Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger



Like dokumenter
Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

MÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Om meg selv, de andre og oppdraget. Menneskelige ferdigheter: Å se egne og andres ressurser. Verdier/holdninger:

Relasjons- og stabiliseringsarbeid med traumatiserte barn som lever i institusjon.

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK,

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

Arbeid på Krisesenteret

Hå kommune. Ca 5 mil sør for Stavanger innbyggjarar 2 kyr (kuer) for kvar innbyggjar Satsar på matvareindustri. Besøk gjerne Hå gamle prestegard

Krisearbeid i og etter krisen

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum

Psykososial beredskap i kommunene

Tjenestekartlegging - Oversikt over dagens tilbud sist oppdatert pr

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Fosterhjemstilbudet. Slik arbeider vi. Solstrand Barnevernsenter

Høring om psykologisk krisehjelp 21. mai 2007 København. Psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

Innsats i BTI Psykisk helseteneste

Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som

Traumebevisst omsorg

VEDLEGG 2. SJEKKLISTE FOR RETNINGSLINJENE I HANDLINGSPROGRAMMET FOR KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID

Et godt midlertidig hjem

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge?

Å snakke med barn om vanskelige temaer. Fredrikstad,

Psykososialt krisearbeid

Helse- og mestringstilbud til flyktningfamilier

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

Prosjekt 24SJU. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo oktober 2011

Innledning Kapittel 1 Vold og aggresjon i pleie og omsorg Kapittel 2 Utvikling av en lavaffektiv tilnærming

FRA SJOKK TIL MESTRING

Traumebevisst praksis

AKUTTE TJENESTER I TSB

Lavterskelkonferansen Oslo, 7. november 2018 Traumatisering blant ansatte - primær/sekundær Forståelser og forebygging

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

Egenomsorg og TBO i praksis. BoGodt. Torstein og Øyvind

Hovedutfordringer/-satsingsområder

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Barneansvarlige i kommunen -ikke lovpålagt men lov likevel

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Oppfølging av alvorlige hendelser

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

Miljøarbeid/ miljøterapi. Sølvi Linde

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

Du er kommet til rett sted...

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Fakta om psykisk helse

Terapeutisk samvær på tvers av kontekst/arena. Andrea Fresk og Lene Amble

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Mestring, samhørighet og håp

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Mobbeombudet i Trøndelag

FORELDRE/FORESATTE TIL BARN MED SPESIELLE BEHOV

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Å jobbe sammen med personer med utviklingshemming, autisme og bipolar lidelse

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune

HÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN

Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom

Last ned TMA kurshefte - Ingelin Testad. Last ned. Last ned e-bok ny norsk TMA kurshefte Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser

Tiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Steigen kommune. Beredskapsplan for psykososialt kriseteam

Vedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema

«Et godt midlertidig hjem - påfyll» Kompetanseutviklingsprogram i mottak for enslige mindreårige asylsøkere

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

Vold i nære relasjoner en trussel mot barn og unges fysiske og psykiske helse (Del av parallell Barn og unges oppvekstvilkår i familier med vold )

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Miljøarbeid i bofellesskap

Tilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

HVOR KAN JEG FÅ HJELP???

Plan for kriseteamet Kvinesdal kommune

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Traumebevist omsorg I PRAKSIS TORUNN SIREVÅG SLETTAN OG HILDE BJØRKELAND BARNEVERN SØR MANDAL, LINDESNES, MARNARDAL OG ÅSERAL BUF KONFERANSE

Å bo for å bo, eller bolig som grunnlag for utvikling og vekst?

Fallgruber og muligheter,- hvordan jobber vi og kan vi fortsette slik?

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Å være menneske er komplekst og vanskelig fordi vi blir født med ulike evner og forutsetninger for å mestre livet. Omsorgspartner Vestfold gir en

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Risør kommune. workshop. Traumebevisst praksis. Pål Solhaug Spesialrådgiver Anette Andersen Barnepsykolog

TILTAKSPLAN MOT MOBBING OG DISKRIMINERING. Slåtthaug skole

Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune

Rusens rolle og veien inn i rusbehandling. Ann Helen Midtlid

Transkript:

Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger

Oppbygning Krisesenteret i Stavanger Vold som krise Arbeid med fokus på psykososial støtte

Om Krisesenteret i Stavanger Lavterskel (lov) Struktur Botid

Krisesenterets ansatte Hjelpernes adferd og måter å møte rammede på sentral for hvilken virkning hjelpen får (Dyregrov & Dyregrov, 2007) Tverrfaglig høgskoleutdanning Videreutdanning/kursing Opplæring ifht mennesker i krise Ikke egen-erfaring Tett oppfølging av de ansatte

Hva er vold? Forsettlig bruk av, eller trussel om, fysisk makt eller tvang Skade (WHO) Hva som er vold avhenger av virkning på offeret.

