[ffil~ 20. a.g. S8"I 1984 revlsore-n ORGAN FOR NORSK BANKREVl5ORFOR NING DENNE GANG OM BLANT ANNET: o K.onso&derte regnslcapslal o Revisjon av IDB rutiner '] Forvaltning/Depot IDB-rutine
Formannen harordet Samleren 1984 er slutt og: med den formpentllgvis mange gode sarmerminner. H0Sten star for tur og den enkelte revisor glrr inn i en mer hektisk. livsrytme. Jeg tenker her pa all kursing, i og utenom arbeidstid, samt skolegang (pa kveldstid / brevkorrespondanse) far A oppdatere / videreutvikle seq selv. Nettow denne oppdatering / videreutvikling er blitt mer og mer en noovendighet for bankrevisoren for A kwme V<ere kvalifisert til a uti0re den stadig mer krevende jobb hun/han er satt til A utflzlre. Forskrifter om revls)on og revisorer fastsatt av Bandelsdepartementet 28. desember 1976 mea endr. av 01.06.78 og 07.03.84, kap. 3. Revisorassistenter, slar fast: Assistentene skal ha en grunnutdannelse san kvalifiserer til opptak ved utc1anningsinstitusjoner san f0rer tram til revisoreksamen. Fagutvalget for revisorutdanning kan gj0re unntak fra dette krav. OVennevnte har medf0rt at det i stillingsarmonser for ba.nk.revisorer stadig stilles strengere krav til formell utdannelse. Det er ikke uvanlig a se krav am utdannelse fra: BedriftS0konamisk Institutt, Distriktsh~skole eller tilsvarende. ldag er det mange bankrevisorer san ikke kan vise til utdannelse fra ovennevhte skoler. Jeg mener at de b0r Vc!!re fullt kvalifisert til A utf0re sin jobb, tross mangleooe fonnell utdannelse. Dette er en uvurderlig ressursgrut;:pe san oor tas godt vare pa. Jeg mener derfor at en rna se teoretisk utdannelse og praktisk erfaring i en langt stl1)rre sanmenheng enn det san synes A skje idag. Jeg tenker da pa fleksible organisasjonsplaner sam med letthet ftstyrer ft prosjektorienterte, grut;:pebaserte, individorienterte arbeidsoperasjoner i linje og stab. Det oor tenkes opplaing / videreutvikling i selve arbeidsgangen. ovs. en arbeidsoppgave san ska! utf0res av flere b0r utf0res av personer med ulik praktisk og teoretisk bakrunn. SAledes kan en L re av hverandre. Det er ogsa viktig A tenke rett person pa rett plass. Jeg tenker da pa at en har forskjellig anlegg og interesse Leks. EDBbP.handling, regnskapsanalyse, rutinegransking, kartlegging etc. Opplaing / videreutvikling ved hjelp av skoler / kurser kan lett bli 10Srevet og ftisolert ft fra det daglige arbeid, men er selvsagt rwdvendig.
Norsk Bankrevisorforening oosker mht. oppliering / viderutvikling av bankrevisorer en nrenmere kontakt rned revisjons1ede1sen'i bankene. Revisjonssjefkretsen oor her v.a-e en.helt ;:aturlig samtalepartner. Revisor H. 0stensj0,!:nC, skriver i Bankrevisoren nr. 2/84 under punkt sluttkooinentar: "utredningene om hvilke faglige kriterier revisorer i bank skal arbeide etter sarnt foreningens frentid vi! W!re de 2 mest presserende oppjaver NBRF star overfor. De rna 10SeS raskt og medlemnene rna delta i dabat ten." OVennevnte punkter vi! bli inngaende dr0itet pa dagskonfera.nsen 07. desember mellan hovedstyret og re:}?resentanter fra lokalavdelingene. Konk1usjoner fra konferansen skal danne innsti1linger til generalforsamlingen i 1985. Jeg takker 0stensj0 for verdifulle synspunkter / kommentarer og oppfordrer 0vrige revisorer til a komme rned sine meninger angaende NBRFs frantidige faglige retning / organisasjon. Til slutt vii jeg nevne at styret har:. gatt til anskaffe1se av kontor-/ lagerlokaler i Oslo sentrum. Dette har ~t et stort savn i mange ar, da arkiwaterie1l etc. bar v.ert 1agret pa mange forskjellige steder. Jeg kan f.eks. nevne at pro dato har vi ikke samj.et a11e kursmappene fra de mange 1andskonferansene. Dette vii na v.a-e nu.llig og det vii be lwyt prioritert. ~~ bankrevisoren 1
INNHOlD I DEllE NUMMER Side 1 Formannen har ordet 5 Konsoliderte regnskapstall for forretsnings- og sparebanker v Irevisjosnssjef Steinsbu 11 Revisjon av EDB-rutiner vitore Johnsen og Einar D0ssland 19 Bankenes Utredningsselskap NS v/soussjef Rogvin 25 Skjemasett til artikkel side 5. Konsoliderte regnskapstall for forretnings- og sparebanker 33 Synspunkter og erfaringer vedr. IDA-rutine 006, Forvaltninw/Depot viwilly Kmg I 37 Peat, Marwick, Mitchell & Co. NS v/kari H. Sigurdss0n 41 Utvalgsmetoder i revisjon v/einar D0ssland 2 bankrevisoren
Side 47 Redakt0ren har ordet 48 Vurdering av BA's Studiekurs Modul3104 «I ntern revi~on» v/mariann H. rundtjernlien og Egil Mortensen 51 Hva med bankrevisjon i fremtiden? viper Palrn 52 Nytt fra lokalavdelingene Bergensavd. 54 Hovedforeningens styre 1984/85 55 Frith jof Kjc:er - in memoriam 56 I Nye medlemmer bankrevisoren 3
Hoyteknologisk sikkerhetssystem loser problemet med DATALARM er utviklet av det norske sikkerhetsselskapet Autoguard. Systemet har full oppl0sning mellom sensor og olarmstasjon. Toveis kommunikasjon sikrer verifiserte meldinger. DATALARM er driftssikkert, 0konomisk og brukervennlig. En r~kke norske banker hor no hatt systemet i drift, og erforingene viser en sterk reduksjon i antoll u0nskede alarmer og un0dige politiutrykninger. DATALARM representerer verdens mest ovanserte utstyr innen alarmsystemer. Fleksibel oppbygging gj0r at DATALARM kon tilpasses de fleste forhold. DATALARMS undersentrol, som plasseres hos bruker, er ogso velegnet til teknisk overvoking og styring. Et eksempel er styring av ltv (CCTV) onlegg.. Muligheten for integrering gj0r at de ulike sikkerhetsbehovene dekkes i ett og samme system. RUTOGURRD EFFEKTIV SIKRING D0GNET RUNDT Autoguord NS Bergen, Storetveitvegen 56, Poslboks 162, N-5032 Minde - Tlf.: (05) 28Y080 - Telex: 42176 guard n Autoguord Avdeling Oslo: Prinsensgate 3A, Postboks 500, N-Ol05 Oslo 1 - Tlf.: (02) 4112 50 Autoguard Avdeling Stavanger: Auglendsdalen SO, Postboks 3014 N-4001 Sfavanger - Tlf.: (04) 5882 07
