Rådmannens oppsummering og vurdering av høringsinnspill til områdeplan for Brekstad sentrum For å se høringsuttalelsene, se vedlegg. Sist oppdatert 03.12.2014
Innsigelser/ som tas til følge er markert med Innsigelser som ikke tas til følge er markert med Faglige råd/andre innspill som helt eller delvis tas til følge er markert med grønt rødt gult Offentlige myndigheter Fylkeskommunen Oppsummering av innspill Innsigelse: Hvis B4 skal bygges ut før fergeleiet flyttes, må det tas inn rekkefølgebestemmelse som sikrer en god gang- og sykkelløsning på østsiden av Havnegata. Det må settes begrensning på antall avkjørsler fra B4 og S6 inntil fergen er flyttet. Rådmannens vurdering Tas til følge. Rekkefølgebestemmelse tas inn i bestemmelsenes 2.3.5 Tas til følge. 2.3.5 endres. Det settes ikke et tall for antall påkjørsler, men kreves at detaljplanlegging skjer i samråd med Statens vegvesen. Fylkesveg 710 må vises helt fram til det nye fergeleiet. Faglige kommentarer/råd: Påpeker at planen er ambisiøs og at dette er helt nødvendig for å nå både lokale og nasjonale klimamål. Hvis man skal oppfylle omforente miljø- og klimamål, er dette de eneste realistiske retningen å gå for et sted i sterk vekst. Det kan være nødvendig med praktiske tilpasninger for enkeltområder gjennom detaljregulering. Fergeleiet er en stor utfordring. Flytting vil være et godt byutviklingstiltak. Statens vegvesens fergeavdeling mener den teknisk sett er gjennomførbar. Som vegeier har fylkeskommunen ikke behov for å flytte fergeleiet. Det anses som et rent byutviklingstiltak som ikke kan påregnes finansiert gjennom fylkeskommunen. Fylkesrådmannen fraråder utbygging av B4 før fergeleiet flyttes. Det er en fordel å legge ny skole i eller i umiddelbar nærhet til sentrum. Hvis det er usikkert om meieritomta er egnet, kan den reguleres til blandet formål hvor skole inngår. Foreslår en endring i bestemmelsen knyttet til kulturminner. Påker at det klart viktigste kulturminnet er det gamle meieriet. Anbefaler tilføyinger i 4.4 i bestemmelsene.. Tas til følge. Plankart endres. Det er laget en ambisiøs plan ut fra de 10 budene for utforming av Kystbyen Brekstad. Det er gjennom detaljregulering av de enkelte områdene at gjennomføringen av ambisiøse visjoner skal konkretiseres. Det vil helt sikkert bli nødvendig med praktiske tilpasninger. Flytting av fergeleiet er en viktig brikke i å skape den attraktive Kystbyen. Det er også i storsamfunnets interesse at Ørland kommune lykkes. Dette ut fra det nasjonale oppdraget kommunen har fått som vertskommune for landets kampflybase. Derfor mener rådmannen at også fylkeskommunen bør bidra for å løse oppdraget. Er kommentert lenger opp. Planformål beholdes. Tas til følge. 3.9 Kulturminner i bestemmelsene endres. Tas til følge. 4.4 i bestemmelsene endres.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Innsigelse fra Fylkesmannen som miljøvernmyndighet: Den ytre delen av foreslåtte næringsareal N1 og N2, jf avgrensning i uttalelsen, må tas ut av planen. Dette med henvisning til naturmangfoldloven 1, 3 og 5. Fylkesmannen deltar gjerne i en videre dialog med kommunen om avgrensning og utforming av næringsarealene langs Brekstadbukta. Faglige innspill: Mener at meieriparken og foreslått ny skole på Meieritomta vil gi et godt tilbud til barn og unge. Tas ikke til følge. Rådmannen forholder seg til avgrensning vedtatt av Planutvalget i mars 2014. Rådmannen anbefaler derfor at man ber om mekling om denne innsigelsen. N1 og N2 bør unntas fra rettsvirkning inntil avgjørelse foreligger. Meieriparken er ett av flere tomtealternativ som vurderes for ny barneskole. Er godt fornøyd med ROS-analysen. For å skape et sentrum med bokvalitet er det viktig med tilgang på områder for uteaktivitet, ikke bare i sentrum, men også som større, sammenhengende friarealer. Påpeker at Brekstadfjæra er et viktig fugleområde