Ulnes Montessoriskule 2918 ULNES 1.- 7. trinn, 36 elever
FORORD Hageselskapet tilbyr alle barne-, ungdoms- og videregående skoler rådgivning for utvikling av gode uteområder. Atbeidet er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Denne rapporten er ment å fungere som utgangspunkt for diskusjon og som underlag for en mer detaljert planlegging. Målet er å tilrettelegge skolens uteområder for økt trivsel og aktivitet for skolens elever. Skolen som arena for økt fysisk aktivitet er et sentralt tema i et folkehelseperspektiv. Barn og unge oppholder seg i dag lenge på skolens område både i undervisningssammenheng og på fritiden. Skolen har derfor fått økt betydning for å fremme god helse gjennom økt fysisk aktivitet i tillegg til at man har mulighet til å fremme gode aktivitetsvaner uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet. Et av kravene til skolenes fysiske utemiljø i Opplæringslovens 9a er at uteområdene skal være utformet slik at de gir mulighet for lek, aktivitet og hvile. Skolens uteområder skal gi rom for mange ulike aktiviteter og være et trygt og utfordrende sted for lek, læring og opplevelser. Ideelt sett bør skolegården by på variert terreng, variert vegetasjon og variert utrustning. En rekke undersøkelser som er gjort angående skolens utearealer viser at varierte omgivelser utvikler barn og unges fantasi, konsentrasjon, fysikk, motoriske utvikling, evne til konfliktløsing og å ta hensyn til hverandre. Her har kommunen et viktig ansvar i å imøtekomme gjeldende krav. Landskapsarkitekt Kari Schøyen har tegnet og skrevet teksten i samarbeide med Hageselskapets fagavdeling. Oslo, 27.08.2012 For Hageselskapet Karen Flinder 2
OPPRUSTING AV SKOLENS UTEAREALER Rapport fra møte og befaring 03.11.2011 Ulnes Montessoriskule 2918 ULNES Tilstede: Kirsten Inga Kamrud Karen E. Flinder / landskapsarkitekt mnla / hageselskapet Kari Schøyen / landskapsarkitekt mnla Sandstuveien 60A 0612 Oslo Tel.: +47 940 09 301 postkasse@hageselskapet.no www.hageselskapet.no INNHOLD 1.0 Prosjektområde - grunnkart 4 1.1 Kort om skolen og omgivelsene 5 1.2 Prioriterte områder for utbedring 7 1.3 Overordnet forslag til utbedring 8 2.1 Område A 9 2.2 Område B 16 2.3 Lek og utfordringer i skogholtet 17 3.0 Grønne ideer 19 4.0 Klima 20 5.0 Sikkerhet 21 6.0 Tilgjengelighet for alle 22 7.0 Aktuelle nettsteder 23 8.0 Aktuell litteratur 24 3
Adresse: 2918 ULNES NORD- AURDAL KOMMUNE Hj.haver/Fester: Dato: 22/8-2012 Sign: Målestokk 1:1000 1.0 Prosjektområde - grunnkart over skolens arealer og nære omgivelser Ballbinge 13 x 21 m Redskapsbod 0 5 10 1: 500 meter Grunnkart - www.http://82.147.39.62 http://82.147.39.62/content/printdynaleg.asp?left=505403.052347 wprintlegend=yes&showminimap=&showlgis=&printlayout=nord-aurdal 50 meter 4
1.1 Kort om skolen og omgivelsene Ulnes Montessoriskule ligger i Ulnes, Nord-Aurdal kommune i Valdres. Skolen startet opp høsten 2010 og har dette året 36 elever og 7 ansatte. Skolehuset ble innviet allerede i 1962 da kretsene Rye, Hippesbygda og Øystre Ulnes småskoler ble slått sammen. I 1995 ble bygget totalrenovert og utvidet med en grendehusdel som omfatter gymsal med garderober og møterom. I tilknytning til skolehuset finner vi i dag også en offentlig barnehage med plass for 30 barn, med eget avgrenset uteområde. skog, fjell og vann. Her er gårder og fjellstøler med dyrehold og jordbruk. Bygda har i tillegg et rikt kulturliv med lange historiske røtter; kunst, håndverk, litteratur og folkemusikk. Både naturen og nærmiljøet gjør det mulig for skolen å benytte ulike læringsmetoder i tråd med Maria Montessoris ideologi. Skolens