Strategisk Næringsplan

Transkript

1 Formannskapet sak 104/08 vedlegg 1 Strategisk Næringsplan Innholdsfortegnelse Forord Visjon Hovedmål Åpen, energisk og nyskapende Status for Stavanger-regionen Regionens utgangspunkt Kompetanse Infrastruktur Nyskaping Livskvalitet Internasjonalisering Offentlige tjenester Matklyngen Energiklyngen Mulige næringsklynger Profilering, omdømme og påvirkningsarbeid 1

2 Stavanger-regionen mot 2020 Strategisk Næringsplan for er nå oppdatert. Den forrige planen ble godt mottatt, og ble flittig brukt av de ulike aktørene i regionen. Dette viser at det er behov for en felles strategi for næringsutvikling i Stavanger-regionen. Planen bidrar til en felles virkelighetsforståelse som igjen danner grunnlag for prioriteringer innen næringsutvikling. Stavanger-regionen rangeres som den regionen med høyest konkurransekraft og verdiskaping i Norge. For å beholde denne posisjonen, kreves det kontinuerlig fokus på strategier og tiltak som styrker næringslivet i regionen. Det er nå 16 kommuner som står bak Stavanger regionen Næringsutvikling AS. Strategisk Næringsplan samler Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sirdal, Sola, Stavanger, Strand, Suldal og Time kommune. Dette er en kompakt region med et samlet arbeids-, bolig- og servicemarked. Næringspolitiske utfordringer må derfor løses på tvers av kommunegrensene. Strategisk Næringsplan er utarbeidet i samarbeid med næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og det offentlige. Planen danner grunnlaget for konkrete samarbeidsprosjekter som vil bidra til å utvikle næringslivet i regionen. Planens suksess er avhengig av at alle partnere deltar aktivt i oppfølgingen av planen. Hver enkelt kommune må engasjere seg i dette arbeidet. Vi ønsker å takke alle som har bidratt i prosessen. Med vennlig hilsen Leif Johan Sevland Styreleder Elin Schanche Administrerende direktør 2

3 Visjon Stavanger-regionen skal fremstå som åpen, energisk og nyskapende Ved valget av begrepet åpen vektlegger vi å være åpne overfor mennesker av ulike kulturer og åpne for nye impulser. Stavanger-regionen skal fremstå som åpen for: ulike kulturer ulike ideer og impulser ulike meninger ulike uttrykksformer. Med begrepet energisk erkjenner vi at vi må videreutvikle oljeposisjonen vår til å bli en energiposisjon. Det handler om en villet utvikling. Stavanger-regionen skal fremstå som energisk ved å utvikle seg som: ledende internasjonalt på energi og miljø (Europeisk Energihovedstad) ledende på utvikling av alternative energiformer ledende på attraktive, internasjonale arbeidsplasser ledende på samhandling. Begrepet nyskapende spiller på kreativitet og entreprenørskap. Stavangerregionen skal fremstå som nyskapende ved å satse på: nye og effektive løsninger innen offentlig forvaltning nye bedrifter og økt innovasjon i etablerte foretak nye nettverk mellom næringsklyngene nye muligheter for effektiv kommersialisering av forskningsresultater. Hovedmål Stavanger-regionen skal innen 2020 være storbyregionen med størst konkurransekraft og verdiskapingsevne i landet. For å realisere dette målet arbeides det med seks innsatsområder, to klyngestrategiske områder og nye klyngestrategiske initiativ. I tillegg kommer påvirkningsarbeid og profilering. Fram mot 2020 må regionen arbeide mot større mangfoldighet i næringsstrukturen, der sårbarheten for endringer i petroleumsnæringene reduseres. Vi har identifisert seks innsatsområder for verdiskaping: Kompetanse, nyskaping, internasjonalisering, livskvalitet, infrastruktur og offentlige tjeneste. Drivkrefter for verdiskaping Vi fokuserer på menneskeskapte konkurransefortrinn i samvirke med råvarebaserte fortrinn. Verdiskapingsevne og konkurransekraft skal styrkes gjennom samarbeid mellom bedrifter, offentlige tilretteleggere, kunnskaps- og teknologiprodusenter. 3

4 Sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk, nyskapende og til fremste verdiskapende region i Norge. Innen 2020 skal visjonen om Stavanger-regionen som åpen, energisk og nyskapende realiseres. Vi har en sterk tro på å lykkes, men å holde fast på visjonen over 15 år fordrer evne til å sette de kortsiktige handlinger inn i et tydelig langsiktig perspektiv. Forankringen og gjennomføringen av den strategiske visjonen krever viljestyrke, handlekraft og samarbeid over kommunegrensene. Formålet med strategisk næringsplan er derfor å innarbeide et regionalt forankret samspill, mobilisere en sterk felles vilje og skape tilstrekkelig handlekraft på hele regionens vegne. Strategiplanen danner grunnlaget for konkrete satsinger og samarbeidsprosjekter i årene framover. Samtidig gir planen bedrifter, næringslivsorganisasjoner, forsknings- og utdanningsinstitusjoner klare signaler om hvilke næringspolitiske retningslinjer som det interkommunale samarbeidet legger til grunn for utviklingen av Stavanger-regionen. Målet vårt er å videreutvikle Stavanger-regionen som den storbyregionen i landet som har størst konkurransekraft og verdiskapingsevne. Stavanger-regionens verdiskapingsevne skal måles og sammenholdes med andre storbyregioner. Vi har valgt å satse på seks drivkrefter eller strategiske innsatsområder, som hver for seg og sammen styrker regionens muligheter for økonomisk verdiskaping. Områdene er: Kompetanse, nyskaping, internasjonalisering, livskvalitet, infrastruktur og offentlige tjenester. Disse suppleres med klyngestrategier innen matnæringen, i energiklyngen og med nye strategiske initiativ. I tillegg kommer påvirkningsarbeid og profilering. 4

5 Strategisk næringsplan Regional Verdiskaping Vekst og fornyelse Strategisk sterke kort Matnæringen Energiklyngen Nye spisser Påvirkning og profilering 5

