STATUS Oppland 2012 Statistikk om likestilling og mangfold
2
3 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 4 Metode... 5 Befolkning... 6 Fruktbarhet... 7 Aldring... 9 Inn- og utflytting... 10 Barn og oppvekst... 11 Barnehage... 11 Kontantstøtte... 14 Ferdrekvote... 15 Levekår... 16 Fylkeshelsekart... 16 Innleggelse og liggedøgn... 18 Livsstandard... 20 Dødsårsaker og levealder... 21 Funksjonsevne og uførhet... 23 Forbrytelser og voldsofre... 25 Utdanning... 26 Utdanningsnivå i arbeidsstyrken... 26 Utdanningsvalg i videregående skole... 27 Søker og studenter høyere utdanning... 28 Etnisitet... 29 Innvandring... 29 Valgdeltakelse... 31 Sysselsatte og arbeidsledige... 32 Arbeid og næring... 37 Sysselsettingsgrad... 37 Sykefravær... 40 Pendling... 42 Inntekt... 43 Deltid... 46 Kvinneandel i privat/offentlig sektor... 47 Makt og innflytelse... 49 Kommunestyrene... 49 Ordførere og varaordførere... 51 Gjenvalg til formannskapet... 52 Kvinner blant lederne... 53 Likestillingssenteret... 55
4 Bakgrunn Likestilling handler om like muligheter for alle, og om resultatlikhet med særbehandling av individer som stilles dårligere på grunn av kjønn, etnisitet eller nedsatt funksjonsevne, ved for eksempel bruk av ulike kvoteringsordninger. Regjeringen har en visjon om et likestilt samfunn med fravær av alle former for diskriminering (Soria Moria II). I 2012 er det fremdeles mye å gjøre før vi har oppnådd reell likestilling i Norge. Målet er at kvinner og menn, uavhengig av religion, seksuell orientering, etnisitet, sosial bakgrunn, alder og funksjonsnivå, skal ha samme tilgang til å forme samfunnet og påvirke sine liv. Alle skal ha krav på å få de samme mulighetene til å utvikle seg og utnytte sine evner. Dersom planleggere og politikkutformere tar hensyn til og forstår hva som må til for at alle skal kunne være aktive deltakere i samfunnet, har vi tatt ett steg i retning mot et likestilt samfunn. For å finne veien mot dette målet kreves kunnskap om utgangspunktet. En trenger derfor kunnskap om dagens virkelighet. For å tegne dette virkelighetsbildet, er kjønnsdelt statistikk et utmerket verktøy. Viktige områder å synliggjøre er: befolkningsstruktur, befolkningssammensetning, utdanning, arbeidsmarked, inntekt og maktposisjoner. Ved hjelp av denne statistikken kan vi analysere Opplandsamfunnet, og se hva vi vil endre. STATUS Oppland er det andre statistikk- og faktaheftet der regional likestillingsstatistikk er samlet. Det første kom i 2009. Med STATUS vil vi gi et bilde av hvordan samfunnet er for kvinner og menn i fylket. Heftet formidler den nyeste statistikken, og i en del tabeller og diagrammer kan både nåtid og utvikling studeres. Når det gjelder det nye området Etnisitet, er tallmaterialet fra mange kommuner for lite til at SSB har offentliggjort det. De opplysningene vi gir her blir derfor noe begrensede. Vi håper STATUS Oppland gir et godt grunnlag for strategisk planlegging, konkrete tiltak, prosjektbeskrivelser, politiske beslutninger og diskusjoner. Olav Skipnes Spesialrådgjevar
5 Metode STATUS Oppland er i all hovedsak basert på sekundærdata. Det vil si statistikken som presenteres er hentet fra eksisterende databaser som Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). En del av statistikken er hentet fra grunnlagsdata til Indeks for kjønnslikestilling for kommunene (SSB 2011). Heftet er i hovedsak begrenset til kjønnsfordelt statistikk. Unntak er her etnisitet. Der det gir mening, har vi sammenliknet kommuner og fylkeskommune med landsgjennomsnittet, medregnet Oslo. I enkelte drøftinger har vi sammenliknet med Hedmark i tillegg til landsgjennomsnittet. Vi har prøvd å være konsekvente i grafene ved å fargelegge søyler for menn blå, og for kvinner rød. Der landsverdier i tillegg er tatt med, er disse gitt de samme fargene i en lys valør. Statistikk-leverandørene forandrer sine tabeller fra tid til annen, slik at en sammenlikning av data fra 2009 og i dag blir vanskelig, eller umulig. Likedan har Likestillingssenteret vurdert relevansen til den statistikken som ble utarbeidet i 2009, og droppet noen emner, og tatt inn nye. Det betyr at for en del at statistikken blir det umulig å sammenlikne resultatene i år med 2009. Men der det går an, har vi prøvd å gjøre oppmerksom på de viktigste endringene. Vi har i år droppet å sammenlikne regionene, slik vi gjorde det i 2009. Vi fant at regionoppdelingen utgjorde mer en tilsløring enn en ekstra oppklaring. Heftet vektlegger en beskrivelse av grafene og gir ingen inngående analyse av mulige årsakssammenhenger. En slik analyse ville kreve større ressurser enn vi har hatt tilgang til. Det er å håpe at kommuner, regioner og fylkeskommuner selv igangsetter analyser på grunnlag av den sammenstilte statistikken som presenteres her. Der kilden ikke står oppført, er det Statistikkbanken, SSB.
6 Befolkning Befolkningsutviklingen i en region er bestemt av hvor mange det er i utgangspunktet, fødselshyppighet, dødelighet og inn- og utflytting. Befolkning i Oppland 1.1.2012 Menn Kvinner Totalt Etnedal 742 666 1408 Vang 829 788 1617 Lesja 1120 1075 2195 Vestre Slidre 1145 1087 2232 Skjåk 1168 1139 2307 Lom 1219 1163 2382 Dovre 1375 1367 2742 Sør-Aurdal 1623 1531 3154 Øystre Slidre 1582 1592 3174 Sør-Fron 1609 1599 3208 Vågå 1881 1858 3739 Ringebu 2276 2285 4561 Øyer 2611 2484 5095 Søndre Land 2933 2828 5761 Nord-Fron 2943 2887 5830 Sel 3036 2956 5992 Gausdal 3130 3030 6160 Nord-Aurdal 3193 3235 6428 Jevnaker 3205 3278 6483 Nordre Land 3340 3428 6768 Lunner 4401 4375 8776 Vestre Toten 6462 6466 12928 Gran 6694 6799 13493 Østre Toten 7344 7403 14747 Lillehammer 13051 13714 26765 Gjøvik 14394 14808 29202 Oppland 93306 93841 187147
7 Fruktbarhet Fødselshyppigheten i en region er viktig for en potensiell befolkningsvekst. Vi regner med at fødselshyppigheten i stor grad bestemmes av levekåra i regionen, og hvor mange kvinner mellom 20 og 40 år som bor der. Figur 1. Levendefødte i Oppland pr. 1000 etter mors alder i 2011 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 Oppland Norge Figuren viser at fødselshyppigheten i Norge framtrer som en tilnærmet normalfordeling med maksimum ved 30 år og 0,2 levendefødte ved 20 og 40 år. Den viser at fødselshyppigheten i Oppland i midtpartiet er ca 20% lavere enn i landet som helhet. Opp til en alder på 21 år, og i 37-årsalderen er Oppland oppe på landsgjennomsnittet. Figur 2. Kvinne pr. 100 menn i alderen 20-39 år. 1986-2012 98,0 97,0 96,0 95,0 94,0 Oppland Norge 93,0 92,0 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 2 viser hvor mange kvinner det er pr. 100 menn i alderen 20-39 år. Landsgjennomsnittet ligger på ca 95 kvinner pr 100 menn, og skyldes dels arbeidsinnvandring av menn, og dels at det fødes lit
8 flere gutter enn jenter. Vi ser at Oppland ligger betydelig under landsgjennomsnittet. Det store fallet skjedde i årene 1986 til 1988, og har holdt seg på ca 2 kvinner under landsnivået i årene etter. Fra 2006 viser Norge en kraftig nedgang på ca 2 kvinner pr. 100 menn, men Oppland er litt senere ute, men reduserer forholdet i omtrent samme grad. Spesielt er nedgangen bemerkelsesverdig i det siste året. Denne nedgangen kan forklares delvis med å sammenlikne figur 3 med den tilsvarende grafen fra 2009: I 2009 var det bare Vestre Slidre og Ringebu som lå under 90 kvinner pr 100 menn. 1. januar 2012 er det 8 kommuner som er under 90, og Etnedal, som hadde 105 kvinner pr 100 menn i 2009, ha sunket til bunnen med 76 kvinner pr 100 menn. Dette kan ha betydning for befolkningsutviklingen i Oppland i åra framover. Figur 3. Kvinne pr. 100 mann i alderen 20-39 år pr. 1. januar 2012 Norge Oppland Etnedal Dovre Skjåk Vestre Slidre Øyer Vang Lesja Nordre Land Vågå Ringebu Sør-Aurdal Nord-Fron Sel Søndre Land Gjøvik Nord-Aurdal Lunner Jevnaker Gausdal Vestre Toten Østre Toten Øystre Slidre Lillehammer Gran Sør-Fron Lom 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Antall kvinner i alderen 20-39 år pr. 100 menn er litt lavere i Oppland enn i resten av landet. Lom har en oppsiktsvekkende framgang fra 2009; fra 90 til 99 kvinner pr. 100 menn!
