NORADAPT seminar. 5. - 6. mars 2008. Arrangert av CICERO Senter for klimaforskning og Vestlandsforsking. i samarbeid med

NORADAPT seminar 5. - 6. mars 2008 Arrangert av CICERO Senter for klimaforskning og Vestlandsforsking i samarbeid med Meteorologisk institutt og Østlandsforskning Seminarrapport

Innholdsfortegnelse Introduksjon... 3 Åpning av seminaret... 4 Orientering om NORADAPT prosjektet v/ prosjektleder Grete K. Hovelsrud CICERO... 4 Risiko og sårbarhetsanalyser v/ Marianne Karlsen, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap4 Innledning til prosjektet, metodebeskrivelse og bakgrunn v/carlo Aall, Vestlandsforsking... 6 Presentasjoner fra kommunene... 6 Bergen kommune v/ Per Vikse.... 6 Flora kommune v/ Øyvind Bang Olsen... 7 Fredrikstad kommune, v/ Rolf Petter Heidenstrøm... 8 Høylandet kommune v/ Lars Otto Okstad og Arne Johannes Kjøglum... 9 Nesseby kommune v/ Matti Dikkanen... 10 Voss Kommune v/ Gunnar Bergo... 10 Nedskaleringer av globale klimascenarier til kommunenivå v/ Hans Olav Hygen Meteorologisk institutt... 11 Framskrivning av samfunnsforhold og nedskalering til kommune og regioner, v/ Tor Selstad, HiL/Østlandsforskning... 12 Metode for gjennomføring/metodeframskrivning, Carlo Aall, Vestlandsforsking... 13 Diskusjon... 15 Innspill med ønsker fra kommunene:... 16 2

Introduksjon NORADAPT-prosjektet startet 1. januar 2007, og varer til 31. desember 2010. Forskningsprosjektet er ledet av CICERO Senter for klimaforskning, og finansiert av Norges forskningsråd via NORKLIMA. Samarbeidspartnere i prosjektet er Vestlandsforsking, Meteorologisk Institutt og Østlandsforskning. NORADAPT omhandler lokal sårbarhet og tilpasning til klimaendringer i Norge. Målet med prosjektet er å forstå hvordan klimaendringer henger sammen med samfunnsendringer generelt. Det eksisterer lite forskning som fokuserer på samspillet mellom endringer i klima, endringer i sosioøkonomiske og institusjonelle forhold. Prosjektet skal se på hvordan dette samspillet påvirker sårbarhet og evne tilpasning til klimaendringer på kommunenivå i Norge. I løpet av det første året ble det holdt flere møter mellom forskningsinstitusjonene hvor bl.a. utvelgelse av kommuner ble avklart. Kommunene ble valgt ut fra geografi, kommunetype, og naturtype. Det var åtte kommuner som ble spurt om de var interessert i å delta i prosjektet, og alle ønsket å være med. Kommunene Bergen, Flora, Fredrikstad, Hammerfest, Høylandet, Unjàrgga/Nesseby, Stavanger og Voss er nå deltagere i prosjektet. Seminaret i Fredrikstad 5. 6. mars 2008 var første felles møte mellom forskning og forvaltning. Stavanger og Hammerfest kommune kunne dessverre ikke delta på seminaret, men de resterende kommunene deltok aktivt med presentasjoner. I forkant av seminaret ble det sendt ut et notat med bakgrunnsmateriale til kommunene. Dette inkluderte spørsmål om organisering av prosjektet, koblinger til beredskaps-, energi-, og klimaområdet, tematisk innretning, sektorinnretning og spesielle problemstillinger for hver enkelt kommune. Analyser i kommunene er den sentrale empiriske aktiviteten i prosjektet. Første fase med utarbeiding av lokale klimasårbarhetsanalyser har startet og avsluttes innen utgangen av 2008. Andre fase med utarbeiding av klimatilpasningsstrategier begynner når sårbarhetsanalysen er ferdig. Metoden som skal prøves ut og videreutvikles er indikatorbasert og opererer med tre kategorier klimasårbarhet; naturlig sårbarhet, samfunnsøkonomisk sårbarhet og institusjonell sårbarhet. Målet er å studere mulige endringer i klimaet og samfunnet gjennom en todimensjonal scenariemodell. Disse vil bli presentert på kommunenivå. Videre vil det bli brukt en kombinasjon av top-down og bottom-up 1 tilnærming i analysene. 1 Se s. 4 i intert notat 12.12.07 fra CICERO og VF om metodetilnærmingen i prosjektet. Denne ble sendt ut med seminarinvitasjonen. 3

