Treningslære NIAK Emne: Teknikk- og koordinasjonstrening Av: Espen Tønnessen
Prestasjonsbestemmende faktorer Balanse Koordinative egenskaper Rytme Dynamikk Øye/fot Øye/hånd Romorientering Tekniske ferdigheter Psykiske egenskaper Taktiske egenskaper Medfødte anlegg Prestasjon Fysiske egenskaper Utholdenhet Styrke Hurtighet Bevegelighet Sosiale egenskaper YTRE FAKTORER (miljø) Geografi (høyde, tidssoner), klima (værforhold, temperatur), treningsforhold, treningsutstyr, sosial situasjon (familie, venner, skole, arbeid, media, fritid), økonomi, kultur, støtteapparat (trener, ledere, lege, fysioterapeut) og publikum
Tekniske ferdigheter Med teknikk mener vi utøverens løsning av en gitt bevegelsesoppgave. En som har god teknikk finner frem til hensiktsmessige og effektive bevegelsesløsninger basert på organismens oppbygging og funksjon og mekanikkens lover. Utholdenhet (arbeidsøkonomi) Kraft (størst mulig kraft, høyest fart) Med stil tenker vi på det estetiske, at det tar seg pent ut. Turn, skihopp, kunstløp og dans er eksempler på idretter hvor stilen spiller en stor rolle når man skal vurdere prestasjonen.
Tegn opp figur (s.16) Tekniske ferdigheter Figuren illustrerer sammenhengen mellom psykiske-, fysiske-, koordinative egenskaper og tekniske ferdigheter. Disse egenskapene påvirker hverandre gjensidig. Skudd i fotball (teknikk/styrke), Langrennsteknikk (Hanne Staff) orientering (teknikk/utholdenhet), Andre eksempler? Hvor godt en utfører en øvelse er avhengig av både koordinative-, fysiske og psykiske egenskaper. Den relative betydningen er avhengig av idrettens egenart.
Koordinasjon Koordinasjon er evnen til å samordne kroppsbevegelser i forhold til hverandre og til omgivelsene. Dette samspillet mellom nerve- og muskelsystemet utvikles gjennom modning, vekst og læring (trening), og det er grunnleggende for all videre innlæring av bevegelser. Koordinative egenskaper er det samme som motoriske egenskaper.
Hva er teknikk og hva er koordinasjon? De tekniske ferdighetene er det synlige utrykket for utøverens prestasjonsevne, mens koordinasjon er en del av de underliggende forutsetningene for å utvikle en hensiktsmessig teknikk.
Koordinative egenskaper Balanse Rytme Romorientering Tilpasset kraftinnsats Øye-hånd koordinasjon Øye-fot koordinasjon Muskulær spenningsregulering (spenning/avspenning) Koordinasjonsevnen kan bedres gjennom å løse mange og stadig nye bevegelsesoppgaver Effekten er god så lenge øvelsene er nye og uvante. Måling av koordinasjonsevnen kan skje gjennom å se hvor godt vi utfører mange ulike øvelser. Enig?
Koordinasjon Vi kan si at de koordinative egenskapene gir seg utrykk i forskjellige evner (eksempler): 1. Motorisk læreevne: Utøverens evne til å lære nye bevegelser raskt og riktig og holde dem ved like over relativt lang tid med relativt lite trening (eksempel: Zaciorskij, 1972) 2. Motorisk tilpasningsevne: Utøverens evne til å tilpasse seg allerede innlærte bevegelser til nye situasjoner eller oppgaver. 3. Motorisk omstillingsevne: Utøverens evne til å gå direkte fra en øvelse til en annen øvelse uten å legge en stopp imellom (frittstående i turn)
Koordinasjon I 1972 foretok Zaciorskij en undersøkelse av to grupper med turnere: Sovjetiske turnlandslaget (herrer) Herreturnere på et lavere nivå Perfeksjonering medførte at den motoriske læreevnen ble nedsatt. Læreevnen stimuleres i stor grad av at individet stilles ovenfor nye bevegelsesutfordringer. Derimot var den motoriske styreevnen mer utviklet hos landslagsturnerne.
Hvorfor utvikle koordinative egenskaper? Bedre utøverens motoriske læreevne Skape forutsetninger for å utvikle tekniske ferdigheter i ulike idretter Sikre oss mot monotoni og overtrening Stimulere utøverens kreativitet Gi utøveren opplevelse av mestring
Ulike typer bevegelser Fylogenetiske bevegelser: for eksempel krabbe, gå, løpe, gripe, hoppe, klatre. Dette er bevegelser som er spesielle for arten. Disse egenskapene utvikles i stor grad gjennom modning, men modning alene er ikke nok for å utvikle de på en tilfredstillende måte. Ontogenetiske bevegelser: stavhopp, fotball, langrenn, alpint, etc (tillærte bevegelser)
TEKNIKKTRENING AV: Espen Tønnessen
Forutsetninger for å lære teknikk: Læring av tekniske ferdigheter er ikke bare basert på de grunnleggende og koordinative egenskapene, men er også avhengig av psykiske og fysiske forhold, samt ytre forhold og utstyr.