visjon: Ein skule for framtida med røter i fortid og notid. Skolen og grendehuset står frem et naturlig møtested for folk i alle aldere. Gode uteområder vil derfor være av stor betydning for hele lokalsamfunnet, både for sosialt lag, lek og lære. Skolen ligger vakkert til på en liten høyde over Strandefjorden. Omgivelsene er varierte og meget vakre; et aktivt kulturlandskap, Ulnes Montessoriskule ligger vakkert til på en liten kolle med utsyn over Strandefjorden Grendehusets gårdsplass, Montesorriskolen holder til i bygget til venstre i bildet. 5
REGISTRERING: Asfaltert gangsti med belysning leder frem til skolens hovedinngang. Inngang til grusbane midt i mot skolens hoveddør opp en slak gangsti. Skråning opp mot grusbanen med trær; furu og bjørk. Bunndekke; jordbakke med gress med naturlig slitasje fra tråkk og lek mellom trærne. Gjerde som avgrensing mot grusbanen. Sandkasse og et lite skogbryn som brukes til lek og opphold. På gårdsplassen finner man sitteplasser og bord. Under befaringen ble det ikke ytret ønsker om forslag til endringer for dette området, men forslag til utbedring av arealet rundt den nye ballbingen. Denne registreringen er gjort av hensyn til helhetsinntrykket. En umiddelbar tanke på befaringen var at gårdsplassen med fordel kunne knyttes sterkere til idrettsplassen med direkte adgang. (Gul stiplet linje.) Dagens gangsti opp til idrettsplassen kan gjøres om til et hyggelig inngangsparti for skolehuset. 1 NY GANGSTI/TRAPP? 2 3 SANDKASSE GÅRDSPLASS MONTESORRISKOLENS HOVEDINNGANG 1 25 meter howminimap=&showlgis 2 3 6
NORD- AURDAL MMUNE SITUASJONSKART Gnr: 55 Bnr: 16 Fnr: 0 Snr: 0 1.2 Prioriterte Eiendom: områder for utbedring Adresse: 2918 ULNES Områder for utbedring er merket (A, B, C). Disse blir nærmere omtalt i følgende kapitler. Hj.haver/Fester: A Grusplassen ble sannsynligvis anlagt som en standard fotball bane (11-er) med mål 68 x 105 meter. Ballbinge med mål 13 x 21 meter er nylig installert og frigjør en del av grusbanens areale om man holder av plass for en mindre fotball bane (7-er). Plassbehov er markert med gul stiplet linje. Man kan vurderer å anlegge kunstgressbane her om man ser en verdi i det. B Grønne piler viser vei inn mot offentlig frilutstområde. Håndballbane med oppsprukket asfaltdekke. Dato: 3/3-2012 Sign: Målestokk C Grense inn mot fotballbane er markert for mulig oppgradering når man ser hele anlegget under ett. 1:1000 HÅNDBALL (40 X 20 m) B C 7-er FOTBALL (40 X 60 m) A NYTT HUSKESTATIV BALLBINGE MONTESSORI BARNEHAGE HOVEDINNGANG GRENDEHUS Ortofoto - www.http://82.147.39.62 25 meter 50 meter 7
1.3 Overordnet forslag til utbedring Gressvoller er lagt inn langs fotballbanens kort- og langside som avgrensing med beplantning av trær for le. Et stort basseng i grov støtdempende sand med plass for ulike lekeapparater; kanskje en hinderløype rundt en kjerne av store kampesteiner, så store at man kan klatre på dem - kanskje en bålplass... Et område er satt av til møteplass, med plass for parkbenker. Håndballbanen oppgraderes med nytt asfaltdekke og oppmerking. Skissen viser en prinsipp-løsning. Formen er ikke 100% gjennomarbeidet, til det bør man i forkant kartlegge hvor store alealer man i fremtiden ønsker å avsette til ulike formål. Ideen består i å samle ulike aktiviteter i etablerte rom som kan fylles etter ønske. Alle lekeapparater som krever støtdempende bunn innenfor ett område, et grøntareale for rekreasjon, et rom med sitteplasser og bord. Tydelige rom med klar avgrensing for ulike aktiviteter. Det er plass nok til en bredere avgrensing mellom de to ballbanene. En opphøyd voll med gressbakke. NB: For universell utforming bør man vurdere sti gjennom sandbassenget, grøntområdet med fast underlag frem til eventuelle aktivitetselementer. Mer om dette på side 21 og 22. MØTEPLASS BÆRBUSKER BALLVEGG ROM FOR APPARATER NYE TRÆR 7-er FOTBALL (40 X 60 m) AKEBAKKE EVENT. RUTSJEBANE HÅNDBALL Ill.11 8
