ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER JURIDISK SEKSJON Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Advokatfirmaet Harris DA Postboks 4115 Dreggen 5835 BERGEN Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato 18292/AW 25.08.2010 200308876/124 EBYGG 5210 020910 LPKA Reduksjon av tvangsmulkt Eiendom : Gnr 168 Bnr 712 Tiltakets adresse : Christinegård 20 Tiltakets art : Tilbygg Bolig Tiltakshaver : Jarle Rønnestad Saken gjelder: Det vises til Deres søknad datert 25.08.10, der det settes frem krav om bortfall av ilagt tvangsmulkt. Som begrunnelse for kravet vises det bla. til at 2. etasje av tilbygget er revet, og at tvangsmulkten således har gjort sin misjon. Det anføres videre at det er gitt tvangsmulkt for 3 forhold, hvorav den ene delen av vedtaket (vinduer) ikke ble opprettholdt. Tvangsmulkten ble likevel opprettholdt, og det anføres at det ikke står i rimelig forhold til ulovligheten. Det anføres også at en slik ettergivelse vil sette punktum for en langvarig sak, samt at det anføres prosessøkonomiske hensyn som grunnlag for bortfall av tvangsmulkt. Saken startet med at kommunen ble gjort oppmerksom på at det foregikk arbeid på eiendommen Christinegård 20. Det ble så gitt stoppordre 23.07.03. Det ble da søkt om tillatelse for innsetting av vinduer og oppføring av tilbygg. Det ble gitt tillatelse til innsetting av takvindu og oppføring av tilbygg til bolig (inngangspart/trappehus), i vedtak datert 19.01.04. Vedtaket ble endret til avslag mht tilbygget etter klage fra nabo, 26.04.04. Tiltaket var da allerede utført. Endringsvedtaket ble påklaget av tiltakshaver. Fylkesmannen opprettholdt kommunens vedtak 26.04.05. Vedtaket er også behandlet av Sivilombudsmannen som ikke fant grunnlag for ytterligere undersøkelser i saken. Det ble deretter gjort vedtak om tvangsmulkt 01.03.07 som ble opphevet ved vedtak av 07.05.07, da det ikke var gitt et pålegg i saken. Pålegg ble gitt 28.05.07, og vedtak om tvangsmulkt er datert 18.07.07. I forbindelse med klage på pålegg og tvangsmulkt, ble pålegget mht endring av vinduer ikke opprettholdt av fylkesmannen ved brev av 13.10.08. Den 24.07.09 ga Etat for byggesak og private planer forhåndsvarsel om pålegg om retting og ilegging av tvangsmulkt, dersom ikke 2. etasje i bygget ble fjernet. Dette forhåndsvarselet ble imidlertid ikke fulgt opp med pålegg. Vedtaket om tvangsmulkt datert 26.08.09 ble således
opphevet ved vedtak av 25.02.10. I samme vedtak ble det gitt nytt pålegg om fjerning av 2. etasje og ilegging av tvangsmulkt. 18.12.09 ble det gitt rammetillatelse for oppføring av 1. etasje. I brev av 24.03.10 ble det opplyst om at rivningen av 2. etasje var gjennomført. Etat for byggesak og private planers merknader/vurdering: Pbl av 1985 116a har bestemmelser om at tvangsmulkt kan reduseres eller frafalles dersom det foreligger særlige grunner. Kommunal- og regionaldepartementet gitt følgende generelle betraktninger vedrørende 116a i brev 16.10.2008 sak nr. 2008/565: Bestemmelsen tar sikte på å legge et press på tiltakshaver eller den ansvarlige for å få rettet opp ulovlige forhold. Et vedtak om tvangsmulkt er et betinget vedtak, der tvangsmulkten kan avverges ved å følge pålegget. Det er en forutsetning at sanksjoner, så som tvangsmulkt, skal stå i rimelig forhold til ulovligheten, jf. pbl. 116b første ledd første punktum og alminnelige forvaltningsmessige prinsipper. Størrelsen på tvangsmulkten skal være tilpasset slik at den gir et effektivt, men rimelig press til å etterkomme pålegget. Mulkten skal være så stor at den eliminerer de fordeler overtrederen måtte ha ved å utsette gjennomføringen av pålegget. En konsekvens ved løpende tvangsmulkt er at dersom mulkten løper over lang tid, kan dette føre til at det samlede beløpet utad fremstår som urimelig sett i forhold til ulovligheten. Det er i denne sammenheng viktig å presisere at kommunen ved fastsettelsen av tvangsmulktens størrelse foretar en grundig vurdering av sanksjonens rimelighet. I vurderingen legges det blant annet vekt på overtredelsens grovhet, omfang, den fordel utsatt gjennomføring vil medføre samt graden av skyld. Basert på dette kommer man frem til et beløp som anses som rimelig. Denne vurderingen er som regel både klageinstansen og domstolene tilbakeholdne med å overprøve. Det vil være uheldig dersom det utvikler seg en praksis hvor man kun ser på tvangsmulktens sluttsum og vurderer denne opp mot tiltakets størrelse, og på denne bakgrunn alene kommer frem til at tvangsmulkten er urimelig fordi det ulovlige tiltaket fremstår som lite. Man glemmer da den innledende rimelighetsvurderingen som ble tatt ved fastsettelsen av tvangsmulkten, og man risikerer å undervurdere konsekvensene som selv små, men ulovlige tiltakt kan ha for omgivelsene. Departementet kan derfor ikke utelukke at dette på sikt kan føre til at tvangsmulkten for små tiltak settes så lavt at den ønskede effekten uteblir. Dette vil slik departementet ser det bidra til