Tema: Net voloreh enimp NUMMER 4-2014 29. ÅRGANG

Organ for Norsk Idrettsmedisinsk Forening/DNLF og Faggruppen for Idrettsfysioterapi NUMMER 4-2014 29. ÅRGANG Tema: Net voloreh enimp Risiko for skader i tippeligaen Opptrening etter bakre korsbåndskade Sammendrag FFI-kurs Trondheim Nakkesmerter og hodepine Platerikt plasma; en plass i klinikken verdig? Referat fra Idrettsmedisinsk høstkongress 2014

Tema: Net voloreh enimp ISSN 0806-9328 Organ for Norsk Idrettsmedisinsk Forening/DNLF og Faggruppen for Idrettsfysioterapi Nr. 4 2014 Årgang 29 Adresse Norsk Idrettsmedisin co. André Fagerborg Klinikk 24 AS, Strandgata 5/7 9008 Tromsø Utgiver Leder i NIMF: Eva Birkelund Leder i FFI: Trine Moholdt 2 Redaksjon Redaktør: André Fagerborg Redaksjonskomite: Hilde Moseby Berge, Vibeke Koren, Christine Holm Moseid, Beate Ytreberg. Annonse André Fagerborg idrettsmedisin@gmail.com Nr. 4 2014 Årgang 29 Formål Norsk Idrettsmedisin er medlemsblad for Norsk Forening for Idrettsmedisin og Fysisk Aktivitet og Faggruppen for Idrettsfysioterapi. Tidsskriftet skal belyse tverrfaglige idrettsmedisinske forhold rettet mot toppidrett, mosjonsidrett og fysisk aktivitet. Tidsskriftet skal kunne stimulere til debatt og diskusjon av faglige og organisatoriske forhold. Ut fra dette kan tidsskriftet være med å påvirke utviklingen av idrettsmedisin i Norge. Abonnement Tidsskriftet produseres 4 ganger i året og sendes ut elektronisk til medlemmer av Norsk Forening for Idrettsmedisin og Fysisk Aktivitet og Faggruppen for Idrettsfysioterapi, samt andre interesserte abonnenter. Adresseendring Meldes for FFI til: informasjon@fysio.no Eller gå direkte inn på www.fysio.no for å endre adressen selv. Meldes for NIMF til: register@legeforeningen.no og: sekretariat@nimf.legeforeningen.no Layout Follotrykk as, 1405 Langhus Tlf. 64 91 71 01, kjellove@follotrykk.no Foto forside: André Fagerborg Neste nummer: Mars 2015 Risiko for skader 6-10 i tippeligaen 23-25 Opptrening etter 12-14 bakre korsbåndskade 28-29 Sammendrag FFI-kurs 16-18 Trondheim 30-33 Nakkesmerter og 20-22 hodepine 36-38 Nye doktorgrader Referat fra seminar om Den aktives hofteproblem Platerikt plasma; en plass i klinikken verdig? Referat fra Idrettsmedisinsk Høstkongress 2014

3 Redaktørens kommentar Kjære NIM-leser! Da er adventstiden allerede godt i gang og årets siste utgave av NIM er her. Først må jeg få takke alle som møtte opp i Tromsø. Det ble en kjempeflott kongress både faglig og sosialt. En spesiell takk til dere som besøkte standen vår og slo av en prat. Mon tro om det var smågodtet som lokket? Flere av dere ble iallfall observert hyppig innom. Ingen navn nevnt. I dette nummeret får dere mye variert innhold. Vi har referater fra høstkongressen, FAI-seminar og FFIs høstseminar. Videre har vi fagartikler om skaderisiko i tippeligaen og en artikkel som tar for seg bruken av PRP. De faste spaltene leverer som vanlig mye godt stoff. Jeg kan også glede dere med at vi i julegave får inn en ny fast spalte fra The Cardiac Exercise Research Group (CERG). I dette nummeret presenterer de seg selv. Vi gleder oss til fortsettelsen. Vi jobber daglig med å utvikle NIM videre og har mye spennende på gang utover i 2015. Vi håper og tror dette vil gjøre bladet enda mer interessant for dere lesere. Facebooksiden vår har også gjort et aldri så lite comeback. Jeg oppfordrer dere derfor til å gå inn og like siden vår på facebook.com/norskidrettsmedisin. Om du er på twitter finner du oss på twitter.com/idrettsmedisin. Her vil det jevnlig bli oppdateringer som kan være av interesse. Som dere allerede har observert er denne utgaven passordbeskyttet. Dette er av den enkle grunn at vi da kan gjøre linken til utgavene mer tilgjengelig i sosiale medier. De som abonnerer på NIM vil få info tilsendt på mail som tidligere, nå inkludert passord. Tidligere redaktør Ingrid Eitzen oppfordret dere på slutten av fjoråret til å sende oss flere kasuistikker. Noen har tatt oppfordringen og sendt inn bidrag som dere finner i dette nummeret. Vi har fortsatt plass til mange flere og oppfordrer særlig flere klinikker til å utfordre hverandre både internt og eksternt til å sende oss bidrag. Jeg vil også benytte sjansen til å takke alle bidragsyterne gjennom 2014. En stor takk til alle dere som har bidratt med spennende artikler. En spesiell takk går til alle faste bidragsytere, uten dere hadde ikke NIM vært det samme. Takk til redaksjonskomiteen for godt samarbeid så langt, jeg gleder meg til fortsettelsen. Stor takk også til våre trofaste annonsører. Støtten deres er uvurderlig for å kunne utgi NIM i nåværende form. Vi håper selvsagt dere vil være med videre. Til slutt vil jeg takke Kjell Ove Erlandsen ved Follotrykk som står for selve produksjonen av utgivelsene. En fortsatt fin adventstid, ei god jul og et godt nytt år ønskes dere alle! André Fagerborg

Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet 4 Eva Birkelund, leder NIMF Kjære NIM-leser, Årets Høstkongress i Tromsø ble innledet med styreseminar for NIMF. Vi brukte to dager i forkant av kongressen til en skikkelig brainstorming, og føler at vi fikk mye igjen i form av klare målsettinger, strategier for å nå disse og definerte satsningsområder. Vi var relativt tunge i hodet da kongressen startet, men våknet fort takket være en meget entusiastisk ordfører i Tromsø som ønsket velkommen. Vakre nordnorske kunstneriske innslag var en flott åpning på en fin og, som vanlig, sosialt veldig bra, helg. Det faglige innholdet var også bra. De som kom for å lære nytt om hofte/lyske og hode/ nakke fikk valuta for pengene. Gledelig er det at forskningsaktivitet i miljøet er stor og god. Gratulerer til Elisabeth Edvardsen vinneren av Takeda Nycomedprisen for beste frie foredrag og Marianne Martinsen vinner av NIMI-prisen for beste publikasjon i et internasjonalt tidsskrift. Takk til alle som bidro til en flott Høstkongress i Tromsø, både deltagere, utstillere, forelesere, kongresskomite og teknisk arrangør Døvre. Vi gleder oss til Trondheim neste år, og håper at dere kommer alle sammen. De siste to årene har vi måtte stenge påmeldingen pga stor pågang, men i Trondheim er det rom i herberget for alle. Til slutt vil jeg minne om muligheten for å bli en del av kongresskomiteen i Oslo i 2016. Send inn søknad! Interesse og entusiasme er viktige faktorer! For nærmere opplysninger se vår hjemmeside eller facbookside. Håper alle får en fin adventstid og en riktig god jul! Eva Trine Moholdt, leder FFI Kjære NIM-leser, Takk for senast til dere som var i Tromsø! Det var veldig hyggelig å møte dere og å få pleid fag og nettverk i tre intense dager i nord. Fagprogrammet var bra, hotellet var bra, og selskapet var utmerket. Jeg vil gratulere kongresskomiteen med vel overstått, alle prisvinnere med fortjent heder og ære og alle deltakere som var med å lage god stemning. Det var også i år mange som ville være med på kongressen og for andre år på rad måtte vi stenge påmeldingen før kongressen startet. Det er selvfølgelig svært gledelig at så mange vil komme, og det sier jeg dere; i Trondheim neste år har vi plass til alle! Til våren blir vårt FFI-seminar litt senere enn vanlig på grunn av Fysioterapikongressen i mars. Vi vil ha årsmøte under Fysioterapikongressen og oppfordrer alle medlemmene våre til å melde seg på. Fagprogrammet for kongressen er mer eller mindre spikret, det har kommet inn over 100 abstract. Dette blir bra! I april vil FFI arrangere et todagers seminar i Oslo med manuelle teknikker som tema. Følg med på hjemmesida vår, Facebook og Twitter for mer informasjon etter hvert. Vi planlegger å fortsette med distriktspolitikk når det gjelder det andre årlige seminaret vårt, så til høsten møtes vi i Stavanger. Mer info kommer! I år har det vært rekordmange søknader for å bli spesialist i idrettsfysioterapi. Gledelig! Jeg håper at alle sammen kommer i mål. Vi har prøvd så godt vi kan å hjelpe dere som har tatt kontakt med oss underveis i prosessen! Riktig god jul og godt nyttår! Trine