2.1 Område A DAGENS SITUASJON: Ny ballbinge er installert Nytt huskestaiv ble installert vår/sommer 2012 Et par boder En jevn stor grusplass Området fremstår som grått og lite inspirerende. Ballbinge og huskestativ. Bak boden skimtes skolehuset mellom trærne. Grusplassen opp mot parkeringsplass. 9
FORSLAG: A Gressvoll med nye trær plantet inn, her er furu foreslått. Benytt vegetasjon som er stedsegen og som passer omgivelsene. B En møteplass med parkbenker. Kan benyttes for utendørs undervisning men også hyggelig utenom skoletiden for alle aldersgrupper. C Sand/grus-basseng - her med ny huske markert. D Nedgang mot skolens hovedinngang. E Fotballbane B D C A E 10
F Ballvegg. G I senter - et møtepunkt; bålplass, kanskje et bålhus eller bare stokker og stein... H En rekke med trær som strekker seg hele lengden forbi håndballbanen. I Hinderløype i sirkel rundt en møteplass eller et fremtredende element kanskje etklatrefjell av store steiner eller som markert - en bålplass RETNINGSLINJER FOR EN BÅLPLASS Brennområdet bør være omkring en meter i diameter. Kantes med av naturstein, brostein eller betongstein. Bålplassen bør legges på sand eller grusunderlag, ikke på gressmark. Området rundt bålet bør det være grus elller steinsetting. Anlegg og bruk må alltid forhåndsgodkjennes av brannsjefen i kommunen. Lars Laj Lekeplasser Postboks 1129, 1705 Sarpsborg Tel: 90 79 16 99 / Nettadresse: info@larslaj.no Bålhuset som vist er lastet ned fra leverandørens hjemmeside: H I G F 11
DETALJER: A Gressarmert underlag, brostein med gress er slitesterkt, tåler tråkk og blir ikke sølete selv om gresset ikke har kommet godt i gang. Kan også egne seg som underlag for eventuell(e) gangsti(er) over gresset opp mot parkering/håndballbanen. B Innslag av busker; svartsurbær eller kanskje bærbusker i variasjon. C Store steiner å sitte på og som romdannende element. D Det er et godt prinsipp å ha klare grenser, det letter skjøtsel. Her er stokker slått ned i bakken, fint å balansere på eller å sitte på for de små. E Støtdempende grus. Svartsurbær Aronia melanocarpa H6-7 Busk med opprett bred vekst. Høstfarger: Sterkt rød. For sur jord Blomst: Hvite (6) Frukt: Spiselige. (8-9) Nøysom, tåler vind og skygge, best farge i sol. Planteavstand gr. :1,5-2 m Planteavstand hekk : 0,3-0,5 Høyde: 1-2 m A B C D E 12
Lek med ball krever fast dekke, en stødig og solid ballvegg i tre er enkel å lage og fungerer fint som et romdannende element. Her er en vegg satt opp like bak ballbingen. Enten man ønsker å male på blinker eller lage annen dekor for kreativ lek - det finner sikkert elevene ut av. 13
INSPIRASJON Enkle midler - dekk som ledd i hinderløype. Armert gress myker opp og tåler tråkk. Solid og god ballvegg. Basseng med støtdembende grus, ledelinjer, hardt bunndekke for universell utforming på enkelte områder, innslag av grønt og apparater med utfordring for alle alderskrupper. Solide materialer og godt grunnarbeide er en god investering og sunn økonomi på lang sikt. 14
INSPIRASJON Sandkasse med klatrevegg, flere funksjoner. Klatreveggen har farger og former som lett kan flyttes på - benyttes også i undervisningen for småskolen. (Sande skole Sunndalsøra) Her et stort sandbasseng anlagt med telefonstolper, vaiere og klatretau. Sande skole Sunndalsøra. En svært populært møteplass. 15