6 Regionale utfordringer i en global kontekst Endring var et hovedstikkord ved utarbeidelsen av Strategisk Næringsplan for Stavangerregionen Det samme gjelder for denne oppdaterte versjonen. Samfunnet og den økonomiske utviklingen er fortsatt i sterk vekst og omstilling. Utviklingen viser underliggende tunge trender så vel som raske skiftninger. Ting skjer fort, utslagene favner gjerne bredt og de kan stikke dypt. Globale og nasjonale krefter som regionen konfronteres med: Høy oljepris bidrar til en historisk høykonjunktur for norsk økonomi; der den kortsiktige intensiteten lett kan bidra til å fordrive den langsiktige oppmerksomheten. En raskt voksende radikal klimabevissthet, som vil lede til skarpere endringer i nasjonale og internasjonale regelverk og rammebetingelser, samt nye foretningsmuligheter. Et historisk stramt arbeidsmarked, der rekrutteringsutfordringen og kampen om kompetansen, ikke minst mellom privat og offentlig sektor, og mellom regioner tilspisser seg. En markert økning i arbeidsinnvandringen til Norge, med krevende oppgaver mht. holdninger og integreringspraksis. Dette vil også gi oss et kulturelt mangfold. Den digitale utvikling; som drevet fram av ny teknologi og intensiv konkurranse mellom globale gigantselskaper synes å akselerere og gripe inn i det meste av arbeidslivet og hverdagslivet. Globalisert økonomi; der utviklingen av nye økonomiske stormakter skaper markerte strukturendringer, økte råvarepriser og nye mønstre når det gjelder internasjonale kapitalbevegelser, varestrømmer og tjenestemarkeder som slår inn lokalt. Strategisk Næringsplan må reflektere denne dynamikken og aldri stivne hen. I arbeidet med planen, og i diskusjonen om hvordan regionen nå skal videreutvikle det strategiske samarbeidet, har det kommet innspill og kommentarer fra offentlig og privat sektor, FoUmiljøer, interesseorganisasjoner og enkeltpersoner. Tre budskap har gått igjen: Sterkere satsing på kunnskap og kompetanse må prioriteres. Dernest rettes oppmerksomheten mot infrastruktur og arealutvikling. Videreføring av klyngesatsingen gjerne med dannelsen av nye klynger i tillegg til mat og energi kommer som en god nummer tre. 6

7 Regionens utgangspunkt Stavanger-regionen er godt rustet til å realisere nye muligheter og møte utfordringer i årene framover. Styrker, svakheter, spennende muligheter og mulige trusler kan beskrives som følger: Styrker Sterkt befolkningsgrunnlag. Med gunstig aldersstruktur, høy score på livskvalitet, god fertilitet og høy innflytting, innpendling og arbeidsinnvandring de seneste årene er Stavanger-regionen blant de mest utviklingskraftige i Norge. Godt kvalifisert arbeidskraft. Regionen har avanserte industrielle fagmiljøer, god fagopplæring, vital entreprenørkultur, vekst i den akademiske arbeidsstyrken og et utdanningstilbud innen høyere utdanning i svært positiv utvikling. Det er god mobilitet i det regionale arbeidsmarkedet. Konkurransedyktig næringsliv. Regionen har solid sysselsettingsvekst og selv om store deler av næringslivet er oljerelatert, har regionen et livskraftig næringsliv med fremragende prosjektkompetanse og stor omstillingsevne. Høy verdiskaping. Regionen er inne i en sterk økonomisk periode, og den er blant de fremste når det gjelder verdiskapingsevne per sysselsatt. Korte interne avstander. Etter norske forhold er Stavanger-regionen ganske kompakt, med korte avstander og tidsdistanser mellom aktørene innen regionen. Det fremmer samarbeidet og stimulerer dynamikken i regionen. Sterke nettverk, godt samarbeid. Det er god kontakt og konstruktive relasjoner mellom næringslivet, FOU-institusjonene og de offentlige myndighetene i regionen. Samarbeidet er godt forankret og preges av felles holdninger og gjennomføringsvilje. Internasjonal tilknytning. Næringslivet er internasjonalt rettet, med dels innarbeidede, dels nye vitale og stadig mer intense forretningsforbindelser. Svakheter Kommunale utviklingsutfordringer. Det er ulik befolkningsutvikling innen regionen. De sentrale kommunene har voksesmerter. Enkelte kommuner har stagnasjonsutfordringer. Overbelastede transportkanaler. Utbyggingen og moderniseringen av transportkanalene ut av regionen holder ikke tritt med utviklingen av samferdselsbehovet. Tap av statlige arbeidsplasser. Strukturendringer og omstillinger innen statlige sektorer tapper regionen for viktige nasjonale samfunnsoppgaver. Relativt svak statlig kulturfinansiering i forhold til andre storbyregioner. Sårbar næringsstruktur med stor avhengighet av petroleumsnæringen. 7

8 Muligheter for ny næringsutvikling Intensivere og innovere satsingen med utspring i næringsklyngene mat og energi. Klyngene har mange muligheter; for eksempel i grensesnittet mellom IKT/integrerte operasjoner offshore og andre forretningsområder; for eksempel i koplingen mat, helse, medisin. Utdype, spisse og forene de akademiske kreftene. Det akademiske miljøet i regionen vokser - særlig ved UiS, Universitetssykehuset og IRIS. I tillegg vokser aktiviteten i offentlige og private FoU-miljøer både i og utenfor Ullandhaug området. Dette gir mange nye muligheter; innen basisfagene, innen spissområder og for innovativ samhandling mellom fag og institusjoner. Forfølge nye muligheter innen finansnæringen. De seneste årene har det vært en offensiv utvikling innen fonds- og venture kapital miljøet i regionen. Her ligger spirer til utviklingen av et internasjonalt nisjerettet, kyndig og konkurransedyktig finansmiljø. Klimastrategisk brobygging. Regionen må, med sine sterke posisjoner innen energiproduksjon, se det som en oppgave å bidra konstruktivt til utviklingen av CO2-håndtering, mer energieffektive løsninger og fornybar energi basert på vannkraft, vind, havkraft og geovarme. Samfunnssikkerhet som verdiskaping. I årene framover vil behovet for kompetanse og løsninger for bedre samfunnssikkerhet øke, både nasjonalt og internasjonalt. Også her har regionen sterke kort å satse med. Kulturoffensiv vei videre. Opplevelser er en vekstnæring som rommer mange muligheter; kulturelle tilbud, stedsattraksjoner, reiseliv, fritidsaktiviteter og tjenester. Kulturhovedstad 2008 skaper nå et samlet løft som kan benyttes offensivt på veien videre for hele dette regionale produksjonsmiljøet. Trusler og flaskehalser Knapphet på arbeidskraft. Rekrutteringsutfordringen er flaskehals nr. 1, både allment og innen strategisk viktige kompetanseområder. Begrenset grunnlag for lokalt verdiskaping. De indre kommunene er ofte i beit for vekstmuligheter som gir tilstrekkelig verdiskaping pr. sysselsatt. Arealkonflikter. Det oppstår ofte konflikt om arealdisponering når både hensyn til næring, bolig, landbruk og havbruk skal ivaretas. Nasjonale retningslinjer kan føre til at regionens utvikling hemmes; uløste konflikter kan undergrave det lokale samhandlingsmiljøet. Sentralisering av beslutningsmakt. Regionen er på armlengdes avstand til eksterne statlige og forretningsøkonomiske beslutningssentra med stor innflytelse på vår regionale utvikling. Sårbar for internasjonal prisutvikling. Uforutsigbarhet og svingninger i internasjonale energipriser og matvarepriser er vesentlige usikkerhetsmomenter for næringslivet i regionen. Klimafokuseringen er positiv og nødvendig, men utfordrer samtidig deler av regionens hovednæring. 8