9 Vestre Slidre som lå lavest i 2009, er i 2011 på omtrent samme nivå (82 kvinner), men er ikke lavest lenger. Kommunene Etnedal, Dovre og Skjåk ligger lavest i 2011. Forandringen for Dovre og Etnedal er bemerkelsesverdig; Etnedal lå på toppen i 2009 med ca 105 kvinner pr 100 mann, og har i 2011 havnet på sisteplass med 76, og Dovre har falt fra 99 til 80. Skjåk har falt fra ca 92 til 80 i samme perioden. Aldring Figur 4. Prosent av befolkningen over 67 år, 2012 Norge Oppland Etnedal Dovre Skjåk Sør-Aurdal Vågå Ringebu Nordre Land Sør-Fron Sel Gausdal Lesja Søndre Land Vestre Slidre Nord-Fron Lom Vang Gran Øystre Slidre Nord-Aurdal Lillehammer Gjøvik Vestre Toten Østre Toten Øyer Jevnaker Lunner Kvinner Menn 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % Figur 4 viser at andelen eldre av begge kjønn er høyere i Oppland enn landsgjennomsnittet. Det kan vise at opplendingene lever lenge, eller at de yngre aldersklasser har blitt mindre på grunn av fødselshyppighet eller utflytting.
10 Figuren viser at kvinnene lever lengst; det er en betydelig overvekt av kvinner i denne aldersgruppen. Det er bare Lunner som ligger litt under landsgjennomsnittet. Det kan bety at Lunner som er fylkets største pendlerkommune (fig 35), får unge familier til å slå seg ned i kommunen. Fjellbygda Lom har den minste kjønnsforskjellen i denne aldersgruppa. Fjellbygdene Etnedal, Dovre og Skjåk har høyest andel eldre, mens låglandskommunene Lillehammer, Gjøvik, Vestre og Østre Toten, Øyer, Jevnaker og Lunner har lavest andel eldre. Inn- og utflytting Inn- og utflytting er det som raskest gir utslag på befolkningstallet, og som det derfor kan være nyttig å finne årsakene til. I 2009 hadde bare 5 av 26 kommuner i Oppland netto innflytting. I 2011 er det bare fire som har netto utflytting. Figur 5. Nettoflytting pr.1000 av hvert kjønn, 2011. Kilde: SSB, utarbeidet av Even Høydal for Status. Menn Kvinner Etnedal Jevnaker Vang Nordre Land Lunner Vågå Vestre Toten Østre Toten Gjøvik Gran Gausdal Skjåk Vestre Slidre Lillehammer Nord-Aurdal Sør-Fron Dovre Ringebu Sel Sør-Aurdal Nord-Fron Øyer Øystre Slidre Lesja Lom Søndre Land -20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 Figur 5 viser en betydelig forbedring for Oppland siden 2009 12 kommuner har nettotilflytting av både menn og kvinner, og at 21 kommuner har nettoinnflytting totalt. Den relative nettoinnflyttingen i Etnedal er en bemerkelseverdig forbedring fra 2009, da de hadde en stor nettoutflytting av kvinner.
11 Øystre Slidre og Lesja har netto utflytting på grunn av at kvinnene drar, og for få menn flytter inn. Omvendt er det for Lom. Søndre Land er den eneste kommunen med nettoutflytting av begge kjønn. I de 12 kommunene hvor ett kjønn flytter inn og det andre ut, er det menn som flytter inn i 9, og kvinnene inn i 3. Barn og oppvekst I det følgende skal vi gå gjennom noen indikatorer for barn og oppvekst. Vi skal først se på prosentandel av barn 1-5 år i barnehage. Indikatoren er tatt med fordi den fortsatt ofte kan si noe om kvinners sysselsetting. Den kan være noe problematisk fordi at lav prosentandel av barn i barnehagen kan bety at man i større grad baserer seg på storfamilien (spesielt i områder der det er mye gardsbruk) og at det slik ikke nødvendigvis sier noe om foreldrenes yrkesdeltakelse. Barnehage Figur 6. Fra Likestillingsindeksen. Andel av barn mellom 0 og 5 år med barnehageplass, 2011 Norge Jevnaker Skjåk Vågå Lom Nord-Aurdal Sel Øystre Slidre Vestre Toten Østre Toten Dovre Sør-Aurdal Nordre Land Sør-Fron Øyer Lunner Ringebu Søndre Land Nord-Fron Gran Gausdal Gjøvik Lesja Vang Etnedal Lillehammer Vestre Slidre 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Barnehagedekningen er relativt god, med bare 10 kommuner under landsgjennomsnittet.
12 Antall kommuner med over 90% barnehageplass har siden 2009 økt fra 10 til 16. Vang som lå på toppen sist, er forbigått i 2011 av både Etnedal, Lillehammer og Vestre Slidre. Jevnaker ligger på bunnen som sist, med samme dekningsgrad på 82%. Vestre Slidre har gått opp fra 91% til topplasseringen 98%, mens Øystre Slidre har gått ned fra 92% til 88%. Sør-Fron og Sør-Aurdal har beveget seg fra bunnplassering og opp forbi landsgjennomsnittet. Figuren sier ikke noe om barnets oppholdstid i barnehagen.
