Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Like dokumenter
Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Fiskemarked. Sjømatutvikling i europeisk og amerikansk dagligvare. Høst 2017

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011

Et sjømatkonsum i endring

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM. Tromsø, mars 2013

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009

Spiser fem ganger mer kjøtt enn fisk

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL?

Nordmenn er i verdenstoppen, men sjømatkonsumet faller

Akvafakta. Prisutvikling

Strategi Riktig Laks!

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2012

HVORDAN TILPASSER MARKEDET SEG TIL ØKTE RÅSTOFFPRISER?

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling

Nytt år, ny kunnskap hva har vi lært siden sist?

Strategi Riktig Laks!

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art

Utviklingen i importen av fottøy

Negativ prisutvikling i årets første kvartal. Importen øker mens eksporten er stabilt lav

Akvafakta. Prisutvikling

Strategi Riktig Laks

Velger «saamon» på restaurant

Fiskemarked. Forbrukertrender i våre viktigste sjømatmarkeder. Vår 2019

Dramatisk utvikling i lønnsomheten!

Dyrere dører. Foto: Henriksen Snekkeri AS

Volumet er stabilt. Importen forsetter å øke stabilt og tilsvarende svekkes eksporten ytterligere.

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling

SUSHIMARKEDET I NORGE

Status per utgangen av. Mars. Nøkkelparametere

Markedsutsikter Forord - forventninger 2013

God verdi i årets første kvartal! Alle segmenter; både dør, vindu og kjøkken fortsetter å øke verdien per produkt.

Status per utgangen av. Juli. Nøkkelparametere

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling

2013, et stabilt år. Vi gleder oss til et spennende Foto: NorDan As

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 34 i 2019 ( august 2019),

Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. April. Nøkkelparametere

1 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon Status per utgangen av. Oktober.

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

FORBRUKERVANER PÅ DET NORSKE VIDEOMARKEDET - sammendrag-

Status per utgangen av. April. Nøkkelparametere

Akvafakta. Prisutvikling

Er etterspørselen sterkere enn før?

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

* Ang ytterdører/ innerdører: Vi har flere ganger rapportert til SSB om vår mistanke om feil i importstatistikken.

Eksporten reduseres ytterligere, og har gått ned med nesten 20 % siden i fjor. Importen av PVC vinduer har økt med 29 %

Konjunkturseminar september Sjeføkonom Lars E Haartveit

Akvafakta. Prisutvikling

Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere

Akvafakta. Prisutvikling

Et tøft år Det er ingen tvil om at 2013 var et tøft år som tæret på marginene. Felles for alle trevareprodusentene

Status per utgangen av. Juni. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Status per utgangen av. Mars. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere

4 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon Status per utgangen av. Juli.

UTVIKLINGEN I HOVEDMARKEDENE BRASIL OG PORTUGAL

Status per utgangen av. Mai. Nøkkelparametere

Skofaghandelen Rapport mars 2014

UKESTATISTIKK FOR LAKS, ØRRET, MAKRELL OG SILD, UKE 45 ( ) Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere

Store muligheter for norsk sjømat i Kina

Akvafakta. Status per utgangen av. Juli. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. Oktober. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere

Markedsrapport. 1. kvartal P. Date

Status per utgangen av. Oktober. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere

Ukerapport laks. Uke 36, Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet

VAREFLYT SILD OG MAKRELL

TINE Gruppa 1. kvartal 2011

Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. Oktober. Nøkkelparametere

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Akvafakta. Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. Juni. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Boligmeteret oktober 2014

Transkript:

Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0 % -1 % -8 % 9 % 3 % -4 % -8 % Pris 2 % 4 % 5 % -4 % 4 % 2 % 9 % Andel av verdi 17 % 16 % 17 % 3 % 8 % 7 % 71 % Verdi -1 % 4 % -24 % 10 % 11 % -12 % 0 % Volum -11 % -12 % -28 % 3 % 6 % -16 % -11 % Pris 12 % 18 % 7 % 6 % 5 % 4 % 13 % Andel av verdi 11 % 16 % 19 % 2 % 9 % 12 % Verdi 4 % 1 % 14 % 3 % 15 % -1 % Volum 4 % 1 % 12 % 7 % 16 % -1 % Pris 0 % 1 % 1 % -4 % -1 % -1 % Andel av verdi 10 % 1 % 2 % 53 % 4 % 0 % Verdi 7 % -1 % -2 % 8 % 8 % 334 % Volum 4 % -12 % 0 % 5 % -4 % 26 % Pris 3 % 12 % -2 % 3 % 12 % 244 % BIEDRONKA LIDL AUCHAN SJØMAT SILD fersk fryst fersk Andel av verdi (%) 23 19 17 23 50 17 27 44 25 i verdi (%) 5-4 17 6 29 13 4 1 5 Snittpris ( ) 18,56 26,98 22,4 13,14 17,5 35,35 13,41 14,71 13,13 i pris (%) 4 0 2 5 6 6 5 5 5 Andel av verdi (%) 8 14 4 5 11 7 6 8 5 i verdi (%) 2-14 22 22 15 1 19 5 24 Snittpris ( ) 21,68 27,58 21,27 14,54 16,55 29,49 14,3 16,67 13,88 i pris (%) 0 6 13-1 11-5 0 0 1 Andel av verdi (%) 5 6 2 5 3 6 5 1 6 i verdi (%) 4 1 11 21 11-5 21-24 24 Snittpris ( ) 20,25 26,9 12,17 16,97 22,04 26,28 16,78 19,16 16,72 i pris (%) 5 12 2 11 7 5 8 1 9 Andel av verdi: Verdimessig markedsandel av totalt sjømatkonsum. Ekspempel: 22 % av omsetningsverdien første halvår består av bearbeidede ferske produkter. Andel av verdi: Kjedens verdimessige markedsandel av totalt sjømatkonsum. Eksempel: Biedronka har 23 % av omsetningsverdien for total sjømat i Polen. Andel av verdi: Verdimessig markedsandel av totalt sjømatkonsum. Eksempel: 17 % av omsetningsverdien i første halvår består av lakserelaterte produkter. Verdimessig markedsandel av total sjømatkonsum. Eksempel: 8 % av omsetningsverdien for ferske bearbeidede produkter i første halvår består av lakserelaterte produkter. Andel av verdi: Kjedens verdimessige markedsandel av en gitt kategori. Eksempel: Lidl har 14 % av omsetningsverdien for naturell fersk sjømat i Polen. Snittpris: Snittpris for gitt kategori i lokal valuta/kg. Eksempel: Snittprisen for hermetisert sild hos Biedronka i Polen er 14,71 EUR/kg. : verdi, volum og pris: Viser endring i verdi, volum og pris første halvår 2017 sammenlignet med første halvår 2017. Eksempel: Verdien for naturelle ferske lakseprodukter har økt med 4 % i første halvår 2017 sammenlignet med 2016. 14 FISKEMARKED Høst 2017