9 Kompetanse Blant Europas fremste kompetanseregioner Ståsted Fremtidens arbeidsliv vil være preget av høye krav til kompetanse. Systematisk kompetansebygging og sterk satsing på høyere utdanning, er helt avgjørende for den videre utviklingen av samfunns- og næringslivet i Stavanger-regionen. Kompetanse innbefatter i denne sammenheng summen av kunnskap, ferdigheter og holdninger, og er en viktig forutsetning for utvikling og bruk av ny teknologi og bedrifters evne til nyskaping. Gründer-kompetansen som regionen med rette er kjent for, har gitt oss et godt utgangspunkt for et velfungerende næringsliv. En utfordring vil da være å ivareta disse sidene også i et samfunn der det stilles stadig høyere krav til formell kompetanse. En prioritert oppgave i strategiplanarbeidet vil være å legge til rette for at regionen har et bredt utdanningstilbud og at det systematisk utvikles et konkurransekraftig næringsliv basert på effektiv utnytting av tilgjengelig kunnskap. Gode utdanningsinstitusjoner og gode bedriftsinterne læringsmiljøer er en sentral forutsetning for å tiltrekke og beholde kvalifisert arbeidskraft. Mål Stavanger-regionen skal være blant Europas fremste kompetanseregioner Strategiske grep: 1. Sikre god tilgang på kvalifisert arbeidskraft 2. Utvikle utdannings- og forskningsinstitusjoner av høy kvalitet 3. Skape gode vekstvilkår for kunnskapsbaserte næringer 1. Sikre god tilgang på kvalifisert arbeidskraft rekruttere ny arbeidskraft til regionen utvikle fremtidsrettede utdanningstilbud av høy kvalitet ved regionens utdanningsinstitusjoner etablere attraktive bo- og levevilkår for studenter bl.a. gjennom en systematisk campus utvikling av Ullandhaug-området markedsføre utdanningsinstitusjonene som attraktive for regionens egne studenter og tiltrekke seg gode studenter nasjonalt og internasjonalt utvikle sterke relasjoner mellom regionens utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv 2. Utvikle utdannings- og forskningsinstitusjoner av høy kvalitet bidra til å videreutvikle Universitetet i Stavanger med undervisnings- og forskningsaktivitet på internasjonalt nivå, bl.a. flere utdanningstilbud på engelsk styrke samarbeidsrelasjonene mellom, regionens samfunns- og næringsliv, UiS og andre akademiske institusjoner som holder et internasjonalt faglig nivå, videregående skoler og kompetanseinstitusjoner som RKK, Jærtek, m.fl. 9

10 videreutvikle yrkesopplæringen basert på et tett samarbeid med arbeidslivet, bl.a. ved fagspesialisering på sjømat (Rygjabø) landbruk (Øksnevad) og offshore petroleum (Stavanger offshore tekniske skole) styrke de videregående skoler som ressurs sentra i regionen utvikle en mer helhetlig strategi for etter- og videreutdanning arbeide aktivt for å styrke forskningsrelaterte institusjoner, og da i særlig grad institusjoner som har en nasjonal og internasjonal forskningsprofil arbeide aktivt for å identifisere forsknings- og utdanningsinstitusjoner som skal relokaliseres eller nyetableres og videre gjøre det attraktivt å flytte slike institusjoner til Stavanger-regionen stimulere til at flere bedrifter legger sine forsknings- og utviklingsavdelinger til regionen, herunder de internasjonale selskapene som har sitt Norgeskontor i Stavanger-regionen 3. Utvikle gode vekstvilkår for kunnskapsintensiv næringsvirksomhet stimulere til utvikling av felles kompetanse- og læringsarenaer mellom regionens utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv, for eksempel av typen Center of Expertise etablere et regionalt forskningsfond i samarbeid med Norges Forskningsråd videreutvikle ulike typer praksisplasser, trainee-ordninger og lærlingplasser som rekrutteringstiltak og virkemidler for å stimulere til samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet overvåke og analysere trender i arbeidsmarkedet med særlig vekt på å forstå utfordringer innen de prioriterte næringsklyngene i regionen. Infrastruktur Fremst på transport og logistikk Ståsted Bedriftenes konkurranseevne og lønnsomhet påvirkes sterkt av transport- og logistikkostnader. Stavanger-regionens lokalisering i forhold til de store markedene gjør at gode internasjonale transportforbindelser er av stor betydning. Utvikling av framtidsrettede transport- og logistikkløsninger er avhengig av en helhetlig satsing på infrastruktur. Fordelen vår er en kompakt storbyregion med korte interne avstander innenfor de sentrale bosteds- og næringsområdene. Ulempen er at utbyggingen av transportsystemene ikke har holdt tritt med trafikk- og befolkningsveksten. For å videreutvikle regionens konkurranseevne, samt å bevare attraksjonen som en kompakt region, er det derfor viktig å videreutvikle infrastrukturen. Ikke minst må satsingen på kollektivtransporttilbudet intensiveres, både av miljøhensyn og for å sikre framkommeligheten for nyttetrafikken. Videreutvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologisk infrastruktur, både tråd og trådløst nett, samt mobildekning påvirker også bedriftenes konkurranseevne og lønnsomhet. Det er viktig at også denne typen infrastruktur videreutvikles og utnyttes godt. 10