med både nasjonal og internasjonal verdi. Naturen her har kvaliteter som kan bidra til å skape et attraktivt bomiljø med spennende naturopplevelser nært Brekstad sentrum. Ørlands våtmarkssystemer er unike i nasjonal og internasjonal sammenheng. Brekstadfjæra har stor verdi som en del av dette våtmarkssystemet og må ses i sammenheng med de områdene som er vernet etter naturmangfoldloven. Fylkesmannen savner en overordnet vurdering mht behovet for næringsareal i kommunen. Dette er det lagt opp til gjennom planforslaget. Gjennom foreslåtte allmenninger legges det til rette for god kontakt mot sjø og naturområder. Rådmannen ser de store naturverdiene i Brekstadbukta. Gjennom planforslaget er det søkt et kompromiss mellom natur- og næringsinteresser. Rådmannen har ikke noe grunnlag for å foreta vesentlige endringer av foreslått avgrensning i Brekstadbukta. Den er forankret i vedtak i Planutvalget. Vesentlige endringer av avgrensningen blir derfor et politisk spørsmål. Rådmannen vil foreslå mindre justeringer slik at allerede utfylte områder ikke må graves ut. Det vil gi en mer forståelig avgrensning. Det er et stort behov for nye næringsareal i kommunen. Næringsområdet i Brekstadbukta er så å si fullt. På det nye næringsområdet på Brekstad vestre er det allerede 3 interessenter. Dette viser at det er et oppdemmet behov. Men å tallfeste behovet blir en teoretisk øvelse. For en kommune som planlegger for sterkt vekst, er det viktig å legge til rette for rikelig med næringsareal som kan ta imot ulike typer virksomhet. Dette har vi gjort gjennom kommuneplanens arealdel og områdeplan for Brekstad. Foreslår bestemmelser som sikrer ivaretakelse av ev forurenset grunn. Tas til følge. Planbestemmelsene endres. Kystverket Midt- Norge Påpeker at havna er statlig fiskerihavn. Ut fra dette kreves det at havna kun benyttes til det den er bygget for. Kommunen er fullstendig klar over at havnas status som fiskerihavn må avklares før det er aktuelt med noe boligbygging ut i havnebassenget. Det må startes en prosess mellom kommunen og Kystverket for å avklare havnas status. Dette er grunnleggende viktig for å kunne realisere de visjonene kommunen har for utvikling av havneområdet.
NVE Mener havna ikke er godt nok ivaretatt i planforslaget. Mener at B4 må tas ut av planen og erstattes med havnerelatert formål. Sekundært sentrumsformål. Mener at et boligområde inntil kai på denne måten medfører økt risiko. Har en rekke konkrete innspill til bestemmelsene. Ut fra mer ekstremvær anbefales at gulv i første etasje ikke bør ligge lavere enn minimum kote 3,05. Anbefaler at vurderinger knyttet til geoteknikk gjennomføres som del av ROSanalyse tilknyttet detaljreguleringsfasen. For rene fortettingsprosjekter vil det være tilstrekkelig at geotekniske vurderinger utsettes til byggesak. Planforslaget gjenspeiler kommunens holdning om at havna på Brekstad bør avvikles som fiskerihavn. Men det ønskes fremdeles å opprettholde havnefunksjon. Det er tross alt en kystby som planlegges. Det at kystbyen søker vannet på denne måten er et av hovedgrepene i planen. Kommunen ønsker ikke å ta ut B4 av planen. Det skal være trygt å bo i B4. Derfor må det gjennom detaljplan gjennomføres en ROS-analyse som vurderer forholdet mellom kai og boligområde. Ut fra dette må det foreslås tiltak for å redusere/fjerne risikoen ved utbygging av B4. Imøtekommes delvis. Tas til følge. Planbestemmelsene endres. Tas til følge. Planbestemmelsene endres. Tas til følge. Planbestemmelsene endres. Næringsliv Bohus Grøtan Felleskjøpet Oppsummering av innspill Ønsker utfylling i Brekstadbukta som opprinnelig planlagt. Stopp i utfylling vil skape begrensninger for dagens aktører. Fugleliv og rekreasjon ivaretas i eksisterende anlegg. Innkjøring og p-plass er vist som park og uteområde. Positivt med en ambisiøs plan. I planen foreslås det at Felleskjøpets