5

Tema: Net voloreh enimp Risiko for skader i Tippeligaen 6 Av John Bjørneboe Lege PhD, Seksjon for idrettsmedisinske fag, Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole. e-post: john.bjorneboe@nih.no Foto byline: Helene Andersen Sammendrag av avhandlingen Bakgrunn I Norge er fotball den mest populære lagidretten. Tidligere studier har vist at risikoen for skader i fotball er høy, men det er få studier som har fulgt skadeforekomst og skadepanorama over tid. Formål Avhandlingens formål var I) evaluere skaderegistreringen i Tippeligaen, II) monitorere risiko for skader i Tippeligaen over tid, III) evaluere risiko for skader på kunstgress i Tippeligaen, IV) gjennomføre en videoanalyse av situasjoner med stort potensiale for skade, V) forebygge skader og situasjoner med stort skadepotensiale gjennom strengere regeltolkning. Metode Alle Tippeligaklubber ble invitert til å delta i skaderegistreringen som startet i 2000-sesongen. En skade ble definert som en hendelse som førte til fravær fra fotballaktivitet, dette ble registrert av de medisinske støtteapparatene. I to av artiklene benyttet vi oss av videoanalyse, hvor vi så på situasjoner med økt risiko for skade. I artikkel 5 forsøkte vi å forbygge skader og situasjoner med høy risiko for skade gjennom strengere regeltolkning i Tippeligaen i 2011-sesongen. Direkte rødt kort for tofotstaklinger, taklinger med høy intensitet og albuebruk med intensjon. Vi sammenlignet skader og høyrisiko situasjoner med foregående sesong (2011). Hovedresultater Den prospektive skaderegistreringen i Tippeligaen underestimerer skadeinsidensen i Tippeligaen med rundt 20% (I). Skaderegistreringen fra 2002 til 2007 viste at insidensen av kampskader økte med 6% per år gjennom studieperioden (II). Vi fant ingen forskjell i insidens av akutte skader mellom kunstgress og naturgress (III). Gjennom videoanalyse fant vi at det var flere kontakthendelser i både hode- og taklingsdueller i 2010 sammenlignet med 2000-sesongen (IV). Vi fant ingen effekt av strengere regeltolkning på skadeinsidens i Tippeligaen, men vi fant at det var færre hodehendelser etter innføringen av strengere regeltolkning. Konklusjon Forekomsten av skader i Tippeligaen økte fra 2002 til 2007, samtidig fant man en økning i hendelser vurdert til å ha høy skaderisiko. Det ble derfor innført strengere regeltolkning i et forsøk på å forebygge skader. Vi fant ingen effekt på skadeforekomsten gjennom den strengere regeltolkningen, men oppmuntrende var det at man fant færre hodehendelser. Introduksjon Fotball er den mest populære lagidretten i Norge, med over 360 000 aktive spillere (Haavik, 2013). På verdensbasis deltar 240 millioner spillere i fotballaktivitet. Det høye antall fotballspillere kombinert med en høy risiko for skader gjør at fotball forårsaker mellom ¼ og ½ av alle idrettsrelaterte skader i Europa. Tidligere studier har vist at i elite fotball på herresiden blir mellom 65% og 82% av alle spillerne skadet per sesong, mens en nyere studie fra Champions League har vist at hver spiller i snitt pådrar seg to skader per sesong (Arnason et al., 2004; Ekstrand et al., 2011b; Nielsen and Yde, 1989). Disse studiene har og vist at risikoen for skader er vesentlig høyre under kamp sammenlignet med trening. To nyere studier har vist at lag med en lav forekomst av skader, og dermed flere spillere tilgjengelig for trening og kamp, har bedre resultater enn lag med mye skader (Eirale et al., 2013; Hägglund et al., 2013). Dermed er forebygging av skader ikke bare viktig for den enkelte spiller, men og for laget som helhet. Formålet med dette doktorgradsprosjektet var å redusere forekomsten av skader i norsk fotball. Før 2000-sesongen opprettet Senter for idrettsskadeforskning et skaderegistreringssystem for å etablere kunnskap om forekomst og årsaker til skader i norsk herrefotball, for så å kunne introdusere skadeforebyggende tiltak. Doktorgradsarbeidet bestod av 5 prosjekter, med følgende formål I. Vurdere påliteligheten av den pågående skaderegistreringen (artikkel I) II. Overvåke skadeforekomst og skadepanorama i Tippeligaen over flere sesonger (artikkel II) III. Sammenligne risiko for skader på kunstgress med risiko for skader

Støtteapparat Begge metoder Spillerintervju Alle skader 52 89 33 Juli 16 18 4 August 21 28 11 September 15 43 18 Akutte skader 34 66 23 Belastningsskader 18 23 10 Av de 89 skadene som ble rapportert av begge metodene var κ- korrelasjons koeffisienten veldig god Tabell 1: Sammenligning for kroppsdel, av rapportering skadetype fra medisinske og aktivitet støtteapparatet da skaden med spillerintervju. oppstod og god for alvorlighetsgrad. I perioden 2002 til 2007 ble det registrert 494 157 spillertimer med fotballaktivitet, i samme periode registrerte vi 2365 skader; 1 664 (70,4%) akutte og 701 (29,6%) belastningsskader (Artikkel II). Ved hjelp av lineær regresjon fant vi en økning i forekomst av akutte kampskader på 1,06 skader/1000 spilletime per år (figur 1), dette svarer til en total økning på 49% på de 6 sesongene. Vi fant ingen endring i forekomst av belastningsskader eller akutte treningsskader. på naturgress (artikkel III) IV. Sammenligne forekomsten av hendelser med økt risiko for skade over en 10års periode (artikkel IV) V. Forebygge skader gjennom en strengere regeltolkning (artikkel V) Materiale og metode Skaderegistrering Avhandlingen baserer seg i hovedsak på skaderegistreringssystemet (alle artikler minus artikkel IV), som ble introdusert i Tippeligaen i 2000. Hvert år blir alle klubber i Tippeligaen invitert til å delta i skaderegistreringen. I klubbene som deltar blir spillere med A-lagskontrakt invitert til å delta. Skaderegistreringen gjennomføres prospektivt av en person i det medisinske støtteapparatet i klubbene, vanligvis en fysioterapeut. Basert på en eksisterende konsensus for registrering av skader (Fuller et al., 2006), brukte vi fraværsdefinisjonen, og registrerte derfor alle skader som førte til fravær fra deltakelse i fotballtrening eller kamp. Skadens alvorlighetsgrad ble definert ut ifra antall dager fravær fra fotballtrening eller kamp; minimal (1-3 dager), mild (4-7 dager), moderat (8-28 dager) eller alvorlig (>28 dager). I tillegg ble alle fotballaktivitet registrert i et eget eksponeringsskjema, hvor man registrerte hvor mye hver enkelt spiller trente og spilte kamp, skjema inkluderte og informasjon om hva slags underlag aktiviteten foregikk på. Studiedesign I artikkel I ønsket vi å validere skaderegistreringen, dette gjorde vi gjennom å sammenligne den prospektive registreringen av det medisinske støtteapparatet med retrospektive spillerintervju. For å redusere recall bias sammenlignet vi perioden juli september i 2007, spillerne ble intervjuet i oktober etter at det medisinske støtteapparatet hadde sendt inn alt av data. Det medisinske støtteapparatet kjente ikke til at det var planlagt intervju med spillerne. Intervjuene ble avholdt med spillerne 1-1, og man gjennomgikk her en kalender med ukeprogrammet til laget, hvis en spiller rapporterte en skade ble det samme skadeskjemaet som ble brukt i den prospektive registreringen fylt ut. Artikkel II, III og V består av data fra den prospektive skaderegistreringen. I artikkel IV og V gjennomførte vi videoanalyse hvor vi registrerte alle hendelser hvor spilleren så ut til å ha smerter og ble liggende nede i over 15 sekunder eller mottok hjelp fra det medisinske støtteapparatet på banen. Alle disse hendelsene ble analysert med tanke på årsak (kontakt, ikkekontakt, kontakt-objekt, kontakt-lagkamerat), duelltype og dommeravgjørelse. I tillegg vurderte vi årsaken til alle hodehendelser (arm-hode, hodehode, ben-hode, underlag-hode, objekt-hode). Alle taklingshendelser ble analysert ved å bruke metoden til Fuller fra 2004, hvor man ser på taklingens retning (front, side, bak), taklingstype (sklitakling, stående), taklingsmetode (en-fots, to-fots, arm/hode, overkropp). I artikkel V forsøkte vi å redusere risiko for skader i Tippeligaen gjennom en strengere regeltolkning. Høsten 2010 ble det avholdt møter med FIFA, UEFA, NFF inkl. dommerkomiteen. Her ble man enige om den strengere regeltolkning, direkte rødt kort for taklinger med høy intensitet, to-fotstaklinger og albue mot hode kontakt med intensjon. Dette ble introdusert for dommerne på deres samlinger etter sesongslutt 2010. Deretter avholdt dommerne møter med klubbene hvor de gikk gjennom de nye retningslinjene. VI sammenlignet risiko for skader og hendelser med høy risiko for skade i 2011-sesongen med 2010-sesongen, en pre/post-intervensjonsstudie. Studiedesign For detaljert informasjon om statistiske analyser henvises det til originalartiklene. Etikk Prosjektet var godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk og Datatilsynet. Resultater 13 av 14 klubber i Tippeligaen deltok i 2007-sesongen med skaderegistrering (artikkel I), en klubb ble ekskludert grunnet manglende innsending av skadedata før intervjuene. Vi intervjuet 296 (95%) av 310 tilgjengelige spillere. I løpet av den 3-måneder lange studieperioden ble 45% av spillerne skadet og totalt ble 174 registrert. Vi fant at det medisinske støtteapparatet underestimerte forekomsten av fraværsskader med 19%, samtidig gir ikke intervju med spillerne det fulle og hele svaret, ettersom de mangler 30% av skadene som det medisinske støtteapparatet rapporterer (Tabell 1). Av de 89 skadene som ble rapportert av begge metodene var κ-korrelasjons koeffisienten veldig god for kroppsdel, skadetype og aktivitet da skaden oppstod og god for alvorlighetsgrad. Figur 1. Skadeinsidensen for alle deltagende lag i de 6 sesongen (n=73). De fylte sirklene og den tykke linjen er total skadeinsidens. Fra 2004 sesongen registrerte man og eksponeringsdata på forskjellige underlag, og i perioden 2004 til 2007 var det ingen signifikant forskjell i skaderisiko mellom naturgress og kunstgress, hverken under kamp eller trening (Rateratio: 1.01, 95% KI 0.87 to 1.15) (Artikkel III). I perioden 2002 til 2007 ble det registrert 494 157 spillertimer med fotballaktivitet, i samme periode registrerte vi 2365 skader; 1 664 (70,4%) akutte og 701 (29,6%) belastningsskader (Artikkel II). Ved hjelp av lineær regresjon fant vi en økning i forekomst av akutte kampskader på 1,06 skader/1000 spilletime per I artikkel IV sammenlignet vi hendelser med høy skaderisiko i 2000- sesongen med 2010- sesongen. Vi fant en økning i antall hendelser som skyldes både spiller- mot- spiller kontakt og ikke- kontakt hendelser. Vi fant og en økning av kontakt- hendelser som skjedde i både taklingsdueller og 7Tema: Net voloreh enimp