11 Mål Stavanger-regionen skal rangeres som den fremste storbyregionen i landet med hensyn til transport- og logistikkløsninger Strategiske grep: 1. Videreutvikling av infrastrukturen for intern og ekstern person- og godstransport 2. Utvikling av Stavanger-regionen som nasjonalt logistikk-knutepunkt 3. Videreutvikling av Stavanger Lufthavn Sola som internasjonal flyplass 4. Utvikle samferdselstiltak som bidrar til oppfylling av statlig fastsatte klimamål 1. Videreutvikle infrastrukturen for intern og ekstern person- og godstransport Strategien gjennomføres ved å slutte opp om de samferdselspolitiske prioriteringene i regionen, for eksempel: Videreutvikle kollektivtrafikktilbudet i regionen, særlig for de tunge bedriftskonsentrasjonene. Bybanen må realiseres snarest mulig. Bygge ut stamveien Bergen Stavanger Kristiansand, med Rogfastforbindelsen som det viktigste enkelttiltaket Gjennomføre Ryfast-forbindelsen og kryssing av Gandsfjorden Sikre døgnåpne veiforbindelser i hele regionen Utvikle alternativ finansiering av infrastruktur gjennom omlegging av offentlige ordninger, bruk av privat kapital ol. Oppgradere jernbanen, særlig strekningen Stavanger Kristiansand Utbygging av sikre og effektive sykkeltraseer. 2. Utvikling av Stavanger-regionen som et nasjonalt logistikk-knutepunkt Bygge ut Risavika som nasjonalt knutepunkt for transport av container og stykkgods til sjøs Etablere gode veisystemer mellom Stavanger Lufthavn Sola, Risavika, godsterminalen for jernbane og E39 både fra nord og sør. 3. Videreutvikle Stavanger Lufthavn, Sola som en internasjonal flyplass Videreutvikle et internasjonalt rutetilbud Sørge for overvåkings- og påvirkningsberedskap i forhold til terminalkapasitet, flyoperative forhold og et mangfold av aktører. 4. Utvikle samferdselstiltak som bidrar til oppfylling av statlig fastsatte klimamål Gjennomføre kollektivtiltakene nevnt i punkt 1, herunder realisering av bybanen Bedre tilrettelegging for sykkelbruk mellom bolig- og arbeidsplassområdene Arbeide for å få mer godstransport fra bil til båt og bane Arbeide for omlegging til gassdrift av ferger og andre større fartøy. 11

12 Nyskaping Ledende på innovasjon og nyskaping Ståsted Stavanger-regionens olje- og gassindustrien er i moden fase, og det er en stor utfordring å fornye og å holde posisjonen som en ledende region mht teknologisk nyvinning. Satsing på forsknings- og innovasjonssentra av internasjonal karakter er viktig for videreutvikling og fornyelse av regionens næringsstruktur, særlig med tanke på omstillinger for å sikre en bærekraftig utvikling. Stavanger-regionens finansnæring har i løpet av de senere årene hatt en svært god utvikling og maktet å etablere vitale miljø innen såkorn og venture, ved siden av sterke finans- og fondsmiljø. Det er viktig å styrke tilgangen på risikovillig, kompetent kapital. Her er særlig behov for kapital i en tidlig fase for utvikling av nye fremtidsrettede virksomheter. Nyskapingen er styrket gjennom flere næringshager, industriinkubatorer og kunnskapsparker. Det er viktig å videreutvikle dette nettverket mellom de små miljøene for å bidra med mer profesjonell assistanse ved oppstart av bedrifter. Samtidig må vi ta hensyn til at nyskaping ofte skjer innen de store og allerede eksisterende bedrifter og næringenr. Mål Stavanger-regionen skal være ledende på innovasjon og nyskaping Strategiske grep: 1. Etablere og videreutvikle vekstkraftige miljø innen fremragende forskning og innovasjon 2. Strategiske teknologisatsinger 3. Styrke kapitaltilgangen 4. Stimulere til bedriftsetableringer 1. Etablere og videreutvikle vekstkraftige miljø innen fremragende forskning og innovasjon Etablere ett eller flere nasjonale / internasjonale sentre for fremragende forskning Etablere ett eller flere nasjonale / internasjonale sentre innen innovasjon, eksempelvis innen Integrerte Operasjoner og fornybar og miljøvennlig energi 2. Strategiske teknologisatsinger Gjennomføre systematiske og regelmessige analyser av teknologi og utviklingstrender Analysere og velge ut 2-3 nye tunge strategiske teknologisatsinger Etablere partnerskap mellom industri, forskning og kapitalmiljø (offentlig og privat) 12

13 3. Styrke kapitaltilgangen Etablere nye fond rettet mot matindustrien, kulturbaserte næringer og andre prioriterte næringsklynger Etablere et kapitalforum for styrket koordinering og økt regional kompetanse og ressurser innen denne bransjen 4. Stimulere til bedriftsetableringer Styrke entreprenørskapsutdanningen Videreutvikle ipark (Innovasjonspark Stavanger) til økt satsing innen knoppskyting av nye bedrifter fra eksisterende bedrifter Utvide inkubatortilbudet på Ullandhaug til et velfungerende tilbud for hele Stavanger-regionen Styrke etablerveiledningen gjennom økt integrasjon og samspill med ipark, regionens næringshager og ulike innovasjonsselskap Styrke markedsføringen av veiledningstjenester og inkubatorsystemer som finnes for nyskapingsarbeid Livskvalitet Foretrukket bosteds- og besøksregion Ståsted Begrepet livskvalitet er svært vidt, og inkluderer vårt samlede tilbud av opplevelser, økonomiske og sosiale vilkår, gode bomiljøer, et bredt tilbud av fritidsaktiviteter, naturkvaliteter, trygghet i hverdagen mm. I dette ligger også det offentlige tjenestetilbud som for eksempel skoler og barnehager. Det er summen av alle disse elementene som avgjør om vi finner et sted attraktivt som bosted eller ikke. Vår region må ikke tape i den stadig sterkere kampen om humankapitalen. For å tiltrekke oss kompetent og kvalitetsbevisst arbeidskraft, vil regionens alminnelige omdømme stå sentralt. Sammenlignet med andre storbyregioner ligger Stavanger-regionen høyt på indekser for levekår og sosiale forhold, men ligger tilbake i forhold til indeks for kulturtilbud. Dette har regionen tatt tak i. Satsingen på Stavanger2008, både i regionhovedstaden og omkringliggende kommuner, bygging av nytt konserthus og nye kulturhus, operascene mv. er eksempler på hvordan man nå hever standard og omfang på kulturtilbudet for regionens innbyggere. Satsingen er viktig og nødvendig både ut fra kulturens egenverdi, og ut fra den betydningen kulturen har i et næringsperspektiv. Det er viktig å sikre at kultursatsingen gir regionen langsiktige gevinster både i form av varig økt attraktivitet, og i form av vekst i kulturbaserte næringer som for eksempel reiselivsnæringen. Det ligger en utfordring i å markedsføre og å synliggjøre regionens tilbud og attraktivitet på dette feltet. Mål Stavanger-regionen skal innen 2020 være en internasjonalt attraktiv og pulserende kultur- og opplevelsesregion 13