Åpning av seminaret Velkomst ved Ordfører Eva Kristin Andersen, Fredrikstad kommune. Hun understreket viktigheten av å være i forkant i forhold til klimaendringer. Det er vesentlig å fokusere på utfordringer; hva som kan skje og hvordan møte utfordringene på lokalplan. Presentasjoner Orientering om NORADAPT prosjektet v/ prosjektleder Grete K. Hovelsrud CICERO NORADAPT omhandler lokal sårbarhet og tilpasning i Norge. Overordnede målsetninger er å forstå hvordan klimaendringer henger sammen med samfunnsendringer generelt. Prosjektet skal se på hvordan deltagerkommunene er sårbare overfor de kombinerte effektene, hvordan disse forholdene kan komme til å endres fram mot år 2030, og hvordan en kan utvikle tilpasningsstrategier for å møte disse utfordringene på kommunenivå. I denne sammenhengen er det viktig å se på tidligere tilpasningsstrategier. Kommunenes evne til å takle endringer, eller institusjonell evne til tilpasning, står også sentralt. I tillegg vil prosjektet bidra med å skreddersy lokale klimascenarier. Sammen mener vi dette vil bidra til en prosess for å utvikle forståelse for hva klimaendringer betyr lokalt, og i sin tur gi innspill til mulige lokale tilpasningsstrategier. Internasjonalt kan prosjektet gi viktige innspill til metodeutvikling og teoribygging innen et forskningsfelt i rivende utvikling. NORADAPT har mange partnere: CAVIAR 2, CIVILCLIM 3, PLAN 4, ACTOR 5, EÀLAT 6 og GeoExtreme 7. Dette er første seminaret i rekken. Vi ønsker å åpne for uformelle diskusjoner for å utveksle erfaringer og forståelse av klimaspørsmål i de ulike kommunene. Vi vil understreke at vi skal utvikle metoden videre sammen. Møtet skal ende med noen konkrete resultater som deltagerne kan ta med hjem for videre diskusjon. I tillegg skal vi bli enige om neste skritt i NORADAPT. Risiko og sårbarhetsanalyser v/ Marianne Karlsen, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) er gitt oppdraget med å være sekretariat for Klimatilpasning Norge, startet i mai 2007. Dette er et tverrdepartementalt samarbeid ledet av Miljøverndepartementet og forankret i 13 departementer. Understreket at klimatilpasning er mer enn ekstremvær. Det berører alle samfunnsområder og utfordrer 2 Et forskningsprosjekt under det internasjonale polaråret (IPY) om sårbarhet og tilpasning til klimaendringer i åtte arktiske land. 3 Klimaendringer og beredskap i Norge 4 Ulike kontekster for klimatilpasning i Norge 5 Turisme og friluftsliv i Nord Norge og Svalbard 6 Reindrift, klima og tradisjonskunnskap 7 Geohazards, klimaendringer og ekstremværs hendelser 4

tradisjonelle sektormodeller. Klimatilpasning er ikke et prosjekt, men må integreres i samfunnsutviklingen generelt. Det viktigste tilpasningstiltaket vi kan gjøre er å redusere utslippene av klimagasser. FNs klimapanel snakker om reaktiv eller forebyggende klimatilpasning. Fokus på ulike typer sårbarhet (fra Vestlandsforsknings klassifisering): 1) Naturlig sårbarhet, 2) Samfunnsøkonomisk sårbarhet og 3) Institusjonell sårbarhet La vekt på at klimatilpasning ikke endrer ansvarsforholdene. Det er de enkelte sektorer og forvaltningen som har ansvaret for tilpasning. Hver sektor og hvert forvaltningsnivå har ansvaret for sitt område, og må kartlegge, planlegge og sette i verk tiltak. En ny dimensjon skal inn. Forventningene øker med økt fokus, og behovet for informasjon og retningslinjer er stort. Det er svært viktig med samarbeid mellom forskning og forvaltning, bl.a. å lære av andres erfaringer. Det er behov for retningslinjer, og krav og regelverk fra nasjonalt hold må inn. Nasjonal strategi/utfordringer; Norge generelt er robust i forhold til endringer (har lav naturlig sårbarhet), og vurderes å ha høy tilpasningskapasitet. Likevel vil klimaendringene påvirke alle samfunnssektorer og forvaltningsnivå lokalt, regional og nasjonalt. Videre fordrer sektorielt forvaltningssystem spesielle krav til samordning. Klimaendringer er ukjent for mange beslutningstakere og samfunnsplanleggere. Det er behov for detaljert kartlegging, samtidig som det er mangel på personell og kompetanse. Komplisert, usikkert og uforutsigbart felt med kapasitetsbegrensninger. Små kommuner langt fra forskningsmiljø har ofte lite å stille opp med. Kommunene i Østlandsområdet har kommet mye lengre enn kommuner i andre deler av landet. En fellesnevner er imidlertid at det er behov for ressurser i alle regioner. DSB har sekretariatsfunksjon for Nasjonal strategi for klimatilpasning 2008 2012. Sekretariatsfunksjonen går utover DSBs sentrale mandat. De skal legge til rette for informasjonsutveksling, og gjennomføre årlige undersøkelser i kommune, fylkeskommune samt befolkningens kunnskap, holdninger og forventninger. Helhetlig statusoversikt (nullpunktundersøkelser, befolkningsøkning, bestille forskning/utredninger og analyser), råd og veiledning samt internasjonal forankring. Den nasjonale portalen Klimatilpasning Norge blir lansert i 2008. Portalen skal ligge på regjeringen.no under Miljøverndepartementet sine sider. Den skal gjøre informasjonen tilgjengelig og helhetlig. Den er oppdelt i ulike fylker, aktuelle saker samt nyttige lenker. Sogn og Fjordane er prøvefylke for det fylkesvise stoffet. Kompetanseutvikling er et annet viktig felt. Det blir jobbet med å knytte sammen relevante aktører gjennom nettverksgrupper, kurs og seminarer (for eksempel fylkesmannen sine seminarer med kommunene, som er inkludert i embetsoppdraget for 2008). Utarbeiding av verktøy. Aktuelle spørsmål; Hvordan arbeide med utslippsreduksjoner og tilpasning? Hvordan sikre god samordning regionalt og lokalt? Hvordan integrere hensyn til klimaendringer inn i for eksempel planleggingssystem? Forventningen til nasjonale myndigheter? Påstand: det meste av klimatilpasning forgår (blir operasjonalisert) lokalt, og forventninger må derfor synliggjøres til nasjonale myndigheter. 5