FORKLARING AV TALLENE I RAPPORTEN Tallene for de europeiske markedene i denne rapporten er basert på tall fra Europanel/Gfk. Tallene samles inn via husholdningspanel i de ulike landene. Husholdningene registrerer sine innkjøp av dagligvarer, disse kjøpene aggregeres så opp for å representere det totale husholdningskonsumet i et gitt marked. Herved inkluderer disse tallene ikke konsum utenfor hjemmet. Grafen under viser en estimert andel for konsum fra dagligvare i noen av markedene i denne rapporten. PRODUKTFORKLARING Naturelle ferske og fryste produkter Sjømat som kun er håndtert med kniv, men ikke videre bearbeidet på andre måter. Lettsaltede produkter kategoriseres som naturell. Bearbeidede ferske og fryste produkter Større bearbeidingsgrad enn naturell, her er produktene saltet, panert, eller tilsatt saus/krydder. Eksempel på bearbeidede produkter er fiskekaker, fiskepinner, andre panerte produkter, fisk med saus/krydder, marinerte produkter etc. Også sushi og sashimi er kategorisert som bearbeidet. 100 % 90 % 80 % 4 % 14 % 7 % 20 % 2 % 18 % 3 % 20 % 5 % 35 % e produkter Kald- eller varmrøkt sjømat. e produkter Produkter som er hermetisert (kun metall, produkter i glassembalasje kategoriseres som bearbeidet fersk). 70 % 60 % 50 % 40 % 82 % 73 % 80 % 78 % 30 % 60 % 20 % 10 % 0 % Frankrike Tyskland Italia Spania Storbritannia Retail Food service Institusjonell Kilde; EUMOFA, basert på Euromonitor Tallene for USA er basert på tall fra Nielsen USA. Tallene kommer rett fra butikkkjedene, der produktene skannes ved kjøpstilfellet. Tallene dekker ca. 85 prosent av markedet. Prisen som oppgis i tabellene er alltid snittprisen for kategorien i lokal valuta/kg. FISKEMARKED Høst 2017 15

ITALIA Italia mot strømmen Italienerne bruker like mye penger på sjømat som i 2016. Det brede utvalget av sjømat er en av årsakene til at italienerne opprettholder sitt sjømatkonsum. HANDEL AV SJØMAT Italia har stor bredde i sjømatkategorien. De fem største artene målt i verdi er; tunfisk, torsk, laks, norsk seabream og ansjos, men disse artene utgjør kun halvparten av all sjømat spist i landet (målt i euro i 2016). De resterende 50 prosent består av et stort antall fiskeslag og skalldyr. På tross av en fremdeles utfordrende økonomisk situasjon i landet, ser vi ikke en nedgang i verdien av sjømat solgt i butikk. Italienere kjøpte om lag like mye sjømat i første halvår 2017 som tilsvarende periode i 2016. Dette skiller Italia fra en rekke andre markeder i Europa, der vi ser en nedgang i sjømatomsetningen i første halvår 2017, blant annet pga. økende priser. øker med 6 prosent Vi ser en verdiøkning for alle kategorier av sjømat i Italia i første halvår. Den største kategorien, naturell fersk sjømat, utgjør over 50 prosent av sjømatomsetningen, og verdien for denne kategorien har økt med 6 prosent i første halvår 2017, sammenlignet med samme periode i fjor. I Italia omfatter naturell fersk kategorien en rekke arter, der de fem største (seabream, torsk, sverdfisk, laks og seabass) utgjør under 30 prosent av totalkategorien. Dette sier noe om det brede utvalget av fersk sjømat som finnes i Italia. Et så bredt utvalg av arter er en av årsakene til at sjømatomsetningen i Italia ikke er like ømfintlig for endringer i prisen på en enkelt art, ettersom det er flere arter å velge blant. fersk sjømat er en liten kategori i Italia sammenlignet med naturell. fersk har vokst jevnt over de siste årene, men dette har ikke gått på bekostning av naturell. fisk, som utgjør 8 prosent av sjømatomsetningen, domineres av hvitfiskarter som torsk, plaice, hake, laks og pangasius. Denne kategorien har også opplevd økt omsetning (7 prosent), en økningen som stort sett er volumdrevet. Også bearbeidet fryst øker i volum, til tross for en prisøkning. fryst fisk er, i likhet med bearbeidet fersk, en mindre kategori enn fryst naturell. kategorien domineres av laks, som har hatt en økning i verdi som stort sett er prisdrevet. Volumet er foreløpig stabilt, men det vil vise seg hvor stor prisøkning den røkte laksen tåler før volumet begynner å falle. Det er allerede noen tendenser til at kundene handler røkt laks noe sjeldnere, noe vi har sett i andre markeder når prisen har økt over en lengre tid. Tunfisken er tilnærmet enerådende innenfor hermetisert sjømat. Den utgjør en vesentlig del av sjømatsalget i butikk, med om lag 23 prosent av all sjømat solgt i første halvår 2017. Både pris og volum er omtrent stabilt i denne kategorien. Laks Et viktig utviklingstrekk i Italia er at mens en rekke europeiske land ser en nedgang i mengde laks som spises, er situasjonen annerledes for Italia. Prisøkningen på laks er på 8 prosent, og på tross av dette øker også solgt volum. sett øker verdien av laks ut fra butikk med hele 10 prosent i perioden. Italienerne har tatt prisveksten og fortsetter på tross av dette å kjøpe laks. En prisvekst på 8 prosent er mindre enn vi ser i andre europeiske markeder (eks. Tyskland med en prisøkning på 14 prosent 20 FISKEMARKED Høst 2017