14 Strategiske grep: 1. Videreutvikle offentlige tjenester som tillegges vekt ved bostedsvalg 2. Styrke og synliggjøre regionens fortrinn som arbeids-, bo- og opplevelsessted 3. Stimulere nyskaping og vekst innenfor kulturområdet 4. Styrke kulturnæringene og kulturbasert næringsutvikling. 1. Videreutvikle offentlige tjenester som tillegges vekt ved bostedsvalg Sikre tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i de offentlige tjenestene som tilbys befolkningen. 2. Styrke og synliggjøre regionens fortrinn som arbeids-, bo- og opplevelsessted Etablere nettverk for leverandører av kultur-, mat- og naturbaserte reiselivsprodukter Videreføre visjonen om regionen som Open Port gjennom å arbeide for etablering av en internasjonal institusjon basert på verdiene som gjestfrihet, ytringsfrihet og toleranse Gjøre arkitektur, estetikk og kunstfaglige kriterier til en viktigere premissleverandør ved utviklingen av det offentlige rom Etablere en felles slagkraftig reiselivsorganisasjon for hele regionen Gi gode vekstvilkår for det frivillige organisasjonsliv innen idrett, kultur mv. Samordne markedsføringen og kommunikasjonsstrategien for synliggjøring av regionens livskvaliteter. 3. Stimulere nyskaping og vekst innenfor kulturområdet Styrke kulturområdet utover Stavanger2008 Videreføre kultursatsingene etter Stavanger2008 Etablere nettverk på ulike nivåer der nærings- og kulturliv kan utveksle erfaringer og etablere samarbeid Sikre utviklingen av sentrale kulturinstitusjoner av nasjonal og regional betydning Styrke og videreutvikle utdanningen innenfor estetiske fag. 4. Styrke kulturnæringene og kulturbasert næringsutvikling Utarbeide en regional handlingsplan for kultur og næring Forbedre arbeidsforholdene for skapende og utøvende kunstnere Styrke kapitaltilgangen til kulturnæringene og til kulturbasert næringsutvikling Styrke den faglige og forretningsmessige kompetansebyggingen Internasjonalisere kulturnæringen og det kulturbaserte næringslivet. 14

15 Internasjonalisering En internasjonal region Ståsted Stavanger-regionen er den mest internasjonale regionen i Norge. Gjennom flere generasjoner har det maritime- og petroleumsrelaterte forrentingsmiljøet vært en drivkraft. Nye næringsområder med internasjonalt nedslagsfelt er nå under utvikling i regionen. Det er viktig for den langsiktige utviklingen å opprettholde et sterkt internasjonalt engasjement. I dette arbeidet er det av avgjørende betydning å ha et godt samspill mellom kunnskapssektoren, industri- og næringslivssektoren og myndigheter på alle nivå. I denne sammenhengen er det viktig å synliggjøre og trekke veksler på det internasjonale miljøet i regionen, samtidig som internasjonale aktiviteter kan samordnes og styrkes. Mål Videreutvikle Stavanger-regionen som en internasjonal region Strategiske grep: 1. Styrke regionens attraktivitet for internasjonale bedrifter 2. Videreutvikle internasjonale strategiske allianser 3. Fremme internasjonalisering av regionalt næringsliv 4. Fremme internasjonal samhandling for utvalgte næringsklynger 1. Styrke regionens attraktivitet for internasjonale bedrifter Etablere et internasjonalt servicesenter og vertskapskontor Utvikle Stavanger-regionen som et internasjonalt senter for videreutdanning innenfor petroleum og interkulturell kommunikasjon Utvikle Stavanger-regionen til et attraktivt fagkonferansested Videreutvikle flytilbudet, tog og jernbane m.m. som gjør det enkelt å reise til og fra, samt innad i regionen. 2. Videreutvikle internasjonale strategiske allianser Styrke Stavanger-regionens Europa kontor Videreutvikle samhandlingen med amerikanske partnere ved bruk av Houstonkontoret Legge til rette for samhandling med Russland med St. Petersburg som knutepunkt Utpeke to nye internasjonale samarbeidsarbeidsregioner. Mulige land er Kina, India, Malaysia, Singapore, Emiratene og Brasil Utvide og styrke kunnskapsmiljøenes strategiske allianser med internasjonale partnere. 3. Fremme internasjonalisering av regionalt næringsliv Etablere et samarbeidsforum for internasjonale aktører i regionen Etablere et EU informasjons- og veiledningssenter i Stavanger-regionen Planlegge å gjennomføre delegasjonsreiser for små og mellomstore bedrifter i Stavanger-regionen Mobilisere språk- og kulturressursene som finnes i det regionale immigrasjonsmiljøet. 15

16 4. Fremme internasjonal samhandling for næringsklyngene mat og energi Videreføre tiltakene for å trekke etableringer av utenlandske energibedrifter til Stavanger-regionen Bidra til at regionen blir et internasjonalt satsingssted for utvikling av nye energiformer Utarbeide en handlingsplan for internasjonalisering innenfor matnæringen i Stavanger-regionen. Offentlige tjenester Et samordnet offentlig tjenestetilbud Ståsted Næringslivet i regionen er avhengig av offentlige tjenester av høy kvalitet. Kommunene i regionen utgjør sammen med regionale og statlige myndigheter offentlig sektor. Ved å tilby et av landets mest utviklede og moderne servicetilbud overfor næringslivet har offentlig sektor de beste forutsetninger for å bidra positivt til regionens verdiskapning. Regionen har godt etablerte samarbeidsforhold. Utfordringen de nærmeste årene vil i særlig grad være å rekruttere og holde på kompetente medarbeidere i et arbeidsmarked med underskudd på arbeidskraft. En annen sentral utfordring er knyttet til økende press på arealer. Dette fører til behov for samordnet planlegging og tilrettelegging for næringsutvikling på tvers av både forvaltningsnivå og kommunegrenser. Mål Stavanger-regionen skal fremstå med et samordnet offentlig tjenestetilbud overfor næringslivet Strategiske grep: 1. Langsiktig utvikling av næringsarealer og sentrumsområder 2. Samordne offentlig tjenestetilbud på tvers av regionens kommuner 3. Synliggjøre kraft og kompetanse innenfor offentlig sektor 1. Langsiktig utvikling av næringsarealer og sentrumsområder Strategiene gjennomføres ved å: Utvikle et felles plan for hvordan utvikle strategiske viktige næringsarealer, herunder sentrumsområder Etablere arena for kunnskapsdeling og informasjon om strategisk sentrumsutvikling 2. Samordne offentlig tjenestetilbud på tvers av regionens kommuner Strategiene gjennomføres ved å: Identifisere muligheter for kommunalt samarbeid innenfor ulike fagområder; eksempelvis beredskapsplanlegging, miljørettet helsevesen, spisskompetansefelt innenfor plan- og byggesaksfeltet, IKT drift Videreføre SMART-kommune prosjektet, med vekt på samordning og forenkling av regler og rutiner og selvbetjeningsløsninger Videreutvikle som kanal for økt samhandling mellom kommune 16