Konsoliderte regnskapstall for forretnings-- og sparebanker v/revisjonssjel Steinsbu, Bergen Bank, Bergen I denne artikkel henvises det til diverse skjemasett. Disse er a finne som midtsider i dette nr. Skjemasettene kan urives uti!, 09 vil da lett kunne brukes ved gjennomlesning av dette innlegg. (Side 25 til 32) Red. Bankinspeksjonen nedsatte i november 1983 en arbeidsgruppe bestaende av Underdirektor Aleksander Graver, Bankinspeksjonen Inspektor SVen-Henning Kje1dsrud, Eankinsp:;ksjonen Banksjef Harald Moen, Den Norske Bankforening Banksjef Jan Riiser, Sparebankforeningen Konsernrevisjonssjef Ali Steinsbu, Revisjonssjefkretsen med konsulent Erik Barkost, sam gruppens sekre~. Bankinspeksjonen Fungerende underdirekt0r Einar Bolstad, Bankinspeksjonen, nwtte i istedenfor underdirekt0r Aleksander Graver i de to siste m0tene. Arbeidsgruppens mandat var a utarbeide forslag til skjema og forskrifter am konsoliderte regnskapsdata fra bankene. EDRMAL: Regnskapsrapporteringen ska! pa en bensiktsmessig mate gi Bahkinspeksjonen det rrateriale den trenger for A kunne fere.til..yn kop Olidert basis, mea bankens virksomhet pa GRUPPENS FQRSI.1'<:;: Konsoliderte oppgaver b0r gis pa to nivaer: - Skjemasett I (resultatregnskapr balanse og tilleggsinformasjon) for alle Clatterselskaper (AL 1-2) Unntak: Selskap i midlertidig eie sam driver handel,industri eller skipsfart. - Skjemasett II (resultatregnskap, balaose og: tilleggsinformasjon) for datterselskaper og deleide selskaper innen bank, finansiedngsvirksomhet, finansmekling, fondsmekling og kredittforsikring, samt hjelpeforetak (som har samnenheng med slik virkaanhet) bankrevisoren 5
Ad. Skjemasett II. - Grensen: Minst 10% eierandel eller tilsvarende andel av stemmene. (I ~lige tilfelle kan Bankinspeksjonen kreve konsoliderte oppgaver ogsa om eierandelen er under 10%) Dissens: Gruppens 3 eksterne medlemmer holdt pa 25%. I KRAFTIREDELSE: net tas sikte pea i krafttredelse fra og mea regnskapsaret 1984. PlW'JEXlRlNIN3 : Det ble i arbeidsgruppen besluttet at skjemaene med forskrifter skulle pr0vekj0res allerede for regnskapsaret 1983 av felgende banker: Den norske creditbank Christiania Bank og Kreditkasse Bergen Bank Sparebanken Oslo Akershus. Hensikten mea dette va! for a kunne foreta eventuelle endringer fer skjemaer og forskrifter ble sendt ut til h0!ing. Ferst nar skjemaene mea kammentarer fra ovennevnte banker foreligger, vi! Bankinspeksjonen ga nrermere inn pa arbeidsgruppens for slag 09 foreta eventuelle endringer. Det presiseres Clerfcr at Bankinspeksjonen pa det na~rende tidspunkt forel0pig ikke har tatt stilling til Arbeidsgruppens forslag. I. GENERELT: AD. Skjemasett II. For selskaper san ikke er datterselskaoer skal bare konsernets relative andel av resultat og balanse tas med. Vedlegg til skjemaene: Fullstendig arsoppgjmr og revisjonsberetning for hvert enkelt selskap (ogsa for datterselskap sam er unntatt fra konsolideringen), men ikke for datterselskaper av selskaper der bankkonsernets eierinteresser er i mindretall. II. PRlNSIPPER for OPPSTILLIKG AV KONroLIDERT REGNSKAP ex; BAI.J\NSE. 1. Eliminering av den bokf0rte verdi av eierandeler i selskaper sam skal konsolideres. * Den bokf0rte verdi i rnorselskapets balanse av eierandelen i selskapet san skal konsolideres, utlignes mot datterselskapets bokf0rte ~jj;al. * ~ll<iii.f.el~_.i~ j;_ll..=_~"pim i den konsoliderte balansen (Ekluitymetoden). 6 bankrevisoren
2. Interne fordringer og gjeld. * Eventuell Qjfferaose post 4-0yrjge fordringer eller post 8 - eyrig gje)o 3. Omregning av regnskapstall for utenlandske selskaper. * AIle poster i balanse- og resultatregnskap i utenlandsk valuta skal amregnes til balansedagens kurser etter middelkurs notert pa Oslo B0rs. * Eventuell differanse f0res under post 3.2 ~ Netto kursgevinst valuta eller post 4.4. - Netto kurstap valuta. 4. Interne transaksjoner og interngevinster. * Alle fodmer for interne transaksjoner skal elimineres (renter provisjon pa lan, interne utpytter, overi0ringer andel irmtekter/kostnader herunder konsernbidrag, administrasjonsgodtgj0relser, kjep/salg varer og tjenester). * Interne tap skal ikke elimineres. - skjema II. Se bart fra interne transaksjoner og interngevinster ved den proratiske konsolideringen. 5. Minoritetsinteresser. * Skjernasett I - Post 11 - Minoritetsinteresser i konsolidert balanse. * Skjemasett I og II - Minioritetsinteressenes andel i "Resultat etter skatter" for dattersejskaper skal skilles ut i begge skjemae~e. (Ved beregning tas hens ll til bade direkte og indirekte eierandeler). 6. Kolonner i skjemaene I kolonnen for konsoliderte'regnskapsdata skal fremga konsernets regnskapstall etter at de n0dvendi~ korreksjoner og elimineringer er foretatt. bankrevisoren 7
I kolonnen for.e1imineringer/korreksjoner skal fremga for hver enkelt post hvilken elirninering sam er foretatt for a kornme fran til de konsoliderte regnskapsta1l, herunder f.eks. eliminering av interne fordringer og gjeld, interne gevinster, eliminering av aksjekapital i datterselskaper. I kolonnen for de enkelte banker og de enkelte konsoliderte selskaper, skal fremga de arsopfgj0rsta1l sam korres};x)nderer mea de arsomj0r den enkelte enhet legger frem. For underkonserner er det de enkelte konsernregnskap sam skal fremga av kolonnen. For selskaper som ikke er datterselskaper skal konsernets relative andel av de enkelte J;X>ster i resultatregnskap og balanse franga. C):;lsa i dette tilfelle skal eventuelle konsernregnskapstall legges til grwm dersom dette er mulig. III. SKJE>Il\SETr I - DE ENKELTE roster I BAL1\NSE ~ ==Sl<AP Arbeidsgruppen har utarbeidet for slag til forskrifter for hver enkelt post i savel balanse sam resultatregnskap. Jeg finner det imidlertid lite hensiktsmessig pa det navrerende stadium i prosedyren a ga nrermere inn pa de konkrete forskrifter til de enkelte poster. Poster av nyere data sam certificate of deposits, commercial papers, factoring og leasing er ikke blitt giant av Arbeidsgruppen. N. SKJE>Il\SETr II. skjernasett II er avledet av skjemasett I ved at delposten er aggregert til hovedposter. V. TILLffiGSSPESIFIKASJOOER - SKJE>Il\SETr I ~ II. net er utarbeidet egne skjernaer for tilleggsspesifikasjoner for skjemasett I og skjemasett II. Tilleggsspesifikasjonene f0lger innsendelsesfristene for konsoliderte arsregnskaper sam if0lge forslaget skal sendes inn innen utgangen av april for skjemasett I og innen utgangen av mai for skjemasett II. AIle oppstillinger skal vrere i norske kroner mea mindre noen annet er bestemt. Tilleggsspesifikasjoner skal gies pa ialt 7 skjemaer sam f0lger: Skjema I: Skjema II: Skjema III: Skjema N: Skjema V: Skjema VI: Skjema VII: Garantier Fbrdringer og Gjeld, postene 1,2,6,7 og 8. Valutakurser AnsVarlig kapital Konsoliderte selskaper, skjema I Konsoliderte selskaper, skjern.a II Datterselskaper sam ikke konsolideres. 8 bankrevisoren
