Elevars koplingar under feltarbeid i geofag

Like dokumenter
Elevars koplingar under feltarbeid i geofag

Evaluering av NSSU AUD- rapport nr. 2-11

«Mestringsforventningar»

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Korleis få elevar i gang med å snakke fagleg og korleis snakkar dei då.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20

Spørjeskjema Nynorsk

Klasseleiing Læringsstøtte. Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg

GLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)

Djupnelæring 19. SEPTEMBER. Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO

Studiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag (PPU-A-H) Studiestad Sogndal

Språklæringsstrategiar Ordlæringsstrategiar. Gardermoen 23. mai 2012

Barnerettane i SKULEN

Verksemdsplan for Flatdal skule

Jærmuseet- museum og vitensenter

2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst)

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Leiing i skolen. Oppgåver kan delegerast, men ikkje ansvar ARTIKKEL SIST ENDRET: Leiing er å ta ansvar for at

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle.

Finn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst

MATEMATIKK 1 for 1R, 4MX130SR09-E

Retten til spesialundervisning

MEDVERKNAD FOR BARN. Nokre funn frå ein kvalitativ studie

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

Bok. på Bjørkebokstavar. NyNorskseNteret. Av Hilde Myklebust Illustrert av Tone Lileng

«Leiarutfordringar knytt til ein framtidig digital/teknologisk skuleog barnehagekvardag»

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

KVA MEINER INNBYGGJARANE I BYGDENE NORDDAL OG EIDSDAL OM KOMMUNETILKNYTING FOR FRAMTIDA?

Elevundersøkinga 2016

Undersøking om Regionalt forskingsfond Vestlandet si ordning med kvalifiseringsstøtte.

Modulhefte PROGRESJON I BARNEHAGEN

Vågå. - Eit verdival. Årets barne- og ungdomskommune Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune

Leiing i skolen. Krav og forventningar til ein rektor

Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking. Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane

ORDINÆR EKSAMEN FOR 1R BOKMÅL Sensur faller innen

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.

Forslag. Har de nokon gong lurt på kva som gjer at ein fest nærast lever sitt eige liv, at du kan planlegga éin ting, men så skjer ein heilt annan?

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene

Pedagogisk analysemodell

CP IT-COMENIUS-C3PP

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:

Om lærande nettverk. Korleis organisere/bruke lærande nettverk. som metode i eigen organisasjon, evt. i samarbeid med andre skular?

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Regnbogen Natur-og kulturbarnehage

De Bonos tenkehattar. Slik arbeider de i Luster Tipset er laget av Ragnhild Sviggum. Til bruk i samtalegruppene og i klassemøtene

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

Å løyse kvadratiske likningar

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Kafédialog Ungdommens kommunestyre

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

Tiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa

Å skrive brev. Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse

Oppfølging handlingsplan - Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Overgang barnehage barneskule -ungdomsskule

Bok. på Arkimedes og brødskiva Av Hans Sande og Gry Moursund. NyNorskseNteret

Organisering Studie inneheld 30 studiepoeng i pedagogikk og 30 studiepoeng i fagdidaktikk. Desse er delt inn i to emne:

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Vidareutdanning kobla til satsinga på vurdering for læring

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

ÅRSPLAN I NATURFAG 6. TRINN

Stortinget.no Regjeringa.no Ulike massemedia. Stortings- og sametingsvalet Historie: Kap 1. Kald krig ei todelt verd

I. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING II. PLAN FOR AVDEKKING AV MOBBING

Forskerspiren. Didaktisk modell for ope forsøk. Idar Mestad

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

Easyresearch. FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet. Velkomen til Studiebarometeret!

Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette

Uttale - Høyring forslag til endring i organisering av skuleåret i vidaregåande opplæring

Vurdering i naturfag NOVEMBER Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO

Utvidet klasserom beriker læringen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Er det ein fordel å læra ute? - Eit casestudium av læringsutbyttet til elevar som driv med utforskande arbeidsmåtar ute på Skolecamp.

Spørjeskjema Nynorsk

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

EKSAMEN SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Våren Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2):

Undersøkinga blir utført av NOKUT i samarbeid med Noregsuniversitetet på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet.

Ein kvalitativ studie om utfordringar for tenesteytinga. Gunvor Helle Eiane, HAVO VID vitenskaplige høgskole (Diakonhjemmet Oslo)

Studieplan 2008/2009

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Skolemiljøet til elevane. Til deg som er elev

LESING OG SKRIVING I YF

Verdiblink kan brukast i grupper av tilsette i kommunane på ulike nivå i organisasjonen.

