Formannskapet 30.09.08 sak 104/08 vedlegg 2 Notat Til Kopi til Fra Direkte telefon Direkte telefaks 994 92 537 Cathrine Gjertsen Referanse Dato N310522/CG 14.08.2008 Side 1 av 10 Evaluering av SNP Stavanger-regionen Næringsutvikling har forsøkt, på en kort og enkel måte, å gi en oversikt over hvilke punkter i Strategisk Næringsplan vi har arbeidet med siden 2004. Vi har tatt for oss de ulike strategiene i planen og skrevet litt, med blå skrift, om hva som er gjort så langt. Noen av strategiene er veldig konkrete, andre er svært lite konkrete (som bl.a. kunnskap). Derfor er det vanskelig å svare like utfyllende på alle punkter. Strategi for kunnskap 1. Øke regionens andel av personer med høyere utdanning fortrinnsvis innen teknisknaturvitenskaplige fag Bedriftenes konkurransekraft vil være avhengig av tilgang på relevant kompetanse. Økt kompetanse innen realfag er nødvendig for å øke verdiskapingen i regionen. videreutvikle utdanningstilbud innen teknisk-naturvitenskaplige fag ved UiS Det har vært en kontinuerlig utvikling av de teknisk-naturvitenskaplige fag ved UiS. tilrettelegge for forpliktende samarbeid mellom næringsliv og et samlet universitets- og forskningsmiljø. Det har kommet frem ulike prosjekter. UiS, Lyse, Sonans og Ipark har gått sammen om å opprette Greenbook, Digitalforlaget AS - landets første forlag som satser utelukkende på digital produksjon og distribusjon av læremidler. utvikle systemer for å videreformidle utdanningsbehov fra næringslivet overfor utdanningsinstitusjoner. Næringslivet kan melde inn behov om mastergradsoppgaver til UiS. styrke faglige koblinger mellom næringsliv, utviklings- forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Bedrifter som Subsea7 og StatoilHydro har ansatte som også jobber på UiS (professor 2 stillinger). sikre en større internasjonal orientering i studietilbudene. Det har kommet flere engelskspråklige studier på UiS. 2. Koordinert og målrettet rekruttering av personer med høy og relevant kompetanse til regionens virksomheter Stadig flere virksomheter går internasjonalt for å rekruttere relevant arbeidskraft. Regionen må være en aktiv bidragsyter, tilrettelegger og aktør i virksomhetenes arbeid for å rekruttere kompetent arbeidskraft, med regional satsing på internasjonal markedsføring og regional merkevarebygging. www.greaterstavanger.com
Side 2 av 10 kartlegge rekrutteringsbehov Vi arbeider med prosjektet Arbeidskraft 2020. Prosjektet ser på rekrutteringsutfordringene i Stavanger-regionen, og hvordan disse kan løses. samordne markedsføringen av bedrifter, utdannings- og forskningsinstitusjoner og regionen generelt. Vi har gjennomførte en regional rekrutteringskampanje i 2006-2007, hvor FOU-institusjoner, offentlig sektor og privat næringsliv deltok. tilrettelegge for samarbeid mellom det offentlige og næringslivet om rekruttering. Noe arbeid gjort gjennom rekrutteringskampanjen. 3. Gi kunnskapsintensive næringer gode vekstvilkår Undersøkelser viser at verdiskapingspotensialet øker betydelig når andelen sysselsatte i kunnskapsintensive næringer øker. Virksomheter med høyt kunnskapsinnhold støtter innovasjonsevnen i andre næringsklynger. Stavanger-regionen har mange virksomheter med et høyt kunnskapsinnhold, men samtidig et begrenset innslag av bedrifter innen de såkalte kunnskapsintensive næringer som: Forretningsmessig tjenesteyting Kapitalforvaltning Forskning og utviklingsarbeid Informasjons og kommunikasjonsteknologi skreddersy utdanningsprogram ved universitet og høyskoler Det blir opprettet nye økonomistudier etter at aktører fra bank og fondsforvalting har sponset et nytt studie. markedsføre regionen som attraktivt lokaliseringssted for bedrifter innenfor kunnskapsintensive næringer Gjort gjennom rekrutteringskampanjen, bilag til Dagens Næringsliv og ulike annonser. 4. Skape gode vekstvilkår for bedrifter med høyt kunnskapsinnhold i produksjonen Det er viktig å stimulere til økt vekst av produksjonsbedrifter som er basert på et høyt kunnskapsinnhold. Regionens sterke næringsklynger danner et godt utgangspunkt for å klare dette. styrke samarbeidet mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv samt markedsføre regionen som attraktivt lokaliseringssted for produksjonsbedrifter med høyt kunnskapsinnhold Kontinuerlig arbeid. 5. Økt samhandling mellom næringslivet og kompetanseinstitusjoner Videregående skoler og andre kompetanseinstitusjoner sine resurser må utnyttes bedre for å fange opp og bistå bedriftenes behov for kompetanseutvikling av medarbeiderne. Bedre samordning og koordinering vil gi institusjonene økt slagkraft. Med basis i eksisterende erfaringer og strukturer, vil en utvikle nye modeller for samhandling mellom utdannings- og opplæringsinstitusjoner. Disse må ses i sammenheng med etablerte strukturer for kontakt mellom skoler og næringsliv. utvikle nye modeller for samhandling Ikke gjennomført. kartlegge kompetansebehov Arbeides med i prosjektet Arbeidskraft 2020.