å svekke hensikten med tvangsmulkt. Kommunens saksbehandling i denne saken har vært noe uheldig, ved at det flere ganger har blitt fattet vedtak om tvangsmulkt uten at det er gitt pålegg først slik loven krever. Etat for byggesak og private planer har således forståelse for at saksforholdet kan fremstå som noe uoversiktlig til tider. Kommunens feil har imidlertid også gått i tiltakshavers favør, ved at tvangsmulkten bare har løpt i et mer begrenset tidspunkt i forhold til den lange perioden det ulovlige forholdet har bestått. Vedtak om tvangsmulkt ble således først fattet 18.07.07, dvs mer enn 2 år etter at fylkesmannen stadfestet kommunens avslag på omsøkte tilbygg. Tiltakshaver hadde således lang tid for å innrette seg etter det endelige vedtaket i saken, uten at retting ble foretatt. Etat for byggesak og private planer finner det vanskelig å kunne vektlegge prosessøkonomiske hensyn, i en sak kommunen ikke er part i, som grunnlag for reduksjon av tvangsmulkt. Når det gjelder krav om tvangsmulkt også for senere tillatte vinduer, så var det aktuelle tvangsmulktbeløpet satt til minstebeløpet, jf brev av 28.11.08. Tvangsmulkten ville således ha samme størrelse uavhengig av om det var ett eller flere ulovlige forhold. Etat for byggesak og 2
private planer finner imidlertid å kunne legge en viss vekt på at fylkesmannen endret kommunens vedtak mht de aktuelle vinduer, og at det således kunne være grunnlag for tiltakshaver å vurdere lovligheten av denne delen av det aktuelle pålegget. I den sammenheng vises det til fylkesmannens avgjørelse i sak 08/6316, 08/12535, 09/3351 der det bla. heter at det må gjøres fradrag for behandlingstid av klagen utover 6 uker i kommunen. Som begrunnelse er det vist til at i følge dagjeldende Saksbehandlingsforskrift 23 skal klagesaker forberedes av underinstansen og oversendes til klageinstansen innen 6 uker. I denne aktuelle saken var saksbehandlingstiden for klagen på tvangsmulkt på i overkant av 32 uker i kommunen. Med en tvangsmulkt på kr 400 per dag, utgjør det kr 74000. Denne summen vil således gå til fradrag i pålagt tvangsmulkt. Bergen kommune har ennå ikke innkrevd tvangsmulkt for perioden fra 28.10.08 og frem til det ble gitt rammetillatelse for 1. etasje av tilbygget 18.12.09. Tvangsmulkt for denne perioden utgjør kr 166000. Tvangsmulkt for denne perioden frafalles, da forholdet ligger noe tilbake i tid, og sett hen til de ovennevnte forhold. Det kan videre være grunnlag for å redusere ilagt tvangsmulkt under kommunens klagebehandling i samsvar med fylkesmannens tidligere føringer, jf ovenfor, med kr 74000. Det gjenstående kravet for denne perioden blir da kr 102800. Det understrekes at reduksjonen av tvangsmulkt i denne saken er gjort etter en konkret vurdering av forholdene i denne aktuelle saken. Vedtak: Ilagt tvangsmulkt vedrørende rivning av 2. etasje i Christinegård 20 reduseres, jf pbl 1985 116a. Reduksjonen innebærer at tvangsmulkt påløpt i perioden 28.10.08-17.12.09 ikke vil bli innkrevd, samt at allerede ilagt beløp reduseres fra kr 176800 til kr 102800. For tilbakebetaling av eventuell innbetalt tvangsmulkt, vennligst kontakt Mette Toft på e-post mette.toft@bergen.kommune.no. Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Klageadgang: Denne avgjørelsen er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28flg. "Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak" er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Klagemulighetene må være uttømt før eventuelt søksmål kan reises, jf fvl 27b. 3
ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk av: Laila Pedersen Kaland - saksbehandler Ulf Sæterdal - seksjonsleder Else-Kristin Foss Vikenes - byggesakssjef Kopi: Jarle Rønnestad, Christinegården 20, 5037 BERGEN 4
Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak Klagerett Fvl 28 Hvem kan det klages til Fvl 28 Klagefrist Fvl 29, 30 og 31 Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over avgjørelsen/vedtaket. Klagen kan rettes til overordnet forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefristen er tre - 3 - uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse Fvl 24 og 25 Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. Klagens innhold Fvl 32 I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må undertegnes av klager eller hans fullmektig. Utsetting av gjennomføring av vedtaket Fvl 31 og 42 Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning Fvl 11 Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Etat for byggesak og private planer i Allehelgensgate 5, 1.etasje. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen Fvl 36 Det kan søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også adgang til kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f.eks advokatbistand. Dette forutsetter vanligvis at underinstansen har gjort en saksbehandlingsfeil som fører til endring av vedtaket. Klageinstansen vil kunne orientere om retten til å kreve slik dekning. 5