SMÅBÅTHAVNER, BÅTUTFART OG FRILUFTSLIV PÅ SJØEN

SMÅBÅTHAVNER, BÅTUTFART OG FRILUFTSLIV PÅ SJØEN

Forsidefoto: Kano og fritidsbåt: Bergen og omland friluftsråd (BOF) Vollane: Bergen og omland friluftsråd (BOF) Småbåthavn, Eidsvåg: Norconsult Robåt og fritidsbåt (Nordåsvannet): Norconsult

FORORD Rapporten er utarbeidet av Bergen kommune, Etat for plan og geodata. Prosjektleder i Etat for plan og geodata har vært Ole Roger Lindås, og prosjektmedarbeider har vært Ida Hermansen. Det har vært nedsatt ei arbeidsgruppe bestående av representanter fra Bergen kommune, båtforeningene, Bergen og omland friluftsråd, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Bergen og omland havnevesen. Arbeidsgruppa har bidratt med informasjon, innspill og kommentarer undervegs i arbeidet. Konsulent ved utarbeidelse av rapporten har vært Norconsult AS. Følgende personer har deltatt i arbeidet med rapporten: Pelle Engesæter, Ulrich Pulg og Arne Kringlen (oppdragsleder). Bergen 30. oktober 2009

- 2 -

INNHOLD Forord... - 1-0 Sammendrag... - 5 - Registrering... - 5 - Verdisetting... - 7 - Konsekvensvurdering... - 8 - Forslag til kriterier for småbåthavner/andre anlegg... - 10 - Regional løsning... - 10 - Forslag til mulig lokalisering av nye småbåthavner... - 11-1 Innledning... - 13-1.1 Formål... - 13-1.2 Oppdragsbeskrivelse... - 13-1.3 Metode... - 15-1.4 Områdeinndeling... - 17-1.5 Definisjoner... - 19-2 Registrering... - 21-2.1 Innledning... - 21-2.2 Arna... - 22-2.3 Åsane Nord... - 25-2.4 Åsane Sør... - 28-2.5 Eidsvågneset - Sandviken... - 31-2.6 Store Lungegårdsvann - Puddefjorden... - 34-2.7 Gravdal - Drotningsvik... - 37-2.8 Bergen Vest... - 40-2.9 Nordåsvannet/Straume - Dolviken... - 43-2.10 Hjellestad Fanafjorden - Lysefjorden... - 48-2.11 sområder egnet til utsetting av ikke-motoriserte farkoster... - 54-2.12 Oppsummering... - 57 - - 3 -

3 Verdisetting... - 61-3.1 Innledning... - 61-3.2 Arna... - 64-3.3 Åsane Nord... - 65-3.4 Åsane Sør... - 66-3.5 Eidsvågsneset - Sandviken... - 67-3.6 Store Lungegårdsvann Puddefjorden... - 68-3.7 Nygård - Drotningsvik... - 69-3.8 Bergen Vest... - 70-3.9 Nordåsvannet/Straume - Dolviken... - 71-3.10 Hjellestad - Fanafjorden - Lysefjorden... - 72-3.11 Oppsummering... - 73-4 Konsekvensvurdering... - 79-4.1 Innledning... - 79-4.2 Arna... - 82-4.3 Åsane Nord... - 85-4.4 Åsane Sør... - 88-4.5 Eidsvågneset-Sandviken... - 92-4.6 Store Lungegårdsvann-Puddefjorden... - 95-4.7 Nygård-Drotningsvik... - 99-4.8 Bergen Vest...- 102-4.9 Nordåsvannet-Straume-Dolviken...- 108-4.10 Bergen sør for Flesland...- 118-4.11 Oppsummering...- 133-5 Behovsvurdering... - 135-5.1 Situasjonen...- 135-5.2 Behovet...- 136-5.3 Tidligere utredninger...- 137-5.4 Flere mulige utbyggingsprinsipper...- 137-5.5 Molo eller naturlig havn?...- 138-5.6 Høyt ambisjonsnivå...- 139-5.7 Forslag til kriterier for småbåthavner/andre anlegg...- 139-5.8 Regional løsning...- 139-5.9 Forslag til mulig lokalisering av nye småbåthavner...- 140 - Kilder og informanter...- 145 - Vedlegg...- 147 - - 4 -

0 SAMMENDRAG REGISTRERING Småbåthavner Det finnes ca 5000 småbåter fordelt på 50-60 småbåthavner i Bergen. Eksakt antall småbåthavner er vanskelig å gi. Det henger sammen med at det flere steder er større sammenhengende områder med småbåter som ikke utgjør definerte småbåthavner, men rekker med enkeltbåter fortøyd i land. Eller som i Dolviken en rekke med marinaer som benyttes som båtutstilling for båtselgerfirma. Det er mange båter som ikke ligger ved havneanlegg som kommer inn under definisjonen av en småbåthavn (min. 20 båter ved et anlegg). Svært mange av disse båtene er likevel registrert i rapporten, men ikke omtalt under noen småbåthavn eller regnet med i oversikt over anlegg. OMRÅDE Båtpl. Gjesteplasser ARNA Arnavågen ÅSANE NORD Hordvikhamn/Salhus Drivstoff fylling Off. tilgj. Rampe Annen rampe Utsetting av kajakk el 160 4 Nei Takvam kapell Nei Ådnagrunnnen Holmen, Takvam Ca 300 Ingen ÅSANE SØR 600 Nei Nei EIDSVÅGSNESET- SANDVIKEN -SENTRUM STORE LUNGEGÅRDSVANN- PUDDEFJORDEN 230 Flere, men både antallet kan variere sterkt Nei Nei Nei Nei To steder ved Kristiansholm* Salhus (PR) Ingeborgvika (PR) Tømmervågen Slaktehustomten 625 40? (Neptun**) Frydenbø Nei Nei Nei Tømmervågen Sandviksboder 78B Helleneset friluftsbad Draugen Neptun NYBORG-KJØKKELVIK 220+ Nei Kjøkkelvik Kjøkkelvik Gravdal (Kjøkkelvik) Nei Fellesanl. kajakk Nei Nei Sandviks -boder 78B. Draugen Neptun BERGEN VEST 470+? Nei NORDÅSVANNET- STRAUME 600+ <10 Nei Ved Bergen Seilskuteforenin g Nei Skjoldabukta Fjøsanger Alvøen (Alvøen Roklubb) Fana Roklubb/ Bergen Roklubb DOLVIKEN 650 Nei Ja Nei Nei Nei Nei Alvøen (Alvøen Roklubb) Fana Roklubb/ Bergen Roklubb Bergen Motorbåtforening*** FLESLAND- HJELLESTAD 950+ FANAFJORDEN/ LYSEFJORDEN Hjellestad Marina har ca 20 gjesteplasser Hjellestad Marina Hjellestad kai Nei Hjellestad kai (rampe) 600+? Nei Mildevågen Nei Mildevågen Porsavika Nei Nei Oppsummeringstabell for registreringer av anlegg og fasiliteter * ) Ved Sandviksboder nr 24/Kystkultursenter og ved Tangen (disponeres av Kystkultursenteret) **) Fyllingsanlegg er pt. ikke i drift ***) For medlemmer av Bergen Motorbåtforening og assosierte medlemmer - 5 -

Kajakker, kanoer og seilerjoller Vi har registrert 5 aktive kajakklubber i Bergen, men tallet kan være høyere. I tillegg kommer padlere som ikke er medlem av en klubb. Klubbene har egne fellesanlegg eller leier plass i en båtforening. Det er også blitt vanlig at båtforeninger leier ut plass til uorganiserte padlere. Vi har ikke registrert kanoklubber i Bergen. Seilerjoller er i hovedsak tilknyttet seilforeninger, men flere steder er slike joller innlosjert hos kajakklubber eller båtforeninger. Det er registrert 7 roklubber i Bergen, derav tre studentklubber (NHHs roklubb er meldt inn i Bergens roklubb). To klubber holder til i Nordåsvannet og to på Laksevåg. Det er i prinsippet mulig å sette ut kajakk eller robåter fra alle småbåthavner med flytebrygger eller andre lave brygger, samt fra en del av friluftsbadene og friområdene i regi av Bergen og omland friluftsråd. Mange sandstrender er også godt egnet for utsetting av kajakk. Den reelle muligheten til å sette ut kajakk eller robåt avhenger av muligheter for parkering, tilkomst til utsettingssted (privat eller offentlig grunn, muligheter for å kjøre bil og hvor langt en må bære/trille kajakken) og velvillighet fra småbåthavnes side. Mange småbåthavner/marinaer er stengt for ikke-medlemmer, slik at padlere og roere må være medlem eller ha avtaler som sikrer bruk av havnen/marinaen. Ramper for båtutsetting fra henger Det er registrert seks ramper eller strender som eies av Bergen kommune og som i prinsippet kan benyttes til båtutsetting. Det er kun i Hjellestad, Mildevågen, ved Bergen Seilskuteforening (Straumen), Slaktehustomten, Kristiansholm (Sandviksbod 24) og Kjøkkelvik det er generell adgang for allmennheten. Det er også registrert noen ramper/strender som ikke uten videre kan benyttes fordi de ligger på privat grunn eller pga. f.eks trafikal situasjon eller området er i bruk til annen funksjon. Gjesteplasser Det er generelt vanskelig å tallfeste antall gjesteplasser da slike plasser ofte ikke er permanente, men gjerne kommer til når det er ledig kapasitet (f.eks om sommeren hvis båteiere er på båtferie). Hjellestad Marina, Fagernes Yacht Club og Neptun Båtforening har faste gjesteplasser, og Bergens Motorbåtforening tilbyr gjesteplasser til medlemmer av båtforeninger. Andre marinaer og småbåthavner tilbyr gjesteplasser når de har ledig kapasitet. Drivstoffylling Allmennheten kan fylle drivstoff ved Hjellestad Marina, Dolviken Brygge og Frydenbø Marina i Puddefjorden. Et fåtall båtforeninger tilbyr drivstoffylling for medlemmer, bla. Kjøkkelvik. Parkering Småbåthavnene og marinaene tilbyr parkering til medlemmer og leietakere. Kvaliteten og parkeringskapasiteten er sterkt varierende. Mange, særlig eldre og sentrumsnære anlegg, har både dårlig kapasitet og vanskelige parkeringsforhold. Nyere anlegg har som regel bedre kapasitet. Parkeringsområdene er ofte benyttet til båtopplag i vinterhalvåret. Tilgjengelighet Samtlige registrerte anlegg har tilkomst fra det offentlige veinettet. Noen av anleggene har privat vei til havnen ofte stengt med bom, mens andre benytter offentlig veisystem. Haakonsvern Båtforening står her i en særstilling siden anlegget ligger inne på militært område uten tilgjengelighet for allmennheten. Flere anlegg ligger ved offentlig vei eller ved allment - 6 -

tilgjengelig område (som Valsmugbukten, Alvøen og de to anleggene ved Store Lungegårdsvann). Universell utforming Det er svært få anlegg, om noen i det hele, som har universell utforming. Det vil si at det ikke lar seg gjøre uten videre for eksempel for rullestolbrukere å ta seg i på flytebrygger. Som regel er det en kant i overgang mellom kai og flytebrygge som gjør det vanskelig å forsere for rullestolbrukere. Ventelister Det anslås fra Kongelig Norsk Båtforenings Vestlandsavdeling at det er opp mot 2000 som står på vent for å få plass i en småbåthavn/marina i Bergen. Antallet er imidlertid usikkert siden det ikke finnes et felles ventelistesystem, samt at det ikke er uvanlig at man melder sine interesser ved flere marinaer/småbåthavner. Vi anslår følgelig det reelle antall på vent til å ligge et sted mellom 1000 og 2000. Det er grunn til å anta at dagens begrensa tilbud medvirker til å holde etterspørselen på et forholdsvis lavt nivå, og medvirker til at noen lar vær å anskaffe båt. Det er mange båtforeninger og marinaer som har sluttet å benytte ventelister da dette blir for mye administrasjon. De fleste båtforeninger og marinaer vi har vært i kontakt med oppgir at de ikke har ventelister, men at de har stor pågang fra båteiere som ønsker plass. VERDISETTING Sjøområdene og strandlinjen i bydelene sør og vest for Bergen sentrum oppnår gjennomgående høyere verdirangering enn områdene nord og øst for sentrum. Områder som skårer høyt for en brukergruppe vil ofte også ha høy verdiskår for de to andre brukergruppene. Dette har selvsagt sammenheng med at attraktive sjøområder gjerne også har en attraktiv strandsone. Følgen er at slike områder er attraktive utfartsområder for mange brukergrupper og oppnår følgelig også høy verdi fra brukerne. En generell betraktning kan være at strandsonen i Bergen gjennomgående har høy brukerfrekvens og brukerverdi for samtlige brukergrupper. Dette henger igjen sammen med at strandsonen er en begrenset ressurs og presset på denne er stor i en by som Bergen. Den områdevise verdivurderingen er vist i tabell 3.10. Vi understreker at vurderingen er basert på kvalitative vurderinger og følgelig ikke må oppfattes alt for kategorisk. Vurderingen gir likevel en god pekepinn på hvor i Bergen det er mest press på strandsonearealene - og følgelig hvor det er størst sjanse for konflikt mellom brukergrupper. Det er fire områder som oppnår svært høy verdi for samtlige tre brukergrupper; Åsane Sør, Nordåsvannet/Straume (eks Dolviken), Bergen Vest og Hjellestad-Fanafjorden-Lysefjorden. Åsane Nord er anslått til å ha lavest verdi for samtlige tre brukergrupper, lavest for brukergruppen kajakk/seilerjolle. Området er verken et båtutfartsområde eller særlig populært blant padlere eller seiljollebrukere - og det er få attraktive steder å gå i land. Fiske fra land er derimot populært enkelte steder, og fiske fra båt er også populært i området. Det er også få friluftsområder i dette området. Naboområdet i øst, Arna med fokus på Arnavågen, er vurdert til å ha middels verdi for samtlige brukergrupper. Arna utenom Arnavågen er ikke eksplisitt vurdert, men ville trolig ha oppnådd lav brukerverdi for samtlige brukergrupper, med et mulig unntak for fritidsfiske fra land og til sjøs. De registrerte badeplassene i bydelen er i Arnavågen, på Garnes og ved Takvam kapell. - 7 -

