Tilrettelagt helseinformasjon og helseoppfølging til personer med Kronisk Obstruktiv Lungesykdom. Post doctor/forsker Christine R.

Like dokumenter
Akutte reinnleggelser -Hva vet vi og hva gjør vi? v/forsker og lungesykepleier Christine R. Borge Avdeling for kvalitetssikring og forskning og

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

Foredragsholdere Astrid K. Wahl er professor ved Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Universitetet i Oslo (UiO). Wahl er utdannet sykepleier og h

KOLS nettverksmøte 18 september 2017

Kvalitet i behandling av KOLS?

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?

En App for det meste?

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?

Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt.

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Erfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS

samhandlingen mellom kommuner og

TELMA. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Velferdsteknologiens ABC Oppstartseminar. Audun Solstad Intensivsykepleier Prosjektmedarbeider TELMA

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

Bedret oppfølging etter innleggelse for kols-forverring - med håp om å redusere behov for innleggelser

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Avstandsoppfølging for personer med Kols

Status del A Nye Asker kommune

Hovedprogram 7. mars Fag- og forskningsdager for sykepleietjenesten i Helse Sør-Øst

Velkommen til kjernesettseminar 3

Status del A Nye Asker kommune

Mestring og ehelse. InvolverMeg

Samtalegrupper for personer med kols

VIS Velferdsteknologi i Sentrum

Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet

Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.

Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt

KJERNESETT I REHABILITERING

Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene?

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon -

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Kjernesettprosjektet

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Fallforebygging for eldre med

Prosjekteriets dilemma:

Min Helsestasjon - sikker kommunikasjon ved hjemmebasert oppfølging og opplæring

VELFERDSTEKNOLOGI I SENTRUM

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Regional rehabiliteringskonferanse

Hva tenker pasienter og revmatologisk helsepersonell om seksualitetens plass i helseomsorgen?

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell

Risør Frisklivssentral

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Erfaringer med astmainformasjon for minoriteter

REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

VIS Velferdsteknologi i Sentrum

Overvekt og folkehelse Modellutvikling for samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten. Regionalt Brukerutvalg MSc Ingrid S.

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Velkommen til ledersamling læringsnettverk Legemiddelgjennomgang i Boliger

COPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS. Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Spesialergoterapeut Unni Martinsen

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

Tidlig oppfølging etter demens

Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder?

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN

Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder?

HELSEOPPFØLGING PÅ AVSTAND. MyDignio og Dignio Prevent et e-helse system med pasienten i sentrum

BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå

Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt

Akuttbehandling av KOLS

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Det er no anna å gje!

Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling?

Hverdagsmestring Velferdsteknologi Hverdagsrehabilitering

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Avstandsoppfølging av personer med kronisk sykdom (HelsaMi+) Brukerforum KFU

Nittedal Frisklivssentral. Kari Sellæg 24. august 2017

Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet

Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Kurslederopplæring for kurs i mestring av depresjon

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Barn med overvekt eller fedme. Holte Stea, Wetrhus, Abildsnes

Transkript:

Tilrettelagt helseinformasjon og helseoppfølging til personer med Kronisk Obstruktiv Lungesykdom Post doctor/forsker Christine R. Borge

Agenda Bakgrunnsinformasjon til prosjektet Definisjon: kols og «health literacy» Paraplyprosjekt: Nøkkelen til helse for personer med kronisk obstruktiv lungesykdom Presentasjon av intervensjon Helsekompetans. Tilrettelagt helseinformasjon og helseoppfølging til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom

Kronsik obstruktiv lungesykdom 250-300 000 mennesker lever med kols i Norge Helsedirektoratet 2012 Ca. 65 millioner har moderat og alvorlig grad kols på verdensbasis - WHO 2015 Prevalensen ser ut til å være økende- Waatevik m.fl. 2013 Stor andel re-innleggelser: 27% hoveddiagnose kols og 46% hvor bidiagnose kols er tatt med (tall ved lds) Kols er en alvorlig sykdom som er karakterisert av kronisk obstruksjon i luftveiene Kronisk bronkitt og emfysem GOLD 2017 Shutterstock.com Tung pust, slim, hoste, depresjon, engstelse, søvnvansker, trøtthet og smerte - GOLD 2017, Borge 2010