2.2 Område B DAGENS SITUASJON MED FORSLAG TIL UTBEDRING: Håndballbanen har et svært slitt dekke (D). Ny asfalt bør legges slik at banen kan benyttes. Smal kant med gress mot grusbanen utvides med opphøyd gressvoll og beplantning (A). Bakke opp mot friområdet. Her er en naturlig liten akebakke. Det kan passe med sklie lagt i terrenget (C). Se eksempel neste side. A Se følgende sider med inspirasjon for naturlekeplassen for skogholtet/friarealet (B). B C Bakke opp mot parkeringsplass og inn mot friområdet. En naturlig akebakke eller pplass for rutsjebane. D Asfaltdekket er modent for utskifting. 16
2.3 LEK OG UTFORDRINGER I SKOGHOLTET Monter tau mellom trærne som illustrert. Fest noen tau høyt oppe i trær. La elevene klatre så høyt de kommer med eller uten tauet. Tauet fungerer som sikkerhet for de elevene som er utrygge på klatring. (Nesodden barneskole) Eksempel på sklie som kan passe i bakken. (Nesodden barneskole) Klatrenett mellom trærne. Tunnell av flettede greiner. Lag balansestokk av en sterk trestokk. Ta av litt av barken der elevene skal balansere. Stokken festes mellom to trær med kraftig tau, eller den kan legges på bakken. Noen stokker kan være skråstilte, noen kan henge eller stå rett. Den store utfordringen - har man skog kan mye spennede lages. Her plattformer med balansestokker og liner. 17
INSPIRASJON 18
3.0 Grønne ideer LAG SKOLEHAGE Skolehager kan være både til pryd og til nytte og gi elevene direkte erfaring med livssyklusen til planter og prosessen fra såing til høsting. Det er ikke nødvendigvis så stort areal som skal til for å lage en skolehage. Noen skoler satser på hager med frukttrær og bærbusker, andre på urtehager eller grønnsaker. Ambisjonsnivå og valg av vekster må avgjøres av lærere og elever i fellesskap. Søk gjerne råd hos lokale hagelag og nyttevekstforeninger. Ut fra et miljøperspektiv bør det velges en økologisk dyrkingsmåte uten bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel. Noe av det enkleste å starte med er rabarbra og poteter. Fordelen med rabarbra er at den er lettstelt, kommer i rikelige mengder om den står i god jord, og er klar til å høstes allerede før sankthans. Poteter gir også forholdsvis bra avling uten altfor stor arbeidsinnsats. Nyttevekster som frukttrær og bærbusker krever vedlikehold i form av beskjæring. LEGG KOMPOST En åpen kompostbinge for kvister, gras, vissent lauv og annet hageavfall hører med i en grønn skolegård. Plasser den i en skjermet del av skolegården og sørg for god lufting i bunnen. I komposten vil marker, tusenbein, spretthaler, midd, bakterier og sopp bryte ned det organiske materialet og omdanne komposten til jord. Biller, snegler og piggsvin trives godt ved komposthaugen. Hit kommer også fugler på leting etter føde. NB! Ikke legg skolens matavfall i åpen kompost. Bruk en lukket, isolert kompostbinge. PLANT TRÆR OG BUSKER Variert og frodig vegetasjon er et viktig grønt element i skolegården og kan være til nytte og glede for mennesker så vel som dyr. Høye trær gir utkikksposter, sangplasser og hekkemuligheter for fugler, mens tettvokste busker gir skygge og skjul. Planter med spiselige frukter, for eksempel rogn, er særlig ettertraktet av flere fuglearter. Kontakt hagelag og anleggsgartner for å få råd om valg av planter og hvor de bør plasseres. Velg helst stedegne sorter av trær og busker. Ta vare på de trærne som allerede finnes i skolegården. Må noen hogges, så la stubben stå igjen og råtne. Det vil insektene sette pris på. Mange insektarter vil også trives om en del av skolegården får være villniss der gras og busker vokser