Verdisetting. Områdevis oppsummeringstabell OMRÅDE SMÅBÅTBRUKERE VERDI FOR BRUKEREGRUPPER KAJAKK/ SEILERJOLLE Mellom 20 og 25:Området har høy brukerverdi for brukergruppen Mellom 11 og 19: Området har middel brukerverdi for brukergruppen Under 11: Området har lav brukerverdi for brukergruppen FRILUFTSLIV PÅ LAND Arna 14 16 16 Åsane Nord 13 6 (7) 12+ Åsane Sør 21 22 22 Eidsvågsneset - Sandviken 16 17 18 St. Lungegårdsvann -Puddefjorden 16 17 20 Nygård-Drotningsvik 15 8 9 Bergen Vest 20 20 19 Nordåsvannet-Straume 20 24 23 Hjellestad-Fanafjorden- Lysefjorden 23 24 23 KONSEKVENSVURDERING Det er generelt knyttet størst negative virkninger av anlegg i populære utfartsområder som Nordåsvannet, Hjellestad, Fanafjorden og Eidsvåg. Konfliktene er imidlertid ikke nødvendigvis knyttet til den enkelte småbåthavn, men til summen av småbåthavner og båtutfart innenfor et geografisk avgrenset område. En generell kommentar er at det er lettere å antyde konsekvenser for friluftsliv i strandsonen enn for friluftsliv til sjøs. Dette har sammenheng med at konsekvenser til lands er mer direkte observerbare enn konsekvenser til sjøs. Dersom en havn ekspanderer (ikke fortetter) vil det nødvendigvis gå på bekostning av landareal som konkret kan konsekvensvurderes. Den samme ekspansjonen, som vil gi plass til x antall nye båter, vil føre til flere båter på sjøen dersom dette er nye båter i området, dvs at de ikke har flyttet fra et annet sted innen same område. Dersom ett anlegg utvider med f.eks 30 plasser vil det føre til 30 flere båter i samme område. Hvorvidt 30 nye båter til området er problematisk med hensyn til andre brukergrupper avhenger av flere forhold, blant annet områdets kapasitet (tålegrense for antall båter i området), om andre anlegg i området også utvider, egenskaper ved båteierne (bl.a. om formålet med båtutfart er fartsopplevelese, naturopplevelser, fiske, transport, soling, bading eller kombinasjoner av dette), og hvilke typer båter det er snakk om (seilbåter, raske motorbåter, snekker, osv.). Vurderingen må derfor ses som en generell gjennomgang av mulige konsekvenser til land og sjøs. Vurderingene av utvidelser gjelder for en moderat utvidelse av småbåtanlegg. - 8 -

Oppsummering av konsekvensvurdering KONSEKVENSER I FORHOLD TIL: Eksisterende havn Moderat utvidelse av havn OMRÅDE sjø strand sjø strand Øyrane og Festtangen -1 0-1 -1 Hordvikhamn -1-1 -2-2 Salhus -1-1 -1-1 Åstveitvågen -2-2 -3-2 Ingebjørgvika -1-1 -2-1 Eidsvåg -2-1 -2-1 Småbåthavner ved Elsesro -1-1 -2-2 Måseskjæret -1 0-1 0 Draugen BF -1-1 -1-1 Neptun BF -1-1 -1-1 Merkur BF -1/0-1 -1-2 Gravdal BF -1-2 -1-2 Kjøkkelvik BF -1-1 -1-2 Valsmugbukten -2-1 -2-1 Alvøen BF -2-1 -1-2 Grunnevågen (Alvøen) -1-1 -1-1 Håkonshella -2-1 -1-1 Bergen Motorbåtforening -2-1 -2-2 Fagernes Yacht Club -2-1 -2-2 Skjoldabukta -2-2 -2-2 Paradisbukten og Fjøsanger -1-1 -2-1 Bergen seilskuteforening -2 0-2 0 Dolviken -3-3 -1-1 Flesland BF 0-2 -1-1 Breivika/Notabuskjæret 0-1 0-2 Bergen seilforening -2-1 -2-1 Hjellestad -2-1 -2-2 Milde båtlag -1/-2-2 -2-2 Porsaneset/Hordnes BF -2-1 -2-2 Fanahammeren 24-1 -1-2 -2 Salbusundet -2-2 -3-3 Hovdavika -1/0-1/0-1 -2 Hølen -1-1 -2-1 Sagavika 0-1 -1-1 - 9 -

FORSLAG TIL KRITERIER FOR SMÅBÅTHAVNER/ANDRE ANLEGG Eventuell etablering av nye anlegg bør vurderes opp mot kriterier foreslått under. Ut fra en teori om at det er bedre å samle enn å spre inngrep kunne det ha vært et mål at en eventuell økning av havnekapasitet fortrinnsvis skulle skje gjennom utvidelser av eksisterende anlegg. Denne utredning viser imidlertid etter vår vurdering at svært få eksisterende anlegg kan utvides uten vesentlige negative konsekvenser for allmenne interesser som friluftsliv i strandsonen og på sjøen. Følgende kriterier foreslås for etablering av nye småbåthavner: Nye anlegg skal primært søkes anlagt i områder som a) fra før er påvirket av menneskelig aktivitet (eks. nedlagte industriområder og kaianlegg), b) i forbindelse med byutvikling, eller c) i områder hvor det ut fra en helhetlig vurdering er ønskelig med et slikt anlegg Nye anlegg skal primært søkes anlagt i områder som ikke kommer i vesentlig konflikt med bolig- og fritidsbebyggelse, fiskeriinteresser, kulturminner og verdifulle landskapsbilder Nye anlegg skal ha parkeringsareal på land etter gjeldene forskrifter Nye anlegg skal ha tilstrekkelig med areal til å sikre nødvendige anlegg på land (lagringsplasser, klubbhus, etc.) Nye småbåthavner skal ha gjesteplasser for allmenn bruk Nye anlegg skal anlegges med tanke på universell utforming Nye anlegg skal lokaliseres slik at de ikke gir negative konsekvenser for friluftsliv på land eller på sjø. Båt- og biltrafikken anleggene medfører skal vurderes opp mot dette. REGIONAL LØSNING Dersom Bergen kommune ønsker å utvide antall havner for småbåter blir spørsmålet om en a) skal etablere mange mindre småbåthavner rundt i kommunen, b) skal satse på èn eller to store havner, eller c) en regional storhavn med plass til mellom 500 og 1000 småbåter fra Bergen og nabokommunene. Bruk av fritidsbåt er som kjent ikke avgrenset av kommunegrenser. Attraktive båtutfartsområder i Bergensregionen finnes i samtlige omegnskommuner sør, vest og nord for Bergen. Dersom det finnes aktuelle lokaliseringsmuligheter for en storhavn i en av Bergens nabokommuner, vil dette både være gunstig for grunneiere eller andre aktører i relevante omegnskommuner og for båteiere i Bergen (og andre kommuner i regionen) som da vil kunne komme nærmere attraktive områder for båtutfart. Ut fra et miljøperspektiv er det trolig bedre å kjøre langt med bil enn med båt, et forhold som medvirker til å styrke argumentet om en regional storhavn nær større utfartsområder. Det bør vurderes utredning av mulige lokaliseringsalternativer for en stor regional småbåthavn. Dette arbeidet må skje i samarbeid med Bergens omegnskommuner. - 10 -

FORSLAG TIL MULIG LOKALISERING AV NYE SMÅBÅTHAVNER Småbåthavner, store eller små, er generelt konfliktfylte i Bergen både når det gjelder etablering av nye og utvidelse av eksisterende. Det er vanskelig å finne godt egnede områder for nye småbåthavner i Bergen, for ikke å snakke om en ny storhavn med kapasitet opp mot 1000 småbåter. De vær- og bølgemessig best egnede områdene er i stor grad tatt i bruk til småbåthavn eller de har sterke natur-, landskaps- eller friluftslivsinteresser knyttet til seg. På bakgrunn av gjennomgangen i kapitlene 2 (registrering), 3 (verdisetting) og 4 (konsekvensvurdering), samt forslag til kriterier for etablering av nye småbåthavner, foreslås det at Bergen kommune tar opp til vurdering hvorvidt det er en overordnet målsetning å etablere et større antall nye småbåtplasser innenfor kommunen. Man står overfor følgende hovedalternativer: 1. Ikke tilrettelegge for nye småbåthavner. 2. Satsing på små enkle farkoster: kajakk, kano og småbåter som kan oppbevares på tilhenger, samt informasjon, tilkomst, parkering og offentlig tilgjengelige utsettingsramper. 3. Interkommunalt samarbeid for å søke å skaffe nye småbåthavner. 4. Innarbeiding av ny storhavn i kommuneplanen for videre privat planlegging og utvikling. 5. Innarbeiding av ny storhavn i kommuneplanen for videre offentlig planlegging og utvikling. 6. Innarbeiding av flere nye små og mellomstore havner i kommuneplanen. Alternativ 6 synes å være minst aktuelt pga. mangel på egnete lokaliteter. Ytre deler av Fanafjorden peker seg ut som et område hvor etablering av ei storhavn trolig kan få mindre negative konsekvenser enn i de øvrige attraktive båtutfartsområdene i Bergen. Dersom det vedtas at det skal søkes etablert et større antall nye småbåtplasser i Bergen bør følgende legges til grunn: Ny småbåthavn bør være i form av ei storhavn for å samle inngrep I Bergen foreslås konkret to områder i Fanafjorden for videre utredning ved rullering av kommuneplanens arealdel; Breivika og Krokeide (Krokeidevågen/Gjelvågen) som to alternative områder for ei ny storhavn Et annet alternativ vil være å etablere ny storhavn ved hjelp av større moloutbygging på en bølgeeksponert del av kystsonen. (Lokalitet for dette er ikke forsøkt påvist i denne rapporten) Ny småbåthavn må avveies mot andre interesser De to områdene i Fanafjorden er foreløpig anslått til å ha potensiell kapasitet på ca 800 småbåter hver. Begge områdene ligger ved båtutfartsområder med høy verdi og med god tilgjengelighet både fra sjøen og fra riksveg. De ligger også tilstrekkelig skjermet for vind og bølger, og med enkel utfart fra havna til forholdsvis åpne farvann. En lokalisering av ny storhavn til enten Breivika eller Krokeidevågen vurderes ikke som kurant i forhold til øvrige interesser. Et nytt anlegg vil bl.a. komme i konflikt med hensyn til landskapsverdier og eksisterende bruk av områdene. Ei storhavn vil gi et stort arealbeslag og inngrep på land, og vil også øke båttetthet i området betraktelig, noe som fører til større sjanser - 11 -

for konflikt mellom båtbruk og andre brukergrupper til sjøs og i strandsonen. Det er imidlertid neppe mulig å finne attraktive lokaliteter i Bergen med mindre eller ubetydelig konfliktnivå i forhold til nærmiljø og friluftsliv. For alternativet med ny storhavn basert på steinmolo er gjennomgående store fjorddyp en utfordring. Et slikt anlegg vil derfor kreve store investeringer. I noen få eksisterende havner (samlevurdering er vist i tab.5.1) kan det vurderes å åpne opp for å utvide kapasiteten med et mindre antall båtplasser såfremt dette ikke i vesentlig grad vil komme i konflikt med andre interesser. - 12 -

