Statistikk om innvandrere i Oppland og Gjøvik

Transkript

1 Statistikk om innvandrere i Oppland og Gjøvik Befolkning, innenlands flytting, utdanning og sysselsetting Delrapport fra prosjektet: Inkludering og bolyst blant innvandrere i Oppland

2 Innholdsfortegnelse Om Likestillingssenteret Innledning og bakgrunn Innhenting av statistikk og kategoriene som benyttes Folkemengde Oppland Gjøvik Flyttemønster Oppland Gjøvik Utdanningsnivå Oppland Gjøvik Sysselsetting Oppland Gjøvik S ide

3 Om Likestillingssenteret Likestillingssenteret er et tverrfaglig kompetansemiljø med erfaring fra utviklingsprosjekter, informasjonsarbeid, analyser og utredninger (FoU-arbeid). Senteret skal bidra til likestilling i samfunnet ved å formidle teoretisk og praktisk kunnskap med hovedvekt på kjønnslikestilling. Utvikling av kunnskap og metoder, samt formidling er viktige arbeidsoppgaver. Senteret bidrar også med kunnskap der kjønn samspiller med andre diskrimineringsgrunner (etnisitet, religion, seksuell orientering, alder og funksjonsnivå). Likestillingssenteret har grunnfinansiering fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, samarbeider med mange kunnskaps- og utviklingsaktører, deriblant flere fylkeskommuner. Hovedsatsingsområder: Barn og unges oppvekstmiljø Arbeidsliv Samfunnsutvikling og deltakelse Mentoring Se for mer informasjon 3 S ide

4 1. Innledning og bakgrunn Statistikk om folkemengde, flyttemønstre, utdanning og sysselsetting Som del av prosjektet «Inkludering og bolyst blant innvandrere i Oppland» er dette notatet resultatet av en statistikkbearbeidelse om innvandrerbefolkningen i Oppland og om Gjøvik særskilt. I samråd med fylkeskommunens prosjektansvarlige ble følgende statistikkjøringer bestilt fra SSB: 1. Utdanningsnivå blant bosatte innvandrere, etter kjønn og landbakgrunn i Oppland, på fylkesog kommunenivå (særskilt statistikk for Gjøvik) 2. Innenlandsk nettoinnflytting til Oppland, etter landbakgrunn og kjønn, på fylkes- og kommunenivå (særskilt statistikk for Gjøvik) 3. Sysselsatte innvandrere i Oppland fordelt på næringsgrupper, etter landbakgrunn og kjønn, på fylkesnivå og for Gjøvik I tillegg til å bearbeide denne statistikken har vi hentet befolkningsstatistikk for Oppland i SSBs Statistikkbank. Hensikten er å belyse siste års utvikling av innvandrerbefolkningens andel av totalbefolkningen i Oppland (og Gjøvik), med fordeling mellom kjønn og ulike landbakgrunnsgrupper. 1.1 Innhenting av statistikk og kategoriene som benyttes All statistikk i notatet er fra SSB. Tallene er hentet fra ulike databaser i SSB, som benytter delvis ulike variabler og kategorier for ulike tabeller. I et par tilfeller har vi tillatt oss å benytte litt ulike kategorier i en sammenligning, med forklaring og begrunnelse i det aktuelle tekstpunktet. Landgrupper I de fleste av tabellene er det benyttet følgende inndeling etter landgrupper: Norden Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia EU-land i Øst-Europa Ikke EU-land i Øst-Europa Nord-Amerika og Oseania Afrika Asia med Tyrkia Sør- og Mellom-Amerika I enkelte tabeller i notatet er «Europa unntatt Tyrkia» en egen landgruppe. I noen av tabellene og grafene har vi for enkelthets skyld benyttet kategoriene «vestlige land» og «ikke-vestlige land» - en kategori som i prinsippet ikke anvendes lenger. Vestlige land er: EU/EØS-land, USA, Canada, Australia og New Zealand I EU- og EØS-land (med flere) inngår: Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland, Tsjekkia, Østerrike og Ungarn, samt Andorra, Færøyene, Grønland, Monaco, San Marino og Vatikanstaten. 4 S ide