13 Figur 7. Kilde: SSB/KOSTRA. Prosent menn i basisvirksomhet i barnehagene, 2011 Norge Jevnaker Ringebu Lillehammer Lunner Gran Gjøvik Vågå Gausdal Søndre Land Østre Toten Øystre Slidre Sør-Fron Sel Dovre Lom Skjåk Vestre Toten Øyer Etnedal Sør-Aurdal Nord-Fron Nord-Aurdal Nordre Land Vestre Slidre Lesja 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Antall menn i barnehagene er lite, så små forandringer kan slå kraftig ut i grafen. Det er 4 kommuner som i Oppland kommer over landsgjennomsnittet, mot 3 i 2008. Variasjonene fra 2008 er imidlertid store: Jevnaker har gått fra 4.4% til 11,2%, og Dovre som i 2008 lå på toppen med 12,5%, er nå kommet ned i midtsjiktet med 4,3%. Det er nå 6 kommuner som har kommet opp på 8% og over, mot 3 i 2008. Regjeringens foreløpige mål er 20%, så alle kommunene har en jobb å gjøre.
14 Kontantstøtte Kontantstøtte mottas for barn som ikke er i barnehage. Disse ungene regner vi med er hjemme sammen med mor eller far, gjerne mor. Denne størrelsen var ikke med i 2009, så vi kan ikke sammenlikne. Figur 8. Kilde: NAV. Antall mottakere av kontantstøtte pr.1000. Mars 2012 Norge Dovre Vågå Etnedal Lesja Sør-Fron Sel Ringebu Vestre Slidre Nord-Aurdal Nord-Fron Øystre Slidre Øyer Nordre Land Østre Toten Gran Lom Jevnaker Sør-Aurdal Vang Gjøvik Lunner Gausdal Vestre Toten Søndre Land Lillehammer Skjåk 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 I Oppland ligger 20 kommuner delvis langt over landsgjennomsnittet i antall mottakere av kontantstøtte. Kun 6 ligger under landsgjennomsnittet. Lillehammer har god barnehagedekning og Vestre Slidre svært god (fig.6). Likevel er det stor forskjell på de to kommunene når det gjelder mottakere av kontantstøtte; 10,4 i Vestre Slidre og 4,4 mottakere pr. 1000 i Lillehammer. Skjåk har lav barnehagedekning, men likevel lavest andel kontantstøtte. Jevnaker har lavest barnehagedekning, men bare litt over middels mottak av kontantstøtte.
15 Fedrekvote Uttak av fedrekvoten er et mål på likestillingen mellom kjønnene, og siden forrige gang har den steget fra omkring 60% til 63%. Her blir antall fedre lite for små kommuner, så tallene vil lett variere. Figur 9. Fra Likestillingsindeksen. Andel fedre som tar ut fedrekvoten, eller mer. 2011 Hele landet Oppland Øystre Slidre Lesja Lillehammer Vang Østre Toten Øyer Vestre Toten Lunner Ringebu Skjåk Gausdal Lom Nord-Aurdal Vågå Vestre Slidre Sør-Fron Gjøvik Nord-Fron Jevnaker Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Gran Sel Dovre Etnedal 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Oppland ligger litt over landsgjennomsnittet, med omtrent halvparten av kommunene på hver side av snittet. Andel menn som tar ut fedrekvoten i Oppland ser ut til å være omtrent som i 2009. Her ser vi igjen at Etnedal, som lå på topp sist med 77%, nå har havnet på 50%. Også Vågå, og særlig Dovre har falt tilbake siden sist. Det er ingen tydelig forskjell på by og land.
16 Levekår Det er vanskelig å måle levekår. Den har med størrelser å gjøre som helse, levealder, dødsårsaker, voldskriminalitet, røyking, funksjonsevne, uførhet osv. Noe av dette kan måles og noe kan avdekkes gjennom spørreundersøkelser. Kjønnsfordelingen av mistepensjonister får vi ikke med i år, for NAV jobber fortsatt med dette etter at pensjonsreformen i 2011 gjorde dette vanskelig å vise. Fylkeshelsekart Figur 10. Fra Folkehelseinstituttet. Den blå ringen representerer landsgjennomsnittet, og er satt til 100%. Til dels gamle data. Denne figuren var ikke med i 2009. Det vi legger merke til er:
17 Den 40% høyere selvmordstatistikken for kvinner i Oppland enn for landet. Selvmordstatistikken for menn er også høyere enn landsgjennomsnittet. Det er høy bruk av kolesterolmedisin, mens kolesterolnivået er lavt. Kreftdødeligheten for menn er mye høyere enn i Hedmark (ca 112% mot ca 85%). Tannhelsa er god. Oppland ligger noe høyt når det gjelder antall aborter og lav fødselsvekt. Andelen eldre er høy, noe som tyder på at folk lever lenge i Oppland, eller at yngre generasjoner har blitt færre som følge av fødselstall og utflytting.. Utdanningsnivået ligger ca 15% under landsgjennomsnittet.
18 Innleggelse og liggedøgn For små kommuner blir tallene små og derfor mer usikre. Men Etnedal, som ligger lavest i 2008, har hele 28 innleggelser ifølge grunnlagstallene. Figur 11. Prosentandel innleggelser (døgnopphold, både korte og lange) på somatiske sykehus, barn 0-17 år. 2008 Norge Oppland Lom Øyer Lunner Sel Lesja Vestre Slidre Lillehammer Gjøvik Vågå Øystre Slidre Søndre Land Gausdal Skjåk Vang Østre Toten Vestre Toten Gran Dovre Nordre Land Sør-Fron Nord-Aurdal Etnedal Nord-Fron Sør-Aurdal Jevnaker Ringebu Jenter i % av alle Gutter i % av alle 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Grafen viser at Oppland ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder innleggelser av unger mellom 0 og 17 år. Både for Norge og Oppland legges gutter hyppigere inn enn jenter. I 16 av 26 kommuner blir gutter hyppigere lagt inn enn jenter, og i 8 blir jenter lagt inn hyppigst. Kun i Gran og Dovre er gutter og jenter innlagt i like stor grad. I Lom er det over 5 ganger, og Øyer 4 ganger så stor andel gutter enn jenter som legges inn.
19 Figur 12. Liggedager pr døgnopphold. Barn 0-17 år. Avvik i døgn fra landsgjennomsnittet på 3,7 døgn. Nordre Land Østre Toten Gran Øystre Slidre Lunner Vestre Slidre Gjøvik Sel Nord-Fron Lillehammer Øyer Vestre Toten Jenter Gutter Vågå Søndre Land Vang Skjåk Jevnaker Dovre Lesja Lom Nord-Aurdal Etnedal Sør-Fron Gausdal Sør-Aurdal Ringebu -4-2 0 2 4 6 8 I denne grafen er antall liggedager på somatiske sykehus framstilt som avvik fra landsgjennomsnittet (3,7 døgn). Den er ordnet etter fallende liggetid for jenter. Sammenholder vi dette med figur 11, finner vi noen interessante trekk: Etnedal, som legger inn noe flere jenter enn gutter, har en gjennomsnittlig liggetid før gutter som er svært høy. Lom som legger inn 5 ganger så mange jenter som gutter, har også lang liggetid for guttene. Ringebu, som legger inn flest jenter, har kortest liggetid for jentene! Lesja, Dovre og Vågå har kortest liggetid for gutter, til tross for at to av dem; Lesja og Vågå legger inn mange flere gutter enn jenter.