fersk fryst ITALIA VED FØRSTE ØYEKAST 61,2 millioner innbyggere. SEABREAM LAKS TORSK TUNFISK SJØMAT Andel av verdi 100 % 55 % 8 % 23 % 3 % 5 % 3 % Verdi 0 % 6 % 7 % 5 % 3 % 11 % 4 % Volum 0 % 4 % 6 % -1 % 3 % 6 % 4 % Pris 0 % 2 % 2 % 5 % 0 % 4 % 0 % Andel av verdi 19 % 2 % 81 % Verdi 0 % 90 % 2 % Volum 0 % 81 % 1 % Pris 0 % 5 % 0 % Andel av verdi 12 % 6 % 24 % 0 % 8 % 68 % Verdi 2 % 3 % 7 % 69 % -20 % 0 % Volum 1 % 3 % 4 % 54 % -19 % -2 % Pris 1 % 1 % 3 % 10 % -1 % 3 % Andel av verdi 7 % 5 % 4 % 3 % 4 % 100 % Verdi 10 % 5 % 19 % 22 % 19 % 11 % Volum 2 % -1 % 9 % 16 % 5 % 1 % Pris 8 % 5 % 10 % 5 % 13 % 10 % Andel av verdi 4 % 8 % 2 % 1 % Verdi 5 % 3 % 72 % 18 % Volum 4 % 3 % 69 % 18 % Pris 1 % 1 % 2 % 0 % Noe kjøpesterk befolking med en BNP på 27 363 EUR per capita (2016). Italienerne spiser i snitt 25 kg sjømat i året, og rundt 73 prosent av alle Italienere oppgir at de spiser sjømat en gang i uken eller mer. Italia er den tiende største importøren av norsk sjømat. I første halvår 2017 ble det eksportert sjømat for 1,83 milliarder NOK fra Norge til Italia. Det ble eksportert laks for 1,54 milliarder NOK. Italia er en stor importør av norsk tørrfisk, i de første 6 månedene av året er det eksportert tørrfisk for 169 millioner fra Norge til Italia. FISKEMARKED Høst 2017 21