Spørsmål fra Carlo Aall, Vestlandsforsking: Vil ansvarsfordeling være den samme, selv om en møter nye utfordringer? Karlsen understreker at det må tolkes fleksibelt ut fra utviklingen. Spørsmål fra Lars Otto Næss, Cicero: Kommer sekretariatet til å se på hva lokalsamfunn har lært av tidligere vær og klimarelaterte hendelser? Karlsen: NVE baserer flomkartene sine på historiske flomdata, men det vil være mange faktorer som utfordrer lokal planlegging, og for eksempel er det lenge siden Sjåk/Vågå hadde like mye nedbør som i 2006. Spørsmål fra Per Vikse, Bergen kommune: Hva er målgruppen for kurs? Karlsen: Et tilbud vil foreligge innen utgangen av 2008. Spørsmål fra Tor Selstad, HiL/Østlandsforskning: Det virker litt uklart at nye ansvarsforhold ikke vil følge av arbeidet med klimatilpasning, ettersom klima er et helt nytt felt i forvaltningen. Innledning til prosjektet, metodebeskrivelse og bakgrunn v/carlo Aall, Vestlandsforsking Man skal finne frem til en metode for klimasårbarhet/endringer og tilpasning. Rapport om naturskader i Fredrikstad kommune kan brukes som inspirasjonskilde for videre arbeid. Understreket viktigheten av lokale prosesser, og at kommunene må gjøre sin del av arbeidet. Prosjektframdrift 2007 2010: 2007: Internasjonal kunnskapsgjennomgang og justering av verktøyet som skal utprøves. Rapport om internasjonale erfaringer rettet mot norsk forvaltning. Foreløpig metodebeskrivelse. Vitenskapelig artikkel. 2008: Gjennomføre forsøk i kommuner med analyse av lokal klimasårbarhet 2009: Gjennomføre forsøk med utarbeidelse av lokale klimatilpasningsstrategier 2010: Oppsummere erfaringene fra kommuneforsøkene Kommunene er essensielle i det som skjer i 2008 og 2009. Valget av kommuner ble gjort med hensyn til spredning og differensiering (landsdel, kommunetype og naturtype). I tillegg var tidligere samarbeid med kommunene viktig for utvelgelsen. Man må nå avklare hvor man starter. Organisering av prosjektet i kommunen: styringsprosess, politisk forankring, administrativ forankring, involvering av eksterne aktører og informasjonsstrategi. Innholdet i de lokale prosjektene: Koblinger til andre/lovpålagte eller nært beslektede prosjekter. Hvilke tema har kommunene tenkt å jobbe mot? Er det spesifikke problemstillinger kommunen vil ta opp? Presentasjoner fra kommunene Bergen kommune v/ Per Vikse. I Bergen kommune har en samla en prosjektgruppe som har hatt to møter. Med i gruppen er beredskapssjef, konsulenter med ansvar for ROS-analyser, og plansjef. Politisk forankring i 6

Plan og miljøetaten. I Bergen har man parlamentarisme som styringsmodell. Fagetatene i kommunen kan sammenlignes med direktorat. Byrådet kan velge å behandle notatet Vikse har utarbeidet politisk, og slik gå videre med arbeidet(ikke gjort). Det er utarbeidet et fagnotat. Fra 1. mai vil prosjektet være under Byrådsavd. for klima, miljø og byutvikling. I Bergen får de snart en ny klimasjef Eva Britt Isager (tidligere direktør for Grip-senteret i Oslo) som er direkte underlagt kommunal direktør. Styringsprosess; Koblet til klima- og energihandlingsplan (prosjektleder Elisabeth Sørheim er med på seminaret). Vikse har i tre år jobbet med kommuneplanens arealdel, der miljøplan er integrert. Samtidig har han arbeidet med ROS-analyse i Bergen, der man har kommet ganske langt. Beredskapsjefen har deltatt i dette. Involverte: Gunn Otvik Pedersen (ROS-analyse), Morten Meibom (Beredsskapsjef), Kari M. Knudsen (ROS analyse KPA), Hogne Hjelle (Vann og avløp), Elisabeth Sørheim (Klima og energi handlingsplan). Aktører utenfor kommunen som har interesse i å bli orientert; Fylkeskommunen, Fylkesmannen (miljøvernavdelinga/beredskap) Sektorinndeling; Arealplanlegging, samferdsel, næringslivsvirksomhet, private husholdninger og beredskap. Informasjonsstrategi; Informasjonskonsulenten er informert. Kommunen jobber med en ny portal. De skal kontakte Beredskapsjef og Fylkesmannen. Relevante tema for Bergen kommune er havnivåstigning, bølgehøyde, økt nedbør, storm og ras. Spesielle hendelser i Bergen; Urent drikkevann (giardia), Bryggen i Bergen (flom), Hatlestad terrasse og Åsane(jordskred). Det er gjort mye vedr. sårbarhet, men mye gjenstår vedr. implementering. Har mer informasjon på nettsidene deres. Spørsmål fra Næss (Cicero):Har dere noen eksempler på å ha endra vurderinger i forbindelse hensyn til klimaet? Etter Hatlestad Terrasse-dødsfallet ble alle bosteder i skråninger med en viss helling undersøkt. Det ble gjort en kartlegging i hvert tilfelle. Flora kommune v/ Øyvind Bang Olsen. Flora er en kystkommune med 11400 innbyggere som har hatt stor vekst i 25 år. Fiske, havbruk, olje og industri er de viktigste næringene. Kommunen har 5000 arbeidsplasser. Prosjektet skal kobles til Kommuneplanen sin arealdel, kommuneplan for Fanøy, Rognaldvåg, beredskapsplanlegging og ROS. Temaplan for saksbehandling mht vindkraft, småkraft og bio. Kommuneplanen sin samfunnsdel(klarert både politisk og administrativt at dette skal de jobbe med). I handlingsprogrammet (vedtak i bystyret i desember 2007) for 2008 er NORADAPT prioritert som arbeidsoppgave. Deltakere: Elisabeth Aven (idretts- og folkehelsekoordinator), Toralf Otnes (fagleder kommuneplan og miljø). I tillegg til Bang Olsen er disse med i en tverrfaglig gruppe som jobber med klimatilpasninger i Flora. De har sett på energi og utslipp, og lokal samfunnsutvikling. De har ikke mulighet til å kjøpe fagekspertise. Gjennom dette prosjektet får man tilgang til fagekspertise. 7