0.. I l<rl\fl'irulijee 00 DISPENSl\SJOO Bankinspeksjonen fastsetter i krafttredelsestidspunkt og kan i det enkelte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i forskriftene. net presiseres at det san er redegjort for foran kun er et for slag san er under prevekj0ring og deretter v~l bli bearbeidet. Det tas i utgangspunktet ogsa kun sikte pit Bankinspeksjonens interne ~ for noovendig ~ - ~for kunngj0dng. --- Ifelge Bankinspeksjonens gjeldende fo[skrifter am arsoppgjer og delarsrapporter er det i da9 ingen plikt til a utarbeide konsernresultatregnskap og konsernbalanse, men derbrot en plikt til a serge for en konsernredegjerelse med visse rrdnimurnskrav til innhold. Det er vel rimelig grurm til it. anta at oar Bankinspeksjonen har besteml seg for hvilke krav den vii fastsette for internt tilsynsformal, sa vii <let i sin tur ogsa kunne VoEre et godt grwmlag for utarbeidelse av konsoliderte regnskaper i kunngjeringswyemed. Vi viser til sidene 25-32, hvor skjemasettene til denne artikkel finnes. bankrevisoren 9
TERTIAl REGNSKAP 1. TERTIAL 1984 BALANSE Endnng E1ENDELER Tan I 1000 kr. 30.04.84 30.04Jl3 Bclcp P'O\(>nl Pfim<erllkvlder Banker Verdipapirer Ullan (fratrukket enbloc) Andre eiendeler 56636 2365 196 839 500537 43710 47592 5 360 181 575 443654 38001 <) 044 19,0 +2995, 55,9 15264 8A 56883 l1.b 5709 15,0 Sum eiendeler 800087 716 182 83905 11,7 G)ELD OG EGENKAPITAl Innskudd rra banker Innskudd (fa kunder Lan i Norges Bank 0vrig gje!d BeHngel skattefri avsetn. Egenkapital og udisp. oversk. 9266 722342 9000 10933 1250 47296 3412 658389 2000 11 626 40685 5854 171,6 63953 9,7 7000 350,0 +763 +6,5 6601 16,2 Sum g[e!d og egenkapital 800 087 716182 83905 11,7 Endnng RESUlTATR(GNSKAP 30.04.84 30.04.8. Bl'!Op Prawnl Rente og kredinprov. Rentekostnader NeUorente og krediuprov. Andre driflsinntekter Dekningsbidrag Andre driftskostnader 34104 21 343 12761 1366 14127 8131 29077 18451 10 626 1 244 11870 7285 5027 17,3 2892 15,7 2135 20,1 122 9,8 2 257 19,9 846 11,6 Driftsresultat for ord, avskr. 5996 4585 1 411 30,8 ANALYSE 1 % av gj.sojorvj,ap. 30.04.64 3004_63 I % av 101 mol 300484 100 ' 81 Rente og kredittprov. Rentekostnader Netto rente og kreditlprov. Andre driftsinntekter Dekningsbidrag Andre driftskostnader 13,0 8,1 4,9 0,5 5,4 3,1 12,6 8,0 4,6 0,5 5,1 3,1 96,1 60,2 35,9 3,9 39,8 22.9 95,9 60,9 35,0 4,1.39,1 24,0 Oriftsresultat for ord, avskr. 2,3 2,0 16.9 15.1 Hove-dkontor: Postadresse: KontOl'adrosso: Telelon: Telax: Talegramadr.: Postboks 216,3201 Sandefjord Jernbanealleen 23/25 (034) lis 000 21602 Sandarbank Filialer: Torvet: Framnes: Haukerod: Radhuset: BanktnJss: Adrosse: TOrvol Framnesveien 28 Moveien 118 SandeljOrdSvelen 3 11 stoppeste<ler RapresenlasJonkontor i New York og London Telelon: (034) 65 000 (034) 66 000 (034) 76 400 (034) 66 000
REVISJON AV EDB-RunNER Tore Johnsen, IDA Einar DllSSIand, C.S.I<. IDA-bankenes revisjon og EDB-Revisjonen ved IDA har i fellesskap gjennomiprt en gransking av aile IDA-rutiner 80m kommer inn under de nye!psbladforskriftene. Arbeidet er ut prt etter oppdrag BV revisjonskomfteen for IDA-bankene. FormUlet med rapportene er a sette revisor i bank i stand til a vurdere og revldere hele rutinen som en helbet. Rapporten omhandler kun EDB-appllkasjonsdelen pa IDA og rna ses i sammenheng med de deler BV rutinene Bom utfpres i bank. I korte trekk behandler rapporten en vurderlng.av rutinenes interne kontroll og de kontrollmuligheter Bom er tilstede i rutinene. De kommer med forslag til metoder og teknikker Bom kan benyttes til verlflserlng av rutinene og eventuelle kompenserende revisjonshandlinger for svakheter i EDB-delen av rutinen. Ved revisjonens gjennomgang av de enkelte rutiner i drift, b~r disse ses i sammenheng med de kontogrupper og de deler av bankens regnskap de enkelte rutiner behandler. Rapportene omhandler ikke de generetle drlftsrutiner pa IDA somer en forutsetning for at enhver applikasjon ska! funksjonere etter forutsetningene. Revisjonen av dette omradet vii bli ivaretatt av EDB-Revlsjonen pa rda som vii rapportere aile avvik. Revisor i bank kan bygge pa at den genereiie EDB-drift pa IDA funksjonerer tilfredsstillende. bankrevisoren 11'
Innholdet i rapportene Blant de deloppgaver som ble gransket for aeu ~nkelte dokumentert i de respektive rapportene, kan nevnes: rutine og 1. Fa vurdert IDA-rutinene i forhold til de nye l;sbladforskrfhenes krav til dokumentasjon og audit trail. 2. Fa vurdert sikkerheten i driftsopplegget for den enkeite IDA-rutine med en spesiell fokusering pa svake sider. 3. Fremskaffe en oversikt over behandlingsgang og datastr~m. 4. Fremskaffe en oversikt over de avstemmingsmuligheter SOm finnes innen hver rutine og spesielt fokusere pa eventuelle svakheter. 5. Fremskaffe en oversikt over de viktigste registrene innen den enkelte rutine og detaljspesifisere datafeltene innenfor hvert register. 6. Gjennomga, vurdere og dokumentere de kontroller som Iigger innen den enkelte IDA-rutine. 7. F~reta en totalvurdering av rutinen ned oversikt over mulige revisjonsverkt~y i drift. som er anvendelige for revisjon av rutinen Unders~kelsen omfattet ikke bare de konterende rutiner, men ogsa hjelpe/servicerutiner som Ieverer bel~pstransaksjoner til kontering, f.eke. rutinene for faste oppdrag, l nnsavregning, sjekkinnlesning tn.v. 12 bankrevisoren
Omfang/detaljeringssrad Oppgavene ble fordelt mellom EDB-Revisjonen p! IDA og rev1sorer fra IDA-bankene. Det er f~rst og fremst lagt vekt pa rut1nenes systemmessige og tekniske sider. EDB-Reviajonen har brukt sin kompetanse til a ga inn i de viktigste programmer og unders ke hvilke programmerte kontroller som var implemenetert i rutinen og hvor det har vrert mullg, kontrollert diase mot eventuell dokumentaajon. I de fleste tllfeller mot de koder og behandlingsregler som bank far beskrevet gjennom brukerdokumentasjon. Drlftsdokumentasjonen av den enkelte rutine er ogsa gjennomgatt. Her ble denne sammenlignet mot det som var lagt inn 1 drlftsblblioteket. Det ble bl.a. vurdert om den fulgte IDA-standard, om back-up og prosedyrer for eventuelle omkj~ringer var skikkelig speslflserts om de datasett ~om ble benyttet var i overensstemmelse med den opprlnnellge dokumentasjon etc. EDB-Revisjonen fremskaffet og lagde en oversikt over EDB-rutinenes plass innen IDA-systemet, og viste dermed hvilken lnnbyrdes avhengighet rutinen h~r i forhold til de vrige IDA-rutinene, bade som mot taker og som leverand r av data. Under dette arbeidet har det VEXt viktig a fa fram dataflyten innen rutinen med kommentarer til de registre som har v~rt aktuelle i denne sammenheng. For bankdeltakerne har det vrert naturllg a konsentrere seg om de avstemmingamuligheter som har vrert innen rutinen og i den sammenheng ogsa vurdert mulighetene for gjennomf ring av audit trail. Dette er omrader som har direkte tilknytning til l~sbladforskriftene, og det har vrert lagt ned en god del arbeid med a beskrevet disse delene av rapporten. I tillegg er det satt opp en oversikt over de viktigste listene bade fra rutinen selv og eventuelle lister fra andre IDA-rutiner. bankrevisoren 13