20 Livsstandard Figur 13. Prosent av befolkningen uten en fortrolig venn. 2008 9 8 7 6 5 4 3 Menn Kvinner 2 1 0 Hele landet Akershus og Oslo Østlandet ellers For ensomhet har vi ikke opplysninger på fylkesnivå, og tallene er ikke helt ferske, men vi velger likevel å ta dem med for å belyse livsstandarden. Det er generelt mange flere menn enn kvinner som er uten en fortrolig venn, og at på Østlandet utenom Oslo og Akershus, er det flere ensomme menn enn landsgjennomsnittet. (Men i Oslo og Akershus er det forholdsvis færre ensomme menn og flere ensomme kvinner enn i landet for øvrig). Figur 14 Prosent dagligrøykere 16-74 år 40 35 30 Prosent 25 20 15 10 Oppland Menn Oppland Kvinner Norge Menn Norge Kvinner 5 0 1996-2000 1999-2003 2003-2007 2007-2011
21 I de to første registreringene er en høyere prosent opplendinger røykere enn landsgjennomsnittet. I den siste målingen nærmer de seg landsgjennomsnittet, men ligger stadig over. I den siste målingen røyker litt flere kvinner enn menn. Dødsårsaker og levealder Figur 15. Dødsfall pr.100 000 innbyggere og viktigste 7 dødsårsaker i 2005-2010 250 200 150 100 50 0 Oppland Menn Oppland Kvinner Norge Menn Norge Kvinner Tallene er aldersstandardiserte mot en WHO-standard befolkningspyramide for Europa. Kvinnenes lavere dødelighet blir derfor forstørret i en figur for Norge, som har en mye bredere pyramide på toppen. Ved å sammenlikne tallene for Oppland med Norges, ser vi at opplendingen har en høyere dødelighet enn landet for Sykdommer i sirkulasjonsorganene, Symptomer og ubestemte tilstander. Det er størst forskjell på kvinner og menn når det gjelder ulykker. Men de desidert vanligste dødsårsakene er svulster og hjerte-karsykdommer.
22 Figur 16. Forventet levealder for personer født mellom 1971 og 2010 84 82 80 Forventet levealder 78 76 74 72 70 68 Oppland Menn Oppland Kvinner Hele landet Menn Hele landet Kvinner 66 64 Levealderen er på oppadgående, både i Oppland og i Norge. Oppland ligger ubetydelig under landsgjennomsnittet, både for menn og kvinner. Siden siste beregning (2001-2005) har forventet levelader økt med om lag 1 år for de som er født i perioden 2006-2010, for begge kjønn. De nye kvinnene ser ut til å beholde forspranget sitt på 2 år til mennene. Forventet levealder er en teoretisk beregnet størrelse, og det kan synes paradoksalt at Oppland ligger under landsgjennomsnittet, når Oppland har mye større andel eldre i befolkningen (figur 4).
23 Funksjonsevne og uførhet Figur 17. Funksjonsevne på Østlandet og i Norge, prosent av befolkningen, 2008 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Norge Menn Norge Kvinner Østlandet utenom Oslo og Akershus Menn Østlandet utenom Oslo og Akershus Kvinner Figuren viser at funksjonsevnen blant menn i indre Østlandet er omtrent på landsgjennomsnittet, unntatt deltakelse i forenings- og fritidsaktiviteter. Dette kan skyldes store avstander med dårlig kollektivtilbud, men det rimer ikke helt med at de har mindre vansker med å bruke offentlig transport. Kvinnene er jevnt over mye mindre funksjonsdyktige enn menn, og de ligger over landsgjennomsnittet på alle områdene, bortsett fra nedsatt syn. Størst forskjell på kvinner og menn synes å være i nedsatt bæreevne (5 ganger så mange kvinner som menn mener de har nedsatt bæreevne). Dette er kartlagt ved intervju, og det er uklart hvordan forholdet mellom virkelighet og opplevelse er.
24 Figur 18. Kilde: NAV. Uførepensjonister i Oppland, mars 2012. Prosent av sitt kjønn. Gjøvik Lunner Nord-Aurdal Vestre Toten Sør-Aurdal Østre Toten Skjåk Gran Vågå Nord-Fron Etnedal Sør-Fron Sel Vestre Slidre Jevnaker Dovre Ringebu Lom Øystre Slidre Søndre Land Vang Gausdal Øyer Lillehammer Lesja Nordre Land Kvinner Menn Oppland 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % 14,0 % Tabellen kan ikke sammenliknes med den som ble presentert i 2009. Figuren viser at: Uførhetshyppigheten blant kvinner i Oppland er 2,0 prosentpoeng høyere enn for menn. Lesja og Nordre Land har lavest uførhet blant kvinnene, og er de eneste kommunene hvor mennene ligger høyere. Nord-Aurdal har størst forskjell mellom kvinner og menn. Vang og Vestre Slidre har lavest uførhet blant menn Nordre land og Lesja har lavest uførhet blant kvinnene. Gjøvik og Lunner har størst uførhetshyppighet både blant menn og kvinner
25 Forbrytelser og voldsofre Figur 19. Siktede personer for forbrytelser pr. 1000 16 14 12 10 8 6 4 Norge Menn Norge Kvinner Oppland Menn Oppland Kvinner 2 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figuren viser at det i 2010 er nesten 5 ganger så mange menn som kvinner som blir siktet for forbrytelser i Oppland. Det er bedre enn i Norge samlet, hvor forholdet er 6 ganger så mange menn som kvinner. Mens kvinnene i Oppland ligger like under landsgjennomsnittet, er mennene betydelig bedre enn snittet. Figur 20. Personoffer for voldskriminalitet pr. 1000 6 5 4 3 2 Norge Menn Norge Kvinner Oppland Menn Oppland Kvinner 1 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
26 Det er flest menn som utøver vold, og det er flest menn som blir utsatt for vold. Det er færre voldsofre i Oppland, både blant menn og kvinner, enn i landet for øvrig. Men det er utvikling mot flere voldsofre blant kvinner både i landet og i Oppland, selv om de fremdeles er færre enn mennene. Fra den første figuren husker vi at det er menn som utøver vold, og det ser ut som den blir mer og mer blir rettet mot både kvinner og menn, for kurvene for begge kjønn er i ferd med å møtes, både for Norge og Oppland. Utdanning Utdanningsnivå i arbeidsstyrken Figur 21. Fra Likestillingsindeksen. Andel sysselsatte med høyere utdanning, 2011 Hele landet Oppland Lillehammer Gjøvik Øystre Slidre Lunner Lom Vang Øyer Østre Toten Lesja Vestre Slidre Nord-Aurdal Sør-Aurdal Gran Jevnaker Gausdal Etnedal Søndre Land Vestre Toten Skjåk Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Sel Vågå Dovre Nordre Land Menn Kvinner 0 20 40 60 80 100 Andel ansatte med høyere utdanning er 22% lavere i Oppland enn i landet for øvrig. Bare Lillehammer ligger over landsgjennomsnittet.
