Velkommen medarbeidere!

Like dokumenter
Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Demens -kommunikasjon. Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Omsorgskonferanse Vrådal Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet

Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.

MILJØBEHANDLING. - Med vekt på forebygging av APSD. Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier og forsker

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

Kvalitet i barnehagen

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens? Anne Marie Mork Rokstad

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

Pårørendeskole vår 2015

Kommunikasjon med personer med demens

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Undervisning i personsentrert omsorg med fokus på VIPS- praksismodell

Velocardiofacialt syndrom

Folkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

STØY I TILRETTELAGT ENHET PÅ SYKEHJEM

UTFORDRENDE ATFERD EN FORM FOR KOMMUNIKASJON? KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

MUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H

Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?

Hva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd

Personsentrert omsorg

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER

TID for praktisk samhandling

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Bruk meg som en Sobril Fremlegg av sykepleier Lina Welfler og fagsykepleier Caroline Boda Sakariassen Haugsåsen Bokollektiv

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Foreldremøte Velkommen

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om!

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag

Strategisk handlingsplan

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

GRUNNLAGSDOKUMENT DEMENSENHETEN

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

Nasjonal faglig retningslinje om demens

God oppfølging gjennom demensforløpet - hva er det?

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Ressurssenter for demens i Trondheim kommune

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

Verdier og mål i rammeplanene

Gullungene familiebarnehage

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Linda Gjøra Ergoterapeut, MPH Prosjektleder Forekomst av demens i Norge Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Demensomsorgens ABC. Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) Demensomsorgens ABC. Velkommen til introduksjon

Pårørende som ressurs

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Smertelindring til personer med demens

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt


En guide for samtaler med pårørende

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN

Barn som pårørende fra lov til praksis

Pårørendearbeid og nettverk

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

STØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Hjemlighet i beboerrom på langtidshjem

OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Vurdering av livskvalitet og symptomer hos personer med demens.

Transkript:

Velkommen medarbeidere! Medarbeiderkurs «Holdninger og kunnskap om demens» Heidi Wang, grunnlegger NOEN

Velkommen demens! I dag blir vi 33 flere som gjør verden mer håndterlig for personer som har demens Jippi!! www.noen-as.no

Sørg for å vite hvem du jobber med og hvordan Å leve med demens, film: https://vimeo.com/64438699

Care Today, cure tomorrow Nasjonale tallfakta: 78 000: Antall personer med demens Dobbelt så mange: Forventet dobling i 2040 4000: Personer med demens under 65 år 6 av 10: Bor i eget hjem halvparten har kommunal hjelp 315 000: Antall pårørende (4:1) 190 000: Er blitt psykisk syk av belastningen (6 av 10) 60%: Andel av nettverk (venner og familie) som trekker seg unna 8 av 10: Andel av sykehjemsplasser som bebos av personer med demens www.noen-as.no

Å OPPLEVE MESTRING ER KILDE TIL GOD HELSE Stress er den største trusselen mot å mestre X STRESS Mestring www.noen-as.no

Miljøbehandling er å styrke pasient og pårørende i hverdagen «Problemet er ikke at personen med demens taper evnen til å kommunisere og samhandle. Problemene oppstår fordi menneskene omkring personen kommer til kort i å kommunisere og samhandle med personen med demens» Heidi Wang, grunnlegger av Noen www.noen-as.no

Miljøbehandling - demens Miljøbehandling er å tilrettelegge det fysiske og sosiale miljøet slik at pasienten kan bruke sine ressurser gjennom aktiviteter som støtter personenes selvfølelse og mestring. Å skape trivsel, aktivitet, glede og livskvalitet og dermed redusere angst og uro er viktige mål ved miljøbehandling av personer med demens. Hva er miljøbehandling? Miljøbehandling omfatter alt fra tiltak overfor enkeltpersoner og grupper til overordnede forhold som organisasjonsstruktur. Det er en aktivitetsrettet form for behandling med mål om at personer med demens skal opprettholde et selvstendig liv lengst mulig ved å bedre kognitive, sosiale og praktiske ferdigheter. Miljøbehandling kan deles i tre hovedelementer: Fysiske rammebetingelser som innendørs og utendørs omgivelser. Psykososiale rammebetingelser som atmosfære, kunnskap, menneskesyn, holdninger og verdier. Organisatoriske forhold. Svært mange personer med demenssykdom har atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens (APSD), som apati, angst, agitasjon, aggresjon og vrangforestillinger. Dette er trolig de mest belastende symptomene ved demens og har avgjørende betydning for sykdomsforløp og livskvalitet. Det er erfaringsmessig grunn til å tro at forhold i miljøet har betydning for APSD, og at miljøbehandling har en positiv effekt på disse symptomene. www.helsedirektoratet.no www.noen-as.no 7