17 3. Synliggjøre kraft og kompetanse innenfor offentlig sektor Strategiene gjennomføres ved å: Aktivt markedsføre offentlig sektor som viktig samfunnsaktør og attraktiv arbeidsgiver Utvikle ulike arenaer og nettverk for dialog og samhandling mellom offentlig og privat sektor. Matklyngen En tydelig posisjon i norske og europeiske markeder for kvalitetsmat og differensierte produkter Stavanger-regionen har forutsetninger for å ha Norges største vekst og verdiskaping knyttet til mat- og måltidsnæringen. Dette kan oppnås gjennom økt fokus på innovasjon, kompetansebygging, kvalitet langs hele verdikjeden, økt produksjon og foredling og konkrete prosjekter eller fellesaktiviteter mellom næringsaktørene, FoU-institusjoner og offentlig sektor. Styrker Betydelige forsknings- og produsentmiljøer regionen har sterke private FOUmiljøer med nasjonal og internasjonal spisskompetanse. Store landbrukssamvirker og internasjonale utstyrsprodusenter er etablert i regionen. Unikt nasjonalt kompetansemiljø gjennom Måltidets Hus og NCE Industriell Gastronomi videreutvikles spisskompetanse innen industriell gastronomi Nyskapingsevne - aktørene innen mat- og måltidsnæringen har endringsvilje og gründerånd, samt sterkt fokus på utviklingsarbeid Krevende kunder - region preges av kjøpesterke og matkyndige kunder Et solid miljø for råvareproduksjon innenfor landbruket Stavanger-regionen produserer prosent av landets husdyrprodukter og er ledende innenfor bl.a. tomat- og agurkproduksjon. Svakheter Råvarefokus - store deler av råvarene som produseres eksporteres uten å bli videreforedlet. Dette gjelder særlig fisk. Rekrutterings- og kompetanseutfordringer - utdanningstilbudet er mangelfullt, og særlig spisskompetanse på høyere nivå og bedrifter sliter med rekrutteringen på ulike nivåer. Sentralisering viktige hovedkontorfunksjoner er sentralisert ut av regionen Sprikende FoU regionens offentlige finansierte FoU-miljø er svært fragmentert Lav verdiskapingsevne pr. enhet i råvareproduksjonen i landbruket undergraver rekrutteringsviljen i denne delen av næringen. Muligheter Produktutvikling og økt foredling økt satsning på foredlede produkter med kvalitative egenskaper, eksempelvis mat med helsebringende egenskaper, mat basert på regionale fortrinn, økologisk dyrket mat, m.v. Forskning og utvikling økt samspill mellom produksjons- og foredlingsvirksomheter og FOU-miljøer kan skape nye muligheter, eksempelvis vil matproduktene i økende grad være basert på bioteknologi. Opplevelser knyttet til matnæringen - mat representerer opplevelse og her er det et potensial for utvikling. 17

18 Økte matvarepriser og internasjonal etterspørsel verdensforbruket av mat og da i særlig grad fisk, forventes å øke betydelig. I kombinasjon med høyere matvarepriser gir dette muligheter for økt eksport av matprodukter og forbedret økonomi for primærprodusentene i landbruket Samarbeid mellom blå og grønn sektor økt samarbeid mellom sektorene kan gi større kraft, styrke og føre til flere muligheter for sektorene. Trusler Dårlig omdømme mat- og helseskandaler samt dyreetiske problemstillinger er en utfordring for matnæringen. Det er økt fokus på matvaretrygghet. Konsentrasjon av markedsmakt - sterk konsentrasjon innen dagligvare- handelen betyr stor markedsmakt for kjedene. Mangel på råstoff fôrindustrien kan i økende grad få mangel på råstoff Miljø og energi utfordringer knyttet til miljø og energibruk vil få økt fokus Uforutsigbar regulering mangel på stabile rammebetingelser vil kunne føre til begrensninger i produksjonspotensialet Ulovelig straffetoll på videreforedlete produkter fra havbruksnæringen Mangel på landbruksareal det må sikres arealer til matproduksjon Landbruket nedbygges kan svekke fundamentet for matsatsingen i regionen. Strategier for utvikling av matklyngen Videreutviklingen av matnæringen gjøres ved å gjennomføre handlingsplaner gjennom disse strategiske grepene: Styrking av innovasjon og nyskaping Økt innsats på FoU og innovasjonsdrivende kompetanse Mer vekt på profilering og styrking av møteplasser. 1. Styrking av matklyngen ved økt fokus på innovasjon og nyskaping Innen mat og måltidsnæringen ligger det et betydelig potensial knyttet til å tenke nytt rundt utvikling av produksjonsteknikker, produkter og prosesser. Det legges vekt på å: stimulere til flere nyetableringer fokusere på nye muligheter innen foredling og produktutvikling tilrettelegge tverrfaglig samarbeid mellom næringsliv, FOU-institusjoner og offentlige myndigheter synliggjøre næringens potensial for investorer og kapitalmiljø. 2. Økt innsats på FoU og innovasjonsdrivende kompetanse og utdanning Både utdanningsnivået og FoU innsatsen rettet mot næringen har en svak posisjon. Økt samspill mellom FoU-miljøer, produksjons- og foredlingsvirksomheter kan skape nye muligheter. Det legges vekt på å: utvikle et sterkt og livskraftig fagmiljø i Måltidets Hus styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og mat- og måltidsnæringen mht. studentoppgaver, utplassering, trainee ordninger, stipendiater, professorater m.m. bl.a. ved hjelp av satsinger i tilknytning til VRI-mat videreutvikle og styrke de etablerte forsknings- og utdanningsmiljøene forsterke internasjonale og nasjonale koblinger mellom universitetsmiljøet, FOU-institusjoner og mat- og måltidsnæringen etablere studier ved UiS som inkluderer hele verdikjeden, samt stimulere til økt tverrfaglighet. 18