Helsekompetanse/ Helseinformasjonsforståelse/ Health literacy: Forstås som individuelle og relaterte faktorer som kan påvirke en persons evne til å: - søke, forstå og anvende helseinformasjon - håndtere helse - samarbeide med leger og annet helsepersonell - navigerer seg frem i helsesystemet - Nutbeam 2000, Batterham et. al. 2014

Prosjektet bygger på en modell som heter Ophelia prosessen Fase 1 Identifisere helsekompetanse styrker og begrensinger i lokalsamfunn Fase 2 Designe sammen en helsekompetanse intervensjon Helsekompetanse data samles inn ved hjelp av Health Literacy Questionnaire og kvalitative teknikker. Data blir analysert og presentert for interessenter for diskusjon. Parter tar beslutninger om hvilke prioriteringer og handlinger som skal gjennomføre. Forslag til nye tiltak og/eller øke kvaliteten på tiltak med hensikt å møte de behov som er relatert til helsekompetanse. Fase 3 Gjennomføring, evaluering og pågående forbedring Hvor organisasjonene utvikler, implementerer tiltak og aktivt øker effektiviteten, forståelsen og forsvarligheten av intervensjonen.

Tidsplan Fase 1: Status: Identifisere og forstå helsekompetansebehov gjennom: - 4 fokusgruppeintervju med pasienter - Fokusgruppeintervju av helsepersonell og personer - med 2 med KOLS tverrfaglig helsepersonell - Tverrsnittstudie av personer med KOLS Oktober 2016-August 2017 - - 1 med leger 157 deltagere i tverrsnittstudien av 150-200 Fase 2: Status: - 5 arbeidsgruppemøter av 5 Utvikle en helsekompetanseintervensjon gjennom samarbeid mellom brukere, helsearbeidere og forskere - 2 styringsgruppemøte av 2 April 2017- Juni 2017 (August 2017?) Fase 3: Implementere og evaluerer en helsekompetanseintervensjon til personer med KOLS i samarbeid mellom bydelene og sykehuset September 2017-September 2019 6

Fase 1: Tverrsnittstudie (n=157, analyse på n= 90) Hesikt: Hvilket nivå av «helsekompetanse» har personer med KOLS og hvordan er «helsekompetanse» assosiert med sosio-demografiske, kliniske, sykdomsplager, livskvalitet, mestring og helseøkonomiske faktorer? Questionnaire Health literacy questionnaire: 44 spørsmål med 9 subskår: 1. Føle seg forstått og støttet av helsepersonell 2. Har tilfredsstillende med informasjon for å håndtere min helse 3. Aktiv håndtering av egen helse 4. Har sosial støtte for helse 5. Vurderer helseinformasjon 6. Evne til aktiv å engasjere seg med helsepersonell 7. Evne til navigere i helsevesenet 8. Evne til å finne god helseinformasjon 9. Evne til å forstå helseinformasjon godt nok til å vite hva som skal gjøre COPD Assessment Test (CAT): 8 spørsmål om kols EQ 5D: helserelatert livskvalitet WHO-5 wellbeing index: 5 spørsmål om positiv velvære Generalized self-efficacy scale (GSES) Lungefunksjonstest (spirometri) Sykehus innleggelser og helseøkonomi Sosio-demografiske variabler

Pre-resultater Personer med kols som : - Bor alene - Lav BMI - Lav velvære - Flere kolsproblemer - Røyker - Lav forventet mestring - Flere sykdommer - Lav alder - Ønsket hjemmebesøk - Brukte inhalasjonsmedisiner feil - Lav utdannelse - Lav e-helseskår - Ikke internett eller data - Flere innleggelser Skårer lavere i forhold til helsekompetanse

Fase 2 Resultater fra fase 1 bel diskutert og en helsekompetanse intervensjon har blitt utviklet i samarbeid Fem gruppemøter med representanter fra: Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Brukere med kols Forskere To styringsgruppemøter Ledere fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og universitet i Oslo 15

Hensikt: Fase 3 Teste ut om en helsekompetanse intervensjon med bruk av motiverende intervju og skreddersydd oppfølging hos personer med kols etter innleggelse på sykehus har effekt på: - re-innleggelser - helsekompetanse - forventet mestring - livskvalitet - helseøkonomi sammenlignet med vanlig behandling 16

