Samferdselsdata for Bergen 2009 Oversikt over et utvalg innsamlede data som har betydning for, og som beskiver, trafikkutviklingen i Bergen. Dato: Utgave: Rev.dato: 6.1.2011
Forord Denne rapporten inneholder samferdselsdata for 2008, med tilbakeblikk til historiske data fra og med 1990 der det har vært mulig. Noen tabeller er av plasshensyn redusert i forhold til å vise historisk utvikling. I de tilfeller kan en finne eldre data i utgavene fra tidligere år. Det er i liten grad gjennomført egne analyser og sammenligninger, eller knyttet konkluderende tekst til dataene som presenteres. Dette skyldes at brukerne av denne rapporten i de fleste tilfeller søker de konkrete tallene, og ikke bestemte delkonklusjoner der ett av flere mulige fokus er premissleverandør. Sammenligninger og tekstlige beskrivelse av det innsamlede datamaterialet er derfor begrenset til et minimum. Tallmaterialet er forsøkt presentert på en lettfattelig og selvforklarende måte, slik at leseren selv kan trekke sine egne konklusjoner. Vi henviser til rapportens kildehenvisninger dersom det skulle være behov for utdypende informasjon. SSB er i stor grad brukt som kilde. Det er å bemerke at nyeste tilgjengelig statistikk er brukt. Hensikten med rapporten er å samle samferdselsdata, som kan være nyttige i en planleggingssammenheng, på ett sted. Målgruppen vil først og fremst være planleggere av ulike typer samferdselstiltak innen offentlig og privat virksomhet, samt beslutningstakere på høyere nivå. Rapporten revideres årlig, og er utgitt fra 2004. I denne utgaven er det manglende data for noen tabeller. Dette gjelder antallet uformelle p- plasser for innfartsparkering, passasjertall for busstrafikken i Bergen og drosjetilbudet. Det er ikke gjort fremkommelighetsmålinger for kollektivtrafikken eter 2007. Fra 2008 er det derimot etablert en rekke nye tellepunkt for sykkel. Rapporten er utarbeidet av Faglig Koordineringsgruppe i Bergensprogrammet (FKG). Bergen kommune Byutvikling Hordaland Fylkeskommune Statens vegvesen Region Vest 2
INNHOLDSLISTE 1. Demografiske data... 10 1.1 Befolkningsutvikling... 10 1.1.1 Befolkningsutvikling for Bergen... 10 1.1.2 Befolkningsutvikling fordelt på bydeler... 11 1.1.3 Boligtall... 11 1.2 Sysselsettingsdata... 12 1.3 Arbeidsreiser/pendling... 12 1.3.1 Pendling Bergen og omegn... 12 1.3.2 Inn-/utpendling til/fra Bergen... 13 2. Biltrafikk... 13 2.1 Personbiler og biltetthet... 13 2.2 Veinettet... 15 2.3 Trafikktellinger i Bergen... 15 2.3.1 Bygrensen... 16 2.3.2 Trafikk til sentrum... 17 2.3.3 Trafikk i de gamle bomsnittene... 17 2.3.4 Trafikk i sentrum... 18 2.3.5 Trafikk utenfor sentrum... 19 2.4 Reisevaner... 19 2.5 Parkering... 20 2.5.1 Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser... 20 2.5.2 Antall parkeringsplasser i P-hus... 20 2.5.3 Parkering på gategrunn... 21 2.5.4 Parker og reis- innfartsparkering... 21 3. Kollektivtransport... 22 3.1 Ansvar... 22 3.2 Kollektivtrafikk i Bergen... 23 3.2.1 Trafikkutvikling Beinvegen... 23 3.2.2 Trafikkutvikling NSB... 23 3.2.3 Trafikkutvikling for buss... 24 3.2.4 Sammenheng bil, buss, befolkning... 24 3.3 Framkommelighet... 25 3.4 Autoriserte drosjer i Bergen... 26 4. Sykkel... 27 4.1 Sykkeltellinger i Bergen... 27 4.1.1 Årsgjennomsnitt... 27 4.1.2 Sommergjennomsnitt... 27 5. Trafikksikkerhet... 29 5.1. Ulykkesutvikling Bergen... 29 5.1.1 Skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe... 30 5.1.2 Ulykker fordelt på veikategori... 30 5.1.3 Skadde fordelt på skadegrad... 30 6. Luftforurensning... 31 6.1 Definisjoner og begrepsavklaring... 31 6.2 Måleresultater... 31 6.2.1 NO 2 Nitrogendioksid... 31 6.2.2 PM 10 Svevstøv... 32 6.2.3 Benzen... 34 6.2.4 Karbonmonoksyd... 34 3
6.3 Helsevarsel... 34 6.3.1 Danmarksplass... 34 6.3.2 Rådhuset... 35 6.4 Piggfriandel... 35 6.4.1 Piggfriandel i Bergen... 35 4
FIGURLISTE Figur 1 Befolkningsutvikling i Bergen, Kilde: Bergen kommune og SSB... 10 Figur 2 Relativ befolkningsvekst i bydelene i Bergen. 1993 = 100... 11 Figur 3 Pendlingsandeler til Bergen kommune... 12 Figur 4 Pendling fra nabokommuner inn til Bergen. Kilde: SSB... 13 Figur 5 Pendling fra Bergen til nabokommuner. Kilde:SSB... 13 Figur 6 Utviklingen i bilhold/biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. og Vegdirektoratet... 14 Figur 7 Antall personer per personbil... 14 Figur 8 Trafikkutvikling over kommunegrensen til Bergen. Kilde Vegdatabanken... 16 Figur 10 Relativ trafikkutvikling i de ulike bomsnittene. Kilde: Vegdatabanken... 18 Figur 11 Parkeringsplassene i Tabell 17 ligger innenfor disse avgrensingen... 21 Figur 12 Trafikkutvikling Beinvegen mellom Askøy og Bergen sentrum. Kilde: Hordaland fylkeskommune... 23 Figur 13 Trafikkutvikling NSB lokal. Kilde: NSB... 23 Figur 14 Registreringer av antall busspassasjerer i Bergen. Kilde: Bergen kommune... 24 Figur 16 Linjer der det er utført kjøretidsmålinger uke 46 2004... 25 Figur 17 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusiv stopp, hele ruter morgenrush. Kilde: Statens vegvesen Region Vest... 26 Figur 18 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusive stopp, hele ruter ettermiddagsrush. Kilde: Statens vegvesen Region Vest... 26 Figur 19 Oversikt over sykkeltellepunkt i Bergen... 28 Figur 20 Ulykkesutviklingen i Bergen i perioden 1991 2009. Kilde: Vegdatabanken.... 29 Figur 21 Utvikling i antall skadde og drepte i perioden 1990-2009 i Bergen. Kilde: Vegdatabanken... 29 Figur 22 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe, i Bergen. Kilde: Vegdatabanken... 30 Figur 23 NO2 nitrogendioksid årsmiddel Rådhuset... 32 Figur 24 NO2 nitrogendioksid årsmiddel Danmarksplass... 32 Figur 25 PM10 svevestøv forurensingsepisoder Rådhuset... 33 Figur 26 PM10 svevestøv forurensingsepisoder Danmarksplass. Overskridelser av døgnverdi ved Danmarksplass er innenfor tillatte verdier av Forskriften for lokal luftkvalitet i sonen. Nasjonale mål vil fra 2010 ikke være nådd, dersom tiltak ikke settes... 33 Figur 27 PM10 svevestøv årsmiddel Rådhuset... 33 Figur 28 PM10 svevestøv årsmiddel Danmarksplass... 34 Figur 29 Piggfriandel i Bergen... 35 5