Sårbarhet; spesielt knyttet til havbruk da økt sjøtemperatur har betydning for fiskebestanden (oppdrett og næringsutvikling). Infrastruktur - ras/steinsprang og økt vind påvirker strømnett, veiforvaltning og båtruter til øyene. 25 års perspektiv noen flere dager med mer/intenst nedbør 150 mm per døgn, spesielt om høsten/vinteren. Havnivået kan stige med 50 cm i visse tilfeller. Noen flere dager med vind over 15m/s. Nevnte sårbarhetskartleggingen de hadde gjort med Vestlandsforskning. Andre momenter: Havbruk er svært sårbart. Ikke nødvendigvis bare dramatiske hendelser, men småras og andre småhendelser som gjør det vanskelig å drive kommunen. Observerer klimaendringer alt i dag. Fysisk planlegging: Skredforebygging og skredanalyse, krav om avstand fra havnivå ved etablering av boliger og industriområde, krav om synliggjøring av tålegrad for bygg for å redusere slagregnskade, synliggjøre avrenning ved intenst nedbør. Kunnskapsinnhenting vedr. klimaendringer og energiplanlegging. ClimAtic (EU-støttet prosjekt) og NORADAPT. Nyttige i ROS-analyse og beredskapsplanlegging og helse/fysisk planlegging). Tverrfaglig nettverk etablert. Forventninger: lokal samfunnsutvikling og klima i vid forstand (ROS som en del av øvrig planlegging), kunnskap om helse og klimaendringer, undervisning i grunnskolen. Spørsmål: Har kommunen gjort noen endringer som har med klima å gjøre? De har justert høydegrensen for kaianlegg, har endret retningslinjene for avrenning/infrastruktur. Spørsmål: Sysselsetting og klimasårbarhet hvor mange prosent er klimautsatte næringer? 20-30 prosent, men stor tilpasning/endringskapasitet. Eks. 300-500 ansatte i fiskerinæringen, som har indirekte betydning 2000 personer. Fredrikstad kommune, v/ Rolf Petter Heidenstrøm Kommuneplan nylig rullert og klimaplan nylig unnagjort. NORADAPT gjennomføres derfor som en selvstendig faglig analyse, men kommuniserer med parallelle prosesser og danner premisser for kommende arbeid i beredskapsplan, VA- plan, Kommuneplan og landbruk. Bystyrevedtak av mai 2007 (klima- og energiplan) med hjelp fra Vestlandsforskning. Orienterer utvalgene og formannskapet i april i år, eller etter dette seminaret. Samt løpende nødvendig kontakt på strateginivå. Administrativt under Rådmannens ledergruppe prosjektgruppe med underliggende temagrupper og referansegruppe (på fylkesnivå). Det er ennå usikkert om næringslivet vil være med i en av temagruppene. Informasjon og formidlig via informasjonsmedarbeideren. De har i tillegg en masterstudent og en doktorgradsstudent med prosjekter vedr. bruk av GIS (fra PLAN prosjektet). Kobling til beredskaps-, energi og klimaområdet; kommunalt beredskapsarbeid, energiområdet LEU, Klimaplan. Sannsynliggjøre risiko og sårbare områder (ROS fra 1998); når tilpasning skal skje. Økt nedbørsintensitet, varmere vintre med lite frost og høyere havnivå gir oversvømmelser særlig 8

