Presentasjon med 3 innfallsvinkler:

Fagkommunikasjon: Fokus på økonomisk og juridisk fagspråk INNLEDNING Presentasjon med 3 innfallsvinkler: Et skille mellom fagspråk og allmennspråk, nødvendig liksom andre relevante skiller i tekstmassen (sjangre osv) Noen spesifikke trekk ved økonomisk og juridisk språk: økonomi her: en praksis definert gjennom sitt hovedmål: salg kjøp Bedriften som fagterreng som produserer fagspråklige tekster

Fagoversettelsens ståsted: Begrunnelse for dette skillet Translatøreksamen ved NHH Fagoversettelse: Primært økonomisk og juridisk Behov for avklarende kriterier for fagspråk i prosessen med utvelgelse av tekster (kvalitetssikring) 2 nettbaserte kurs i terminologi: Termdist (nordisk) Spik (Bachelorprogram i samarbeid med UiB)

Fagoversettelsens ståsted: Begrunnelse for dette skillet Fagoversettere: Jobber pr. definisjon med tekster/fagtekster Fagoversettelse og terminologi: Likhet: Begge disipliner tar utgangspunkt i begrepet (=budskapsenheten) begrepet følgelig den primære størrelsen Forskjell: Fagoversettelse er tekstorientert; Terminologi er vokabularorientert (paradigme) Tekster: Heterogen masse inndeles etter flere kriterier: Typer tekster (språkinterne kriterier) Sjangre (språkinterne + sosiale + psykologiske kriterier) sjangerbevissthet et krav til fagoversettere sjangre er kulturbundne (tekstkultur) variasjon i strukturering og i midler for kohesjon og koherens. Eks.: Argumentasjon, inndeling og presentasjon av rettsregler, avgjørelser, dommer, kjennelser,

Fagoversettelsens ståsted: Begrunnelse for dette skillet Like avgjørende for en fagoversetter å kunne artsbestemme tekster ut fra et generisk kriterium, som gir et skille fagspråk allmennspråk i visse sammenhenger identisk med skille term ikke-term Terminologi som begrep forutsetter begrepet fagspråk og vice versa Fagtekster: Skal fylle en objektiv, målrettet funksjon, som gir egne sjangerkonvensjoner, som altså er kulturbundne Mål her: Identifisere kriterier som gjør det mulig å etablere en absolutt dikotomi mellom fagspråk og allmennspråk: en både teoretisk og praktisk nødvendighet

1. Skille mellom fagspråk og allmennspråk: Hvilket nivå og hvilke kriterier? Fagspråk vs allmennspråk = mer korrekt: fagdiskurs vs allmennsdiskurs fordi terminologi og fagspråk opererer på det DISKURSIVE nivået (=tekstnivå) Rammen er BRUKEN av språk(systemet) Fagspråk observerbart bare som autentiske tekster Fra et kommunikativt og semiotisk ståsted: Fagkommunikasjon: Også et mer dekkende uttrykk står for et videre begrep idet det innlemmer andre tegnsystemer og presentasjonsformer enn språklige midler (som imidlertid må tolkes gjennom språket) Reduksjon av språket til 2 motpoler : (a) Språket som system; (b) Tekster (=realisert språk) - AU! er en tekst; STOP! (trafikkskilt) er en tekst, men ikke-tekst hvis fjernet fra sin tilsiktede plass i trafikkbildet koherensen fjernes

1. Skille mellom fagspråk og allmennspråk: Hvilket nivå og hvilke kriterier?

1. Skille mellom fagspråk og allmennspråk: Hvilket nivå og hvilke kriterier? Vi er alle daglige fagspråkbrukere, for eksempel som trafikanter, men: Asymmetrisk kommunikasjonssituasjon regulerende direktive tekster (vi må, skal, kan) en tilslutningskontrakt : Vi kan ikke forhandle oss fram til individuell tilpasning til trafikkreglene

