Forvaltningslov og forvaltningsrett noen utvalgte emner Seniorrådgjevar Johan Sverre Rivertz Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga 1
PRESENTASJON OG INNLEDNING 2
Mål og mening Få en utdypet forståelse for noen forvaltningsrettslige grunnprinsipper enkeltvedtak, og behandlingen av disse behandling av klagesaker 3
God kjennskap til forvaltningsloven og alminnelig forvaltningsrett kan 1. Sikre rettssikkerhet og bedre måloppnåelse barna får de tjenestene de skal ha 2. Unngå merarbeid 3. Spare penger 4
OFFENTLIG FORVALTNING OG FORVALTNINGSRETT 5
Offentlig forvaltning Virksomhet som utøves av organer for stat, fylker og kommuner og som ikke er lovgivning eller rettspleie 6
FORVALTNINGSHIERARKIET STAT KOMMUNE BARNEHAGE
MYNDIGHETS- UTØVELSE ØVRIGHET FORVALTNINGENS OPPGAVER SIKRE GRUNN- LEGGENDE VELFERD PRODUSERE FELLES- TJENESTER 8
UTØVE MYNDIGHET PÅLEGGE PLIKTER REGULERING AV MENNESKERS LIV INNGREP I FRIHET HVA ER LEGITIMT OG AKSEPTERT I VÅR RETTSKULTUR? Samfunnskontrakten Rosseau og Locke 9
FORVALTNINGSRETT ALMINNELIG FORVALTNINGSRETT SPESIELL FORVALTNINGSRETT ULOVFESTET FORVALTNINGSRETT FORVALTNINGSLOVEN BARNEHAGELOVEN 10
11
Alminnelig forvaltningsrett Forvaltningsvedtak og deres rettsvirkninger Ugyldige forvaltningsavgjørelser Prinsipper og regler om lovhjemmel krav om saklige hensyn ved avgjørelser og likebehandling av borgerne. 12
Noen sondringer Forvaltningens styringsansikt og eieransikt Rettslige avgjørelser og faktiske handlinger Interne og eksterne avgjørelser Begrepene kompetanse og plikt Kompetanse bruk av kompetanse Skal -regler og kan -regler 13
Spesiell forvaltningsrett - særlovgivning Barnehagelovens særregler om saksbehandling går foran forvaltningsloven (lex specialis-prinsippet). 14
Rettskilder i forvaltningsretten Lov Grunnlov, forvaltningslov, kommunelov og barnehagelov Ulovfestede prinsipper av lov eller grunnlovs rang Menneskerettighetene EMK, FN-konvensjonene og Barnekonvensjonen Rettspraksis Forvaltningspraksis rundskriv, veiledere Uttalelser fra Sivilombudsmannen og Justisdepartementets lovavdeling Juridisk teori 15
16
FORVALTNINGSRETTLIGE GRUNNKRAV OG GRUNNPRINSIPPER 17
Forvaltningsrettslig grunnkrav Oppgave: - Sette politiske mål ut i livet - Ivareta rettssikkerheten Styring Effektivitet måloppnåelse og ressursbruk - Mest mulig effektiv styring 18
Kort om rettslige prinsipper Grunnleggende verdier i samfunnet Anerkjente måter å argumentere på Opphav: Hensyn til demokratisk styring og rettslig kontroll Kan være utledet av lover og forarbeider Formulert i juridisk teori, rettspraksis (Høyesterett), forarbeider, internasjonale konvensjoner Styrer vurderingene når vi tolker 19
Forvaltningens grenser - noen viktige forvaltningsrettslige prinsipper Forholdet forvaltning - borger Legalitet Kontradiksjon og forsvarlighet Saklighet og nøytralitet Forholdsmessighet Prinsipper om innhold Velferdsmessig minstemål 20
Legalitetsprinsippet Må ha hjemmel i lov for å gripe inn i borgernes rettssfære med påbud eller forbud Hensynet til forutberegnelighet Gjelder også faktiske inngrep, f.eks. bruk av fysisk makt Gjelder ikke interne instrukser Konstitusjonell sedvanerett prinsippet har grunnlovs rang 21
Kontradiksjon Bli hørt forsvare sine rettigheter og interesser Utslag i fvl 16 varslingsplikten Fvl 17 høre barnet EMK art 6 22
Forsvarlighet Hensyn: Styring og demokrati Forvaltningen ikke til for seg selv Avhengig av tillit og respekt Forvalte fellesinteresser Utslag: Store verdier på spill Habilitet Forsvarlig utredning Rimelig saksbehandlingstid Motstrid mellom disse? Effektivitet og rettssikkerhet 23