for lavtliggende bebyggelse, større veislitasje og økt avrenning av jordpartikler og næringsstoffer fra jordbruket. Mer vær har også betydning for båttrafikk. Samarbeider med andre kommuner i Norge og Sverige (Navet her er Fylkesmannen), samt samarbeid med Østfold politidistrikt. Tematisk innretning: nedbør, havnivå, vind, luftkvalitet og temperatur. Som påvirker: kommunens infrastruktur, helse, naturforvaltning, arealbruk, jord/skogbruk, kommunikasjon/informasjon, næringslivet, evt. andre. Arbeid til nå: justering av høydenivå for bygging og dimensjonering av rør. Høylandet kommune v/ Lars Otto Okstad og Arne Johannes Kjøglum Midt i Namdalen i Nord-Trøndelag, 5 mil fra Namsos. Høylandet er en jord- og skogbrukskommune, som er svært avhengige av landbruket. Kommunen sliter med å opprettholde innbyggertallet. Det er 1272 innbyggere i kommunen, og 9000 innb. i hele regionen(6 kommuner). Kommunen er på 732 km 2, noe som betyr lange avstander. Indre Namdalen har 7 prosent av folketallet, men 45 % av arealet i Nord-Trøndelag. Interkommunalt samarbeid med IT, barnevern, PPT, renovasjon, legevakt og brannvern. Plansjef Arne Johannes Kjøglum Isdam i Namsen gjør at Bjøra renner i retur og Eidsvannet blir fylt opp fra innløp og utløp. Dette skjedde i 2006 da de hadde en 50-årsflom som var en vinterflom til forskjell fra vanlig vårflom. Eidavatnet steg da 7 m på to døgn, veier ble oversvømt og folk ble innestengt. I etterkant er det lagt ned byggeforbud visse steder (Nedlagt boligforbud for noen av husene som ble oversvømt. Noen av disse var bygd etter flommene på 1950- og 1960-tallet). Flom av denne typen skjedde som vårflom på 50-og 60-tallet, men nå er det vinterflom. Sentrum ligger 20 moh, elva 15moh og Overhalla 6 moh. Prosjektet er koblet til kommuneplanen; vedtak i formannskapet 16. november 2007. Kontaktperson er plansjef. Arbeidsgruppe består av plansjef Arne Johs Kjøglum, jordbrukssjef Eistein Fiskum, vaktmester Alf Mjøsund, faglærer ved skolen, utvalgsleder ved plan og natur Jo Arne Kjøglum. Styringsgruppe er formannskapet. Tematisk innretning; hovedtema er flom, virkninger for jordbruk og skogbruk. Sektorinnretning; Landbruksnæringen og samferdsel. Spesielle problemstillinger; ras og erosjon (kvikkleire). KS-nettverk for klima, interkommunalt samarbeid med seks kommuner. Spørsmål: kan klimaendringer også gi positive effekter, for eksempel nye muligheter for landbruksnæringa? Lengre vekstsesong kan gi nye inntjeningsmuligheter. Korndyrkere kan oppleve å ta i bruk nye kornsorter og få større innhøsting. Spørsmål: hvordan ligger kommunen an mht. økologisk jordbruk, og hvordan ser de det i forhold til klimaendringer? Det er stor interesse for økologisk landbruk, sett i forhold til konvensjonelt. Det økologiske er mer robust mht. klimaendringer. 9

Nesseby kommune v/ Matti Dikkanen Nesseby har ca. 800 innbyggere. Det er en sjøsamisk kommune ved Varangerfjorden. Den er flerkulturell (samer, finner, russere), ligger mellom fjord og fjell og baserer seg på primærnæringene; fiske, reindrift og jordbruk. De har ikke opplevd dramatiske endringer ennå, men naturgrunnlaget er marginalt i utgangspunktet. De har lokal kunnskap og tradisjonell kunnskap om klima og naturpåvirkning. Vil ha nytte av dette lokalt. De ønsker å bidra til mer enn bare forskning, og ønsker at det som kommer frem i prosjektet tilbakeføres og brukes lokalt. Knyttet til kommuneplanens samfunnsdel samt en egen del om klima og naturpåvirkning. Det skal utarbeides en energi og klimaplan. Kontaktperson er rådmann Stian Lindgård. Styringsgruppe; ordfører, rådmann og styrer ved Varanger samiske museum. Referansegruppe; representanter fra næringsutøvere og andre tradisjonsbærere. I tillegg ønskes involvering i skoler, barnehage, museum etc. Tema; Naturpåvirkning - havtemperatur og skogsendring (ny type skog). Nye arter kan være en trussel, men samtidig gi muligheter. Noen arter forsvinner, og andre kommer til. Et negativt eksempel som de ser alt i dag er bjørkemålere, som tidligere ikke var noe stort problem men som nå overlever vinteren og ødelegger store skogsområder. Sektorer: Dette må snevres inn, men utgangspunkt i samiske næringer; Fiske, landbruk, reindrift samt tradisjonell bruk av utmark (jakt), havbruk og reiseliv. Turistnæringen er naturbasert. Spørsmål: Hva slags turistnæring har kommunen? Naturbaserte opplevelser. Kirkenes og Vadsø har hurtigruteanløp. Voss Kommune v/ Gunnar Bergo Voss har 14000 innbyggere og et areal på 1800 km 2. Det er den største landbrukskommunen på Vestlandet med 500 aktive bruk. Andre næringer er reiseliv og vintersport(vekst i næringen). Det er et regionsenter med Bergensbanen som gjør den lett tilgjengelig. Vossavassdraget er viktig, men har ikke store problemer eller utfordringer mht. flom fra dette. Voss var en av 9 MIK(miljøvern i kommunene) fra starten i 1989. Utarbeidet klima og energiplan i 2004. Med i planen var tilpasning av landbruket, hytte- og skianlegg. NORADAPT implementeres i kommuneplanen. Man må justere flomsonekart mht. klimaendringer. Har satt krav til nye bygg, og nye krav til utbygninger som kan påvirke vannføringen i små elver. Det har vært my aktivitet på hytter og skianlegg (skulle vært tidligere inne i prosjektet). Kommunen advarte mot utbygging av nytt skianlegg pga. usikkerhet om framtidige snøforhold, men utbyggingen ble gjennomført på tross av dette. Kontaktperson er Gunnar Bergo, og arbeidsgruppe blir satt sammen med en representant fra Utvalg for miljø- og kultur og to representanter fra administrasjonen i kommunen. Voss vil fokusere på landbruk og reiseliv, hvor reiselivsnæringa er svært avhengige av snøforhold. Føler seg ikke spesielt utsatt for flom, men noe mer i forhold til ras/rasfare (bl.a. i 10