eiendommer får nye formål. Eiendommene ligger innenfor S6, S7 og B4. Felleskjøpet ber om forhandlinger med kommunen om makeskifte av tomter. Stiller spørsmål om planen er realistisk og gjennomførbar grunnet ambisiøse målsettinger. Parkeringsnormen på 1 plass pr 500m2 for næring innenfor sentrumsformålet bør justeres opp. Rådmannens vurdering Rådmannen har ikke noe grunnlag for å foreta vesentlige endringer av foreslått avgrensning i Brekstadbukta. Den er forankret i vedtak i Planutvalget. Vesentlige endringer av avgrensningen blir derfor et politisk spørsmål. Rådmannen vil foreslå mindre justeringer slik at allerede utfylte områder ikke må graves ut. Det vil gi en mer forståelig avgrensning. På det juridiske plankartet er hele eiendommen vist som industriformål. Kommunen er positiv til forhandlinger om makeskifte av tomter. Felleskjøpets tomter er sentrale tomter i planene for Kystbyen. Gjennom de 10 budene for utforming av Kystbyen Brekstad er bestillingen å lage en ambisiøs plan. I en god dialog med grunneiere/utbyggere gjennom detaljplanleggingen, vil vi helt sikkert finne gode og realistiske løsninger som vil bidra til å skape en attraktiv Kystby. Generelt er parkeringsnormene ambisiøse. Rådmannen ser ikke grunnlag for å endre på disse nå. Vi må
Fosen eiendom as Ønsker en annen lokalitet som gir mulighet for videreutvikling av sin virksomhet. For liten styrke i formuleringer om tilrettelegging for næringsutvikling. For å oppnå mer lønnsomhet for utbyggere foreslås: - Byggehøyde på 5-7 etg i deler av området - Ikke krav til næringsvirksomhet på gateplan i Yrjarsgate. Parkeringsnorm på 0.8 for boliger burde være 1. Gjesteparkering på 0,1 virker lavt. vurdere om dette gir gode løsninger i dialog med utbyggere om detaljplanene. Viser til det som er sagt om makeskifte lenger opp. Rådmannen mener dette er ivaretatt både gjennom områdeplan og i kommuneplanen. Planutvalget har vedtatt en tett-lav utbyggingsstrategi. Hovedgrepet er 2-4 etg., noen få steder åpnes det for 5 etg. Dette handler også om å ivareta utsikt og solforhold mm. for de som allerede bor i området. Dette er et viktig grep for å få liv i sentrum. Kravet er begrenset til at det ikke åpnes for boligformål i første etasje ut mot gata. Kravet er også mer avgrenset nå enn i gammel plan og er begrenset geografisk til Yrjarsgate og allmenning o_a1 og o_a2. Ikke for hele sentrumsområdet. Generelt er parkeringsnormene ambisiøse. Rådmannen ser ikke grunnlag for å endre på disse nå. Parkeringsnorm på 0,8 pr bolig gir også muligheter for å bygge leiligheter uten p-plass. Det kan bidra til rimeligere leiligheter. Vi må vurdere om dette gir gode løsninger i dialog med utbyggere om detaljplanene. Grinnen entrepenør Området som de er tildelt er foreslått til grøntområde. Utfylt masse må fjernes. Dermed blir området verdiløst. Mener at reguleringsplan fra 1983 skal gjelde. Rådmannen har ikke noe grunnlag for å foreta vesentlige endringer av foreslått avgrensning i Brekstadbukta. Den er forankret i vedtak i Planutvalget. Vesentlige endringer av avgrensningen blir derfor et politisk spørsmål. Rådmannen vil imidlertid foreslå mindre justeringer slik at allerede utfylte områder ikke må graves ut. Det vil gi en mer forståelig avgrensning og imøtekomme Grinnen til en viss grad. Hel-Mar Primært ønskes ikke foreslåtte grensejusteringer, eller veier, som deler eiendommen i tre deler. Sekundært så kan foreslått endring aksepters, men da forventer vi å få dekket de kostnader vi har hatt med planlegging iht til tidligere kommunale vedtak der vi har fått positiv tilslutning til våre planer. Rådmannen mener at planforslaget gir gode løsninger for området som helhet. Spørsmålet om dekning av kostnader for tidligere planlegging er ikke en del av denne plansaken. Hel-Mar får ev. fremme skriftlig konkret krav om erstatning som må behandles i formannskapet.