27 Det er flest kvinnene som har høyere utdanning i alle kommuner, og i prosentandelen kvinner med høyere utdanning ligger 5,9 prosentpoeng over menn. Størst overvekt av velutdannede kvinner er det i Lom (10,9 prosentpoeng over mennene) og Øystre Slidre (9,9 prosentpoeng over). Lillehammer har særlig stor andel med høyere utdanning, og den jevneste kjønnsfordelingen. Utdanningsvalg i videregående skole Figur 22. Elever og lærlinger under 20 år etter valg av studieretning, 2011 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % Oppland Menn Oppland Kvinner Norge Menn Norge Kvinner 0,0 % Fordelinga i videregående skole i Oppland er like kjønnsbestemt som for 3 år siden; det er to studieretninger med mer enn dobbelt så mange jenter som gutter, og fire som er minst like guttedominerte. Men noen fag har flyttet seg i rekkefølgen siden da: Restaurant - og matfag, var i 2008 et lett kvinnedominert fag. Det har blitt et fag dominert av menn. Naturbruk var kvinnedominert i 2008, men er svært balansert i 2011. Service og samferdsel har blitt mye mer guttedominert enn i 2008. Sammenlikner vi utdanningsvalget i Oppland med landet for øvrig, ser vi: Kjønnsforskjellene er mindre i Oppland enn i Norge i fagene:
28 o Design og håndverk o Helse- og sosialfag o Musikk, dans og drama o Naturbruk Oppland viser en større kjønnsforskjell enn landet når det gjelder: o Media og kommunikasjon o Studiespesialisering o Restaurant- og matfag (jentene mangler) o Service og samferdsel o Teknikk og industriell produksjon o Elektrofag o Byggfag og anleggsteknikk Studenter i høyere utdanning Figur 23. Kvinneandel blant studentene etter bosted ved 16 år 66 64 62 Prosent 60 58 56 Norge Oslo Hedmark Oppland Finnmark 54 52 2009 2010 2011 Figur 23 viser at kvinneandelen blant studentene fra Hedmark og Oppland er høyere enn landsgjennomsnittet, noe som kanskje skyldes et arbeidsmarked i innlandet som ikke har bruk for ufaglærte kvinner?
29 Etnisitet Innvandring Figur 24. Antall innvandrere i Oppland 2012 Gjøvik Lillehammer Østre Toten Gran Vestre Toten Lunner Nord-Aurdal Øyer Jevnaker Ringebu Søndre Land Nordre Land Nord-Fron Gausdal Sel Øystre Slidre Vang Dovre Sør-Fron Vestre Slidre Sør-Aurdal Lesja Vågå Skjåk Etnedal Lom Europa, Amerika og Oseania Menn Europa, Amerika og Oseania Kvinner Asia og Afrika Menn Asia og Afrika Kvinner 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 Figur 24 viser antall innvandrere pr. 1.1.2012 fordelt på kjønn og to opprinnelsesområder. De to områdene er definert slik: Europa, Amerika og Oseania = Europa unntatt Tyrkia+ Nord-Amerika + Latin-Amerika + Oseania med Australia Asia og Afrika = Afrika + Asia med Tyrkia
30 Det er byene Lillehammer og Gjøvik, og dels kommunene på Toten og Gran som tar imot flest innvandrere. Figur 25. Innvandring i prosent av kommunens befolkningen 2012 Vang Gjøvik Øyer Etnedal Lillehammer Ringebu Vestre Slidre Nord-Aurdal Dovre Lesja Jevnaker Øystre Slidre Gran Lunner Østre Toten Søndre Land Sør-Fron Vestre Toten Skjåk Sør-Aurdal Nord-Fron Nordre Land Gausdal Lom Sel Vågå Europa, Amerika og Oseania Menn Europa, Amerika og Oseania Kvinner Asia og Afrika Menn Asia og Afrika Kvinner 0,00 % 2,00 % 4,00 % 6,00 % 8,00 % 10,00 % 12,00 % I figur 25 viser vi hvor mange prosent innvandrerne fra figur24 utgjør av kommunens befolkning, og da blir ikke de store kommunene så dominerende lenger. Figuren viser at: Den lille kommunen, Vang, tar imot desidert flest innvandrere i forhold til folketallet. Innvandringen fra Europa og Amerika er omtrent lik nå det gjelder kjønn, bortsett fra en liten kvinneovervekt i Øystre Slidre, og en liten mannsovervekt i Øyer og Skjåk. Fra Asia og Afrika er det mer variert. Det er tydelig mannsovervekt i Vang, Vestre Slidre, Ringebu, Sør-Aurdal, Sel og Etnedal, mens det er en kvinneovervekt i Øystre Slidre, Lesja, Østre Toten, Sør-Fron, Vestre Toten, Gausdal, Lom og Vågå. Mange kommuner har lav innvandring fra Asia og Afrika. Ser vi det i forhold til total innvandring, ligger disse lavt: Skjåk, Sør-Fron, Lesja, Vang, Øyer, Ringebu, Øystre Slidre og Jevnaker.
31 Valgdeltakelse Figur 26. Valgdeltakelse (%) ved kommune- og fylkestingsvalg, utenlandske statsborgere med stemmerett. 100 90 80 70 60 50 40 30 Norge Menn Norge Kvinner Oppland Menn Oppland Kvinner 20 10 0 2003 2007 2011 Figur 27. Valgdeltakelse ved kommune- og fylkestingsvalg, norske statsborgere med innvandrerbakgrunn. 100 90 80 70 60 50 40 30 Norge Menn Norge Kvinner Oppland Menn Oppland Kvinner 20 10 0 2003 2007 2011
32 Figur 26 og 27 viser at: Valgdeltakelsen er lav for begge grupper Den er lavest er den for utenlandske statsborgere med stemmerett. Utviklingen for kvinner i denne gruppa i Oppland er dramatisk negativ (nede på 13% i 2011), og helt annerledes enn i Hedmark, hvor valgdeltakelsen går oppover (45% i 2011). For norske statsborgere med innvandrerbakgrunn er derimot kvinnedeltakelsen jevnt oppadgående, og har i 2011 kommet opp i 60% (Hedmark 40%). Sysselsatte og arbeidsledige Figur 28. Sysselsatte innvandrere i prosent, 2011 Vang Øystre Slidre Vestre Slidre Nord-Aurdal Etnedal Sør-Aurdal Nordre Land Søndre Land Gran Lunner Jevnaker Vestre Toten Østre Toten Gausdal Øyer Ringebu Sør-Fron Sel Nord-Fron Vågå Lom Skjåk Lesja Dovre Gjøvik Lillehammer Kvinner Menn 0 20 40 60 80 100 Manglende verdi indikerer at tallgrunnlaget er for lavt.