forbindelse med hyttebygging). De har 3 % økologisk landbruk, men er med på økoløft som skal få dette opp på 15 % innen 2015. Nedskaleringer av globale klimascenarier til kommunenivå v/ Hans Olav Hygen Meteorologisk institutt. Fortiden Hygen illustrerer sammenhengen mellom temperatur på jorda og karbondioksid i atmosfæren ved hjelp av tredimensjonale grafer. Treghet og det faktum at andre faktorer enn karbondioksid spiller inn, gjør at temperaturen ikke har økt for mye pga. menneskelig påvirkning ennå, trolig bare en halv grad(med regionale variasjoner). Hvordan har temperaturen endra seg i Norge? Variasjonene har vært store i Norge til enhver tid, med tidvis store avvik fra normalen. I en periode tidlig på 1900-tallet(til 1930-tallet) var varm. Skiføret ble dårligere på 80-90-tallet. Gjennom hele perioden har industrialiseringa påvirka klimaet, men i tillegg har utslipp gitt et skylag (sot/svovelpartikler) rundt kloden som har virket avkjølende. Variasjonen i nedbør i Norge er svært store. Vind og stormfrekvens varierer en del. Naturhendelser er blitt hyppigere i en del regioner i Norge, spesielt på Vestlandet og Nord- Norge (minst på Østlandet, fra prosjektet Geoextreme) Fremtiden FN sine tidligere, mer grove scenario har vist seg å slå til med ganske stor nøyaktighet. Uten mennesket i systemet ser man at naturen er viktigste årsak til endringer frem til 60-åra. Vulkanutbrudd har effekt i noen år, men forsvinner partiklene ut av atmosfæren. Effekten av klimaendringene de siste 20 årene har ikke vært mulig å finne uten den menneskelige faktor. Hva vil skje med temperaturen på global basis med den store økningen i karbondioksidnivå i atmosfæren? Usikkerhet, med variasjon fra en grad til seks graders temperaturstigning. Ved seks graders økning vil en selvforsterkende faktor komme i tillegg. Det blir særlig stor oppvarming i nord (utenfor Norge). Ørkenområdene og innlands-usa stor effekt. Minst effekt i Antarktis. Endringer i isdekket: Det er stor usikkerhet om takten i nedsmeltingen. Mange mener det går fortere enn man tidligere antok. To metoder for nedskalering: 1) Dynamisk nedskalering 2) Statistisk nedskalering, Direkte innhenting av tall fra globale modeller 3) Kombinasjonen av disse er best Nedskalering er vanskelig fordi den lokale variasjonen er enorm, særlig i områder som Sognefjorden. Hva bør kommunene gjøre med denne usikkerheten? Fire relevante eksempler på nedskaleringer ble presentert. Havnivåscenario kan skaleres ganske godt, men er avhengig av smeltetakt. 11

En relevant måte å se på klimaendringene på er å telle dager med fyringsbehov, med skiføre, med nedbør osv. I RegClim har man sett på hvor langt sørover Tromsø blir flyttet ut fra fyringsbehovet om et visst antall år. Merknad: Interessant at små hverdagslige ting blir tatt opp. Spørsmål: Er det sannsynlig at Golfstrømmen stopper opp? Neppe. Spørsmål: Hva er worst case scenario for havnivåstigning? Maks 7 meter. Landnivåstigning spiller også inn. Merknad(DSB): Absolutte tall er fristende, men feil vei å gå. Bruk av scenario og modeller kan bli feil hvis man behandler usikkerhet for dårlig. Det kan få alvorlige følger for enkeltindivider og sektorer hvis man tolker data for snilt for eksempel sving rundt hus i skredkart Merknad(met):Tenk dagens klima pluss ytterligheter Spørsmål(Cicero): Hvor avhengige er Meteorologisk institutt av målestasjoner? De er ikke helt avhengige, men fint. Grid info pluss nærmeste målestasjon fungerer godt. Man har mye dårligere data i hav enn i luft, men det kan være mulig å få data fra Havforskningsinstituttet i Bergen. Videre er det variasjon i målestasjoner, men må bruke de som ligger nærmest. 6. Mars Framskrivning av samfunnsforhold og nedskalering til kommune og regioner, v/ Tor Selstad, HiL/Østlandsforskning Prognoser er trolig gode hvis modellene er stabile og man ikke har grunn til å tro at det skjer store strukturelle endringer i de årene som prognosen gjelder for. Eksempel på strukturelle endringer er det store fertilitetsfallet i sen etterkrigstid, og kvinners økende deltagelse i arbeidslivet. Opphavsmannen Herman Kahn (USA), tegna scenario for regjering og forsvar. Scenario bør ikke brukes for å bevise noe, men er et fint redskap til å simulere, illustrere og lære. Litterære og pedagogiske hjelpemidler. Det genuine scenario: Beskriver flere mulige tilstander og er mulighetssøkende. Beskriver utviklingen mot disse tilstandene, og er logisk konsistent. Beskriver utvikling og framtiden med rike detaljer. Øker forestillingsevnen om hva fremtiden innebærer. Begrepene: Kvantitative modellberegninger (prognoser, framskrivinger og ekspertpanel/delfi). Kvalitative analyser (framtidsbilder, scenarier, foresight/scenarioer med medvirkning) To tradisjoner som kan forenes; 1) Formelle scenarier -større eller mindre innslag av modellkjøringer 12

