Palliasjon og omsorg ved livets slutt



Like dokumenter
Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Kreft hos eldre. Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Kurs i Lindrende Behandling

Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier


Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Definisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv symptombehandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ plan Praktisk bruk

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: PALLIATIV BEHANDLING OG OMSORG I DRAMMEN KOMMUNE

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Borte bra, men hjemme best?

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Lindrende behandling

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Palliation i en international kontekst

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Når er pasienten døende?

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp

EVALUERING AV TJENESTETILBUDET TIL PERSONER MED BEHOV FOR LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling.

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde

Når er en pasient døende?

Innstilling fra arbeidsgruppe «Lindrende enhet»

LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET?

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest

Er Pakkeforløpet svaret?

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager»

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Avansert hjemmesykehus

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier Kristiansund

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER MARS 2013.

FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde. Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål

Ditt medmenneske er her

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on

MÅLBESKRIVELSE FOR KOMPETANSEOMRÅDET PALLIATIV MEDISIN

Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Nasjonale satsninger i palliasjon og veien videre. Sjur Bjørnar Hanssen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Transkript:

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012

Definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg av pasienter med en inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og pårørende. European Association for Palliative Care/WHO (1982), Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2007), Sosial- og helsedirektoratet

Palliasjon grunnleggende prinsipper Kartlegging av symptomer og plager Symptomlindring Helhetlig og tverrfaglig tilnærming Informasjon og kommunikasjon til pasient og pårørende Samarbeid mellom nivåer (1.-3. linje) Dokumentasjon Kommunikasjon Planlegging og tilrettelegging Terminalfasen Omsorg for pårørende i alle faser av sykdommen, også som etterlatte

Palliasjon tidligere i sykdomsforløpet Tidlig palliasjon kan gi bedre livskvalitet, mindre tumorrettet behandling, økt overlevelse (Temel et. Al., The New England Journal of Medicine 2010) Anbefaling fra ASCO vurdere palliativ kompetanse tidlig i sykdomsforløpet til pasienter med avansert eller metastatisk sykdom (Smith et. Al., Journal of Clinical Oncology, 2012)

Kreftdødsfall etter alder Kvinner Menn 1400 1400 1200 1200 1000 1000 800 800 600 600 400 400 200 200 0 <65 65-69 70-74 75-79 80-84 >84 0 <65 65-69 70-74 75-79 80-84 >84 >70år: 67% >70år: 66% >75år: 56% >75år: 53% Kreftregisteret 2007

Hvem er den palliative pasienten? Hovedsaklig kreftpasienter og ikke bare i den terminale fase av sykdommen Den palliative pasienten er ofte gammel Gjelder også andre pasienter med livstruende, progredierende sykdommer, eks. - KOLS - Hjertesykdom - Nevrologiske sykdommer

Eldre Kreftpasienter og palliativ tumorrettet behandling - mangelfullt kunnskapsgrunnlag - eldre lite representert i kliniske studier - underbehandling, tilbys mindre kirurgi, kjemoterapi, stråling Generell palliativ behandling - mindre tilgang til palliativ spesialomsorg - mindre sjanse for hjemmeomsorg og hjemmedød - behov og ønsker er dårlig kartlagt - dårligere smerte- og symptombehandling Hutchins LF NEJM 1999 Hori A et al Cancer 2007 Jessup JM JAMA 2008 Quaglia Eur J Cancer 2009 Cleeland et al NEJM 1994 Bernabei et al JAMA 1998 Torvik et al Pall Med 2009

Omsorgsønsker Tilbud om nødvendig kompetanse nært hjemmet Hjemmetid hjemmedød Redsel for å være til byrde, redsel for å dø alene Bruk av korttidsopphold (symptomkontroll, avlastning)

Kompetanse Forutsetning for optimal palliasjon er at hele personalet har nødvendig faglig kompetanse - kunnskaper, ferdigheter, holdninger Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen (Sosial og helsedirektoratet 2007) - krav til kompetanse for aktuelle yrkesgrupper innen palliasjon - 3 nivåer; grunnleggende kompetanse spesialistkompetanse (Nivå A, B, C) - kompetansehevende tiltak

Kompetanse forts. Etter- og videreutdanninger (sykepleiere, leger, fagskole) Forskning og fagutvikling Prosjekter eksempel: - Som ringer i vann kompetanseheving i lindrende behandling (SYE, Oslo) - http://www.aldringoghelse.no/?pageid=4034&itemid=3048 - http://www.bydelbjerke.oslo.kommune.no/utviklingssenter_for_hjemmetjenester_/prosjek ter/ - http://www.utviklingssenter.no/lindrende-behandling-tilsykehjemspasienten-ved-livets-slutt.4910947-184860.html

Organisering av tjenestene Egne enheter i sykehjem for palliasjon som blir ressurssenter for de andre sykehjemmene (både i Oslo og Akershus) Ø-hjelpstilbud i sykehjem for palliative pasienter Samhandling og samarbeid med spesialisthelsetjenesten (eks. palliative team), hjemmetjenesten (kreftkoordinatorer), andre aktører

Organisering av tjenestene forts. Kompetansebygging og utvikling Bemanning spesielt med kompetanse innen palliasjon (legedekning) Interkommunale løsninger Økonomi

Oppsummering Palliasjon ikke bare kreftpasientene og ikke bare de terminalt syke Mange eldre, andre behov enn yngre Kompetanse, kompetanse! Egne enheter i sykehjem ressurssenter Samarbeid internt og eksternt Vi har behov for sykehjemmene og vi har behov for spesialkompetanse i palliasjon i sykehjemmene

Takk for oppmerksomheten!