og Frankrike 12 prosent). Dette kan muligens forklare hvorfor vi ikke ser samme nedgang i mengde kjøpt per handletur som i andre markeder. Men i likhet med den røkte laksen, så kan vi se tendenser til en fallende frekvens også for fersk laks, noe som kan indikere at laksen nå brukes ved færre anledninger enn tidligere. Hittil har mye av prisøkningen blitt tatt av kjedene, og har ikke nådd kundene fullt ut. Kampanjeaktiviteten på laks i markedet er redusert, og prisøkningen mot konsument vil øke dersom kjedene øker sin margin til tidligere nivå, eller lakseprisen fortsetter å stige. Torsk Torskekategorien som helhet går også godt, sammenlignet med samme periode i fjor. Vi ser en økning for både naturelle ferske og naturelle fryste produkter. torsk har en verdiøkning på 7 prosent, med både noe økning i pris (3 prosent) og volum (4 prosent), mens naturell fersk har en marginal økning i pris (1 prosent), og en økning i volum (3 prosent). Samtidig ser vi at bearbeidet fryst, som er den største kategorien for torsk, har en omtrent uendret verdi, som kommer av en noe økt pris (3 prosent), og en nedgang i volum (-2 prosent). Sammenligner vi første halvår 2017 med samme periode noen år tilbake, så er trenden for bearbeidet fryst fallende over flere år. Tørrfisk (både utvannet og ikke utvannet) utgjør kun 1 prosent av total sjømatomsetning i butikk. Det er en positiv trend i salget av tørrfisk, sammenlignet med samme periode i fjor, der verdien har økt med 6 prosent i første halvår 2017. Både utvannede og ikke utvannede produkter har noe økning i volum, men mens ikke utvannede produkter har gått noe ned i pris, har utvannede produkter økt i pris. ØKONOMISK UTVIKLING Italia har en tøff økonomisk tid bak seg, og sliter enda med høy gjeld etter gjeldskrisen i 2011. Det er ventet en vekst i BNP på 1 prosent i 2017. Italienerne har vært optimistiske om egen økonomi, men optimismen har sunket det siste året. Consumer Confidence Index var i juli 2017 på 106,9 etter å ha ligget på rundt 115 året før. Arbeidsledigheten i landet ligger på 11,5 prosent i 2017. Dette er noe høyere enn EU gjennomsnittet. Privatkonsum økte med 1,3 prosent i 2016, og er forventet å øke videre med 0,6 prosent i 2017. UTVIKLING I DETALJHANDELEN Innenfor sjømat til husholdningskonsum er det Esselunga, Coop og Conad som har de høyeste markedsandelene (målt i verdi) på noe under 10 prosent hver. Dette kan anses som relativt små andeler sammenlignet med spesielt land i Nordre Europa, der tendensen er at noen få kjeder dominerer markedet. Italia har fortsatt en stor andel små supermarkeder sammenlignet med andre europeiske land. Spesielt i sør er kjedekonsentrasjonen lav, mens den er noe høyere i nord, der spesielt Esselunga gjør det godt innenfor sjømatkategorien. Mens Coop har tapt andeler for sjømat totalt sett, har både Conad og Esselunga styrket sin posisjon. I tillegg er det verdt å merke seg at alle kjedene med de høyeste andelene er Italienske, og den første utenlandske operatøren, Carrefour, kommer på femte plass, med en verdiandel på 3 prosent, rett etter den Italienske lavpriskjeden Eurospin. De samme kjedene har de største andelene for torsk, med Conad (9 prosent), Coop (8 prosent) og Esselunga (7 prosent) som største kjeder. Esselunga har styrket sin posisjon for torsk totalt sett det siste året, mens de to andre har tapt noe. Alle tre har prestert godt innenfor fersk torsk, mens Esselunga er den eneste av disse tre som har økt sin andel innenfor den store kategorien bearbeidet fryst. Også lavpriskjedene Eurospin og Lidl har tatt andeler innenfor bearbeidet fryst. Innenfor laks er markedet noe mer konsentrert, med Esselunga som har en andel på 14 prosent, etterfulgt av Coop på 11 prosent. Det er også verdt å merke seg at Lidl har styrket sin posisjon innenfor laks de siste to årene, og har nå en andel på 6 prosent, noe som plasserer Lidl rett etter Conad og Eurospin. Denne veksten kan nesten helt tilskrives Lidl sin satsing innen naturell fersk laks. Her har både Esselunga og Coop tapt andeler, spesielt Coop. 22 FISKEMARKED Høst 2017

