Janne og Tøger Tøssebro Nordåshøgda 78 5235 RÅDAL Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato 200907509/10 NYBY-5210 15.07.2009 BLSA TILLATELSE Svar på omgjort melding etter plan- og bygningsloven 86 a Eiendom : Gnr 121 Bnr 597 Tiltakets adresse : Nordåshøgda 78 Tiltakets art : Tilbygg uthus / bod Tiltakshaver : Janne og Tøger Tøssebro Saken gjelder: Saken gjelder utvidelse av eksisterende bod med 10,6 m². Eksisterende bod på eiendommen i dag er på 2,8 m². Det vises videre til underretning 22.05.09 om at meldingen om mindre arbeid etter plan- og bygningsloven 86 a måtte omgjøres til søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven 93 da det er innkommet merknad fra nabo. VEDTAK: Tiltaket: I medhold av plan- og bygningsloven 93 og 95 godkjennes søknad om tillatelse mottatt bygningsmyndighetene 18.05.09 for oppføring/anlegging av utvidelse av eksisterende bod med 10,6 m². Det orienteres om at det i teknisk forskrift stilles spesielle krav til de bygningsdeler som kommer nærmere nabogrense enn 1 meter. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte dokumentasjon mottatt bygningsmyndighetene 18.5.09. Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Plassering: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 70 nr 1 godkjennes plasseringen som omsøkt.
Plassering i horisontalplanet: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 70 nr 2 a godkjennes plasseringen som omsøkt min 0,5 m til nabogrensegrense, jf erklæring/samtykke fra eier av gnr 121 bnr. 560 dat 09.06.09 fra Nordåshøgda Sameie. Ansvar og kontroll: Tiltakshaver er ansvarlig for at arbeidet blir forskriftsmessig og fagmessig utført og for nødvendige sikkerhetstiltak under arbeidets utførelse. Forhold til annen myndighet og lovverk er tiltakshavers ansvar og er bygningsmyndighetene uvedkommende. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Planstatus/dispensasjoner: Tiltaket kommer ikke i strid med gjeldende plangrunnlag. Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 94 nr 3, og det er registrert merknader fra eier av gnr. 121 bnr. 599. Merknadene går i hovedsak på at bygget er mer framskutt mot vår eiendom enn eksisterende bod. Plasseringen er slik at man fra dette bygget har direkte innsyn mot vår eiendom på to sider, plassen med inngangspartiet, samt mot nordsiden med direkte innsyn mot kjøkken og stue. Tiltakshaver har i kommentar til merknaden skrev at det er et uthus der i dag og mener at det er en naturlig plassering. Dernest er det mye vegetasjon rundt boden, som vil skjule den bra for omgivelsene. Bygningsmyndighetenes drøfting/begrunnelse: Etter bygningsmyndighetens oppfatning er ikke det omsøkte tiltaket i strid med plan og bygningsloven eller plangrunnlaget. Plan- og bygningsloven 70 nr 1: I henhold til plan- og bygningsloven 70 nr 1 skal bygningens plassering på tomten (i horisontalplanet), høydeplassering og bygningens høyde i seg selv godkjennes av kommunen. Formålet med godkjenningsordningen er blant annet å sikre gode forhold for lys, trivsel og miljøforhold på tomten, samt at bebyggelsen generelt sett skal plasseres i en viss orden og tilpasses terrenget. Kommunaldepartementet har i rundskriv H-18/90 forutsatt at bestemmelsen skal praktiseres slik at byggherrens ønske imøtekommes der ikke avgjørende grunner taler imot dette. Med avgjørende grunner sikter en særlig til plassering og høyde som medfører betydelig ulempe for foreksempel naboer og omkringliggende miljø. Innholdet i begrepet "betydelig ulempe" vil variere, og må blant annet vurderes ut fra hva som er påregnelig ut fra strøkets karakter og ulempen må veies opp mot tiltakshavers ønsker og muligheter for alternativ plassering/løsning. 70 nr 1 er ikke hjemmel for definitivt avslag, men tiltakshaver kan måtte nøye seg med et etter hans syn dårligere alternativ. Side 2 av 5
Plan- og bygningsloven 70 nr 2 regulerer en bygnings avstand til nabogrense. Hovedregelen er at en bygning skal ha en avstand til nabogrense som tilsvarer bygningens halve høyde, og ikke mindre enn 4 meter. Bestemmelsen har til formål å ivareta brannvernhensyn, samt behovet for å sikre lys og luft mellom bygg og en viss avstand til nabobebyggelse. Kommune kan godkjenne at bygning plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i første ledd eller i nabogrense a) når eier(fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke b)ved oppføring av garasje, uthus og lignende mindre bygning Omsøkte tiltaker er delvis oppført hvor det nå søkes godkjent i ettertid. Mellom klagers og tiltakshavers eiendommer har Sameiet et fellesareal. Det er mot dette fellesarealet boden søkes oppført 0,5 m fra grense. Sameiet har skriftlig samtykke i tiltaket. Fra klagers eiendom er det ca. 8 m til boden. Ut fra vårt flyfoto dokumentasjon er det en del vegetasjon mellom eiendommene. Tiltaket ligger i et relativt sentralt bystrøk, hvor det er eneboliger og rekkehusbebyggelse. I tettbygd strøk må det aksepteres utsyn/innsyn mellom eiendommene. I et boligområde vil det også være påregnelig med en viss grad av fortetting, og at omkringliggende bygg blir påvirket av dette må også være påregnelig. Bygningsmyndighetene har vurdert omsøkte tiltak til å kunne forsvares med hensyn til plassering og utforming, og at det ikke påføres klager så betydelig ulempe at tiltaket ikke kan godkjennes som omsøkt. Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf plan- og bygningsloven 96 første ledd. Lovhjemmel: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Side 3 av 5
Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer 200907509. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Bjørn Walter Hauge gruppeleder Britt Laila Sagstad saksbehandler Kopi: Mariann og Per Kjetil Lilleskare, Nordåshøgda 82, 5235 Rådal Side 4 av 5
Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak: Klagerett: (forvaltingslovens 28) Hvem kan det klages til: (forvaltingslovens 28) Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over avgjørelsen/vedtaket. Klagen kan rettes til overordnet forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltingslovens 29, 30 og 31) Klagefristen er tre - 3 - uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltingslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltingslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltingslovens 31 og 42) Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning: (forvaltingslovens 11) Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må undertegnes av klager eller hans fullmektig. Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen: (forvaltingslovens 36) Det kan søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også adgang til kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand. Dette forutsetter vanligvis at underinstansen har gjort en saksbehandlingsfeil som fører til endring av vedtaket. Klageinstansen vil kunne orientere om retten til å kreve slik dekning. Side 5 av 5