1 INNLEDNING 1.1 FORMÅL Denne utredningen er et tiltak for å kartlegge omfanget av eksisterende småbåthavner, behovet for nye småbåthavner, eventuelt utvidelse av eksisterende havner, samt hvor det ikke bør eller må anlegges nye havner eller utvide eksisterende havner. Utredningen skal inngå som grunnlagsdata for kommunedelplaner for kystsone, og for neste rullering av kommeplanens arealdel. Oppdraget er avgrenset til sjøarealene i Bergen kommune, inkludert Nordåsvannet og funksjonell strandsone ihht. kommuneplanens arealdel 2006-2017. I forslaget til kystsoneplan av 2003 ble det ikke lagt til rette for nye områder for småbåthavner. I ettertid av planforslaget kom det signaler, bla gjennom media og båtforeninger, om at det er økende etterspørsel etter småbåtplasser i Bergen, og at det er et stort behov for å tilrettelegge nye områder for småbåter (Bergen kommune; saksdok. 1998 15562-216). Det har samtidig vært et ønske fra Bergen kommunes side å se småbåthavner i et litt videre perspektiv. Temaene båtutfart og friluftsliv på sjøen er inkludert i utredningen for å få et mer helhetlig bilde av arealbruk og fritidsbruk av strandsone og tilstøtende sjøområder. 1.2 OPPDRAGSBESKRIVELSE Mandatet for oppdraget består av følgende hovedpunkter: Registrering av hva som finnes av småbåthavner, fellesanlegg for kajakk/kano og muligheter for å sette disse på vannet, og offentlig tilgjengelige utsettingsramper for småbåter Verdisetting av sjøareal for følgende brukergrupper: småbåtbrukere, brukere av andre mindre motoriserte fartøy (f.eks. vannscooter), padlere og friluftsliv på land En enkel vurdering av konsekvenser eksisterende småbåthavner har for friluftsliv på sjø og på land i funksjonell strandsone, samt konsekvenser en eventuell utvidelse småbåthavnene kan ha for friluftsliv på sjø og på land i funksjonell strandsone - 13 -

Registrering Følgende skal registreres: Eksisterende småbåthavner Lokalisering, størrelse, ledig kapasitet, ventelister, gjestelister Offentlig tilgjengelige utsettingsramper for småbåt fra henger Offentlig tilgjengelige steder velegnet for utsetting av kajakk, kano, eller lignende Fellesanlegg i strandsona for lagring av kajakk, kano, seilerjoller og andre bærbare fartøy Parkering, atkomst og universell utforming for punktene ovenfor Tilbydere av drivstoffylling v/kai Verdisetting av sjøareal i Bergen Det skal foretas en verdisetting av sjøareal i Berge for følgende brukergrupper: Småbåtbrukere Brukere av andre små motoriserte farkoster for fritids- og sportsbruk Brukere av ikke-motoriserte farkoster som kano/kajakk, seilbåt/seiljolle/seilbrett, robåt Brukere av landbasert friluftsliv i funksjonell strandsone direkte retta mot sjøområde (bading, fiske fra land, turgåring langs sjøen og lignende) Enkel konsekvensvurdering Det skal foretas en enkel konsekvensvurdering av følgende: Konsekvenser av eksisterende småbåthavner og andre anlegg for båtutfart for friluftsliv på sjø og på land i funksjonell strandsone Konsekvenser av eventuell utvidelse småbåthavner og andre anlegg for båtutfart Kartlegging Det skal foretas en enkel kartlegging av planer for utvidelse og nyetablering ved eksisterende småbåthavner og andre anlegg for båtutfart. Behovsutredning, kriterieutforming og lokalisering av nye anlegg Det skal videre foretas en utredning av behovet for nye småbåtplasser og andre anlegg for båtutfart, samt foreslås a) kriterier for lokalisering av småbåthavner og andre anlegg for båtutfart, og b) mulig lokalisering av anlegg i punktet ovenfor. - 14 -

1.3 METODE 1.3.1 INNHENTING AV INFORMASJON OG INFORMASJONSKILDER All innhenting av informasjon baseres på en kombinasjon av bruk av eksisterende kildemateriell og egne observasjoner/registreringer. Eksempler på eksisterende kilder er kart (som kommunens arealplankart), tidligere kartlegginger/registreringer av bruk av strandsonen (som eksisterende forslag til kystsoneplan for Bergen) og dokumentasjon utarbeidet av de ulike brukergruppene av havne- og utfartsanlegg (seilbåtforeninger, motorbåtforeninger, etc.). Egne observasjoner og registreringer omfatter befaring på eksisterende og potensielle småbåthavner, samt observasjoner og registrering ved hjelp av ortofoto og skråfoto. Bruk av foto som registreringsmetode gir oss gode observasjoner for de fleste relevante formål. Det er likevel behov for stedsbefaringer for å kontrollere tilkomst, parkering og annen bruk av området. Oppsporing av ramper har foregått som en kombinasjon av befaring, bruk av ortofoto/skråfoto og samtaler med båtfolk. Siden båteiere i småbåthavn/marina som regel ikke benytter seg av rampe for å sjøsette båten, er kunnskapen om hvor slike finnes ikke så stor blant disse. Personer med fast båtplass benytter som regel kran eller slipp som disponeres av foreningen eller utleier for å sjøsette/ta på land båten. Det er likevel slik at de fleste av rampene vi har registrert disponeres av båtforeninger eller marinaer. Ramper som eies av båtforeningene kan i mange tilfeller benyttes av ikke-medlemmer etter avtale, som regel mot en mindre avgift. Det er foretatt en systematisk gjennomgang av kystlinen på steder hvor det kan tenkes at slike ramper finnes. Det er også registrert ramper som ikke i dag har denne funksjonen, men som kan være egnet dersom området blir tilrettelagt for slik bruk. Registreringsarbeid og befaringer er gjort i perioden januar til mars 2009. Årstiden var ikke den mest ideelle til å registrere verken småbåthavner (en stor del av båtene var i vinteropplag) eller friluftsliv i strandsonen (f.eks bading) og på sjøen (som kajakkpadling). Registreringen og befaringen ble gjennomført i denne perioden for å sikre framdrifta i prosjektet. 1.3.2 ENKEL KONSEKVENSVURDERING Metodikken for konsekvensvurdering er basert på kvalitative vurderinger av følgende: Konsekvenser av eksisterende småbåthavner og andre anlegg for båtutfart for friluftsliv på sjø og på land i funksjonell strandsone Konsekvenser av eventuell utvidelse småbåthavner og andre anlegg for båtutfart for friluftsliv på sjø og på land i funksjonell strandsone Vi understreker at vurderingene med hensyn til eventuell utvidelse av anleggene er basert på en forholdsvis liten utvidelse i form av fortetting eller forsiktig utvidelse på flankene. I de fleste tilfeller er dette tenkte utvidelser siden vi ikke har god oversikt over hvilke anlegg som faktisk har planer om utvidelse. - 15 -

Vurderingene er basert på registreringer utført ved hjelp av GIS, skråfoto, eksisterende kartgrunnlag (som Temakart regionale område for friluftsliv i Bergen kommune) og egne befaringer. Konsekvensene blir inndelt i fra -3 til 0. Det blir ikke benyttet positive graderinger. 0 = Ingen negative konsekvenser -1= Små negative konsekvenser -2= Middels negative konsekvenser -3=Store negative konsekvenser Vurderingskriterier: Det er valgt å benytte tre vurderingskriterier for konsekvensvurderingen: Opplevelse: Småbåthavnen fører til/vil føre til redusert opplevelse av strandsonen Tilgjengelighet: Småbåthavnen er til hinder/vil bli til hinder for å ferdes langs land eller å gå i land fra sjø Risiko: Småbåthavnen fører til/vil føre til økt risiko for farlige situasjoner for andre brukergrupper Utslipp til sjø og til luft ville vært et naturlig kriterium, men siden det ikke eksisterer tilgjengelige data for dette er dette kriteriet utelatt. En nærmere omtale av metodikk og gjennomføring er vist i kapitel 4.1. 1.3.3 VERDISETTING AV SJØAREALET FOR BRUKERGRUPPER Metodikken for å verdisette sjøareal er basert på Håndbok 25 (DN 2004), men er tilpasset verdivurdering for brukergruppene for denne utredningen: Småbåter (motor og seil) Ikke-motoriserte farkoster som kano, kajakk, seiljolle, seilbåt og robot Landbasert friluftsliv i funksjonell strandsone direkte retta mot sjøområde (som bading, fiske fra land, turgåing langs sjøen) Verdisettingen tar utgangspunkt i betydningen det enkelte sjøareal eller strandsone kan ha for den enkelte brukergruppe. For å rangere verdier har vi valgt å benytte en femdelt skala for fem kriterier som til sammen gir et bilde av verdien området har for de respektive brukergrupper. Høy verdi viser til at området har stor verdi for brukergruppen, og lav verdi viser tilsvarende En nærmere omtale av metodikk og tilnærming er gitt i kapitel 3.1. - 16 -

1.4 OMRÅDEINNDELING Det er foretatt en inndeling av kystarealet i Bergen kommune i ni delområder. Dette er gjort for å få et oversiktelig geografisk område å arbeide med, samt for å fokusere på de områdene av kommunen som er mest relevante i henhold til mandatet for utredningen. Områdeinndelingen er som følger: 1. Arna 2. Åsane nord 3. Åsane sør 4. Eidsvågsneset - Sandviken 5. Store Lungegårdsvann - Puddefjorden 6. Gravdal - Drotningsvik 7. Bergen Vest 8. Nordåsvannet Straume - Dolviken 9. Hjellestad Fanafjorden - Lysefjorden De geografiske områdene er definert delvis på bakgrunn av naturlige geografiske avgrensinger (f.eks Åsane Nord og Fanafjorden) og delvis på bakgrunn av registrerte pressområder som Nordåsvannet og Dolviken. Områder der det ikke er registrert småbåthavner (men som likevel i sommersesongen har funksjon som en), som f.eks Vågen, er ikke definert som område. Sentrum med Vågen, Nordnes og Jekteviken omfattes ikke av undersøkelsen fordi det ikke finnes permanente småbåthavner i disse områdene. På Nordnes er det et friluftsområde med sjøbad og ved Verftet er det på skråfoto registrert rundt 20 småbåter på den gamle verftsområdet. - 17 -

Figur 1.1 Oversiktskart som viser inndeling i ni delområder. Sirklene indikerer registrerte småbåthavner (>20 småbåter) og områder som ikke har én definert småbåthavn, men som utgjør et sammenhengende område med over 20 småbåter et funksjonelt småbåtområde - 18 -

1.5 DEFINISJONER 1.5.1 SMÅBÅTHAVN Som småbåthavn regnes i denne sammenheng en ansamling på 20 småbåter eller mer. Også båter som ikke ligger ved et definert kaianlegg, men som ligger i umiddelbar nærhet til en definert småbåthavn eller som på annen måte utgjør et funksjonelt småbåtområde (en større ansamling av småbåter i et avgrenset område) blir kategorisert som småbåthavn (småbåtområde). Figur 1.2 En småbåthavn kan være så mangt: Tradisjonell småbåthavn (t.v.ø.), private anlegg i tilknytning til boligkompleks (t.h.ø.), marina for utleie (midten) og motorbåtforeninger (nederst). - 19 -

