,7 mill. kroner utover generell prisvekst. Rådmannen vil komme med egen sak knyttet til bosetting av flyktninger. Lånegjeld renter og avdrag (FIN05) Det budsjetteres med en pengemarkedsrente på 1,0 prosent i Dette er basert på SSBs økonomiske prognoser publisert i september. Lånegjelden er anslått å utgjøre 2,0 mrd. kroner ved inngangen til Av dette utgjør lån til videre utlån (startlån) 91 mill. kroner. Det budsjetteres med et lånebehov på 229,0 mill. kroner i 2017, hvorav 71,2 mill. kroner gjelder investeringer i VAR-sektoren. I tillegg til dette kommer 30 mill. kroner i låneopptak knyttet til startlån. Avdrag (eksl. startlån) er beregnet ut fra lånegjeld per , samt forventet låneopptak 2017 og som forutsettes tatt opp midt på året, og med en gjennomsnittlig nedbetalingstid på 25 år. Det budsjetteres på den bakgrunn med 81 mill. kroner i avdrag i Dette er 5,7 mill. kroner mer enn i vedtatt budsjett Karmøy kommune hadde per september 2016 en gjennomsnittlig lånerente på 2,26 prosent. Anslag for 2017 er at denne gjennomsnittsrenten øker marginalt til 2,28 prosent. Kommunen hadde per september 2016 en fastrenteandel på 62,4 prosent. Kommunen har inngått noen lengre låneopptak i løpet av Per september 2016 har 20,18 % av låneporteføljen forfall neste 12 mnd. Dette anses som et rimelig nivå sett opp mot eventuell refinansieringsrisiko. Det budsjetteres med 45,2 mill. kroner i renteutgifter i 2017, en økning på 1,9 mill. kroner fra Det er lagt inn 9,4 mill. kroner i rente- og avdragskompensasjon. Dette er 1,3 mill. kroner høyere enn budsjett Abonnentene innen VAR-sektor belastes for beregnede kapitalkostnader. Dette beregnes etter en egen fastsatt modell, og følger ikke direkte av kommunens faktiske kostnader i egen låneportefølje. Anslåtte kapitalkostnader i VARsektoren øker fra 36,4 mill. kroner i 2016 til 40,0 mill. kroner i 2017 Budsjetterte rente- og avdragsutgifter, fratrukket det som dekkes av kommunale gebyrer, anslås å øke med vel 8 prosent, ca. 7,0 mill. kroner, fra 2017 til Finansinntekter (FIN04) Det budsjetteres med 64,6 mill. kroner i inntekter fra renter og avkastning på banklikviditet, markedsplasseringer mv, samt renter på lån og utbytte fra Haugaland Kraft. Dette er en økning på 6,5 mill. kroner fra Mye av økningen er knyttet til Haugaland Kraft. Det vises til egen omtale av dette. Det budsjetteres med en gjennomsnittlig likviditet på rundt 650 mill. kroner i 2017, noe som inkluderer både banklikviditet og midler plassert i finansmarkedet. Renter på bankinnskudd og netto avkastning på midler plassert i markedet utgjør 17,0 mill. kroner. Det budsjetteres med en gjennomsnittlig likviditet på vel 685 mill. kroner i 2017, noe som inkluderer både banklikviditet og midler plassert i finansmarkedet. Dette gir en gjennomsnittlig rente/avkastning på 2,6 prosent. Andre renteinntekter utgjør 1,5 mill. kroner. Usikkerhet finansposter En høy andel fastrente skjermer kommunen for de største svingninger i renteutgiftene på helt kort sikt. Om nye lån og refinansieringen skjer med flytende eller fast rente vil ha økonomiske konsekvenser. Renteinntektene er delvis basert på

4 flytende bankrente, men de største delene av inntektene kommer fra forventet avkastning på markedsplasseringer. Dette må anses som en stor usikkerhet. Kommunen etablerte i 2012 et bufferfond for å håndtere svingninger i markedsverdien på kommunens plasseringer. Dette fondet var per på vel 13 mill. kroner, og kan håndtere moderate svingninger i markedet. Utbytte fra Haugaland Kraft Karmøy kommune har vedtatt en eierstrategi for Haugaland Kraft. Avkastningskrav og forventning til utbyttepolitikk er en del av strategien. Karmøy som eier vil videreføre en nøktern utbyttepolitikk. Det er lagt opp til en modell som dynamisk følger selskapets årlige verdiskapning, hvor en andel holdes tilbake i selskapet. Som eier forventer Karmøy et utbyttenivå som er 60 % av gjennomsnittlig resultat etter skatt siste 3 år. Eiernes utbytteforventning avklares årlig i eiermøtet, og kommuniseres til styret. Styret foreslår endelig utbytte til generalforsamling. Samtidig forutsettes det at styret sikrer en forsvarlig langsiktig kapitalisering av selskapet. Selskapet er i dag klassifisert til investment grade (høy kredittsikkerhet), som gir selskapet mulighet for markedets beste lånebetingelser. Investment grade påvirkes i hovedsak av selskapet evne til å genere positiv kontantstrøm til betjening av renter og avdrag. Selskapets investeringsportefølje er derfor sentral for optimalisering av kapitalstrukturen. Eierne har ikke intensjon om å binde mer kapital i selskapet enn nødvendig. Rådmannen budsjetterer i 2017 med 46,1 mill. kroner i eieruttak fra Haugaland Kraft, hvorav 40 mill. kroner i utbytte og 6,1 mill. kroner i renter på ansvarlig lån. Dette er en økning på 3,7 mill. kroner i forhold til 2016, noe som i hovedsak reflekterer noe høyere forventet resultat. Usikkerhet Utbytte fra Haugaland Kraft AS inngår som en inntekt i driftsregnskapet, og bidrar til å finansiere løpende drift. Utbytte er imidlertid en usikker inntektskilde, og utbytte i 2017 (for regnskapsåret 2016) vil avhenge av resultatet i selskapet Overføring til disposisjonsfondet (FIN06) Overføring til investeringsbudsjettet (FIN07) Fra 2016 foreslår rådmannen å egenfinansiere investeringene med 57 mill. kroner i overførte midler fra driften. Dette er helt sentralt for å kunne ha en sunn økonomisk balanse i kommunen, og budsjettforslaget for 2017 er gjort opp med et netto driftsresultat på rundt 1,9 prosent. Dette tilfredsstiller det anbefalte måltallet for økonomisk balanse i kommunene. Det foreslås ikke avsetning til disposisjonsfond i Reduserte pensjonskostnader Det vises til innledning av driftsbudsjettet, der pensjon er omtalt. Udisponert fremtidig behovsvekst Det vises til omtale av tallene i omtale av handlingsrom og utgifter knyttet til demografi, i budsjettdokumentets omtale av økonomiplanen.

