Forskning på vanskeligstilte barn og unge Jardar Sørvoll, forsker 2, NOVA/HiOA Husbank-konferansen 2017, Radison Blue Bodø, 10.10.2017.
Utgangspunkt for foredraget 1: Bolig for velferd den nasjonale strategien for det boligsosiale arbeidet «Boligen og nærområdet utgjør en viktig ramme for barn og unges oppvekst. Vi vil derfor forsterke innsatsen overfor barn og unge som ikke bor bra. Dette er viktig for barna her og nå, og for å forebygge reproduksjon av sosial ulikhet» (s. 11). Nasjonale resultatmål i Bolig for velferd (s. 12): - Utleieboliger for barnefamilier skal være av god kvalitet og i et trygt Bomiljø - Midlertidige botilbud skal bare unntaksvis benyttes av barnefamilier og unge, og slike opphold skal ikke vare mer enn tre måneder - Bostedsløshet blant barnefamilier og unge skal forebygges og reduseres
Utgangspunkt for foredraget 2
Utgangspunkt 3: Aktuelle medieoppslag Klassekampen 30.8.2017: 1 av 10 barn vokser opp i fattigdom. Nedre Tøyen, Grønland og Enerhaugen seks av ti barn i familier under fattigdomsgrensen. Nuur og familien har ikke noe alternativ til et relativt dyrt kommunalt utleietilbud får verken startlån, bostøtte eller tilgang til det private utleiemarkedet.
Problemstillinger i foredraget Hvem er de vanskeligstilte barn og unge? Hva sier forskningen om vanskeligstilte barn og unges situasjon på boligmarkedet? Hvilke utfordringer møter husholdninger med barn og unge på boligmarkedet? Hva kan det offentlige gjøre for å bekjempe/redusere disse problemene? Nye forskningsbehov: Hva slags kunnskap trenger vi om vanskeligstilte barn og unge?
Hvem er de vanskeligstilte barn og unge? (og hvor mange er de) Er det noe poeng å telle? Kvantitativ tilnærming (SSB, NOU 2011 Rom for alle) vs. situasjons og mekanismefokus (Viggo Nordvik). Definisjon: «personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egenhånd. Disse befinner seg i en eller flere følgende situasjoner: er uten egen bolig, står i fare for å miste boligen sin, bor i uegnet bolig eller bomiljø» (Bolig for velferd, s. 8).
Hva vil det si å være vanskeligstilt? «Å være vanskeligstilt på boligmarkedet er ikke en isolert egenskap ved et hushold. Det er heller et slags misforhold knyttet til interaksjonen mellom husholdets ressurser og det markedet hvor de befinner seg» (V. Nordvik 2006, sitert fra NOU 2011:11, s.40).
Hvor mange barn og unge er vanskeligstilte på boligmarkedet? Avhenger svært mye av empirisk grunnlag, definisjoner og kriteriene som velges ut. Vi vet at 1 av 10 barn vokser opp i vedvarende fattige familier (Brattbakk og Andersen 2017), og at denne andelen økte ganske mye frem mot 2015. Lotte Rustad Thorsen Vanskeligstilte på boligmarkedet. Hvordan måle og hvem er utsatt på boligmarkedet?, Rapport 2017/6 SSB». Antallet varierer fra 17 500 til 259 000 avhengig av definisjon. «Felles for alle definisjonene er at særlig personer som er innvandrere, leier boligen eller bor i Oslo er utsatte. Unge er også mer utsatte, det samme gjelder familier med mange barn» (Thorsen 2017:4). NOU 2011, kommer frem til ca. 150 000 vanskeligstilte i 2009 (Par med barn 19 prosent, enslige med barn 4 prosent).
Thorsen (2017): Barn og unge i SSBs beregning Andelen aleneforsørgere som er vanskeligstilt varierer mellom 10 og 16 prosent, eller 27 900 og 45 800 personer. Andelen par med barn som er vanskeligstilt varierer mellom 5 og 7 prosent. Husholdninger med mange barn (3 barn eller flere) er overrepresentert i kategorien vanskeligstilte Se også: Signe Vrålstad (2014). Vanskeligstilte på boligmarkedet. Barnefamilier er særlig utsatt på boligmarkedet. SSB.
Bostedsløshet blant barn og unge Den klassiske definisjonen brukt i de seks kartleggingene fra 1996 til 2016: «personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig og er henvist til tilfeldige og midlertidige boligtilbud, bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger, er i institusjon eller kriminalomsorgen og skal utskrives/løslates innen to måneder uten å ha egen bolig, samt personer som sover ute/ikke har et sted å sove» (Dyb & Lid 2017:15).