En småbåthavn kan eies og/eller driftes av ideelle foreninger (båtforeninger), sportsklubber (seilforeninger), større kommersielle utleieforetak (marinaer) eller private grunneiere som leier ut fortøyingsplass ved kai eller bøye. Marinaer i tilknytning til båtforretninger (virksomheter som selger båter) kan også bli omfattet av definisjonen nevnt ovenfor dersom virksomheten har minst 20 båter liggende i anlegget. Dette er imidlertid båter som ikke benyttes av båteiere, men som kun ligger der i påvente av en kjøper. Disse båtene hører følgelig ikke med til den ordinære småbåtgruppen som denne rapporten omhandler, småbåter som enten ligger ved kai ved en båtforening, en kommersiell utleier (stor eller liten) eller privat kaianlegg som f.eks kan høre til et borettslag. Det kan som påpekt ovenfor i mange tilfeller være vanskelig å avgjøre hva som er en havn og hva som er ansamling av båter, f.eks når det ligger mange båter på rekke langs strandlinjen fortøyd i land, men uten brygge (ligger i bøye). I mange områder ligger havneanleggene gjerne side om side eller nær hverandre i samme område, ofte med mer eller mindre spredte båtansamlinger mellom seg. I slike områder utgjør havneanleggene sammen med båter i opplag som ikke kommer inn under definisjonen av en småbåthavn, et funksjonelt småbåtområde. Siden formålet med registreringen ikke er å identifisere eierskap til småbåthavner eller forsøke å skille de enkelte havnene fra hverandre, er antall båter innen funksjonelle småbåtområder registrert når situasjonen tilsa at dette det var den mest formålstjenlige løsningen. Dette vil i bli omtalt i teksten. Det er i registreringen skilt mellom båtforeninger, større kommersielle utleiemarinaer, private småbåthavner (borettslag etc.) og salgsmarinaer (utstilling av båter for salg). 1.5.2 RAMPE En rampe er et sted hvor båter kan sjøsettes rett fra biltilhenger. En offentlig tilgjengelig rampe gir befolkningen mulighet til å bruke båt selv om de ikke har båtplass. Tilsvarende gjelder for kajakk- og kanobrukere. 1.5.3 FUNKSJONELL STRANDSONE Den funksjonelle strandsonen er områder som står i direkte samspill med sjøen økologisk, topografisk og/eller bruksmessig. I Bergen er denne sonen innarbeidet i kommuneplanens areadel. Sonen er både bredere og smalere enn 100-metersbeltet slik dette er forstått og definert i PBL. En funksjonell strandsone vil således avspeile lokal bruk og forvaltning, og vil følgelig kunne være av ulik størrelse i de forskjellige strandsoneområdene. 1.5.4 FRILUFTSLIV Følgende definisjon er lagt til grunn for det offentlige arbeidet med friluftsliv siden tidlig på 1970-tallet: sliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse. (Kilde: Håndbok 25-2004) - 20 -

2 REGISTRERING 2.1 INNLEDNING Følgende tema er gjennomgått med utgangspunkt i områdeinndelingen: Det er foretatt en registrering av hva som finnes av småbåthavner, fellesanlegg for kajakk/kano og muligheter for å sette disse på vannet, og offentlig tilgjengelige utsettingsramper for småbåter. Registreringen er foretatt med utgangspunkt i en inndeling av kommunens kystareal i ni områder (jf kap. 1.4). Registreringen er foretatt vinteren og våren 2009 mellom januar og april. Årstiden var ikke den beste med hensyn til å registrere typiske sommeraktiviteter som bruk av fritidsbåt og friluftsliv på sjøen (kajakkbruk mm) og i strandsonen (bading mm). Av hensyn til framdrift måtte imidlertid registreringen skje på denne årstiden. Det er av denne grunn heftet visse svakheter med rapporten, men det er i gjennomgangen tatt høyde for at det er en vesentlig forskjell på aktivitetsnivået på sjøen og i strandsonen i sommerhalvåret i forhold til resten av året. Områdeinndelingen er som følger: 1. Arna 2. Åsane nord 3. Åsane sør 4. Eidsvågneset - Sandviken 5. Store Lungegårdsvann - Puddefjorden 6. Gravdal - Drotningsvik 7. Bergen Vest 8. Nordåsvannet Straume - Dolviken 9. Hjellestad Fanafjorden - Lysefjorden - 21 -

2.2 ARNA Arna omfatter kystlinjen fra Trengereid til grensen mot Åsane. Tabell 2.1 Registreringer Arna REGISTRERT Antall Merknad Småtbåthavner 2 Festtangen og Øyrane, Arnavågen Antall båter i området 160+ Havn med gjesteplasser 0 Fellesanlegg for lagring av kajakk, kano og lignende Muligheter for utsetting av kajakk, kano og rorbåt Rampe for utsetting av småbåt fra tilhenger 0 2 Ådnagrunnen, Holmen friluftsområde og Takkvam kapell 0 Takkvam kapell sområder, BoF 3 (4) Arnavågen (2) og Garnes (+ Takvam kapell) sområder, regionale 0 Parkeringskapasitet 80 + Festtangen ca 80 biler, Øyrane deler areal med Øyrane Torg - 22 -

2.2.1 SMÅBÅTHAVNER Det er to småbåthavner i Arna med til sammen rundt 160 båter jevnt fordelt på de to havnene som ligger på Festtangen og i Øyrane. Begge eies og drives av Arna Motorbåtlag. Anlegget ved Øyrane deler parkeringsplass med Øyrane Torg, mens anlegget på Festtangen har en stor parkeringsplass/vinteropplagsplass på egen tomt med plass til rundt 80 biler. Parkeringsplassen er vinteropplagsplass for båter i vinterhalvåret. Ved småbåthavnen i Øyrane er det kun en liten bod som tilhører båtlaget. Det er ikke universell utforming på noen av anleggene. Det er ikke anlegg for drivstoffylling. Småbåthavner i Arna. Festtangen øverst til høyre, Øyrane nederst til høyre 2.2.2 FELLESANLEGG FOR KAJAKK/KANO Det er ikke fellesanlegg for kajakk/kano ved noen av småbåthavnene i Arna eller andre steder. Det er imidlertid mulig å sette ut kajakk, kano og robåt fra noen av flytebryggene Øyrane, men ikke fra flytebryggene som tilhører båtforeningen (disse er avlåst). 2.2.3 RAMPE Det er ikke registrert rampe for båtutsetting i Arna. Det er mulig å sette ut både mindre båter og kajakk fra strand ved Takkvam kapell. Området mangler parkering nær kommunalt areal. - 23 -

Arna Motorbåtforenings anlegg ved Øyrane. Bildet er tatt om vinteren. Arna Motorbåtforenings anlegg ved Festtangen i Arnavågen. Bildet er tatt om vinteren. - 24 -

2.3 ÅSANE NORD Åsane Nord omfatter i grove trekk strandsoneområdet fra Breistein i øst til Morvik i vest via Hordvik i nord. Tabell 2.2 Registreringer Åsane Nord REGISTRERT Antall Merknad Småtbåthavner 2 Salhus og Hordvik Antall båter i området 320+ Havn med gjesteplasser 0 Fellesanlegg for lagring av kajakk, kano og lignende 0 Muligheter for utsetting av kajakk, kano og seilerolle 2 Nordre Havn,Salhus og Hordvikhamn. Rampe for utsetting av småbåt fra tilhenger 1 Privat rampe, Nordre Havn, Salhus sområder ved sjø, BoF 4 Bakarhavn friluftsområde, (ved Steinestø), Breistein friluftsområde Hordvikhamn friluftsområde, Storåkervika (Salhus) friluftsområde sområder ved sjø, regionale 0 Parkeringskapasitet Hordvikhamn 40-50, Salhus <20-25 -

2.3.1 SMÅBÅTHAVNER Småbåthavnen i Hordvik drives av Hordvikhamn båtlag og ligger i samme område som en badeplass nord i Hordvikhamn. Badeområdet og småbåthavnen er tydelig atskilt slik at inn- og utfart fra havna i liten grad medfører risiko for badende. Småbåthavnen er fysisk avstengt for ikkemedlemmer med bom på tilkomstveg. Det er i dag 180 båtplasser ved anlegget. Det er venteliste. Det er små muligheter for utvidelse av eksisterende anlegg uten omfattende moloutbygging. Båtforeningen har ingen konkrete planer om utvidelse. Det er ikke universell utforming på anlegget. Båtforeningen disponerer mellom 40 og 50 parkeringsplasser. Hordvikhamn båtlags havn (vinter) I Salhus disponerer Salhus Båtlag et anlegg i Nordre Havn med plass til rundt 140 båter. Det er også noen båter i havnen som ikke hører til båtlaget. Anlegget legger beslag på mesteparten av havnebassenget. Det er små muligheter for utvidning av anlegget utover å fortette, dvs å lage plass til flere båter innen båtlagets område i sjø og på land. En fortettingsstrategi kan også bli vanskelig å gjennomføre siden havneområdet alt er ganske oppfylt med båter. Det er ikke universell utforming på anlegget. Det er lett adkomst til småbåthavnen. Båtlaget disponerer ikke eget parkeringsareal, men benytter offentlig parkering ved havnen. Båthavnen i Nordre Havn, Salhus - 26 -

2.3.2 ANDRE REGISTRERINGER Det er ikke registrert småbåthavner andre steder enn i Hordvik og Salhus. Det er ikke registrert anlegg for kajakk/kano/robåt i området. Det er imidlertid mulig å sette ut kajakk, kano og robåt fra rampen (og fra flytebrygger) ved Salhus Båtlags anlegg i Salhus og fra Hordvikhamn friluftsbad (som har felles bilparkering med båtforeningen og ligger like ved). Det er registrert én rampe i området, den ligger i Nordre Havn (Båthavnen) i Salhus og drives av Salhus Båtlag (se foto under). Rampen er stengt med kjetting. Rampen er lett tilgjengelig med bil. Det er parkeringsplass med plass til mellom 40 og 50 biler like ved. Denne er også parkeringsplass for medlemmer av Salhus Båtlag. Det er ikke registrert anlegg for drivstoffylling i området. Rampe for båtutsetting, Nordre Havn (Båthavnen) i Salhus. - 27 -

2.4 ÅSANE SØR Åsane Sør omfatter i utgangspunktet området fra Salhus og Eidsvågsneset. Det er verken registrert småbåthavner eller spesielt egnede steder for utsetting av kajakk, kano eller robåt mellom Salhus og Tertnes/Eidsvågsbukten. Det er av den grunn valgt å fokusere på området mellom Tertnes og Eidsvågsneset hvor det er en større konsentrasjon av småbåter. Tabell 2.3 Registreringer Åsane Sør REGISTRERT Antal Lokalisering Småtbåthavner 3 Tre områder: Åstveitvågen, Ingeborgvika og Eidsvåg Antall båter i området 650 Anslagsvis rundt 650. Havn med gjesteplasser 0 Ingen registrert Fellesanlegg for lagring av kajakk, kano og seilerjolle 1 Njørd kajakk- og roklubb i Tømmervågen Muligheter for utsetting av kajakk, kano og seilerjolle 3 Tømmervågen friluftsområde og Njørd kajakk- og robklubb i Tømmervågen, Ingeborgvika (rampe), Vollane friluftsområde Rampe for utsetting av småbåt fra tilhenger 1 Ingeborgvika, ikke offentlig tilgjengelig sområder ved sjø, BoF 7 Stor konsentrasjon rundt Tertnes og ved Åstveitvågen/ Eidsvågsbukten (bla Vollane og Tømmervågen) sområder ved sjø, regionale 1 Hele Eidsvågsvågen er registrert som verdifult regionalt friluftsområde B Parkeringskapasitet < 200-28 -

2.4.1 SMÅBÅTHAVNER Småbåthavnene i Åsane Sør er konsentrert til Åstveitvågen og Eidsvågen. Til sammen er det anslagsvis 650 båter ved anlegg i området, inkludert båter som ligger i bøye fortøyd i land og som ikke funksjonelt hører sammen med småbåthavnområdene,. Et godt eksempel på et slikt område er en naust- og kairekke ved Eidsvågholmane (vestsiden av Eidsvågbukten) med til sammen anslagsvis 20 småbåter. Åstveitvågen er både fysisk og visuelt dominert av småbåter fordelt på to større havneanlegg og spredt mellom havnene. Eidsvåg Båtlag dominerer tilsvarende innerst i Eidsvågen. Alle havnene har tilkomst med bil. Våganeset Båtlag har parkeringsplass for rundt 50 biler, Eidsvåg Båtlag har kapasitet til rundt 80 biler, mens Åstveitvågen Båtlag og Ingebjørgvika begge har under 20 parkeringsplasser på eget område. Åstveitvågen utgjør ett stort småbåtområde med til sammen rundt 300 båter. Området er sterkt preget av småbåter som enten ligger samlet i en havn med flytebrygger eller som ligger spredt mellom havnene. Det ligger (minst) to båtforeninger i området; Åstveitvågen Båtlag og Våganeset Båtlag (bilde t.v.), samt et naustsameie. På vestsiden av Våganeset ligger en mindre småbåthavn ved Ingebjørgvika med plass til rundt 30 båter (bilde t.v.). Båtforeningen disponerer fire større båthus på området, og det er en mindre parkeringsplass for medlemmer. Innerst i Eidsvågen ligger Eidsvåg Båtlag sitt store anlegg med plass til 260 båter. Anlegget er avstengt for ikke-medlemmer. Båtlaget disponerer også et stort anlegg på Storøya til lagring av båter. Eidsvåg Båtlag disponerer en stor parkeringsplass for sine medlemmer. - 29 -

