Øving 1: Idégenerering og mulighetsanalyse TIØ4258 Teknologiledelse Textus - Læring på dine premisser! Gruppe 13 Anne Helene Barsnes, Malin Driveklepp, Øyvind Eraker, Trine Nisja, Kjetil Sonerud og Ove Øyås NTNU, 13. februar 2012
Innhold 1. Idégenerering 3 2. Mulighetsanalyse 4 2.1. Beskrivelse av produktkonsept........................ 4 2.2. Markeds-/bransjebeskrivelse......................... 5 2.2.1. Marked................................ 5 2.2.2. Inngangsbarrierer........................... 6 2.2.3. Konkurrenter............................. 7 2.3. Organisering og økonomisk potensial.................... 8 2.3.1. Organisering.............................. 8 2.3.2. Økonomisk potensial......................... 9 3. Konklusjon 11 4. Referanser 11 A. Kontaktlogg 12 B. Økonomiske betraktninger 13 2
1. Idégenerering Etter en brainstorming, etterfulgt av en selektiv vurdering av alle ideene som kom frem, satt gruppen igjen med to ideer vi mener kan ha grunnlag for å starte en kommersiell bedrift. Den første ideen har vi valgt å kalle GPS-tag. Ideen baserer seg på å utvikle små sporingsenheter som kan festes på ting du til enhver tid har lyst til å vite hvor befinner seg, uavhengig om det er lommeboken, nøkkelknippet, bilen eller tenåringsdatteren din. Det følger også med software som kan brukes via nettleseren eller en app, slik at du kan ha mulighet til å se hvor det befinner seg på et digitalt kart. Dette kan også brukes som en slags tyverisikring, ettersom man har mulighet til å finne ut hvor det stjålne objektet er. Markedet for dette produktet er globalt, og retter seg mot alle som eier ting de har lyst til å vite hvor er. Det er vanskelig å anslå potensiell økonomisk fortjeneste, men det kan tenkes at det er mulighet for høy fortjeneste. Det er derimot også en stor risiko, ettersom enhetene må produseres og betales for før de selges. Det finnes i tillegg betydelig konkurranse i markedet fra etablerte bedrifter og produkter som PocketFinder. Den andre ideen baserer seg på å skrive og selge nivåtilpassede kompendier til elever på videregående skoler. I dag er det liten mulighet for den enkelte elev til å påvirke hvilke fagbøker de ønsker å bruke og hvilket faglig nivå disse bøkene skal være på, på tross av mantraet om elevtilpasset opplæring i skoleverket som helhet. Gjennom å tilby komplementerende kompendier kan elevene jobbe med læremidler som er tilpasset deres ambisjonsnivå. Kompendier er et konsept som er utbredt ved NTNU, men som det ikke legges vekt på ved videregående skoler. Vi mener at det foreligger et reelt behov og ønske hos elevene om å ha muligheten til å anskaffe gode, alternative læremidler som kan utfylle den tradisjonelle læreboken. Noe av tanken bak ideen er også muligheten for å utnytte studentressursene gjennom teamets nettverk ved NTNU, eksempelvis tenker vi å bruke studenter til å skrive kompendiene og få det kvalitetssikret av lærere i videregående skole. Kompendiene kan distribueres via egen nettbutikk og/eller fysiske eller nettbaserte bokhandler. Markedet vi tenker oss er i utgangspunktet alle elever som tar fag ved videregående skoler. Kunden kan slik sett enten være elevene, videregående skoler eller forlag. Risikoen er forholdsvis lav på grunn av de lave kostnadene knyttet til ideen. Det er også viktig å få kredibilitet i et godt etablert marked med konkurrenter blant de store forlagene. Her vil markedsføring av produktet være sentralt, dersom bedriften skal være konkurransedyktig og lønnsom. En fordel er at ideen er enkel å skalere - det er ikke en kapitalintensiv oppstart, og virksomheten kan lett tilpasses behovet i markedet. I så måte er risikoen langt mindre enn ved oppstart av en teknologibedrift som GPS-tag. 3