Alternative verkt_y for revisjonsrutinen hie diskutert i felleskap f r anbefaling ble lagt inn i rapportene 1. Standard innholdsfortegnelse er lagt ved soa vedlegg 1. Denne viser aile de omrader som ble gransket, kart~agt og beskrevet. EVert kapittel munner ut i en delkonklusjon, hvor en bruker av rapporten kan fl en rask oversikt over de svakheter som hefter seg ved rutinen fra revisjons;yemed. Ved utarbeidelse av rapport ene, har en ikke hatt til hensikt! erstatte revisjonens behov for tidligere utarbeidet systemdokumentasjon og brukerdokumentasjoner. Rapportene har sin begrensning i omiang, jfr. her innholdsfortegneisen, og er pa ingen mate fullstendig innenfor de omrader de forspker! dekke. Dette ma en forst! ut i fra de knappe ressurser og tidsfrister som er blitt satt ved utarbeidelse av rapportene. I gjennomsnitt er det benyttet ca. 30-60 dagsverk pr. rapport, inklusiv innhenting av informasjon, verifisering av kontroller og rapportskriving. For de revisorene som vii benytte rapportene vii de etter en gjennomlesning neppe ha f!tt besvart aile sine spprsmal, og rapportene vii sansynligvis apne muligheten til nye sp_rsmal. Dette m! revisor selv fa besvart gjennom egne underspkelser, og supplere dette fra den dokumentasjonen soa allerede er utarbeidet om rutinen. Rapportene gir mange steder referanse til annen utarbeidet dokumentasjon som f.eks. rutinerapportene for andre rutiner, brukerdok~entasjon, systemdokumentasjon, rutinesammendrag 0.1. Rapportene vii ogsa inneholde informasjon som en vii kunne finne beskrevet andre steder. Dette er helt n_dvendig, for at rapportene skal g1 et samlet grunnlag for revisjon av rutinene i drift. Hvordan benytte rapportene? Fpr revisor kan avgj re hvilke revisjonstiltak som skal utf_res ma den rutine som skal revideres kartlegges. Det er likegyldig om det dreier seg om en EDB-rutine eller en manuell rutine. Revisor ma skaffe seg kunnskap og oversikt f r en fornuftig beslutning om valg av revisjonsmetode kan fattes. 14 bankrevisoren
De utarbeidede rutinerapportene er kun en kartlegging og vurdering av EDB-applikasjoner. Imidlertid ma bankrevisor med utgangspunkt i rapport en, gj;re sine tilleggsunders~kelser for a komplettere bildet, idet han/hun ma kartlegge de rutiner innen bank som bar betydning for bank~ns bruk av IDA-rutinen. Et eksempel vii illustrere hva jeg mener. I rutinerapporten har vi et kapittel om registerinnhold. I aile rapportene har oppmerksomheten vert serlig fokusert om viktige fellesregistre eller styringsregistre. F.eks. i utlansrutinen er grupperegister av vesentlig betydning. Her er det meldt inn bl.a. en rekke standard rentesatser, provisjon og gebyrsatser 80m blir automatisk brukt ved renteberegningen dersom-de ikke overstyres pa kontoniva. Ved A fa oversikt over fellessatser som meldes inn pa fellesregisteret kan revisor danne seg et bilde av hvor kritisk disse er for riktig r.egnskapsresultat. Jo mer kritisk, desto viktigere blir de end ring og oppdateringsprosedyrer som bank foretar pa registrene. Revisor m8 derfor pase at banken har betryggende administrative kontrollrutiner rundt oppdatering av disse. Bruken av rapportene vii selvf9lgelig kunne variere og er sterkt avhengig av de formal revisor har til sine kontroller. Normalt skal revisor bekrefte paliteligheten av den ~konomiske informasjonen, dette innebrerer en bekreftele p! at regnskapstallene er fullstendige og nfyaktige. Det er kun revisor i bank som kan gjennom ~re disse verifikasjonene. Rutinerapportenen vii i sa hensende YmTe et glimrende utgangspunkt for planlegging og gjennomf9ring av disse. Ved utarbeidelse av revisjonsprogram m! revisor se rutinerapporten (EDB-applikasjon) og de manueiie behandlingsrutiner/regler som er knyttet til rutinen i banken under ett. Gjennom spesifikasjon av avstemmingsmuligheter, angivelse av behandlingsregler og etablerte kontroller herunder beskrivelse pa feltniva, skulle rapportene gi et rimelig godt grunnlag for revisor til a utarbeide revisjonsprogrammer for verifisering av fullstendighet og n~yaktighet av de rapporterte regnskapstall/data. I rutinerapportene er det viet en del sider til de kontroller som ligger i innlesningen og under selve behandlingen i rutinen. For bankrevisor vii en del av oppgavene vere a konstatere at de bankrevisoren 15
~mhandlede kontrollene har fungert for hele regnskapiaret. Dette kan skje pa mange mater f.eks.- gjennom revisjonsbank, ved A opprette testkonti i sin egen bank, ved! granske dagens diverse meldingslister, infosenter etc. I tillegg til oversikten over kontroller i rutinen, angir rapportene svakheter som man i bank m! gar~ere seg mot ved ulike administrative tiltak. Rutinerapportene er fprst og fremst en viktig kilde til forestaelse av den enkelte rutines integrering i det total~ IDA-system og et nodvendig supplement til den eksisterende brukerdokumentasjon. Det bar ikke vaxt til bensikt! fortelle hvordan revisor skal revidere en rutine, selv om presentasjonen kan gi indikasjoner innenfor enkelte omrader. Det er svrert ofte at bankene har gjennomfprt serviceoppdrag/egne behandlingsregler innenfor de u~ike rutinene. Eventuelle spesialkj ringer som banken matte ba er forstaelig nok ikke tatt med i disse rutinerapportene. Revisor i bank rna selv foreta undersokelse pa dette omradet og rna ta hensyn til disse ved planlegging og utforelse av revisjonsarbeidet. Avsluttning Bankrevisorene innenfor IDA-samarbeidet vii med disse rapportene fa et bedre grunnlag for gjennomf ring av sitt revisjonsarbeid for de enkelte rutinene. Det er apenbart at rapportene setter et krav til revisors forstaelse om generell EDB og ikke minst bruken av EDB i revisjonsarbeidet. Selv har vi anslatt innholdet i rapportene for a v~re et minimum av den informasjon og kompetanse revisor rna ba for a kunne gje~nomf re en forsvarlig revisjon av rutinen. Det er idag ikke lenger tilstrekkelig for en revisor a betrakte EDB-delen av en bankrutine som en IIblackbox". Revisjonsrapportene b r vrere en inspirasjon til omlegging og nytenking ved valg av revisjonsmetode/ prosedyre. Revisjonsrapportene er i f9rste omgang et engangsprodukt. Nyutvikling og vedlikehold av EDB-rutiner vii bli fulgt BV EDB-Revisjonen pa IDA~ Med hensyn til utarbeidede rutinerapporter fra fellesskapet, er det pilotbankenes ansvar a utarbeide ajourhold til rapportene. Ajourholdet sendes EDB-Revisjonen for kopiering og distribusjon til bankene, slik at tidligere revisjons/rutinerappo~ter blir ajourf rt. 16 bankrevisoren