Hel-Mar vil bidra konstruktivt til et nytt makeskifte da det er viktig at eiendommen kan bestå som en samlet enhet. Støtter Ørland Næringsforum og Austrått Innovasjon sine forslag til utfyllingsgrenser i Brekstadbukta. Det er positivt. For å få til gode løsninger for eiendommen til Hel-Mar, er det nødvendig å gjennom føre makeskifte. For avgrensning i Brekstadbukta vises det til det som er sagt over. Rædegård Har en lengre uttalelse som går på to områder i planen: - Brekstadbukta - Bakeritomta Brekstadbukta Protesterer mot forslaget om å tilbakeføre deler av tomten 68/352 til fjære og kyststi. Man må rive eksisterende bygg. Kommunen bør revurdere hvor det skal tilrettelegges for fugl. Støtter etablering av en kyststi, men ikke plasseringen av den. Vil gå ut over virksomhet i N5. Foreslår flytting av O-A3 Fjæreallmenning til delområde N2. Bakeritomta/Yrjarsgt 14 Er imot parken (Pa2). Foreslås endret til sentrumsformål. Rådmannen har ikke noe grunnlag for å foreta vesentlige endringer av foreslått avgrensning i Brekstadbukta. Den er forankret i vedtak i Planutvalget. Vesentlige endringer av avgrensningen blir derfor et politisk spørsmål. Rådmannen vil likevel foreslå mindre justeringer slik at allerede utfylte områder ikke må graves ut. Det vil gi en mer forståelig avgrensning og vil imøtekomme Rædegård til en viss grad. Det er ikke aktuelt å rive eksisterende bygg. Ta ikke til følge. Derimot foreslås det å bytte formål park til formål allmenning. Altså å innlemme parken i allmenningen 0-A2. Det er viktig å holde dette arealet åpent med tanke på den funksjonen allmenningen skal ha. Mener det er vanskelig å se den arkitektoniske kvaliteten av bygningene som gjør at det havner i kategori 3 (jf kvalitetsbeskrivelse). Ønsker å øke utnyttelsen for tomta til 250% BRA. Foreslår byggehøyde på 4 etg. Tas til følge. Rådmannen vil likevel understreke at dette er ikke noe «vern» av eksisterende bebyggelse, men en påpeking av at overordnet struktur bør bygges videre på. Rådmannen foreslår å redusere hensynssone bevaring til ikke å omfatte denne eiendommen. Det foreslås ikke å endre utnyttelsen for tomta. Tomta har fått samme utnyttelse som store deler av sentrum. Hvis det er gode grunner for å øke utnyttelsen i et konkret område, er det et forhold som det er naturlig å diskutere og argumentere for gjennom utarbeidelse av detaljplan. Det er valgt en tett-og-lav bystruktur med i hovedsak 3-4 etg., noen plasser 5 etg. Rådmannen ser ikke noe grunnlag for å øke byggehøyden som er angitt i planbestemmelsene. For denne tomta åpnes det for 3-4 etg (jf. kart over byggehøyder). Dette er stort sett den samme byggehøyde som er foreslått i store deler av sentrum. Foreslåtte byggehøyder er gjennomtenkt for blant annet å ta
hensyn til eksisterende beboere i Brekstad. Hvis det er gode grunner for å øke antall etasjer i et konkret område, er det et forhold som det er naturlig å diskutere og argumentere for gjennom utarbeidelse av detaljplan. Sjøterrassen as/ørland hotell Mener krav til uteareal pr boenhet er høy og at tilgangen til friareal vil bli god med både torg og Meieripark i nærhet. Mener at utbygger tar områdeplanen på alvor og bidrar til å oppfylle flere av punktene i «de ti bud». Rædegård foreslår endringer i planbestemmelsene ut fra innspillene over. Parken Pa1 vil vanskeliggjøre utnyttelse av tomta. Ber om at denne tomta ses i sammenheng med nabotomta «Lille Melissa». Ønsker mulighet for et nytt næringsbygg i området. Har planer om utvidelse av kapasiteten ved hotellet med et nytt bygg på denne tomta. Ber om at tomteområdet ikke splittes opp av et mindre parkområde. Torgsenteret Ønsker å tilføre senteret et signalbygg på 6 etg. Vil være med å forsterke starten på hovedåren i byen. I utgangspunktet skal kravet om uteareal oppfylles for den enkelte tomt. Rådmannen ser det som veldig positivt at tidlige byggeprosjekter viser vei mot den attraktive Kystbyen. Man vil helt sikkert finne gode løsninger for både utbygger og Kystbyen gjennom en god dialog og i detaljplanleggingen av området. Rådmannen ser ikke grunnlag for å endre planbestemmelsene. Dette ut fra det som er sagt over. Noen av endringsforslagene hører hjemme i detaljplan som må utarbeides for området. Tas ikke til følge. Endres dette planformålet nå, vil det utløse krav om ny høring. Noe som ikke er ønskelig med tanke på fremdrift. Dette forholdet kan løses gjennom detaljplan som uansett må lages for området. Rådmannen ser positivt på planene om å videreutvikle og revitalisere Torgsenteret. 