TABELLISTE Tabell 1 Folketall i Bergen pr 31.12, Kilde: Bergen kommune og SSB... 10 Tabell 2 Befolkning fordelt på bydeler i Bergen. Kilde: Bergen kommune og SSB... 11 Tabell 3 Antall boliger i Bergen. Kilde: SSB... 11 Tabell 4 Personer per bolig i Bergen. Kilde SSB og Bergen kommune... 12 Tabell 5 Sysselsatte mellom 16 og 74 år pr 4. kvartal. F.o.m. 2005 er nedre aldersgrense 15 år. Kilde SSB... 12 Tabell 6 Registrerte personbiler og biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. Fra 2005, 2008 og 2009 er kilde Vegdirektoratet... 13 Tabell 7 Antall el-biler i Bergen og omegnskommuner... 14 Tabell 8 Vegnettet i km i Bergen pr. 31.12.. Kilde: KOSTRA... 15 Tabell 9 Registrert ÅDT for snitt som representerer kommunegrensen til Bergen. *)Tall for Vallaheiene i 2004 og 2009, er beregnet. Kilde Vegdatabanken... 16 Tabell 10 Trafikktall i bompengeringen, retning MOT sentrum. Fra 2000 er det usikkerhet om tellesløyfene har fungert etter hensikten. Den store reduksjonen i sentrumsrettet trafikk fra 1999 til 2000 har derfor en usikker forklaring. Åpning av Nygårdshøydetunnelen kan også være en forklaring her. Kilde: Vegdatabanken... 17 Tabell 11 Trafikkutviklingen i bompengesnittene... 17 Tabell 12 Registrert ÅDT fra snitt i Bergen sentrum. Kilde vegdatabanken... 18 Tabell 13 Registrert ÅDT fra tellesnitt utenfor sentrum. Kilde Vegdatabanken... 19 Tabell 14 Reisevanedata for personer over 13 år. Kilde: RVU Bergen... 19 Tabell 15 Parkeringstilbud i Bergen sentrum. Korrigert fra tidligere rapporter... 20 Tabell 16 Antall offentlig tilgjengelige plasser i parkeringshus... 20 Tabell 17 Oversikt over offentlig tilgjengelige P-plasser på gategrunn i Bergen pr 31.12... 21 Tabell 18 Antall P & R plasser i Bergen pr. 31.12.... 22 Tabell 19 Antall uformelle P & R plasser... 22 Tabell 20 Trafikkutvikling Beinvegen i 1000 passasjerer. Kilde: Hordaland Fylkeskommune... 23 Tabell 21 Trafikkutvikling NSB Bergen lokal. Kilde: NSB... 24 Tabell 22 Millioner årlige busspassasjerer i Bergen. Fra 2008 har det ikke vært mulig å få trafikktall for antall kollektivpassasjerer Kilde: Bergen kommune... 24 Tabell 23 Noen nøkkeltall for den autoriserte drosjenæringen i Bergen. Kilde: Hordaland fylkeskommune... 26 Tabell 24 Registrerte syklister. Daglig gjennomsnitt hele året. Kilde: vegdatabanken... 27 Tabell 25Registrerte syklister månedene mai-september. Noen nye tellepunkt har bare tellinger for 3 og 4 mnd i 2008. Kilde: Vegdatabanken... 27 Tabell 26 Antall ulykker i Bergen i perioden 1993-2009. Kilde: Vegdatabanken... 29 Tabell 27 Antall drepte og skadde i Bergen i perioden 1993-2009. Kilde: vegdatabanken. 29 Tabell 28 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe. Kilde: Vegdatabanken... 30 Tabell 29 Antall ulykker fordelt på vegkategori i Bergen. Kilde: Vegdatabanken.... 30 Tabell 30 Antall skadde i Bergen fordelt på skadegrad. Kilde: Vegdatabanken... 30 Tabell 31 Måleresultater for NO2 nitrogendioksid i forhold til forskriftskravet om tiltak.. 31 Tabell 32 Måleresultater for PM10 - svevestøv i forhold til forskriftskravet om tiltak.... 32 Tabell 33 Målt årsmiddel for Benzen på målestasjonene ved Rådhuset og på Danmarksplass... 34 Tabell 34 Målt årsmiddel for CO på målestasjonene ved Rådhuset og på danmarksplass... 34 Tabell 35 Antall dager/timer med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune... 34 Tabell 36 Antall dager/timer med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune... 35 6
Tabell 37 Varslingsklasser som er benyttet i Bedre Byluft ved ulike midlingstider. Konsentrasjonsnivåene for alle komponenter er i µg/m3... 35 Tabell 38 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen... 36 Tabell 39 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen sammenlignet med noen andre byområder... 36 7
Bydeler i Bergen frem til 31.12.1999 Bydel 1 Bydel 2 Bydel 3 Bydel 4 Bydel 5 Bydel 6 Bydel 7 Bydel 8 Bydel 9 Bydel 10 Bydel 11 Bydel 12 Åsane Eidsvåg/Salhus Sandviken Arna Loddefjord Sentrum Laksevåg Landås Fyllingsdalen Fana Løvstakken Ytrebygda 8
Bydelene i Bergen fra 01.01.2000. Bydel 1 Bydel 2 Bydel 3 Bydel 4 Bydel 5 Bydel 6 Bydel 7 Bydel 8 Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane 9
1. Demografiske data Kapitlet gir en beskrivelse av demografiske data for Bergen. I tillegg til å presentere data for befolkningsutvikling på kommunalt- og bydelsnivå. Her presenteres også sysselsettingsdata. 1.1 Befolkningsutvikling 1.1.1 Befolkningsutvikling for Bergen Som vist i tabell 1 og figur 1 har det i perioden 1990-2009 vært en generell og årlig befolkningsvekst i Bergen. År Folkemengde 1991 216 046 1992 218 144 1993 219 884 1994 221 717 1995 223 238 1996 224 308 1997 225 439 1998 227 276 1999 229 496 2000 230 948 2001 233 291 2002 235 423 2003 237 430 2004 239 209 2005 242 158 2006 244 620 2007 247 746 2008 252 051 2009 256 600 Tabell 1 Folketall i Bergen pr 31.12, Kilde: Bergen kommune og SSB Folkemengde i Bergen 300 000 250 000 Folkemengde 200 000 150 000 100 000 50 000 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 År Figur 1 Befolkningsutvikling i Bergen, Kilde: Bergen kommune og SSB 10