Tilrettelagt helseinformasjon og helseoppfølging til personer med Kronisk Obstruktiv Lungesykdom Samarbeid med tverrfaglig team på sykehuset og i bydelene Helsekompetanse intervensjonsgruppe Intervensjon Oppfølging uten intervensjon N=100 Ingen intervensjon. Oppfølging uten intervensjon N=100 Vanlig behandling Ved start Etter 8 uker Etter 6 måneder Etter 12 måneder

Motiverende intervju Rådgivende/veiledende metode som involverer å forandre en persons motivasjon til endring Motiverende intervju har vist effekt på re-innleggelser og kolsproblemer Benzo et. al. 2016 Hvordan? Hva er viktig for deg å prate om i dag? Ernæring, handling og munnhelse? Alle: kols, medisiner og behandlingsplan? Sosial kontakt med andre Pustekontroll Kommunikasjon med helsepersonell Røyking Psykologisk stress mestring Dagliglivets aktiviteter Helseteknologi Fysisk aktivitet Finne helseinform asjon og finne frem i helsesystem et Tre mål vil bli bestemt i samarbeid med sykepleieren i prosjektet En individuell oppfølgingsplan vil bli laget til hver enkelt pasient? 19

Standard tiltak gitt til alle i intervensjonsgruppen Gjennomgang av medisiner og behandlingsplan Informasjon om kols Korrekt bruk av tekniske hjelpemidler som O2 utstyr, forstøver og hjemmerespirator Individuelle tiltak som deltagere får tilbud om ut fra mål de har satt seg Pustekontroll Stressmestring (Kurs i depresjonsmestring og henvisning til psykolog) Velferdsteknologi Røykeslutt Kols mestringskurs i gruppe Ernæringsråd Fysisk trening i grupper Frisklivssentral Besøkstjeneste Kommunehelsetjenesten - Hjemmesykepleie - Fysioterapeut - Ergoterapeut - Psykiatrisk sykepleier - Ernæringsassistanse - Hverdagsrehabilitering - Hjemmehjelp - Handling - Dagsenter Informasjon om hvordan finne informasjon og finne frem i helsevesenet Informasjonsbrosjyrer og nettsteder 20

Inklusjon og eksklusjonskriterier Hoveddiagnose eller bidiagnose kols Innlagt med kols ved Lovisenberg Diakonale Sykehus Ingen eksklusjonskriterier Dag tilbud Telefonsvarer Egen prosjektmail Informasjonsflyt og journalføring Kontaktpersoner i hver bydel Dips og PLO meldinger Fastlege?

Prosjektsykepleiere Spleiselag mellom LDS og fire bydeler Rikke Frydenberg Reinertsen Maria Thörn

Bydelene Samarbeid Sagene, St. Hanshaugen, Grünerløkka, Gamle Oslo, Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) og Universitet i Oslo (UiO) Hoved forskergruppe Postdoktor/forsker Christine R. Borge: LDS og UiO (Helsekompetanse, symptomer, livskvalitet, mestring, pustekontroll, RCT, tverrsnitt, fokusgrupper) Professor Astrid K. Wahl: UiO (Helsekompetanse, livskvalitet og egenmestring) Postdoktor/førsteamanuensis Mare H. Larsen: UiO (Lignende prosjekt på pasienter med psoriasis) Co-forskergruppe Professor Richard Osborne: Deakin University, Australia (Helsekompetanse) Professor Eivind Engebretsen: UiO (Kunnskapstranslasjon og implementering) Førsteamanuensis Eline Aas: UiO (helseøkonomi) Professor Frode Gallefoss: Sørlandet sykehuset (Lungespesialist) Professor Bjørn Lau: UiO og LDS (Psykolog) Professor emeritus Torbjørn Moum: UiO (Ekspertise i statistikk) Førsteamanuensis/forsker Marit H. Andersen: UiO og Universitetssykehuset Rikshospitalet (Lignende prosjekt gjennomført på pasienter med nyre transplantasjon) 23

Spørsmål E-mail: c.r.borge@medisin.uio.no og kolsprosjekt@lds.no Cell phone: +47 952 17 623