1. Skille mellom fagspråk og allmennspråk: Hvilket nivå og hvilke kriterier? Vesentlig poeng: Fagområdet manifesterer seg språklig som begreper, som danner en begrepsstruktur Fagspråk er dermed tekster som produseres om og rundt denne strukturen Det diskursive nivået : fagspråk bare som autentiske tekster, som kan defineres i en teksttypologi og i et sjangerperspektiv (jfr. ovenfor) Undersøkelser av fagspråk (syntaks, stil, ) må basere seg på autentiske tekster, på forhånd avgrenset og identifisert som fagspråklige, ikke på systemsetninger

1. Skille mellom fagspråk og allmennspråk: Hvilket nivå og hvilke kriterier? Tilnærminger til begrepet fagspråk : Kommunikativ Pragmatisk Kognitiv Stilistisk?? Syntaktisk?? Pragmatisk-kommunikative kriterier effektive for avgrensing; Tekster produseres I en gitt situasjon Av noen til noen Tillagt en bestemt funksjon (hensikt)

1. Skille mellom fagspråk og allmennspråk: Hvilket nivå og hvilke kriterier? Fagspråk definert og avgrenset gjennom den klassiske kommunikasjonsmodellen: Budskap: Tekst med et faglig budskap, forankret i et fagområde, knyttet til tid og sted Produsent av budskapet: Avsender: En fagperson/et fagkollektiv Mottaker (som ev kommuniserer tilbake): FP/FK, Framtidig fagperson (FFP) (symmetrisk eller asymmetrisk kommunikasjon) Referanseområde: Et fagområde, begrep som krever en eller annen form for definisjon Kode: Naturlig språk, andre tegnsystemer, kunstig språk. For vellykket kommunikasjon: Avsender og mottaker kjenner og bruker samme kode Kanal: Skriftlig medium, lydbølger, psykologisk forbindelse som gjør det mulig å etablere og opprettholde kommunikasjonen Tekstene som produseres: brukstekster (informative, argumentative, direktive/normative tekster ikke-fiktive tekster (variablene kan etterprøves) Gir: FP/FK FP/FK/FFP

1. Skille mellom fagspråk og allmennspråk: Hvilket nivå og hvilke kriterier? En annen vinkling: Hvilke tekstarter produserer FP/FK for å meddele faglige budskap til FP/FK/FFP? Forsker: Artikler, innlegg, lærebøker, rapporter,. Regulerende myndighet: Rettsregler, instrukser, avgjørelser, Produsent: Håndbøker, analyser, rapporter, forhandlinger, avtaler,.; bruker fagspråket som redskap i produksjonen av sine varer og tjenester Herfra utledes et kriterium for begrepet fagspråk : FAGLIG AUTORITET føyer seg til et annet sentralt kriterium: kunnskap OG regulering av atferd i samfunnet Poeng: Fagbegrepene har et opphavssted et forankringssted før de vandrer ut i samfunnets tekstmasse, mer eller mindre gjenkjennelige

2. Spesifikt: Økonomisk og juridisk språk Økonomi her: Økonomisk virksomhet, næringsvirksomhet, altså en PRAKSIS styrt av rettsregler, regelverk, nasjonale, internasjonale (som ICC) JUS: 3 tekstbeskrivelsesplan (Anne Lise Kjær, dansk fagspråkforsker): Beskrivelsesplan Bestemmelsesplan Handlingsplan JUS og ØKONOMI: Abstraherer handlinger, goder, personer (=rettsubjekt: fysisk person, juridisk person) Immaterielle referenter, hvorav materielle gjenstander kan avledes (dokumenter, betalingskort, nettbank i tilknytning til funksjonen oppgjør for en transaksjon )

2. Spesifikt: Økonomisk og juridisk språk Jusens hovedformål: Ikke primært å frambringe ny kunnskap, men å ordne, regulere menneskelig virksomhet og atferd Følgelig: Jusens tekster primært normative Ikke inndeling i sant/ikkesant, men i grad av formålstjenlighet Tekstene fra handlingsplanet: primært direktive (imperativ!) Jusens tekster oppfyller kriteriet faglig autoritet Økonomiske tekster (her: næringsvirksomhet med 2 ytterpunkter: salg kjøp) kan også betraktes som normative fordi avtalebasert (styrt av rettsregler, ev. sedvane) - direktive eller basert på direktiver