19 3. Økt vekt på profilering og samordning Nasjonal og internasjonal synliggjøring av matnæringen og fokus på samordning og koordinering, vil være viktig for å oppnå videre vekst i bransjen. Det legges vekt på: videreutvikle katalysator rollen for utviklingen av mat- og måltidsnæringen, med vekt på gjennomføring av konkrete aktiviteter, samt å oppnå felles resultater til gode for hele næringen bruke Måltidets Hus og NCE Industriell Gastronomi til å bevisstgjøre og profesjonalisere aktørene i næringen, utvikle produktkvalitet i hele verdikjeden, produksjonsprosesser, kompetanse og bruk av regionens råvarer. posisjonere regionen som nasjonalt og internasjonalt kraftsenter for matnæringen profilere matregionen ved egne arrangement, og ved tilstedeværelse på større nasjonale og internasjonale konferanser innen mat- og måltidsnæringen, matfestivaler, osv profilere kvalitetsprodukter. Energiklyngen Ledende innen energi og miljø Ståsted Energiklyngen i Stavanger-regionen er sterk. Dette vises blant annet ved at flertallet nye oljeselskaper som har fått rettigheter på norsk sokkel har valgt å lokalisere seg i regionen. Det har bidratt til å styrke klyngens mangfold og internasjonale karakter ytterligere. På den annen side har StatoilHydro etter fusjonen har trukket vesentlige ledelsesfunksjoner ut av regionen. Aktiviteten innen petroleumsklyngen er for tiden svært høy, og utsiktene de nærmeste årene tyder på at dette vil fortsette. Dette gir grunn til optimisme, samtidig som det stiller aktørene overfor svært krevende oppgaver mht. kompetanseutvikling og tilgang på kvalifisert personell. Styrker Regionen har ledende aktører innen internasjonal olje og gassindustri. Den er sterk på innovasjon og nyskaping. Regionens energibedrifter er kjent for høy kompetanse og kvalitet, med spisskompetanse innen reservoarforståelse, produksjon, boring og brønn, undervannsoperasjoner, miljøteknologi og fagfeltet HMS. Stavanger-regionen har naturgitte forutsetninger, industrielle samarbeidsmodeller og kompetanse som kan spille en viktig nasjonal og internasjonal rolle innen feltet energi og miljø i all framtid. Svakheter Relativt mange leverandører er ensidig knyttet til norsk aktivitet; noe som kan bli et svakt punkt på noe lengre sikt. Vitale aktører innen den regionale petroleumsklyngen har sine beslutningssentra utenfor regionen; som i gitte situasjoner kan redusere klyngens innflytelse på egen utvikling. 19

20 Muligheter Videreutvikle og anvende offensivt den sterke innovasjons og nyskapingsevnen som vi finner innenfor den lokale leverandørindustrien. Styrke regionens fortrinn som vertskapssted og foretrukket lokaliseringsalternativ for de beste bedriftene innen energisektoren. Bidra til at det er tilstrekkelig tilgang på kvalifisert personell mht. utvikling av grunnleggende viten, spisskompetanse, faglige kunnskaper og erfaringsbaserte ferdigheter. Bygge på den kompetansen som finnes i leverandørindustrien og på Universitetet slik at Stavanger-regionen kan innta en ledende posisjon i utviklingen av havvindmøller og marin energi i form av strømforhold og bølgekraft. Regionen har betydelig vannkraftproduksjon og et sterkt potensial innen vindkraft og havkraft. De to sistnevnte vil i regi av omstillingsdyktige selskaper, leverandørindustri og FoU institusjoner - kunne gi regionen en ledende rolle i de neste generasjoners miljøstrategiske energiløsninger. Trusler Klyngen er følsom for svingninger i investeringsaktiviteten innen olje- og gassindustrien. Mangel på personell og lønnsdrivende prosesser i Norge svekker bedriftenes interesse for lokalisering i regionen. Norske myndigheter er tilbakeholdne og nølende med å skape progressive rammevilkår; som for eksempel når det gjelder å realisere potensialet som ligger i havvindmøller. Faren for beslutningsvegring og svak reaksjonsevne: o At aktørene i klyngen ikke i tilstrekkelig grad klarer å prioritere og samle seg om viktige utviklings- og teknologiprosjekter for regionen; eksempelvis miljøteknologi, klimateknologi og gass senteret i Risavika. o At det regionale lederskapet ikke evner å meisle ut en klar, retningsgivende visjon om hva man vil satse på og hvordan det skal satses. Strategier for utvikling av energiklyngen Den strategiske hovedmålsettingen er å videreutvikle og styrke Stavanger-regionen som foretrukket lokaliseringsvalg, kompetansemiljø, forretningsbase og rekrutteringsarena for ledende aktører innen nasjonal og internasjonal energiproduksjon. Satsingsområder Stimulere utviklingen av fornybar energi o Stimulere etableringer og utvikling av møteplasser og fellesaktiviteter for aktørene innen området fornybar energi. o Følge opp og bistå prosjektene som er under utvikling i EU nettverk for: Bio Energi, med forankring i Ryfylke. Offshore vindkraft og aktiviteter rundt marin Energi. Videreutvikle spisskompetansen innen brønnteknologi o Støtte opp under nyskapingsmiljøet på Ullandhaug og de igangsatte prosjektene som spesielt skal fremme områdene: Integrerte operasjoner, og Smarte og sikre brønner. o Bistå i synliggjøringen og profileringen av kompetansen og omdømmet IRIS og UiS har innen fagområdet. 20

21 o Fremme langsiktig tenkning og utforskning, for eksempel i grensesnittet mellom brønnteknologi og geovarme. Satse miljøfokusert innen bruk av gass o Bidra til at Gass senteret i Risavika, i samspill med planene om et Energiens Hus, kan bli et senter i globalt perspektiv på forskning og utviklingsaktiviteter innenfor sine valgte satsningsområder. Følge opp leverandørindustrien og dens behov. o Initiere og stimulere innovasjonsaktiviteter og nyskaping innen energisektoren; eksempelvis for å mestre operasjoner under ekstreme forhold. o Bidra til å skape kontakter med verdensledende innovasjonsmiljøer, så som NASA. o Videreutvikle og styrke samhandling mellom nasjonale/utenlandske FOU/akademia, offentlige aktører og store som små leverandørbedrifter. Nye næringsklynger i Stavanger-regionen Stavanger-regionen må i årene framover vie stor oppmerksomhet til arbeidet med å initiere nye, sterke næringsklynger i tillegg til de to etablerte innen matnæringen og energi og miljø. Samtidig må de regionale aktørene ha et særlig vaktsomt blikk for de deler innen eksisterende klynger som på sikt vil kunne danne basis for nye, sterke og spissede kompetanse- og forretningsområder. Innen energi vil det for eksempel være betydelige forretningsmuligheter innen fornybar energi og miljøteknologi. Dette er kompetanse og teknologiområder av en karakter som i fremtiden kan bli oppfattet som egne næringsklynger. Her har regionen store muligheter for å ta en posisjon. Det er ikke ett entydig svar på hvilke nye næringsklynger som bør prioritere i Strategisk Næringsplan. Før en lanserer en ny klynge bør en relatere de ulike kandidatene opp i mot følgende kriterier: Antall virksomheter innen klyngen og styrken av disse (flere lokomotiver av en viss størrelse), styrken i forsknings- og utviklingsmiljøene, utviklingsog regikompetansen, samt vurderinger av fremtidsrettet verdiskapingspotensial i klyngen. Det er for tidlig å konkludere om valg av en tredje næringsklynge, men mye tyder på at fremtidige kandidater kan finnes innen KRO-næringene (Kultur, Reiseliv, Opplevelser), finansnæringen og helserelatert næringsvirksomhet. Asplan Viak har analysert de tre aktuelle kandidatene. Vurderingene konkluderer med at alle de tre næringsklyngene har et potensial som det kan bygges videre på. Det anbefales videre at regionen særlig retter sin strategiske oppmerksomhet mot kompetanseområder innen disse tre klyngekandidatene. Det kan finnes faglige, kompetanse-, produkt- og/eller markedsmessige kombinasjonsmuligheter med matklyngen og energiklyngen. 21