spilletime per år (figur 1), dette svarer til en total økning på 49% på de 6 sesongene. Vi fant ingen endring i forekomst av belastningsskader eller akutte treningsskader. Tema: Net voloreh enimp 8 Forts. fra foregående side: Injury incidence (injuries/1000 match hours) 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Risiko for skader i tippeligaenfigur 1. Skadeinsidensen for alle deltagende lag i de 6 sesongen (n=73). De fylte sirklene og den tykke linjen er total skadeinsidens. år (figur 1), dette svarer til en total økning på 49% på de 6 sesongene. Fra Vi 2004 fant ingen sesongen endring registrerte i forekomst man to og sesongene. eksponeringsdata Vi fant ingen endring på forskjellige i av retrospektive underlag, intervju og (Flørenes i perioden et 2004 til 2007 av belastningsskader var det ingen eller signifikant akutte forskjell ankelhendelser i skaderisiko eller andre mellom kroppsde-ler etter innføringen av den strengere et al. (2012) vist at det medisinske naturgress al., 2011). og I kvinnefotball kunstgress, har hverken Nilstad treningsskader. under kamp eller trening (Rateratio: 1.01, 95% KI 0.87 to 1.15) (Artikkel III). Fra 2004 sesongen registrerte man støtteapparatet ikke rapporterer 2/3 av alle skader som spillerne rapporte- I artikkel og eksponeringsdata IV sammenlignet på forskjellige vi hendelser ingen endring med høy i hvordan skaderisiko dømte i 2000- sesongen rer gjennom SMS. med 2010- sesongen. Vi underlag, og i perioden 2004 til 2007 hodehendelser. fant en økning i antall hendelser som skyldes både spiller- mot- spiller kontakt og ikke- kontakt var det ingen signifikant forskjell i Det er derfor viktig at skaderegistreringssystem i både taklingsdueller skreddersys for og både hendelser. skaderisiko Vi mellom fant og naturgress en økning og av En kontakt- hendelser annen viktig av studien som skjedde hodedueller. kunstgress, hverken Vi fant under ingen kamp forskjeller var i forsøket måten på dommerne å redusere skader sanksjonerte i idretten hendelsene man skal følge, på. men og trening (Rateratio: 1.01, 95% KI 0.87 to 1.15) (Artikkel III). I artikkel V forsøkte vi å redusere forekomsten forskjell i skaderisiko av hendelser mellom to med høy forskjellige risiko idretter, for skade avhengig gjennom av nivå en strengere I artikkel regeltolkning, IV sammenlignet vi men hendelser med høy skaderisiko i 2000-se- personell. fant ingen sesongene. endring i total hendelsesrate og tilgjengeligheten mellom de på to medisinsk sesongene. Vi fant songen lavere med 2010-sesongen. forekomst Vi av fant hodehendelser Diskusjon som skyldes kontakt med motstander etter innføringen av den økning strengere i antall hendelser regeltolkningen, som skyl- og Artikkel dette I så skyldes på skaderegistrering- en lavere forekomst I artikkel av II arm- mot- hode fant vi en økt forekomst hendelser. des både spiller-mot-spiller kontakt og ikke-kontakt hendelser. Vi fant og en økning av kontakt-hendelser som skjedde i både taklingsdueller og hodedueller. Vi fant ingen forskjeller i måten dommerne sanksjonerte hendelsene på. Season I artikkel V forsøkte vi å redusere forekomsten av hendelser med høy risiko for skade gjennom en strengere regeltolkning, men fant ingen endring i total hendelsesrate mellom de to sesongene. Vi fant en lavere forekomst av hodehendelser som skyldes kontakt med motstander etter innføringen av den strengere regeltolkningen, og dette skyldes en lavere forekomst av arm-mot-hode hendelser. Vi fant ingen andre endringer i årsak til hodehendelser mellom de regeltolkningen. Dommerne ga flere frispark i taklingsdueller, men vi fant Tippeligaen gjennom den strengere regeltolkningen, men vi fant ingen smetoden, og fant at 19% av skadene ikke blir rapportert av det medisinske støtteapparatet. At prospektiv skaderegistrering finner flere skader enn retrospektive intervjuer er vist i flere andre studier (Junge and Dvorak, 2000; Twellaar et al., 1996; Fonseca et al., 2002). Vi forsøkte å redusere recall bias ved å begrense studiene til tre måneder, i tillegg til å ha ukentlige kalendere, likevel fant vi at 42% av skadene i juli ble kun rapportert av det medisinske støtteapparatet, tilsvarende tall for august og september var 35% og 20%. Fra vinteridrett har man motsatte funn, her har man vist at kun 61% av alle skadene blir fanget opp av det Figur 1: Skadeinsidensen for alle deltagende lag i de 6 sesongen (n=73). De fylte sirklene og den tykke linjen er total skadeinsidens. medisinske støtteapparatet og at kun 6% av skadene ikke blir rapportert populasjonen som skal følges, ved at man bruker forskjellige systemer i av akutte kampskader fra 2002 til 2007 (les artikkelen for diskusjon rundt bruken av en mer konservativ statistisk analyse). Våre resultater står i motsetning til funn fra Champions League, hvor man ikke har funnet noen endring i skadeforekomst (Ekstrand et al., 2011b). Vi fant ingen endring i forekomst av akutte treningsskader, belastningsskader, skadetyper, kroppsdel, alvorlighetsgrad eller andelen residiv. Selv om vi fant en økning i forekomst av skader er skadeinsidensen i Norge fortsatt lav sammenlignet med andre ligaer i Europa (Hawkins and Fuller, 1999; Hägglund et al., 2005; Waldén et al., 2005b; Hägglund et al., 2009; Ekstrand et al., 2011b). Og skaderi-