Hva er Miljøbehandling? Tiltak overfor enkeltpersoner og grupper Overordnede forhold som organisasjonsstruktur En aktivitetsrettet form for behandling Mål om at personer med demens skal opprettholde et selvstendig liv lengst mulig ved å bedre og opprettholde kognitive, sosiale og praktiske ferdigheter. www.noen-as.no

miljøbehandling Svært mange personer med demenssykdom får atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens (APSD) : apati, angst, agitasjon, aggresjon og vrangforestillinger Dette er trolig de mest belastende symptomene ved demens og har avgjørende betydning for sykdomsforløp og livskvalitet. Det er erfaringsmessig grunn til å tro at forhold i miljøet har betydning for APSD Kunnskap, veiledning av pårørende og miljøbehandling har en positiv effekt på disse symptomene. www.noen-as.no

Kjente metoder i Miljøbehandling ved demens Personsentrert omsorg Personsentrert omsorg handler om å se personen med demens som en person med følelser, rettigheter, ønsker og en livshistorie som preger personen. Eks: VIPS praksismmodell - for å implementere og opprettholde personsentrert omsorg i sykehjemsavdelinger og hjemmetjenester. Dementia Care Mapping (DCM) DCM består av systematiske observasjoner av atferd/aktivitet og grad av velvære/trivsel hos personer med demens. Med utgangspunkt i disse observasjonene planlegges individuelt tilpassede tiltak. DCM kan bruker i sykehjem, dagtilbud eller i hjemmebaserte tjenester. Marte Meo Marte Meo-metoden består av videobasert veiledning. Det Studier viser at Marte Meo-metoden fører til økt samarbeid og redusert motstand i dagligdagse samspillsituasjoner. Strukturert miljøbehandling i demensomsorgen Strukturert miljøbehandling i demensomsorgen er en praktisk modell som med struktur og fleksibilitet ivaretar den enkeltes pasients medbestemmelsesrett og personalets innflytelse. Eks: KuPA-metoden www.noen-as.no

KuPA-metoden Strukturert samarbeid og helhetlig tilnærming gjennom hele pasientforløpet Betinger holdninger hos personalet Holdning om at personen er likeverdig og eksperten på sitt behov og muligheter Holdning til kontinuerlig læring Betinger kunnskap om person, miljø, symptom, behov, muligheter gjennom jevnlig, standardisert kartlegging. KuPA-metoden brukes i målrettet samhandling i hjemmet og nærmiljøet, utføres som sosial og emosjonell støtte ved aktiviteter og gjøremål i hverdagslivet. Foregår som Kunnskapsdeling mellom sentrale personer i miljøet Tiltak i miljøet Kunnskapsbasert veiledning av pasienten og pårørende Mål: Helsefremming gjennom mestringsopplevelse www.noen-as.no

miljøtiltak Fysiske rammebetingelser som innendørs og utendørs omgivelser Psykososiale rammebetingelser som atmosfære, kunnskap, menneskesyn, holdninger og verdier Organisatoriske forhold www.noen-as.no 12

Miljøbehandling, forventet effekt Pasientforløp, standard 8 år: Symptomdebut diagnose flytting død Symptomer 3 år Bor i egen bolig 3 år Bor på sykehjem 2 år Pasientforløp Symptom diagnose flytti ng død Symptomer 1,5 år Bor i egen bolig 6 år Pleietrenge nde på sykehjem 0,5 www.noen-as.no

Kommunikasjon og samhandling Når en i sannhet skal lykkes i å hjelpe et annet menneske, må en finne det i det ståsted det er, for så å gå videre sammen ( S. Kierkegaard )

Kommunikasjon Betyr å gjøre felles Å formidle noe ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art stiller store krav til sender og mottaker, spesielt dersom den ene har en kognitiv svikt