1.1.2 Befolkningsutvikling fordelt på bydeler Frem til 1.1.2000 hadde Bergen 12 bydeler, men har i dag åtte. I tabellen under er derfor befolkningen i dagens bydeler beregnet ut fra grunnkrets for årene frem til og med 1999. 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Arna 11 919 12 033 12 030 12 087 12 059 12 117 12 021 12 010 12 063 12 231 12 376 12 546 Bergenhus 30 932 31 324 31 530 32 083 32 493 32 629 33 079 33 963 34 729 35 967 37 073 37 851 Fana 30 622 31 108 31 669 32 596 33 261 34 172 34 789 35 318 36 002 36 336 36 951 37 821 Fyllingsdalen 28 598 28 428 28 407 28 363 28 246 28 368 28 206 28 232 28 253 28 285 28 288 28760 Laksevåg 35 011 35 432 35 393 35 704 35 950 36 106 36 093 36 143 36 378 36 651 37 115 37 857 Ytrebygda 19 260 19 689 20 267 20 745 21 411 21 776 22 391 23 703 23 683 34 044 24 760 25 326 Årstad 33 364 33 710 33 682 33 780 33 792 33 947 33 907 34 513 34 877 35 406 36 350 36 843 Åsane 37 182 37 416 37 631 37 587 37 814 37 907 38 332 38 176 38 300 38 487 38 802 39 186 Ufordelt 388 356 339 346 397 408 391 100 335 339 336 410 SUM 227 276 229 496 230 948 233 291 235 423 237 430 239 209 242 158 244 620 247 746 252 051 256 600 Tabell 2 Befolkning fordelt på bydeler i Bergen. Kilde: Bergen kommune og SSB 170 160 150 140 Arna Bergenhus 130 120 110 100 90 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 År 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane SUM Figur 2 Relativ befolkningsvekst i bydelene i Bergen. 1993 = 100 1.1.3 Boligtall 1990 2001 2006 2007 2008 2009 Arna 4 855 Bergenhus 18 554 Fana 12 657 Fyllingsdalen 11 906 Laksevåg 15 908 Ytrebygda 7 552 Årstad 18 575 Åsane 15 041 Ufordelt 57 SUM 93 950 105 105 120 117 121 911 123 942 125 787 Tabell 3 Antall boliger i Bergen. Kilde: SSB 11
2001 2006 2007 2008 2009 Arna 2,5 Bergenhus 1,7 Fana 2,6 Fyllingsdalen 2,4 Laksevåg 2,2 Ytrebygda 2,7 Årstad 1,8 Åsane 2,5 SUM 2,2 2,04 2,03 2,03 2,04 Tabell 4 Personer per bolig i Bergen. Kilde SSB og Bergen kommune 1.2 Sysselsettingsdata I dette kapitelet presenteres sysselsettingsstatistikk fra Bergen. 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Sysselsatte Bergensere 117 662 116 601 117 626 119 100 121 658 126 773 131 776 135 134 135 737 Arbeidsplasser i Bergen 133 113 132 599 134 822 136 246 139 358 146 515 152 252 155 668 154 964 Tabell 5 Sysselsatte mellom 16 og 74 år pr 4. kvartal. F.o.m. 2005 er nedre aldersgrense 15 år. Kilde SSB 1.3 Arbeidsreiser/pendling En arbeidsreise er en reise mellom bosted og arbeidssted. Pendling refererer her til at reiseavstanden mellom bosted og arbeidssted er relativt lang, og overskrider kommunegrensene. 1.3.1 Pendling Bergen og omegn 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 2008 2009 Samnanger Os Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Figur 3 Pendlingsandeler til Bergen kommune 12
1.3.2 Inn-/utpendling til/fra Bergen 25 000 Pendling INN til Bergen fra nabokommuner Samnanger Os Sund 20 000 15 000 Fjell Askøy Vaksdal 10 000 5 000 Osterøy Meland Øygarden 0 Radøy 1999 2000 2001 2002 2003 2004 År 2005 2006 2007 2008 2009 Lindås Austrheim SUM Figur 4 Pendling fra nabokommuner inn til Bergen. Kilde: SSB 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 1999 2000 2001 2002 Pendling UT fra Bergen til nabokommuner 2003 2004 År 2005 2006 2007 2008 2 009 Samnanger Os Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim SUM Figur 5 Pendling fra Bergen til nabokommuner. Kilde:SSB 2. Biltrafikk Kapitlet gjengir blant annet utdrag av de årlige trafikktellingene som gjennomføres i Bergen. Videre presenteres resultater fra reisevaneundersøkelsene som ble gjennomført i 1992, 2000 og 2008. Det er kun resultater med høy relevans for en planleggingssituasjon som er tatt med i rapporten. Data om parkerings-situasjonen er også tatt med. 2.1 Personbiler og biltetthet 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Antall personbiler 81 873 86 125 89 849 91 649 93 268 96 379 100 389 104 674 109 369 111 172 113 430 Bilhold pr. 1000 357 373 385 389 393 403 415 428 441 441 442 Tabell 6 Registrerte personbiler og biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. Fra 2005, 2008 og 2009 er kilde Vegdirektoratet 13
Personbilhold i Bergen pr. 1000 innbyggere 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Personbilhold pr. 1000 Bilhold hele landet Figur 6 Utviklingen i bilhold/biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. og Vegdirektoratet 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Bergen 86 97 129 144 149 166 Samnanger 0 0 0 0 0 0 Os 2 3 4 5 5 4 Sund 1 1 1 1 1 1 Fjell 9 10 1 1 7 6 Askøy 69 59 46 36 31 26 Vaksdal 0 0 0 0 0 0 Osterøy 8 8 8 8 10 9 Meland 14 11 9 7 8 4 Øygarden 1 1 1 1 1 0 Radøy 2 1 1 0 0 0 Lindås 14 9 6 4 2 2 Austrheim 0 0 0 0 0 0 Tabell 7 Antall el-biler i Bergen og omegnskommuner 3,0 Bergen Samnanger Os 2,5 Sund Fjell Askøy Vaksdal 2,0 Osterøy Meland Øygarden 1,5 Radøy 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Lindås Austrheim Figur 7 Antall personer per personbil 14
2.2 Veinettet Vegtype 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kommunal veg 561 578 596 712 734 711 718 718 720 Fylkesveg 223 223 223 225 225 225 225 226 226 Riks- og europaveg 205 205 220 222 222 221 223 225 219 Privat veg 1 239 1 239 1 266 1 269 1 277 1 279 1 279 1283 GS-veger kommunalt ansvar 60 100 100 60 100 102 105 130 108 Tabell 8 Vegnettet i km i Bergen pr. 31.12.. Kilde: KOSTRA 2.3 Trafikktellinger i Bergen Det gjennomføres tellinger på ulike nivåer i Bergen. Noen tellinger registreres automatisk og kontinuerlig gjennom hele året (nivå 1-tellinger), mens de periodiske tellingene som gjennomføres ved enkelte stasjoner går over 4 uker (nivå 2-tellinger). Med ÅDT menes den gjennomsnittlige døgntrafikk gjennom året, eller også summen av alle kjøretøy som passerer et tellepunkt i løpet av et år, delt på antall dager i året. 15