5 Ikke-vestlige land er: Asia med Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS I Europeiske land utenom EU/EØS inngår: Albania, Bosnia-Hercegovina, Hviterussland, Kosovo, Makedonia, Moldova, Montenegro, Russland, Serbia og Ukraina. Innvandrer I notatet vises statistikk for to innvandrergrupperinger: a) Innvandrere: «Personer født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandske besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge» (SSB) - Benyttet under pkt. 4 Utdanningsnivå og pkt. 5 Sysselsetting. b) Norskfødte med innvandrerforeldre: «Personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandske besteforeldre» (SSB) - Kategorien Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er benyttet under pkt. 2 Folkemengde og pkt. 3 Flyttemønstre. 2. Folkemengde Oppland har en svak vekst i befolkningen. Veksten skyldes tilflytting av innvandrere. Tallene for Gjøvik viser samme utvikling. Uten innvandring ville befolkningen synke. 2.1 Oppland Tabell 1: Folkemengde i Oppland etter alder og kjønn Aldersgruppe: Totalt Totalt Differanse 0-17 år år eller eldre Sum Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7459 Befolkningen i Oppland økte med 987 personer fra 2014 til 2015, som utgjør 0,5%. Økningen har først og fremst vært blant menn over 18 år, mens det har vært en nedgang i antall personer under 18 år. Tabell 2: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Oppland etter landbakgrunn og kjønn Landbakgrunn: Totalt Totalt Differanse Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika og Oseania Sør- og Mellom-Amerika Sum Kilde: SSB Statistikkbanken tabell S ide

6 Antall personer med innvandrerbakgrunn 1 i Oppland var ved inngangen til 2015 på personer, en andel av den totale befolkningen på 9,5 %, mot 8,8 % året før. Gruppen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har på ett år økt med personer, som er en økning på 8 %. Litt under halvparten av økningen består av personer opprinnelig fra Europa unntatt Tyrkia. Tabell 3: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Oppland i 2015 etter landbakgrunn og kjønn, i prosent Landbakgrunn: Totalt Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika og Oseania Sør- og Mellom-Amerika Sum Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7108 Tabell 3 viser at over halvparten av personene med innvandrerbakgrunn i Oppland kommer fra Europa unntatt Tyrkia. Polen er opprinnelseslandet med desidert flest innvandrere i Oppland. Deretter kommer Litauen og Somalia. 2.2 Gjøvik Tabell 4: Folkemengde i Gjøvik etter kjønn og alder Aldersgruppe Totalt Totalt Differanse 0-17 år år eller eldre Sum Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7459 Gjøvik hadde ved inngangen til 2015 en befolkning på litt over innbyggere, en svak økning fra Tabell 5: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gjøvik etter landbakgrunn og kjønn Landbakgrunn: Totalt Totalt Differanse Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika og Oseania Sør- og Mellom-Amerika Sum Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7108 Innvandrerne utgjør 12,8% av Gjøviks befolkning, mot 11,9% ett år tidligere. Andelen innvandrere i befolkningen er høyere i Gjøvik enn for Oppland totalt. 1 Samlebetegnelse for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 6 S ide

7 Tabell 6: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gjøvik i 2015 etter landbakgrunn og kjønn, i prosent Landbakgrunn: Totalt Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika og Oseania Sør- og Mellom-Amerika Sum Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7108 Den største landbakgrunnsgruppen i Gjøvik er Europa unntatt Tyrkia, som utgjør 48% av hele innvandrerbefolkningen. Gruppen fra Asia med Tyrkia utgjør 35%. 3. Flyttemønster Å framskaffe statistikk om innenlandsk flytting til og fra Oppland har vært en del av vårt oppdrag og som det er foretatt spesialkjøringer fra SSB for. Ønsket har vært å se etter tendenser og ulikheter i innvandrergruppers bo- og flyttemønstre, ikke minst for å se på graden av bofasthet versus mobilitet. Statistikken viser derfor inn- og utflytting blant ulike landbakgrunnsgrupper over en tiårsperiode. Vi har innhentet statistikk for Oppland samlet og for Gjøvik. 3.1 Oppland Figur 1: Innenlandsk innflytting til Oppland, etter kjønn og landbakgrunn, Sør- og Mellom-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Oseania Nord-Amerika Ikke-EU Øst-Europa EU Øst-Europa Vest-Europa Norden er 7 S ide