Nøytralitet og saklighet Ved skjønnsutøving: Hindre at personlige- eller kommunens interesser virker inn Hensyn: Politisk styring og kontroll + forutberegnelighet Krav til premissene og vurderingene må bygge på lovlige hensyn Eks på utenforliggende hensyn Økonomi i saker om spesialpedagogisk hjelp, 19 a Godkjenningssaker, 10 Krav om likhet usaklig forskjellsbehandling Forbud mot grov urimelighet 24
Forholdsmessighet proporsjonalitet Inngrep i en persons rettigheter og interesser ikke lenger enn nødvendig Momenter: - Er inngrepet forbudet/påbudet egnet til å nå lovens mål - Er det nødvendig i dette konkrete tilfellet? Kan man nå målet på annen måte? - Avveining ulemper v/s fordeler Eks: Pålegge retting eller stenging bhl 16 25
Kvalitativ minstestandard velferdsmessig minstemål Rettspolitisk krav til innholdet Velferdsstatens økende omsorg for borgernes velferd samfunnsansvar å sikre den enkeltes grunnleggende velferdsbehov Vage og skjønnsmessige bestemmelser som overlater til forvaltningen å fastsette rettighetens innhold. Fare: Ser bort fra faglige hensyn pga ressursmangel Høyesterett 1990 ( Fusa og Malvik ). Malvik: «Likeverdig opplæring» må fylle et visst minimums- og likhetskrav 26
FORVALTNINGSLOVEN 27
Forvaltningsloven i fugleperspektiv Kapittel I. Lovens område. Definisjoner. Kapittel II. Om ugildhet. (Habilitetskrav, stedfortreder Kapittel III. Almindelige regler om saksbehandlingen Veiledningsplikt ( 11), saksbehandlingstid, foreløpig svar ( 11a), taushetsplikt ( 13 ff.) Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Kapittel V. Om vedtaket. Kapittel VI. Om klage og omgjøring. Kapittel VII. Om forskrifter. Kapittel VIII. Bestemmelser om virkningen av feil 28
ENKELTVEDTAK 29
Enkeltvedtak To-trinnsdefinisjonen i fvl 2: Vedtak - «en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet» Enkeltvedtak - «et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer» Fvl 3: - «Bestemmelsene i kapitlene IV VI får bare anvendelse i saker som gjelder enkeltvedtak» 30
31
32
«som gjelder rettigheter eller plikter» Forarbeider og juridisk teori: Skal tolkes vidt Forsiktig med begrepstolkning Gjelder ikke bare når loven gir borgerne rettskrav eller pålegger forvaltningen å treffe et bestemt vedtak Minst like viktig ved fri skjønnsutøvelse 33
Enkeltvedtak AVGJØRELSE UNDER UTØVING AV OFF. MYNDIGHET» RETTIGHETER ELLER PLIKTER TIL EN ELLER FLERE BEST. PERSONER ENKELTVEDTAK UTREDNINGSPLIKT INNSYNSRETT GRUNNGIVING UNDERRETNING KLAGERETT OSV. 34
Enkeltvedtak i barnehageloven 10: Godkjenning av barnehage 12 jf. 12 a: Tildeling av barnehageplass NB egne regler i barnehageloven Tap av barnehageplass? 14: Kommunalt driftstilskudd Vedtak om at ny barnehage skal være tilskuddsberettiget Vedtak om kommunalt driftstilskudd etter tilskuddsforskriften 16: Pålegg om retting, stenging eller økonomiske reaksjoner 17 og 18: Dispensasjonsvedtak 19 e jf. a: Spesialpedagogisk hjelp 19 f: Skyss til spesialpedagogisk hjelp 19 g: Tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne 19 h: Rett til tegnspråkopplæring 35
Andre enkeltvedtak Barneloven 47: Avslag på anmodning om å få opplysninger om barnet 36
NOU 1995:18 pkt. 15.1.1. «Utvalget tar ikke sikte på å gi en uttømmende framstilling av hvilke avgjørelser i opplæringssektoren som må antas å være enkeltvedtak. En slik framstilling ville heller ikke være lett å gi, siden grensen i tilfeller av tvil vil måtte bero på en konkret vurdering. En slik vurdering kan ikke begrense seg til å se på om en beslutning språklig sett faller inn under definisjonen i fvl. 2. Det må også tas i betraktning om beslutningen er av en slik art at forvaltningslovens regler om enkeltvedtak bør komme til anvendelse.» 37