2.3.1 Bygrensen Det utføres ikke tellinger direkte på kommunegrensene. Det har derfor vært nødvendig å benytte tellinger som i størst mulig grad er representative. For de fleste retninger er dette uproblematisk. I sør er det benyttet tall fra Vallaheiene. Dette er ikke helt tilfredsstillende, siden det også er trafikk over Fanafjellet til Bergen. I tillegg er det fergetrafikk som ikke er medregnet her. År Rv 555 Harafjellstunn elen Rv 555 Sotra broen Rv 562 Askøy broen E 39 Nordhordlands broen Rv 566 Osterøy broen E 39 Valla-heiene E 16 Herland 1994 16 961 5 551 6 270 8 060 1995 17 444 5 525 5 733 1996 18 382 5 597 6 689 1997 19 233 6 032 7 027 1 187 1998 20 391 6 310 7 472 1 453 9 300 1999 21 943 20 062 6 615 7 857 1 301 6 461 2000 21 974 7 052 7 975 1 595 6 461 2001 22 650 7 378 8 343 1 697 6 795 2002 23 048 7 971 8 686 1 801 10 460 7 067 2003 23 520 8 587 9 008 1 974 7 279 2004 24 136 22 224 9 050 9 400 2 050 11 500* 7 540 2005 24 460 22 839 9 866 9 912 2 188 11 990 7 750 2006 25 771 23 760 11 305 12 249 2 292 8 033 2007 27 231 24 840 14 634 13 239 2 448 8 256 2008 27 810 25 285 15 821 14 153 2 558 12 589 8 430 2009 28 489 25 494 16 744 14 698 2 618 13 500 8 647 Tabell 9 Registrert ÅDT for snitt som representerer kommunegrensen til Bergen. *)Tall for Vallaheiene i 2004 og 2009, er beregnet. Kilde Vegdatabanken Trafikkutvikling kommunegrensen 30000 25000 20000 ÅDT 15000 10000 5000 0 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 År Sotra broen Askøy broen Nordhordlands broen Osterøy broen Vallaheiene Herland Harafjellstunnelen Figur 8 Trafikkutvikling over kommunegrensen til Bergen. Kilde Vegdatabanken 16
2.3.2 Trafikk til sentrum 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2 007 2 008 2 009 Bomringen totalt Sentrumsrettet, totalt Figur 9 Trafikkutvikling i bompengeringen, retning MOT sentrum. Kilde: Vegdatabanken Bompengeringen er i denne sammenheng ringen rundt sentrum. 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Bomringen totalt 74 640 78 080 79 041 80 661 80 515 81 923 81 715 83 503 86 118 89 290 87 949 90 964 Sentrumsret tet, totalt 46 930 47 260 44 637 44 078 43 487 44 270 44 014 44 705 46 397 46 168 42 081 43 007 Tabell 10 Trafikktall i bompengeringen, retning MOT sentrum. Fra 2000 er det usikkerhet om tellesløyfene har fungert etter hensikten. Den store reduksjonen i sentrumsrettet trafikk fra 1999 til 2000 har derfor en usikker forklaring. Åpning av Nygårdshøydetunnelen kan også være en forklaring her. Kilde: Vegdatabanken Bomringen totalt viser antall kjøretøy som daglig passerer bomstasjonene i retning MOT sentrum. Den sentrumsrettede trafikken er trafikk som, etter passering av bomstasjonene, kjører inn mot sentrum. Det vil si ned mot Sandviken i nord, i stedet for å kjøre Fløyfjellstunnelen, og inn i retning Bygarasjen i sør i stedet for Fløyfjellstunnelen. I vest regnes trafikken som passerer Puddefjordsbroen og kjører inn mot Nøstet, og tilsvarende for trafikken i Nygårdshøydetunnelen som tar av mot Nøstet og Bygarasjen (avhengig av retning). All trafikk gjennom stasjonen i Kalfaret er sentrumsrettet. Det gjelder også trafikken over Gamle Nygårdsbro. 2.3.3 Trafikk i de gamle bomsnittene 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 N. Nygårdsbro 19 060 19 280 19 450 19 560 20 480 21 109 20 941 20 822 21 619 21 847 22 507 23 804 24 937 25 707 26 602 Gml Nygårdsbro 3 570 4 080 3 850 3 910 3 830 3 999 4 011 4 068 3 982 3 982 3697 3735 4 118 0 1 877 Gyldenpris 3 940 3 780 3 740 4 100 4 160 3 861 3 896 4 010 3 905 3 902 3964 3990 3 907 4 383 4 313 Løvstakken 8 200 8 200 8 220 8 140 9 050 8 718 8 908 8 826 8 746 8 348 8301 8233 8 399 8 518 8 539 Gravdal 11 380 11 680 12 100 12 800 13 910 14 135 14 993 15 084 14 902 14 908 15622 16243 17 421 18 025 18 390 Sandviken 21 060 21 000 21 620 22 380 22 890 23 602 24 202 23 928 24 883 24 941 25567 26233 26 747 26 801 26 990 Kalfaret 4 280 3 670 3 720 3 750 3 760 3 617 3 710 3 777 3 886 3 649 3845 3880 3 761 4 515 4 253 Tabell 11 Trafikkutviklingen i bompengesnittene 17
Trafikkutvikling i bompengesnittene 1993=1,0 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Nye Nygårdsbro Gamle Nygårdsbro Gyldenpris Løvstakktunnelen Gravdal Sandviken Kalfaret 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 Figur 10 Relativ trafikkutvikling i de ulike bomsnittene. Kilde: Vegdatabanken 2.3.4 Trafikk i sentrum Torget Bryggen Øvregt Christiesgt Nøstegt. Strandkaien 1994 11 436 1995 1996 1997 1998 13 691 1999 17 111 2000 6 588 16 031 2001 13 485 2002 14 073 8 990 2003 13 342 2004 18 500 2005 11 818 8 740 21 308 2006 22 593 2007 7 928 11 413 21 319 9 628 2008 15 814 10 246 7 567 10 810 21 029 9 187 2009 15 726 10 160 7 302 11 007 20 354 8 632 Tabell 12 Registrert ÅDT fra snitt i Bergen sentrum. Kilde vegdatabanken Fra 2008 er det kommet på plass permanente tellesnitt i sentrumsgatene, slik at utviklingen kan følges langt bedre enn før. 18