Rullno RAPPORT RUTlNEGJENNOMGANG 1984 Vedlegg 1. l "" EDB-REV/E~/all N!iJl DO~.02.84 1.0 INNLEDNING 2.0 AVSTEMMINGSMULIGHETER I RUTINEN 2.1 Rutineoversikt 2.2 Muligheter for avstemming 3.0 AUDIT TRAIL 3.1 Audit trail natid (begge veier) 3.2 Audit trail ettertid 3.3 Delkonklusjon 4.0 REGISTERINNHOLD 4.1 Registerinnhold 4.2 Listespesif!kasjon 4.3 Delkonklusjon 5.0 KONTROLLER! RUTINEN 5.1 Kontroller under input/registrering/innlesning 5.2 Kontroller under bearbe!d!ng 5.3 Genererte transer 5.4 Delkonklusjon 6.0 DRIFT AV RUTINEN 6.1 Driftsstabil!tet 6.2 Delkonklusjon 7.0 HOVEDKONKLUSJON 7.1 Svakheter i rutinen m/forslag til evnt. endringer/kompanserende kontroller 7.2 Anbefalinger 7.3 Revisjonsverkt y 11 ~ bankrevisoren 17 I
Den som sparer, far Ian i de fleste banker. Men - den som har Sparelanskonto i Landsbanken, far opptil seks ganger det oppsparte bel0p, inntil kr. 700.000,- til boliglan og kr. 300.000,- til hytteltomt I Avdragstiden varierer fra 3-5 ar nar du laner til bil, og opptil 25 ar for Ian til bolig. Ved lang avdragstid har vi satset pa a hjelpe deg slik at de f0rste arene ikke blir sa harde. Speir Landsbanken om Sparelans-konto. Her finner du OSS: Hovedkontor: Youngs gate 11, Oslo 1 Tlf. (02) 401000 Klipp u[ kupongt.:'n oj;! send den Iii nil~rml'stc filial/avdl'ling 1.---------------- I la, jeg onskcr mcrmere opplysninger om Spareliin i Landsbanken. Send meg brosjyrc~ I I Navn: I Adresse: I Postnr.lsted: I L-Iandsbanken~ FOR DIN SKYLD
@U J Et nytt samall'l>eidsoll'gan i noll'sk bankvesen v/soussjef Rogvin &nkenes Ulredningsselskap NS Bankenes Utredningsselskap A/s (BUS) hie opprettet 25. mai 1982. Selskapet har som formal a drive felles utredningsvirksoffihet for forretnings- 09 sparebanker i forbindelse med innenlandsk betalingsformidling. Bakgrunnen for opprettelsen av BUS var behovet for a samarbeide om a utnytte tekniske muligheter for forenkling 09 effektivisering av avregnings- og betalingssystemer 09 a utvikle nye betalingstjenester. Dette krever et n2rt samarbeid mel 10m bankene, deres datasentraler 09 BUS for a definere 09 fastlegge standarder, behandlingsregler 09 avregningsrutiner 09 for a l~se tekniske problemer. BUS vil sta sentralt i koordinering av det videre utviklingsarbeidet pa denne sektoren. BUS har i dag 7 fast ansatte og har kontorer i Dronningensgt. 8 B i Oslo sentrum. I tillegg er ressurser utenfra - fra bankene, datasentralene og andre fellesinstitusjoner - engasjert i arbeidet. Selskapet har et styre pa 10 personer og bestar av: 2 representanter for forretningsbankene, 2 representanter for sparebankene, 1 representant for Den norske Bankforening/ Bankforeningens Servicekontor, I,representant for Sparebankforenin~en i Norge, de administrerende direkt rer i FeIIesdata, IDA og BBS og I representant for Norske Bankfunksjon~rers Forbund. Styret velger formann og nestformann blant representanter for bankene for ett ar ad gangen. i skrivende stund er det ivind S~ther fra Sparebanken Oslo Akershus som er formann. Direkt r i selskapet er Ragnar S~veraas. bankrevisoren 19
De aktue11e arbeidsomrader for BUS er f 1gende: 1. Effektiviserinq av beta1inqsformid1inqen BUS' oppgave er a trekke opp infrastrukturen i den fremtidige beta1ingsformid1ing i form av rammebetinge1ser for interbanksysterner. 2. Standardisering BUS skal utarbeide, ajourholde og distribuere de n dvendige standarder for betalingsformidlingen. 3. Sikkerhet BUS ska1 overvake bankautomatsamarbeidets sikkerhetssystem samt fungere sam radgivende og koordinerende organ ved utarbeide1se av sikkerhetsopplegg for nye systemer. 4. Informasjon BUS skal s rge for at informasjon am arbeidet, bade prosjekter og standarder, nar de instanser/personer sam har behov for dette. Innenfor disse arbeidsomradene er BUS i dag engasjert i f 1gende arb~idsoppgaver: 1. EFFEKTIVISERING AV BETALINGSFORMIDLINGEN 1.1 Hoved1injer for fremtidiqe betalingsformidlinqssystemer. # Revisjon av langtidsplan for BUS. # Utarbeidelse og oppf lging av retningslinjer for pr veprosjekter innen pas. 20 bankrevisoren
1.2 Sa1gsstedssystemer - EFTPQS. t Utarbeidelse av kravspesifikasjon for pas # Televerkets autorisasjonsterminalprosjekt # Telebankprosjektet # Point of Payment - prosjektet hos abs pa L ren # Samarbeidsgruppen for salgsstedssystemer og kontokort # Utarbeidelse av analysemal for vurderinger av EFTPOS-prosjekter 1.3 Fjernbank (Bedrifts- 09 h;emmeterminaler). 1.4 Minibank ~ Oppf lging av oppgaver overf rt fra Bankautomatgruppen 1.5 prosjekter sam vedr rer felles-systemer. # Pr veprosjekt datakommunikasjon (BALTUS) # Pr veprosjekt ny avregningsmodell # Desentra1 registrering - regelverk bankrevisoren 21
2. STANDAKUISERING 2.1 BUS bankstandard. 2.2 Samarbeid med andre orqanisasjoner. # INTAMIC (International Association for Microcircuit Cards). # Eurosjekk/VISA 3. SIKKERHET 3.1 Oppf lginq av det sarnordnede sikkerhetssystem for minibanker og bensinstasioner. 3.2 Utredning av datasikkerhetsmessige tiltak i norsk bankvesen. 4. INFORMASJON 4.1 BUS- li newsletter" 4.2 Statistikk minibank/pos Dersom no en av leserne er interessert i a vite mer om BUS og/eller de ovennevnte aktiviteter, star man gjerne til disposisjon. Tlf.nr.: (02) 42 16 30. bankrevisoren.23
Vii de somglemte igjen toyet sitt pa Be verulligst ringe hotellet? Bo Hotell ble bygget i 1970 med spesiell tanke pa kurs og motevirksomhet Siden apningen har hotellet vrert et sen trait og popuirert sted for aile som gjerne vii se resultater av motet Omajobbe Lys og vennlig plenumsal med srerlig god akustikk og ventilasjon. Plass for opptil160 personer ved bordo 15 pennanente konferanse-i grupperom. 2 kaffesalonger med peis i tilknytning, noe som gjor friminuttene hyggeligere. Alt tilgjengelig teknisk utstyr, og folk som skjonner seg pi\. det. Nytt u!styr. Pennanentc linjer for EDB-oppJcgg. Helautomatisk sentralbord. «Terrassestuen» motesalong. Om Ii slappe av 150 senger - 64 vrerelser med radio/alarmur/telefon. Bar med aile rettigheter, musikk og dans. NyU i ar Eksklusivt velvreresenter i «vinterhagemiljo» rued boblebad, solarium, badstuer m/dusjj toilett og garderobe. Trimrom, bordtennis, biljard. Oma reise Bo Jigger sentralt til pa 0stlandet. Fra Oslo er det 2 timer med Sorlandsbanen, sam ahtid stopper her. HoteHet ligger ca. 600 meter fra stasjonen. o Avstander fra Bo: Oslo: 150 km (Via Notodden/Gvarv), Notodden: 35 km, Skien: 55 km, Larvik: 91 km, Horten: 151 km, Arendal: 161 km, Kristiansand: 202 km. Kontakt oss for et skreddersydd tilbud, vi ro.",",","" BI2I HDTELL 3800 Bo i Telemark. TIl. (036) 60111.