Vanskelig grense enkeltvedtak andre avgjørelser? Loven forbyr ikke merrettettsikkerhet utover lovens minimum! Mulig å følge saksbehandlingsreglene i kap IV VI selv når det ikke er påkrevet. Ikke forbudt å varsle eller innrømme klagerett i tvilstilfeller. 38
Fvl kap III, IV og V SAKSBEHANDLING AV ENKELTVEDTAK 39
Kap III alminnelige regler om saksbehandlingen 11 Veiledningsplikt 11a Saksbehandlingstid, foreløpig svar 13 ff. Taushetsplikt 40
Nærmere om veiledningsplikten Formål: «vareta sitt tarv [ ] på best mulig måte» Skal av eget tiltak vurdere partenes behov for veiledning. Ved forespørsel veilede om: - Regelverk og vanlig praksis på området - Regler om saksbehandling, rettigheter og plikter etter fvl - Om nødvendig: Omstendigheter som kan få betydning for resultatet Uavhengig av om sak pågår aktuell interesse nok 41
Saksforberedelse ved enkeltvedtak 16 Forhåndsvarsling 17 Forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt 18 ff. Partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter 42
16 Forhåndsvarsling Part gis høve til å uttale seg «hva saken gjelder og [ ] det som anses påkrevd for på forsvarlig måte vareta sitt tarv» «i regelen [ ] skriftlig» - Unntak: Særlig byrdefullt 43
Noen unntak fra varslingsplikten: - Part allerede uttalt seg i saken gjennom søknad eller på annen måte - Varsling ikke praktisk mulig eller setter gjennomføring av vedtak i fare - Ukjent adresse, og oppsporing uforholdsmessig krevende - Varsel «må anses åpenbart unødvendig» 44
17 Utredningsplikten Forvaltningen ansvaret for å opplyse saken - cf. domstolene - Men parten må også bidra Utredningen må omfatte: - faktiske forhold - rettslige forhold - vurderinger faglige, politiske, moralske Utredningen må være nøytral 45
Hvor langt rekker utredningsplikten? «så godt opplyst som mulig» - Hva skal undersøkes Hva er relevant i forhold til det aktuelle rettslige spørsmålet - Hvor grundig Lovforarbeid: Innskrenkende tolkning at enhver sak skal opplyses så godt som mulig umulig å oppfylle Sakens viktighet for parten og det offentlige Enkel eller kompleks sak Ressursbruk tid og penger Sikkerhetsventil: Kan omgjøre vedtaket 46
Særregler om utredning i barnehageloven Bhl 13 om prioritet ved opptak med nedsatt funksjonsevne «Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne». Bhl 19 d (spesialpedagogisk hjelp=: «Før kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av om barnet har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp». 47
Kap V krav til avgjørelsen 23 Formene for enkeltvedtak 24 Når enkeltvedtak skal grunngis 25 Begrunnelsens innhold 27 Underretning om vedtaket 48
23 formkrav - Enkeltvedtak skal være skriftlig - Unntak: «av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt» 49
Krav til enkeltvedtakets innhold, jf. kravet til god forvaltningsskikk Hva og hvorfor Krav til nødvendig presisjon må være klart og forståelig (god forvaltningsskikk) Skjønne at det er et vedtak, og ikke en uttalelse/henstilling Vite om vilkårene i loven er oppfylt Vite HVA man har fått rett til/plikt til/fritak fra Begrunnelsen skal gi: parten muligheter til å vurdere kontrollinstanser muligheter til å kontrollere 50