2. Spesifikt: Økonomisk og juridisk språk Det normative det direktive - i våre tekster kan relateres til pragmatikkens språkhandlingsteori den illokusjonære kraft språkhandlinger tilsvarer juridisk bindende handlinger Dette et essensielt kriterium som kan innføres for å skille fagspråk fra ikkefagspråk Kriteriet avspeiles bl.a. i avsenders distanse til egen tekst (avsenders grad av tilstedeværelse i teksten) altså til realitetene i egen tekst Dette gir en inndeling i 3 TEKSTLAG i tilknytning til den aktuelle fagsonen her brukt TARIFFOMRÅDET som eksempel: Tekster produsert av partene i arbeidslivet for å regulere retter og plikter seg imellom

2. Spesifikt: Økonomisk og juridisk språk (A) Primærtekster det primære tekstlaget: Begrepenes opphavsted forankringssted deres rettmessige kontekst begrepenes 0-punkt Avstanden mellom tekst og avsender på et minimum da tekst og begrepskilde sammenfaller Tekstene formidler forhandlinger dialoger (Vi/Dere), omdannet til skriftlige tekster Avsender, identifisert i tid og rom, er til stede i teksten Vi/Dere strykes erstattes av Partene (..er enige om), eller skjules i passivkonstruksjoner Avsender står fullt ut ansvarlig for tekstens budskap budskapet gis full tilslutning Teksten normerer forholdet mellom partene Teksten = total språkhandling og redskapet for handlingen: tilfører begrepet (=det proposisjonale innholdet) illokusjonær kraft = her: juridisk bindende virkning Begrepet i utgangspunktet produkt av en lokusjonær handling (den språklige formuleringen) Det normative: formidlet ved bruk av deontisk modalitet: skal, verb i presens

2. Spesifikt: Økonomisk og juridisk språk Partene forplikter seg til å : Ikke en informasjon om en mental tilstand, men avsenders bindende utsagn om å pålegge seg en forpliktelse Omdanning av direkte tale: Vi forplikter oss til å Som overtid regnes arbeidstid som går ut over den alminnelige arbeidstid : Teksten gir kraft (juridisk) til begrepet overtid (som altså aktualiseres i en tekst) Primærtekstene: preget av interaksjon: autentisk jeg/vi autentisk du/dere Dette i lys av fagspråkets objektive karakter: Jeg i for eksempel testament, avtale, tilsettings- og oppsigelsesbrev, forretningsbrev etc: Handler ikke om avsender som privatperson, men som rettssubjekt.

2. Spesifikt: Økonomisk og juridisk språk (B) Sekundærtekster det sekundære tekstlaget Distanse mellom avsender og den konkrete faglige aktiviteten som utgjør referanseområdet Avsender befinner seg utenfor aktiviteten, men innenfor tariffområdet betraktet som en sektor av samfunnslivet Tekstlaget faller sammen med beskrivelsesplanet (jfr ovenfor) et metanivå : Forklare, kommentere, endre, utvikle normene: forskning, undervisning, læreverk Sekundærtekstene har faglig autoritet, men ikke illokusjonær kraft (=ikke juridisk bindende virkninger)

2. Spesifikt: Økonomisk og juridisk språk (C) Tertiærtekster (det tertiære tekstlaget) Tekstlag der avstanden til fagsonen er maksimal tekster som produseres utenfor fagsonen Avsender: instanser som befinner seg utenfor fagkollektivet Avsender er uten ansvar for fagsonens realiteter vurderer, kommenterer, rapporterer i informasjonsøyemed - mottaker: Det brede publikumet Begrepene transporteres ut fra sitt opphavssted: den konkrete faglige aktiviteten inn i allmennsfæren Avterminologisering, eller begrepene må regnes som sitatformer i tekstene Ikke-fagspråklige tekster Tertiærtekster dermed: Ikke-fagspråklige tekster Eks.: Konkurser i norske media i franske media omtalt som faillites défaillances faillite rommer et mer spesifikt juridisk begrep pr. i dag erstattet av redressement judiciaire i 1985 basert på en annen tankegang og prosedyre