6 etg er imidlertid over det antall etasjer som planbestemmelsene åpner for. Rådmannen ser ikke noe grunnlag for å øke byggehøyden som er angitt i planbestemmelsene. Dette ut fra at det er valgt en tett-og-lav bystruktur med i hovedsak 3-4 etg., noen plasser 5 etg. For denne tomta åpnes det for 3-5 etg (jf. kart over byggehøyder). Dette er stort sett den samme byggehøyde som er foreslått i store deler av sentrum. Foreslåtte byggehøyder er gjennomtenkt for blant annet å ta hensyn til eksisterende beboere i Brekstad. Hvis det er gode grunner for å øke antall etasjer i et konkret område, er det et forhold som det er naturlig å diskutere og argumentere for gjennom utarbeidelse av detaljplan. T-senteret eiendom Ønsker ikke gang- og sykkelveg på sin eiendom. Foreslår at den flyttes til kommunens eiendom. Ønsker ikke torg/torgallmenning på sin eiendom. Foreslår at den flyttes til kommunens eiendom. Tas til følge. Rådmannen ser at det er grunnlag for å endre på planen og foreslår å flytte foreslått gang- og sykkelveg (allmenning) inn på kommunens eiendom (Meieritomta). Det vil påvirke siktlinjen, men vil fortsatt gi en god løsning med tanke på allmenning. Forslaget om et torg midt i Yrjarsgate er et sentralt grep i planen. Sammen med parken vil dette skape et nytt hovedbyrom som kan bidra til å skape
Er bekymret for dagens p-plasser foran Bunnpris. liv. Rådmannen ser det ikke som hensiktsmessig å flytte torget inn på Meieritomta. Der er det foreslått park. Det er også viktig for torgets funksjon at det ligger på gateplan, som en utvidelse av gata. Forslaget om torg er med tanke på en fremtidig utvikling av eiendommen. Som sådan legger det ikke begrensninger på dagens bruk av arealet som p-plass. Parkering kan fortsette som før. T-senteret og Tyskø Yrjar Panorama Ørland næringsforum Ber om at behovet for parkeringsplasser foran butikkene ikke bagatelliseres. Det må tas høyde for at beboere i Brekstad også vil benytte seg av p-plassene i sentrum. Ber om at torg ved Bunnpris tas ut av planen og at adkomst og parkeringsareal opprettholdes. Mener at det bør åpnes for 6 etg. Etasjehøyden for næring bør økes fra 3,6 m til 4,0m Foreslår alternativ avgrensning i Brekstadbukta. De legger også ved innspill fra Austrått innovasjon fra 2012. Mener det bør vurderes å finne egnet areal for aktivitetsrettet næring innenfor områdeplanen. Ønsker ikke skole på Meieritomta. Bør bli et naturlig senter for ymse aktiviteter. Dette er hensyntatt gjennom at det åpnes for gateparkering i Yrjarsgate. Dagens p-plass kan fortsatt brukes som p-plass. Dette er et viktig grep for at det skal være attraktivt å handle i Yrjarsgate. For beboere i sentrum skal parkering løses på egen tomt eller i fellesanlegg. Beboere skal i utgangspunktet ikke belaste p-plasser som er satt av til handel. Viser til svar over. Adkomst og parkering kan brukes som før. Rådmannen ser ikke noe grunnlag for å øke byggehøyden som er angitt i planbestemmelsene. Dette ut fra at det er valgt en tett-og-lav bystruktur med i hovedsak 3-4 etg., noen plasser 5 etg. For denne tomta åpnes det for 3-5 etg (jf. kart over byggehøyder). Dette er stort sett den samme byggehøyde som er foreslått i store deler av sentrum. Foreslåtte byggehøyder er gjennomtenkt for blant annet å ta hensyn til eksisterende beboere i Brekstad. Hvis det er gode grunner for å øke antall etasjer i et konkret område, er det et forhold som det er naturlig å diskutere og argumentere for gjennom utarbeidelse av detaljplan. Rådmannen ser ikke noe grunnlag for å endre bestemmelsene. Dette er forhold som kan vurderes gjennom detaljplan. Rådmannen har ikke noe grunnlag for å foreta vesentlige endringer av foreslått avgrensning i Brekstadbukta. Den er forankret i vedtak i Planutvalget. Vesentlige endringer av avgrensningen blir derfor et politisk spørsmål. Rådmannen vil likevel foreslå mindre justeringer slik at allerede utfylte områder ikke må graves ut. Det vil gi en mer forståelig avgrensning. Rådmannen mener det er fullt mulig å finne plass til slik næring innenfor foreslått plan. Dette gjelder blant annet alle områder som er satt av til sentrumsformål. Rådmannen mener at mange av utfordringene rundt skole på Meieritomta lar seg løse. Ny lokalisering av barneskole er et politisk spørsmål. Enn så lenge er skole på
Meieritomta ett av flere alternativ. Hvis det ikke blir vedtatt skole på tomta, går det fram av bestemmelsene at nytt arealformål skal oppfylle noen kriterier: være publikumsrettet bygge opp under Meieriet som midtpunkt i byen inneha funksjoner som åpner for bruk både på dag og kveldstid inneha en kvartalslekeplass Mener at planen forutsetter riving av eksisterende bebyggelse og at aktører må søke om dispensasjon for å opprettholde eksisterende aktivitet. Ingen bygg må rives. Det må heller ikke søkes om dispensasjon for å opprettholde eksisterende aktivitet. Det er viktig å huske a dette er en plan for den fremtidige Kystbyen Brekstad. Det er ikke en plan som kun viser dagens situasjon. Der hvor det er lagt inn annen bruk enn dagens, gir dette muligheter for en