Teknikktrening på ulike stadier i innlæringsprosessen: Vi deler innlæringen av teknikk i fem læringsstadier: Tilvenningsstadiet (orienteringsstadiet) Grovkoordineringsstadiet Finkoordineringsstadiet Automatiseringsstadiet Tilpasningsstadiet
Teknikktreningsmetoder En bør være oppmerksom på at ikke bare en metode er aktuell på de ulike stadiene i innlæringsprosessen. Når en vurderer hvilke læringsmetoder en bør benytte, er det greit å ta utgangspunkt i teknikkens karakteristiske trekk og utøverens evne til overføring av læring.
Teknikktreningsmetoder Hel-metoden Utøveren trener på hele bevegelsen fra starten av. Del-metoden Ved delmetoden deler man opp teknikken i ulike faser som en lærer hver for seg for så å sette dem sammen til en helhet. Svakheten med metoden er at summen av delene ikke alltid vil bli det samme som helheten. Fordelen med metoden er å kunne dele opp kompliserte teknikker. Dette gjelder spesielt i teknikker som medfører stor risiko dersom man velger hel-metoden. Det er viktig å dele opp øvelsen/teknikken på en hensiktsmessig måte. Del-metoden forutsetter en svært individualisert fremgangsmåte. Mange progresjonstrinn er vanskelig å lære seg. Ikke del opp mer en nødvendig.
Teknikktreningsmetoder Problemmetoden Vedkommende skal løse oppgaver ut fra egne forutsetninger. Det er selvsagt treneren som gir oppgaver: Kan du kjøre ned den bakken uten å falle? Hvordan er det mulig å komme over den kassen? Kan du satse uten å bruke armene?
1. Visuell instruksjon Instruksjonsmetoder Øvingsbilde: Trener, utøver, video.. 2. Verbal instruksjon Trener forklarer hva som skal gjøres. 3. Manuell instruksjon Manuell instruksjon eller baning av bevegelsen vil si at treneren hjelper utøveren gjennom bevegelser med egne hender eller ved hjelp av et spesialapparat. I turn og friidretthar denne formen for instruksjon en bred plass.
Systematisk variasjon i teknikkinnlæringen En undersøkelse utført av polakken Starosta (1988) viser en fordelaktig prestasjonsutvikling hos håndballspillere som systematisk trente den såkalte dårlige siden, i forhold til de som bare trente godsiden. I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å utføre teknikktreningen ved hjelp av ulike tekniske hjelpemidler. Variasjonen kan bestå i å utføre øvelsen under lettere/tyngre betingelser eller på varierende underlag. (tåle mer, syklusvei og syklusfrekvens) Betydningen av systematisk variasjon vil være størst i de åpne idrettene. Hvorfor
Tilbakemelding ved teknikkinnlæring Det er meget viktig at utøveren får tilbakemelding på måten han eller hun utfører teknikken på. Slik informasjon gjør utøveren i stand til å lære, styre, omforme og gjøre små tilpasninger i teknikken. Utøveren utfører en øvelse à tilbakemelding à mottak av informasjon à nytt forsøk Utøveren må skape seg et bilde av hvordan øvelsen skal utføres. I mange idretter ser man at utøverne benytter seg av ulike mentale teknikker i forbindelse med teknisk trening (visualisering og imagery).
Objektiv tilbakemelding Sovjeteren Farfell har i en årrekke arbeidet med teknikktrening. I 1977 ledet han et forsøk hvor de ville se hvor effektiv objektiv tilbakemelding var. Farfell påpekte at jo hurtigere informasjonen kommer tilbake til utøveren, og jo mer objektiv den er, desto større effekt vil den ha på utøverens neste forsøk. Dette er et vesentlig poeng for alle teknikktreningsmodeller. Eksempel: Espen trener løpshurtighet (1988)
Tilbakemelding fra egen kropp Det vil ikke alltid være mulig å få objektiv tilbakemelding. I den forbindelse må vi stole på tilbakemeldingen fra egen kropp. Denne formen for tilbakemelding er svært viktig. Ved overdreven bruk av tilbakemelding fra trener kan medføre at utøveren ikke utvikler sin egen bevisstgjøring av bevegelsen. Hva opplevde du nå? Hvordan føltes det? Hvordan er denne evnen utviklet hos toppidretts ut;vere
Verbal (subjektiv) tilbakemelding Hva er effekten Vanedannende
Interferens (læringshindring) Badminton og tennis Spensthopp og skihopp
Forhold som påvirker kvaliteten på teknikktreningen: Hvor uthvilte er vi før og under trening? Har vi sovet godt? Kommer teknikktreningen tidlig i økten? Har treningen dagen før vært tilpasset? Har vi gode nok pauser mellom forsøkene? Hvordan er ernæringsstatusen? Hvordan er de ytre forholdene? Gode treningsforhold Vind/varme/ Hvordan er utstyret?
Hvordan går enn frem? Lære seg en ny teknisk ferdighet Hvordan forandre en innarbeidet teknikk? Analyse av utøverens bevegelsesløsninger Hvilke bevegelser må/bør endres? Er det fysiske begrensninger? Bevegelighet? Hvilke momenter tas først? Hel- eller del-metoden?