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune


Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Transkript:

UNIVERSITETET I BERGEN Elevars koplingar under feltarbeid i geofag - Ei undersøking av korleis elevar koplar mellom ulike kunnskapar under feltarbeid i geofag Hellseminaret 2017 Espen Tangnes

Presentasjonsens oppbygging Introduksjon med problemstilling Kort om teoretisk plattform Metode Resultat Diskusjon Konklusjon og implikasjonar

Problemstilling og forskingsspørsmål Kva påverkar elevars munnlege koplingar under feltarbeid i geofag og kva implikasjonar kan dette gje for feltundervisning i framtida? Forskingsspørsmål: 1) Kva type kunnskapar og samanhengar styrer feltrammeverket mot? 2) Kva type koplingar gjer elevar under feltarbeid i geofag? 3) Korleis kan koplingsmønsteret til elevane endra seg etter dei har fått lærarinstruksjonar?

Teoretisk plattform Konstruktivismen Sosialkonstruktivistisk læringssyn Lev Vygotsky John Dewey Dialog Mikhalin Bakthin

Naturvitskapleg observasjon, identifikasjon og teori Viktigheita av observasjon Identifisering ligg til grunn for vidare naturvitskapleg tenking Klassifisering av naturvitskaplege eigenskapar/tenkjemåtar i praktiske oppgåver 1) Identifisera objekt eller fenomen og bli kjent med dei 2) Læra seg fakta 3) Læra eit konsept 4) Læra eit forhald 5) Læra ein teori/modell (Millar,2004)

Prosess- og systemtenking Geofagets kompleksitet Prosesstenking: romleg tenking, tidsaspekt og geofaglege fenomen Systemtenking

Pedagogiske koplingar Pedagogiske koplingar: Scott et al.(2011) legg fram tre ulike kategoriar Støtta kunnskapskonstruksjon (kat.1) gir utgangspunkt for analyseverktøyet i denne studia.

Metode Kvalitativ metode Metode for innsamling av data Observasjon Video (hovudkamera og mobilkamera)

Konteksten for innsamlinga Geofag 1 klasse 24 elevar i klassen- 12 elevar på video Forarbeid Byvandring i Bergen sentrum Fokus på magmatiske bergartar og Bowens reaksjonsserie Etterarbeid: Rapport 1 2 3

UNIVERSITETET I BERGEN Konteksten for innsamlinga Elevane skulle laga ein oppsummerande video frå kvar lokalitet: Reportasje SIDE 10

Utviklinga av analyseverktøyet Koplingsdimensjonen Kvalitetsdimensjonen Observasjon Observasjon Teori med Protokoplingar Feilkoplingar Korrekte med med teori teori koplingar observasjon (PK) (FK) (KK) (OT) (TT) (OO) Identifisering (OOI) (OTI) (TTI) (PKI) (FKI) (KKI) Prosess- forklaring (OOP) (OTP) (TTP) (PKP) (FKP) (KKP) SIDE 11

Forskingsspørsmål 1: Kva type kunnskapar og samanhengar styrer feltrammeverket mot? Funna frå denne analysen viser: Av 28 spørsmål frå oppgåvene frå førebuinga og på feltarket var 17 retta mot å kopla saman observasjon og observasjon og identifisera (OOI-kopling). 5/28 var OTI- førande oppgåver 4/28 var retta mot prosessforklaringar (OTP)

Forskingsspørsmål 2: Kva type koplingar gjer elevar under feltarbeid i geofag? Observasjon-observasjon- identifiserande (OOI) koplingar Døme 1 Gruppe 1- Lokalitet 1 E1:. Forskjellen på desse to er då.. [3 sek].. meir rosa enn denne som er meir grå.

Forskingsspørsmål 2: Kva type koplingar gjer elevane Observasjon- teori- identifiserande (OTI) kopling. Døme 2 Gruppe 1- Lokalitet 1 E1: Kva er det oransje då? E2: Det er nok alkalifeltspat.

Forskingsspørsmål 2: Kva type koplingar gjer elevane Observasjon- teori- prosessforklaring (OTP) kopling. Døme 3 Gruppe 2- Lokalitet 1 E5: Som me ser her då så er det to forskjellige bergartar, ser det ut som. E4: Eller? E5: Og det ser litt ut som dei er blitt pressa saman og blitt til ein metamorf bergart E6: Ja E5: Sidan det er så bølgete linjer mellom dei.