SJØMAT TUNFISK TORSK LAKS SEA- BREAM COOP fersk fryst Tørket fersk fryst Saltet og/eller tørket fryst Andel av verdi (%) 9 7 13 12 5 12 14 12 11 8 6 4 10 4 10 11 11 7 12 9 14 8 7 i verdi (%) -2 8-4 -13-40 -1 15-14 -15 0-33 30 75-14 -23 20 8-14 4537-34 15-11 -15 Snittpris ( ) 10,05 9,04 9,97 10,72 11,27 8,68 26,33 10,2 10,11 9,04 10,46 9,38 8,91 11,76 7,94 11,45 19,2 12,31 10,72 11,74 26,33 9,38 9,01 i pris (%) 2 3 6 1-10 0 6 1 0 1-13 -10 7-2 -3 13 13 11-39 -1 6 7 5 Andel av verdi (%) 8 6 11 11 4 12 7 12 12 9 5 4 15 5 14 4 7 6 11 13 7 9 9 CARREFOUR EUROSPIN ESSE-LUNGA CONAD i verdi (%) 12 21 14 9-15 -2-4 11 11 0 23 36 11-49 -10 32 6 6 5123 38-4 22 19 Snittpris ( ) 9,38 8,31 10,18 10,21 12,32 8,25 26,5 9,82 9,81 8,76 11,44 8,73 10,04 11,86 7,79 10,94 16,2 11,08 10,21 11,9 26,5 9,07 8,9 i pris (%) 3 5 6 0-2 7 2 0 0 5 19-8 4-14 4 2 0 5-44 -1 2 5 4 Andel av verdi (%) 7 6 12 8 7 10 17 7 7 7 3 5 12 4 9 4 14 13 8 10 17 6 5 i verdi (%) 9 11 3 1 54 23 14 1 1 26 47 86 14 304 21 23 12 2 3326-19 14-6 -9 Snittpris ( ) 10,77 10,03 10,83 10,81 11,69 8,73 25,72 10,13 10,09 9,26 13,74 10,62 9,4 14,66 8,17 10,48 18,34 12,92 10,81 12,31 25,72 9,66 8,89 i pris (%) 5 9 10-3 4 3 13-4 -4 3 19 17-7 38 4-6 12 10-42 8 13 6 4 Andel av verdi (%) 4 1 12 8 1 8 9 8 8 5 1 2 12 1 7 1 7 2 8 7 9 1 1 i verdi (%) 35 22 37 40-40 33 48 37 36 28 163 21 28-61 81 87 36 25 4600-38 48 15-6 Snittpris ( ) 8,04 8,75 7,1 8,39 10,89 5,28 21,05 8,08 8,06 5,55 11,97 10,01 5,85 11,94 4,77 9,99 17,3 12,29 8,39 9,27 21,05 9,57 8,7 i pris (%) 9 1 12 7-2 18 14 7 7 16 40 39 8 28 26-12 24 20-48 59 14 8 2 Andel av verdi (%) 3 2 3 3 2 3 4 3 3 3 1 1 5 0 3 1 4 3 3 4 4 3 3 i verdi (%) 9 12 5 11-20 6-5 12 12 5-35 1 52-63 -10 4-1 -9 3249-9 -5-1 0 Snittpris ( ) 9,86 8,99 10,11 10,49 11,47 8,96 25,56 9,77 9,73 9,27 13,22 9,09 10,03 12,3 8,36 11,51 17,6 12,28 10,49 12,67 25,56 8,47 8,41 i pris (%) 1 0 4-1 21 7 9 0 0 4 26 8-5 62 1 7 7 3-38 14 9-4 -3 Andel av verdi (%) 2 1 4 4 1 4 7 4 4 2 0 1 5 1 4 0 6 5 4 5 7 0 0 LIDL i verdi (%) 41 41 9 57 273 54 12 62 58 96-7 52 505 302 25 323 12521 54708 12-49 -56 Snittpris ( ) 9,29 11,35 8,78 9 10,47 5,82 22,55 8,57 8,5 6,23 10,26 10,12 6,92 12,74 5,26 9,85 18,84 15,73 9 9,34 22,55 9,82 9,15 i pris (%) 3 4 1 9 10 1 7 8 7 12-15 