Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg
Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for avrenning gir muligheter for nye produksjoner
Jordas tilpasning til framtidas jordbruk: Større nedbørintensitet i deler av året: Viktigheten av gode dreneringsforhold i jorda forsterkes Jordas manglende evne til å drenere bort overflødig vann gir ugunstige vekstforhold for plantene og vanskelige driftsforhold Dårlig drenering gir økt risiko for avrenning Økt temperatur: Kan gi mulighet for å utvide dyrkingsområdene for kulturer som hittil har vært begrenset til de aller beste klimasonene i landet Kunnskapen om jordas egenskaper som vekstmedium for ulike kulturer er tilgjengelig og kan brukes for å finne fram til egnete arealer for en ny kultur i et gitt område Krever store investeringer: økonomi og kompetanse
Jord og drenering 60 % av det jordmonnkartlagte arealet i Norge har, fra naturens side, behov for dreneringstiltak Jordas dreneringsegenskaper er avhengig av: innhold av stein, grus, sand, silt og leir innhold av organisk materiale mengde og opptreden av vannførende sprekker og porer tilstedeværelse av tette lag eller skarpe lagskiller Kunnskap om jordas dreneringsforhold og årsak til eventuell dårlig drenering finnes for alt jordsmonnkartlagt areal kan tas i bruk for en målrettet planlegging av dreneringstiltak og prioritering mellom ulike arealer
Dårlig vannledningsevne Jorda har høyt innhold av silt og/eller leir allerede fra plogsjiktet og nedover Vannet bruker svært lang tid på å drenere ut De største porene fylles fort opp med vann Utsatt for pakking Systematisk grøfting med kort avstand mellom grøftene Tette sjikt innen 1 meters dybde Jorda er lagdelt: sand, siltig sand eller sandig silt i et rundt 50 cm tykt lag over tett leire Det øvre laget er porøst og vann infiltrerer raskt, men i perioder med mye nedbør vil vannet stopper opp over det tette leirlaget Systematisk grøfting, men med større avstand mellom grøftene enn i tilfelle over, vil raskt tømme det øvre laget for overflødig vann
Dårlig vannledningsevne og tette sjikt innen 1 m Foto: Åge Nyborg
Jordpakking på jord med dårlig vannledningsevne Foto: Ove Klakegg
Dreneringsproblemer og flomutsatt Jorda kan ha dårlige dreneringsegenskaper I tillegg gjør plasseringen (på elvesletter) at jorda er utsatt for sesongvise flommer Jorda kan være vannmettet i lange perioder etter at flomvannet har trukket seg tilbake Dreneringstiltak på slike arealer kan være vanskelig Åpne grøfter eller kanaler kan lede vannet raskere bort og profilering kan bidra til raskere opptørking
Grunnvannspåvirket organisk jord Organisk jord (myrjord) har et organisk jordlag som er minst 40 cm tykt Ved kunstig drenering av organisk jord må flere faktorer tas i betraktning, som omdanningsgrad, dybde til mineraljord og klimaforhold Liten bæreevne, svært utsatt for pakking og kjøreskader, spesielt ved innhøsting på et for jorda ugunstig tidspunkt Systematisk grøfting, omgraving, åpne kanaler og profilering
Dreneringsforhold
Årsak til dårlig drenering
Erosjon
Store jordbruksarealer bakkeplanert på 50-, 60- og 70-tallet Ofte jord med dårlig struktur og lavt innhold av organisk materiale Korndyrking med liten tilførsel av husdyrgjødsel Jordegenskaper + terreng + klima + drift = stor erosjonsrisiko Erosjonsrisikokart: mye brukt i tilskuddssammenheng Eksisterende kart klarer ikke å skille ut de delene av et jorde som er ekstra utsatt Tilgang til detaljerte terrengdata vil gi nyttig tilleggsinformasjon drågkart: framstilling av de reelle vannveiene i jordbrukslandskapet mulig å målrette tiltak i større grad enn nå
Eksempel på jord som ved økt temperatur kan gi muligheter for dyrking av «nye» kulturer: Ren sandjord: varm og tidlig lagelig for jordarbeiding om våren Godt voksested for planterøtter En variant av denne jorda har et relativt høyt innhold av skjellfragmenter Men: Liten evne til å lagre på vann, lavt innhold av næringsstoffer Tørkeutsatt Ved for sterk gjødsling / stor bruk av plantevernmidler er det risiko for utvasking nedover i jorddybden og ut i vassdrag Stor risiko for sandflukt
Lofoten: fra grasjord til gulrotjord?
Ørland: fra gulrotjord til aspargesjord?
Nesten 5000 km 2 av jordbruksarealet i Norge er jordsmonnkartlagt For alt kartlagt areal er det utviklet kart for ulike bruksområder Med ny teknologi kan eksisterende kart forbedres for å gi enda bedre verktøy for bedre beslutninger: - Jordegenskaper fra jordsmonnkartleggingen - Oppdaterte klimadata: nåtid og framtid - Terrengmodeller en agronomi tilpasset arealenes naturlige forutsetninger for planteproduksjon, med minst mulig miljøbelastning
fra jordet til Kilden Takk for meg!