2) Uformelle scenarier- utviklingsforløp basert på kvalitativ innsikt, framskriving og prognoser Dølvik, Eikaland, Lesjø og Selstad Kommune Norges framtid scenarier 2012, Kommuneforlaget. Man benyttet to tilnærminger samtidig: top-down og bottom-up. Scenario 1) Markedet er modellen og gjennomsyrer alt 2) Staten strammer tøylene, velferdsstatens gjenkomst 3) Frihet til forskjell, et demokratiscenario Fiktiv nedskalering. Samarbeid med NIBR top-down. Kommunescenarier: Nasjonal scenariepakke. Denne er basert på ulike verdier, ulike valg og bestemte mål. Kommunale konkretiseringer: en oppfølging av nasjonale verdier, tilpasning til nasjonale valg, for å nå bestemte mål, fiktive eller reelle kommuner. En blandet tilnærming: Formell kjerne som lar seg prognostisere eller framskrive. Kvalitativ fortolkning historisk forståelse og samfunnsforskernes innsikt. Utvikling og forandring. Framtidsbilder og forklaring (som stepstones- dynamisk forklaring). Kommunale case studier. Norge i 100 år - 1960 2060 - Funnet kjernen som er folk 1960: Den norske modellen annerledeslandet 2005: Europas rike utkant verdens beste land 2005-2025: Mer forbrukerorientert selvrealisering Frihet Sløvende velferd 2025:Et enda rikere samfunn(kommunalisert) 2025-2060: Transformasjon gjenreising 2060: Post-oljesamfunnet Man må gå minimum ti år tilbake i tid for å fremskrive noe. Metode for gjennomføring/metodeframskrivning, Carlo Aall, Vestlandsforsking Metode for gjennomføring av kommuneforsøkene første utkast til metodebeskrivelse; Veien blir (litt) til mens vi går. Man vil ha en kombinasjon av to metoder. 1) Ovenfra-og-ned basert metode: nedskalering av globale/nasjonale modeller, metode utviklet av eksperter utenfra, liten grad av involvering lokalt. 13

2) Nedenfra-og-opp basert metode: systematisering av lokale data, metode utviklet lokalt og stor involvering lokalt. FN s klimapanel og the uncertainty explosion. Hvordan forholde seg til usikkerhet? Hva er konsekvensene og hva skal vi gjøre? Det er her de reelle usikkerhetene ligger. Konkret; hvor kommer for eksempel det dominerende lavtrykksmønsteret til å være? Store forskjeller mellom ulike scenariomodeller (fra 19 71 % økning hele spennet). Det er usikkerhet i forhold til denne store variasjonen. www.senorge.no utfordringer i å kommunisere usikkerhet og variasjon. Det lokale som inngang til å håndtere usikkerhet; tolke nasjonale/globale data ned til lokale. Samt supplere nasjonale/globale data med lokal kontekst. Bringe fram nye problemstillinger som innspill til nye kjøringer av nasjonale/globale modeller. Samspill mellom de ulike metodene kan kanskje gjøre det lettere å håndtere usikkerhet. Naturscenario Samfunnsscenario De tre ulike typene sårbarhet: 1) Naturlig sårbarhet 2) Samfunnsøkonomisk sårbarhet 3) Institusjonell sårbarhet Nedskalering av sårbarhetsanalyse (behov for lokale analyser). Første grove sårbarhetsanalyser - evt. prioritering av tema Ovenfra og ned : Hovedinput fra forskere Lokale analyser: lokale input til ovenfra og ned analyser. Etterspørre kjøringer med andre parametre, samle inn lokale data og legge inn i modellene, gi innsikt i andre typer mekanismer som kan endre selve modelleringen Nedenfra og opp: Lokal input Etablere lokale arbeidsgrupper. Få fram relevante lokale problemstillinger som bør analyseres nærmere. Kartlegge holdninger og kunnskap. Lokale spørreundersøkelser for å kartlegge den lokale, institusjonelle kapasiteten for klimatilpasning. Kartlegge tilgang til økonomiske og fysiske ressurser. Intervju med bedrifter og andre relevante lokale aktører. Kartlegge fysiske forhold Fysiske registreringer av den lokale naturlige og samfunnsøkonomiske sårbarheten innenfor utvalgte tema Sårbarhetsanalyse kan øke interessen for klimaendringer. Videre utvikling av metoden; oppstartsinput fra VF/CICERO/Østlandsforskning 14