22 Mulige nye klynger Kultur, Reiseliv og opplevelser (KRO-næringene) har et betydelig potensial og det er sterkt regionalt engasjement og en rekke nye satsinger fra ulike aktører for å stimulere disse næringene. I tillegg til å være en viktig næring i seg selv spiller KRO-næringene også en sentral rolle for det øvrige næringslivet. Dette gjelder spesielt med sikte på å skape bolyst og å gjøre regionen attraktiv for næringsliv og arbeidskraft. Det må derfor fokuseres på kulturnæringens betydning for å skape en attraktiv region. En frisk og oppegående KRO-næring er også viktig for å tiltrekke kreative og innovative mennesker innenfor design, kommunikasjon og reklame. Høy kvalitet på denne type tjenester kan bidra til å skape konkurransefortrinn for øvrige deler av næringslivet i regionen. Det bør også være et strategisk fokus på synergieffektene mellom KROnæringene og matklyngen. Matopplevelse og matkultur er viktige identitetsskapere. Stavanger-regionen har spesielt gode forutsetninger for å benytte mat som et sentralt element i destinasjonsutviklingen. Stavanger-regionen har satset mye på kulturnæringen gjennom Stavanger2008. Statusen som europeisk kulturhovedstad har skapt engasjement rundt kulturaktiviteter, og forventninger om en videre satsing innen for KRO-næringene. Det er også kimer til spennende utviklingsmuligheter i skjæringspunktet mellom energiklyngen og kultur/ kreative næringer innenfor visuell kommunikasjon. Finansnæringen har utviklet seg sterkt i regionen i de senere årene. Det må legges vekt på å stimulere til felles nettverk og aktiviteter på tvers av aktørene i næringen. Næringen er en viktig forutsetning, eller som en del av infrastrukturen, for all næringsutvikling. I tillegg vil en regionalt forankret kyndig kapital uansett spille en særlig viktig rolle i videre utvikling av energinæringen og matnæringen. Det strategiske fokus bør være på å forsøke å koble de private kapitalmiljøene med nye satsinger innenfor energiklyngen og matklyngen. Helserelatert næringsvirksomhet har et sterkt og voksende marked nasjonalt og internasjonalt. Det finnes foreløpig for få virksomheter innen denne gryende klyngen. Innenfor helse ligger det muligheter for teknologioverføring fra energiklyngen både når det gjelder signalteknologi og 3D teknologi. Slik teknologioverføring kan bidra til utvikling av unik helseteknologi i vår region. Med dagens høye aktivitetsnivå innenfor oljesektoren kan det imidlertid være vanskelig å få de oljerelaterte aktørene til å fokusere på dette. Teknologioverføring fra olje- og gassektoren til helsesektoren er imidlertid en strategisk mulighet som det må være en beredskap på å gripe tak i dersom aktivitetsnivået i oljeindustrien går ned. Innen helse er det også en mulig kobling mot matklyngen når det gjelder såkalt functional food, eller mat med dokumenterte helseeffekter. Dette kan være en interessant mulighet for matnæringen. Matnæringen og helseklyngen kan utvikle koblinger og samarbeidsprosjekter. Profilering, omdømme og påvirkningsarbeid Stavanger-regionen har som visjon å bli anerkjent som åpen, energisk og nyskapende. Det har blitt gjennomført omdømmeundersøkelser av Stavanger-regionen i både 2005 og Resultatene viser at det er liten forskjell mellom de fire storbyregionene når det gjelder å være åpen, energisk og nyskapende. Det er kun verdien nyskapende som skiller seg ut. Både folk fra vår region og folk fra andre regioner oppfatter Stavanger som nyskapende. Innbyggere i Stavanger-regionen identifiserer sin egen region med mat. 22

23 Dette synet deles ikke av innbyggere fra andre regioner. Stavanger-regionens status som Europas energihovedstad er det derimot flere som lagt merke til. Satsinger For å oppnå visjonen må regionens markedsføring og kommunikasjonsstrategier, internt og eksternt, samordnes. Dette gjelder både reiselivsmarkedsføringen og markedsføringen av regionen som et godt bolig-, arbeids- og servicemarked. Påvirkningsarbeid Stavanger-regionen må også styrke sin kompetanse og arbeid med lobbyvirksomhet og påvirkningsarbeid overfor sentrale beslutningsmiljøer. Regionen bør velge ut 3-4 områder som skal prioriteres - eksempelvis mat, energi, infrastruktur og kompetanse. Det bør også etableres et ambassadørkorps bestående av personer med lokal forankring som sitter i sentrale posisjoner i Oslo. Kontakten med Rogalandsbenken på Stortinget bør styrkes. Profilering Regionen må fortsatt markedsføres som europeisk energihovedstad, men samtidlig vektlegge nyskapning og utvikling av nye energiformer og teknologi som kan møte klimautfordringene. Profilering og markedsføring av Stavanger-regionen som et internasjonalt kompetansesenter innenfor mat og matopplevelsene bør forsterkes. For å tiltrekke seg arbeidskraft til offentlig sektor, må regionen synliggjøre krefter og kompetanse innenfor offentlig sektor. En må aktivt markedsføre offentlig sektor som en viktig samfunnsaktør og attraktiv arbeidsgiver. I tillegg bør regionen styrke arenaer for dialog og samhandling mellom offentlig og privat sektor. 23