Vold som krise Krise: «Dramatiske og traumatiserende hendelser som påvirker enkeltmennesker og som normalt går utover det enkeltmennesket vanligvis takler alene eller ved hjelp av sosiale nettverk (Dyregrov 2002)

Brukere på Krisesenteret Hvem er de? Hva har de opplevd? Hva trenger de av et krisesentertilbud?

Risikofaktorer Risikofaktorer for vold = risikofaktorer for økte psykososiale vansker Pre-traume faktorer: Kjønn Sosialt vanskeligstilte Lav utdanning Tidl psykiatrisk sykdom/psykisk lidelse Tidligere traumeopplevelser

Overordnet arbeid Grundige Risiko- og sårbarhetsanalyser Gode samarbeidsrutiner med annet hjelpeapparat

Krisesenterets arbeid i praksis 1) Dekning av fysiologiske behov ( - søvn) Minimum av informasjon Skjerming

Krisesenterets arbeid i praksis 2) Systematisk arbeid Primærkontakt Systematisk kartlegging av hjelpe- og beskyttelsesbehov Helsesituasjon, økonomi, fysisk sikring, opplevd trygghet, grad av aktivering, individuelle behov, kontakt med nettverk, behov for informasjon/tolk mm. Praktisk bistand

Fysisk vold

Psykisk vold

Seksuell vold

Økonomisk vold

Krisesenterets arbeid i praksis 3) Fokus på psykososial støtte Målrettet arbeid etter potensielt traumatiserende hendelser Hensikt: normalisering

Psykososial støtte Helhetlig og behovsrelatert støtte Individfokus

Psykososial støtte og mestring Krisen er per definisjon noe man er «ute av stand til å takle» Hovedmål på KS å hjelpe med mestring, eventuell behandling finner ikke sted i akuttfasen «Samtaler med terapeutisk effekt» Psykologisk førstehjelp

Profesjonell omsorg Skape trygghet og tilgang til relasjoner Gi kontakt, oppmerksomhet og forståelse Anerkjennelse av opplevelser og reaksjoner over å gi konkrete råd Muliggjør egen mestring og eventuelt bistå videre i hjelpesystemet

Utfordringer i forhold til psykososial støtte 6 ukers botid Lært hjelpeløshet som en del av voldsproblematikk Mange i personalgruppen

Traumebevisst omsorg Verdiforankret tilnærming, utgangspunkt i hvordan krenkelser og psykologiske traumer påvirker utvikling og fungering Generelle reguleringsproblemer Betydningen av å forstå den enkeltes bakgrunn/virkelighetsoppfatning

Traumebevisst omsorg forts. Intuitivt forståelig. TRYGGHET, RELASJON og AFFEKTREGULERING. (Bath 2009) TBO ser atferd som smerteuttrykk Vite hvordan hjernen organiserer seg under kontinuerlig press, for å møte traumatiserte best mulig

Nettverksstøtte Det er hovedsakelig fra vårt nære sosiale nettverk vi bør hente støtte når ulykken rammer. Krisesenteret som profesjonelt nettverk, av og til eneste?

Nettverksstøtte og KS Krisesenteret for mange «siste» og «eneste» valg Minoritetsbefolkningen og etnisk norske Gjøre KS relevant for mennesker som har eget nettverk Bistå i å bygge opp personlig nettverk Unngå «co-rumination»

Mobilisere hjelpesystem Bruke personlig nettverk når mulig Overføre til annet hjelpeapparat Ansvarsgrupper Noen ganger varer kontakten med krisesenteret lenge..

Kontakt Krisesenteret 51 53 06 23 ksis@stavanger.kommune.no Facebook.com/krisesenteret.i.stavanger www.stavanger.kommune.no/krisesenter