Bostedsløshet blant barn og unge: NIBRS sjette kartlegging av bostedsløse 2017 Den typiske norske bostedsløse er en mann i 30-40 årene med psykisk lidelse og rusproblemer (Dyb & Lid 2017). 26 prosent av de bostedsløse har mindreårige barn. Men bare 159 personer «har daglig eller delt omsorg for barna» (Dyb og Lid, s.154). Omkring 229 barn lever i bostedsløse familier. Dette er en kraftig reduksjon fra 2008 og 2012, ifølge resultatene fra kartleggingen. Fra 400 i 2008, til 679 i 2012, til 229 i 2016 (nedgang på 450 barn i bostedsløse familier). Kan henge sammen med økt offentlig innsats og oppmerksomhet.
Kjennetegn ved bostedsløse barnefamilier En utypisk gruppe bostedsløse: Flere kvinner, få med rus- og/eller psykiske lidelser, flere født utenfor Norge (Asia og Afrika), langt færre langvarige bostedsløse (for 59 prosent er det et akutt problem), flere på krisesenter og i midlertidig botilbud enn det normale i populasjonen bosteds (Dyb & Lid 2017). Bostedsløse barnefamilier: Viktig, men liten gruppe i komparativt perspektiv.
Unge bostedsløse under 25 år i NIBRs telling Unge bostedsløse under 25 år, 669 personer eller 17 prosent av alle bostedsløse (Dyb & Lid 2017). Det er en nedgang fra 2012, da 23 prosent av de bostedsløse var unge under 25 år. Kan også henge sammen med økt offentlig oppmerksomhet. Unge bostedsløse minner mer om den «typiske bostedsløse» (selv om de tilsynelatende sliter litt mindre enn hele populasjonen) det er flest menn, de bor typisk midlertidig hos venner og kjente, en del har psykiske lidelser og/eller rusproblemer, og for mange er bostedsløsheten et langvarig problem (Dyb & Lied 2017).
Færre bostedsløse generelt sett: Viktig funn! Fra 6 259 til 3909 mellom 2012 og 2016. Hva er årsakene? Dyb og Lid (2017) trekker frem to forklaringsfaktorer: Langvarig satsing på boligsosialt arbeid Den norske boligorienterte strategien for å bekjempe bostedsløshet. Fremskaffelse av bolig blir sett på som viktig for å redusere bostedsløshet.
Noen viktige forskningsbidrag Vanskeligstilte barn og unge på boligmarkedet
Unge bostedsløse (Unge i Randsonen, Johannessen 2013, NIBR-notat) Mange unge bostedsløse mellom 18 og 25 ønsker ikke hjelp. Samtidig lettere å hjelpe enn personer over 30, som har hatt tøffe perioder bak seg. Ambivalent gruppe: «De ønsker omsorg, og har kanskje ikke så mange omsorgspersoner som er til stede i livene deres. Samtidig er de lei av systemet og ønsker ikke å bli fulgt opp av voksne mennesker som skal kontrollere dem» (Johannessen 2013:22).
Boforhold blant familier med lave inntekter (Magnusson Turner & Stefansen NOVA-notat 2012/1) «Familier som over lang til har hatt lav boligkvalitet, skiller seg fra andre familier ved at de oftere leier boligen, mottar sosialstønad, er enslige forsørgere, har innvandrerbakgrunn og bor trangt. Trangboddheten påvirker barna i form av lavere sannsynlighet for å ha eget rom, og større sannsynlighet for ikke å ha venner på besøk (Magnusson Turner & Stefansen 2012:8». Mange familier med lavinntekt flytter mye mellom ulike private og kommunale utleieboliger. Få flytter fra leid til eid bolig. Statusen som leieboer blir permanent i «eierboliglandet». Basert på Barns Levekår, en studie gjennomført i regi av NOVA mellom 2000 og 2009
Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold (Grødem & Sandbæk 2013, Fafo-rapport) Basert på kvalitative intervjuer med ti foreldre (syv kvinner fra Somalia, to kvinner fra Irak, en kvinne fra Norge). Familiene opplever dårlige (fukt, råte, trangboddhet osv.) og ustabile boforhold (korte kontrakter) både de som leier privat og de som leier kommunalt. Men enda verre betingelser i det private noen opplever å bli sagt opp midt i kontraktsperioden. Dårlig bosituasjon påvirker barna negativt: vanskelig å ta med venner hjem etc, noen opplever det som problematisk å bytte skole. Mangelfull hjelp å få fra det offentlige/diskriminering-vanskelig å nå frem på det private leiemarkedet. Flytter mellom dårlige boforhold på leiemarkedet. En gruppe uten gode alternativer
Hva betyr det for barn og unge å bo? (Anvik, Gjertsen & Fjelldal 2015 Nordlandsforskning) Intervjuer med 9 barn om deres opplevelser av bolig og bomiljø 7 av disse barnene kommer fra familier som har hatt kontakt med barnevernet. Intervjuene understreker betydningen av å ha eget rom og plass til å ha besøk av venner, «Barnevernsfamiliene» flytter mer enn andre, mindre knyttet til hjemmet. Boligsosial lærdom: Betydningen av bostabilitet (sosiale nettverk), eget rom og venner!