Forskingsspørsmål 2: Kva type koplingar gjer elevane Teori- teori- prosessforklarande (TTP) kopling Døme 4 Gruppe 4- Lokalitet 2 E12: Ja, men eg trur det er meir gabbro. Viss det er så vanleg så.. E10: Å nei, gabbro er mafisk. Det dannast jo ved slike spreiingssoner.

Forskingsspørsmål 2: Kva type koplingar gjer elevane Protokopling Døme 5 Gruppe 1- Lokalitet 2 E1: Er det på grunn av same ting som i stad? E3: Eller så e de på grunn av sånn her.. Boo..den der E2: Booen.. [Latter] E3: Ja, dei der greiene. For det sa dei at me kom til å sjå.. [latter] E3: Eg veit ikkje eg.. E1: Jo, at den har størkna seinare. Ja, så den har sånn..ja.. Eg trur det er det.. E3: ja... Då seier me det.

Forskingsspørsmål 3: Korleis kan koplingsmønsteret til elevane endra seg etter lærarinstruksjon? Elevane oppsummerer i større grad OTI-koplingar som argument I 75% av høvene var det fleire prosesskoplingar etter lærarens innspel (altså i dei oppsummerande videoane).

Oversikt over hovudfunna Nr. Forskingsspørsmål Funn 1 Kva type kunnskapar og samanhengar styrer - Styrer mot observasjonar og identifikasjonar. 4 av 28 går mot prosessforklaring feltrammeverket mot? 2 Kva type koplingar gjer elevar - Elevane gjer hovudsakleg identifiserande koplingar mot teori (OTI) under feltarbeid i geofag? - Flest koplingar på lokalitet 2 (Festplassen) - Elevane kan bruka OTI- koplingar som argument for seinare OTPkoplingar. - Kan byrjar med OTI-koplingar før dei gjerne får spørsmål frå ein medelev som gjer at dei koplar meir mot prosess (24/57) - Elevane gjer ved nokre få høve relativt komplekse samankoplingar der dei kombinerer fleire kunnskapar 3 Korleis kan koplingsmønsteret til elevane endra seg etter dei har fått lærarinstruksjonar? - I 75% av tilfella var prosentandelen av prosesskoplingar høgare i elevanes oppsummerande mobilvideoar enn i videoane frå hovudkamera.

Diskusjon Oppgåvene og mineraloversikta Flest koplingsleiande spørsmål mot identifikasjon. Grunnmur for vidare utvikling av kunnskap? Spørsmålsformuleringar i feltrammeverket er svært viktig og leiande for ulike typar koplingar. Mineraloversikta: Senka «fasitjaget»?

Elevanes forkunnskapar og evne til å kopla mellom lokalitetar Overføring mellom lokalitetane Relativt like lokalitetar med tanke på bergartstype Flest koplingar på lokalitet 2 (Festplassen) Vêrforhalda sin innverknad? Arbeidet foregjekk i ein relativt kort tidsperiode Ikkje forventa eit tradisjonelt læringsutbytte? Viktigheita med etterarbeid

Elevane stiller spørsmål som genererer prosesskoplingar Kritisk koplingsspørsmål: Spørsmål som leiar samtalen i ein ny retning. 24/57 medførte OTP- koplingar Utløyst av ein perpleksitet. Rollespelets forsterkande rolle Opptrening i korleis ein skal jobba i grupper og stilla spørsmål Elevane kan utvikla ei meir kritisk evne: autonome, metakognisjon og avdekka «kunnskapshol»

Kvalitet i koplingar Feilkoplingar og «protokoplingar»: Seier ikkje nødvendigvis noko om graden av forståing. Tilsynelatande korrekte koplingar i felt treng ikkje implisera djup forståing. Blooms taksonomi, SOLO ( Structure of the Observed Learning Outcome) taksonomien og konseptuell kunnskap.

Lærarens påverknad på dei munnlege koplingane Flest OTP-koplingar etter lærarens gjennomgang på lokaliteten. Etterplapring/ papegøyeprat? «Undervegsspråk»

Konklusjon og implikasjonar Viktigheita av feltrammeverket (spørsmålsformuleringar, mentale verktøy til felt, mindre fasitjag) Koplingar blir generert av blant anna «kritiske koplingsspørsmål» som gjer at elevane blir ført mot prosessforklaringar. Kritiske koplingsspørsmål kan medføra større metakognitiv evne og avdekka «kunnskapshol» Implikasjonar for vidare forsking Sjå nærare på kvalitetsdimensjonen, og setja ulike koplingar opp mot ulike taksonomiar.

Takk for merksemda

UNIVERSITETET I BERGEN