2. Mulighetsanalyse 2.1. Beskrivelse av produktkonsept Vår visjon er å bli elevenes naturlige førstevalg når det kommer til komplementerende læringsmateriell. Navnet Textus skal forbindes med kvalitet og oppdatert kunnskap. I dagens samfunn er utdanning stadig viktigere, men det er liten utvikling innenfor læremidlene som brukes. Problemet med tradisjonelle lærebøker og måten disse brukes og distribueres på i skoleverket per i dag er at elevene har svært små muligheter til å ha noen innvirkning på hvilke bøker som brukes. Både de sterkeste og de svakeste elevene bruker samme lærebok, uavhengig av evne- og ambisjonsnivå i de ulike fagene. På tross av at skoleverkets målsetting om elevtilpasset opplæring ser vi i liten grad at dette gjennomføres i praksis i dag når det kommer til selve læreboken. Vi ønsker å tilby kompendier som er tilpasset elevenes nivå, og som presenterer fagstoffet på en alternativ måte i forhold til andre eksisterende lærematerialer rettet mot dette markedet. Våre kompendier skal ikke være et alternativ til den tradisjonelle læreboken, men heller en komplementerende kilde til læring og kunnskap. Kompendiene vil være nivådelt, noe som vil være en stor fordel for den enkelte elev. Dersom du har ambisjoner om å oppnå resultater i den øvre del av karakterskalaen, vil vi tilby et kompendium med fokus på mer avanserte eksempler og problemstillinger. På den annen side vil vi også tilby kompendier til de elevene som sliter mer med det aktuelle faget, og som er fornøyde med å oppnå middels gode resultater. For disse kan kompendiene fokusere på de essensielle delene av faget, og sørge for at eleven behersker det som er mest sentralt. Det vil være relativt enkelt å holde kompendiene oppdaterte ettersom produksjons- og trykkprosessen er langt raskere og mer fleksibel enn den tilsvarende for tradisjonelle lærebøker. Konseptet med kompendier som oppsummering av fagstoff og komplement til annen faglitteratur er godt kjent ved landets universiteteter (eksempelvis ved NTNU). Liknende konsept finnes også for videregående nivå i utlandet. Et eksempel vi har funnet er Duden Lernhilfe i Tyskland [1]. Etter det vi kjenner til er det liten bruk av slikt læringsmateriell i den norske videregående skolen. Vi ønsker å videreføre og videreutvikle den kompendiumkulturen vi selv opplever som studenter på NTNU til elever i videregående skole, for på den måten å dekke et behov for komplementerende og nivåtilpassede læringsmidler. Kompendier er som sagt et konsept som er veldig utbredt i enkelte miljøer, så det å skrive kompendier er i seg selv ikke veldig radikalt. På denne måten kan vi si at bedriften har en lav innovasjonshøyde. Konseptet vårt ligger derimot i å overføre bruk av et velfungerende konsept til et nytt marked, og samtidig tilby elever ved videregående skoler en bedre læring. Det er potensial for å utvikle nye produkter som underbygger visjonen vår, og som utfyller hovedproduktet. Det er gode muligheter for å utvikle tilhørende nettinnhold med spill og video, nettbaserte oppgaver av type multiple choice eller linker til relevant litteratur. Det er også muligheter for å lage nettbaserte kompendier som kan utvides til mange ulike 4
plattformer, eksempelvis smarttelefoner og nettbrett. Denne typen innhold har hatt en sterk økning i Norge og i utlandet i siste årene, og vi regner med at denne trenden vil fortsette. Vi ønsker derfor å holde oss oppdatert i forhold til den teknologiske utviklingen, slik at vi på sikt har muligheten å tilby kundene våre det nyeste innenfor nettbasert læring. En annen mulighet vi har sett på er å lage et eget oppgavehefte som kan supplere innholdet i hvert kompendium. Tilbakemeldinger fra elever ved den videregående skole, basert på en spørreundersøkelse beskrevet senere i oppgaven, har indikert en mangel på relevante oppgaver og eksempler. Et oppgavehefte kan stimulere dette behovet, og produksjons- og distribusjonsmodellen vil være identisk som for kompendiene. 