24 krav til samtidig begrunnelse Begrunnelse skal gis samtidig med at vedtak treffes. Unntak i andre ledd: - «I andre saker enn klagesaker kan forvaltningsorganet la være å gi samtidig begrunnelse dersom det innvilger en søknad og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket. [ ]» UNNTAK FRA UNNTAKET: Godkjenning av barnehage etter bhl 10 KD: «Selv om forvaltningsloven gir unntak fra hovedregelen om samtidig begrunnelse, taler de beste hensyn etter departementets vurdering for å gi samtidig begrunnelse i alle vedtak om godkjenning.» 51
25 krav til begrunnelsens innhold Minimumsregler bør alltid vurdere om begrunnelsen bør være mer utfyllende Avhengig av behovet i den konkrete sak grundigere jo mer inngripende Andre momenter: - Tvilstilfelle - Kontroversiell - Loven legger opp til individuell vurdering Ikke nødvendig å imøtegå alle argumenter parten bringer til torgs 52
Standardbegrunnelser maler Ikke forbudt Bør være forsiktig når lovteksten har vilkår som «særlig grunn», «rimelig» e.l. Sivilombudsmannen 1992 s. 43: Fortrinnsrett til vgs pga særlig behov for tilrettelagt opplæring. Begrunnelsen var ikke tilstrekkelig individuelle og konkret til at søkerne kunne forstå hvorfor søknadene ble avslått 53
Krav til begrunnelsen fvl 25 Vise til rettslig grunnlag for vedtaket Presis hjemmel riktig rettslig utgangspunkt Nevne faktum vedtaket bygger på De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes Hvor detaljert? = SKAL Avhengig av vedtakets karakter: Kurant eller inngripende 54
«vise til de regler vedtaket bygger på» - Rettslig begrunnelse - Gjengi innholdet eller problemstilling dersom nødvendig for at parten skal forstå Forstå hvorfor og hvordan reglene er brukt Problemstilling mer opplysende enn sitat viser hvordan reglene er tolket i den aktuelle saken - Disiplinærreaksjon: Regler som er overtrådt og reaksjonsbestemmelsen 55
«de faktiske forhold som vedtaket bygger på» Ikke fullstendig redegjørelse for alle sider av saksforholdet, eller hvordan faktum er bedømt. Bare vise resultatet av bevisvurderingen Fakta må presenteres så fullstendig at parten kan forstå at lovens vilkår for å treffe vedtak er oppfylt Unntak: Parten selv beskrevet faktiske forhold Eller i dokument gjort kjent for parten Vise til dokument kopi må vedlegges vedtaket! 56
de hovedhensyn som har vært avgjørende for skjønnsutøvelsen Plikter ikke å redegjøre for skjønnsutøvelsen bare hovedhensyn som har vært avgjørende Vanskelig å beskrive hvordan skjønn er foretatt eks «passende» eller «rimelig» «bør nevnes» les «skal»! Høyesterett i Rt. 1981 s. 745 (Isene-dommen): - Avgjørelsen etterlot tvil om alle relevante forhold hadde vært overveiet. Sivilombudsmannen: Vise til omstendigheter om anses utslagsgivende 57
Skjerpet krav til begrunnelse Høyesterett: Inngripende vedtak skjerpet krav til begrunnelse Rt. 1981 s. 745 (Isene-dommen) Ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper for god saksbehandling Må synliggjøre at alle relevante forhold er vurdert på en betryggende måte Eksempler fra barnehageloven: Stenging, 16 Avvik sakkyndig vurdering ( 19 d) 58
Andre særregler om begrunnelse Forskrift om saksbehandling ved barnehageopptak ( 4): «Søkere som verken får første eller andre ønske oppfylt, kan kreve en skriftlig begrunnelse for hvorfor barnet ikke har fått ønsket barnehageplass.» «Ved supplerende opptak kan søkere til barnehagen med lovfestet rett til prioritet kreve slik begrunnelse dersom de ikke tilbys plass.» 59
Krav til innhold fvl 27 tredje ledd Skal gi opplysning om - klageadgang, klagefrist, klageinstans - Fremgangsmåte ved klage - Bl.a. hvor eventuell klage skal sendes - Retten til partsinnsyn etter 18 jf. 19 - Retten til å be om utsatt gjennomføring, jf. 42 - ev. søksmålsfrist, jf. 27 b - (forvaltningens veiledningsplikt etter 11) - rett til å kreve sakskostnader etter 36 60
