I FORELDRENES FOTSPOR

Like dokumenter
Gjør det egentlig noe å se foreldrene fulle en gang i blant? Siri Håvås Haugland Instituttleder (PhD)

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

Gjør det egentlig noe å se foreldrene fulle en gang i blant?

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros,

Add a friend Jentegrupper

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater

Velkommen til «Ung i Finnmark»!

Svolvær: 5. september, 2019 Velkommen til Ungdata-samling!

Informasjon om alkohol og helse til 60+ Kampanjen Aldring og alkohol. Nasjonal kompetansetjeneste TSB

UNGDATA Averøy kommune 2015

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Velkommen til Ungdata-samling!

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

Formidling av resultater fra Ungdata

Ungdomskultur og gode fellesskap

DETTE TRENGER DU Å VITE OM ALKOHOL OG CANNABIS

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken

En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy

Hva forteller HUNTundersøkelsene?

Rus i et folkehelseperspektiv

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Andre smerter, spesifiser:

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv

Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012

En forelesning av Rita Valkvæ

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse Pål Iden Fylkeslege

Status og utfordringer - rus barn og unge i Trøndelag

«Gevinsten ligger i åpenheten»

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Forebygging og tidlig tiltak. Arbeidslivet som arena. 11. Oktober 2017

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor

Velkommen til basiskurset God kunnskap Bedre praksis

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen

Alkohol og arbeidsliv

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Rusmidler og skader i et folkehelseperspektiv. Elisabet E. Storvoll «Ringar i vatn» Geiranger 24. april 2017

Blå Kors undersøkelsen 2008

Ungdata-resultater fra Sør-Helgeland

Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Spes. allmennmedisin, phd

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor?

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig.

Alkohol, folkehelse og overskjenking

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN

Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde Rita Valkvæ

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Bekymret og tiltaksløs?

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak

Alkoholreklamen du aldri glemmer

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Asle Bentsen

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Hvordan alkoholmisbruk påvirker hverdagen og relasjoner i familier

Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt?

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse?

Mobbeombudet i Trøndelag

Strateginotat for AV-OG-TIL

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet

«Gevinsten ligger i åpenheten»

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

ELDRE, ALKOHOL OG LEGEMIDDELBRUK En kunnskapsoppsummering

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata Felles orientering for Komité for oppvekst og inkludering og Helse- og omsorgskomiteen 12. juni 2019 RISØR KOMMUNE.

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Voldsutsatt ungdom i Norge

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Henvisning til kilder og forskning:

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Boligens betydning for barn og unges oppvekst. Hans Christian Sandlie

«Å ha mammas stemme med på fest»

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Transkript:

I FORELDRENES FOTSPOR NOVEMBER 2015, Te ka slags nøtte Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

HAZARDOUS ALCOHOL USE ACROSS GENERATIONS Parental and offspring hazardous alcohol use in the Nord-Trøndelag Health Study

3

4

5

Å ta seg en fest 6

Er det overraskende at ungdom drikker? (film) 7

Ungdom, alkohol og fellesskap Ungdom oppgir ofte at drikking handler om feire sosiale begivenheter, ha det hyggelig og morsomt sammen med venner bli i godt humør Sammenlignet med andre sier unge mennesker oftere at de blir utadvendte og sosialt anlagte når de drikker evnen til fortrolighet og nærhet tiltar. 8

VOKSENSAMFUNNET GENERELT LEGGER RAMMER FOR BRUK AV ALKOHOL BLANT UNGDOM Kultur og normer Oppvekstsvilkår Regulatoriske virkemidler

VOKSNE I LOKALSAMFUNNET Tall fra HUNT viser at: Å bo i en av kommunene med mest «fuktig» drikkekultur blant voksne økte risikoen for fyll hos unge jenter i Ung-HUNT 3. Det kan tyde på at andre voksne enn foreldrene er med å skape rammer for den ruskulturen de unge vokser opp med

Hovedtrender 1995-2009 Alkohol salget i Norge økte med 40 % Sterk økning i vinsalget Økning i moderate alkoholkonusmenter, og/eller situasjoner med moderat alkoholkonsum Flere drikker og flere drikker oftere, ikke samme tendens til økning i beruselse. 11