sikoen i Tippeligaen er lav selv om vi tar høyde for underrapporteringen på 19% som vi fant i artikkel I. Den vanligste skaden i denne studien var muskelskader (46%), fulgt av leddskader (27%) og kontusjoner (14%), og 20% av alle skadene var residiv. Så skademønsteret er tilsvarende det man finner i andre europeisk ligaer (Arnason et al., 1996; Ekstrand and Gillquist, 1983; Hägglund et al., 2005; Ekstrand et al., 2011b; Waldén et al., 2005a; Hägglund et al., 2006; Waldén et al., 2005b). Omtrent 30% av alle skadene ble definer som belastningsskader av det medisinske støtteapparatet, men nyere studier har vist at standard skaderegistrering som vi har gjennomført ikke er egnet for å registrere belastningsproblematikk, ettersom det i stor grad fører til smerter og redusert funksjon uten å føre til (Clarsen et al., 2010; Clarsen et al., 2012). I artikkel III sammenlignet vi risiko for skader på kunstgress med risiko for skader på naturgress, vi fant ingen forskjell hverken under kamp (RR: 1.04, 95% KI 0.86 to 1.25) eller trening (RR: 1.07, 95% KI 0.87 to 1.32), dette er i samsvar med lignende studier foretatt på 3. generasjons kunstgress (Ekstrand et al., 2006; Fuller et al., 2007b; Fuller et al., 2007a; Steffen et al., 2007; Soligard et al., 2012; Aoki et al., 2010; Ekstrand et al., 2011a). I vår studie fant vi ingen forskjell i skaderisiko for skadetype, alvorlighetsgrad eller skadet kroppsdel, men vi fant en tendens mot flere kne og ankelskader under kamper på kunstgress. Det har blitt vist tidligere av Ekstrand et al. (2006) at det er flere ankelskader på kunstgress sammenlignet med naturgress, Steffen et al. (2007) fant i sin studie en tendens mot flere ankelskader på kunstgress. Ekstrand et al. (2006) har og vist en lavere forekomst av muskelskader på kunstgress; vi fant ikke dette i vår studie. I artikkel IV fant vi en økning i både kontakthendelser og ikke-kontakt hendelser i 2010-sesongen sammenlignet med 10 år tidligere. Vi fant og at økningen i hode-hendelser i 2010-sesongen skyldes en økning i hendelser som skyldes arm-mot-hode kontakt. Tidligere studier har vist at den vanligste årsaken til ankel og hodeskader i fotball er spiller-spiller kontakt (Giza et al., 2003; Andersen et al., 2004c; Andersen et al., 2004a). For ankelskader er det å bli taklet på vektbærende ekstremitet med laterale eller mediale krefter det som gir størst risiko for skade (Giza et al., 2003; Fuller et al., 2004c; Andersen et al., 2004c). Hodeskader skjer vanligvis i hodedueller, med arm-mothode kontakt eller hode-mot-hode kontakt (Andersen et al., 2004a). Det var derfor bekymringsfullt at vi fant en økning i både ankel og hodehendelser sammenlignet med 10 år tidligere, til tross for at studier har vist hvordan slike skader oppstår og at regelverket bør kunne brukes til å beskytte spillerne fra slike skader (Andersen et al., 2004a). Med dette som bakteppet satt vi oss ned med UEFA, FIFA og NFF for å se om man kunne forebygge skader gjennom strengere regeltolkning. Artikkel V er den første studien som forsøker å forebygge skader i fotball gjennom en strengere regeltolkning. Ettersom tidligere studier har vist at den vanligste mekanismen for hodeskader er arm-mot-hode kontakt er det oppmuntrende at vi fant en reduksjon i hodehendelser forårsaket av arm-mot-hode kontakt. Til tross for færre hodehendelser fant vi ingen forskjell i hvordan dommerne dømte hodehendelsene, men de ga flere frispark i taklingssituasjoner. Alle 4 direkte rødekort ble tildelt for taklinger ingen for hodehendelser. Det kan derfor være at det er vanskeligere for dommerne å oppfatte hendelser med arm-mot-hode kontakt med intensjon enn det er å registrere taklinger med høy intensitet eller to-fotstaklinger. Dette er noe som må få fokus i fremtidige arbeid med å forebygge skader. Konklusjoner Basert på funnene i doktorgradsprosjektet kan vi konkludere med følgende; I. Prospektiv skaderegistrering av det medisinske støtteapparatet i Tippeligaen underestimerer forekomsten av fraværsskader med 19% (Artikkel I) II. Skaderegistrering fra 2002 til 2007 fant at insidensen av akutte kampskader økte med 6% per sesong (Artikkel II) III. Ingen forskjell i skaderisiko mellom naturgress og kunstgress ble funnet i Tippeligaen (Artikkel III) IV. Det var en økning i ikke-kontakt hendelser og spiller-spiller kontakt hendelser i både takling- og hodedueller fra 2000-sesongen til 2010-sesongen (Artikkel IV) V. Vi fant ingen forskjell i totalt antall skader eller hendelser med økt risiko for skade etter introduksjonen av strengere regeltolkning. Oppmuntrende var det at vi fant en lavere forekomst av hodehendelser forårsaket av arm-mot-hode kontakt (Artikkel V). Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og olympiske komité og Norsk Tipping. 9Tema: Net voloreh enimp Artikler i avhandlingen I. Bjørneboe, J., Flørenes, T. W., Bahr, R., Andersen, T. E. Injury surveillance in male professional football; is medical staff reporting complete and accurate? Scand.J.Med.Sci.Sports. 2011. 21, 713-720. II. Bjørneboe,J., Bahr,R., and Andersen,T.E. Gradual increase in risk of match injury in Norwegian male professional football - a six-year prospective study. Scand. J. Med. Sci. Sports. 2012. [Epub ahead of print] III. Bjørneboe, J., Bahr, R., Andersen, T. E. Risk of injury on third-generation artificial turf in Norwegian professional football. Br.J.Sports Med. 2010. 44, 794-798. IV. Bjørneboe, J., Bahr, R., Andersen, T. E. Video analysis of situations with a high-risk for injury in Norwegian male professional football; a comparison between 2000 and 2010. Br.J.Sports Med. 2013a. [Epub ahead of print] V. Bjørneboe, J., Bahr, R., Dvorak, J., Andersen, T. E. Lower incidence of arm-to-head contact incidents with stricter interpretation of the Laws of the Game in Norwegian male professional football. Br.J.Sports Med. 2013b. 47, 508-514. Referanser 1. Engström B, Johansson C, & Tornkvist H (1991). Soccer injuries among elite female players. Am J Sports Med, 19: 372-375. 2. Söderman K, Adolphson J, Lorentzon R, & Alfredson H (2001). Injuries in adolescent female players in European football: a prospective study over one outdoor soccer season. Scand J Med Sci Sports, 11: 299-304. 3. Faude O, Junge A, Kindermann W, & Dvorak J (2005). Injuries in female soccer players: a prospective study in the German national league. Am J Sports Med, 33: 1694-1700. 4. Giza E, Mithofer K, Farrell L, Zarins B, & Gill T (2005). Injuries in women s professional soccer. Br J Sports Med, 39: 212-216. 5. Jacobson I & Tegner Y (2007). Injuries among Swedish female elite football players: a prospective population study. Scand J Med Sci Sports, 17: 84-91. 6. Hägglund M, Waldén M, & Ekstrand J (2009). Injuries among male and female elite football players. Scand J Med Sci Sports, 19: 819-827. 7. Gaulrapp H, Becker A, Walther M, & Hess H (2010). Injuries in women s soccer: a 1-year all players prospective field study of the women s Bundesliga (German premier league). Clin J Sport Med, 20: 264-271. 8. Waldén M, Hägglund M, Magnusson H, & Ekstrand J (2010). Anterior cruciate ligament injury in elite football: a prospective three-cohort study. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc Jun 9 [Epub.]