Utforming av enkeltvedtak Selve vedtaket: «Dette har vi bestemt!» Begrunnelse: «Hvorfor du har fått/ikke fått det du har søkt om» Opplysnings om klagerett osv «Hva kan du gjøre» 61
Kan avtale erstatte enkeltvedtak? Får et gode, men eleven/foreldrene mister klageretten En avtale som erstatter et enkeltvedtak vil i realiteten være et enkeltvedtak, og bør da kalles et enkeltvedtak. Da må saksbehandlingsregler og formkrav følges. 62
Gjennomføring av vedtaket Gitt en rett påtatt seg en plikt bundet seg til å gjennomføre 63
Særregler i barnehageloven Tildeling av barnehageplass Spesialpedagogisk hjelp ( 19 a f) 64
SÆRREGLER SPESIALPEDAGOGISK HJELP 65
19 a: Rett til spesialpedagogisk hjelp BARN UNDER OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER SÆRLIG BEHOV RETT TIL SPESIALPEDAGOGISK HJELP 66
Individuell rettighet Skjønnsmessig vilkår: «har behov for det» Oppfyller vilkåret krav på spesialpedagogisk hjelp Kommunen kan ikke avslå pga økonomi Ingen plikt til å ta imot spesialpedagogisk hjelp Retten omfatter ikke barn som har raskere utvikling enn andre, og derfor trenger ekstra stimulans J.S.Rivertz 2014 67
Foreldre PPT Foreldre Foreldre Kommune SAMTYKKE TIL SAKKYNDIG VURDERING UTREDE SAKKYNDIG RAPPORT LEGGE SAKKYNDIG RAPPORT FREM FOR FORELDRE RETT TIL UTTALE SAMTYKKE TIL SPESIAL- PEDAGOGISK HJELP VEDTAK OM SPESIAL- PEDAGOGISK HJELP 68
Ikke krav om søknad Ikke lemp ansvaret over på foreldrene Kommunens plikt til å sikre rettighetene Må vurdere og foreslå Foreldre melder behov: K må vurdere hva de ber om 19 a eller 19 g 69
Sakkyndig vurdering en del av begrunnelsen «sakkyndig vurdering av om barnet har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp» Skal blant annet ta standpunkt til a) eventuell sen utvikling og lærevansker hos barnet b) realistiske mål for barnets utvikling og læring c) om barnets behov kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet d) type hjelp og organisering som vil bidra til barnets utvikling og læring e) omfang av spesialpedagogisk hjelp som er nødvendig, og hvilken kompetanse de som gir hjelpen bør ha 70
Krav til begrunnelse spesialpedagogisk hjelp Ikke alltid nok å henvise til sakkyndig utredning Må i så fall være så grundig at den dekker kravene i forvaltningsloven og barnehageloven Dersom vedtaket avviker fra den sakkyndige vurderingen, skal dette begrunnes i vedtaket. 71
Krav til innhold 19 e a) hva hjelpen skal gå ut på b) hvor lenge hjelpen skal vare c) hvilket timeomfang hjelpen skal ha d) hvordan hjelpen skal organiseres e) hvilken kompetanse de som gir hjelpen skal ha f) tilbud om foreldrerådgivning 72
19 g individuelt tilrettelagt barnehagetilbud BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE PLIKT TIL Å SIKRE INDIVIDUELT TILRETTELAGT BARNEHAGETILBUD SÅ LANGT TILTAK IKKE INNEBÆRER UFORHOLDSMESSIG BYRDE FOR KOMMUNEN KD: RETTIGHET FOR BARNET! 73
19 g individuelt tilrettelagt barnehagetilbud «Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.» Føringer for hvilke hensyn som er relevante ved begrunnelsen Forarbeidene: Helt unntaksvis 74
BEHANDLING AV KLAGESAKER 75
Enkeltvedtak kan påklages (fvl 28) 76
Hvem kan klage? Part Fvl 2: Den vedtaket direkte retter seg mot eller direkte gjelder Tildeling av barnehageplass, spes.ped.hjelp, tilrettelegging osv: Barnet v. foreldre/verge Ellers: Som regel barnehagen Annen med rettslig klageinteresse krav om nær tilknytning Foreldre i vedtak om godkjenning, stans, dispensasjon osv? Foreldreråd? Ansatte det søkes om dispensasjon for? Barnehagen i vedtak om tilrettelegging? 77