Menn drikker Oftere mer i mengde har oftere episoder med høyt alkoholinntak flere negative konsekvenser sammenlignet med kvinner 12

Materiale Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT/Ung- HUNT) Alle innbyggere fra 13 år+ invitert til å delta Spørreskjema, voksne og ungdom Undersøkelse År N Ung-HUNT1 1995-1997 Ung-HUNT2 2000-2001 Ung-HUNT3 2006-2008 HUNT3 2006-2008 8983 2399 8200 50 807

MER FOKUS PÅ «VANLIGE» DRIKKEMØNSTRE «COLLETERAL DAMAGE» «SECOND-HAND EFFECTS OF ALOCOHOL» Vanskelig å vite hvilke negative konsekvenser som kommer direkte fra foreldres drikking og hvilke som skyldes andre faktorer Vet mindre om hvordan ulike drikkemønstre utenom avhengighet påvirker barn

Barn av foreldre som misbruker alkohol WHO: 4.5 millioner unge i EU i familier negativt berørt av alkohol Rossow, 2009: 50 000-150 000 barn bor med foreldre med risikofylt alkoholbruk Torvik, 2011: 30.000-90.000 norske barn vokser opp med alkoholmisbrukende foreldre

Sammenheng mellom risikofylt alkoholbruk blant foreldre og barn? Alkoholbruk blant ungdom er vist å være relatert til foreldres alkoholmisbruk. Færre har undersøkt om ungdoms alkoholbruk kan være relatert til vanligere drikkemønstre som beruselse.

De fleste foreldre drikker. Hvor går grensen? Hva er problematisk? Voice of a child

Hva er risikofylt alkoholbruk? WHO : et drikkemønster som øker risikoen for skadelige konsekvenser for brukeren. Men hvor går grensen for barna?

HVA BLE DEFINERT SOM RISIKOFYLT I MIN AVHANDLING Ungdom Beruselse Hyppighet Mengde (Prøvd narkotika) Foreldre Alkoholmisbruk (CAGE) Beruselse Hard Episodisk Drikking (HED) Barna sett foreldrene beruset

Risikofylt rusbruk blant foreldre

Risikofylt alkoholbruk blant gutter Mer vanlig hvis de hadde sett foreldrene beruset Mer vanlig hvis far rapporterte alkohol misbruk eller drakk jevnlig mye på en gang Påviste ingen sammenheng med mors alkoholbruk, med et unntak Gutter med alkoholmisbrukende mødre hadde lavere risiko for å rapportere høyt alkoholkonsum (volum)

Risikofylt alkoholbruk blant jenter Mer vanlig hvis de hadde sett foreldrene beruset Mer vanlig hvis mor rapporterte alkohol misbruk eller eller drakk jevnlig mye på en gang Mer vanlig hvis far rapporterte alkohol misbruk eller eller drakk jevnlig mye på en gang

Funn fra HUNT tyder altså på at: Risikofylt alkoholbruk blant ungdom henger sammen med både alkoholmisbruk hos foreldre OG at foreldrene drikker mye på en gang

Gjennomgang av forskning (Rossow m.fl 2015) på andre drikkemønstre hos foreldre enn avhengighet/misbruk viser: Mest vanlig å se på sammenhengen mellom foreldres alkoholbruk og unges alkoholbruk 2 av 3 studier viste sammenheng mellom foreldres alkoholbruk og skadelige konsekvenser for barna Få studier hadde sett på andre konsekvenser av foreldres alkoholbruk enn rusbruk hos barna

Mulige forklaringer på sammenhenger? Mange studier viser konsistent at alkoholbruk hos barn har sammenheng med alkoholbruk hos foreldre Årsakssammenhengene er ikke så klare Sammensatte forklaringer Kan ha konsekvenser for eventuelle tiltak

DE GENETISKE FOTSPORENE Sårbarhet for å bli avhengig av alkohol er i høy grad arvelig Miljøfaktorer spiller en større rolle blant ungdom i forhold til rusbruk i tidlig rusbrukstadier Effekten av arv ser ut til å være moderat i midttenårene, men øker i sene tenår Ift.ungdom har genetisk arv mindre å si hvis miljøet er lavrisiko, men mye å si hvis ungdommene er i et høyrisiko miljø. (Rhee 2003, Lgrand, 1999 Pagan 2006 mfl)

«Når jeg blir stor skal jeg drikke akkurat som deg, mamma.» «Hvor mye drikker du forresten?»