Lokale prosesser Planen er å kombinere kald(ovenfra og ned) metode med varm(nedenfra og opp) metode, altså scenariobygging og det vi får fra kommunene. Usikkerheten i nedskaleringene er svært viktig, men utfordrende å håndtere, særlig ved bruk av kart. Aall understreket sammenhengen mellom samfunns- og klimaprosesser. Begge deler er i endring, og samlet sårbarhet på et gitt tidspunkter en kombinasjon av de to. Tre typer sårbarhet: naturlig (for eksempel mer slagregn, høyere stormflo), samfunnsøkonomisk (for eksempel bygningskvalitet og lokalisering av boliger) og institusjonell (for eksempel at planleggings- og beredskapskompetanse forsvinner fra kommunene). Vi skal ende opp med en mer detaljert metodemodell, foresight foreslått som scenario pluss lokal medvirkning. Altså; Nedskalering av klima og samfunnsscenario, første grove sårbarhetsanalyse, evt. temaprioritering og lokale analyser. Nye, viktige problemstillinger kan dukke opp i lokale diskusjonsgrupper. Eksempel: oppdrettsfiske er klimasårbar i form av tørke og ekstremnedbør gir uønskede variasjoner i vannkvalitet. En mer vanlig problemstilling er å fokusere på er at matfiskproduksjonen er rammet av dårlig tilvekst og sykdom pga. temperaturøkning i vannet. Videreutvikling av metoden: Kommunene må melde fra om hvilke praktiske hjelpemidler de har behov for (infopakker og lignende), og hvor ofte man venter å ha behov for besøk av NORADAPT-staben. Understreker at prosjektstaben bare kan yte avgrensa hjelp til gjennomføring av lokale analyser. Prosjektlederne vil koordinere NORADAPT med andre relevante prosjekt og satsningsområder. Merknad: (Tor Selstad): Dialog med kommuneaktører er svært nyttig som et supplement og korrektiv til scenario/forsight. Diskusjon Rita Bergaust Kvikstad og Grete K. Hovelsrud ved CICERO er hovedkontaktpersonene i NORADAPT. Ved CICERO jobber også Lars Otto Næss, Winfried Dallmann, Helene Amundsen og Halvor Dannevig med dette prosjektet. Kommunene som får råd fra Cicero er Nesseby, Stavanger, Hammerfest og Høylandet. Ved Vestlandsforsking er Carlo Aall hovedkontaktperson, og Hanna Nyborg Storm, Eli Heiberg og Idun Husabø Anderssen er involverte. Vestlandsforsking gir råd til Flora (Idun), Voss (Eli), Bergen (Hanna) og Fredrikstad (Carlo). Spørsmål fra Flora: Hvordan vil prosjektet håndtere usikkerhet? Carlo: Det viktigste er å få fram variasjonen i utslag på ulike felt. I tillegg kan det kanskje lages en typologi der ulike former for usikkerhet blir utdypet. 15

Innspill med ønsker fra kommunene: Kommunene etterspør: 1) De er interessert i en mal med hovedpunkter 2) Særlig viktig med fokus på usikkerhet; hvilken usikkerhet som ligger i modellene og hvordan man forholder seg til denne. 3) Ønsker et bedre datagrunnlag enn dagens 4) Samtale som avdekker det kommunen ikke normalt hadde kommet på 5) De savner en helsefaglig bit 6) Bedre klimascenarier, eks. i forhold til regn og snø Kommentarer i forbindelse med seminaret: 1) Møtet har fungert som en viktig avklaring på hva forskerne venter av kommunene, de er fornøyd med kombinasjonen ovenfra og ned og nedenfra og opp perspektivene. 2) Seminaret er motiverende fordi man ser hva andre kommuner jobber med 3) Stor utfordring i forhold til hvordan man kommuniserer med innbyggerne om klimaendringer, særlig når usikkerheten er stor. Derfor er det viktig å ha en felles holdning til dette. 4) Endring av naturlandskapet kan endre kulturell identitet i nord (laumarken tar tre og bærkommunevåpen i fare!), og primærnæringene er utsatte. Ikke ekstemvær/dramatikk, men hverdagsendringer i fokus. 5)Det kreative dialogarbeidet i kommunene er viktig 6) Kopling til ROS-arbeid viktig 7) Kommunene har ulik politisk støtte 8) Prosjektet er kjærkommen sjanse til å fokusere på samfunnsplanlegging 9) Ny planlov viktig mht. beredskapsplanlegging Carlo Aall, Vestlandsforsking: Aktuelt med bestillerdokument fra kommunene om hva de er mest interessert i å få informasjon om (for eksempel Flora havnivåstigning). For at dette skal være mulig må godterihylle presenteres av forskerne, sånn at kommunene vet hva de har å velge mellom. Winfried Dallmann, CICERO nevnte nytten av GIS, og behov for informasjon om kontaktperson og GIS-grunnlag i kommunene 16

Kyrre Groven, Vestlandsforsking: Å planlegge under usikkerhet er nøkkelordet, og dette krever at man er klar over at man har et visst nedfallsrom, der både best og worst case kan slå til. Å håndtere dette for å unngå frustrasjon i kommunene blir trolig en stor faglig utfordring i prosjektet. Informasjon (pressemeldinger) må koordineres, og kommunene må få informasjon om hva som skjer i prosjektet (før det står på trykk i aviser). Utsending av informasjon om prosjektet underveis, for eksempel kommunale nettsider er ønskelig. Formidling videre utover blir tatt hånd om av CICERO sin informasjonsavdeling sammen med Vestlandsforsking. Hele prosjektet møtes en gang i året, neste gang i 2009. I tillegg kommer en-til-en møter mellom Vestlandsforskning/CICERO og enkeltkommuner. Temavalg bør gi mulighet til undergrupperinger. 17