Undersøkelsen fullført - men hvilke tiltak skal vi velge? Øivin Christiansen RKBU Vest, Uni Research Helse Loen, 21. november 2017 Bare fantasien setter grenser? 281 av 288 nye barn med tiltak i S&F 2016 mottok hjelpetiltak. Hjelpetiltaksvirksomheten er den delen av barnevernet som omfatter flest barn, men som er minst regulert. For eksempel ikke om hva slags tiltak kommunen skal ha tilgjengelig, ikke noe kvalitetssikringssystem Gir rom for individuell tilpasning av hjelpen Gir rom for å basere tiltaksviften på lokale ressurser Men: Gir rom for vilkårlighet, at valg av tiltak avhenger av den enkelte tjeneste / barnevernsarbeider Står i fare for å bli salderingspost Forhold som virker inn på valg av tiltak Undersøkelsens vurderinger og konklusjon Kunnskapsbasen om barnevernets hjelpetiltak, Foreldres og ungdommers preferanser Andre tjenesters preferanser Egen / barneverntjenestens kompetanse og erfaringer Faglige/politiske føringer, tilbud og trender Tilgjengelige tiltak Hjelpetiltakene noen utviklingstrekk og vurderingstema År etter år har flere barn fått hjelpetiltak, men en utflating fra 2013 8,5 % færre nye barn med hjelpetiltak i S&F i 2016 enn i 2013 Det har skjedd en vridning i hjelpetiltaksbruken ved bruken av hjelpetiltakene Hele landet 2007 2016 % % Nye barn med tiltak, andel som hadde: Økonomisk hjelp 19 14 Besøkshjem 13 5 Støttekontakt 7 3 Vedtak om råd og veiledning 12 50 PMTO 1,8 1,8 MST 2,9 1,8 Ansvarsgruppe 3 21 1
ved bruken av hjelpetiltakene Nye barn med tiltak, andel som hadde: 2007 Sogn & Fjordane 2016 Sogn & Fjordane 2016 Hele landet % % % Økonomisk hjelp 19 4 14 Besøkshjem 24 7 5 Støttekontakt 7 1,7 3 Det har skjedd en vridning i hjelpetiltaksbruken Vedtak om råd og veiledning 10 41 50 PMTO 5 2,4 1,8 MST 1,2 0 1,8 Ansvarsgruppe 1 16 21 Veiledning som hovedstrategi I Hjelpetiltaksprosjektets utvalg på 245 barn med hjelpetiltak var veiledning til foreldre det tiltaket som oftest ble brukt uansett hvilke forhold som lå til grunn og uansett hvilke formål tiltaket skulle ha. Innhold, hyppighet og varighet varierte betydelig. Jfr. Valg av tiltak basert på undersøkelsens vurderinger og konklusjon Årsaker til hjelpetiltak (samlekategorier) Forhold ved foreldres ivaretakelse av barnet % Omsorgssvikt / mishandling 23 Oppdragelses- /grensesettingsproblemer 53 Forhold knyttet til foreldrene % Psykiske vansker / rusmisbruk 43 Konflikter/vold mellom foreldre/omsorgspers. 38 Øk. vansker / manglende støttende nettverk 40 Forhold knyttet til barnet % Atferdsvansker, utagering 21 41 Følelsesmessige vansker 34 Skolerelaterte problemer: faglig / sosialt 32 Til diskusjon Råd og veiledning er det vanligste hjelpetiltaket. Når vi i vår tjeneste gir råd og veiledning, - hva er styrken ved dette tiltaket hos oss? - hva er eventuelt manglene ved vår måte å gi råd og veiledning til foreldre på? Det har skjedd en vridning i hjelpetiltaksbruken 2
Mer spesialisert tiltakspraksis Hjelpetiltaksvirksomheten er styrket gjennom flere tiltaksteam /-personer. 57 % flere stillinger til tiltak i hjemmet fra 2012-2015. En ønsket satsing og fokusering på tiltaksarbeidet. Spesialiseringen synes også å innebære en innsnevring, der foreldreveiledning er «universalløsningen» og der det først og fremst er foreldre-barn samspillet som får oppmerksomhet (?) Mindre bruk av besøkshjem, støttekontakter o.l. betyr at færre ikke-profesjonelle utfører tiltakene. Tiltak for barnet? «Tiltak for å styrke utviklingen til barnet» Barnehage, SFO, Fritidsaktivitetar, Økonomisk hjelp, Besøksheim, Støttekontakt, Samtalegrupper/barnegrupper, Utdanning og arbeid, ART, Andre tiltak for å styrke utviklinga til barnet 2013-2016: 8 % reduksjon på landsbasis 23 % reduksjon i S&Fj 49 % reduksjon for nye barn i S&Fj I ¾ av veiledningstiltakene var barnet sjelden eller aldri til stede (Hjelpetiltaksprosjektet). Tiltak for barnet? Færre tiltak direkte for barnet: for å redusere «kompenserende» tiltak? Hjelpetiltakene skal bidra til «positiv endring hos barnet eller i familien» ( 4-4, 1. ledd) Besøkshjem, fra Hjelpetiltaksprosjektet To av tre foreldre til barn som hadde besøkshjem, ønsket at tiltaket skulle fortsette «så lenge som mulig» Besøkshjem også for ungdom, et gårdsbruk annenhver helg. I et evalueringsskjema: Det gir en god retning i forhold til videre valg av yrke; Hun arbeider og har arbeidsglede; Fysisk aktivitet Økt voksenkontakt Sosial trening Større forståelse for dyrehold Bedre egenpleie Hun blir personlig og følelsesmessig engasjert Lærer hva som blir forventet I en tredel av aktuelle tiltaksplaner var det ingen målsettinger som pekte på besøkshjem som tiltak. Flere / andre / hvor mange programmer? TIBIR ART MST PMTO DUÅ COS NFP MST CAN PCIT ICDP Marte Meo FFT 3