2. Spesifikt: Økonomisk og juridisk språk Oppsummering For fagoversettere: avgjørende å gjenkjenne tekster etter kriterier som fagspråk, typologi, sjanger Kriterier for å skille ut begrepet fagspråk : Analyse basert på den klassiske kommunikasjonsmodellen Faglig autoritet illokusjonær kraft (=juridisk bindende virkning) (gjelder primært tekster fra det juridiske handlingsplanet og fra tariffområdet jfr. ovenfor)

3. Økonomiens mikroenhet bedriften som terreng for bruk og utvikling av fagspråk Illustrasjon på det uoppløselige forholdet mellom faglig terreng og bruken av språket innenfor dette terrenget: Fagspråk = spesialisert kunnskap, innsikt ikke mulig å oversette en tekst man ikke har utfylt et fortolkningsskjema av (=man ikke forstår budskapet i) Presentasjon av et redskap: Et veikart beregnet på fagoversettere: innsiktsramme for å gi rammeinnsikt En praksis: økonomisk virksomhet: salg kjøp

3. Økonomiens mikroenhet bedriften som terreng for bruk og utvikling av fagspråk Tekst: Bærer i seg flere lag med forutsetninger bakenforliggende forhold implisitter Fagtekst realiserer et utsnitt av et fagunivers essensielt: FAGKUNNSKAP

Bruk av språket produsere en tekst: må kunne relateres til en mental forestilling om noe vi responderer på Bakgrunnskunnskap, som danner mentale skjemaer fortolkningsskjemaer I faglig kommunikasjon: De mentale skjemaene må være utfylt med fagkunnskap

Innsiktsramme og rammeinnsikt Fra oversetterenes ståsted: Faglig innsikt: et mentalt bilde av i hvilken kunnskapssfære saksforholdet skal plasseres: vesentlige begreper og forholdet mellom disse et bilde av disses posisjon i en struktur / et system Oversetteren trenger innsiktsramme og rammeinnsikt

Innsikt i økonomiske realia = grep om rammer for og inndeling av økonomisk praksis Fra språkkompetanse til domenekompetanse (begreps- og sjangerkunnskap): For stillingen gjelder en prøvetid på 6 måneder (?) Stillingen medfører/har/impliserer/.for stillingen er det berammet/fastsatt/stipulert/ en prøvetid Kjøpere og selgere må stille sikkerhet for potensielle forpliktelser Et domene består av en totalitet av begreper som danner en begrepsstruktur / begrepshierarki, bestemt av relasjonene mellom begrepene. Eks.: Kjøp(savtale) transport spedisjon - levering reklamasjon - oppgjør Grep om rammene gir evne til å posisjonsbestemme temaer og tilhørende begreper

Økonomisk praksis De grunnleggende begrepene for økonomisk praksis Tilbud Etterspørsel Tilbud Aksept Bestilling Salg Avtale Kjøp

Disse grunnleggende begrepene denoterer handlinger og impliserer dermed aktører og gjenstander Fysisk person Juridisk person Bedrift Gjenstander: Varer - tjenester

Bedriften internt Bedriften kan brytes ned til et varierende antall funksjoner, som for eksempel: Organisering - Planlegging Drift Produksjon og logistikk Administrasjon internt regnskap Ledelse Styring F&U.

Bedriftens kommunikasjon med partnere / motparter Leverandører Kunder Forvaltningen BEDRIFTEN Kreditt- og finansaktører Arbeidskraft

Bedriften eksternt Bedriften i relasjon til markedene og forvaltningen går inn i en lang rekke juridisk regulerte roller ofte dannes det speilvendte (konverse) rollebegreper: Avtalepart: Avtalepart: arbeidsgiver arbeidstaker selger kjøper leverandør kunde forsikringsgiver forsikringstaker hovedmann agent kommittent kommisjonær oppdragsgiver benefisiant (i remburs) oppdragsgiver leverandør (i ansk.direktivet)

Samfunnet, større fellesskap, organer regulerer hver og en av bedriftens funksjoner: Myndighetene, rettsapparatet Tilsyn (Mattilsynet, Konkurransetilsynet, ) WTO EU-kommisjonen ICC (Inco-termene, Fellesregler for remburs og dokument-inkasso)

Lov- og regelverk som regulerer hver og en av bedriftens funksjoner: Aksjeloven Arbeidsmiljøloven Avtalerettslige regler (lov- og ulovfestede) Dekningsloven Finansieringsvirksomhetsloven Forurensningsloven Gjeldsloven Kjøpsloven Inkassoloven Konkurranseloven Konkursloven Panteloven Selskapsloven Skatteloven.