Side 3 av 10 Strategi for nyskaping 1. Etablere og videreutvikle vekstkraftige miljøer innenfor fremragende forskning og innovasjon basert på regionale fortrinn og sterke næringer etablere av sentre for fremragende forskning og innovasjon av internasjonal klasse Et innovasjonssenter er opprettet på Universitetet i Stavanger utvikle et kompetansesenter for bedre utnyttelse av EUs FoU-midler Et EU-senter er opprettet på Universitetet i Stavanger 2. Overføre teknologi og kompetanse mellom ulike næringer Det er et stort potensial for økt verdiskaping og utvikling av nye måter for teknologioverføring. Dette arbeidet må forankres i industrien, offentlig sektor og forskningsmiljøene. utvikle industrielle nettverk for teknologi- og kompetanseoverføring Nettverket Innovasjon Rogaland har jobbet med dette etablere kompetansesenter for teknologi- og kompetanseoverføring mellom næringer Det er gjennomført et utredningsarbeid, og en rapport er skrevet. Arbeidet viser at det ikke er grunnlag for et slikt senter. 3. Styrke kapitaltilgangen Det er behov for å styrke tilgangen på risikovillig kapital. Det er særlig behov for såkornfond for kommersialisering av ny teknologi i en tidlig fase. I tillegg vil en arbeide for å etablere andre fondsmiljøer innenfor regionens strategiske næringer. Strategi en gjennomføres ved å: etablere såkornfond med tilhørende sterkt kompetansemiljø Såkorn Invest er etablert. Ipark har utvidet såkornfondet sitt betydelig. etablere fond innen områder der regionen har spesielle forutsetninger Det har kommet flere fond innenfor energisektoren. Det arbeides med et matfond. Det er også opprettet fond for IT-sektoren. 4. Øke kommersialiseringen av helserelatert teknologi Regionen er i dag blant de ledende i verden innen akuttmedisin. Kompetansen i regionen vil kunne utnyttes i utviklingen av ny teknologi også innen helsesektoren. Denne vil igjen kunne føre til ny virksomhet og/eller styrking av etablerte virksomheter. opprette nettverk for koblinger mellom industri, FoU og regionale helseinstitusjoner SrN har jobbet med en mulighetsanalyse for helsesektoren. Vi har også gjennomført seminarer og workshops. kommersialisere ideer som utvikles i samspill mellom industri, FoU og helseinstitusjoner ipark jobber med dette 5. Videreutvikle arenaer for bedriftsetableringer Det finnes et betydelig potensial for nyetableringer i samspill mellom forskning, utdanning, næringsliv og kapitalmiljøer. Rogaland Kunnskapspark har gjennom flere år arbeidet med kommersialisering av teknologi og har et godt regionalt og nasjonalt nettverk. Regionen kan oppnå betydelige fortrinn ved å videreutvikle dette samarbeidet knyttet til nyetableringer.