fritt. La gjerne noen gamle, halvråtne stokker med bark ligge i skyggen av et tre sammen med en kvisthaug, så vil biller og edderkopper snart finne vegen dit - kanskje piggsvinet også. LAG BLOMSTERBED OG URTEHAGE Blomster er et fargerikt og velduftende innslag i skolegården. Sats på både ettårige urter og flerårige stauder for å få en variert blomstring. Elevene bør selv være med og anlegge bedene, velge ut plantearter, følge prosessen fra frø til plante og ta ansvar for stell og vanning. Søk gjerne råd hos lokale hagelag og nyttevekstforeninger for å finne arter som egner seg i det området elevene bor. NOEN IDEER: Plant blomster som gir fuglefrø. Så frø av solsikker inne om våren og plant ut i solveggen. Ta vare på frøene om høsten og legg dem på fuglebrettet til vinteren. Stor busthirse har også frø som fuglene setter pris på. Tørk aksene om høsten og bruk dem til fuglemat. Plant blomster som tiltrekker seg sommerfugler. Velg arter som er rike på nektar. Det kan være krydderplanter som isop, lavendel, mynte og timian, ettårige planter som ringblomst (kan tørkes til evighetsblomster) eller sommerfuglbusker. Tistler og brennesle er særlig ettertraktet, så sett gjerne av et lite hjørne til dem også. Lag en urtehage. Så frø inne om våren og plant ut i bed eller blomsterkasser. Så blomstereng. Enger med gras og mye blomster er et vakkert og etter hvert sjeldent syn. Det finnes ferdige frøblandinger til formålet. Blomsterenger kan være arbeidskrevende å anlegge og krever vedlikehold i form av årlig slått for at de ikke skal gro igjen av ugras. LAG STEINRØYS En steinur i skolegården kan både være fin å klatre på og gi gjemmesteder for insekter og småkryp. Bruk lokale steinarter av ulik størrelse og fasong. Er det forskjellige steinslag, kan steinura brukes som en praktisk innføring i geologi. Grønnsakdyrking i Wiij trädgård - nord i Sverige. Her er pryd og nytte kombinert på en spennende måte. 19
4.0 Klima Eksempler på leplantning. Sol og vind er to avgjørende faktorer man må tenke på når man skal skape et godt og funksjonellt uterom. Legg derfor omtanke i utformingen av utendørs oppholdsrom slik at plassen blir orientert mot solen og skjermes mot vind. Temperaturen ute føles lavere når vinden står på, på samme måte som fuktig kaldluft føles kaldere enn tørr kaldluft. Når vi utsettes for vind, vil den følte temperaturen alltid være lavere enn den vi leser av på et termometer. En moderat vind som laber bris medfører at den følte temperaturen senkes med 10-12ºC i forhold til den temperaturen som kan leses av på termometeret. Ved frisk bris oppstår stor forfrysningsfare ved moderate temperaturer (ca. -10ºC). Kulda synker, en utendørs lekeplass som ligger i en grop kan bli svært ubehagelig å oppholde seg i. KLIMA SOM HEMMENDE FAKTOR VED UTENDØRS OPPHOLD: En tett levegg skaper turbulens, mens en en luftig vegg siler vinden og fungerer langt bedre som et vinddempende element. - Kombinasjonen vind og snøfall (snødrev, snøfokk) - Kombinasjonen vind og kulde - Ekstrem kulde - Mørke / mørketid - Regn I tabellen viser den stiplede hvite linjen hvor grensen for forfrysningsfare ligger. SVAK VIND* LETT BRIS* LABER BRIS* FRISK BRIS* LITEN KULING* BEAUFORT SKALA 2 BEAUFORT SKALA 2 BEAUFORT SKALA 2 BEAUFORT SKALA 2 BEAUFORT SKALA 2 SVAK 2,5 m/sek VIND LETT 2,5 m/sek BRIS LABER 2,5 m/sek BRIS FRISK 2,5 m/sek BRIS LITEN 2,5 KULING m/sek TØRRE VARME MARKDEKKER Barna trekker til plasser der det tørker fort opp etter regn, der det smelter tidlig om våren og der det fort blir varmt i sola. Vi må sørge for tørr markoverflate der vi ønsker at barna skal leke og