2.3.5 Trafikk utenfor sentrum Skjold skiftet Nettun Hop Flyplassv n Trollhau gtunnel Vågsbot n Rv 546 Fana Fjøsangervn Straume vn Indre Arna 1993 28 132 1994 29 582 1995 30 453 1996 30 952 1997 21 513 31 669 13 936 8 232 1998 21 327 32 922 13 018 7 698 1999 33 981 12 363 8 206 2000 33 476 11 993 8 178 2001 24 250 12 094 9 033 2002 21 618 33 771 12 171 2003 27 363 13 990 24 466 39 117 12 162 9 570 2004 27 005 14 236 24 184 26 470 9 437 40 265 12 490 9 943 2005 27 076 15 583 24 500 27 957 21 408 9 707 42 086 12 870 10 240 2006 28 455 15 866 28 719 23 330 9 791 42 659 14 017 10 693 2007 29 418 16 546 27 354 30 484 24 260 9 940 41 495 14 365 11 333 2008 28 520 16 952 26 716 31 315 24 469 10 039 39 975 14 796 11 791 2009 28 347 18 345 26 903 32 252 24 929 10 379 41 785 14 875 12 011 Tabell 13 Registrert ÅDT fra tellesnitt utenfor sentrum. Kilde Vegdatabanken 2.4 Reisevaner I tabellene presenteres data fra reisevaneundersøkelsene i 2000, 1992 og 2008. Reisevaneundersøkelsene omfatter alle typer personreiser. En reise er her definert som enhver forflytning utenfor egen bolig, skole, arbeidsplass eller fritidsbolig, og uavhengig av forflytningens lengde, varighet, formål eller hvilket transportmiddel som brukes. En reise er her avgrenset etter dens formål. Dette betyr at en reise anses for å være avsluttet i det man kommer frem til og oppfyller reisens mål. Datasettet fra alle tre reisevaneundersøkelsene er fritt tilgjengelig. Her gjengis bare et lite utvalg av resultater. Bergen 1992 2000 2008 Antall reiser daglige reiser, Bergen 3,67 3,66 3,59 Førerkortandel i hele området 79% 86% 86% Førerkortandel Bergen 80% 85% 84% Andel med rabattkort for kollektivtransport i Bergen 36% 30% 36% Kollektivreiser pr person og virkedag i Bergen 0,43 0,43 0,45 Bilreiser per person og virkedag i Bergen 2,07 2,37 2,19 Gang-/sykkelreiser per person og virkedag i Bergen 1,03 0,82 0,87 Total reisetid per person og virkedag i Bergen (minutter) 56,4 61,3 68,4 Kollektivandel alle reiser (Bergen) 12% 12% 13% Bilandel alle reiser (Bergen) 57% 65% 59% Sykkelandel alle reiser (Bergen) 3% 3% 4% Gangandel alle reiser (Bergen) 24% 19% 22% Tabell 14 Reisevanedata for personer over 13 år. Kilde: RVU Bergen 19
2.5 Parkering 2.5.1 Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser Parkeringstilbud i sentrum 2004 2005 2006 2007 2008 2009 På gategrunn 1 1345 1065 1056 877 831 831 I p-hus 3148 3798 4248 4236 4236 4236 Boligsoneplasser 3194 3194 3390 3450 3450 3450 Handicap-plasser 103 113 113 113 2 113 113 SUM 7790 8170 8807 8676 8630 8630 Tabell 15 Parkeringstilbud i Bergen sentrum. Korrigert fra tidligere rapporter 2.5.2 Antall parkeringsplasser i P-hus Parkeringshusene i Bergen er både offentlig eid og privat eid. Det foreligger ingen offentlig tilgjengelig oversikt som viser hvor stor andel av plassene som til en hver tid er bortleid, men noe er kjent. P-hus Antall plasser 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Bygarasjen 2 265 2 265 2 265 2 265 2 265 2 265 Byporten (Jægerbygget) 180 180 180 180 180 180 Klostergarasjen 650 650 650 650 650 Rosenkransgaten 89 89 89 89 89 89 City-parkering 392 392 392 392 392 392 P-hus Nordnes 82 82 82 82 82 82 Nygårdsgaten 89 43 43 43 43 43 43 Paleet P-hus Kongressenteret 12 12 12 SAS-hotellet Bryggen 85 85 85 85 85 85 Grieg parkering 450 450 450 450 SUM 3 148 3 798 4 248 4 236 4 236 4 236 Tabell 16 Antall offentlig tilgjengelige plasser i parkeringshus. Rosenkrantsgaten har i tillegg utleide plasser. Kilde: Bergen kommune. 1 Bergen Parkering regner P-huset i Solheimsgaten (83 plasser) og Birkebeiner senter (28 plasser) som gateparkering. Det er ikke gjort her. 2 Vi har ikke oppdaterte tall for HC-plasser i 2007 20
2.5.3 Parkering på gategrunn I tillegg til private og offentlige parkeringshus, disponerer parkeringsselskapene et stort antall plasser på gategrunn. Dette er både offentlige plasser og plasser som leies ut etter avtale. Det er flere aktører på markedet. I tabellen er avgiftsbelagt overflateparkering fordelt på de ulike parkeringssonene i sentrum. Sonenr 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Sone 1 817 677 669 577 454 454 Sone 2 93 93 80 45 45 45 Sone 3 53 48 54 45 45 45 Sone 4 26 26 26 26 26 26 Sone 5 238 103 115 67 144 114 Sone 6 9 9 9 9 9 9 Sone 7 16 16 16 16 16 16 Sone 8 39 39 33 39 92 92 Sum 1 345 1 065 1 056 877 831 831 Tabell 17 Oversikt over offentlig tilgjengelige P-plasser på gategrunn i Bergen pr 31.12. Figur 11 Parkeringsplassene i Tabell 17 ligger innenfor disse avgrensingen 2.5.4 Parker og reis- innfartsparkering Innfartsparkering er parkering for bil og sykkel tilknyttet stasjon/holdeplass, for videre reise med et kollektivt transportmiddel. En etablering av god parkeringstilgjengelighet til kollektivtransportområdene er et ledd i arbeidet med å øke antall reisende med kollektivtransport. Dataene under viser kun til antall innfartsparkeringer for bil. 21
Parkeringsmuligheter for sykkel er ikke tatt med. Det er begrenset med materiell som viser konkret antall P-plasser for bil og sykkel i Bergen. I Bergen er det bare få klare innfartsparkeringsplasser: Arna terminal, Åsane terminal, Birkelandskrysset, Vestkanten, Nesttun og ved Storavatnet. I tillegg er det noen plasser som delvis fungerer som innfartsparkering, som ved Oasen i Fyllingsdalen. Det er også innfartsparkering ved Sartor senter i Fjell kommune. Sted Antall plasser 2004 2005 2006 2007 3 2008 2009 Arna stasjon 300 300 300 520 520 520 Åsane terminal 200 200 200 200 200 200 Birkelandskrysset 120 120 120 85 85 85 Vestkanten 30 30 30 21 21 21 Lagunen 70 70 Nesttun 83 83 83 83 120 47 Nesttun Stasjon 54 70 Hjalmar Brantingsvei 4 90 90 90 120 120 120 Storavatnet 48 48 48 50 50 50 Straume (Sartor) 140 140 140 128 128 128 Tabell 18 Antall P & R plasser i Bergen pr. 31.12. I tillegg til disse er det rapportert om flere uformelle plasser(se fotnote 4). Sted Antall plasser 2007 2008 Nygård 5 Bensinst. v/åsane terminal 80 Trengereid 15 Tabell 19 Antall uformelle P & R plasser 3. Kollektivtransport Kapitlet tar for seg utviklingen i kollektivtrafikken i Bergen. I tillegg til tallmateriale for buss, presenteres det også data for drosjenæringen. For NSB presenteres persontrafikk mellom Bergen og Arna og Bergen og Voss. 3.1 Ansvar I en forsøksperiode på fire år, fra 2004 til 2007, hadde Bergen kommune ansvaret for forvaltning av