Side 4 av 10 videreutvikle Kunnskapsparken med fokus på kommersialisering av FoU Staben i ipark er doblet. Større kapasitet; kapitalbasen har økt og kompetansen større. etablere møteplasser for idèfangst i et samarbeid mellom større bedrifter, Kunnskapsparken og andre relevante miljøer Nettverket Innovasjon Rogaland har skapt slike møteplassser utvikle nettverk for nyetableringer mellom Kunnskapsparken og andre miljøer Prosjektet Rogaland Inkubator er videreutviklet. Prosjektet er et samarbeid mellom ipark, Haugalandet, Dalane og Ryfylke. Kontakt med fond i regionen er også utvidet. 6. Styrke etablererveiledningen Tilbudet fungerer ulikt i de forskjellige kommunene. Vi ønsker et bredere tilbud med større valgfrihet mellom ulike tilbydere av etablerertjenester. Tjenestene skal kunne leveres fra flere steder i regionen. markedsføre etablererveiledningen Gjennom organisasjonen skape.no har etablererveiledningen blitt markedsført utvikle en interkommunal etablererveiledning Skape.no ble opprettet i 2007 Strategi for livskvalitet 1. Utvikle strukturer for nyskaping og vekst innenfor kulturområdet etablere et nettverk som består av de førende kulturvirksomhetene i regionen Ikke gjennomført enda styrke kultursatsinger utover Stavanger2008 Stavanger2008 arbeider med dette. etablere møteplasser der næringsliv og kulturliv kan utveksle erfaringer sikre utviklingen av sentrale kulturinstitusjoner av regional betydning Det skal bygges nytt konserthus i Stavanger. Vitensenteret i Sandnes er på plass m.m. styrke og videreutvikle utdanningen innenfor estetiske fag De planlegges en musikkskole i Stavanger og nye skole for estetiske fag. 2. Stimulere til kulturbasert næringsutvikling styrke kapitaltilgangen til kulturbasert næringsutvikling SrN leder et planarbeid for kultur og næring. Målet er å skape flere arbeidsplasser innenfor kulturnæringen. styrke den faglige og forretningsmessige fokuseringen på kompetansebyggingen innen kulturbaserte næringer Det er opprettet en kulturinkubator på ipark internasjonalisere det kulturbaserte næringslivet Skjer gjennom Stavanger2008
Side 5 av 10 3. Synliggjøre regionens fortrinn som opplevelsessted etablere en felles slagkraftig reiselivsorganisasjon for hele regionen SrN har gjennomført et utredningsarbeid og reiselivsorganiseringen, men det er ikke enighet i regionen om hvordan dette næringen skal organiseres. etablere nettverk for leverandører av kultur- og naturbaserte reiselivsprodukt Region Stavanger gjøre noe av dette. Det har blitt gjennomført kurs og turer som viser frem matregionen vår. samordne markedsføringen av regionen som opplevelsessted Det er utarbeidet felles verdier for Stavanger-regionen; åpen, energisk og nyskapende. Det er også opprettet et felles billedarkiv for Region Stavanger, Stavanger2008 og Stavanger-regionen Næringsutvikling. Bildene kan benyttes av alle. Strategi for internasjonalisering 1. Følge opp internasjonale bedrifters og myndigheters strategi- og lokaliseringsbeslutninger identifisere og påvirke beslutninger på bedrifts- og myndighetsnivå Vi har hjulpet energibedrifter som ønsker å etablere seg i regionen. Vi har årlige reiser til Nordog Sør-Amerika hvor vi knytter kontakter. etablere tre til fem strategiske internasjonale lytteposter i samarbeid med kunnskapsinstitusjoner og næringsliv Vi har Europa-kontor i Brussel, Houston-kontor og har en egen strategi for Russland. videreutvikle Stavanger-regionens internasjonale engasjement, samt utvikle samarbeidet med det øvrige virkemiddelapparatet på regionalt og nasjonalt nivå. Vi samarbeider med INTSOK, Innovasjon Norge, Petrad, SUS, NHO Rogaland, UiS og IRIS og internasjonalisering. 2. Utvikle strategiske internasjonale allianser inngå strategisk samarbeid med tre til fem regioner Houston-kontoret ble opprettet i 2004. Europa-kontoret i Brussel har vi hatt i flere år. Det jobbes nå med en egen strategi for Russland. videreutvikle samarbeidet World Energy Cities Partnership Stavanger-regionen Næringsutvikling er et aktivt medlem i nettverksorganisajsonen. videreutvikle Stavanger-regionens Europakontor som informasjonskontor for EU s industripolitikk og programmer Europakontoret har jobbet med nettverksarbeid. Gjennom kontoret deltar vi i flere regionale nettverk. Vi er også med i EU prosjekter innenfor vindkraft og foresight planning. videreutvikle Stavanger Partner med fokus på små og mellomstore bedrifters internasjonaliseringsprosess Stavanger Partner går nå under navnet Greater Stavanger. Vi arrangerer en årlig delegasjonstur til Houston for små og mellomstore bedrifter. Vi har også bistått små og mellomstore bedrifter med internasjonaliseringsprosesser i andre land som bl.a. Brasil.