2.2. Markeds-/bransjebeskrivelse 2.2.1. Marked Vi ønsker å satse i det norske markedet. Sluttbrukeren av vårt produkt er i utgangspunktet alle elever i videregående skole som tar studiespesialiserende fag, enten ved offentlig videregående skole eller ved private gymnas som Bjørknes og Sonans. Til en viss grad vil vi også kunne selge heftene til lærere som ønsker en alternativ vinkling på fagstoffet. Markedet vil dermed være todelt; primærmarkedet vil være sluttbrukerene selv, men vi vil også kunne selge produktet til enkelte lærere. Nye potensielle brukere kommer til hvert år, ettersom det starter nye elever på de ulike trinnene. Likevel vil markedet mettes til en viss grad, da man bør ta høyde for at videresalg av kompendier mellom elevene vil forekomme. Den totale størrelsen på primærmarkedet kan grovt beregnes fra antall elever ved studiespesialiserende utdanningsretning i videregående skole i dag. Fra Statistisk Sentralbyrå er dette tallet estimert til å være i overkant av 100 000 elever [2]. Ettersom produktet er todelt med hensyn på faglig nivå, kan produktet profileres mot både elever som søker utfyllende kunnskap og de som kun ønsker å stå i emnet. Det er vanskelig å estimere nøyaktig hvor mange av studentene som ønsker å benytte seg av tilbudet vårt, men undersøkelsen referert til under tyder på at det er en reell interesse hos elevene. I forbindelse med dette prosjektet tok to av teammedlemmene kontakt med elever i videregående skole og gjennomførte en spørreundersøkelse der vi ønsket å finne ut om elevene selv var interesserte i produktet vårt. Teammedlemmene kom i kontakt med disse elevene i forbindelse med matematikkprogrammet ENT3R-NTNU, der elever kommer til NTNU for å få veiledning i matematikk fra studenter. Selv om antallet elever som besvarte undersøkelsen (21 stk.) ikke gir grunnlag for å antyde at gruppen er representativ for hele elevmassen i norsk videregående skole, vil den derimot kunne fungere godt som en testgruppe ettersom elevene representerte både VG1 og VG2. Resultatene fra undersøkelsen er oppgitt i vedlegg og er dessuten presentert i fig. 1. Tilbakemeldingene fra elevene var svært positive. Elevene hadde ikke hørt om konseptet tidligere, og de svarte alle positivt til at de enten ville kjøpe eller ville vurdere å kjøpe et slikt kompendium dersom det ble tilgjengelig på markedet. Flertallet mente at 150 NOK 5
Figur 1: Resultat fra spørreundersøkelse blant elever fra ENT3R-NTNU som viser hvor stor andel som var interessert i å kjøpe kompendier. ville være en rimelig pris for et slikt produkt, og vi har valgt å legge denne prisen til grunn for vurderingen av omtrentlig utsalgspris. På sikt vil det også være mulig å vurdere bokhandlere som kan videreselge kompendiene i sine butikker. Det vil også være mulig å selge produktet til skoler som ønsker å utvide fagtilbudet til sine elever. Vi vil også kunne tilby produktet til foreldre som har aktiv interesse i sine barns utdanning. Konseptet med kompendier og alternativt læringsmateriell er veletablert i flere andre land. Et eksempel fra Tyskland er som tidligere nevnt Duden Lernhilfe. De tilbyr en rekke bøker som er ment som læringshjelp for den enkelte elev. Disse bøkene strekker seg fra barneskolen til videregående skole og finnes i mange forskjellige fag. Ettersom deres produktrekke er utbredt og selger godt i Tyskland, er det grunn til å anta at et liknende produkt vil kunne selge godt også i Norge. 2.2.2. Inngangsbarrierer En viktig inngangsbarriere i dette markedet er kredibilitet. Det er viktig å bygge opp en god merkevare som kan konkurrere med etablerte aktører. Det er spesielt de større forlagene som er konkurrenter på dette området ettersom de har en godt etablert merkevare. En positiv ladet merkevare med unike assosiasjoner vil være med å gjøre produktene velkjente for både brukeren og kunden, noe som igjen kan utnyttes på sikt i salgsstrategien. For å oppnå dette er det viktig å kvalitetssikre kompendiene og sørge for at de holder høy kvalitet til konkurransedyktig pris. En annen inngangsbarriere er det å gjøre produktet kjent for kunden. Nettopp fordi alternativt læringsmateriell i liten grad er utbredt i Norge i dag, er det viktig å synliggjøre produktet. For at kunden skal kunne vite hva produktet går ut på, er det viktig å få reklamert ordentlig. Her igjen spiller omdømmet som skapes av reklameringen en viktig rolle 6