det får vi ved å drenere jorden. Da vil bakken tørke opp fort etter både regn og snøsmelting. +30 +25 +20 +15 +10 +5 0 5 arkoverflaten tørker også fort opp ved å legge plassen med så strt fall at vannet renner bort. Vannet kan kanaliseres i små bekker/renner til oppsamlingsdammer som alltid er populære innslag på en lekeplass. -10-15 -20-25 -30 Markdekker som heller, asfalt, tregolv og blankskurt berg tørker fortere opp enn grus og gress. Men man skal huske på at en god lekeplass har bruk for mange forskjellige markdekker for ulike lekeaktiviteter. AVLEST TEMP FØLT TEMP -35-40 -45-50 AVLEST TEMP FØLT TEMP AVLEST TEMP FØLT TEMP AVLEST TEMP FØLT TEMP AVLEST TEMP FØLT TEMP AVLEST TEMP FØLT TEMP 20
5.0 Sikkerhet Vi kan aldri og det er heller ikke ønskelig å eliminere all fare: Barn har rett til å få skrubbsår på knærne. Å lære å mestre faremomenter er en del av leken. En lek som ikke innebærer risiko mister mye av sin charme. Lekemiljøet må dekke barns behov for opplevelser slik at de ikke søker andre og farligere stimuli. Men det har vist seg at lekeplassutstyr i en del situasjoner kan medføre unødig helsefare. Barn kan bli hengende fast, falle ned eller få gjenstander over seg. Det er derfor viktig at lekeplassutstyr fungerer etter sin hensikt og ikke utgjør urimelig fare ved bruk. SIKKERHETSSONER For å hindre at barn som løper fra en aktivitet til en annen ikke skal kollidere med hverandre eller lekeapparatene, må det være god avstand mellom de ulike aktivitetene. Det må derfor planlegges en sikkerhetssone rundt hver aktivitet. På ferdigutstyr angis produsentene sikkerhetssone for hvert enkelt lekeapparat. FALLUNDERLAG For å forebygge hodeskader ved fall fra klatrehus, sklier og lignende skal utstyrets fallunderlag være støtdempende. Dette gjelder fallhøyder over 60 cm. Den støtdempende evnen til ulike underlag varierer og påvirkes av bruk og værforhold. Jevnlig ettersyn og vedlikehold er derfor påkrevet for at den støtdempende evnen holdes ved like. Grunnen under det støtdempende materialet bør være skikkelig drenert. ÅPNINGER OG VINKLER Det er viktig å være oppmerksom på mellomrom hvor barn kan bli hengende fast og bli kvalt. Utstyret skal enten ha så store åpninger at hele barnet kommer seg gjennom, eller så små at barna stopper i brysthøyde hvis det sklir gjennom med barna først og mister fotfestet. er mellomrommet så stort at barnet får hodet igjennom skal det også få hodet tilbake. Det er også viktig å unngå V-formede åpninger hvor barnet kan kile seg fast eller små åpninger hvor snorer, skjerf og lignende lett kan henge seg fast og i værste fall føre til kveling. Åpninger og avstander; faste installasjoner skal ikke ha åpninger mellom 9-23 cm Unngå ender på tau som kan knytes rundt halsen. Forskriftene sier også at på en lekeplass skal tau på apparater med minst 18 mm tykkelse. Her vet vi at inspektører vurderer dette ulikt. Krav til lekeplassutstyr er gitt i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Forskriften stiller krav til både nytt og eksisterende lekeplassutstyr til kollektiv bruk, uavhengig av hvor det er plassert: www.dsb.no MINIMUMSKRAV TIL UNDERLAG VED FORSKJELLIGE FALLHØYDER FALLHØYDER 1 Naturstein, betongdekke 2 Asfalt 3 Hard jord og slitt gress 4 Gress i god stand 5 Fin sand (sandkassesand) 6 Sand, grus 7 Bark 8 Gummidekke eller støtdempende matter UNDERLAG 21