Tema: Net voloreh enimp 10 Forts. fra foregående side: Risiko for skader i tippeligaen 9. Waldén M, Hägglund M, Werner J, & Ekstrand J (2011). The epidemiology of anterior cruciate ligament injury in football (soccer): a review of the literature from a gender-related perspective. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc, 19: 3-10. 10. Von Porat A, Roos EM, & Roos H (2004). High prevalence of osteoarthritis 14 years after an anterior cruciate ligament tear in male soccer players: a study of radiographic and patient relevant outcomes. Ann Rheum Dis, 63: 269-273. 11. Øiestad BE, Engebretsen L, Storheim K, & Risberg MA (2009). Knee osteoarthritis after anterior cruciate ligament injury: a systematic review. Am J Sports Med, 37: 1434-1443. 12. Ajuied A, Wong F, Smith C, Norris M, Earnshaw P, Back D, & Davies A (2013). Anterior Cruciate Ligament Injury and Radiologic Progression of Knee Osteoarthritis: A Systematic Review and Meta-analysis. Am J Sports Med, Nov 8 [Epub]. 13. Östenberg A & Roos H (2000). Injury risk factors in female European football. A prospective study of 123 players during one season. Scand J Med Sci Sports, 10: 279-285. 14. Söderman K, Alfredson H, Pietila T, & Werner S (2001). Risk factors for leg injuries in female soccer players: a prospective investigation during one out-door season. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc, 9: 313-321. 15. Faude O, Junge A, Kindermann W, & Dvorak J (2006). Risk factors for injuries in elite female soccer players. Br J Sports Med, 40: 785-790. 16. Fuller CW, Ekstrand J, Junge A, Andersen TE, Bahr R, Dvorak J, Hagglund M, McCrory P, & Meeuwisse WH (2006): Consensus statement on injury definitions and data collection procedures in studies of football (soccer) injuries. Scand J Med Sci Sports, 16, 83-92. 17. Bjørneboe J, Flørenes TW, Bahr R, & Andersen TE (2011). Injury surveillance in male professional football; is medical staff reporting complete and accurate? Scand J Med Sci Sports, 21: 713-720. 18. Flørenes TW, Nordsletten L, Heir S, & Bahr R (2011). Recording injuries among World Cup skiers and snowboarders: a methodological study. Scand J Med Sci Sports, 21: 196-205. 19. Møller M, Attermann J, Myklebust G, & Wedderkopp N (2012). Injury risk in Danish youth and senior elite handball using a new SMS text mes sages approach. Br J Sports Med, 46: 531-537. 20. Ekegren CL, Gabbe BJ, & Finch CF (2014). Injury reporting via SMS text messaging in community sport. Inj Prev, Jan 10 [Epub]. 21. Bahr R (2009). No injuries, but plenty of pain? On the methodology for recording overuse symptoms in sports. Br J Sports Med, 43: 966-972. 22. Clarsen B, Myklebust G, & Bahr R (2013). Development and validation of a new method for the registration of overuse injuries in sports injury epidemiology: the Oslo Sports Trauma Research Centre (OSTRC) overuse injury questionnaire. Br J Sports Med, 47: 495-502. 23. Soligard T, Grindem H, Bahr R, & Andersen TE (2010). Are skilled players at greater risk of injury in female youth football? Br J Sports Med, 44: 1118-1123. 24. Hewett TE, Myer GD, Ford KR, Heidt RS, Jr., Colosimo AJ, McLean SG, van den Bogert AJ, Paterno MV, & Succop P (2005). Biomechanical mea sures of neuromuscular control and valgus loading of the knee predict anterior cruciate ligament injury risk in female athletes: a prospective study. Am J Sports Med, 33: 492-501. Reference List Aoki, H., Kohno, T., Fujiya, H., Kato, H., Yatabe, K., Morikawa, T., Seki, J., (2010). Incidence of injury among adolescent soccer players: a comparative study of artificial and natural grass turfs. Clin.J.Sport Med. 20, 1-7. Arnason, A., Gudmundsson, A., Dahl, H. A., Johannsson, E., (1996). Soccer injuries in Iceland. Scand.J.Med.Sci.Sports 6, 40-45. Arnason, A., Sigurdsson, S. B., Gudmundsson, A., Holme, I., Engebretsen, L., Bahr, R., (2004). Risk factors for injuries in football. Am.J.Sports Med. 32, 5S-16S. Clarsen, B., Krosshaug, T., Bahr, R., (2010). Overuse injuries in professional road cyclists. Am.J.Sports Med. 38, 2494-2501. Clarsen, B., Myklebust, G., Bahr, R., (2012). Development and validation of a new method for the registration of overuse injuries in sports injury epidemiology. Br.J.Sports Med. Eirale, C., Tol, J. L., Farooq, A., Smiley, F., Chalabi, H., (2013). Low injury rate strongly correlates with team success in Qatari professional football. Br.J.Sports Med. 47, 807-808. Ekstrand, J., Gillquist, J., (1983). Soccer injuries and their mechanisms: a prospective study. Med.Sci.Sports Exerc. 15, 267-270. Ekstrand, J., Hägglund, M., Fuller, C. W., (2011a). Comparison of injuries sustained on artificial turf and grass by male and female elite football play ers. Scand.J.Med.Sci.Sports 21, 824-832. Ekstrand, J., Hägglund, M., Wálden, M., (2011b). Injury incidence and injury patterns in professional football - the UEFA injury study. Br.J.Sports Med. 45, 553-558. Ekstrand, J., Timpka, T., Hägglund, M., (2006). The risk for injury when playing elite football on artificial turf versus natural grass - a prospective two-cohort study. Br.J.Sports Med. Flørenes, T. W., Nordsletten, L., Heir, S., Bahr, R., (2011). Recording injuries among elite skiers and snowboarders - a methodological study. Scand.J.Med.Sci.Sports 21, 196-205. Fonseca, S. S., Victora, C. G., Halpern, R., Lima, R., Barros, F. C., (2002). Comparison of two methods for assessing injuries among preschool children. Inj.Prev. 8, 79-82. Fuller, C. W., Dick, R. W., Corlette, J., Schmalz, R., (2007a). Comparison of the incidence, nature and cause of injuries sustained on grass and new generation artificial turf by male and female football players. Part 1: match injuries. Br.J.Sports Med. 41 Suppl 1, i20-i26. Fuller, C. W., Dick, R. W., Corlette, J., Schmalz, R., (2007b). Comparison of the incidence, nature and cause of injuries sustained on grass and new generation artificial turf by male and female football players. Part 2: training injuries. Br.J.Sports Med. 41 Suppl 1, i27-i32. Fuller, C. W., Ekstrand, J., Junge, A., Andersen, T. E., Bahr, R., Dvorak, J., Hägglund, M., McCrory, P., Meeuwisse, W. H., (2006). Consensus statement on injury definitions and data collection procedures in studies of football (soccer) injuries. Clin.J.Sport Med. 16, 97-106. Haavik, Y., (2013). NFF i tall. Hägglund, M., Wálden, M., Ekstrand, J., (2005). Injury incidence and distribution in elite football--a prospective study of the Danish and the Swedish top divisions. Scand.J.Med.Sci.Sports 15, 21-28. Hägglund, M., Wálden, M., Ekstrand, J., (2006). Previous injury as a risk factor for injury in elite football: a prospective study over two consecutive seasons. Br.J.Sports Med. 40, 767-772. Hägglund, M., Wálden, M., Ekstrand, J., (2009). Injuries among male and female elite football players. Scand.J.Med.Sci.Sports 19, 819-827. Hägglund, M., Walden, M., Magnusson, H., Kristenson, K., Bengtsson, H., Ekstrand, J., (2013). Injuries affect team performance negatively in professional football: an 11-year follow-up of the UEFA Champions League injury study. Br.J.Sports Med. Hawkins, R. D., Fuller, C. W., (1999). A prospective epidemiological study of injuries in four English professional football clubs. Br.J.Sports Med. 33, 196-203. Junge, A., Dvorak, J., (2000). Influence of definition and data collection on the incidence of injuries in football. Am.J.Sports Med. 28, S40-S46. Nielsen, A. B., Yde, J., (1989). Epidemiology and traumatology of injuries in soccer. Am.J.Sports Med. 17, 803-807. Soligard, T., Bahr, R., Andersen, T. E., (2012). Injury risk on artificial turf and grass in youth tournament football. Scand.J.Med.Sci.Sports 22, 356-361. Steffen, K., Andersen, T. E., Bahr, R., (2007). Risk of injury on artificial turf and natural grass in young female football players. Br.J.Sports Med. 41 Suppl 1, i33-i37. Twellaar, M., Verstappen, F. T., Huson, A., (1996). Is prevention of sports injuries a realistic goal? A four-year prospective investigation of sports injuries among physical education students. Am.J.Sports Med. 24, 528-534. Waldén, M., Hägglund, M., Ekstrand, J., (2005a). Injuries in Swedish elite football--a prospective study on injury definitions, risk for injury and injury pattern during 2001. Scand.J.Med.Sci.Sports 15, 118-125. Waldén, M., Hägglund, M., Ekstrand, J., (2005b). UEFA Champions League study: a prospective study of injuries in professional football during the 2001-2002 season. Br.J.Sports Med. 39, 542-546.

Tema: Net voloreh enimp 11

Opptrening etter bakre korsbåndskade ein kasuistikk 12 Av Jarle Spurkeland Fysioterapeut, ABC Fysioterapi Kjerreveien 19,1676 Kråkerøy e-post: : abcfysioterapi@gmail.com Foto byline: Joakim Kalmar Fotograf: Helena Kalmar Aktuell historie Pasienten var ein ung mann på 21 år. Han oppsøkte behandling etter traume mot høgre kne under utøving av amerikansk fotball. Han fullførte treninga. Dagen etter var kneet hovent og vondt. Etter ei veke klarte han å gå på det, men det svikta. Også å støyta bort i ting førte til smerter. Trening kunne ikkje gjennomførast. Etter 14 dagar vart det teke MR som viste isolert partiell ruptur av Posterior Cruciate Ligament(PCL). Han tok sjølv kontakt for råd seks veker etter skaden. Han opplevde svikt i kneet, det var hovent, han kunne ikkje delta på trening og hadde vondt. Når han prøvde lett jogging, auka smertene og sviktkjensla.han fekk også vondt i kneet ved gange på hardt underlag. Målet med behandlinga for han, var å koma tilbake for fullt i amerikansk fotball. Viktigaste funn frå undersøkinga Lett hydrops, men ingen varme. Negativ Lachmanns test. Positiv bakre skuffetest. Negativ sag-test. Negativ Medial Collateral Ligament(MCL)-test; men smerter og ubehag. Negativ McMurrays test; men smerter og ubehag. Isometrisk test av quadriceps førte til ubehag og vondt. Isometrisk test av hamstrings førte til ubehag og vondt. Bulgarsk utfall viste nedsett kontroll over kneet. Full passiv rørsle i ekstensjon, redusert passiv fleksjon på 15 grader på grunn av smerter. I tillegg hadde ryggen somme tider vore plagsam, og då med ubehag lumbalt og med lett utstråling i høgre natesregion. Ei undersøking av ryggen vart gjort for å sjekke ut om plagene kunne ha samanheng med kneskaden. Normale rørsleutslag lumbalt Lett lengdeplattfot bilateralt som medførte forauka naviculare drop og valgusstilling i anklane ved knebøy. Positiv Slumps test for høgre underekstremitet. Ved dorsalflektert ankel vart det meir vondt lumbalt på høgre side. Negativ Straight Leg Raising (SLR ). Ingen sideforskjell ved testing av kraft, refleksar og sensibilitet Konklusjon: ingen samanheng mellom ryggplagene og kneskaden. For å evaluere pasientens eigne opplevingar omkring kneskaden vart det nytta Knee injury og Osteoarthrosis Outcome Score ( KOOS) Dette skjemaet er delt inn i fem underpunkt: smerter, andre symptom, funksjon i kvardagslivet, funksjon i trening og fritid og knerelatert livskvalitet. Score på 100 tyder på ingen plager medan score ned mot null peikar mot maksimale plager. Kartlegginga viste at han hadde utfordringar innan alle områda; då spesielt for funksjon i trening og fritid som gav score på 55 og innan livskvalitet som gav score på 50. Behandling Ut ifrå kliniske funn og KOOS-kartlegginga vart det lagt opp ei behandlingsplan. Pasienten jobbar skift. Dessutan skulle han og terapeuten ha ferie på forskjellige tidspunkt. Det vart derfor bestemt at han skulle trena på eiga hand og ha konsultasjonar kvar 4-6 veke. Sidan pasienten hadde trena styrke før skaden var dei fleste øvingane kjende og 1RM vart bestemt ut frå dette. Fase 1: Symptomlindring og smertelindring med styrkeøvingar som låg omkring 60 % av 1RM motstand: 10 15 repetisjonar, tre-fire seriar, trening tre gonger i veka. Dette øvingsutvalet vart køyrt i to veker utan endring. Deretter køyrde han fire veker der det vart lagt til to og ein halv prosent auke i vekter kvar veke(1). Der det ikkje vart brukt vekter i øvingane vart utgangsstillinga til øvinga gjort vanskelegare etter kvart. I tillegg vart det utført nevromuskulær trening (2). Totalt strekte denne perioden seg over seks veker.