33 Vi merker oss først at de 11 kommunene som har tatt imot færrest innvandrere (Figur 24), ikke har fått verdier i denne figuren. Sel, som har oppunder 250 innvandrere, har bare verdier for menn. Det skal altså ganske store tall for innvandring til før vi får oppgitt sysselsettingstall. I alle kommunene er kvinnenes sysselsettingsgrad lavere enn mennenes. Nord-Aurdal har sysselsetting blant innvandrerkvinnene på 65%, som er gjennomsnittet for kvinner i Oppland (figur 32). Jevnaker er den kommunen i Oppland hvor sysselsettingsgraden for innvandrermenn er høyere enn snittet for Oppland og den er høyere enn for menn generelt i kommunen (figur 32). Ringebu, Øyer, Nord-Aurdal og Lillehammer kommer nærmest lik sysselsetting for begge kjønn. Figur 29. Sysselsatte innvandrere i prosent, etter opprinnelsessted, 2011 Vang Øystre Slidre Vestre Slidre Nord-Aurdal Etnedal Sør-Aurdal Nordre Land Søndre Land Gran Lunner Jevnaker Vestre Toten Østre Toten Gausdal Øyer Ringebu Sør-Fron Sel Nord-Fron Vågå Lom Skjåk Lesja Dovre Gjøvik Lillehammer Gruppe 2 Kvinner Gruppe 2 Menn Gruppe 1 Kvinner Gruppe 1 Menn 0 20 40 60 80 100
34 Gruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og... Her bruker SSB en annen inndeling i opprinnesessted enn det vi greide å få til i innvandringsgrafene (figur 24 og 25). Sammenlikninger må derfor gjøres med varsomhet. Der verdier mangler, er tallmaterialet for lite, og flere kommuner har falt ut når vi deler opp materialet fra figur 28 i opprinnelig bakgrunn. Figur 29 viser: Blant de som har oppgitt data, er sysselsettingen blant vestlige menn mellom 70 og 80%, noe som jevn over er høyere enn snittet for Oppland (figur 32). Der det fins tall, er sysselsettingen alltid lavere for kvinnene. Gruppe 2 ligger jevnt over 30% under Gruppe 1. Det er litt rart at Ringebu og Øyer mangler tall for kvinner fra Gruppe 1 (siden de har nesten like stor innvandring av kvinner som av menn) Figur 30. Arbeidsledige innvandrere i prosent av bosatte, 2. kvartal 2012 Norge Oppland Nordre Land Sel Nord-Aurdal Ringebu Dovre Gran Søndre Land Lunner Vågå Gjøvik Lesja Lillehammer Vestre Toten Skjåk Nord-Fron Øystre Slidre Østre Toten Gausdal Jevnaker Sør-Aurdal Vang Sør-Fron Øyer Etnedal Vestre Slidre Lom 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
35 Vi ser at arbeidsledigheten blant innvandrere i Oppland er ca 17%, eller 0,7 prosentpoeng, høyere enn i landet som helhet. Ledighetsprosenten i Norge er rundt 3%, så innvandrerne i 21 kommuner ligger over dette. Kommunene Vang, Sør-Fron, Øyer, Etnedal og Vestre Slidre ligger under snittet for etnisk norske! Nordre Land har en ledighet på over 6 ganger mer enn Vestre Slidre. De 8 nederste kommunene i figur 30 ligger under landsgjennomsnittet for innvandrere. Figur 31. Arbeidsledige innvandrere i prosent av bosatte 2. kvartal 2012. Delt på opprinnelse, og ordnet etter arbeidsledige innvandrere totalt. Oppland Norge Nordre Land Sel Nord-Aurdal Ringebu Dovre Gran Søndre Land Lunner Vågå Gjøvik Lesja Lillehammer Vestre Toten Skjåk Nord-Fron Øystre Slidre Østre Toten Gausdal Jevnaker Sør-Aurdal Vang Sør-Fron Øyer Etnedal Vestre Slidre Lom Gruppe 1: EU/EFTA, Nord- Amerika, Australia og New Zealand Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og... 0 2 4 6 8 10 12
36 Hvor verdier mangler, er tallmaterialet for lavt. Materialet er veldig springende, men hvis vi sammenlikner med figur 25 for innvandring (som er oppdelt litt annerledes geografisk, så vi må ta resultatene med en klype salt), finner vi: Oppland ligger litt over landsgjennomsnittet når det gjelder ledighet i begge gruppene, men noe mer i gruppe 1 enn i 2. Nordre Land, Sel og Vågå, som har en liten men vel ballansert innvandring på kjønn og opprinnelse, har en svært høy ledighet blant innvandrerne fra Gruppe 1, ( Vesten ). Skjåk har en svært liten innvandring fra Gruppe 2 ( 3. Verden ) men har en svært høy ledighet blant disse. Men ser vi på tallene bak, ser vi at Skjåk bare har 25 innvandrere fra Gruppe 2-land i 2012. Det betyr at det kanskje bare er 2-3 personer arbeidsledig. Det er 14 kommuner hvor ledigheten er størst blant folk fra Vesten, og 10 hvor ledigheten er størst blant folk fra 3. Verden
37 Arbeid og næring Sysselsettingsgrad Figur 32. Sysselsettingsgrad i aldersgruppen 15-74 år, 4. kvartal 2011 Oppland Norge Øystre Slidre Vang Lesja Vestre Slidre Nord-Aurdal Skjåk Lom Lillehammer Dovre Lunner Gausdal Sør-Aurdal Øyer Jevnaker Nord-Fron Gran Sør-Fron Østre Toten Vågå Ringebu Gjøvik Sel Etnedal Vestre Toten Nordre Land Søndre Land Kvinner Menn 0 20 40 60 80 100 Figur 32 viser at: Sysselsettingen i Oppland er litt under nivået til landet som helhet for begge kjønn. Kvinnene har en sysselsettingsgrad i Oppland på 93% av mennenes. Øystre Slidre har høyest sysselsettingsgrad totalt, både for menn og kvinner. Der kvinnene kommer nærmest menn i sysselsettingsgrad, er Vang og Nord-Aurdal. Størst forskjell i sysselsettingsgrad har Ringebu, der kvinnene er på 86% av mennenes.
38 Figur 33 viser det horisontalt delte arbeidsmarkedet. Noe av skjevfordelingen kan skyldes krav til muskelkraft, men mest handler det om inngrodde holdninger når det gjeldet hvilken handlefrihet kjønnene har ved yrkesvalg: Figur 33. Sysselsettingsgrad etter næring, Oppland, 4.kvartal 2011 25,0 % 20,0 % Oppland Menn Oppland Kvinner Norge Menn 15,0 % Norge Kvinner 10,0 % 5,0 % 0,0 % Denne figuren ligner delvis på tilsvarende figur i 2009. Men SSB har endret næringsgrupperingen litt, så de er vanskelig å sammenlikne. Blant annet har de fjernet Varehandel, hotell- og restaurant og erstattet det med Varehandel og motorvognreparasjoner. Hotell- og restaurant finner vi igjen som Overnattings- og serveringsvirksomhet. Vi får håpe vi får beholde denne inndelingen til neste korsvei. Figuren er sortert etter økende sysselsetting for kvinner i Oppland, og landsgjennomsnittet er som før i lyse fargevalører. Figuren viser: Kvinnenes arena er som i 2008 Helse- og sosialtjenester, og Undervisning (der kvinner utgjør over dobbelt så mange som menn)
39 Kvinnene dominerer også i Overnattings- og serveringsvirksomhet, og Personlig tjenesteyting. Resten av næringene tilhører menn, med Bygge- og anleggsvirksomhet som den mest fornemme. Næringer der menn dominerer, er ellers: o Industri o Transport og lagring o Jordbruk, skogbruk og fiske o Bergverk og utvinning (før sammen med Industri) o El, vann og renovasjon o Informasjon og kommunikasjon o Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Sammenlikner vi med situasjonen på landsbasis, ser vi at: Sysselsettingen i Helse og sosialsektoren er større enn på landsbasis for både menn og kvinner, og særlig for kvinner. I de tre yrkesområdene hvor kvinner ligger lavest, er kjønnsforskjellene tydeligvis større enn på landsbasis. I Bygge- og anleggsvirksomhet og i Industri har menn høyere sysselsettingsgrad enn i Norge. I Jordbruk, skogbruk og fiske har både kvinner og menn i Oppland bortimot dobbelt så høy sysselsettingsgrad som landet forøvrig. I de andre tjenesteytende næringene i midten av tabellen har Oppland lavere sysselsetting enn landet, både for menn og kvinner. I Overnattings- og servicevirksomheter har kvinnene i Oppland høyere sysselsetting enn i Norge.
40 Sykefravær Sykefravær har ikke bare med egen sykdom å gjøre; vel så viktig er det hvem som må være hjemme med syke barn og egne foreldre. Dette gjør at vi ikke vet om det er grunnlag for å fastslå at kvinner er sykere enn menn, og eventuelt sette inn tiltak for bedre kvinnenes egen helse. Figur 34. Sykefravær i prosent, 4. kvartal 2011 Norge Oppland Søndre Land Lunner Jevnaker Etnedal Vestre Toten Østre Toten Gjøvik Sør-Aurdal Gran Nord-Aurdal Nordre Land Vestre Slidre Nord-Fron Sel Lillehammer Øystre Slidre Øyer Dovre Ringebu Sør-Fron Vågå Vang Gausdal Lom Skjåk Lesja Kvinner Menn 0 2 4 6 8 10 Figuren viser: Sykefraværet hos kvinner i Norge er nesten 60% høyere enn hos menn, eller 3 prosentpoeng over.