Noen synspunkter og eriaringer vedrorende IDA-rutine 006, ForvaltningiDepot 11 /Willy Krogli, CoS.K Sandefjord Jeg er revisor i en mellomstor forretningsbank, som begynte a fa problemer med a komme ajour med depoet. F rst og frernst begynte de rnanuelle registrene- a hi! ressurskrevende, forruten at hyppigheten av feil viste en kende tendens. Antallet pa sikkerhetsrnapper i depoet var pa ca. 1700, mens forvaltningsrutinen representerte ca.35 stk. Mar det gjelder den forberedende fase synes jeg det er meget viktig at revisor er med, slik at revisor kan fa et innblikk i rutinen, v~re med pa a dr fte fremdriftsplanen, og ut i fra dette avgj re hvor delaktig han vil v~re i s~lve konverteringsarbeidet. Ut i fra at delaktigheten fra revisor vii v~re forskjellig fra bank til bank, velger jeg a forklare en del generelt om sikkerhetsdepotet, og sa poengtere viktige momenter for revisor. Forvaltningsrutinen velger jeg a ute late her, fordi den ser ut til a fungere oversiktlig, sikkert og rasjonelt, forruten at vi har lite tilknyttet denne rutine. Jeg velger a dele stoffet vedr. sikkerhetsdepoet i 3 deler: 1. Forberedende arbeid. 2. Den aktive omlegging; konverteringsfasen, 3. Viktige momenter etter konverteringen. 1. Forberedende arbeid. a. j gg2~g~bg_~y_g E2~eEE B ~ Etter min mening er dette viktig for a fa ryddige mapper: Returnere sikkerhetsmapper som i~ke lenger er aktuell sikkerhet. Ta ut dokumenter som ikke vedr rer depot, f.eks. skj te, hustegninger, kassekredittkontrakter, 0.1. Den sistnevnte mener jeg nemlig b r arkiveres i egne mapper etter nr. eller alfa~et. Ta ut aksjer pa egen bank,som er deponert som sikkerhet av en kunde. Disse b r legges inn i forvaltningsrutinen. bankrevisoren 33
b. f~~~~!ng_~y_ne~_e~_~~ee~~~~ Disse paf res 11-siffret depotnr. i kontonumrneroversikt. 78.-79.000 seri n etter Iiste 90042- c. ~~~~E!ng_eY_!@9 ~! =L~Q~~~e~ ll~~e skal ogsa gj res, eiier dersom ikke dette er mulig, tildele kunden et konstruert nummer. I samme anledning kan det v~re en fordel a kontroliere at navn- og adresseopplysninger er riktige pa kunder som ikke tidligere er inne i sentralreg. d.!~~~!!llg_ey_ ~EQt~Qll~!~ Etter at dette er punchet sjekkes inndata/utdata mot liste 00627-Diverse meidinger. Hvis ikke revisor er med i kontrollgruppen, b rdet tas stikkpr ver pa riktigheten" av utdata. Dette kan gj res ved a SPR 52 + depotnr., og navn-/adressefelt vii da fremkomme fra sentralreg. 2. Konverterinqsfasen. a. gy~et_!~~~~h~~ 9Q~~~ll~ Etter min mening er det her av g! _YE=~E~_!_~QQ~QQQ: ~E!~ll~ betydning a fa med erfarne funksjon~rer i konverteringsgjengen, og da heist med erfaring fra depot-/utiansarbeid, f.eks. vedr. seive forstaelsen av pantobligasjonen, slik at riktig prioritering og bel p blir notert pa registreringsgrunnlaget. En del kunder har deponert sikkerheter bade for seg selv privat, og for et/flere firma/eri med andre ord at en pantobligasjon er sikret for flere depot som et eksempel. Det tas da fotokopi av denn~ sikkerhet, som gis et VP-nr;, og som sa legges i den/de andre mappen/e.dessuten legges det inn en kryssreferanse mel lorn disse depot i tekstfeltet pa reg.grunnlage~. Tidsangivelse: Ca. 4 mapper i timen og 1700 mapper = 425 t. Det kan forekornme at en finner pantsettelseserkl~ringer eller kausjonistformularer som er udaterte. Hvis kunden selv ikke har datert noe annet dokument samtidig, f.eks. gjeldsbrevet, rna de ovennevnte paf res "mottatt den n, og signeres depotmedarbeider. De udaterte kausjonene vii skape problemer ved konverteringen pa grunn. av innleggelse av 10-arsfisten i forfaiisregisteret. h. EEll2hfllg_eY_E~g~9EEllll!eg~ Jeg kommer nok en gang tilbake til det med erfarne funksjoncerer, slik at alt kommer med fra reg.grunnlaget, og at det blir punchet, riktig. Innlysende nok betyr dette mye for etterkontrollen. 34 bankrevisoren
Tidsangivelse: Ca. 50 reg.grunnlag i timen og 1700 mapper med snitt pa 2 grunnlag i hver= 68 t. c. ~1~~~~Q~~~Q!!~~~ Her er det da sp rsmal om re'visor vii vcere delaktig i kontrollgruppen eller ikke. Ut i fra den tid dette tar i forhold til hva jeg lcerte av rutinen, anbefaler jeg andre a V2re med i dette arbeidet.jeg fikk en som var kjent med og hadde forstaelsen av sikkerhetsdokumentenes innhold til A lese opp de n dvendige opplysninger fra originaldokumentet, mens jeg huket av mot liste 00627-Diverse meidinger, 00626-Transaksjonsliste vedr. bel p, samt 04101-Innlesing forvaltning vedr. avviste t~anser. Samtidig ble det kontrollert om pantsettelseserkicering og forsikringsattes~ var tilstede. Rettelser ble notert pa egne nummererte feillister undertegnet av kontroll rene. Feillister og avviste transaksjoner pa grunn av eksernpelvis "ikke eksisterende kunde", "VP.nr. benyttet", kontrolleres av de samme personer etter at det er punchet pany. Sa en stor svakhet ved rutinen! Hvis en er i tvil om dokumentets bel p er punchet inn i systemet, f.eks. ved at VP.nr.'s bel p er kornrnet med til slutt pa kto.79.99999, liste 00627 eller 04101, anbefaler jeg at SPR 11 benyttes som. kontroll f r bel pet punches pany, idet rutinen godtar nytt bel p ukritisk. Eksempelvis vii et bel p punchet 1 gang, og rettet opp 1 gang, gi dobbelt bel p i itemet, med andre ord kan en saksbehandler.gi Ian som pa grunn av feil innlagt bel p er darlig eller ikke sikret i det hele tatt! Hvorfor er ikke dette l st sam i andre IDA-rutiner ved at det star "endret fra - endret til"? 3. Viktige momenter etter konverteringen. a. Y~~~~E~gg~_e2ID!g!2~Ee~jQg~~~ 0 Utarbeide ny rutinebeskrivelse med systemkart. Husk a fa med momenter vedr. intern kontrollen. Depotmappene oppbevares i last skap i hvelv. Adgang til depotrnappene forutsetter 2 personers tilstedev~relse. Listene 00626, 00627 og 04101 kontrolleres daglig av en annen enn den sam registrerer endringer i depoet. b. y!~~!g~_~q~~~~~~_y~9e~_e~y!2jq~~ Fa kopi av aile endringer i depoet. Foreta stikkpr verevisjon av disse mot listene 00626 og 00627, idet jeg synes var liste 02222 er noe rotete i sin oppbygging. bankrevisoren 35