fremtidig utvikling av eiendommen. Det kan bygges tettere og høyere. Dermed legges det inn både bygg og siktlinjer som ligger over dagens bebyggelse. Men det legges ikke bånd på dagens bruk. Det er den enkelte grunneier/utbygger som må vurdere om det er aktuelt å rive bygg som en del av å utvikle sin eiendom. Hvis det er aktuelt, må det omsøkes. Så må man bygge opp igjen etter føringene i områdeplanen. Ber om at det gjennomføres registreringer av dyrkbar mark for å finne erstatningsareal. Påpeker at det er lagt til rette for mange grønne lunger, parker, torv mm. i planen. Mener dette vil kreve store ressurser og blant annet riving av hus. Ønsker at de praktiske og økonomiske konsekvensene for realisering av dette utredes. Er allerede gjennomført. Skog og landskap gjennomførte sommeren 2013 og 2014 en omfattende jordsmonnkartlegging på Ørlandet Denne omfatter - kvaliteten av jordbruksarealene - potensialet for nydyrking Kartleggingen omfattet også arealene innenfor flyplassgjerdet Resultatene fra sommeren 2013 ligger ute på www.skogoglandskap.no under "Kilden" Den samlede sluttrapporten skulle etter planen foreligge i uke 43, men er blitt forsinket. Dette er nettopp et av grepene som skal gjøre Brekstad til en attraktiv by å bo og være i. Det vil kreve ressurser. De konkrete kostnadene vil måtte vurderes gjennom detaljplanlegging av de enkelte områdene. Man vil helt sikkert få til gode løsninger i et godt samarbeid mellom kommune og private aktører. Igjen vil rådmannen understreke at det ikke kreves riving av hus. Mener det er lagt opp til et lavt antall p- plasser i sentrum både for bolig og næring. Ber om at mengden p-plasser Det vil i uoverskuelig fremtid være godt med p-plasser i Brekstad sentrum. Men det er klart at det legges
opprettholdes. opp til en ambisiøs parkeringspolitikk med en dreining mot bedre og mer effektiv arealutnyttelse. Samtidig legges det opp til bedre forhold for gående og syklende. For boligkomplekser legges det opp til parkering i kjeller eller i fellesanlegg. Det legges opp til en p-norm på 0,8 p- plasser(boenhet). Det gir muligheter for å bygge leiligheter uten p-plass, noe som bør påvirke prisen i positiv retning. For næring i Yrjarsgate er det viktig å påpeke at det legges opp til gateparkering. Dette er viktig for å stimulere til handel også i Yrjarsgate. Parkeringsløsninger vil også være sentralt tema i detaljplanlegging av de enkelte områdene. Lag/organisasjoner Oppsummering av innspill FAU Futura Fosen naturvernforening Mener Meieritomta er uegnet til skole og det dårligste tomtealternativet av de som har vært diskutert. Dette grunnet sikkerhet, støy, støv og vind. Ber om at det finnes bedre alternativer. Områdeplanen må konsekvensutredes. Mener at Brekstadfjæra må holdes fri for både utfylling og bygging pga. naturverdiene. Brekstad må ikke gjøre samme tabben som andre fjordbyer ved å plassere næringsbygg og høye bolighus i strandkanten slik at byen mister sjøkontakten. Rådmannens vurdering Rådmannen mener at mange av utfordringene rundt skole på Meieritomta lar seg løse. Trafikksikkerhet må på plass uansett hvor skolen lokaliseres. F.eks. så ligger gang- og sykkelveg til Meieritomta inne i planen. Ny lokalisering av barneskole er et politisk spørsmål. Enn så lenge er skole på Meieritomta ett av flere alternativ som vurderes. Konsekvenser av planforslaget går fram av kap 5 i planbeskrivelsen. Rådmannen mener at planforslaget inneholder et kompromiss mellom nærings- og naturinteresser. Ellers er det helt klart viktig at Kystbyen Brekstad ikke mister kontakten med sjøen. Norsk ornitologisk forening En utfylling vil føre til at det viktigste grundtvannsområdet for fuglene i Brekstadbukta forsvinner. Erfarer at NOF feilaktig er blitt tatt til inntekt for Ørland næringsforums planer om videre utfylling av Brekstadfjæra på folkemøte i november. Dette tas det sterk avstand fra. Mener at utfyllingen av Brekstadfjæra må stanses umiddelbart og at resten av fjæra må bevares og restaureres. Brekstadfjæra et fortsatt et våtmarksområde av nasjonal og internasjonal betydning for våtmarksfugler. Områdets naturverdi er dokumentert i mange sammenhenger. Sist i NINA-rapport 1004. Her konkluderes det med at Brekstadfjæra er et av de viktigste områdene på Ørlandet for flere våtmarksfugler. Brekstadfjæra er kanskje den viktigste Rådmannen ser klart interessekonflikten mellom natur- og næringsinteressene i Brekstadfjæra. Rådmannen har likevel ikke noe grunnlag for å foreta vesentlige endringer av foreslått avgrensning i Brekstadbukta. Den er forankret i vedtak i Planutvalget. Vesentlige endringer av avgrensningen blir derfor et politisk spørsmål. Rådmannen vil likevel foreslå mindre justeringer slik at allerede utfylte områder ikke må graves ut. Det vil gi en mer forståelig avgrensning.