Slik var øvingane: 1) Sykling /oppvarming i 20 minuttar 2) Leg extension. 3) To beins knestrekk i apparat, halde igjen på veg tilbake med eitt bein. 4) Hamstringsøving i apparat. 5) Sykling i fem minuttar. 6) Sitjande med rygg inntil vegg, løfta ekstendert kne rett opp. 7) Balansebrett, 4 x 1 minutt. 8) Seteløft der det vert gått ut i ekstensjon av kne og tilbake igjen. 9) Lette hopp med landing sidevegs/framlengs med samla kne. 10) Sykling 10 minuttar. Fase 2: Større krav til stabilisering og styrke i kneet, tolerera jogging. Det vart også lagt inn meir spelerelaterte øvingar med kontrollerte retningsendringar, jogging, innhopp og landing. Dessutan tyngre øvingar med vekter som låg opptil 60 80 % av 1RM Fase (3) 2: Større krav til stabilisering og styrke i kneet, tolerera jogging. Denne Det vart perioden også lagt varte inn i meir seks veker. spelerelaterte øvingar med kontrollerte retningsendringar, jogging, innhopp og landing. Etter Dessutan seks veker tyngre vart øvingar det nok med ein gong vekter nytta som KOOS-skjema låg opptil 60 for 80 % kartlegging. Denne Dette perioden gav ein varte score i seks på 75 veker. for funksjon i trening og fritid. For av 1RM (3) livskvalitet var scoren på 68. Etter seks veker vart det nok ein gong nytta KOOS- skjema for kartlegging. Dette gav ein score på 75 for funksjon i trening og fritid. For livskvalitet var scoren på 68. Fase 3: Tilbake til idrett. Kunna sprinta, gjera kjappe retningsendringar, Balanseøving. Mottak av ball på balansebrett tolerera Fase 3: hopp Tilbake og landing til idrett. på Kunna aktuelt sprinta, bein. Pasienten gjera kjappe gjorde retningsendringar, meir nevromuskulær og landing trening. på aktuelt bein. Pasienten gjorde meir nevromuskulær trening. Det vert avtalt at at han skal gå gå vidare med opptreninga på på eiga eiga hand. Styrketreninga vert vert fokusert på på neural neural tilpasning der der belastninga ligg ligg på på 80-90 % av tolerera hopp 801RM, -90 2-4 % av repetisjonar 1RM, 2-4 og repetisjonar 2-4 seriar(3). og 2-4 seriar(3). 13 Ved Ved siste siste konsultasjon konsultasjon var var det det lik lik fleksjon fleksjon bilateralt. bilateralt. Det Det var var forauka forauka dorsalglidning dorsalglidning av av tibia; tibia; altså altså positiv positiv test test for for PCL-skade. PCL- skade. Ved Ved Murrays Murrays test test og og ved ved test test av av MCL MCL var var det det ikkje ikkje vondt. Ved Ved første første konsultasjon var konsultasjon det vondt ved var testing det vondt av desse ved testing to strukturane. av desse to strukturane. Dette Dette kan kan ha ha samanheng med med lett lett ødem i i kneet som som gav gav tronge tilhøve i i mediale mediale leddkammer. leddkammer. Det kan Det også kan vera også referert vera referert smerte. smerte. KOOS- scoren viste no 90 for området trening og fritid mens han framleis KOOS-scoren viste no 90 for området trening og fritid mens han var på 69 for livskvalitet. framleis var på 69 for livskvalitet. KOOS- tabell Øving nr. 6)- Sitjande med rygg inntil vegg, løfta ekstendert kne rett opp. Fase 2 og 3 Første Seks veker 12 veker konsultasjon Symptom/ Stiv 64 96 96 Smerter 77 95 95 Funksjon i kvardag 92 100 100 Funksjon, sport og fritid 55 75 90 Livskvalitet 50 68 69 Diskusjon Denne pasientkasustikken har skildra eit treningsopplegg der ein pasient med partiell ruptur av PCL har gjennomgått systematisk trening over tre månader. Diskusjon I løpet av denne tida er det gjeve fem konsultasjonar. Pasienten har oppnådd god knefunksjon og er tilbake på fotballtreninga. I fase 1, i dei første seks vekene under opptreninga, låg doseringa på 60 % Øving nr. 8)- Seteløft der det vert gått ut i ekstensjon av kne og tilbake igjen. Fase 2 og 3 3

14 av 1RM. Dette vart gjort for å unngå for høg intensivitet med tung styrketrening. For høg belastning kan utløysa ein inflammasjonsprosess i kneet og dermed forsinka vevsregenerasjonen. Det vart vurdert å byrja forsiktig sidan pasienten oppsøkte første konsultasjon så lenge som seks veker etter skaden. Han vegra seg då for å jogga og var forsiktig med å belasta kneet. Mange studiar peikar mot at fleire repetisjonar med lette, moderate vekter verkar smertemodulerande (4,5). Ved å byrja med lette, moderate vekter oppnår pasienten også fort suksess og kan såleis oppleva meistringskjensle. Etter kvart som pasienten vart symptomfri, blei treninga i fase 2 endra til å følgja dei vanlege prinsippa innan styrketrening med tyngre vekter og færre repetisjonar. Det vart også lagt til meir spelerelaterte øvingar. I fase 3 trenar pasienten vidare på eiga hand. Sidan framgangen hadde vore så fin i fase 1 og 2 vart det vurdert slik at han ikkje trong vidare oppfølging. Utvalet av styrketreningsøvingar kunne hatt større variasjon. Likevel vert det lettare å måla direkte framgang ved bruk av dei same øvingane. Testing av 1 RM er ikkje testa før eller undervegs. Han var kjend med mange av øvingane frå før og visste belastningsnivået sitt. Det hadde vore ein føremon å testa 1 RM undervegs for å ha hatt eit eksakt mål på framgang. KOOS-scoren innan området trening og fritid gjekk opp frå 55 til 90 og frå 50 til 69 innan livskvalitet. For dei andre områda har scoren gått opp frå om lag 70 til nesten 100. Ein score på 100 indikerer at knefunksjonen er optimal. Derfor gjev KOOS-profilen eit tydeleg bilete på framgang og normalisering av knefunksjon. Det er overraskande at scoren innan livskvalitet ikkje har strekt seg opp mot 100. Det kan vera at ein aktiv lagidrettsutøvar som er van med å trena mykje opplever at det er ein nedtur at kneet ikkje fungerer optimalt og misser det sosiale. Dette kan prega livet hans. På dette området skulle det vore følgt opp med vidare kartlegging for å finna ut kva som ligg bak dette. PCL er det sterkaste leddbandet i kneet og ein skade av dette er sjeldnare enn ACL-skade. Forholdet mellom dei to skadetypane blir berekna til 1:10(6). Ein ubehandla PCL-skade kan resultera i dårleg knefunksjon (7). I denne pasientkasustikken var det isolert partiell ruptur av PCL. Då resultatet etter MR-undersøkinga kom, fekk han beskjed om å byrja å trena forsiktig. Smerter og sviktkjensle gjorde han usikker på opptreninga. Etter fire veker der han prøvde å koma i gang med rehabiliteringa på eiga hand oppsøkte han hjelp på eige initiativ. I klinikken er det sjeldan ein opplever opptrening etter PCL-skade samanlikna med andre kneskader. Kan det vera at denne type leddbandskade ikkje vert teke alvorleg nok av helsepersonell? Det er gjennomført fem konsultasjonar undervegs. Ei tettare oppfølging kunne kanskje resultert i at han kom fortare tilbake på fotballbana. Her kunne hyppigare konsultasjonar og observasjonar ved treningane vore aktuelt. Men på grunn av praktiske problem med skiftarbeid og feriar let dette seg ikkje gjera. Han har så langt ikkje fått tilpassa innleggssålar. Det vart utført ei behandling på ryggen undervegs. Etter dette hadde han ikkje ubehag i ryggen. Kjelder 1) Styrketrening - i teori og praksis. Raastad, Paulsen, Refsnes, Rønnestad, Wisnes. Gyldendal 2010:108 2) Zech et al 2009. Neuromuscular Training for rehabilitation of Sports Injuries: A systematic Review. Pubmed. 3) Styrketrening i teori og praksis:358 359. 4) Torsteinsen TA, Meen, DH, Stiris M. The effect of medical exercise theraphy on a patient with chronic supraspinatus tendinitis. Diagnostic ultrasound-tissue regeneration: A case Study. JOSPT 1994; 20(6): 153 61. 5) Torstensen TA, Østerås H, Harms-Ringdahl K. Dose responseffekt ved bruk av medisinsk treningsterapi ved lanvarig subacromialt smertesyndrom. Fysioterapeuten 2005; 10:18-24. 6) Idrettsskader. Bahr og Mælum. 313. 7) Årøen A, Sivertsen EA, Owesen C, Engebretsen L,Granan LP. An isolated rupture of the posterior cruciate ligament results in reduced preoperative knee function in comparison with av anterior cruciate ligament injury. Knee Surg Sports Traumatol Arthrose 2013; 21: 1017-1022