2.4.2 ANLEGG FOR KAJAKK OG SEILERJOLLE Njørd ro- og kajakklubb eier og driver et anlegg ved Tømmervågen. Anlegget består av klubbhus/naust og flytebrygge. Gode utsettingsmuligheter, men dette er primært for klubbens medlemmer. Adkomst fra Eidsvågsveien via Tørmmervågen (vei ned til friluftsområdet og Tømmervågen 39 (privat borettslag). Åsane Seilforening leier lokaler av klubben for lagring av seilerjoller. Det er utsettingsmuligheter for kajakk ved Tømmervågen friluftsområde. 2.4.3 RAMPE Småbåthavnen i Ingeborgvika har en privat rampe. Adkomst til anlegget er stengt med bom. Dette er den eneste registrerte rampen i Eidsvåg/Åstveitvågen. Ingebjørgvika. Privat rampe for båtutsetting. - 30 -

2.5 EIDSVÅGNESET - SANDVIKEN Eidsvågneset - Sandviken omfatter området mellom Eidsvågneset i nord og Skuteviken i sør. Strandsonen mellom Edsvågneset og Sandviken er for en stor del preget av bratte skråninger og lite egnet strandsone for småbåthavner eller anlegg for kajakk, kano eller seilerjolle. Småbåthavnene ligger alle på strekningen Nyhavn - Kristiansholm Tabell 2.4 Registreringer Eidsvågneset - Sandviken REGISTRERT Antall Lokalisering Småtbåthavner 4 Sandviken Antall båter i området 250+ Havn med gjesteplasser 1 Sandviken/Bergen Sjø- og Messesenter Fellesanlegg for lagring av kajakk, kano og lignende Muligheter for utsetting av kajakk, kano og seilerjolle 1 Sandviksvei 78B 2 Sandviksvei 78B Hellesneset friluftsområde Rampe for utsetting av småbåt fra tilhenger 2 Kristiansholm og Slaktehustomten. Ikke opparbeidede sområder ved sjø, BoF 3+1 Lønborg, Biskopshavn, Hellen + Elsesro sjøbad sområder ved sjø, regionale 0 Havn med drivstoffylling 0 Parkeringskapasitet Dårlig - 31 -

2.5.1 SMÅBÅTHAVNER Det er registrert fire småbåthavner i området med til sammen vel 250 båter. Samtlige anlegg ligger mellom Gamle Bergen og Skuteviken. To havner ligger ved Gamle Bergen; Sandvikens Motorbåtforening og Hui Invest/Bergen Sjø- og Messesenter, sistnevnte er en kommersiell utleiehavn. Innenfor disse ligger en privat havn som disponeres av beboere på Måseskjæret og en havn for verneverdige eldre småbåter ved Kristiansholm som drives av Bergen Kystlag. Det er dårlig parkeringskapasitet ved de to anleggene ved Gamle Bergen. Måseskjæret marina er en privat havn hvor parkering er knyttet til bolig. Anlegget ved Kristiansholm disponerer ikke egen parkering. Båtplasser i Sandviken. Sandviken Båtforenings anlegg ved Gamle Bergen Museum (t.v.) og Hui invest sitt anlegg (t.h.). BSIkajakkklubb sitt fellesanlegg er lokalisert til høyre på bildet (pil). Måseskjæret, privat småbåthavn. Bergen Maritime Vernelag sin havn ved Kristiansholm. Denne småbåthavnen er reservert for veteranbåter. 2.5.2 KAJAKKANLEGG BSI-kajakk disponerer et anlegg ved Sandviksvei 78B hvor de både kan lagre kajakker og sette disse ut på sjøen. Det er ikke registrert andre anlegg for oppbevaring av kajakk/kano/robåt i området. Ved friluftsbadet ved Helleneset kan en sette ut bærbare farkoster. Her er det også tilgjengelig romslig parkeringsplass ca 200 m fra stranden. Det er en forutsetning med lett - 32 -

adkomst til sjø for denne brukergruppen. Det er av den grunn ikke registrert flere egnede steder i området for utsetting av kajakker/kanoer/robåter. 2.5.3 RAMPER Det er registrert tre ramper i området egnet for utsetting av mindre båter. Ingen av disse er i dag i bruk som rampe og de er heller ikke klargjort for bruk. Ingen av rampene er pr i dag å regne som offentlig tilgjengelige. Den ene ligger ved Slaktehustomten (øverste bilde), én ligger like ved Sjøgaten 24 (ved Kristiansholm) og én ligger på odden hvor Bergen Kystlag disponerer tomten og rampen. Rampen ved Sjøgaten 24 kan lett gjøres offentlig tilgjengelig. Parkeringsmulighetene i området er begrenset Rampe ved Slaktehustomten. Strand som kan omdannes til rampe, ved Kristiansholm Rampe tilhørende Bergen Kystlag, Ved Kristiansholm - 33 -

2.6 STORE LUNGEGÅRDSVANN - PUDDEFJORDEN Området omfatter Store Lungegårdsvann, Solheimsviken og Puddefjordens vestside til Nygård. Tabell 2.5 Registreringer Store Lungegårdsvann - Puddefjorden REGISTRERT Antall Lokalisering Småtbåthavner 6 Store Lungegårdsvann (2), Solheimsviken (1) og Puddefjorden (3) Antall båter i området 600 Anslagsvis antall småbåter i området, inkludert båter i salgsmarianer Havn med gjesteplasser 2 Neptun og Arenum Fellesanlegg for lagring av kajakk, kano og lignende Muligheter for utsetting av kajakk, kano og seilerjolle sområder ved sjø, BoF 0 sområder ved sjø, regionale 0 Rampe for utsetting av småbåt fra tilhenger 2 Draugen og Neptun. 2 Draugen og Neptun 1 Grønneviksøren, Store Lungegårdsvann. Ikke tilrettelagt Parkeringskapasitet Varierende Relativt dårlige P-forhold rundt Store Lungegårdsvann, akseptabelt i Solheimsviken og langs Damsgårdssundet. - 34 -

2.6.1 SMÅBÅTHAVNER Det er registrert seks småbåthavner i området med til sammen rundt 580 båter, av disse ligger om lag 400 i Store Lungegårdsvann fordelt på de to båtforeningene i området Draugen Motorbåtforening og Neptun Motorbåtforening. Dette er også to av Bergens eldste båtforeninger. Draugen Motorbåtforening, Store Lungegårdsvann Neptun Båtforening. Småbåthavn med drivstoffylling Neptun Motorbåtforening, Store Lungegårdsvann Arenum sin salgsmarina innerst i Solheimsviken Arenum utleiehavn, Solheimsviken Merkur Båtforening Merkur Båtforening, Kirkebukten, Laksevåg I Solheimsviken har Arenum en utleiehavn med ca 20 båter, Bergen Båt AS har en salgsmarina med rundt 20 båter, og videre utover langs Damsgårdsveien ligger det tre småbåthavner, blant annet Frydenbø sin salgsmarina med ca 20 båter og Merkur Båtforening med ca 80 båter. Bergen Båt og Frydenbø er salgsmarinaer og ikke småbåthavn for båteiere. I tillegg kommer båter som ligger langs kai og i mindre grupper, men som ikke kommer inn under definisjonen av småbåthavn eller som ikke ligger i funksjonell tilknytning til en slik havn eller havneområde. - 35 -

2.6.2 FELLESANLEGG FOR KAJAKK Puddefjorden kajakklubb leier plass for 40 kajakker i Neptun Båtforening i Store Lungegårdsvann. Draugen Båtforening leier ut enkeltplasser for kajakker. 2.6.3 RAMPE Det er ikke registrert ramper tilrettelagt for båtutsetting i området. På Grønneviksøren (bilde under) i Store Lungegårdsvann er det flere mindre åpne strandsoner som kan egne seg. Området er i dag dels i bruk til helikopterlandingsplass og dels som lagerområde for BIR. Området er i dag avsperret og er ikke tilgjengelig for båtutsetting. Dette området er avsatt som parkområde i kommunedelplan for Store Lungegårdsvann Sør. Hele Møllendalsområdet skal i følge gjeldene kommunedelplan gjennomgå en større transformeringsprosess slik at det for tiden er uvisst hvorvidt det lar seg gjøre å etablere en rampe i området. Nærmeste nabo mot vest er Neptun Båtforening. Fotografier viser Grønneviksøren med nåværende helikopterlandingsplass til venstre på bildet. Pilen peker mot en potensiell rampe (ikke opparbeidet). Bergen kommune eier grunnen. Området er i KDP for Søndre del av Store Lungegårdsvann tiltenkt som friluftsområde. - 36 -

2.7 GRAVDAL - DROTNINGSVIK Området omfatter kystlinjen fra Gravdal til Drotningsvik (Sotrabroen). Tabell 2.6 Registreringer Drotningsvik-Gravdal REGISTRERT Antall Lokalisering Småtbåthavner 2 Gravdal og Kjøkkelvik Antall båter i området 240+ Det er to båtforeninger i området, men flere båter i området ligger ikke i småbåthavn. Havn med gjesteplasser 2 Gravdal og Kjøkkelvik Fellesanlegg for lagring av kajakk, kano og robåt Muligheter for utsetting av kajakk, kano og seilerjolle Rampe for utsetting av småbåt fra tilhenger 0 1 Kjøkkelvik 2 Gravdal, Rampen er bratt og ikke egnet for utsetting av kajakk. Kjøkkelvik Båtforening. Egnet til formålet. Off.tilgjengelig. sområder ved sjø, BoF 2 Godvik og Kjøkkelvik. Kvarven er ikke regnet med. sområder ved sjø, regionale 0 Havn med drivstofftilbud 1 Kjøkkelvik Båtforening Parkeringskapasitet God - 37 -

2.7.1 SMÅBÅTHAVN Det er registrert to småbåthavner i området; Gravdal Båtforening sitt anlegg i Gravdalsbukten med 120 båter og Kjøkkelvik Båtforening sitt anlegg i Kjøkkelvik med 100 båter. Det ligger også småbåter i Breivika, Godvik, Leirvika og Nordre Drotningsvik, men samtlige områder har færre enn 20 båter ut fra det vi har kunnet registrere fra ortofoto. Anslagsvis er det rundt 300 småbåter i området. Kjøkkelvik Båtforening Gravdal Båtforening 2.7.2 FELLESANLEGG FOR KAJAKK/MULIGHETER FOR Å SETTE UT KAJAKK Det er ikke registrert fellesanlegg for kajakk eller kano i området. Det er imidlertid mulig å sette ut kajakk og seilerjolle fra rampe og flytebrygger ved Kjøkkelvik Båtforening. Flytebryggene disponeres av båtforeningen og eventuell bruk må avklares med foreningen, mens rampen er til fri avbenyttelse. - 38 -

2.7.3 RAMPE Det er registrert to ramper i området; én ved kaia (Nutec) ved Gravdalsveien 245, nær Gravdal Båtforening sitt anlegg, og én på Kjøkkelvik Båtforening sitt anlegg. Begge rampene disponeres av de respektive båtforeningene i området, men rampen i Kjøkkelvik er til fri bruk for båtutsetting. Rampene er begge lett tilgjengelige for allmennheten, men rampen i Gravdal er svært bratt og er ikke spesielt godt egnet til formålet. Rampen er trolig for bratt for utsetting av kajakk. Øverst; rampe ved Gravdalsveien Nederst; rampe ved Kjøkkelvik - 39 -

VALSMUGB Småbåthavner, friluftsliv og båtutfart på sjøen 2.8 BERGEN VEST Bergen Vest omfatter området mellom Vatlestraumen i nord og Grimstadfjorden i sør. GRUNNEVÅGEN SBH ALVØEN BF HÅKONSHELLA Tabell 2.7 Registreringer Bergen Vest REGISTRERT Antall Lokalisering Småtbåthavner 6 Alvøen, Grunnevågen, Valsmogbukten, Håkonshella, Haakonsvern og Bjørndalspollen Antall småbåter i området 250+ Havn med gjesteplasser 0 Ingen registrert Fellesanlegg for lagring av kajakk, kano og lignende Muligheter for utsetting av kajakk, kano og seilerjolle Rampe for utsetting av småbåt fra tilhenger 1 Alvøen Roklubb i Grunnevågen 1 Alvøen Roklubb i Grunnevågen 0 sområder ved sjø, BoF 4 Solviken (Bjørndalspollen), Søndre Hetlevik (ved Haakonsvern), Sætrevika (Bjørndalspollen) og Håkonshella (Vatlestraumen) sområder ved sjø, regionale 2 Kongshavn og Vatlestraumen Parkeringskapasitet I hovedsak god Dårlig kapasitet i Valsmugbukten - 40 -