19-5 23-2 3-37 43 7 9 1 AUCHAN Andel av verdi (%) 2 1 2 2 0 1 3 2 2 1 1 1 2 1 2 0 2 2 2 1 3 2 2 i verdi (%) -21-36 -15 2-47 -22 3 1 1-25 16-55 2 390-19 -72-17 -28 1703-78 3-56 -56 Snittpris ( ) 9,23 8,01 9,09 10,22 10,27 8,12 24,21 9,78 9,75 8,6 14,18 9,31 8,11 12,03 7,98 8,97 17,94 12,17 10,22 12,54 24,21 8,6 8,55 i pris (%) 0-5 6-2 -4-8 5 0-1 -7 35-9 -15 126-4 -12 13 11-51 12 5 3 3 Andel av verdi (%) 2 1 1 2 1 2 1 2 2 1 3 1 1 1 1 1 1 2 2 1 1 1 1 FAMILIA i verdi (%) 12 19-3 7-30 -3 17 12 13 19 203 188-2 -40-13 -8 3-3 3534 48 17 88 84 Snittpris ( ) 9,39 9,08 8,38 9,75 10,86 8,28 32,23 9,34 9,33 9,16 10,6 10 8,97 9,77 7,9 10,54 17 12,75 9,75 10,49 32,23 8,83 8,69 i pris (%) 6 15-6 -3-11 1 7-2 -2 4-15 19-3 -8 0 0 14 21-51 -21 7 4 3 Andel av verdi (%) 2 1 1 3 2 2 2 3 3 1 1 0 2 2 2 1 2 2 3 2 2 1 1 DESPAR i verdi (%) -5-9 -30 2 23-5 11-5 -6-29 29-54 -44 195-20 -41 16-11 5837 145 11 27 26 Snittpris ( ) 9,56 8,17 9,37 10,48 12,04 8,24 25,96 9,89 9,89 8,83 11,23 8,79 9,86 12,28 8,08 9,94 16,49 10,86 10,48 12,73 25,96 9,63 9,47 i pris (%) 5 4-4 6 27 0 4 3 3-4 7-13 -9 13 1-3 6-2 -46 4 4 8 9 Andel av verdi (%) 1 1 1 2 0 2 1 2 2 1 3 1 1 1 2 0 1 1 2 1 1 2 2 PAM i verdi (%) 32 31 40 28 107 78-13 27 27 45 348 27 126 44-70 -1 2 10497-19 -13 70 75 Snittpris ( ) 9,83 9,36 8,83 10,49 11,11 8,3 30,49 10,12 10,13 9,51 14,12 10,38 9,95 11,13 7,99 11,56 16,74 12,17 10,49 11,63 30,49 8,9 8,87 i pris (%) 3 6 3 2 12 2 23 3 3 2 22 4-2 4-14 7 7-50 -1 23 3 4 Andel av verdi (%) 1 0 1 1 1 2 0 1 1 1 0 1 1 0 2 1 1 0 1 1 0 0 0 SISA i verdi (%) -11-19 -48-2 60 15-32 -10-10 0 36 442-30 -91 2-24 20-42 8568 176-32 114 116 Snittpris ( ) 9,23 7,26 9,58 10,24 11,84 8,36 21,9 9,66 9,66 8,25 14,9 6,04 8,94 7,02 8,44 10,33 20,03 12,73 10,24 12,94 21,9 9,14 9,11 i pris (%) 2-2 3 4-19 1-13 0 0-12 48 3-29 -70 2-5 13 15-51 11-13 3 3 BENNETT Andel av verdi (%) 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1 0 0 1 0 1 1 1 1 1 2 1 0 0 i verdi (%) 1-17 47 6 50 9 78 11 11 73-79 85 98-100 19 484 30-1 7690 485 78-29 -32 Snittpris ( ) 9,82 9,22 10,21 10,21 13,05 8,86 30,67 9,91 9,89 9,42 12,38 11,52 10,19 8,37 9,59 16,91 11,81 10,21 11,61 30,67 8,48 8,2 i pris (%) 2 0 13-2 -1 6 14 0 0 3 9-6 9-100 3-23 23 2-36 -26 14-3 -5 FISKEMARKED Høst 2017 23