8 Figur 2: Innenlandsk utflytting fra Oppland, etter kjønn og landbakgrunn, Sør- og Mellom-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Oseania Nord-Amerika Ikke-EU Øst-Europa EU Øst-Europa Vest-Europa Norden er Figur 3: Netto innflytting til Oppland, etter kjønn og landbakgrunn, Sør- og Mellom-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Oseania Nord-Amerika Ikke-EU Øst-Europa EU Øst-Europa Vest-Europa Norden er (Merk at figurene 1, 2 og 3 har ulik målestokk. Alle viser antall personer). I årene har mobiliteten blant innvandrere i Oppland vært meget høy og særlig blant menn. For landbakgrunnsgruppen Asia med Tyrkia dreier det seg om så mange som over 1000 menn som flyttet til og 1800 som flyttet fra Oppland fra/til andre steder i Norge i denne perioden. Også de afrikanske og de østeuropeiske mannlige innvandrerne flytter mye til og fra Oppland. En nærmere gjennomgang av tallene viser at i løpet av 10 år har halvparten av antallet innflyttede afrikanske menn til Oppland flyttet ut fra fylket igjen. For gruppen asiatiske menn er andelen 40%. Mobiliteten har ikke vært fullt så høy blant kvinnene i disse gruppene: I underkant av 30% blant afrikanske kvinner og en fjerdedel av gruppen asiatiske kvinner har flyttet ut. Hele tiårsperioden sett under ett viser en negativ netto innflytting for alle landbakgrunnsgrupper, bortsett fra Norden, Nord-Amerika og Oseania. Det er altså direkte innvandring fra utlandet som gjør at innvandrerbefolkningen øker i Oppland. 8 S ide

9 3.2 Gjøvik Figur 4: Innenlandsk innflytting til Gjøvik, etter kjønn og landbakgrunn, Sør- og Mellom-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Oseania Nord-Amerika Ikke-EU Øst-Europa EU Øst-Europa Vest-Europa Norden er Figur 5: Innenlandsk utflytting fra Gjøvik, etter kjønn og landbakgrunn, Sør- og Mellom-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Oseania Nord-Amerika Ikke-EU Øst-Europa EU Øst-Europa Vest-Europa Norden er Figur 6: Innenlandsk netto innflytting til Gjøvik, etter kjønn og landbakgrunn, Sør- og Mellom-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Oseania Nord-Amerika Ikke-EU Øst-Europa EU Øst-Europa Vest-Europa Norden er (Merk at figur 6 har en annen målestokk enn figurene 4 og 5. Alle viser antall personer). 9 S ide

10 Det er høy mobilitet blant innvandrerne i Gjøvik, særlig blant de fra Asia med Tyrkia og Øst-Europa utenom EU. Mens netto innflytting blant personer fra Asia med Tyrkia er betydelig negativ, er den betydelig positiv for gruppen fra Afrika i perioden. Gruppen menn fra Øst-Europa utenom EU har også en tydelig negativ netto innflytting. I de øvrige gruppene er det samlet sett mindre endringer. 4. Utdanningsnivå Kjennskap til ulike innvandrergruppers utdanningsnivå kan være viktig for utvikling og tilbud av tiltak og tjenester rettet mot integrering. Som del av oppdraget har vi innhentet statistikk for ulike landbakgrunnsgruppers utdanningsnivå, både på fylkesnivå og blant gruppene i de ulike kommunene. Det er viktig å være klar over at det i utgangspunktet er vanskelig å få tak i informasjon om innvandreres utdanning fra deres opprinnelsesland. Ved egen metode har SSB fra og med 2014 innført en beregning av utdanningsnivået der det ellers mangler slik informasjon. 2 Av praktiske hensyn er høyere utdanning, som normalt inndeles i kortere og lengre utdanning, slått sammen til en variabel i tabellene nedenfor. 4.1 Oppland Tabell 7: Utdanningsnivå blant innvandrere 16 år og over i Oppland fylke etter kjønn og landbakgrunn, i prosent Utdanningsnivå Grunnskole og Videregående Universitet og ingen utdanning skole høyskole Landgruppe: M K M K M K Norden Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia EU-land i Øst-Europa Ikke EU-land i Øst-Europa Nord-Amerika og Oseania Afrika Asia med Tyrkia Sør- og Mellom-Amerika S ide