5 Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge Eiendomsskatt bolig og fritidseiendom, i % av brutto driftsinnt. 0,5 % 1,3 % 1,3 % 1,5 % 1,4 % Eiendomsskatt næring, verk og bruk, i % av brutto driftsinnt. 2,1 % 2,9 % 0,6 % 0,6 % 1,4 % Netto finans og avdrag, i prosent av brutto driftsutgifter 1,6 % 2,2 % 4,1 % 4,6 % 3,9 % Netto lånegjeld, i prosent av brutto driftsinntekter 49,6 % 49,7 % 83,4 % 85,9 % 77,7 % Lavt inntektsnivå Karmøy har et lavt nivå på de frie inntektene. Korrigert for beregnet utgiftsbehov, det vil si etter at man har justert rammetilskuddet for delvis utjevning av forskjeller i skatteinngang og justeringer som følge av ulike utgiftsbehov kommunene i mellom, utgjorde kommunens frie inntekter i 2015 ca. 96 prosent av landsgjennomsnittet, noe som er lavest i Rogaland. Inntektsnivået er også lavere enn sammenlignbare kommuner. Dette skyldes at skatteinngangen i Karmøy er klart lavere enn landsgjennomsnittet, og at slike forskjeller bare delvis jevnes ut mellom kommunene. I 2015 hadde Karmøy 1895 kroner mindre i frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet per innbygger (korrigert for beregnet utgiftsbehov, men inkludert eiendomsskatt). Det utgjør nær 80 mill. kroner. Ser man på kun skatt og rammetilskudd vil forskjellen være større, siden Karmøy har høyere inntekter fra lokal eiendomsskatt enn gjennomsnittet. Sammenhengen i ressursbruk kan illustreres slik: mill.kr Lavere frie disponible inntekter 80 Høyere ressursbruk i tjenestene 15 som ble dekket inn gjennom Lavere ressursbruk administrasjon 26 Lavere netto utgifter finans og avdrag 64 Svakere netto driftsresultat 5 Karmøy hadde altså både lavere inntekter og høyere utgifter til tjenesteproduksjonen (eksl. administrasjon). Dette gjøres mulig gjennom at Karmøy hadde lavere utgifter til administrasjon, litt svakere økonomisk balanse (netto driftsresultat) samt at kommunen brukte langt mindre på netto finans og avdrag. Det siste er mulig fordi Karmøy har relativt lav lånegjeld, og samtidig har en del finansinntekter fra Haugaland Kraft og god likviditet. Dette viser også en sårbarhet, hvor utbytteinntekter og lav lånegjeld er en forutsetning for å kunne opprettholde ressursbruken på et nivå som er sammenlignbart med landsgjennomsnittet. Det er særlig pleie- og omsorgssektoren, og grunnskolen hvor Karmøy har en høyere ressursinnsats enn landsgjennomsnittet (justert for beregnet utgiftsbehov). Eiendomsskatt Etter innføring av nytt takstgrunnlag fra eiendomsskatt, har Karmøy kommune nå eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom lik gjennomsnittet i K13. Litt i overkant av halvparten av K13-kommunene har eiendomsskatt på slik eiendom. Av kommunene med eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom har Karmøy en lavere sats (2,8 promille) sammenlignet med medianverdien av kommunen med slik sats (3,5 promille). Det er kun to kommuner (Oslo og Skedsmo som har høyere bunnfradrag enn Karmøy (1 mill. kr). Inntektene fra eiendomsskatt næring, verk og bruk har også økt, og ligger nå relativt høyt blant kommunene i K13. Dette skyldes spesielt at Karmøy kommune har høyere inntekter fra industri (verk og bruk). Karmøy kommune har i liket med flertallet av kommuner med eiendomsskatt en generell sats på 7 promille. Lånegjeld Karmøy har en lav lånegjeld i forhold til sammenlignbare kommuner (K13).