Økonomiske ringvirkninger av kunst og kultur for Trondheim Byutviklingskonferansen 16.11.2017 Per Ståle Knardal, førsteamanuensis NTNU Handelshøyskolen NTNU Center for Sport and Culture Management Research
Hvordan ser kunst- og kultursektoren ut i Trondheim? 2
Typer virksomheter Selskapsform Antall Andel Enkeltpersonforetak 218 49 % Aksjeselskap 116 26 % Forening/lag/innretning 59 13 % Stiftelse 18 4 % Andre selskapsfomer 33 7 % Sum 444 100 % 3
Økonomiske nøkkeltall Omsetning 1 536 454 691 Antall ansatte 2 718 Driftsresultat 70 121 674 Årsresultat 54 099 148 Lønnskostnad 640 800 195 4
De største virksomhetene Virksomhetsnavn Omsetning Antall ansatte Museene i Sør-Trøndelag as 250 429 000 409 Trondheim kino AS 145 144 000 116 NTNU vitenskapsmuseet 142 949 000 194 Trondheim symfoniorkester 134 352 000 122 Trøndelag teater as 119 886 000 217 Trondheim concerts AS 70 589 000 0 Trondheim kommunale kulturskole 57 800 051 346 Olavsfestdagene i Trondheim 35 712 000 8 Trondheim folkebibliotek 33 000 000 83 Vitensenteret 32 182 000 51 1 022 043 051 1546 67 % 57 % 5
Økonomiske ringvirkninger 6
Tre hovedkategorier 1. Konsumentverdi, som viser til den verdien en kulturaktivitet har både for faktiske brukere og ikke brukere. Billettsalg er den mest observerbare indikatoren, mens konsumentoverskudd er en annen, mindre observerbar indikator. Sistnevnte måler forskjellen mellom det en konsument er villig til å betale for en vare og det de faktisk betaler. 2. Langsiktige virkninger på produktivitet og økonomisk utvikling. Dette inkluderer blant annet verdistigninger på eiendom og reduserte lønnsutgifter som følge av at arbeidstakere er villig til å arbeide for lavere lønn i områder som har et mangfoldig kulturtilbud. 3. Kortsiktig økning i den økonomiske aktiviteten Målt i produksjon, inntekt og arbeid i et område som følge av at kulturaktiviteter genererer økt tilstrømming av midler inn i regionen. 7
Økonomiske ringvirkninger av kunst- og kulturvirksomhet Omsetning for virksomhetene (lønn, kjøp av varer og tjenester) Omsetning for andre virksomheter skapt av publikum 8
V I R K N I N G E R A V P U B L I K U M VIRKSOMHET ANTALL BESØKENDE PSTEREO 31 000 OLAVSFESTDAGENE 34 100 TRONDHEIM KAMMERMUIKKFESTIVAL 6 000 KOSMORAMA 22 222 TRONDHEIM CONCERTS 80 000 SUM BESØKENDE 173 322 VIRKNINGER AV PUBLIKUM ANDEL TILREISENDE I PROSENT 32 % ANTALL TILREISENDE 55 463 ANTALL HOTELLDØGN 50 338 FORBRUK PER PUBLIKUM EKS. OVERNATTING 2 777 PRIS HOTELL 1 000 RINGVIRKNING OVERNATTING 50 337 645 RINGVIRKNING FORBRUK 154 020 862 SUM RINGVIRKNINGER 204 358 508 9
Virkninger av omsetning Lønnskostnader = 641 mill. Kjøp av varer og tjenester lokalt (noe lekkasje) Andre utgifter = 930 mill. (NB estimat!) Utstyr Materiell Kulturfaglige tjenester Andre tjenester Honorarer Reise Markedsføring Andre driftskostnader Investeringer 10
Omsetning for virksomhetene: Offentlig støtte VIRKSOMHET OMSETNING OFFENTLIG STØTTE ANDEL MUSEENE I SØR-TRØNDELAG AS 250 429 000 210 408 690 84 % TRONDHEIM KINO AS 145 144 000 0 0 % NTNU VITENSKAPSMUSEET 142 949 000 92 178 000 64 % TRONDHEIM SYMFONIORKESTER 134 352 000 123 231 000 92 % TRØNDELAG TEATER AS 119 886 000 99 819 000 83 % TRONDHEIM CONCERTS AS 70 589 000 0 0 % TRONDHEIM KOMMUNALE KULTURSKOLE 57 800 051 43 835 937 76 % OLAVSFESTDAGENE I TRONDHEIM 35 712 000 17 028 512 48 % TRONDHEIM FOLKEBIBLIOTEK 33 000 000 30 615 000 93 % VITENSENTERET 32 182 000 6 900 000 21 % 1 022 043 051 624 016 139 61 % 11
Økonomiske ringvirkninger av kunst- og kulturvirksomhet Omsetning for virksomhetene Omsetning for andre virksomheter skapt av publikum Lønn til ansatte Overskudd til eiere Skatt Kjøp av varer og tjenester 12
Problemet med ringvirkningsanalyser Har vært gjort forsøk på beregning av den økonomiske betydningen av kunst og kultur siden 1970-tallet Economic impact «Storhetstid» på 1980-tallet Economic impact analyser har mistet status Store metodiske problemer Forutsetter ledig kapasitet - Fortrengingseffekter (fortrenger annen aktivitet) Multiplikatorer effekt av økonomien i kjeden lekkasjer (svært områdespesifikt) Dreier debatten rundt kunst og kultur i en instrumentell retning Dreier seg om produktivitet Reduksjonisme tallenes tale 13
Kunst og produktivitet Effektivitet Produktivitet Økonomi Fellesgoder Innsatsfaktor Aktivitet Struktur (hvor mye input brukes for å produsere output) Output Eksternaliteter Formyndergoder Andre positive effekter 14
Fellesgoder Goder som ikke blir brukt opp Mitt bruk utelukker ikke andres bruk Ikke rivaliserende og ikke ekskluderende Kunst i offentlige rom 15
Eksternaliteter Gevinster som aktørene ikke blir økonomisk godskrevet Markedet tar ikke hensyn til dette Kan være vanskelig å måle Eks. biavl nabobonden kan oppnå en rikere fruktsesong som følge av dette Innkjøpsordningen «styrke norsk skriftkultur og opprettholde et variert og kvalitetspreget litteraturtilbud» 16
Formyndergoder Goder som myndigheten anser å være bra for folk uavhengig av om folk ønsker dem eller ikke Dyrevern, kontroll med kjøp og besittelse av våpen Innen kultur: Se Ibsen Høre klassisk musikk 17
Andre positive effekter Gir folk opplevelser Kultur er ikke først og fremst for hotellene, men hyggelig fest for lokalbefolkningen (annerledes for London) Det andre fellesskapet (Tjora) Identitet Tradisjon Meg som menneske - helse Osv 18
«Ja til mer kunst og kultur i byutviklingen!!!» (men la oss ikke redusere kunsten og kulturen tall) TAKK FOR MEG! per.s.knardal@ntnu.no 978 91 882 19