11 Figur 7: Utdanningsnivå blant innvandrere 16 år og over i Oppland fylke etter kjønn og landbakgrunn, i prosent K - Afrika M- Afrika K - Asia med Tyrkia M- Asia med Tyrkia K - Ikke EU-land i Øst-Europa M - Ikke EU-land i Øst-Europa K - EU-land i Øst-Europa M - EU-land i Øst-Europa K - Sør- og Mellom-Amerika M - Sør- og Mellom-Amerika K- Norden M - Norden K- Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia M - Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia K - Nord-Amerika og Oseania M - Nord-Amerika og Oseania Grunnskole og ingen utdanning Videregående skole Universitet og høyskole Andelen med høyere utdanning er større innen alle grupper av kvinner fra Europa enn alle grupper av menn fra Europa. Gruppene menn og kvinner fra Asia og Nord-Amerka/Oseania har omtrent like stor andel med høyere utdanning, mens i gruppen fra Afrika har en større andel blant mennene høyere utdanning enn kvinnene. Det er gruppen fra Nordamerika/Oseania som har høyest utdanningsnivå blant både kvinner (64%) og menn (65%). fra Øst-Europa (både EU-land og ikke EU-land), har et høyt utdanningsnivå sammenlignet med menn fra samme landgruppe. Andelen med høyere utdanning i gruppen fra Afrika er svært lav for både kvinner og menn. For 72% av kvinnene og 65% av mennene er høyeste utdanningsnivå grunnskole eller ingen utdanning. Tabell 8: Utdanningsnivå blant innvandrere (vestlig og ikke-vestlig) i Oppland og hele befolkningen i Norge over 16 år fordelt på kjønn, i prosent Norges Vestlig Ikke-vestlig befolkning Utdanningsnivå M K M K M K Grunnskole og ingen utdanning Videregående skole Universitet og høyskole og Statistikkbanken tabell 9429 Opplands innvandrere fra vestlige land har en større andel med universitets eller høyskoleutdanning enn gjennomsnittet for Norges befolkning. Andelen med høyere utdanning blant kvinner med innvandrerbakgrunn fra vestlige land er særlig stor. Blant gruppen fra ikke-vestlige land i Oppland, har omtrent halvparten grunnskole som høyeste utdanning, eventuelt ingen utdanning. 11 S ide

12 Figur 8: Utdanningsnivå blant innvandrere 16 år og over i Oppland fylke etter kjønn, i prosent Universitet og høyskole Videregående skole Grunnskole og ingen utdanning I figur 9 nedenfor vises utdanningsnivået blant innvandrere i kommunene i Oppland. Kommunene er rangert i forhold til deres andel av innvandrere med lav utdanning, kvinner og menn slått sammen. Sel er den kommunen som har en innvandrerbefolkning med lavest utdanning, mens Lesja har den laveste andelen av innvandrerbefolkning med grunnskole eller ingen utdanning. I figur 10 nedenfor har vi sortert kommunene etter andelen innvandrere i kommunen med universitets og høgskoleutdanning, kvinner og menn slått sammen. Sel er også den kommunen med lavest andel av innvandrerbefolkningen med høy utdanning, mens Sør-Aurdal er den kommunen hvor innvandrerbefolkningen har høyest utdanningsnivå. Det er verdt å merke seg at over 50% av de kvinnelige innvandrerne i Vang har høyere utdanning, og at de til sammen utgjør 41 kvinner. 12 S ide