Inndeling av bedrift etter ulike kriterier Inndelingskriterier ligger til grunn for kategorisering og etablering av begrepssystemer Bedrift etter: Størrelse: storbedrift, smb, småbedrift Plass i distribusjons-/produksjonskjeden: produsent, agent, kommisjonær, mekler, grossist, detaljist, handelsbedrift,. Type aktivitet/produkt: produksjonsbedrift, oljebedrift, handelsbedrift, tjenestebedrift, frisørsalong, Jurdisk form: enkeltpersonforetak, selskap, AS, BA, DA,.

Oversikt over rammene basert på funksjonsanalyse Mentalt bilde av økonomisk praksis basert på bedriftens varierende funksjoner (funksjonsanalyse) Disse funksjonene strukturerer domenets språkbruk og dermed tekstproduksjonen

Funksjoner (A) Overordnede interne funksjoner Bedriften Oppretting Organisering Opphør AS Enkeltperson Logistikk Konkurs Sletting Oppløsning Tvangsoppløsning Oppløsning i GF

Funksjoner (B) Bedriftens funksjoner i relasjon til markedene Bedriften Produksjon Salg Kjøp Innhenting av midler Oppfyllelse av forpliktelser rapportering Innhenting av arbeidskraft

Funksjoner Blikk på 3 funksjoner (a) Kjøp Direktekjøp Anbud Outsourcing Underleveranser. prosedyrer faktoring roller inkasso Arbeidskraft bemanningsbedrifter

Funksjoner (b) Salg Bestilling transport levering fakturering betaling faktoring betalingsformidling spedisjon inkasso betalingssystemer Konnossement avregning(ssentral) SWIFT remburs

Funksjoner (c) Innhenting av midler Finansmarkedet Kredittmarkedet Emisjon Kredittinstitusjoner Finansielle instrumenter Lån/Kreditt, låntaker - långiver Aksjer, obligasjoner kassekreditt derivater Meklere, meklerhus..

Oppsummering Oppsummering Bevissthet om rammer og terreng for økonomisk praksis Tilnærme seg økonomisk praksis som en rekke relaterte funksjoner hver funksjon gir opphav til roller og gjenstander (konkrete og abstrakte) Begrepenes tilhørighet/plass i strukturen synliggjøres (som for eksempel faktoring, som relateres til funksjonen oppgjør ) Begrepene blir lettere sporbare letter tilegnelse av grep om domene og tema Fremgangsmåten illustrerer 2 vesentlige sider ved fagoversettelse: Oversettelse er grunnleggende onomasiologisk, liksom terminologien: Bevege seg fra en gitt virkelighet via begrepene (som er i teksten) fram til måltekstens overflate identisk med metode og tankegang i terminologi Det er begrepene som skal restitueres, ikke ord/uttrykk. Såkalt ord-til-ordoversettelse er ikke oversettelse, men noe helt irrelevant. Overføring av terminologi fra språk A til språk B er begrepsoverføring altså overføring av budskap. Oversettelse er mer syntagmatisk enn paradigmatisk i tillegg til budskapet: innrettet mot naturlighet, dynamisk ekvivalens, og er dermed brukerorientert

TEST Posisjonsbestem (tema og begrep) i følgende ytring: > Dagens effektive betalingssystem i Norge er en funksjon av at vi har både et velfungerende avregningssystem (NICS) og effektive distribusjonskanaler til kundene. >Avspasering akkord oppbud dokumentinkasso, faktoring, balanse > Taushetsplikt, strukturert produkt, utlegg, konkurranse med forhandlinger