41 Oppland har et sykefravær tydelig over landsgjennomsnittet, både for kvinner og menn, men kvinnene stadig bare 3 prosentpoeng over mennene. Kvinnenes sykefravær har økt i forhold til menn siden 2009 19 av Opplands kommuner ligger over landsgjennomsnittet for menn, 7 under eller likt. 13 kommuner ligger over landsgjennomsnittet for kvinner, 12 under. Lesja har lavest sykefravær både blant menn og kvinner. (I Hedmark er det fjellkommunen Tolga) Søndre Land har det største sykefraværet, både blant menn og kvinner. Sykefraværet blant menn er lavt i alle disse kommunene: Lesja, Vågå, Dovre, Lillehammer, Nord-Fron, Sør-Aurdal og Etnedal. Sykefraværet blant kvinnene i Sør-Aurdal og Etnedal ligger på henholdsvis 122% og 115% over mennenes (over dobbelt så stort).
42 Pendling Figur 35. Prosent av sysselsatte i regionen som pendler ut, 2011 Oppland Lunner Jevnaker Sør-Fron Øyer Gausdal Vestre Toten Østre Toten Vestre Slidre Søndre Land Etnedal Øystre Slidre Sør-Aurdal Lesja Gran Ringebu Nord-Fron Lom Nordre Land Gjøvik Vang Dovre Vågå Skjåk Nord-Aurdal Sel Lillehammer Kvinner Menn 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % Sammendrag av figur 35: Dette er i store trekk likt med pendlingen vi fant i 2008 Det er mennene som hovedsakelig pendler ut. Et lite unntak har vi i Vestre Toten og Gausdal der kvinnene pendler omtrent like mye som mennene. Søndre Land ligner litt på Nord-Odal i Hedmark, som begge har en mye større utpendling blant menn enn kvinner.
43 Gjøvik som selv har mange arbeidsplasser, har en overraskende stor utpendling, noe som kan skyldes at de har et felles arbeidsmarked med nabokommunene. Total er det 6 kommuner hvor mer enn 50% av de mannlige sysselsatte pendler ut av kommunen. Det er tre kommuner hvor mer enn 50% av de kvinnelig sysselsatte pendler ut av kommunen. Inntekt En av de klareste indikatorene for kjønnsulikhet er forskjeller i lønnsinntekt og bruttoinntekt. I år er tabellen for bruttolønn hentet fra grunnlagstallene for Likestillingsindeksen 2011, og nettolønna fra Statistikkbanken. Forskjellen mellom begrepene er at bruttoinntektsbegrepet inkluderer kapitalinntekter og næringsinntekter i tillegg til rapportert lønnsinntekt. Det er videre et spørsmål om det er korrekt å sammenligne lønnsinntekt uavhengig om man arbeider heltid eller deltid. Vi vet at kvinner i større grad enn menn arbeider deltid (se figur 38) og at de dermed har lavere lønnsinntekt. Det finnes dessverre ikke statistikk på kommunenivå som er justert for dette. Bildet blir derfor noe usikkert da vi ikke vet i hvor stor grad forskjeller i lønnsinntekten kan forklares ut fra heltids og deltidsarbeid. På landsbasis vet vi at forskjellen i lønnsinntekt, etter at det er justert til heltid, er 85 prosent. Det vil si at kvinners lønnsinntekt er omtrent 85 prosent av menns, og har vært stabilt på dette tallet de siste 30 årene (SALDO 2010, LDO). Det er også viktig å merke seg at pensjon blir her regnet som lønnsinntekt. I kommuner med mange eldre vil dette ha en betydning også for kjønnsfordelingen.
44 Figur 36. Fra Likestillingsindeksen. Gjennomsnittlig bruttoinntekt, 2011 Hele landet Oppland Østre Toten Vågå Lillehammer Sør-Fron Vestre Toten Øystre Slidre Gjøvik Øyer Lom Gausdal Lesja Nordre Land Vang Lunner Sør-Aurdal Sel Gran Jevnaker Ringebu Skjåk Nord-Aurdal Dovre Vestre Slidre Søndre Land Etnedal Nord-Fron Kvinner Menn 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 Tusener Fylket, og alle kommunene ligger under landsgjennomsnittet, både for menn og kvinner! Mennenes bruttoinntekt er i Oppland bare 85% av landsgjennomsnittet. Kvinnenes andel av landsgjennomsnittet er 93%. Kvinnene i Oppland har en bruttoinntekt på 72% av mennenes. I Gran tjener menn minst, noe som plasserer kommunen på likelønnstoppen i Oppland. Kjønnsforskjellen er størst i Skjåk hvor kvinnene tjener 63% av mennene.
45 Figur 37. Gjennomsnittlig personinntekt lønn, 2010 Norge Oppland Lunner Lillehammer Gjøvik Øyer Øystre Slidre Jevnaker Gran Vestre Toten Nord-Aurdal Østre Toten Lom Vestre Slidre Vang Gausdal Nord-Fron Skjåk Sør-Fron Søndre Land Lesja Sel Etnedal Dovre Nordre Land Sør-Aurdal Vågå Ringebu Kvinner Menn 0 50000 100000 150000 200000 250000 300000 350000 Fylket, og alle kommunene ligger klart under landsgjennomsnittet, både kvinner og menn. I Oppland er mennenes lønnsinntekt bare 80% av landsgjennomsnittet. Kvinnenes andel av landsgjennomsnittet er 87%. Kvinnenes lønnsinntekt er i Oppland 73% av mennenes. Etnedals menn ligger på bunnen, men med kvinnene litt over. Derfor er Etnedal (og Vang) vinnere i likelønn i Oppland. I Nord-Fron er kjønnsforskjellen størst, hvor kvinnene tjener 66% av mennene. Lønnsinntekten er 69% av bruttoinntekten for kvinner og 67% for menn (For Norge er prosentene 72% for begge kjønn). Disse lønnsforskjellene kommer av deltid (fig 38), horisontalt kjønnsskille (kvinner og menn jobber i ulike sektorer/yrker (fig 33)), og vertikal kjønnsskille (få kvinnelige sjefer (fig 44)). I et ellers så likestilt land som Norge, kalles dette Likestillingsparadokset.
46 Deltid Figur 38. Fra Likestillingsindeksen. Andel av sysselsatte som jobber deltid, 2011 Hele landet Oppland Vang Ringebu Sør-Aurdal Søndre Land Sør-Fron Sel Nordre Land Nord-Fron Dovre Skjåk Vågå Lesja Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Lom Jevnaker Øyer Østre Toten Gausdal Vestre Toten Gran Gjøvik Lillehammer Lunner Kvinner Menn 0 20 40 60 80 100 Her har vi nok mye av forklaringen på kvinnenes dårligere lønn enn menn. Vi må huske på at deltidens størrelse ikke går fram fra figuren, bare at det er deltid. Både kvinner, og til dels menn, i Oppland jobber mer deltid enn landsgjennomsnittet. Deltidsandelen blant kvinner er 2,5 ganger høyere enn for menn. I Lillehammer og Lunner er deltidsarbeidet for kvinner nede på landsgjennomsnittet.