for videre suksess. I dagens samfunn finnes det mange forskjellige muligheter å reklamere målrettet mot kundegruppen. Sentrale ideer er å dele ut gratis prøver til utvalgte elever, ha forhåndsvisning av produktet på nettsidene, samt å reklamere selektivt på mye brukte tjenester som Spotify og Facebook. Jungeltelegrafen kan være til stor nytte ettersom dette kan skape mye gratis reklame. Kundenytten er i hovedsak at elevene lærer mer og presterer bedre på prøver og på eksamen, og dermed oppnår bedre resultater. Dessuten vil den mestringen den enkelte elev opplever når læringen i større grad foregår på eget nivå bidra til at elevene trives bedre med fagene. Dette kan igjen hindre frafall, og bidra til større interesse og glede for fagene blant elevene. Dersom skoler og foreldre er kundene, vil kundenytten i stor grad være den samme; interessen for elevenes læring og trivsel. 2.2.3. Konkurrenter Konkurrenter er hovedsaklig bokhandlere og forlag som skriver bøker ettersom konseptet vårt lett kan stjeles. Derfor er det avgjørende at vi kan tilby en bedre tjeneste enn det andre kan. Produktet må holde høy kvalitet, samtidig som prisen må holdes nede. Enkelte elever vil nok ønske å holde seg til lærebøker, men dersom man tar utgangspunkt i den tidligere nevnte elevundersøkelsen ser det ut til at kompendier er av betydelig interesse blant sluttbrukerene. Et eksempel på en annen aktør i markedet er Trondheimsavdelingen til Amendor AS (www.amendor.no), som er drevet av studenter og jobber med elæring og lærehefter til bruk i høyere utdanning. Bedriften har spesielt fokus på studenter og fag ved NTNU Gløshaugen, og heftene skrives og produseres av studenter herfra. De kvalitetssikres deretter av faglig ansatte ved NTNU, før de trykkes og selges. Salget gjøres dels via stand på universitetet, dels via nettbutikk. På tross av likhetstrekk i selve forretningsmodellen har vårt konsept et annet marked og et annet fokus. Vår nisje vil ligge i å tilby solid læringsmateriell til den videregående skolen, og fokusere på å skape produkter som kan tilpasses til de to hovedelevgrupperingene. Ettersom Amendor er en etablert bedrift med en liknende konseptidé, kan mye av deres erfaring brukes videre ved etablering av vår bedrift. En annen indirekte konkurent er nettressursene til lærebøkene. Mange etablerte lærebøker har over tid bygget opp gode nettressurser som blant annet inneholder oppsummeringsnotater av kapitlene. Enkelte privatskoler tilbyr dessuten nettbasert læringsmateriell spesielt tilpasset pensum, typisk i kombinasjon med selvtester og underveisvurderinger som en del av et mer helhetlig undervisningsopplegg. Et godt eksempel er nettgymnaset Sonans. Sonans tilbyr tilpasset læremateriell med utgangspunkt i læreplanen, gjennom egen nettbasert løsning. Vår idé skiller seg ut fra dette med tanke på selve produktet, men ikke markedet. Vi tror derfor ikke at det likevel finnes rom for vårt produkt i deres marked ettersom vi ønsker å komplementere dette læringsmaterialet. I tillegg er vi veldig konkurransedyktige med tanke på pris. 7
2.3. Organisering og økonomisk potensial 2.3.1. Organisering Forretningsmodellen vi har valgt krever minimalt med startkapital. Det er ingen behov for dyre investeringer, og det er ideelt sett en relativt kort vei fra oppstart til man har et faktisk produkt klart for salg. Dette bidrar igjen til lav risiko, og høy grad av skalerbarhet og fleksibilitet - driften kan i stor grad tilpasses størrelsen på og etterspørselen fra markedet. Kunde Trykkeri Lager Bring (distribusjonssentral) Kunde Kunde Figur 2: Figuren viser hvordan produksjons- og distribusjonsmodellen vår vil fungere i praksis. Produktet trykkes av et trykkeri, og mellomlagres på et lager som leies i nærheten av distribusjonssentralen. Herfra sendes varene ut til sluttkunden etter hvert som de bestilles. Fig. 3 viser hvordan bedriften Textus er tenkt organisert. Vi ønsker en heltidsansatt ledelse som tar seg av det økonomiske og det administrative, samt markedsføring og kundekontakt. Denne ledelsen vil bestå av enkelte av idéinnehaverene, og disse vil i oppstartsfasen heve minimal lønn. Videre ønsker vi å ha deltidsansatte forfattere, som forklart tidligere i oppgaven, til å skrive selve læremateriellet. Lærere