Trondheimsfjord pendlerforening lokaliteten for nære fugleopplevelser for folk på Brekstad. Mener at det foreslåtte parkeringshuset for bla. pendlere er for lite. Tas til følge. Boligområdet B1-B2 legges nå ut med kombinert formål bolig/offentlig parkering. Dermed vil dimensjonering av parkeringsanlegg for pendlere skje gjennom detaljplanlegging av området. Det er viktig at det etableres et godt parkeringstilbud for pendlere. Det vil være naturlig å se p-anlegg for pendlere i sammenheng med p-kjeller under boligbebyggelsen. Private innspill Oppsummering av innspill Rådmannens vurdering Aune, Dagfinn Tas til etterretning. Støtter de 10 bud. Særlig er det viktig at Brekstadfjæra bevares. Byelva må få en viktig posisjon og utforming. Når det gjelder skole på Meieritomta vises det til det som er sagt over. Brekstad, Øyvind Hovde, Wenche Meieribygningene må bevares i størst mulig grad. Skolen må et annet sted. Tommelisetomta eller Skolegata. Påpeker at det er lagt en ny vei over hans eiendom. Tror ikke så mange barnefamilier vil etablere seg i sentrum. Det må være muligheter for å bygge utenfor sentrum. Ønsker utfylling av Brekstadbukta. Ønsker ei levende gate. Det blir den ikke hvis den stenges og det tas bort p-plasser. Bunnpris/Sparetorget er avhengig av p- plassene. Kommunen bør bruke eget areal til torgallmenning. Det er lagt opp til å bevare de eldste meieribygningene. Viser til det som er sagt om skole lenger opp. På det juridiske plankartet er det ikke lagt inn noen vei over hans eiendom. Det er kun siktlinjer. På illustrasjonskartet ligger det en vei, men kun som en illustrasjon på en fremtidig mulighet. Kartet som Brekstad la fram i møte er sjekket ut og er ikke en del av planmaterialet. Skal det bli attraktivt for barnefamilier å bo i sentrum, må det tilrettelegges for det. Gjennom kommuneplanens arealdel er det lagt ut rikelig med boligareal. Utfordringen er å få flere av dem klargjort for utbygging. Viser til det som er sagt om Brekstadbukta over. Det er i alles interesse å få en levende gate. Da er det viktig å legge til rette for boliger, forretningsvirksomhet og andre funksjoner som bidrar til liv. Det er ikke aktuelt å stenge gaten. Parkering kan fortsette som før. Planen legger ikke begrensninger på dagens bruk av arealet som p-plass. Forslaget om et torg midt i Yrjarsgate er et viktig grep i planen. Sammen med parken vil dette skape et nytt hovedbyrom som kan bidra til å skape liv. Rådmannen ser det ikke som hensiktsmessig å flytte torget inn på Meieritomta. Der er det foreslått park. Det er også viktig for torgets funksjon at det ligger på gateplan, som en utvidelse av gata. Forslaget om torg er med tanke på en fremtidig utvikling av eiendommen og legger ikke begrensninger på dagens bruk av eiendommen.