6.0 Tilgjengelighet for alle Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Se veiledning til plan og bygningsloven: www.be.no HENSYN VED ULIKE GRUPPER FUNKSJONSHEMNINGER Mange barn med funksjonshemning har behov for et tilpasset utemiljø. Avhengig av funksjonsutfall vil det være ulike hensyn å ivareta. Flere diagnoser og syndromer medfører et kompleks symptombilde og mange barn har nedsatt funksjonsevne på mer en ett område. God planlegging er ofte alt som skal til for å ivareta kravene til universell utforming. Følgende grupperinger må tas med i betraktning: Bevegelseshemmede Synshemmede Hørselshemmede Utviklingshemmede Astmatikere og allergikere Uteområdet bør inneholde elementer som kan stimulere alle barns sanser, både fysisk og psykisk. Huskestativ, sandkasser og andre lekeapparater bør være lett tilgjengelige også for barn med dårlig gangfunksjon. For dem som sitter i rullestol eller vogn kan sandkasser i rullestolhøyde være et godt tiltak. Huskestativ må kunne tilrettelegges med ekstra fester og kroker slik at barn som har behov for spesialsete også kan delta. Farger, lukter og lyder kan gi rike opplevelser og stimulere sansene. Til dette kan eksempelvis blomster, urter og vann brukes. Med god planlegging kommer man langt. 8.1 Terrengforhold Når terrenget er kupert kan det være nødvendig å supplere trapper med slakt skrånende gangveier. Ved sittebenker, bord og lignende bør det være minst mulig tverrfall for å unngå velt av ganghjelpemiddel. Svakt fall vil imidlertid bidra til god avrenning av vann. 8.2 Overflater Det er viktig å differensiere overflatene slik at de passer til ulik bruk. Gangveier bør være mest mulig jevne, slik at de er lette å kjøre på. Ulike materialer kan med fordel benyttes for å vise retning og avgrense ulike arealer fra hverandre, f.eks. gangveier fra oppholdsarealer. 8.3 Beplantning Ved valg av planter og trær må det tas hensyn til astmatikere og allergikere. Planter som avgir allergifremkallende pollen bør plasseres i god avstand fra oppholdsplasser. Tresortene or, hassel, hegg og bjørk samt burot og gressarter som timotei og hundegress er kjent for å avgi allergifremkallende pollen. Følgende planter er meget giftige og farlige selv når de inntas i små mengder: gullregn, selsnepe, barlind, liguster og tysbast. Trestorter som anbefales er asal, rogn og bartrær. En universelt utformet sandkasse er tilgjengelig for barn med forskjellige funksjonsevner. Kassen bør etterfylles jevnlig. 22
7.0 Aktuelle nettsteder Nettsteder som kan gi inspirasjon og kunnskap til skoler som har planer om å ruste opp uterommene: FAGSTOFF: Uteområder, diverse artikler. www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no Kunnskapsdepartementet/Barnehager/veiledere http://www.regjeringen.no Husbanken: Universell utforming. www.husbanken.no Statens bygningstekniske etat: Veiledning og regelverk ved byggesøknader http://www.be.no/beweb/regler/regeltop.html Sosial og helsedirektoratet: Publikasjoner/Rapporter; skolens utearealer Arealnormer og virkemidler (IS-1130). www.shdir.no Deltasenteret/Universell utforming/publikasjoner bl.a. En grunnskole for alle. www.bufetat.no/bufdir/deltasenteret/uu/ SINTEF Byggforsk Tilgjengelighet til og i skolebygninger (220.315) Lekeplasser (381.301). http://bks.byggforsk.no/documentview.aspx?sectionid=2&docu mentid=3092 Barnas landskap v/ Frode Svane http://home.c2i.net/swan/skolensutemiljo.htm Prosjekter/Barnetråkk- Barns tilgjengelige uteareal. www.norskform.no Barnas Landskap - Aktivt Arkiv v/spesialpedagog, arkitekt Frode Svane http://home.c2i.net/swan/ SLIK SKAL DE SKAPE BEDRE ELEVER Jord under neglene og blod på knærne. Berlin-pedagogene gir den polstrede barndommen et spark bak. www.dn.no/d2/article1725262.ece LOVER, FORSKRIFTER OG STANDARDER: Justisdepartementet og Det juridiske fakultet