transportsystemet i egen kommune. I dette ansvaret har lagt: Tilskudd-, ruteløyve og takstansvar for kollektivtrafikken innenfor Bergen kommune. Prioritering av investeringsmidler til øvrige riksveger i Bergen. Prioritering av investeringsmidler til fylkesveger i Bergen. Initiere og iverksette planlegging på vegsiden. Planoppgavene skal utføres av Statens vegvesen. Det er bare det første punktet som har berørt kollektivtrafikken direkte, men investeringer på riks- og fylkesvegnettet vil også kunne gi viktige bidrag til kollektivtransporten. Hordaland fylkeskommune har hatt tilsvarende ansvar for Hordaland forøvrig. I tillegg har fylkeskommunen i perioden hatt ansvar for skoleskyss, transportordningen for bevegelseshemmede, transportberedskap og drosjeløyver. Fra 2008 er forsøksperioden 3 Oppdatert fra Rapporten Innfartsparkering i Bergensområdet datert januar 2008 4 Dette er uformelle parkeringsplasser, og er et ca-tall. 22
opphørt, og ansvaret tilbake slik det var før 2004. Dette har hatt konsekvenser for rapporteringen. 3.2 Kollektivtrafikk i Bergen 3.2.1 Trafikkutvikling Beinvegen Trafikkutvikling Beinvegen 450,0 400,0 350,0 1000 passasjere 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 År Figur 12 Trafikkutvikling Beinvegen mellom Askøy og Bergen sentrum. Kilde: Hordaland fylkeskommune 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Beinveien 384,6 423,9 363,5 345,0 322,2 347,9 375,5 338,1 274,2 225,5 252,1 260,6 Tabell 20 Trafikkutvikling Beinvegen i 1000 passasjerer. Kilde: Hordaland Fylkeskommune 3.2.2 Trafikkutvikling NSB Trafikkutvikling NSB Bergen lokaltrafikk 1600,0 1400,0 1000 passasjere 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0,0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 NSB Bergen - Arna - Bergen NSB Bergen - Voss - Bergen Figur 13 Trafikkutvikling NSB lokal. Kilde: NSB 23
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 NSB Bergen - Arna - Bergen 798,3 847,9 735,7 775,0 772,8 769,7 794,5 801,1 836,1 858,7 897,9 894,5 NSB Bergen - Voss - Bergen 591,2 612,0 551,9 495,6 491,2 475,7 494,0 502,0 507,5 511,2 507,8 489,4 SUM NSB lokal 1389,5 1459,9 1287,5 1270,6 1264,0 1245,4 1288,5 1303,1 1343,6 1369,9 1405,6 1384,0 Tabell 21 Trafikkutvikling NSB Bergen lokal. Kilde: NSB 3.2.3 Trafikkutvikling for buss Antall passasjerer i Bergen 40 Mill. årlige passasjere 35 30 25 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 År Figur 14 Registreringer av antall busspassasjerer i Bergen. Kilde: Bergen kommune 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 37,6 36,1 37,1 36,4 35,1 35,3 34,5 33,5 34 31,9 32,9 33,1 32,5 33,1 33,5 34,0 34,9 Tabell 22 Millioner årlige busspassasjerer i Bergen. Fra 2008 har det ikke vært mulig å få trafikktall for antall kollektivpassasjerer Kilde: Bergen kommune 3.2.4 Sammenheng bil, buss, befolkning 180 170 160 150 140 Vegtrafikk Befolkning Kollektivpassasjerer 130 120 110 100 90 80 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 15 Relativ vekst i befolkning, vegtrafikk og kollektivpassasjerer. Fra 2008 har det ikke vært mulig å få trafikktall for antall kollektivpassasjerer 24
3.3 Framkommelighet Figur 16 Linjer der det er utført kjøretidsmålinger uke 46 2004 I tillegg ble det gjennomført supplerende målinger på - linje 2 Strandkaiterminalen Birkelundstoppen - linje 23 Busstasjonen Lagunen Birkelandskrysset - linje 30 Busstasjonen Fyllingsdalen Birkelandskrysset Det er også gjort målinger mellom sentrum og Straume på Sotra. På grunn av usikkerhet i resultatene skal disse gjennomføres på nytt i 2005. I 2006 ble målingene utvidet i tid, slik at en periode i hver ende av rushet også er med i målingene. De gjennomsnittlige hastighetene som er vist i figuren er derfor litt høyere enn de ville vært dersom målingene hadde vært direkte sammenlignbare. Det er ikke gjort fremkommelighetsmålinger for kollektivtrafikken etter 2007 i Bergen. 25
Km/t 35 30 25 20 15 10 5 0 Linje 2 mot sentrum Linje 20 mot Lagunen Linje 31 mot Varden Linje 50 mot Lagunen Linje 80 mot Flaktveit Linje 80 mot Oasen Linje 90 mot Sletten 2004 2005 2006 2007 Figur 17 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusiv stopp, hele ruter morgenrush. Kilde: Statens vegvesen Region Vest Km/t 30 25 20 15 10 5 0 Linje 2 mot sentrum Linje 20 mot Lagunen Linje 31 mot Varden Linje 50 mot Lagunen Linje 80 mot Flaktveit Linje 80 mot Oasen Linje 90 mot Sletten 2004 2005 2006 2007 Figur 18 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusive stopp, hele ruter ettermiddagsrush. Kilde: Statens vegvesen Region Vest 3.4 Autoriserte drosjer i Bergen Bergen vil i denne sammenheng si drosjeløyvehavere tilknyttet enten Bergen Taxi, Norgestaxi eller Taxi 1. Konsesjonsområdet for disse selskapene er Bergen, Askøy, Fjell og Sund. År (pr 31.12) Antall ordinære løyver Reserve løyver Totalt antall løyver Av disse Maxi-taxi 2004 439 149 588 30 2005 489 149 638 30 2006 470 180 650 54 2007 438 180 618 54 Tabell 23 Noen nøkkeltall for den autoriserte drosjenæringen i Bergen. Kilde: Hordaland fylkeskommune 26