Større kommunalt ansvar for hjelpetiltakene, men fortsatt MST og FFT i Bufetat En stadig økende andel av mottakerne har innvandrerbakgrunn (30% i 2016) «Innvandrere» med hjelpetiltak Skiller seg signifikant ut når det gjelder: Grunner til hjelpetiltak: Oftere: konflikter / vold mellom omsorgspersonene, fysisk mishandling, økonomiske problemer og manglende støttende nettverk, Sjeldnere: psykiske vansker hos foreldrene og følelsesmessige vansker hos barnet Type hjelpetiltak: Oftere: støttetiltak (generelt), miljøarbeider i hjemmet og fritidsaktiviteter Sjeldnere: besøkshjem og familieråd Levekårsundersøkelser viser generelt: En sterk sammenheng mellom sosioøkonomisk status og innvandrerstatus (Staer & Bjørknes, 2015; SSB, 2017 ++++) Større kommunalt ansvar for hjelpetiltakene, men fortsatt MST og FFT i Bufetat En stadig økende andel av mottakerne har innvandrerbakgrunn Økte forventninger, - et marked for private 50 % av barneverntjenestene hadde kjøpt tjenester av private aktører til hjelpetiltak i 2014-2015 (Ekhagen og Rasmussen, 2016) Større kommunalt ansvar for hjelpetiltakene, men fortsatt MST og FFT i Bufetat En stadig økende andel av mottakerne har innvandrerbakgrunn Økte forventninger, - et marked for private Et smalere mandat og høyere terskel til barnevernet? Er terskelen for lav og porten for vid? Jfr. forslag til ny barnevernlov «Flere forhold tilsier at barnevernstjenesten i praksis har fått et for omfattende samfunnsoppdrag på bekostning av primæroppgaven som er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.» (NOU 2016:16, s.91) Går på bekostning av de mest utsatte barna Nedtone ansvaret for forebyggende arbeid rettet mot alle barn og unge. Samtidig: Viktig at barnevernet kommer tidlig inn for å bidra til å forhindre at større tvangsinngrep blir nødvendig. Vilkår for hjelpetiltak endres ikke. Men er terskelen allerede hevet? Andelen av undersøkelser som konkluderer med vedtak om tiltak er synkende. Hele landet: Sogn og Fjordane: 2006: 50 % 57 % 2010: 49 % 62 % 2013: 43 % 54 % 2016: 42 % 50 % (SSB, 2016) + 18 % av meldingene ble henlagt (hele landet) i 2016. Det betyr at på landsbasis endte (bare) 34 % av meldingene med tiltak. 4
Hvem skal ut? Hvem skal ut? Bilder fra Redd Barna, Colourbox. Crestock Bilder fra Redd Barna, Colourbox. Crestock Når noen barn skal ut Outsourcing av forståelse og definisjonsmakt Smalere målgruppe for barnevernet, andre tjenester overtar. Kan bety bedre hjelp både for de som skal ut og de som blir igjen. Men er det likegyldig hvem som utreder og gir hjelp? Hva innebærer det at barnas behov blir flyttet til og definert av helsestasjon, skolehelsetjeneste, familievern eller NAV? Til diskusjon Er det på tide å heve terskelen for hvem som skal motta barnevernets tiltak? Uni Reseach Health Forskningsstatus i kortform Omfang Forskning om virkninger Tiltak rettet mot barnet Svært lite forskning Familie- og nettverksbaserte tiltak Noe relevant forskning om virkninger Foreldreveil. program Mest forskning om effekter, norsk og internasjonalt 5
Når et tiltak/program har «dokumentert effekt», er «evidensbasert», «virker» betyr det som hovedregel: Dette tiltaket har med dette innholdet vist seg å være virksomt, for disse barna og familiene med disse kjennetegnene, på disse målene, på dette tidspunktet, under disse forutsetningene. For tiltak som det i liten grad er forsket på F.eks. råd og veiledning, besøkshjem, økonomisk hjelp, er det første man må avklare før forskning igangsettes: Hvilke problem skal imøtekommes, hvilke målsettinger skal nås og hvilke indikatorer / måleredskap kan benyttes? Jfr.: I en tredel av aktuelle tiltaksplaner var det ingen målsettinger som pekte på besøkshjem som tiltak (Hjelpetiltaksprosjektet). Varierende kunnskapsbase for hjelpetiltakene Det er ikke slik at visse tiltak virker, og alle de