2.8.1 SMÅBÅTHAVNER Det er registrert seks småbåthavner med mer enn 20 småbåter. Disse er av ulik størrelse og karakter. Det er registrert i alt rundt 250 båter i småbåthavner. Det er langt flere båter i området om en regner med de som ikke omfattes av definisjonen av småbåthavn. Alvøen Båtforening holder til langs kaien (og Alvøveien) ved den gamle papirfabrikken. Båtforeningen disponer plass fra innerst i vågen og nesten fram til fergeleiet. Det er i dag i underkant av 70 båter ved anlegget. Det benyttes parkeringsplass langs kaien. Universell utforming er ikke innarbeidet. Det er ikke tilbud av drivstoff ved anlegget. Det er ingen fasiliteter for kajakkbrukere, men det er mulig å sette ut kajakk og robåt fra anlegget. I Grunnevågen ved Alvøen ligger det småbåthavn med plass til rundt 20 båter. I Valsmugbukten er det en utleiehavn med rundt 90 båter og en nærliggende småbåthavn med ca 40 båter. Det er ikke mulig å sette ut kajakk, kano eller robåt i området. Anlegget er samlokalisert med Alvøen Marina som driver med reparasjoner og vedlikehold av fritidsbåter. Alvøen Båtforening, Alvøen Småbåthavn i Grunnevågen Valsmugbukten - 41 -

På Håkonshella ligger det to registrerte småbåthavner, i tillegg kommer en rekke båter som ikke hører til disse anleggene, men som har tilhold i havneområdet. Området må betraktes som sterkt preget av småbåter og marin aktivitet. Det er ikke lagt til rette for verken oppbevaring eller utsetting av kajakker og andre mindre farkoster. Håkonshella 2.8.2 FELLESANLEGG FOR KAJAKK / MULIGHETER FOR Å SETTE UT KAJAKK Alvøen roklubb har sitt anlegg i Grunnevågen med tilkomst fra Alvøen. Roklubben disponerer et klubbhus med lagringsfasiliteter, samt en flytebrygge. Alvøen roklubb, Grunnevågen - 42 -

2.9 NORDÅSVANNET/STRAUME - DOLVIKEN Området omfatter Nordåsvannet, Straume og Dolviken. Tabell 2.8 Registreringer Nordåsvannet/Straume-Dolviken REGISTRERT Antall Småtbåthavner 10+ Bergen Motorbåtforening, Fagernes Yacht Club, Paradisbukten, Skjoldabukten, Fjøsanger, Nordrevågen, Bergen Seilskuteforening, flere mindre i Straume, mange i Dolviken Antall båter i området 1300+ Mange av båtene i Dolviken ligger ved salgshavner! Havn med gjesteplasser 10-12 Bergen Motorbåtforening, Fagernes yacht Club Fellesanlegg for lagring av kajakk, kano og lignende Muligheter for utsetting av kajakk, kano og seilerjolle 3 Fana Kajakklubb, Bergen Kajakklubb Bergen Roklubb (Skjoldabukta) 3 Fana Kajakklubb, Bergen Kajakklubb Bergen Roklubb (Skjoldabukta) sområder ved sjø, BOF 5 Kyrkjetangen, Langstranden,Marmorøyane, Skjoldabukta, Konsulbukten sområder ved sjø, regionale Nordåsvannet Rampe for utsetting av småbåt fra tilhenger 3 1) Ved Bergen Seilskuteforening, Straume. 2) Skjoldabukta. 3) Fjøsanger Båtforening Drivstoffylling 2 Bergen Motorbåtforening (egne medlemmer) og Kjapp Marina. - 43 -

NORDÅSVANNET/STRAUME 2.9.1 SMÅBÅTHAVNER Det er registrert 10 småbåthavner i Nordåsvannet og Straume med til sammen rundt 650 båter. Regner en med alle båtene som ligger mer eller mindre spredt langs kystlinjen kommer vil antall båter øke med noen hundre. I Dolviken finnes anslagsvis opp mot 650 båter fordelt på seks småbåthavner, samt noen i spredte opplag. Flere av småbåthavnene i området er salgshavner, noen av de største er utleiehavner, og én er organisert som båtforening. Noen salgshavner leier ut båtplass til kunder, men dette er i forholdsvis begrenset utvalg. Havnebassenget ved Straume en vintersdag. Om sommeren er området fullt av båter. Pilen viser registrert rampe Skjoldabukta i Nordåsvannet. Pilen markerer mulig utsettingsområde for småbåt, en ikke tilrettelagt rampe. Bergen Motorbåtforening, Nordåsvannet. Foto: Bergen Motorbåtforening. Fagernes Yacht Club, Nordåsvannet. Det er flere relativt store småbåthavner i området; Bergen Motorbåtforenings havn i Nordåsvannet og naboen Fagernes Yacht Club, samt Dolviken Brygge og Kjapp Marina på Søreide, er de største. - 44 -

Bergen Motorbåtforening en tradisjonell båtforening med båtplass til ca 225 båter, inkludert gjestehavn med plass til 4-6 båter. Gjesteplassene er primært reservert for medlemmer av assosierte båtforeninger. Båtforeningen ligger nær Straume bro, langs Straumevegen. Det er god tilgjengelighet til havnen. Småbåthavnen er stengt for ikke medlemmer. En dieselpumpe er tilgjengelig for medlemmer. Det er god parkeringsdekning. Fagernes Yacht Club er en kombinert marina og selskapslokale. Marinaen ligger noen hundre meter fra Bergen Motorbåtforening i retning fra Straume bro. Marinaen har ca 125 båtplasser som blir leiet ut på kommersiell basis. God tilkomst fra Straumevegen. Det er god parkeringsdekning. Engvika, Nordåsvannet (t.h.) Fagernes Yacht Club til venstre I tillegg til de to store småbåthavnene/marinaene finnes det en rekke mindre småbåthavner i Nordåsvannet (Skjoldabukta, Paradisbukten, Fjøsanger), samt flere ansamlinger av småbåter uten at de kommer inn under definisjonen av en småbåthavn, for eksempel ved Slettevika (Søvikneset), Engvika (ved Bønesstranden) og i Straume. Dette er trolig båter tilhørende bosatte i området med strandrett. Ved Straume bro finnes mindre småbåthavner på begge sider av broen, og i Setevika (Straume) finnes flere småbåthavner, hvorav Bergens Seilskuteforenings anlegg på Ruskeneset er det største. Like ved dette anlegget finnes det en rampe med mulighet for utsetting av mindre båter fra bil. Detalj fra Bergen Motorbåtforening (vinter). - 45 -

DOLVIKEN 2.9.2 SMÅBÅTHAVNER Dolviken er i dag sterkt preget av småbåthavner og marinaer. Av disse er det flere større salgsmarinaer. Det er kun én tradisjonell båtforening i området (markert med sirkel). Det største anlegget er Dolviken Brygge som er en kommersiell utleiehavn. Det er anslagsvis rundt 600 småbåter i området - medregnet båter som ikke ligger ved småbåthavn. Området domineres av de store marinaene Kjapp Marina, Bjordal & Madsen, Bergen Båt, samt noen mindre som Yacht Marine og Hammersland Båtforening. Det øverste bildet viser Dolviken Brygge/Kjapp Marina og Hammersland Båtforening (t.v.) ved Grimnstadveien. Det nederste bildet viser bla. marinaene til Bjordal & Madsen og Bergen Båt innerst i Dolviken. Bildene er tatt om vinteren og viser ikke det totale omfanget av småbåter på sjøen. - 46 -

2.9.3 RAMPE Det er registrert én rampe nær Bergen Seilskuteforenings anlegg i Straume, og én rampe i Skjoldabukta i Nordåsvannet (se foto over). Denne rampen ligger slik til at den er tilgjengelighet for allmennheten, men er ikke spesielt godt tilrettelagt for båtusetting slik den i dag framstår. Fjøsanger Båtlag disponerer én rampe ved sitt anlegg ved Fjøsanger. Denne er rampen er ikke tilgjengelig for andre enn båtlagets medlemmer. Straume er privat. Rampe ved Bergen Seilskuteforenings anlegg, Straume. Fri tilgang til rampen. Ikke tilrettelagt rampe i Skjoldabukta, like ved småbåthavnen. Fri tilgang. Rampe ved Fjøsanger Båtlags anlegg ved Fjøsanger. Tilgang til rampen er stengt med bom. 2.9.4 ANLEGG FOR KAJAKK OG ROBÅTER I Nordåsvannet finnes to anlegg for robåter; Fana roklubbs anlegg på Langeholmen i Fjøsangerbukten og Bergens roklubbs anlegg på sørsiden av Nordåsvannet (Nordås). Begge klubbene er registrerte idrettslag og driver med ro-sport. Klubbene har egne klubbhus med kaianlegg for utsetting av båter og anlegg for oppbevaring av båter. Fana kajakklubb har eget anlegg ved Kyrkjetangen i Nordåsvannet. Dette anlegget er ikke tilknyttet veg. - 47 -

2.10 HJELLESTAD FANAFJORDEN - LYSEFJORDEN Området omfatter kystlinjen fra Flesland til Hjellestad i sør, inkludert Kviturspollen, Ådlandsstraumen og Vestrepollen, samt Fanafjorden og deler av Lysefjorden. Tabell 2.9 Registreringer Hjellestad-Fanafjorden-Lysefjorden REGISTRERT Antall Lokalisering Småtbåthavner 13 Fleslandsbukta/Breivika/Notabuskjæret, Kviturspollen, Hjellestad, Vestrepollen og Ådlandsstraumen, Mildevågen, Hordnes, Porsavika, Fanahammeren, Salsbusundet, Hovdavika, Krokeide, Lysefjorden Antall båter i området 1800 + Havn med gjesteplasser 1 Hjellestad Marina Fellesanlegg for lagring av kajakk, kano og lignende 1 Fana kajakklubb (Fanahammeren 28) Muligheter for utsetting av kajakk, kano og seilerjolle 3 Rampe ved Hjellestad kai, Mildevågen (strand), Porsavika sområder ved sjø, BoF 12 De fleste ligger på nordsiden av og innerst i Fanafjorden sområder ved sjø, regionale 1 Deler av Fanafjorden og Hjellestadområdet Rampe for utsetting av småbåt fra tilhenger 2 Hjellestad kai, Mildevågen (strand) - 48 -

2.10.1 SMÅBÅTHAVNER NORD FOR FANAFJORDEN Det er registrert sju områder med mer enn 20 småbåter, blant disse er det fem rene småbåthavner. Resten omfatter en rekke områder med båtansamlinger som i sum overskrider 20 båter (spredt) og som ikke utgjør en havn. Det er videre registrert mange områder med båtansamlinger som ikke overskrider 20 båter, men som sett i en større geografisk sammenheng bidrar til å gi området et vesentlig småbåtinnslag. Hjellestad Seilforening i Kviturspollen (vinter) Småbåter i Hjellestadvågen (vinter) Hjellestad Marina (vinter) med Hjellestad Seilforenings havn i bakgrunnen - 49 -

Det er i alt anslagsvis minst 1000 småbåter i området, fordelt på to seilforeninger, én utleiemarina, og mange mindre private småbåthavner og naustrekker. Tellinger er anslag basert på bruk av ortofoto og informasjon fra båtforeninger, og må regnes som minimumsanslag. Kviturspollen har størst konsentrasjon av småbåter med rundt 400, hvorav 275 hører til Bergen Seilforening i Kvitursvika. Bergen Seilforening disponerer parkeringsanlegg for medlemmer, samt lagringsplass for båter tilhørende foreningen. Ådlandsstraumen og Vestrepollen er også områder med stor tetthet av småbåter, trolig for det meste tilhørende bosatte i områdene. Disse båtene ligger enten i tilknytning til mindre havneanlegg eller i bøye fortøyd i land. Det er ingen registrerte småbåtforeninger i Ådlandsstraumen eller Vestrepollen. Det er registrert 130 båter i Ådlandsstraumen og 120 i Vestrepollen. Ved Fleslandsvika, Breivika og Notabuskjæret (vest og like sør for flyplassen) er det til sammen registrert 115 småbåter som faller inn under definisjonen for småbåthavn. Småtbåthavnen ved Fleslandsvika er størst med 65 båter. På Hjellestad finnes én kommersiell marina (Hjellestad Marina) og én seilforening (Hjellestad Seilforening), samt en rekke mindre båter fortøyd i land langs Hjellestadvika. Til sammen er det rundt regnet 170 småbåter i området. Hjellestad Marina tilbyr gjesteplasser til mellom 10 og 20 båtgjester, og det er salg av drivstoff ved marinaen. Det er ikke uvanlig at privatpersoner med strandrett leier ut fortøyningsplass til privatpersoner som ikke nødvendigvis bor i området. Mange av de fastboende har båtene sine liggende ved kai eller i fortøyning fra land (bøye). RAMPE Det er en rampe for utsetting av båt fra bil ved kaianlegget på Hjellestad. Denne er eid av Bergen kommune og er til fri avbenyttelse. Rampen blir også benyttet av padlere. Rampe på Hjellestad - 50 -