13 Lesja Øystr e Slidre Gaus dal Øyer Sør- Fron Jevna ker Skjåk Lom Vang Østre Toten Nord- Aurda l Gjøvi k Lilleh amm er Søndr e Land Sør- Aurda l Vestr e Toten Ringe bu Dovre Nord- Fron Vestr e Slidre Lunn er Vågå Nordr e Land Etned al Gran Sel Figur 9: Utdanningsnivå blant innvandrere i Oppland etter kommune, kjønn og vestlig/ikke-vestlig bakgrunn, rangert etter andel med grunnskole eller ingen utdanning, i prosent 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Grunnskole og ingen utdanning Vestlig Grunnskole og ingen utdanning Ikke-vestlig Videregående skole Vestlig Videregående skole Ikke-vestlig Universitets/høyskoleutdanning Vestlig Universitets/høyskoleutdanning Ikke-vestlig 13 S ide

14 Figur 10: Utdanningsnivå blant innvandrere i Oppland etter kommune, kjønn og vestlig/ikke-vestlig bakgrunn, rangert etter andel med universitet og høgskole, i prosent K - Sel M - Sel K - Etnedal M - Etnedal K - Dovre M - Dovre K - Skjåk M - Skjåk K - Ringebu M - Ringebu K - Søndre Land M - Søndre Land K - Gran M - Gran K - Lunner M - Lunner K - Nordre Land M - Nordre Land K - Lom M - Lom K - Vågå M - Vågå K - Vestre Slidre M - Vestre Slidre K - Nord-Fron M - Nord-Fron K - Gausdal M - Gausdal K - Vestre Toten M - Vestre Toten K - Jevnaker M - Jevnaker K - Nord-Aurdal M - Nord-Aurdal K - Øyer M - Øyer K- Østre Toten M - Østre Toten K - Vang M - Vang K - Lesja M - Lesja K - Gjøvik M - Gjøvik K - Lillehammer M - Lillehammer K -Sør-Fron M - Sør-Fron K - Øystre Slidre M - Øystre Slidre K - Sør-Aurdal M - Sør-Aurdal Grunnskole og ingen utdanning Vestlig Grunnskole og ingen utdanning Ikke-vestlig Videregående skole Vestlig Videregående skole Ikke-vestlig Universit og høyskole Vestlig Universit og høyskole Ikke-vestlig 14 S ide

15 4.2 Gjøvik Tabell 9: Utdanningsnivå blant innvandrere 16 år og over i Gjøvik, etter kjønn og landbakgrunn, i prosent Utdanningsnivå: Grunnskole og Videregående Universitet og ingen utdanning skole høyskole Landgruppe: M K M K M K Norden Vest-Europa uten Norden og Tyrkia EU-land i Øst-Europa Ikke EU-land i Øst-Europa Afrika Asia med Tyrkia Resten Utdanningsnivået for innvandrere i Gjøvik er generelt noe høyere enn for Oppland, samlet sett har to prosentpoeng høyere blant kvinner og 4 prosent høyere blant menn høyere utdanning. Figur 11: Utdanningsnivå blant innvandrere over 16 år og over i Gjøvik, etter landbakgrunn og kjønn, i prosent K - Afrika M- Afrika K - Asia med Tyrkia M- Asia med Tyrkia K - EU-land i Øst-Europa M - EU-land i Øst-Europa K - Ikke EU-land i Øst-Europa M - Ikke EU-land i Øst-Europa K- Norden M - Norden K- Vest-Europa u\ Norden og Tyrkia M - Vest-Europa u\ Norden og Tyrkia K - Resten M - Resten Grunnskole og ingen utdanning Videregående skole Universitet og høyskole 15 S ide