andre ikke virker. Det er likevel helt sentralt å vite hva det enkelte tiltak bygger på. Tiltak som har forskningsstøtte Tiltak som har teoretisk støtte Tiltak som har støtte i egne eller lokale erfaringer Til de siste: Viktig å stille spørsmål som: På hvilken måte er erfaringene positive, og hva er vurderingsgrunnlaget? Hva kan tiltakene tilføres gjennom en klarere teoretisk forankring eller med kunnskap fra relevant forskning? Nasjonal plan for hjelpetiltak Utvikling av anbefalinger, retningslinjer, veiledere, ressurser, strategier, strukturer mm. i tett samarbeid med feltet Minimum tiltaksportefølje i kommunen Nasjonale anbefalinger (2018) Videreutvikling av hjelpetiltaksarbeidet Nasjonale retningslinjer (2018) Statlige prioriteringer for hjelpetiltak Strategi (2018 2019) Bufetats rolle og ansvar - spesialiserte hjelpetiltak Strategi (2018 2019) Prinsipper for organisering og samhandling Nasjonale anbefalinger (2018 2019) Nettressurs om virksomme hjelpetiltak Nasjonal kunnskapsbank (2018 2019) Til diskusjon Hvilken type hjelpetiltak bør den enkelte kommunale barneverntjeneste minimum ha tilgang til? Når tiltaket fram til de som trenger det mest? «those families most in need of services are also least likely to engage in them (Kemp et al., 2009). De barnevernet mener trenger tiltaket mest (den viktigste målgruppen): er vanskelig å få tak i, dropper ut underveis, eller avslutter for tidlig Saksbehandler om hjelpetiltakene til jente 4 år «Mor har ikke klart å møte til verken PMTO eller COS. Begge kurs mor ville hatt nytte av. Marte Meo veiledning ble også avsluttet før planlagt da mor ikke klarte følge dette opp.» 6
21.11.2017 Når tiltaket ikke når fram Hindringer knyttet til foreldrene og deres livssituasjon Høyt stressnivå og flere samtidige problemforhold Praktiske barrierer; avstand, transport, tidspunkt Vanskelig for omsorgspersonene å delta sammen Tiltaket kolliderer med verdier, tenkesett og akseptert foreldrepraksis i foreldrenes nettverk Når veiledning til foreldre er hovedstrategien Foreldrenes posisjon Foreldreveiledning appellerer mer til foreldre som ser seg selv som en del av barnas vansker som ikke er preget av dårlige erfaringer med hjelpeapparatet fra før av som stimuleres av å samtale og reflektere som har høyere utdanning Mor som mottok hjelpetiltak: «Barnevernet hører mer på de som kan snakke godt for seg.» Når vanskene er sammensatte, en overordnet tilnærming I de mest komplekse sakene hvor endring tar tid og målet er «god nok omsorg og utviklingsmuligheter» (Thoburn, 2015): Så langt som mulig etablere en empatisk og støttende relasjon, Være tydelig på barnets beskyttelse som det overordnete og åpen om hva som kan aktualisere mer inngripende tiltak, Men «starte der klienten er»; å ha som utgangspunkt at foreldrene kjenner familien best, og ta på alvor deres oppfatning om hva som vil være til hjelp. Vise interesse for barn og foreldre som enkeltpersoner og være oppmerksom på problemer knyttet til deres helse og relasjoner. Når vanskene er sammensatte, - hva bør kjennetegne tiltakene? (Moran et al., 2004; Moran, 2009; Thoburn, 2010; Peccora et al., 2014) Klare målsettinger og tydelig innhold Fleksible elementer som kombinerer en terapeutisk og rådgivende tilnærming med støtte og praktisk hjelp. Tilpasset, vekslende intensitet (timing) Relevante strukturerte program av mer kortvarig og intensiv karakter holdninger, ferdigheter og kommunikasjon (relasjon) mestring gjennom egenaktivitet Ungdom med hjelpetiltak: «Jeg klarer å bedømme hva som er best for meg selv. Ha litt mer god tro i det jeg sier.» Når vanskene er sammensatte, - hva bør kjennetegne tiltakene? (forts.) (Moran et al., 2004; Moran, 2009; Thoburn, 2010; Peccora et al., 2014) Endring som er nødvendig, men også Støtte som hjelper «Føler kontakt mellom barnevernstjenesten og familien har vært en positiv støtte for familien, det er godt å vite at det er noen som kan hjelpe dersom det trengs.» Støtte i nettverket mobilisere det uformelle nettverket bidra til at isolerte familier får mulighet for kontakt og støtte fra andre familier Bidra til å redusere hverdagens stressfaktorer og belastninger Sikre tverrfaglighet og samordning på tvers av tjenester Individuelle mål som evalueres systematisk Takk for oppmerksomheten! 7