2.10.2 SMÅBÅTHAVNER VED FANAFJORDEN OG LYSEFJORDEN Det er seks småbåthavner ved Fanafjorden; Milde Båtforening, Hordnes Båtforening, havn i Porsavika, Nils Nødtvedts utleiehavn ved Hordnes, Fanahammeren 24 og Salbusundet, og fire områder i Lysefjorden (i Bergen kommune) med flere enn 20 båter samlet innen et avgrenset område; Eidsvågen og Austrevågen i Krokeide og Hølen og Sagavika i Lysefjorden. De 10 havneanleggene har til sammen rundt 600 båter. I tillegg kommer en rekke båter som ikke ligger i definerte småbåthavner. Vi anslår det samlede antall båter i området til å være minst 1000. Fire havner i Fanafjorden: Milde Båtforening (øverst), Hordnes Båtforening, Fanahammeren 24 og Salbusundet - 51 -

Milde Båtlag disponerer et kaianlegg i Mildevågen. Båtlaget er en seilforening og er tilsluttet ulike idrettsorganisasjoner. Småbåthavnen til båtlaget opptar den ene strandbredden i Mildevågen. Ved siden av anlegget er det en strand som er velegnet til både båtutsetting og utsetting av kajakk og kano. Det er i dag rundt 70 båter i anlegget. Hordnes Båtforening er den største med 210 båter. Båtforeningen disponerer et større kaianlegg ved Hordnes. Foreningen disponerer også større vinterlagringsanlegg på land. Som for de fleste andre båtforeninger er store deler av kaiområdet benyttet til kombinert vinteropplag og parkering. Kaianlegget er stengt for allmennheten. Kajakker og kanoer kan få plass på egen jollekai. Det er parkeringsplass til ca 150 biler. Porsavika småbåthavn og Nils Nødtvedts utleiehavn ligger også i samme område. Småbåthavnen i Porsavika ligger langs østsiden av Porsaneset og er en mindre utleiehavn med plass til rundt 50 båter, mens Nils Nødtvedts utleiehavn har plass til rundt 100 båter. Denne havnen ligger i Hordnesvågen like ved Hordnes Båtforenings kaianlegg. Fanahammeren 24 er en privat småbåthavn innerst i Fanafjorden for beboerne i boligkomplekset. Det er plass til ca 50 båter i anlegget. I Salbusundet (t.v.)ligger det to flytebrygger med til sammen rundt 50 båter. I tillegg ligger minst 20 båter spredt. Vi finner det naturlig å se Salbusundet som en funksjonell enhet, slik at det samlede antall båter i området er minst 70. Salbusundet, Fanafjorden I tillegg til de definerte småbåthavnene i Fanafjorden og Lysefjorden, finnes det mange steder langs begge fjordene ansamlinger av båter som i sum overstiger 20, som f.eks Hovdavika i Fanafjorden og Eidsvågen og Austrevågen ved Krokeide. I Lysefjorden finnes småbåthavner i Hølen og Sagavika. Hovdavika, Fanfjorden (t.v.) og Austrevågen, Krokeide (t.h.) - 52 -

Ved Hølen ligger vel 20 småbåter inne i en naturlig havn. Båtene ligger ved flytebrygger og brygger i mindre grupper, men utgjør til sammen et småbåtområde. Båtene eies trolig av busatte i område med strandrett. I Sagavika ligger det til sammen rundt 30 båter fordelt på to flytebrygger og flere mindre brygger i tilknytning til sjøboder. Hølen (t.v.) og Sagavika (t.h.) 2.10.3 RAMPE Mildevågen er velegnet for å sette ut båt fra biltilhenger og kajakk. Milde Båtlag holder til i Mildevågen. Tilkomst til Mildevågen er fra Skipanesvegen, og det er parkeringsmuligheter langs vågen. Naturleg rampe" i Mildevågen. Milde Båtlags havn i bakgrunnen. 2.10.4 UTSETTING AV KAJAKK, KANO OG ROBÅT Det er mulig å sette ut kajakk og kano fra Mildevågen (se over). Det er også parkeringsmuligheter for kajakkbrukere. Det er ikke registrert anlegg for oppbevaring av kajakk, kano eller robåt i området. - 53 -

2.11 FRILUFTSOMRÅDER EGNET TIL UTSETTING AV IKKE- MOTORISERTE FARKOSTER Det er foretatt en vurdering friluftsområder ved sjø egnet til utsetting av bærbare ikkemotoriserte farkoster. Vurdering er basert på Berge sin omtale av friområder, samt befaring. Kriteriene som er benyttet er parkeringsforhold, avstand P-plass-strand, og utsettingsmuligheter. I alt sju kommunale friluftsområder er vurdert til å være svært godt egnet, seks er vurdert til å være egnet ( bra ) og tre er vurdert til å være akseptable, men ikke særlig velegnet. De resterende friluftsområdene er ikke vurdert som egnet. Vi gjør oppmerksom på at også andre områder er egnet til dette formålet, blant annet en del andre lett tilgjengelige strandsoner med tilstrekkelig parkeringskapasitet. Tabell 2. 10 sområder egnet til utsetting av kajakk og andre mindre farkoster sområde Egnethet 3=svært bra 2=bra 1=går an 0=ikke egnet Kommentar BERGEN VEST Kjøkkelvik 3 Off.tilgj.rampe ved Kjøkkelvik Båtforening Håkonshellea friluftsområde 0 Tilrettelagt for stangfiske, ikke egnet for kajakk BERGEN NORD Biskopshavn 2 Brukt av brettseilere, Hellesneset 2 Egnet for stangfiske Hordvikhamn 3 Nær småbåthavn Storøen, Eidsvågen Utfartssted Holme, kun sjøtilgang Tømmervågen, Eidsvågen 3 Våganeset, Eidsvågen 2 Noe trangt Vollane 3 Parkering ved Eidsvåg kirke, men mulighet for å kjøre nær strand. Populært badested! BERGEN ØST Garnes, Arna 3 Holmen, Arnavågen vestside 3+ Gode utsettingsmuligheter, god tilgjengelighet, parkering like ved (avgift) BERGEN SØR Grønevika 1 Gode utsettingsmulighete, noe langt å gå fra parkeringsplass Skjoldabukten friluftsområde 2 Marmorøyene, Nordåsvannet utfartssted Kyrkjetangen, Nordåsvannet 2 Mjølkevika, Stend, Fanafjorden 2 Stendaholmen friluftsområde utfartsted Stend, Fanafjorden Fanaholmen friluftsområde utfartssted Populært utfartssted ved Fanahammeren Mildevågen 3+ Gode utesettingsmuligheter, god tilgjengelighet, parkering like ved Notabuneset, Krokeidevegen 2 Fanafjorden Kriterier for egnethet 3=svært bra: gode parkeringsforhold for kajakkbrukere (stor P-plass), kort avstand fra P-plass til sjø, gode utsettingsmuligheter 2=bra: akseptable parkeringsforhold for kajakkbrukere (stor P-plass), kort avstand fra P-plass til sjø, gode utsettingsmuligheter 1=går an, men verken P, tilgjengelighet til sjø eller utsettingsmuligheter er spesielt gode 0=ikke egnet - 54 -

Tabell 2.10 viser friluftsområder i regi av Bergen og Omland friluftsråd (BoF) som er vurdert til å være egnet for utsetting av kajakk med mer. Tabellen viser også friluftsområder som ligger i sjø og som er populære utfartssteder. Det er foretatt en enkel egnethetsvurdering for de ulike områdene. Kartet i figur 2.1 viser tilgjengelige steder for utsetting av kajakk og andre, mindre ikkemotoriserte farkoster i friluftsområder i Bergen kommune. Kartet viser også steder med rampe som er privat og stengt for allmenn bruk, samt friluftsområder i regi av Bergen og Omland friluftsråd (BOF). Figur 2.1 Kart over steder for utsetting av kajakk og båt i Bergen kommune - 55 -

Tabell 2.11 viser en oversikt over registrerte ramper for utsetting av småbåter, kajakker mm, fra bil, beliggenhet, eierskap og tilgjengelighet. Tabell 2.11 Registrerte ramper for utsetting av småbåter fra bil, beliggenhet, eierskap og tilgjengelighet STED OMRÅDE EIER MERKNAD Takvam kappell vest Takvam, Arna Bergen kommune Fri tilgang Nordre havn, Salhus Salhus, Åsane Salhus Båtlag Stengt med kjetting Ingeborgvika Eidsvågen, Åsane Våganeset naustesameie Stengt med bom Slakthustomta Sandviken O H Sandviksboder 1 as Fri tilgang Kristiansholm, strand Sandviken Bergen kommune Fri tilgang Kristiansholm / Tangen Sandviken Bergen kommune Disponeres av Kystkultursenteret Grønneviksøren Store Lungegårdsv Bergen kommune Avstengt område Gravdal Laksevåg O H Nui as Fri tilgang, men svært bratt Kjøkkelvik Laksevåg Kjøkkelvik båtlag Fri tilgang? Bergen seilskuteforening Straume Bergen kommune Fri tilgang Skjoldabukta Nordåsvannet Albert Magnus Nordås Privat strand Fjøsanger Nordåsvannet Fjøsanger båtlag Stengt med bom Hjellestad kai Hjellestad, Fana Bergen kommune Fri tilgang Mildevågen Milde, Fana Bergen kommune Fri tilgang Kilde: Bergen kommune - 56 -

2.12 OPPSUMMERING 2.12.1 SMÅBÅTHAVNER Det er rund 5000 båter fordelt på mellom 50 og 60 småbåthavner i Bergen. Det eksakte tallet på småbåthavner er vanskelig å gi. Dette fordi det i mange områder er større sammenhengende områder med småbåter som ikke utgjør noen havn eller marina, men rekker med enkeltbåter fortøyd i land eller som i Dolviken en rekke med marinaer som benyttes som båtutstilling for båtselgerfirma. Det er mange båter som ikke ligger ved havneanlegg som kommer inn under definisjonen av en småbåthavn (min. 20 båter ved et anlegg). Svært mange av disse båtene er likevel registrert rapporten, men er ikke omtalt under noen småbåthavn eller regnet med i oversikten over småbåthavner. Tabell 2.12 Oppsummeringstabell for registrerte anlegg og fasiliteter OMRÅDE Båtpl. Gjesteplasser ARNA Arnavågen ÅSANE NORD Hordvikhamn/Salhus Drivstoff fylling Off. tilgj. rampe Annen rampe Utsetting av Kajakk el 160 4 Nei Takvam kapell Nei Ådnagrunnnen Holmen, Takvam Ca 300 Ingen Nei ÅSANE SØR 600 Nei Nei EIDSVÅGSNESET- SANDVIKEN - SENTRUM STORE LUNGEGÅRDSVANN- PUDDEFJORDEN NYBORG- KJØKKELVIK 230 Flere, men både antallet kan variere sterkt Nei Nei Nei To steder ved Kristiansholm* Salhus (PR) Ingeborgvika (PR) 625 40? (Neptun**) Frydenbø Nei Nei Nei Tømmervågen Sandviksboder 78B Helleneset friluftsbad Draugen Neptun Fellesanl. kajakk Nei Nei Tømmervågen Slaktehustomten Sandviksboder 78B. Draugen Neptun 220+ Nei Kjøkkelvik Kjøkkelvik Gravdal (Kjøkkelvik) Nei BERGEN VEST 470+? Nei NORDÅSVANNET- STRAUME 600+ <10 Nei Ved Bergen Seilskuteforening Nei Skjoldabukta Fjøsanger Alvøen (Alvøen Roklubb) Fana Roklubb/ Bergen Roklubb Alvøen (Alvøen Roklubb) DOLVIKEN 650 Nei Ja Nei Nei Nei Nei Fana Roklubb/ Bergen Roklubb Bergen Motorbåtforening*** FLESLAND- HJELLESTAD 950+ FANAFJORDEN/ LYSEFJORDEN Hjellestad Marina har ca 20 gjesteplasser Hjellestad Marina Hjellestad kai Nei Hjellestad kai (rampe) 600+? Nei Mildevågen Nei Mildevågen Porsavika Nei Nei * ) Ved Sandviksboder nr 24/Kystkultursenter og ved Tangen (disponeres av Kystkultursenteret) **) Fyllingsanlegg er pt. ikke i drift ***) For medlemmer av Bergen Motorbåtforening og assosierte medlemmer - 57 -