Særlig om klagerett på 19 g-vedtak Forarbeidene: Foreldrene har klagerett Barnehagen kan bistå foreldrene Naturlig å innhente barnehagens syn I noen tilfeller kan barnehagen anses som part og ha klagerett 78
Klageinstans Utgangspunkt i forvaltningsloven: nærmeste overordnede organ Kommunestyret, formannskapet eller særskilt klagenemnd Opptaksforskriften: Kommunens klageorgan Særlov kan bestemme noe annet Bhl 9 b: Fylkesmannen klageinstans for visse, bestemte vedtak 79
Fylkesmannen er klageinstans for vedtak om i) Godkjenning ( 10 og 11) ii) iii) Godkjenning som tilskuddsberettiget ( 14 andre ledd) Retting og stenging og vedtak om anvendelse av økonomiske reaksjonsmidler iv) Dispensasjon fra pedagognorm utdanningskrav ( 17 og 18) v) Spesialpedagogisk hjelp ( 19 e) vi) Skyss for barn med spesialpedagogisk hjelp ( 19 f) vii) Individuell tilrettelegging ( 19 g) viii) Rett til språkopplæring ( 19 h) ix) Kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager (tilskuddsforskriften 14) x) Fastsetting av foreldrebetaling kan påklages til fylkesmannen (forskrift om foreldrebetaling 5) 80
Klagefrist Klagefrist 3 uker etter at underretning om vedtaket er kommet fram ( 29) Ikke fått underretning: Fristen løper fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket Klagefristen ute saken kan avvises NB! Krever avvisningsvedtak 81
Oppreisning av oversittet klagefrist fvl 31 «Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet.» 82
Oppreisning av oversittet klagefrist forts. Opp til forvaltningens skjønn Ikke stoppe saken ved å si at klagefristen er utløpt må gjøre avvisningsvedtak Avslag på søknad om oppreisning av klagefristen er en del av avvisningsvedtaket, og kan påklages 83
Avvisning Klagefristen ute, ikke rettslig klageinteresse Avvisning v/s avslag (ikke medhold) Kan ikke la være å behandle en søknad og vise til at loven ikke gir noen rett Avvisningsvedtak = enkeltvedtak. Kan påklages Husk å opplyse om klagerett i avvisningsvedtaket! 84
Krav til saksforberedelsen i klagesak fvl 33 Kapittel IV og V gjelder tilsvarende Andre ledd: «Underinstansen skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til» Bare der klager har tatt opp nye anførsler og forhold Hente inn opplysninger for å kontrollere disse Grunnlag for (ny) sakkyndig vurdering, befaring? Bare i særtilfelle Kan omgjøre, men trenger ikke ta stilling til om vedtaket er ugyldig Kan likevel være hensiktsmessig Klageinstansen kan pålegge førsteinstansen å undersøke 85
33 forts. Vurdere begjæring om oppsettende virkning, 42 Omdiskutert om avslag kan kan påklages (prosessledende beslutning) 86
Mulige utfall i førsteinstansen Avvisning = enkeltvedtak som kan påklages, se fvl 2 tredje ledd Førsteinstansen kan ta klagen til følge og gjøre om sitt vedtak - Oppheve eget vedtak - Endre eget vedtak Ikke endre i klagers disfavør Endrer ikke vedtak sende over til klageinstans 87
Førsteinstansens valg Avvise Oppheve eller endre = nytt vedtak. NB! Til gunst! Sende til FM (ikke nytt vedtak!) NB! Klagerett på avvisningsvedtak Klage? Husk kopi til klager! 88
Førsteinstansen gir delvis medhold skal klagen sendes til klageinstans? Eks: Vedtak om 10 timer spes.ped.hjelp. Klager krever 20 timer. Kommunen vil strekke seg til 15 Kan velge å gi delvis medhold, men hvis klager ikke er fornøyd, skal saken sendes klageinstans I tvil: Send alltid klagen videre - Førsteinstansen har bevisbyrden for at klager er fornøyd med vedtaket Fare: Tretter ut klagerne ved å plusse på litt og litt til de gir seg 89