16 Tabell 10: Utdanningsnivå blant innvandrere (vestlig og ikke-vestlig) i Gjøvik over 16 år fordelt på kjønn, i prosent Utdanningsnivå: Totalt Grunnskole og ingen utdanning Videregående skole Universitet og høyskole Tabell 12: Utdanningsnivå blant innvandrere 16 år og over, i Gjøvik etter kjønn, i prosent Universitet og høyskole Videregående skole Grunnskole og ingen utdanning Utdanningsnivået blant innvandrere generelt i Gjøvik skiller seg ikke vesentlig fra det generelle nivået blant innvandrere i Oppland. Innvandrerbefolkningen sett under ett er andelen med høyere utdanning litt større blant både kvinner og menn i Gjøvik enn i Oppland samlet. 5. Sysselsetting Det sentrale elementet i integreringsarbeidet er å bidra til at innvandrere blir økonomisk selvhjulpne. Kjennskap til de ulike gruppenes tilknytning til arbeidslivet kan være nyttig for å veilede og legge til rette for at flere kommer så raskt i et varig arbeidsforhold som mulig. 5.1 Oppland En del av oppdraget har vært å framskaffe statistikk som viser i hvilke næringer innvandrerne i Oppland arbeider. For å sette dette i perspektiv har vi tatt med en oversikt over sysselsettingsgraden i denne gruppen. Tabell 11: Sysselsetting blant innvandrere i Oppland, år, etter landbakgrunn, i prosent av innvandrerbefolkningen, 2008 og 2014 Vestlige Ikke-vestlige Alle Alle Totalt År ,1 53,3 57,5 59,8 67,7 63, ,7 74,4 47,7 46,4 56,3 61,9 59,3 Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell 7285 Tabellen viser at sysselsettingsgraden blant innvandrere 3 i Oppland har gått noe ned i perioden, og den varierer mellom kjønn og mellom landbakgrunnsgrupper. 3 Født i utlandet av utenlandske foreldre 16 S ide

17 Til sammenligning lå sysselsettingsgraden blant den øvrige befolkningen i Oppland i 2014 på 68,3% totalt, 71,5% for menn og 65% for kvinner. Sysselsettingsgraden har sunket tre prosentpoeng siden 2008 (SSB). Tabell 12: Sysselsatte innvandrere etter næring, kjønn og landbakgrunn. Oppland. 4. kvartal 2014, faktiske tall Næring: I alt Vestlige Ikkevestlige I alt Vestlige Ikkevestlige Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning og bergverksdrift Industri Elektrisitet, vann, avløp, renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Av dette: Detaljhandel Transport og lagring Av dette: Landtransport med passasjerer Overnattingsvirksomhet Serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Av dette: Utleie av arbeidskraft Og: Rengjøringsvirksomhet Off,adm,,forsvar, sosialforsikr, Undervisning Helse- og sosialtjenester Private tjenester ellers, internasj, org, Uoppgitt I alt Tabellen viser at innvandrere følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. arbeider i større grad enn kvinner innen jord- og skogbruk, industri og bygg. arbeider først og fremst innen helseog sosialtjenester. Blant menn er det et tydelige skille mellom vestlig og ikke-vestlig bakgrunn. Blant kvinnene er ikke dette skillet særlig tydelig. I tabellene og figurene nedenfor vises de næringene som har flest kvinner og menn sysselsatt, med mer enn 80 prosent av de sysselsatte tilsammen. Tabell 13: Viktigste næringer for innvandrede menn i Oppland 2014, i prosent Næringer: Vestlige Ikkevestlige I alt Bygge- og anleggsvirksomhet Industri Helse- og sosialtjenester Forretningsmessig tjenesteyting Varehandel, reparasjon av motorvogner Serveringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk og fiske Transport og lagring Sysselsatte i % i næringene Forretningsmessig tjenesteyting består av mange tjenester. 15 % av gruppen ikke-vestlige menn arbeider i denne kategorien, hvorav 9% innen rengjøringsvirksomhet og 4 % innen utleie av 17 S ide

18 arbeidskraft. Blant gruppen vestlige menn arbeider halvparten av de 6% innen forretningsmessig tjenesteyting med utleie av arbeidskraft og kun 1% med rengjøringsvirksomhet. Figur 13: Viktigste næringer for innvandrede menn i Oppland 2014, i prosent Transport og lagring Jordbruk, skogbruk og fiske Serveringsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Forretningsmessig tjenesteyting Helse- og sosialtjenester Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Ikke-vestlig Vestlig fra vestlige og ikke-vestlige land arbeider i ganske stor grad i ulike næringer. 27% av menn fra vestlige land arbeider innen bygg og anlegg. I alt 75% av mennene fra ikke-vestlige land fordeler seg ganske likt innenfor 5 av næringene og i svært liten grad innen bygg og anlegg. Det er verdt å merke seg at menn fra ikke-vestlige land arbeider innen helse- og sosialtjenester samt forretningsmessig tjenesteyting i en relativt betydelig grad, i motsetning til menn fra vestlige land. Tabell 14: Viktigste næringer for innvandrede kvinner i Oppland 2014, i prosent Næringer: Vestlige Ikkevestlige I alt Helse- og sosialtjenester Forretningsmessig tjenesteyting Varehandel, reparasjon av motorvogner Overnattingsvirksomhet Undervisning Serveringsvirksomhet Industri Sysselsatte i % i næringene S ide