Side 6 av 10 3. Være attraktiv for større internasjonale organisasjoner Stavanger-regionens sterke internasjonale nettverk kan danne grunnlag for lokalisering av internasjonale organisasjoner i regionen. kartlegge mulige internasjonale organisasjoner som er interessante for regionen Ikke gjennomført enda. identifisere organisasjoner som vurderer å etablere seg i regionen Kontinuerlig arbeid utvikle rutiner for påvirkningsarbeid Ikke gjennomført støtte organisasjoner med praktiske oppgaver i etableringsfasen Kontinuerlig arbeid 4. Styrke regionens internasjonale profil Strategien forutsetter en felles internasjonal merkevarebygging med utgangspunkt i Stavanger-regionens visjon: åpen energisk nyskapende. samordne merkevarebygging av Stavanger-regionen Det er utarbeidet felles verdier for Stavanger-regionen; åpen, energisk og nyskapende. Det er også opprettet et felles billedarkiv for Region Stavanger, Stavanger2008 og Stavanger-regionen Næringsutvikling. Bildene kan benyttes av alle. profilere Stavanger2008 Stavanger2008 har og blir markedsført nasjonalt og internasjonalt profilere Stavanger som Europeisk Energihovedstad Stavanger-regionen markedsføres som en energiregion og en energihovedstad. Strategi for infrastruktur 1. Videreutvikle infrastrukturen for intern og ekstern person- og godstransport. videreutvikle kollektivtrafikktilbudet i regionen, særlig for de tunge næringslivskonsentrasjonene og universitets- og forskningsmiljøet på Ullandhaug Kolumbus arbeider med flere bussruter til og fra Forus. Planlegging av en fremtidig bybane er i gang. bygge ut stamveien Bergen Stavanger Kristiansand Verdiskapingsforum for infrastruktur arbeider for å få Rogfast inn i Nasjonal Transportplan. etablere forbindelsene Ryfast og Finnfast Ryfast er vedtatt og Finnfast er nå gjennomført. bruke alternativ finansiering av infrastruktur gjennom privat kapital (OPS) SrN, NHO, Rogaland Fylkeskommune, IRIS IRIS har på oppdrag av SrN laget rapporten E39-Rogfast, egnet som OPS-prosjekt?. Rapporten viser at det kan gjennomføres som et OPS-prosjekt. Rapporten er presentert for beslutningstakere i Oslo.
Side 7 av 10 2. Utvikling av Stavanger-regionen som nasjonalt logistikknutepunkt bygge ut Risavika som nasjonalt knutepunkt for transport av container og stykkgods til sjøs Risavika Havn åpner i september 2008 bygge ut godsterminalen for jernbanen i Ganddal Godsterminalen er åpnet etablere gode veisystemer mellom Risavika og godsterminalen Det arbeides med lobbyarbeid for å få bedre veier på plass. Solasplitten er under planlegging. 3. Videreutvikle Stavanger Lufthavn Sola som internasjonal flyplass videreutvikle et internasjonalt rutetilbud Rutetilbudet på Stavanger lufthavn har økt de siste årene. sørge for overvåkings- og påvirkningsberedskap i forhold til terminalkapasitet, flyoperative forhold og et mangfold av aktører Dette arbeides det kontinuerlig med. Et ruteutviklingsforum er etablert. Forumet ledes av administrerende direktør i SrN. opprette regionalt eierskap av Stavanger Lufthavn Sola Dette er ikke lenger aktuelt. Strategi for offentlige tjenester som konkurransefortrinn 1. Samordne offentlige tjenestetilbud på tvers av regionens 14 kommuner med fokus på utnyttelse av stordriftsfordeler videreføre av samarbeidsprosjektet "Felles Administrative Ressurser" (FAR-programmet) mellom Rogaland fylkeskommune og kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg med tanke på å samordne og utvikle mulige samarbeidsformer innenfor kommunenes drift- og støttetjenester. Prosjektet videreføres, prioriteres og utvides til å omfatte det antallet kommuner i Stavanger-regionen som ser det som formålstjenelig å delta. Erfaringer fra ROVAR (Rogaland vann-avløp- og rennovasjon) - prosjektet benyttes. Det ble prøvd å videreføre FAR-programmet. En av de sentrale kommunene ønsket ikke at det skulle videreføres og programmet ble skrinlagt. samordne saksbehandlingsrutiner mellom kommunene for gass infrastruktur Ikke gjennomført. Etterspørselen etter gass var mindre enn forventet. 