i den videregående skolen vil være tilknyttet selskapet med tanke på kvalitetssikring, men vil ikke være formelt ansatte. Vi ønsker å sette bort selve produksjonen (trykkeri) og distribusjonen (Bring el.l.) av heftene til underleverandører. På tross av at vi mest sannsynlig kunne klart å lage en akseptabel nettbutikkløsning basert på egne kunnskaper om webdesign ønsker vi også å kjøpe denne tjenesten (samt hosting og serverplass) hos en profesjonell aktør. Prisen for dette er relativt sett lav [4], og vi tror det er viktig å ha en brukervennlig og tiltrekkende nettside for at dette skal fungere godt som salgskanal. Vi ønsker å utnytte de studentressursene som finnes i teammedlemmenes egne nettverk og rundt om på landets universiteter og høgskoler når det kommer til produksjonen av kompendiene. Ved å appelere til dyktige studenter som har en genuin interesse for fag, samt for kvaliteten på skolesystemet, skapes det en vinn-vinn-situasjon: de aktuelle studentene får en attraktiv deltidsjobb, samtidig som de kan gjøre noe de trives med og 8
Deltidsansatte Textus Ledelse Leverandører Lærere Forfattere Bring (distribusjonssentral) Leverandør av webløsning Trykkeri Figur 3: Figuren viser hvordan bedriften Textus er tenkt organisert. brenner for. Lønnen de får som deltidsansatte vil bare være en del av motivasjonen for å engasjere seg i bedriften - gjennom å ta del i oppstarten skaffer de seg verdifull kompetanse og en spennende erfaring de kan ha mye nytte av senere. For vår del gir det oss tilgang på engasjerte og dyktige forfattere, som samtidig er fornøyde med en lavere lønn enn det en fulltidsansatt forfatter ville krevd. I tillegg ønsker vi også å involvere engasjerte lærere i den videregående skolen for å sørge for at kompendiene treffer målgruppen når det kommer til innhold og kvalitet. Også her vil personlige nettverk kunne være til stor hjelp. Vi ønsker å bruke en fleksibel og lett skalerbar forretningsmodell når det kommer til trykking, distribusjon og salg av produktet. Modellen er fleksibel, i den forstand at det ikke vil kreve mye tid eller ressurser å gjøre små eller store endringer. Modellen som benyttes i startfasen, med relativt små opplag, kan også brukes videre dersom vi ønsker å ekspandere bedriften. Produktet vil i første omgang primært selges gjennom nettbutikk, noe som gir lavt kapitalbehov i oppstartsfasen. En metode for å hindre oppbinding av kapital i produksjonen av produktet i startfasen er at kundene kan forhåndsbestille produktet, slik at vi kan vurdere etterspørselen i markedet før vi binder opp kapital som går til opptrykking og lagring av produktet. Ettersom vi ønsker å benytte et digitalt trykkeri vil produksjonstiden være svært kort, noe som styrker muligheten til denne formen for salg. 2.3.2. Økonomisk potensial Enhver nyoppstartet bedrift trenger finansiering for å dekke kostnader knyttet til oppstarten og den daglige driften av bedriften. Det tar som oftest noen år før en bedrift klarer å generere positiv omsetning. Mulighetene for finansiering er mange, men kun et fåtall regnes som aktuelle i dette tilfelle. Relativt lave produksjonskostnader er knyttet til pro- 9
duksjonen av selve heftet dette gjelder både trykk og selve skrivearbeidet. Ved å bruke studenter som forfattere kan kostnadene senkes betydelig framfor å bruke etablerte forfattere. Kostnader i forhold til produksjon vil i hovedsak være trykkostnaden per opplag eller per kompendium hos et trykkeri. Andre utgiftsposter i forhold til bedriften er hovedsaklig knyttet til administrering og drift av nettsiden og distribusjon av kompendiene (inklusive lagring). Etter å ha gjort research blant noen aktuelle aktører i markedet, har gruppen kommet opp med et estimat på hvor store kostnadene i forhold til produksjon og distribusjon av produktet vil bli. Disse er vist i Vedlegg B. Kostnadene til kompendiene er basert på at hvert kompendium vil være 70 sider langt, der 20 sider har fargetrykk ved en bestilling på 500 kompendier. Vi har her regnet med at et gjennomsnittlig kompendium vil veie ca 400 gram og ha dimensjoner på