CERG CERG hvem er vi, og hva gjør vi? Av Trine Moholdt Jobber ved Cardiac Exercise Research Group (CERG), NTNU e-post: trine.moholdt@ntnu.no The Cardiac Exercise Research Group (CERG) forsker på de gunstige effektene fysisk trening har på hjertet, blodårer og skjelettmuskulatur. Målet med forskningen er å utvikle nye og bedre metoder for å forebygge og behandle hjerte- og karsykdommer. Vi ønsker å bidra til å bekjempe de viktigste folkehelseutfordringene samfunnet vårt står overfor som inaktivitet, overvekt og type 2 diabetes. CERG ledes av professor Ulrik Wisløff og ble etablert i januar 2008 med midler fra Norges Forskningsråd (Program for yngre fremragende forskere), Nasjonalforeningen for Folkehelsen, St.Olavs Hospital og NTNU. I 2011 fikk gruppen status som ett av fire nye K.G. Jebsen sentre for medisinsk forskning; K.G. Jebsen Center of Exercise in Medicine. I år ble denne statusen fornyet. CERG har fokus på translasjonsforskning, det vil si at vi jobber både med epidemiologiske data, kliniske og eksperimentelle studier. Vi er nå ca 50 personer som jobber i CERG, med ulik bakgrunn. Det nye integrerte universitetssykehuset i Trondheim gjør at vi har gode muligheter for nært samarbeid med kliniske avdelinger. I tillegg har vi et godt nasjonalt og internasjonalt samarbeidsnettverk. Gruppa har hatt fokus på synlighet i media og i befolkningen. Vi prøver å formidle resultatene fra forskningen vår både til folk flest og til klinikere. Nå kommer vi også til å ha en fast spalte i NIM framover hvor du kan lese om litt av det vi gjør. Fellesbilde av CERG. Fotograf; Lasse Berre NTNU. 15

Tema: Net voloreh enimp Sammendrag FFI-kurs Trondheim 16 Av Maria Sommervold Spesialist i idrettsfysioterapi MNFF Styremedlem FFI Orkanger fysioterapi & osteopati/ Rosenborgklinikken fysioterapi e-post: mariasommervold@hotmail.com 25. og 26. september arrangerte Faggruppen for Idrettsfysioterapi seminar på Royal Garden i Trondheim. Rehabilitering av hamstrings- og ACL-skader stod på agendaen. De godt over 30 deltagerne fikk i løpet av de to dagene masse faglig påfyll med de ypperste foredragsholderne på sine felt, nemlig Carl Askling og Håvard Moksnes. Sammen utfylte de hverandre på en utmerket måte, og kombinerte teoretisk undervisning med praksis. Carl Askling viser noe av øvelses- og testbatteriet for hamstrings Carl Askling snakket om de ulike typer hamstringsskader. Han påpekte hvordan skadesituasjonen gjenspeilet både skadens alvor og opptreningstiden. Han var tydelig på at muskel og sene måtte trenes opp på rett måte, da skadene ofte kommer tilbake nettopp på grunn av dårlig opptrening og for lite spesifikk trening. Askling skilte mellom to typer hamstringsskader, «sprint type» og «stretching type». Sprint type oppstår, som det ligger i ordet, ofte i sprintsituasjoner. Her er det Biceps femoris sitt lange hode som er involvert. Ofte kjenner pasienten et distinkt hugg når denne oppstår, ca 80 % av hamstringsskadene sitter her. Stretching type involverer m. Semimembranosus. Inntreffer denne skaden dreier det seg som regel om en lengre rehabiliteringstid. Typisk skadesituasjon er i en strekksituasjon, som for eksempel hos en fotballspiller som strekker foten ut etter en ball. Ved denne type skade er man som regel svært palpasjonsøm 2-3 cm distalt og medialt for tuber ischi. For å trene opp disse skadene har Askling utviklet L- protocol (lengthening protocol). Den består av følgende øvelser: 1) Extender. Dette er en bevegelighetsøvelse for hamstrings, samtidig som man også jobber med muskelkoordinering. Kan startes opp ganske raskt etter en akutt skade. Pasienten ligger på ryggen, låret fikseres slik at kneet er i vinkel, foten skal være i plantarfleksjon for å koble ut gastrocnemius. En jobber så ut i kneek stensjon og tilbake til utgangsstilling. 2) Diver. Dette er en øvelse som går på eksentrisk styrke + styrke for bolen. Et viktig poeng her er at det er armene som skal styre bevegelsen 3) Glider. Dette er den siste øvelsen i protokollen og innebærer ekstrem eksentrisk styrke I tillegg til disse øvelsene involverer Askling også mer spesifikk trening i opptreningsfasen, som ofte også kan startes opp innen få dager etter skade. Det er den skadete muskelen som hele tiden skal styre tempoet og progresjonen på øvelsene, og pasienten skal ikke føle noe form

Tema: Net voloreh enimp Håvard Moksnes viser hjemmeøvelse 17 for usikkerhet under utførelse. Han inkluderer i tillegg til protokollen følgende øvelser i rehabiliteringen: Løp på stedet (10 x 10 sek). Etter hvert lett løp og så kan man veksle mellom lange og korte løp etter hvert. Gradvis økning av tempo ( 6 x 20 metere, 4 x 40 metere, 2 x 60 metere) med tidtaking. Parade Bakkeløp ( 10 x 25 meter) Heel walking (for bekkenkontroll) Askling presiserte også at pasienten ikke skal ha stivhet dagen etterpå. Han poengterte også at det ved store hamstringsskader kan oppstå nerveaffeksjon ved for stor belastning i styrketrening under opptreningen, pga ødem og økt trykk. Askling har også utviklet Askling H-test. Her skal pasienten, uten oppvarming først, ligge på ryggen med armene i kryss. Pasienten får så et prøveforsøk der han/hun skal løfte beinet (som ligger ekstendert) så høyt og hurtig som mulig uten risiko for skade. Pasienten skal så gradere usikkerheten på VAS. Dette gjentas så 3 ganger. Testen gjøres på begge sider (bilder x 2; et av utgangsstilling, ett med bein flektert). Håvard Moksnes snakket om sitt spesialfelt, nemlig rehabilitering etter ACL skader/ rekonstruksjon. Innledningsvis snakket han om at diagnosen ofte stilles på bakgrunn av anamnesen, og det er 3 spørsmål en trenger å få svar på: 1) Vridningstraume? 2) Hørte en lyd/ knekk/ popp/ smell? 3) Kjente at noe var «alvorlig» galt? Inntreffer alt dette er det en ACL skade inntil det motsatte er bevist. En viktig beskjed fra Håvard var at det ikke er alle som trenger å operere, og de som skal opereres bør alltid gjennomgå preoperativ opptrening, med spesielt fokus på å få styrket quadriceps. Kriterier før ACL operasjon bør være: Håvard Moksnes forklarer og instruerer Full strekk i kneet Ikke hevelse Styrke må være minimum 90 % av frisk side Han påpekte videre at det er viktig å ta seg god tid under førstegangssamtalen med pasienten, og forklare grundig rundt skaden, samt avklare forventninger, spesielt rundt det med tidsperspektiv. Håvard påpekte sterkt at det er funksjonen til kneet som blir avgjørende for når man er tilbake, og har man tilleggsskader så vil det påvirke utfallet. Ved bruskskader så må man ta hensyn til hvor disse sitter under opptreningen. Han snakket om safe zones i forhold til lokalisasjonen av de. Den samme tankegangen kan overføres til meniskskader. Han differensierte videre om pasienten var operert med hamstringsgraft eller BPTB i tidlig fase av opptreningen. Noen nøkkelpunkt som Håvard gikk gjennom i de ulike fasene var følgende: Fase 1, akutt fasen: Pricem + å få quadricepskontakt. Her er det viktig å få ned hevelsen, da denne skaper quadriceps-inhibering. Eventuelt bruke strøm som supplement. En må spesielt tenke på følgende avhengig av hva pasienten er operert med: Hamstringssgraft: Tidlig konsentrisk trening av hamstrings i indre bane med lukket kjede Ingen tøyninger de første 6 ukene Trene hamstrings mest over hoften Bør ha minst 4 øvelser for muskelen