47 Kvinneandel i privat/offentlig sektor Figur 39. Fra Likestillingsindeksen. Kvinneandel i privat/offentlig sektor, 2011 Hele landet Oppland Øystre Slidre Lillehammer Dovre Nord-Aurdal Gran Lunner Gjøvik Jevnaker Vestre Toten Lesja Vestre Slidre Østre Toten Øyer Gausdal Sel Lom Ringebu Nord-Fron Sør-Fron Vågå Nordre Land Skjåk Etnedal Sør-Aurdal Vang Søndre Land Privat sektor Offentlig sektor 0 20 40 60 80 100 Figuren er sortert etter fallende sysselsettingsgrad i privat sektor. Vi husker fra figur 34 at kvinnearbeidsplassene fantes i pleie- og omsorg, og undervisning. Dette er i stor grad offentlige arbeidsplasser, og figur 39 bekrefter at dette også er tilfellet i Oppland. Summen av prosentene i privat og offentlig sektor er stort sett over 100. Det kan skyldes at noen deltidsansatte jobber begge steder. Vi merker oss: I Oppland er en større andel kvinner i offentlig sektor, og en mindre andel i privat sektor enn landsgjennomsnittet.
48 I Oppland er kvinneandelen i offentlig sektor 72%. At sysselsettingen i offentlig sektor er høyere i distriktskommunene, skyldes at småkommunene ikke har nok av de typiske kvinnearbeidsplassene i privat sektor, som service og handel. Flest kvinner i offentlig sektor finner vi i Sør-Aurdal, hvor vi også har lav lønnsinntekt og mange kvinner i deltid (fig 37 og 38). Etter Sør-Aurdal kommer Skjåk, Nordre Land og Vang. Kvinneandelen i privat sektor i Oppland er 35%. Høyest kvinneandel i privat sektor finner vi i Øystre Slidre, Lillehammer og Dovre, som er de eneste kommunene som bikker over landsgjennomsnittet. Til vår overraskelse finner vi Gjøvik på sjuendeplass, så det virker ikke slik i Oppland at byene har høyest sysselsetting av kvinner i privat sektor. (Men vi kan her føye til at sysselsettingsprosenten i Gjøvik er lik med Kongsvinger, som i Hedmark kom på 3.-plass). Søndre Land har lavest kvinneandel i privat sektor.
49 Makt og innflytelse Kommunestyrene Figur 40. Fra Likestillingsindeksen. Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter, 2011 Hele landet Oppland Vang Lesja Nordre Land Øyer Sør-Fron Lillehammer Etnedal Vestre Toten Østre Toten Gran Sel Vestre Slidre Jevnaker Dovre Vågå Nord-Aurdal Gjøvik Lom Ringebu Skjåk Sør-Aurdal Søndre Land Nord-Fron Gausdal Øystre Slidre Lunner 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Her er det store endringer fra 2007 for mange kommuner, men figuren viser at snittet i Oppland har gått ned med bare 1 prosentpoeng til 40%, som likevel er godt over landsgjennomsnittet. Figur 40 viser ellers: Av de fem kommunene som sist lå over 50% kvinner, er det bare Lesja som holdt seg der i 2011.
50 De fire som har ramlet ned (Øyer, Sør-Fron, Lillehammer og Etnedal), ligger fortsatt svært godt an med godt over 40%. Altså ikke noe stort tilbakeslag som følge av kvinneflertallet i 2007! Vang og Nordre Land, som nå deler topplasseringen med Lesja, har steget fra en tidligere plassering på over 40%. Av de 13 kommunene som lå under 40% i 2007, har 5 kommet seg over 40%, mens Gausdal og Øystre Slidre har falt ytterligere tilbake. Lunner, som i 2007 lå på 44%, har falt ned til sisteplass (26%) Vi ser at 14 av 26 kommuner har greid å få 40% kvinner eller mer. Dette bringer Oppland over landsgjennomsnittet. Figur 41. Kommunestyrerepresentanter i snitt pr. kommune, etter alder, 2011 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 Oppland Menn Oppland Kvinner Norge Menn Norge Kvinner 1,0 0,5 0,0 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år eller eldre Grafen viser at kjønnene er relativt likt representert i aldersgruppen opp til 39 år. I disse to aldersgruppene har kvinnene faktisk en liten overvekt! Deretter faller kvinnene dramatisk av i forhold til mennene. Fra 50 år holder mennene seg omtrent på landsgjennomsnittet. I småbarnsperioden holder altså kvinnene stand i politikken, men synes å gi seg når ungene blir litt større. Kvinnene mellom 40 og 50 år i Oppland synes å henge bedre med i politikken enn i landet forøvrig, men over 60 år faller Oppland av. Grafen trenger ikke nødvendigvis å bety at kvinner gir seg i politikken. Det kan hende at det er en ny generasjon kvinner som kommer inn i kommunepolitikken med større motivasjon, og at dette i løpet av de neste 30 åra vil forplante seg til de øverste aldersgruppene. Vi har ikke sett på om denne aldersfordelingen er nedarvet fra tidligere tiders skjevfordeling.
51 Ordførere og varaordførere Figur 42. Prosent kvinnelige ordførere og varaordførere, 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % Kvinnelige ordførere Oppland Kvinnelige ordførere Norge Kvinnelige varaordførere Oppland Kvinnelige varaordførere Norge 20,0 % 10,0 % 0,0 % 1999 2003 2007 2011 Kvinnelige ordførere i Oppland har økt fra ca 11% i 1999 til 35% i 2007. Deretter har vi fått et dramatisk fall til 16%. Det er under landsgjennomsnittet. Kvinnelige varaordførere har et jevnt stigende forløp, og ender på et noe høyere nivå: 42%, som er over landsgjennomsnittet.
52 Gjenvalg til formannskapet Figur 43. Prosent gjenvalg til formannskapet 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % Oppland Menn Oppland Kvinner Norge Menn Norge Kvinner 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 2003 2007 2011 På landsbasis ser vi at gjenvalgsandelen til formannskapet har vært relativt stabilt de tre siste valgene; ca 33% for kvinner og 45% for menn. For Oppland har vi i utgangspunktet en større forskjell, men med en nedadgående trend for menn og oppadgående for kvinner, er de i 2011 blitt nokså like, og har landet på landsgjennomsnittet for kvinner.
53 Kvinner blant lederne I tillegg til horisontale kjønnsforskjeller, er også private og offentlige virksomheter og vertikalt kjønnssegregert. Med det menes at menn og kvinner har ulike posisjoner, også innenfor samme virksomhet/yrke. Eksempelvis har menn i større grad ledende stillinger enn kvinner. Lederbegrepet her inkluderer alle ledere, i offentlig og privat virksomhet, og både topp- og mellomledere. Figur 44. Fra Likestillingsindeksen. Kvinneandel blant ledere, 2011 Hele landet Oppland Lesja Dovre Etnedal Ringebu Vestre Slidre Øyer Sel Lom Nord-Aurdal Jevnaker Skjåk Nord-Fron Øystre Slidre Gausdal Lunner Sør-Fron Sør-Aurdal Gran Vågå Gjøvik Nordre Land Lillehammer Østre Toten Vang Vestre Toten Søndre Land 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 Her ligger Oppland på landsgjennomsnittet med 34% kvinner blant lederne. 9 kommuner ligger under snittet. Landssnittet har hevet seg fra 32% i 2009 til 34% i 2011. Oppland har holdt stand i forhold til dette, og ligger nå bare 0,4% bak landsgjennomsnittet.