4. Sykkel 4.1 Sykkeltellinger i Bergen Automatiske sykkeltellinger ble startet i Bergen i 2003. Det er etablert automatiske tellinger i Fløen, på gamle Nygårdsbro, i Åsanevegen i Sandviken og på Puddefjordsbroen. I juni 2006 ble det oppdaget flere feil ved telleopplegget, slik at de registrerte tallene ikke var til å stole på. For 2006 og 2007 var det derfor bare pålitelige tall for Fløen og Åsanevegen (Sandviken). I 2008 ble det etablert flere tellesnitt. Fra 2009 er det nå fungerende tellepunkt 4.1.1 Årsgjennomsnitt Tellesløyfene har tidvis vært ute av funksjon. Gjennomsnittet for året er derfor bare gjennomsnitt for de dagene sløyfene har fungert. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Fløen 516 480 460 503 509 624 619 Sandviken 327 283 276 288 260 302 311 Håvardstun 308 291 Skjoldskiftet 486 530 Kråkenes 517 489 Kanalveien 748 528 Fjøsangerveien 701 783 Bjørgeveien 223 Puddefjordsbroen 528 Tabell 24 Registrerte syklister. Daglig gjennomsnitt hele året. Kilde: vegdatabanken 4.1.2 Sommergjennomsnitt Her vises gjennomsnittet for månedene mai-september. For de nyeste tellepunktene som ble montert sommeren 2008, er det tatt hensyn til at de ikke hadde full funksjon hele sommeren. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Fløen 580 642 592 648 651 813 756 Sandviken 382 383 363 400 344 425 415 Håvardstun 404 418 Skjoldskiftet 734 775 Kråkenes 689 679 Kanalveien 870 677 Fjøsangerveien 896 1015 Bjørgeveien 269 Puddefjordsbroen 689 Tabell 25Registrerte syklister månedene mai-september. Noen nye tellepunkt har bare tellinger for 3 og 4 mnd i 2008. Kilde: Vegdatabanken 27
Figur 19 Oversikt over sykkeltellepunkt i Bergen 28
5. Trafikksikkerhet Kapitlet beskriver ulykkesutviklingen i Bergen og fokuserer på antall ulykker og skadde, og ulike karakteristika ved disse. Bare politirapporterte personskadeulykker er med. 5.1. Ulykkesutvikling Bergen Ulykkesutvikling Bergen 500 450 400 Antall ulykker 350 300 250 200 150 100 50 0 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 År Figur 20 Ulykkesutviklingen i Bergen i perioden 1991 2009. Kilde: Vegdatabanken. 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Bergen 436 456 450 387 323 381 365 338 460 452 431 440 412 453 454 393 367 Tabell 26 Antall ulykker i Bergen i perioden 1993-2009. Kilde: Vegdatabanken Antall skadde og drepte Bergen Antall skadde og drepte 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 År 29 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 21 Utvikling i antall skadde og drepte i perioden 1990-2009 i Bergen. Kilde: Vegdatabanken Antall skadde og drepte 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 557 591 590 515 401 474 479 451 668 607 596 621 582 622 674 523 496 Tabell 27 Antall drepte og skadde i Bergen i perioden 1993-2009. Kilde: vegdatabanken.
5.1.1 Skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe Skadde og drepte fordelt på trafikantgrupper Bergen 500 400 300 200 100 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Antall skadde og drepte 2009 År Fotgjengerulykker Sykkelulykker Motorsykkel inkl. moped Motorkjøretøy ekskl MC Figur 22 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe, i Bergen. Kilde: Vegdatabanken. Trafikantgruppe 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Fotgjengerulykker 68 94 74 73 74 59 58 58 61 63 72 65 72 61 56 64 Sykkelulykker 52 69 52 46 52 45 47 38 62 36 44 37 53 47 45 47 Motorsykkel inkl. moped 52 63 45 32 47 48 45 69 50 73 74 59 67 67 70 54 Motorkjøretøy ekskl MC 416 343 321 237 289 316 295 465 391 385 388 387 390 467 324 331 Tabell 28 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe. Kilde: Vegdatabanken 5.1.2 Ulykker fordelt på veikategori Vegkategori 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Europa og riksveg 270 289 269 276 205 249 239 201 292 259 254 250 259 259 267 210 123 Fylkesveg 68 94 84 53 46 67 59 68 100 96 75 108 81 88 103 76 181 Kommunal veg 71 61 77 55 66 48 53 54 52 75 59 46 45 64 52 61 45 Privat veg 25 10 20 2 5 16 13 15 9 10 22 28 14 21 27 18 17 Ukjent 7 12 21 8 13 21 5 28 1 Tabell 29 Antall ulykker fordelt på vegkategori i Bergen. Kilde: Vegdatabanken. 5.1.3 Skadde fordelt på skadegrad Skadegrad 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Døde 7 5 7 6 4 4 2 4 4 5 4 2 0 3 7 7 Meget alvorlig skadde 5 5 3 2 1 2 3 3 1 0 4 4 1 1 0 0 Alvorlig skadde 35 38 35 33 32 33 21 24 24 29 31 25 36 22 17 60 5 Lettere skadde 545 541 470 360 437 440 425 637 578 562 582 551 585 648 499 459 Tabell 30 Antall skadde i Bergen fordelt på skadegrad. Kilde: Vegdatabanken 5 Fra 2009 er det ny inndeling. Har slått sammen alvorlig og hardt skadde 30
6. Luftforurensning 6.1 Definisjoner og begrepsavklaring Kapitlet omhandler luftforurensningssituasjonen i Bergen. Her presenteres luftforurensningsmålinger fra målestasjoner i Bergen holdt opp mot kartleggings- og tiltaksgrensen gitt i forurensningsloven. Avslutningsvis presenteres statistikk om andelen bilister som kjører med piggfrie vinterdekk. Veitrafikk er en hovedkilde til luftforurensing i Bergen. I tillegg kommer fyring med ved og olje, samt utslipp fra industri og avfallsanlegg. Luftforurensingen kommer av ulike grupper forurensende stoffer. Rapporten fokuserer på nitrogendioksid (NO 2 ) og svevestøv. Svevestøv er betegnelsen på små partikler som holder seg svevende i lufta over kortere eller lengre tid. Den engelsk betegnelsen for svevestøv er particulated matter og betegnes gjerne som PM. PM 10 er partikler som er mindre enn 10 mikrometer og PM 2,5 er partikler som er mindre enn 2,5 mikrometer. I Bergen er det to målestasjoner for luftforurensing, en på Danmarksplass og en ved Rådhuset. Det presenteres data fra begge. 