Barn i kommunale boliger TRYGGHET FOR BARN OG UNGE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER I BERGEN KOMMUNE (Elvegård & Michelsen 2015, NTNU Samfunsforskning). De fleste barn i kommunale boliger bor trygt, i betydningen ikke utsatt for store belastninger fra voksne, ifølge forskerne. Noen barnefamilier bor imidlerid svært utrygt (opplever boforhold som er uakseptable).
Betydningen av nabolag for barn og unge Oppvekststedets betydning for barn og unge, Brattbakk og Andersen 2017 (AFIrapport). En oppsummering av nasjonal og internasjonal forskning om nabolagets betydning for barn og unges livssjanser Hovedkonklusjon: Nabolaget har en selvstendig betydning for barn og unges muligheter videre i livet selv om sosial bakgrunn til familien for eksempel spiller større rolle. Først og fremst studier fra Oslo i Norge, men Brattbakk og Andersen mener at det er liten grunn til å tro at nabolagseffekter kun er et hovedstadsfenomen. Nabolagseffekter sannsynligvis større for barn og unge fra lavinntektsfamilier mer ute i det offentlige rom. Tilsynelatende større effekt for gutter enn jenter gutter er jevnt over mer ute å går i nabolaget
Negative nabolagseffekter? Reduseres livssjansene av å vokse opp på Grønland? Brattbakk mfl. 2017 (AFI-rapport). På sporet av det nye Grønland. Stedsanalyse av Grønland i Oslo. Over halvparten av barna vokser opp i vedvarende fattigdom (Grønland og Nedre Tøyen). Trange boliger, kommunale og private utleieboliger, synlig kriminalitet og narkotikaomsetning. Men selvfølgelig også mye vi vil si er positive trekk
Utfordringer for vanskeligstilte barn og unge på boligmarkedet en oppsummering Høye boutgifter Ustabile boforhold (hyppig flytting, korte kontrakter). Dårlige boforhold Diskriminering (Jf. Sørvoll & Aarset 2015). Negative nabolagseffekter?
Hva kan vi gjøre med problemene? Offentlige virkemidler problemer og muligheter De klassiske boligøkonomiske virkemidlene: bostøtte, startlån og boligtilskudd til etablering. Tilfredsstiller de behovene til vanskeligstilte unge og barnefamilier? Områdeløft fysisk og sosial opprustning av område med dårlige levekår med utstrakt brukermedvirkning (Brattbakk mfl. 2017): Utilstrekkelig plasterlapp eller godt virkemiddel? Bo-oppfølging de aller mest vanskeligstilte unge. Kommunale boliger: mestrer vi balansen mellom bostabilitet for barnefamilier og gjennomstrømmming/rasjonering av et knapt gode. Eller makter kommunene å finne gode alternativer til unge og barnefamilier på det private leiemarkedet eller på eiermarkedet? Formidling av boliger på det private markedet hvordan overvinne diskrimineringen på småskalamarkedet? Profesjonalisering av utleiemarkedet (offentlig og/eller privat) en del av løsningen?
Forskningsbehov: Hva bør vi vite mer om vanskeligstilte barn og unge? I Norge har vi etter hvert svært mange muligheter til å studere denne gruppen: survey, registerdata, observasjon og kvalitative intervjuer. Må utnytte styrkene til alle disse datakildene. Trenger flere detaljerte beskrivelser og analyser av virkemidler og arbeidsmåter som fungerer/ikke-fungerer. Kanskje ansatte i kommunene bør forske selv? Barnefamilier og unge på ulike lokale leiemarkeder viktig å dokumentere og analysere, men et politisk-normativt spørsmål hva som må gjøres NOVAs VAM-prosjekt (NFR) om vanskeligstilte på boligmarkedet i stor grad basert på data fra administrative registre. Vi håper å si noe meningsfullt/politikk relevant om vanskeligstilte unge og barnefamilier.