2. Videreutvikle informasjonsportaler om det offentlige tjenestetilbudet i Stavanger-regionen videreutvikle Smartkom-prosjektet (Smart Kommune). Gjennom Smartkom har de fire ARNEkommunene etablert en felles internettportal med grunnkart og digitalt eiendomskart. Prosjektet videreutvikles til et bredt spekter av tjenestetilbud I første fase vektlegges løsninger innen byggesak, plan, oppmåling og næringsareal Prosjektet er gjennomført. Felles rutiner er på plass. Prosjektet går snart over i en driftfase. gjøre forvaltningsoppgaver tilgjengelig gjennom en felles internettportal. I tillegg til innsynsløsninger bør det etableres søknadsløsninger over nettet Smartkommune.no er lagt over på våre nettsider: www.greaterstavanger.com
Side 8 av 10 etablere felles driftsform for internettportalen som sikrer drift og videreutvikling av tjenestetilbudene Smartkommune.no er lagt over på våre nettsider: www.greaterstavanger.com. 3. Langsiktig utvikling av næringsarealer sikre arealreserver for næringslivet. Utviklingsplanene for nærings- og ervervsområder aktualiseres og rulleres i tråd med behov Det er gjennomført et Næringsarealprosjekt som ser på behovene for næringsareal og peker ut mulige, fremtidige næringsområder. Prosjektet videreføres. samordne tilbudet av sentrale næringsarealer, herunder organisering og markedsføring Forus Næringspark gjør denne jobben for Forus-området, Gjesdal Næringspark og ipark. samordne behandling av byggesaker Ikke gjennomført (bør være en del av Smartkommune). 4. Videreutvikle nettverk mellom det offentlige og næringslivet formalisere samarbeidsfora mellom kommunene og næringslivet som sikrer en helhetlig regional utvikling og konkurransedyktige næringsvilkår Gjennom SrN og arbeidet med Strategisk Næringsplan har vi samlet grupper med representanter fra FOU-miljøer, privat og offentlig sektor til dialog. Styret i SrN består også av representanter fra offentlig og privat sektor, og FOU-miljøer. SrN har også gjennomført flere stormøter for kommuner og næringsliv. Strategier utvikling av matklyngen 1. Styrking av matklyngen ved økt fokus på innovasjon og nyskaping Innen mat og måltidsnæringen ligger det et betydelig potensial knyttet til å tenke nytt rundt utvikling av arbeidsmåter, produkter og prosesser. tilrettelegge for etablering og videreutvikling av mat og måltidsrettet næringsaktivitet Det er nå matinkubatorer på Jæren og på ipark. fokusere på nye muligheter innen foredling og produktutvikling Det er utviklet en strategi for matnæringen hvor dette er adressert. NCE Culinology-statusen vi nå har fått vil føre til at det arbeides med produktutvikling. tilrettelegge tverrfaglig samarbeid mellom næringsliv, FOU-institusjoner og offentlige myndigheter Dette har vært SrN sin rolle i arbeidet med en strategi for matnæringen og arbeidet med NCEsøknaden. Fagforum for mat & drikke, Biomarin Vekst og UiS sin matsatsing er andre aktører som også jobber med dette. profilere kvalitetsprodukter Lam og laks er profilert gjennom Stavanger2008, Bocuse d Or Europa. Matfatet Jæren og Ryfylke har også profilert lokale kvalitetsprodukter. synliggjøre næringens potensial for investorer og kapitalmiljø Det arbeides med å få på plass et regionalt matfond.