http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html www.lovdata.no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Krav til lekeplassutstyr er gitt i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. www.dsb.no NS- EN 1176 Lekeplassutstyr og NS- EN 1177 Støtabsorberende lekeplassunderlag www.standard.no Departementene, informasjon om spillemidler til nærmiljøanlegg Hvor søke økonomisk støtte? http://www.dep.no/kkd/norsk/dok/andre_dok/veiledninger/043071-120006/dok-bn.html Kulturdepartementet, informasjon om spillemidler til idrettsanlegg http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/tema/idrett/soknad-omspillemidler-til-idrettsanlegg.html?id=86916 Universell utforming/tilskudd/ Kompetansetilskudd eller ta kontakt med det aktuelle regionkontor, Kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen på det bolig- og bygningspolitiske området. www.husbanken.no Grønn skolegård, Skolens uteområde, Undersøk hvordan det er å orientere seg på skolen www.miljolare.no Norsk institutt for by - og regionforskning: Skolegården, jungel eller luftegård? Barn og fysisk aktivitet i skolegården www.nibr.no Norsk institutt for by - og regionforskning: Kunstgress i vekst svømmehall i forfall www.nibr.no/publikasjoner/rapporter/36/ Salten Friluftsråd i samarbeid med Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland: Prosjektene Ut er in og Ut er In - ung www.uterin.salten.no Danmarks største naturlegeplads og sansehager http://www.sansehaver.dk (Høgskolen i Bodø, Torgeir Limstrand har skrevet rapporten Bingenes herre.) http://www.nfk.no/kunde/filer/bingenes.pdf 23
8.0 Aktuell litteratur 1. Bjerke, M. & Ramfjord, H. 2005. Gode råd er grønne. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) Sør Trøndelag Fylkeslag. ISBN 82-993403-1-4. 248 s. 2. Buaas, E.H. 2002. Med himmelen som tak: Uterommet som arena for skapende aktiviteter i barnehage og skole. Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-01511-8. 162 s. - 2. utg.. - Oslo : Universitetsforl., cop. 2009. 3. Deltasenteret 1999. Lekeplassen for alle. Om hvordan tilrettelegge barnehagens uteområde også for barn med funksjonshemning. Kun elektronisk utgave: http://www.shdir.no/deltasenteret 4. Dyring, A.-K. 1986: Natur i boligområder. Landbruksforlaget 5. Fjørtoft, I. 2000. Landscape as Playscape. Doctoral Dissertiation. Norwegian University of Sport an Physical Education, Oslo. 6. Flemmen, A. 1990: Skileik. Universitetsforlaget 7. Hageselskapet og Landbruks- og matdepartementet. 2006. Hvordan dyrke frukt og bær i barnehagen, og Dyrking av grønnsaker i barnehagen. Hefter. 8. Harvard, I. 2006. Mer åt fler på lekplatsen. Sveriges Kommuner och Landsting. Stockholm. ISBN 978-91-7164-141-0. 87 s. 9. Hågvar, S. & Støen, H.A., 1996. Grønn velferd. Vårt behov for naturkontakt. Kommuneforlaget. 10. Nebelong, H. 2008. Vi leger at. Dafolo forlag. Fredrikshavn. ISBN 978-87-7281-291-5. 111 s. 11. Nilsen, A.B., Vestre, Ø., Askim, T.J. 1996. Barnas uterom. Lek og samvær. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN 82-00-41780-8. 252 s. 12. Norges byggforskningsinstitutt. Byggforskserien, Blad nr.: 381.301 Lekeplasser 13. Redalen, G. (red.). 2005. Hageselskapets sortsliste. Hageselskapet. ISBN 82-995640-2-1. 284 s. 14. Strandhede, S.-O. 1995. Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) Sør Trøndelag Fylkeslag. ISBN 82-993403-0-6. 122 s. 15. Sigmundsson H., Pedersen A. V., 2005. Motorisk utvikling. Nyere perspektiver på barns motorikk, Sebu forlag 16. Thorén, K. H., (red) Sosial- og helsedirektoratet 2003. Rapport skolens utearealer. Om behovet for arealnormer og virkemidler. 24