Pettersen, Oddvar Sagatuns beboere Wold, Terje Brekstadbukta er viktig for industri, næring og skatteinngang. Næringslivet føler at politikerne er på feil kurs når de endrer på tidligere reg.planer. Reguleringsplanen fra 1982-83 bør beholdes. En kan heller ikke se bort fra at ytterligere utvidelser kan være aktuelle. Ved å samle industrien ligger det økonomiske besparelser for alle parter. Ønsker ikke gangveg i sørenden av sin eiendom. Savner at planen tar for seg utfordringer knyttet til støy, ikke flystøy, men støy vi som bor på Brekstad er utsatt for. Høy musikk og unge sjåfører. Støy har store konsekvenser for menneskers bokvalitet. Viser til det som er sagt om Brekstadbukta over. Tas til følge. Rådmannen foreslår å ta ut gang- og sykkelvegen av planforslaget. Den var et godt grep da det fremdeles var aktuelt med ny skole på Brekstad gård. Dette er en kjent problemstilling i mange byer og tettsteder. Denne typen støy reguleres ikke gjennom områdeplanen, men reguleres av annet lovverk. Politiske komiteer og råd Komite for plan, drift og landbruk Komite for oppvekst, kultur og idrett. Komite for helse og velferd Eldrerådet Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Oppsummering av innspill Komiteen tar den fremlagte områdeplan Brekstad til etterretning. Meieritomta anses ikke aktuell for skoletomt, men for næring, bolig og park. Komite for helse og velferd tar planforslaget til etterretning. Eldrerådet tar forslag til planforslag for Brekstad sentrum til etterretning. Eldrerådet finner at det ikke er noe som er til hinder for eldres bevegelsesmønster. Planforslag må ivareta universell utforming og eldres behov slik at sentrumsområdene blir mer tilgjengelig og attraktive for alle. Utforming av byen (sentrum) må gjøres attraktiv for ungdom i sin fritid. Meieriparken må videreutvikles. Deler av bygningsmassen på tomta må brukes til publikumsrettet virksomhet. Rådmannens vurdering Tas til etterretning. Viser til det som er sagt om skole lenger opp. Tas til etterretning. Tas til etterretning. Universell utforming ligger til grunn for områdeplanen. Vil også ligge til grunn for utarbeiding av detaljplaner. Rådmannen mener at forslag til områdeplan er et første skritt i retning av å gjøre sentrum mer attraktivt for også ungdom. Det er satt av midler til å videreutvikle Meieriparken. Hvis det ikke blir aktuelt med skole på tomta, går det fram av bestemmelsene at ny virksomhet på tomta skal være publikumsrettet. Ungdomsrådet anbefaler ikke å lokalisere ny barneskole på Meieritomta. Det vises til det som er sagt om skole lenger opp.
Tilbakemelding fra folkemøte og utstilling på Kultursenteret Folkemøte Dette er ikke noe referat fra møtet, men en kort oppsummering av noen av temaene som ble tatt opp fra salen. Kommentarbok fra utstillingen i Kultursenteret. Oppsummering av innspill Ungdomsrådet mener det er et dårlig forslag med barneskole på Meieritomta. Det vil være trafikkfarlig, mange butikkfristelser og det vil okkupere en flott park. Skole til Tommelisetomta. Sett barna i sentrum når skoletomt skal bestemmes. Fokus på gode uteplasser for friminuttene, jf Futura barnehage. Det må stilles krav til utbyggere for å skape trivsel. Fjæra er grå og trist, ikke en busk eller et tre. Må ha parkering i Yrjarsgate. Full ut Brekstadbukta. Ordne fint ytterst. Viktig med møteplasser for ungdommer. Fokus på hvordan inspirere ungdommen. Behov for idrettshall. Det er ikke mer plass, noe som gjør at ting må avlyses. Idrettsanlegg bør ligge i sentrum med tanke på så mye fritid som brukes der. Bygg i 12-15 etg. Vi som bor i utkanten føler oss glemt. Hvordan skal vi komme oss trygt til sentrum? Vær realistisk med tanke på Brekstadbukta. Fuglene vil ikke forlate bukta med mer utfylling. Veldig mye man kan gjøre for å gjøre det vennlig for biologisk mangfold. Ikke skole på Meieritomta. Bygg på Tommelisetomta. Skole på Meieritomta er galskap. Småbarn blir kjørt til skolen, infrastruktur, busser til og fra vil egne seg særs dårlig. Større utfyllingsgrad i Brekstadbukta. Det er rom for mer lagerbygg, boligkompleks utenfor der og store friareal utenfor der igjen. Mulighet for stor plass for det årlige tivoliet og St.Hans- feiring. En slik stor samlingsplass mangler i dag. Ytterst en molo/dike som etter hvert vil få en sandstrand på utsiden. Meierianlegget rives. Vil åpne for enorme muligheter i stedet for å låse seg fast i 100 år gamle byggverk. Rådmannens vurdering Rådmannen kommenterer ikke dette. Rådmannen kommenterer ikke dette.