Ta stikkpr verev~sjon av gebyrlistene 00602-gebyrbelastning {kunder med kto.}, og 00647- gebyrliste (kunder uten kto.), begge vedr. ~iktig gebyr. Kontroll av depotmapper kan gj res som stikkpr ve eller fullstendig mot liste 00650-Artsutskrift pantobligasjoner/andeler/kontrab ker/diverse. Foreta kontroller med at handlingsdato og forfallsdato for kausjonsansvar, pantobligasjoner, livsforsikringer, 0.1. blir fulgt opp av banken. c. Y~~h~t~!_!_!~t!g~_Q ~ Under punkt 2 char jeg nevnt svakheten vedr. bel pstranser. Dette b r med i intern kontrollen. Systemet har ikke sperre vedr. kundens navn pa sentralregisteret fra depoet, slik at dette b r kontrolleres. SPR 11 viser ikke dato for innleggelse av VP.nr. Denne dato kan en imidlertid finne ved a bruke liste 00612-Posteringsoversikt, som finnes pa filmkort. En kan ikke bruke SPR-rutinen pa VP.nr. alene, uten ogsa a ha med depotnr. Rutinen lister ikke ut manglende innlagte data av f.eks. kausjonistens personnr., forfallsdato pa pantobl., o.s.v., ved tilsvarende punching av tnndata ellers. La meg til slutt bemerke at konverteringen av vart.depot til EOB har medf rt en klar rasjonaliseringsgevinst, og at jeg haper at dette stoffet vii gi andre impulser til a takle rutine 06. Lykke til! 36 bankrevisoren
PEAT MARWICK Karl H. Sigurdssoo Det vii v~re kjent for leserene av dette tidsskri t at Peat, Harwick, Mitchell & Co. A/S (PMM) med virkning fra 1.. januar 1984 ble valgt som eksterne revisorer for Christiania Bank & Kreditkasse. Redakt0ren har bedt meg om a skrive litt om vart firma nasjonalt 09 internasjonalt, med spesiell vekt pa vart forhold til bankvesenet. Dette pa bakgrunn av at Rreditkassen er var f0rste bank-klient i Norge. Historikk. Peat, Marwick, Mitchell & Co. A/S er en del av Peat, Marwick, Mitchell & Co.'s (PMM & Co.) internasjonale organisasjon. Dette er et av verdens st0rste revisjonsfirmaer; det ble grunnlagt i 1896 09 har na rundt 320 kontorer fordelt over he Ie kloden.og beskjeftiger mer enn 27.000 partnere og ansatte. Det er organisert som en rekke kompaniskap under en felles organisasjon, Peat, Marwick International (PMI). I vart europejske firma (eksklusiv UK) er vi totalt ca. 1.400. partnere og medarbeidere, med 24 kontorer i 10 land. Frem til 1973 opererte vi her i landet i samarbeid med et norsk revisjonsfirma. Fa dette tidspunktet ble sa Peat,Marwick, Mitchell & Co. A/S etablert, og bygget gradvis QPP til det vi er i dag. Denne oppbyggingen har skjedd i n~r tilknytning til var internasjonale organisasjon, og var revisjonsvirksomhet har?ele tiden basert seg pa internasjonalt anerkjente normer og prinsipper, samtidig som vi selvf0lgelig hartilpasset oss de lover, regler og normer som gjelder for revisorers arbeid i Norge. bankrevisoren 37
I 1983 fusjonerte vi med Revisjonsfirmaet Eng, Bj0rndalen og Br~nden A/S, et velrenommert revisjonsfirma, som har v~rt i virksomhet i ca. 40 ar. Organisasjon / ressurser. Vart firma beskjeftiger pro i dag i alt 49 medarbeidere. Vi er organisert med en revisjonsavdeling og en skatteavdeling. Revisjonsavdelingen har pro i dag 39 medarbeidere. vi er i Oslo 6 norske statsautoriserte revisorer, en Certified Public Accountant fra USA, og to britiske Chartered Accountants. De 0vrige ansatte er nordmenn. Revisjonsavdelingen er foruten a utf0re pliktrevisjon i hehhold til lovgivningen, beskjeftiget med spesialoppdrag av forskjellig art. Med henblikk pa nettopp a v~re i stand til a pata oss nye store revisjonsoppdrag - slik som Kreditkassen - er var revisjonsavdeling organisert som en "pool", d.v.s. at i prinsippet arbeider aile i en og samme gruppe. Det er saledes ingen faste arbeidsforhold mellom enkelte ansatte, ei heller ingen underavdelinger. Dette gir efter var mening en stor fleksibilitet, slik at optimal ressursutnyttelse kan oppnas totalt sett. Fordelingen av revisorer pa de.forskjellige revisjonsoppdrag koordineres sentralt. I tillegg til de ressurser som eksisterer i vart norske firma, har vi tilgang til de ressurser som eksisterer ellers i Peat, Marwick International. Disse ressurser er tilgjengelige pa flere alternative mater, for eks. ved overf0ring av revisorer fra ett kontor til et annet for en kortere eller lengre tid, eller ved indirekte anvendelse, diskusjonsbasis (ressurspersoner) O.S.V. I denne forbindelse kan det tillegges at Peat, Marwick's mest erfarne partner i Europa innenfor bankrevisjon fungerer som ressursperson og koordinator i de tilfelle hvor vi f01er behov for dette. 38 bankrevisoren
V~r skatteavdeling beskjeftiger to medarbeidere som arbeider med norske og internasjonale skattesp0rsmal. Ikke minst gjelder dette skatteplanlegning for flernasjonale virksomheter. Pro idag er 3 av denorske statsautoriserte revisorene partnere i det internasjonale par~nership (PMI) og i det europeiske firma. De norske partnere eier 68 % av aksjene i det norske selskapet. Kompetanse i bankrevisjon. Internasjonalt har Peat, Marwick en meget betydelig klientportef01je innenfor bank og finansiering. Blandt disse er noen av verdens st0rste banker. I alt har vi ca. 4.000 bankklienter. Generelt har Peat, Marwick et relativt omfattende oppl~ringsprogram for aile revisorer, noe som skal sikre at vi til enhver tid er best mulig faglig a jour med utviklingen innenfor yrket, samt tilknyttede omrader, for eks. EDB. I tillegg ti l det generelle oppl~ringsprogrammet, er det innenfor organisasjonen utarbeidet egne interne oppl~ringsprogrammer, dels pa lokal og dels pa internasjonal basis, for vare bankrevisorer. P.g.a. var sterke tilknytning til bankn~ringen, sa startet vi allerede for 4 ar siden et oppl~ringsprogram for en del av yare revisorer i Oslo, for a v~re forberedt i fall vi - pa et fremtidig tidspunkt - skulle fa behov for spesialkompetanse her. I tillegg til den mer formelle del av oppl~ringen i form av kurs, har ogsa flere av yare revisorer i kortere eller lengre tid arbeidet ved andre Peat, Marwick-kontorer i Europa, og har prak&is fra bankrevisjon. bankrevisoren 39