omtrent 30 cm x 20 cm. Dersom vi velger å inkludere fraktkostnadene i kompendiets pris i nettbutikken vil dette også medberegnes i produksjonskostnadene per kompendium. Alternativet er at kunden betaler denne frakten i tillegg til kompendiumets pris. De viktigste utgiftene ved siden av produksjon og transport av produkt er koblet til distribusjonskanaler og lagring. Dette er også vist i Vedlegg B. Nettbutikkløsningen Mystore.no tilbyr en fullstendig løsning med både designutforming, betalingsløsninger og fraktsamarbeid med Bring integrert i en ganske rimelig pakke [5]. Det finnes også andre aktører som tilbyr liknende pakker til tilsvarende pris. Ettersom det finnes mange forskjellige distribusjonsplattformer bør det være mulig å anskaffe sponsing eller støtte fra eksterne aktører. Dette kan være interesserte bedrifter som kan annonsere i kompendiene eller universiteter som ønsker å rekruttere studenter. En annen mulighet er såkalte soft money, eksempelvis ved å delta i en entreprenørkonkurranse som for eksempel Venture Cup for å få startkapital til prosjektet. En bør også regne med å gå inn med egenkapital eller ta opp lån dersom en ikke klarer å skaffe nok ekstern finansiering. I starten kan det være en stor fordel å basere seg på å stå alene. Risikoen å starte opp bedriften er relativ lav økonomisk sett. Dermed kan vi få lov til å kjøre konseptet slik vi ønsker det selv. Det økonomiske potensialet til bedriftsideene avhenger mye av hvordan ideene blir motatt av markedet og hvordan den selger. Markedet er begrenset i forhold til kjøpekraft. Ettersom våre potensielle kunder ikke ønsker å bruke mer enn 150 NOK på produktet, fører dette til at produktet må selges rimelig. Med bakgrunn i den valgte kompakte bedriftsstrukteren vil det være lettere å oppnå lønnsom drift enn om vi hadde valgt en mer omfattende bedriftsstruktur. Konseptet er lett kopierbar av andre aktører ettersom det ikke er patenterbart. Dersom markedet slår godt an, kan det på sikt bli vanskelig å konkurrere mot eksisterende aktører som for eksempel forlag. Derfor kan det på et senere tidspunkt være mer aktuelt å inngå et samarbeid med dem. 10
3. Konklusjon Etter å ha gjennomført en innledende mulighetsanalyse har vi konkludert med at prosjektet tilsynelatende er gjennomførbart og kan gi økonomisk gevinst. Selv om produktet i seg selv ikke er direkte revolusjonerende, introduseres det for et helt nytt marked i Norge. Bedriftens størrelse tillater antagelig ikke at alle gründerne i teamet vil kunne være heltidsansatte i bedriften, men mulighetene for at 1-2 personer i teamet kan livnære seg av dette er til stede. Med bakgrunn i spørreundersøkelsen vi gjennomførte blant ENT3Relevene, økonomiske betraktninger og en enkel forretningsmodell har vi grunnlag for å tro at bedriftsideen kan tilfredsstille et behov i det aktuelle markedet. 4. Referanser [1] Duden Lernhilfen. Hentet 13. februar 2012. http://www.duden.de/lernhilfen [2] Statistisk Sentralbyrå: Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter utdanningsprogram, trinn og bostedsfylke. Hentet 10. februar 2012. http://www.ssb.no/vgu/tab-2011-12-14-02.html [3] Sonans nettgymnaset: Om oss. Hentet 12. februar 2012. http://www.sonans.no/ng/om+oss [4] MyStore.no: Priser på nettbutikkløsninger. Hentet 10. februar 2012. http://www.mystore.no/no/webshop/webshop_priser/. [5] Bring: Priser for Post betalt med faktura. Hentet 10. februar 2012. http://www.bring.no/hele-bring/produkter-og-tjenester/send-post/ blandende-formater/_attachment/156591?_ts=13295541848. 11
A. Kontaktlogg
B. Økonomiske betraktninger Variable(utgifter,(per(kompendium Hva Antall( Hva Pris Antall&solgte& kompendier 10000 Server/domeneleie 9&000&NOK Trykking 50&NOK Leie&av&lager 20&000&NOK Frakt& 40&NOK Lønn&til&forfattere 20&000&NOK Totalt 90&NOK Lønn&til&ledelse 0&NOK Leie&av&lokaler 0&NOK Reklame&og&PR 30&000&NOK Totalt 79&000&NOK Inntekter,(per(kompendium Hva Antall&solgte& kompendier Kompendium Antall( 10000 150&NOK Faste(utgifter,(per(år Kapitalbehov Hva Kostnad Resultat Bil 20&000&NOK Resultat 521&000&NOK Totalt 20&000&NOK