Anne Therese Tveter med det synlige beviset på at hun er vinner av årets Fysiopartnerpris 18 Forts. fra foregående side: Sammendrag FFI-kurs Patellarsenegraft: Få ut kneekstensjon tidlig, samt fokus på masse quadricepsaktivering. Ta pasienten ut av øvelser som gir patellofemorale smerter. NMES (neuromuscular electrical stimulation) er et godt hjelpemiddel for å stimulere quadriceps om koblingen er borte. Fase 2, rehabiliteringsfasen: En viktig tanke å ha i bakhodet under opptreningen er hverdagsbelastningen til pasienten. Her er det viktig å utfordre pasienten inn i usikre soner. Fase 3, Return to sport: Kriterier er 90 % styrke sammenlignet med frisk side, samt 90 % av single leg hop test (med bra strategi og kvalitet i landingene). Dette skjer ca 6 mnd etter operasjonen. Gradvis tilbakegang til idrettsspesifikk trening. Det man gjør på trening skal da gjøres uten frykt, smerte eller hevelse i kneet. Fra spilleren for eksempel er tilbake på treningsfeltet, tar det ca 3 mnd med gradvis tilvenning av idrettsspesifikk aktivitet igjen, det vil si retur til full idrettsaktivitet skjer tidligst 9 måneder etter operasjon. Fase 4, sekundær forebygging: I tillegg til gradvis mer idrettsspesifikk tilvenning skal utøveren også fortsette å trene styrke 2 x uken, samt bedrive nevromuskulær trening. Det var også snakk om åpen vs lukket kjede i opptreningen. Konklusjonen var «Ja takk, begge deler». I sedvanlig tro ble Fysiopartnerprisen utdelt under seminaret. Denne gangen var det Anne Therese Tveter som vant. Anne er engasjert i FYSIOPRIM og har nylig disputert ved Universitet i Oslo. Vi gratulerer! Les mer om henne under nye doktorgrader. De to dagene fløy av gårde, og på fredags ettermiddag var det en fornøyd gjeng som reiste hjem med flere nyttig «hands on» verktøy i bagasjen som enkelt kan benyttes i klinikken. Tilbakemeldingene fra deltakerne var positive, og responsen viste at det så absolutt er stemning for kurs utenfor hovedstaden. Til våren står manuelle teknikker på dagsorden, da setter vi snuten mot Oslo igjen. Så da gjenstår det bare å ønske vel møtt til nytt kurs i Oslo til våren, og hvem vet hvor i landet vi dukker opp neste høst! På vegne av FFI Maria Sommervold Spesialist i idrettsfysioterapi Mange gode diskusjoner og praktisk øving underveis

Nyheter fra Alere Gymna.ONE Benken der funksjonalitet møter design. Gymna har produsert benker i over 45 år og har i år lagt standarden for hva vi kan forvente fremover. Ulik fra tidligere gymna benker for utenom sitt utseende, har Gymna.ONE intelligente funksjoner som gjør ditt manuelle arbeid lettere. Ergomax ansiktspute hygienisk og behagelig for din pasient icontrol høydejustering optimaliser arbeidshøyden din Thermo pute varme med trådløs kontroll Gymna Stability Profile stabilitet ved alt arbeid Body-Shaped anatomisk og ergonomisk formet for deg og pasient og mye mer Se webshop.no.alere.com for flere benker fra Gymna NYHET 19 Alere kan tilby et bredt spekter av apparater fra GE Healtcare. Ultralyd fra GE gir deg et system med høy ytelse på alt fra bilde kvalitet til brukerergonomi. Velg mellom ulike modeller av bærbare og stasjonære systemer. Alle apparatene har egenskaper som DICOM (opsjon), CrossXBeam (spatial compunding), SRI (Speckle Reduction Imaging), THI (Tissue Harmonic Imaging), og ikke minst en utrolig prosessering av rådata. Logiq e R6 Den populære ultralydskanneren fra GE har gjennomgått en fullstendig oppgradering av både hardware og software. Bland oppgraderingene er en ny SSD harddisk og dobbel prosessorkraft og et komplett sett med nye prober. Sammen med forbedringer i software gir dette en fantastisk bildekvalitet på høyde med de større stasjonære maskinene. Blant andre nye funksjonene finnes en probe med konfigurerbare knapper, en nyutviklet høyoppløselig doppler og et forbedret nåleprogram. Denne må sees! NYHET Logiq F6 Dette er en del av den nyutviklede Logiq F-serien fra GE. Apparatet leverer bilder med en fantastisk oppløsning og kontrast. Det benyttes mange av GE sine kjente bildeoptimaliseringsteknologier som Phase Inversion Harmonic Imaging, CrossXBeam og Specle Reduction Imaging. Logiq F-serien er nye apparater av meget høy kvalitet til en rimelig pris, og kan benyttes til alle typer undersøkelser. Se webshop.no.alere.com for flere ultralyd apparater fra GE Kontakt oss for mer informasjon: Alere AS, Pb 93 Kjelsås, 0411 Oslo Telefon: 24 05 68 00 l Fax: 24 05 67 80 l e-post: kundeservice.no@alere.com Bestill raskt og enkelt i vår nettbutikk: webshop.no.alere.com alere.no 2014 Alere. Med enerett. Alere logoen og Alere er varemerker for Alere gruppen med selskaper. Andre varemerker som er nevnt er varemerker som tilhører sine respektive eiere. Annonse 2013 NO 1/1-side.indd 49 02.12.14 15.46

Tema: Net voloreh enimp KLINIKK24s CASEHJØRNE Nakkesmerter og hodepine, hvordan lykkes med aktiv tilnærming? 20 Av Tord Moen Spesialist i Idrettsfysioterapi MNFF Spesialist i Manuellterapi MNFF Klinikk24 AS e-post: tord@klinikk24.no Alle foto: Klinikk24 Mange fysioterapeuter vegrer seg for å behandle pasienter med nakkesmerter og hodepine. Tilnærming kan være preget av usikkerhet og frykt for å øke pasientens plager ytterliggere. Denne kasuistikken tar utgangspunkt i strukturert tilnærming basert på pasientens potensielle fysiologiske endringer ved langvarige nakkesmerter. Bakgrunn Kvinne, 25 år, nakkesmerter siste 5 årene. Økende smerter de siste 2 årene. Ingen kjente traumatiske hendelser. Pasienten lokaliserer smerte på høyre side fra occipitalkanten og ned til C7-området. Hun har temporal hodepine av moderat kvalitet ca 3 ganger i uken. Som tilleggssymptomer forteller hun om utstrålende smerter ned i høyre arm tilsvarende n.ulnaris sitt innervasjonsområde, svimmelhet og interscapulære smerter. VAS-smerter topp 8/10 og laveste 2/10. Hun jobber til daglig som flymekaniker, og hennes store hobby er motorsykkelkjøring. På pasient-spesifikk funksjons-skala (PSFS) angående jobb svarer hun 5/10, og kjøring på motorsykkel over 10 minutter svarer hun 3/10 (10 = ingen problemer, 0 = kan ikke utføres). Tidligere har hun fått over 30 behandlinger med manipulasjon av cervikal- og torakalcolumna. Dette har gitt kortsiktig smertelindring. Hun er preget av frustrasjon ettersom plagene hennes påvirker både hobby og jobb, men virker å ha et sterkt ønske og motivasjon til å bli bra. så raskt bak i ekstensjon med knekkpunkt c5-6. Pasienten har normalt bevegelsesutslag. 4-fots-stående: Observert innad- og nedadroterte scapula og redusert lumbal kontroll. Vansker med å dissasosiere øvre cervikal fra resten av cervikalcolumna ved cervikal ekstensjon og rotasjon. Skulderfunksjonstester: Scapuladyskinesi type I, mest uttalt høyre side ved 90 graders fleksjon. Spesielle tester: Fleksjon rotasjons-test (vurdering mobilitet øvre cervikal): Hypomobil til høyre med 30 graders rotasjon (normal 45 grader). Sideforskjell. PAIVMs (leddtest, springtest): positiv høyre C1: reproduksjon av pasientens nakkesmerter og hodepine. Smooth pursuit neck-torsion-test (vurdering av svimmelhet relatert til cervikalcolumna): svimmel i høyre-rotasjon cervikalt, hakkete øyebevegelse. Gaze stability (blikk-kontroll-test): Svimmelhet fremprovoseres. Joint position error-test (vurdering av propriosepsjon i cervikalcolumna): Nedsatt i rotasjon, mest uttalt til høyre. ULNT1a medianus nevrodynamikk test: Positiv høyre side. Undersøkelse Funksjonstester: Craniocervikal fleksjonstest: Klarer ikke selektivt rotere i øvre nakkeledd, kompenserer med bruk av sternocleidomastoideus og scalener med cervikalcolumna avstivet. Motorisk kontroll ekstensjon nakke: Bevegelsen er kontrollert første 30 grader. Hodet faller Vurdering Cervikogen hodepine med segmentell dysfunksjon C0-1 høyre. Redusert nevromuskulær kontroll i dype nakkefleksorer og Ekstensorer. Cervikogen svimmelhet. Nevromekanosensitiv brachial plexus høyre side. Endret funksjon og timing i axioscapulær muskulatur. Postural holdning som provoserer frem hennes smerter.