Kommunikasjon Verbal kommunikasjon (språket - det som sies) Non verbal (kroppsspråk, ansiktsuttrykk) Vi tolker ofte verbal kommunikasjon på bakgrunn av det non verbale

Kommunikasjon Atferd er non verbal kommunikasjon Atferd må tolkes/forstås i sammenheng med foranledningen og den respons den blir møtt med I praksis innebærer dette at jeg som hjelper må ha: 1.Ett godt overblikk over situasjonen 2.Kjennskap til personens livshistorie 3.Kritisk blikk på egen framferd

Kommunikasjon Personer med demens utvikler språksvikt og vansker mht kommunikasjon. Må forstås i sammenheng med: Demenstype Stadie i sykdomsutviklingen Kognitive ressurer Tidligere kompetanse

Kommunikasjonsteknikker 1. Realitetsorientering 2. Validering (gyldiggjøring) 3. Reminisens

1. Realitetsorientering Er å orientere og gi informasjon Orienteringen og informasjonen må være tilpasset brukerne Skal hjelpe brukerne til å begripe og håndtere situasjonen Eksempler på teknikker som kan brukes: Orienterende og informasjonsgivende Tilrettelegging i miljøet (kalender, skilting osv) Verbalt ved at personalet har en orienterende holdning i sin kommunikasjon «Velkommen til legesenteret, sett deg ned. Jeg henter deg når det er din tur «Møte personen i tid og sted der han/hun er, og EVENTUELT deretter, med respekt, lede ham/henne til nåtiden. Unngå å korrigere! Dette er en fin måte å unngå å korrigere på. Men! Viktigere at pasienten opplever å mestre samhandlingen med deg enn at han/hun begriper det som foregår og er i samtid med deg Eks: Dersom du merker at det er vanskelig for pasienten å forstå at det er blodprøve som skal foregå, hvorfor den skal tas og hva det skal brukes til, så kan det være bedre å sørge for at dere har en hyggelig samtale

2. Validering Er å verdsette, gyldiggjøre eller bekrefte Er å ta personens følelser og opplevelser på alvor. Den virkeligheten personen opplever blir akseptert og tatt på alvor Eksempler på teknikker som kan brukes: Møt personen på hans/hennes forståelse av tid og sted Innled med en åpen dialog ikke forutsett forståelse for det som foregår Responder på følelser heller enn på fakta la pasienten lede dialogen Still utdypende spørsmål Vær med på tilbakeblikk og delta i utforsking av tema Bekreft det du oppfatter, eller oppsummer essensen Unngå spørsmål som krever abstrakt tenking, som krever resonnering eller sammensetting av tanker - eks Hvorfor

3. Reminisens Er å gjenkalle, gjenkjenne, formidle og utveksle minner eller erindringer Eksempler på teknikker som kan brukes: Snakke med utgangspunkt i felles kjente eller felles historier Ta utgangspunkt i hjelpemidler, eks bilder, redskap med mer Supert til «smål-tålk»

Hverdagstips Ikke stå i motlys når du snakker Ett godt, vennlig ansikt (blikk/nikk/smil) Oppnå blikk-kontakt før beskjeder gis Kort konkret informasjon, en ting av gangen Fjern unødvendig støy/stimuli

Hverdagstips Hold det du lover Lytt til personens kroppsspråk Gi tid - vent på svar Fortell hva du gjør Vær en trygg og tydelig veileder Unngå for mange valgmuligheter Unngå for mange spørsmålsstillinger Skap forutsigbarhet gjennom rutiner

Hvilken miljøfaktor skal du og ditt senter være i personen med demens sitt liv? En stressfaktor eller en mestringsarena? - Barriere eller samarbeidspartner for helhetlig omsorg? www.noen-as.no

Spørsmål til refleksjon: Hvordan er senteret fysisk tilrettelagt? Hvilke holdninger og kunnskap opplever pasientene? Hvordan forbereder du deg til å møte pasienten? Hvordan er dere organisert for å møte demenspasienter best mulig? www.noen-as.no

Hvem samarbeider dere med? Hvordan samarbeider dere? Hvordan sikrer du at dine observasjoner kommer pasienten til gode? Hvordan samarbeider legen og du? www.noen-as.no

Muligheter Velg 1 tiltak du vil gjøre når du kommer tilbake på arbeidsplassen din. www.noen-as.no