Oversending av klage Førsteinstans sender klagen videre når den har gått gjennom saken Det er ikke opp til parten å sende klage til fylkesmannen NB! Kopi til klager! 90
Tilrettelegging og oversending ( 33) «Blir det ikke truffet avgjørelse som nevnt i annet ledd, skal sakens dokumenter sendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt». Hva er «sakens dokumenter»? Vedtak og klagen på vedtaket Underinstansens uttalelse Bakgrunnsdokumenter, f.eks. søknad, referater osv. Også interne dokumenter NB!! Kopi til klager Også tilleggsutredninger Unntak: Unntatt fra partsinnsyn etter fvl 19 (sladdes ut) 91
Hvilke opplysninger må følge klagen? Testspørsmål: Vil en utenforstående kunne avgjøre saken ut fra dokumentene? Utgangspunkt: Begrunnelsen av enkeltvedtak, jf. 24 Rettsgrunnlag Beskrivelse av saksforholdet (faktum) Hovedmomenter ved skjønnsutøving Kommunens vurdering av klagers nye påstander 92
Forts. Kommunens vurderinger av - om vilkårene i loven er oppfylt - hva klager har rett eller plikt til - hvorfor kommunen ønsker/ikke ønsker å bruke sin myndighet ved kan-bestemmelser (det frie skjønnet) - klagers anførsler (innvendinger mot vedtaket, de argumentene klager gjør gjeldende) 93
Tilrettelegge saken Rydd saken Gi oversikt struktur Gi en oversiktlig fremstilling av faktum og anførsler Dokumentliste Ta stilling til anførsler «PBL ber kommunen dokumentere utregningen av kostrafunksjon 201» Kopi av oversendelsesbrev til klager 94
Forvaltningsloven 35 OMGJØRING UTEN KLAGE 95
Hva er omgjøring? Endre eller oppheve et tidligere vedtak av eget tiltak Ikke omgjøring der forvaltningen ombestemmer seg før det er truffet noe vedtak, eller går fra et uforpliktende utsagn endrer eller opphever et tidligere vedtak med hjemmel i klagereglene, jf. forvaltningsloven 34 treffer et nytt vedtak i en ny sak
Hensyn for og mot omgjøring For: Mulighet til å rette feil Forutsetningene for vedtaket endrer seg Samfunnsmessige eller andre hensyn taler for Forutberegneligheten svekkes Svekker tilliten til de rettigheter og plikter som skapes gjennom forvaltningsvedtak
Vekten av hensynene vil avhenge av.. - sakens art - om vedtaket er tyngende eller begunstigende - om det er lenge siden det opprinnelige vedtaket ble truffet - om vedtaket alt er satt ut i livet - om omgjøringen gis tilbakevirkende kraft
Når kan enkeltvedtak omgjøres? 35 første ledd - når det er til gunst for parten (bokstav a) - før parten har fått kjennskap til vedtaket (bokstav b) - når vedtaket er ugyldig (bokstav c) 35 siste ledd - når det følger av en særlov - når det følger av vedtaket selv - når det følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler
Tillegg varslingsplikt og avvergingsplikt straffeloven 196 Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og gjelder straffbare handlinger som nevnt i a) 111, 113, 115, 117, 119, 121, 123, 128, 129, 138, 139, 140, 141, 142, 143, 144, 192, 193, 194, 223, 238, 239, 255, 256, 259, 274, 275, 279, 282, 283, 288, 291, 295, 299, 312, 314, 327, 329, 355 og 357 100
Videre lesing Leif Oscar Olsen: Juss i barnehagen (3. utg) Innjord, Frode: Forvaltningsretten, i Knophs oversikt over Norges rett Eckhoff, Torstein v. Eivind Smith: Forvaltningsrett, *. utg. Graver, Hans Petter: Alminnelig forvaltningsrett, 3. utg. 2007 Woxholth, Geir: Forvaltningsloven med kommentarer Bernt, Jant Fridthjof, og Ørnulf Rasmussen: Frihagens forvaltningsrett, (2003) Boe, Erik: Innføring i juss, (1993) bind 2. Norsk lovkommentar på Gyldendals www.rettsdata.no (krever abonnement) 101