Sosial læring, sosialkognitive forklaringer Lære gjennom å observere andre utføre en handling og konsekvensene av handlingen Er fedre drikker mer synlige rollemodeller? Har jenter et «bredere» handlingsrom for hvem de kan lære av? Film: Children see, children do

påkjenninger Vanskelige livshendelser og følelsesmessige Økt risiko for: Dysfunksjon i hjemmet Misbruk Vold Foreldre som blir arrestert Økonomiske stressfaktorer Økt risiko for multiple negative erfaringer

Studier har vist at foreldre som misbruker alkohol: Gir mindre emosjonell støtte Har mer problemer med å opprettholde alkoholspesifikke grenser Følger mindre /med Noen studier viser ikke sammenheng mellom foreldrefungering og alkoholmisbruk

Er foreldreferdighetene nedsatt hos dem som ikke er avhengige, men drikker mye en gang i blant? Få studier på andre drikkemønstre Utfra alkoholens toksikologiske virkning er det sannsynlig at foreldreevnene i allefall episodisk svekkes

Alkoholens virkninger gir bl.a. følgende symptomer (FHI): Hever stemningsleiet Reduserer konsentrasjonsevnen Hemmer korttidshukommelsen Nedsetter evnen til læring Sløver den kritiske sansen Øker impulsivitet og aggressivitet Store variasjoner fra person til person

BAKRUSEN OG KVALITET PÅ FORELDRE-BARN KONTAKT? FHI: Etter store alkoholinntak kan man få betydelige plager dagen etter Hodepine Generell uvelhetsfølelse Nedstemthet Kvalme og brekninger

FHI: Noen blir aggressive, voldelige og selvdestruktive under alkoholpåvirkning Smalt fokus begrenser skaper vanskelige kommunkasjonsforhold Fylla har skylda Alkohol demper hjernesentre som kontrollerer sosialt uakseptable handlinger

Hvor god omsorg gir man i fylla? Eksperimentell studie viste at berusede foreldre hadde nedsatt oppmerksomhet og viste dårligere kontrollstrategier ift barn i deres omsorg Fulle foreldre kan også øke risikoen for at barn er tilstede med andre fulle voksne Økt fare for krangling, vold, overgrep, ulykker Bekymring og voksenrolle

Variasjoner i: hvordan barna takler det hvordan foreldre er i fylla konteksten hvor ofte det skjer hvor stabilt ting er «ellers» andre risiko og beskyttelsesfaktorer

Viktig med innsats i forhold til det totale forbruket OG i forhold til risikogruppene Totalkonsumet påvirker hvor mange som får alkoholproblemer. Logisk at totalkonsumet da også påvirker hvor mange barn som har familie som drikker for mye? Dobler befolkningen alkoholkonsumet, tredobles antallet med alkoholproblemer

UNIVERSELLE TILTAK -rettes i forhold til «alle» SELEKTIVE TILTAK -risikogrupper eller risikosituasjoner INDIKATIVE TILTAK -personer med begynnende problem

SELEKTIV FOREBYGGING OG TIDLIG INTERVENSJON Hjelp til barn og unge som vokser opp i familier med rusmisbruk Familieperspektiv i rusbehandling Tidlig intervensjonstiltak Begrense tilgjengelighet

HELTHETLIG FOREBYGGING, ikke kun «rus-snakk» Bevisstgjøre og lære foreldre om betydningen av: Grenser Kommunikasjon Støtte Varme

Takk for oppmerksomheten

HVA SIER FORSKNING OM FAMILIEBASERTE TILTAK (universelle tiltak)? Oppleggene fokuserer på: Tydelige grenser, støtte, tilsyn påvirker ungdoms alkoholbruk indirekte. Effektene er små, men konsistente og varige over tid (Cochrane). Noe blandede resultater Høy Kost-nytte (ved effekt ) Eksempel: Strengthening Families Program (Kjærlighet og grenser)