Var sterke tilkny,tning til banknceringen har medf0rt at vi ogsa har utviklet en del hjelpemidler i form av spesielle handb0ker, sp0rreskjemaer etc. sam er "skreddersydd" nettopp for banknceringen. Disse er utarbeidet pa internasjonal basis, men star selvf0lgelig til var disposisjon i Oslo. NaL" en skal vurdere revisjonsordninge'n i Kreditkassen, rna det selvsagt tas tilb0rlig hensyn til at banken har en omfattende intern revisjonsavdeling, sam vii VCEre meget sterkt involvert i den lovbefalte revisjon. Vart arbeid vii derfor bli ut 0rt i n2rt samarbeid med, og med gjensidig st0tte fra, den interne revisjonsavdeling. Pa basis av ovenstaende mener vi a ha skapt et milj0 pa vart kontor i Oslo, sam gjer at vi skal V2re i stand til pa en profesjonell mate a gi Kreditkassen den service den har krav pa. Karl H. Sigurdss0n er daglig leder av Peat,Marwick,Mitchel1 & Co. A/S. Fodt: 1932 Sta tsaut. revi sor: 1962 Partner; PMM: 1979 Red. 40 bankrevisoren
Korlom Utvalgsmetoder I revlslonen '1/ /Einar D0ss1and, CoB.1<. I Bankrevisor nr. 1/84 hadde Tore C. Johnsen en artikkel om forutsetninger for riktig bruk av statistisk stikkpr vemetode i revisjonen. I denne artikkelen vii det kun bli foretatt en kort vurdering av de utvalgsmetodene som er mest brukt i revisjonen. En beslutning om hvilke poster en skal velge fra en populasjon med regnskapsposter 0.1., rna en gj re uten hensyn til om en revisor benytter statistiske metoder eiier ikke. For et utvalg pa 20 enheter fra en populasjon, vii f.eks. revisor velge ut de 10 f rste og de 10 siste i populasjonen, eiier de 20 st rste postene i populasjonen eiier for den saks skyld et tilfeldig utvalg. Et valg av utvalgsmetode vii V2re gjort pa grunnlag av de alternative utvalgsmetodene en har tilgjengelig, og etter en velbegrunnet konklus50n pa hva sam vii vrere det beste alternativet for a oppfylle sine malsettinger. ~~~~!~~_~~~_~~~~!2~~~ Et utvalg av regnskapsposter skal en bare gjennomf re etter at en har satt opp formal for testene. Mulige formal for a teste et utvalg kan V2re: bankrevisoren 41
1. Sum feil i populasjonea ma ikke overstige et bestemt kronebel p. Dette vii v~re aktuel~ nar revisor vii teste om balansen kan V2re overvurdert eller undervurdert m.h.p. bel p. 2. Et nske am a finne st rrelsen pa det kronebel pet som populasjonen/regnskapsposten er feil med. Den mest praktiske rnaten a kombinere feil pat er f rst a gj re en selvstendig vurdering/estirnering av feilene innenfor hver regnskapspost i balansen/regnskapet for a avgj~re om disse overs tiger et pa forhand valgt kriterie for vesentlighet. Det er viktig a samle st rrelsen av de feil som er oppdaget innenfor hvert revisjonsomrade og som,ikke oversteg vesentlighetsgrensen ved en selvstendig vurdering, for a fastsla om de tilsammen kan pavirke presentasjonen av regnskapet. 3. ~tall feil ma ikke overstige en pa forhand fastsatt grense. Nar den interne kontrollen i systemet er testet, vii frekvensen av systemfeil v~re hovedvurderingen ved maling av systemets effektivitet. Det er vanlig a spesifisere ett maksimum for akseptable feil som en revisor vii tillate i en populasjon, f r han/hun betrakter systemkontrollene for upalitelige. 4. Male st rrelsen av antall feil i populasjonen pa grunnlag av systemfeil som er funnet i utvalget. I noen tilfelle vii det ikke v~re tilstrekkelig bare a fastsette st rrelsen pa at en feil ikke overstiger et bestemt antall. Ett eksempel for nar en revisor har behov for a ansla antall feil i populasjonen, er nar han/hun kan redusere omfanget av regnskapstester, dersom feilene i systemtestene ikke over, stiger en st rrejse pa 2%, men vii gjennomf re noe mer regnskapsanalyse/tester dersom feilene var mellem 2 og 5%, men rna gjennomf re utvidet analyse/tester dersom feilst rrelsen var over 5%. 5. Revisor kan nske a pavirke den fremtidige adferd til de sam far sitt arbeid kontrollert. 4"t bankrevisoren
Ansatte b r ha en oppfatning av at aile poster i popu~asjonen vii ha en lik mulighet til a bli valgt ut for testing/kontroll. ~~E~~~~~!~!!~~_~!~~~2~ Uten a ta hensyn til revisors formal med utvalgpt, vii hovedhensikten med kontroll av utvalget vmre a oppna den samme konklusjon som om en hadde hatt kunnskap om eller kontrollert hele populasjonen. En av de f rste betingelsene er derfor at utvalget ma vrere representativt for hele populasjonen. De karakteristiske trekk for utvalget beh ver ikke a vrere n yaktig de samme for hele populasjonen, men de ma ~re tiln~rmet de samme og v~re representative. ~.eks. hvis populasjonen bestar av vesentlige feil, og vart utvalg er tiln~rmet uten feil, er utvalget ikke representativt. ~~~~!2~~~~~~_eX22~~_~_~2~!_~~i~~~~ Testing av aile inngaende fakturaer som overstiger 10.000,- kroner, er et eksempel FA skj nnsmessig utvalg. De tre viktigste metodene ved skj nnsmessig utvalg er: a) Bevisst skjevhet. Ved et utvalg av transaksjoner etter et visst kriteria. (bevisst skjevhet~, vii hver post i utvalget v~re basert FA de grunnleggende kriteria revisor har valgt/satt til utvalget. De tre grunnleggende kriteria er vanligvis: 1. Poster som mest sannsynlig inneholder feil. 2. Poster sam inneholder populasjonens bestemte karakteristikker. 3. Poster med st rre bel p. b) Blokkutvalg/systematisk utvalg. Oet sam karakteriserer et blokkutvalg er at en velger ut en gruppe poster i en bestemt rekkef lge/sekvens. c) Vilkarlig utvalg. Et vilkarlig utvalg blir gjennomf rt nar revisor velger ut poster uten a reflektere over postens st rrelse, type eller andre bestemte karakteristikker. bankrevisoren 43