Side 9 av 10 2. Økt innsats på FoU og innovasjonsdrivende kompetanse og utdanning Både utdanningsnivået og FoU innsatsen rettet mot næringen har i dag en svak posisjon. Økt samspill mellom FoU-miljøer, produksjons- og foredlingsvirksomheter kan skape nye muligheter etablere Måltidets Hus Etablert - første trinn av Måltidets Hus står klart i begynnelsen av 2009. Styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og mat og måltidsnæringen mht. studentoppgaver, utplassering, trainee-ordninger, stipendiater, professorater m.m. forsterke internasjonale og nasjonale koblinger mellom universitetsmiljøet, FOU-institusjoner og mat- og måltidsnæringen Vi deltar i FINE-nettverket (et nettverk mellom fem europeiske matregionen). Her ser man om det er grunnlag for samarbeid og kartlegger matmiljøene. etablere studier ved UiS som inkluderer hele verdikjeden Det er etablert nye matstudier på UiS. synliggjøre den "blågrønne" aksen mellom mat fra sjø og land I strategien for matnæringen og NCE-søknaden står det at dette skal synliggjøres. Under Bocuse d Or Europa deltok flere regionale aktører på en stad hvor både blå og grønn sektor ble profilert. 3. Mer vekt på profilering og styrking av møteplasser Synliggjøring av mulighetene som finnes i regionen og fokus på matopplevelser vil være viktig for å oppnå videre vekst i bransjen. videreutvikle nettverksorganisasjoner og møteplasser for utviklingen av mat- og måltidsnæringen Fagforum for mat og drikke, Biomarin Vekst, Blue Planet med flere har skapt møteplasser for mat- og måltidsnæringen. bruke Gastronomisk Institutt til å bevisstgjøre og utvikle serveringsbransjen på kvalitet, kompetanse og bruk av regionens råvarer, produkter og særegenhet Gastronomisk Institutt har jobbet mye med dette, men er nå konkurs. En ny organisasjon, Kulinarisk Institutt, er opprettet. posisjonere regionen som globalt akvakultursenter gjennom organisasjonen BluePlanet Dette har vært en utfordrende oppgave, men BluePlanet gjennomfører nå sin andre internasjonale konferanse Aquavision. profilere Matfylket Rogaland og videreutvikle lokale matfestivaler Matfestivalene i regionen blir stadig større. Vi har en rekke festivaler som bl.a. Glamat, Tomatfestivalen, Jæren Potetfestival og Norsk Frukt- og Laksefest på Hjelmeland. Strategier for utvikling av energiklyngen 1. Styrke energibasert industri gjennom målrettet teknologiutvikling og FoU aktivitet utvikle samarbeidsprosjekter mellom oljeselskap, leverandører, forskningsmiljøer, universitet og myndigheter. Vi har to ARENA-prosjekter hvor alle disse aktørene samarbeidet. Prosjektene er innenfor brønnteknologi og integrerte operasjoner. utfordre ledende oljeselskap til å lede samarbeidsprosjekter
Side 10 av 10 Ledene oljeselskaper er med i prosesser og prosjekter, men har ikke tatt en ledende rolle enda. øke mangfoldet gjennom variert operatørskap Antall operatørselskap i Stavanger-regionen har økt fra 10 stk i 2004 til 36 stk i 2008. fokusere på viktige teknologiutviklingsfelt som: Fjerndrift Økt utvinning Teknologier for arktisk klima Miljøteknologi Vi har et ARENA-prosjekt på fjerndrift(integrerte operasjoner) og et ARENA-prosjekt på økt utvinning(brønnteknologi). Gjennom Risavika Gassenter arbeides det med miljøteknologi. 2. Skape industriell utvikling basert på gass som drivkraft og råstoff kartlegge nye muligheter for industriell anvendelse av gass Gassenteret i Risavika åpnes i 2008. etablere gasskraftverk med best tilgjengelig teknologi Har ikke arbeidet med dette. utnytte spillvarmen til ny næringsaktivitet Dette gjøres gjennom Lyses fjernvarmeanlegg på Forus. videreutvikle Energiparken i Risavika Energiparken bygges i Risavika. 3. Etablere en arena for nyskaping i et samarbeid mellom myndigheter, industri, FOU- og utdanningsinstitusjoner Utvikle ONS-nettverket til en felles arena for nyskaping innen petroleum og nye energiformer ONS driver et kontinuerlig arbeid. ONS har økt sitt fokus på fornybar energi og nye energiformer. Samarbeid om forsknings- og utviklingsprosjekter gjennom felles arenaer, spesielt innenfor HMS og prosjektledelse Ikke gjennomført. Kartlegge mulighetene samarbeid mellom norske universiteter og forskningsinstitutter med sikte på å videreutvikle internasjonal konkurransekraft innenfor energi- og miljøforskning Dagens system er lagt opp til at universitetene konkurrerer med hverandre. Det er derfor vanskelig å gjennomføre.