19 Figur 14: Viktigste næringer for innvandrede kvinner i Oppland 2014, i prosent Industri Serveringsvirksomhet Undervisning Overnattingsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Forretningsmessig tjenesteyting Helse- og sosialtjenester Ikke-vestlig Vestlig Innvandrede kvinner har et helt annet mønster hva gjelder næringstilknytning enn menn har. Det er ikke store skiller mellom kvinner fra vestlige og ikke-vestlige land. Så mange som 32% av all kvinnene arbeider innen helse og sosialtjenester, mens resten fordeler seg relativt likt mellom 6 andre næringer. Oppland har mye overnattingsvirksomhet hvor kvinner fra vestlige land i større grad enn fra ikkevestlige land er sysselsatt. Denne type virksomhet er ofte sesongavhengig, hvor de ansatte dermed har en løsere tilknytning enn i arbeidslivet for øvrig. 5.2 Gjøvik Tabell 15: Sysselsatte innvandrere etter næring, kjønn og landgruppe. Gjøvik. 4. kvartal 2014, faktiske tall Næringer: I alt Vestlig Ikkevestlig I alt Vestlig Ikkevestlig Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning og bergverksdrift Industri Elektrisitet, vann, avløp, renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Av dette: Detaljhandel Transport og lagring Av dette: Landtransport med passasjerer Overnattingsvirksomhet Serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Av dette: Utleie av arbeidskraft og Rengjøringsvirksomhet Off.adm, forsvar, sosialforsikr Undervisning Helse- og sosialtjenester Private tjenester ellers, internasj.org I alt S ide

20 Over halvparten av mennene fra ikke-vestlige land og kvinnene fra vestlige land innen forretningsmessig tjenesteyting er å finne i rengjøringsvirksomhet. ene fra vestlige land sysselsatt i denne kategorien er fortrinnsvis innen utleie av arbeidskraft. Kvinnene er konsentrert innenfor færre næringer enn mennene. Tabell 16: Viktigste næringer for innvandrede menn i Gjøvik 2014, i prosent Figur 15: Viktigste næringer for innvandrede menn i Gjøvik 2014, i prosent Jordbruk, skogbruk og fiske Serveringsvirksomhet Undervisning Industri Varehandel, reparasjon av motorvogner Helse- og sosialtjenester Bygge- og anleggsvirksomhet Forretningsmessig tjenesteyting Ikke-vestlig Vestlig Tabell 17: Viktigste næringer for innvandrede kvinner i Gjøvik 2014, i prosent Næringer: Vestlige Ikkevestlige I alt Forretningsmessig tjenesteyting Bygge- og anleggsvirksomhet Helse- og sosialtjenester Varehandel, reparasjon av motorvogner Industri Undervisning Serveringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk og fiske I alt Næringer: Vestlige Ikkevestlige I alt Helse- og sosialtjenester Forretningsmessig tjenesteyting Varehandel, reparasjon av motorvogner Undervisning Serveringsvirksomhet Private tjenester ellers, internasj.org I alt S ide

21 Figur 16: Viktigste næringer for innvandrede kvinner i Gjøvik 2014, i prosent Private tjenester ellers, internasj.org. Serveringsvirksomhet Undervisning Varehandel, reparasjon av motorvogner Forretningsmessig tjenesteyting Helse- og sosialtjenester Ikke-vestlig Vestlig Statistikken for Gjøvik viser i stor grad samme bildet som for Oppland. En forskjell er at undervisning er blant de viktigste næringene, både for kvinner og menn og fra både vestlige og ikke-vestlige land. For kvinner er helse- og sosialtjenester en enda viktigere næring og flere jobber innenfor forretningsmessig tjenesyting blant kvinner fra vestlige land. 21 S ide