6.2 Måleresultater For første gang på fire år er forurensingsnivå av NO 2 - nitrogendioksid på Danmarksplass gått litt ned, fra 47,7 µg/m 3 i 2007 til 46,1 µg/m 3 i 2008, dvs. ca. 3 % reduksjon. Men samtidig er kravet i Forurensingsforskriften gjort strengere, fra 46 µg/m 3 til 44 µg/m 3. For andre år har dermed Bergen en overskridelse av forskriften, ved at nitrogendioksidmiddel for året 2008 er over kravet i grenseverdiforskriften. Bergen kommune vedtok i 2008 en tiltaksplan som beskriver tiltak for å bedre luftkvaliteten slik at kravene i Forurensingsforskrift om lokal luftkvalitet skal bli innfridd. Forurensing av svevestøv, PM10, gikk også litt ned, både når det gjelder årsgjennomsnitt og forurensingsepisoder. Målet om piggfriandel ble nådd i 2008, etter at det ble innført piggdekkgebyr i Bergen. I 2008 var piggfriandelens trafikkarbeid steget til 90,1 %. Tallene for 2009 er ca. 85 %, og tyder på at Bergen ligger under målsettingen om at 90 % kjører piggfritt. I 2008 var målestasjonen ved Rådhuset i drift 8724 timer (driftsregularitet 99,3 %), og målestasjonen ved Danmarksplass i drift i 8724 timer (driftsregularitet 99,3 %). Driftsregulariteten ved Rådhuset og på Danmarksplass har dermed vært svært god. Årsaken til den gode driftsregulariteten er at prosjektet har skaffet reserveinstrumenter som sikrer tilnærmet kontinuerlig drift. 6.2.1 NO 2 Nitrogendioksid Tiltakskrav 2009 for NO 2. (årsmiddel) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Rådhuset - 36,6 35,6 39,2 32,1 31,0 31,0 30,5 42 Danmarksplass 44,4 46,7 43,7 45,6 47,2 47,7 46,1 41,1 Tabell 31 Måleresultater for NO2 nitrogendioksid i forhold til forskriftskravet om tiltak 31
Figur 23 NO2 nitrogendioksid årsmiddel Rådhuset Figur 24 NO2 nitrogendioksid årsmiddel Danmarksplass 6.2.2 PM 10 Svevstøv Tiltakskrav 2005 for PM 10 (årsmiddel) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Rådhuset 17,8 17,7 16,8 18,6 19,1 16,5 16,6 17,4 40 Danmarksplass 25,5 31,0 22,9 27,6 30,6 24,2 23,6 21,2 Tabell 32 Måleresultater for PM10 - svevestøv i forhold til forskriftskravet om tiltak. 32
Figur 25 PM10 svevestøv forurensingsepisoder Rådhuset Figur 26 PM10 svevestøv forurensingsepisoder Danmarksplass. Overskridelser av døgnverdi ved Danmarksplass er innenfor tillatte verdier av Forskriften for lokal luftkvalitet i sonen. Nasjonale mål vil fra 2010 ikke være nådd, dersom tiltak ikke settes Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-2005 µg/m3 PM10 - µg/m3 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 44,8 43,2 41,6 40 40 40 40 40 40 40 40 40 17,7 17,8 16,8 18,6 19,1 16,5 16,6 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 År Figur 27 PM10 svevestøv årsmiddel Rådhuset 33
Figur 28 PM10 svevestøv årsmiddel Danmarksplass 6.2.3 Benzen Rådhuset Danmarksplass Tiltakskrav 2010 for Benzen (årsmiddel) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 5 μg / m 3 3,4 4,6 2,8 2,3 2,4 2,4 2,1 2,4 Tabell 33 Målt årsmiddel for Benzen på målestasjonene ved Rådhuset og på Danmarksplass 6.2.4 Karbonmonoksyd Rådhuset Danmarksplass Tiltakskrav 2005 for CO (timeverdi) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 5 μg / m 3 3,4 4,6 2,8 2,3 2,4 3,2 Tabell 34 Målt årsmiddel for CO på målestasjonene ved Rådhuset og på danmarksplass 6.3 Helsevarsel Det sendes daglig ut helsevarsel til media om luftkvaliteten i Bergen. Tabellene under viser antall dager med ulik grad av forurensing for de to målestasjonene i sentrum. Fra 2006 er en gått over til å måle i antall timer. 6.3.1 Danmarksplass Forurensingsgrad 2002* 2003** 2004 2005*** 2006 2007 2008 2009 Lite forurenset 108 223 262 179 5171 t 7626 t 7748 t 7701 t Noe forurenset 36 74 54 74 1003 t 871 t 748 t 704 t Mye forurenset 21 22 18 25 231 t 186 t 173 t 171 t Svært forurenset 4 6 0 5 26 t 39 t 55 t 49 t *) 6 mnd. **) 11 mnd. ***) 10 mnd Tabell 35 Antall dager/timer med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune 34
6.3.2 Rådhuset Forurensingsgrad 2002* 2003** 2004 2005*** 2006 2007 2008 2009 Lite forurenset 272 291 295 239 7722 t 8423 t 8381 t 8295 t Noe forurenset 50 26 30 39 293 t 253 t 293 t 331 t Mye forurenset 6 6 1 8 35 t 36 t 37 t 60 t Svært forurenset 1 0 0 0 4 t 1 t 13 t 16 t *) 11 mnd. **) 11 mnd. ***) 10 mnd Tabell 36 Antall dager/timer med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune NO 2 timemiddel PM 10 døgnmiddel PM 10 timemiddel PM 2,5 døgnmiddel PM 2,5 timemiddel Varslingsklasse Fargekode 0-100 0-35 0-50 0-20 0-25 0 100-150 35-50 50-100 20-35 25-50 1 150-200 50-100 100-150 35-60 50-100 2 > 200 > 100 > 150 > 60 > 100 3 Tabell 37 Varslingsklasser som er benyttet i Bedre Byluft ved ulike midlingstider. Konsentrasjonsnivåene for alle komponenter er i µg/m3 6.4 Piggfriandel 6.4.1 Piggfriandel i Bergen Det er i de fem største byene i Norge satt en målsetning om 80% piggfriandel på kjøretøyene. Fra og med vinteren 1999/2000 ble det innført piggdekkgebyr i Oslo. Bergen innførte tilsvarende gebyr for sesongen 2006/2007. Tabellen og figuren viser at andelen kjøretøy med piggfrie dekk i Bergen har økt de siste årene. Gebyrordningen for kjøring med piggdekk i Oslo kommune ble avviklet 01.11.2001 fordi den statlige målsetningen om 80 % kjøring med piggfrie dekk i kommunen var nådd. Målinger foretatt etter avgiftens avvikling viser en markant nedgang i andelen kjøretøy med piggfrie dekk. Målingene utføres i februar hvert år. Piggfriandel i Bergen 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 År Figur 29 Piggfriandel i Bergen 35
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Bergen 62,9 % 70,6 % 72,1 % 68,9 % 67,6 % 72,8 % 70,0 % 72,2 % 78,8 % 90,1 % 85,3 % Tabell 38 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Bergen 72,1 % 68,9 % 67,6 % 72,8 % 70,0 % 72,2 % 78,8 % 90,1 % 85,3% Drammen 50,9 % 59,9 % 58,7 % 66,4 % 70,6 % 74,7 % 73,8 % 73,4 % 70 % Grenland 42,6 % 45,1 % 46,2 % 51,8 % Lillehammer 36,7 % 45,8 % 42,9 % 44,8 % 47 % Oslo 79,4 % 68,0 % 71,5 % 72,0 % 76,2 % 80,7 % 80,5 % 83,8 % 83,5% Stavanger 72,3 % 71,2 % 70,9 % 65,6 % 69,9 % 69,2 % 72,4 % 66,6 % 72 % Tromsø 7,1 % 11,5 % 8,5 % 8,7 % 18 % Trondheim 37,2 % 55,5 % 58,9 % 60,6 % 62,3 % 65,1 % 69,6 % 79,5 % 79,6% Kristiansand 60,0 % 54,4 % 62,5 % 65 % Tabell 39 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen sammenlignet med noen andre byområder 36
37
38