2.12.2 KAJAKKER, KANOER OG SEILERJOLLER Vi har registrert 5 aktive kajakklubber i Bergen, men tallet kan være høyere. I tillegg kommer padlere som ikke er medlem av en klubb. Klubbene har enten egne fellesanlegg eller de leier plass i en båtforening. Det er også blitt vanlig at båtforeningene leier ut plass til uorganiserte padlere. Vi har ikke registrert kanoklubber i Bergen. Seilerjoller er i hovedsak tilknyttet seilforeninger, men flere steder er slike joller innlosjert hos kajakklubber eller båtforeninger. Det er registrert 7 roklubber i Bergen, derav tre studentklubber (NHHs roklubb er meldt inn i Bergens roklubb). To klubber holder til i Nordåsvannet og to på Laksevåg. Det er i prinsippet mulig å sette ut kajakk eller robåter fra alle småbåthavner med flytebrygger eller andre lave brygger, samt fra en del av friluftsbadene og friområdene i regi av Bergen og omland friluftsråd. Mange sandstrender er også godt egnet for utsetting av kajakk. Den reelle muligheten til å sette ut kajakk eller robåt avhenger av muligheter for parkering, tilkomst til utsettingssted (privat eller offentlig grunn, muligheter for å kjøre bil og hvor langt en må bære/trille kajakken) og velvillighet fra småbåthavnes side. Mange småbåthavner/marinaer er stengt for ikke-medlemmer, slik at padlere og roere enten må være medlem eller ha avtaler som sikrer bruk av havnen/marinaen (jfr. kart i fig. 2.1 og 2.2). 2.12.3 RAMPER FOR BÅTUTSETTING FRA HENGER Det er registrert seks ramper eller strender som eies av Bergen kommune og som i prinsippet kan benyttes til båtutsetting. Det er kun i Hjellestad, Mildevågen, ved Bergen Seilskuteforening (Straumen), Slaktehustomten, Kristiansholm (Sandviksbod 24) og Kjøkkelvik det er generell adgang for allmennheten. Det er også registrert noen ramper/strender som ikke uten videre kan benyttes fordi de enten ligger på privat grunn eller pga. trafikal situasjon, eller at området er i bruk til annen funksjon. 2.12.4 GJESTEPLASSER Det er generelt vanskelig å tallfeste antall gjesteplasser da slike plasser ofte ikke er permanente, men gjerne kommer til når det er ledig kapasitet (f.eks om sommeren hvis båteiere er på båtferie). Hjellestad Marina, Fagernes Yacht Club og Neptun Båtforening har faste gjesteplasser, og Bergens Motorbåtforening tilbyr gjesteplasser til medlemmer av båtforeninger. Andre marinaer og småbåthavner tilbyr gjesteplasser når de har ledig kapasitet. 2.12.5 DRIVSTOFFYLLING Allmennheten kan fylle drivstoff ved Hjellestad Marina, Dolviken Brygge og ved Frydenbø Marina i Puddefjorden. Et fåtall båtforeninger tilbyr drivstoffylling for medlemmer, bla. Kjøkkelvik. 2.12.6 PARKERING Småbåthavnene og marinaene tilbyr parkering til medlemmer og leietakere. Kvaliteten og parkeringskapasiteten er sterkt varierende. Mange, særlig eldre og sentrumsnære anlegg, har både dårlig kapasitet og vanskelige parkeringsforhold. Nyere anlegg har som regel god kapasitet. Parkeringsområdet er som regel benyttet til båtopplag i vinterhalvåret. 2.12.7 TILGJENGELIGHET Samtlige registrerte anlegg har tilkomst fra det offentlige veinettet. Noen av anleggene har privat vei til havnen ofte stengt med bom, mens andre benytter offentlig veisystem. Haakonsvern Båtforening står her i en særstilling siden anlegget ligger inne på militært område uten tilgjengelighet for allmennheten. Flere anlegg ligger ved offentlig vei eller ved allment - 58 -

tilgjengelig område (som Valsmugbukten, Alvøen og de to anleggene ved Store Lungegårdsvann). 2.12.8 UNIVERSELL UTFORMING Det er svært få anlegg, om noen i det hele, som har universell utforming. Det vil si at det ikke lar seg gjøre uten videre for eksempel for rullestolbrukere å ta seg i på flytebrygger. Som regel er det en kant i overgang mellom kai og flytebrygge som gjør det vanskelig å forsere for rullestolbrukere. 2.12.9 VENTELISTER Det anslås fra Kongelig Norsk Båtforenings Vestlandsavdeling at det trolig er opp mot 2000 som står på vent for å få plass i en småbåthavn/marina. Tallet er imidlertid usikkert siden det ikke eksisterer et felles ventelistesystem i Bergen, samt at det ikke er uvanlig at båtplasssøkende melder sine interesser ved flere marinaer/småbåthavner. Vi anslår følgelig det reelle antall på vent til å ligge mellom 1000 og 2000. Det er grunn til å anta at dagens begrensa tilbud på båtplasser medvirker til å holde etterspørselen på et forholdsvis lavt nivå. Det er mange båtforeninger og marinaer som har sluttet å benytte ventelister da dette blir for mye administrasjon. De fleste båtforeninger og marinaer vi har vært i kontakt med oppgir at de ikke har ventelister, men at de har stor pågang fra båteiere som ønsker plass. - 59 -

- 60 -

3 VERDISETTING 3.1 INNLEDNING Metodikken for å verdisette sjøareal er basert på Håndbok 25 (DN 2004), men er tilpasset verdivurdering for brukergruppene for denne utredningen: Småbåter (motor og seil) Ikke-motoriserte, bærbare farkoster som kano, kajakk, seiljolle, seilbåt og robåt Landbasert friluftsliv i funksjonell strandsone direkte retta mot sjøområde (som bading, fiske fra land, turgåing langs sjøen) 3.1.1 OM VERDIVURDERINGEN Metodikken for å verdisette sjøareal er basert på Direktoratet for naturforvaltnings Håndbok 25 (DN 2004), men er tilpasset verdivurdering for brukergruppene for denne utredningen. Verdivurderingen tar utgangspunkt i hvilken betydning det enkelte sjøareal eller strandsone har for den enkelte brukergruppe. Det er benyttet fem kriteria for å vurdere verdier; bruk, regionale brukere, egnethet, potensiell bruk og tilrettelegging. Av disse regnes bruk og egnethet til å være de viktigste. (uthevet med rødt). I sammenstillingen teller imidlertid verdigivning for alle fem kriterier likt. For å rangere verdier har vi valgt å benytte en femdelt skala fra 1 til 5. Høy verdi viser til at området har svært stor verdi for brukergruppen, og lav verdi viser tilsvarende at området har svært lav verdi for brukergruppen. Høyeste sammenlagte verdiskår er 25 (5x5). Verdi for brukergrupper KRITERIA Bruk Regionale brukere Egnethet/ bruksverdi Potensiell bruk Tilrettelegging VERDISKÅR FORKLARING Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Brukes området av brukere fra andre steder enn lokalområdet Er området spesielt godt egnet for en aktivitet? Har området potensial utover dagens bruk? Er området tilrettelagt for spesielle grupper eller aktiviteter? Høyt tall gir høy verdiskår 25 er høyest Småbåt Kajakk/ seilerjolle sliv i strandsonen Vurderingen er basert på en skjønnsmessig vurdering av antatt verdi sjøområdet har for de enkelte brukergruppene. Vurderingene er basert på tilgjengelig informasjon fra skriftlige og muntlige kilder (inkl. GIS), samt egen observasjon og kjennskap til områdene. Verdisetting av geografiske områder for ulike brukergrupper er ikke helt uproblematisk. En verdisetting av bestemte områder vil alltid måtte bli basert på en stor grad av subjektivt skjønn og individuelle vurderinger. Det vil likevel alltid være visse mer eller mindre objektive - 61 -

vurderingskriterier som bruk (hyppighet) og grad av tilrettelegging. Et område som blir hyppig besøkt og som i stor grad er tilrettelagt for brukergrupper, vil utgjøre et verdifullt område for brukergruppen. Siden vi ikke har hatt anledning til å foreta tellinger eller vurderinger av hvert sted langs kysten, er verdisettingen gjort på bakgrunn av allerede foretatte registreringer og registre (som f.eks. Bergen og omland friluftsråds informasjon om kommunale friområder og deres kvaliteter). Vi har ikke registreringer som viser hvor mange som benytter friluftsområdene, noe som gjør det vanskelig å angi bla. brukerfrekvens. 3.1.2 STEDS- OG BELIGGENHETSEGENSKAPER Hvorvidt området er spesielt godt egnet for en aktivitet må ses i forhold til henholdsvis steds- og beliggenhetsegenskaper; de to havnene i Store Lungegårdsvann, har f.eks begge forholdsvis gode stedsegenskaper, dvs de har gunstige havneforhold, men dårlige parkeringsforhold, mens beliggenhetsegenskapene er dårlige pga avstand til populære båtutfartsområder. Andre småbåthavner kan ligge sentralt i forhold til et båtutfartsområde, men kan ha dårlige havneforhold og tilgjengelighetsforhold på land. Den same problematikken vil gjelde for kajakkbrukere og andre brukere av mindre farkoster, men vil i mindre grad gjelde for friluftsliv i strandsonen da dette i større grad er en stedbunden aktivitet. 3.1.3 FRILUFTSLIV I BYNÆRE OMRÅDER Det er vanskelig å snakke om friluftsliv i tradisjonell forstand i sentrale byområder. Vurderingen går følgelig mer på hvorvidt eller i hvilken grad et område har bruksverdi for allmennheten i strandsonen. Sentrale byområder og bynære områder kan heller ikke regnes som båtutfartssteder i tradisjonell betydning. Dette er områder med mange ulike brukergrupper og innehar en spesiell funksjon. Dette gjelder i første rekke fra Gamle Bergen (Elsesro) og innover mot Skuteviken (det egentlige bysentrum omfattes ikke av vurderingen), Store Lungegårdsvann og Damsgårdssundet/Puddefjorden. Områdenes komplekse karakter gjør verdisetting for de respektive brukergruppene vanskelig. Det er ca 10 småbåthavner i hva vi kaller sentrumsnære områder og som enten ligger i delområdene Sandviken eller Store Lungegårdsvann/ Puddefjorden. Den relative store båttettheten i området tilsier høy brukerfrekvens og følgelig høy brukerverdi for brukergruppen. Småbåthavnene ligger på steder som er godt egnet for slike havner, og det er godt tilrettelagt for brukergruppen. Alt dette tilsier høy brukerverdi. Sjøfronten i Bergen sentrum er attraktiv for mange brukergrupper, både på land og i sjøen. Om sommeren er Vågen fylt opp med fritidsbåter i ulike størrelser og kategorier, og det er et yrende folkeliv på kaiområdet. Strandsonen i Bergen sentrum fra Bontelabo til Nordnes er i høyeste grad verdifull for både folk på land og for brukere på sjøen. Området inngår imidlertid ikke i vurderingen på grunn av den store kompleksiteten i området, og fordi det ikke er noen permanente småbåthavner i området. Småbåthavnene i Store Lungegårdsvann, i Solheimsviken og langs Damsgårdssundet er vurdert under delområdet Store Lungegårdsvann-Puddefjorden. 3.1.4 OMRÅDEAVGRENSING Avgrensing av områder for verdisetting er ikke helt uproblematisk. Dette henger i første rekke sammen med hvor en skal sette grenser for de respektive områdene. Det er i vår inndeling geografiske områder som faller utenfor områdeinndelingen i ni delområder. Disse områdene er - 62 -

ikke inkludert fordi de på forhånd regnes som lite relevante fordi det ikke er småbåthavner der og/eller friluftslivsområder (i første rekke badeplasser). I de fleste tilfeller er områdene som ikke inngår i verdisettingen områder som også er vanskelig tilgjengelig fra både land- og sjøsiden - og følgelig lite attraktive for brukergrupper. 3.1.5 PRESENTASJONEN Det blir foretatt en områdevis gjennomgang av bruk og verdi for de ulike brukergruppene. Denne vises i tekst og i tabell. I oppsummeringen vises tre kart over hele kommune som presenterer brukerverdien for de ulike brukergruppene. - 63 -

3.2 ARNA Arna omfatter kystlinjen fra Trengereid til grensen mot Åsane, i praksis vil dette si Sørfjordens vestbredde. Verdisettingen gjelder kun for Arnavågen Sørfjorden er verken et typisk båtutfartsområde eller et område med stor aktivitet langs den funksjonelle strandsonen, med unntak av Arnavågen og Garnesområdet. Det foregår en del fritidsfiske fra land i Arnavågen. Denne aktiviteten foregår i hovedsak fra østsiden av vågen (f.eks fra Garnes). Arnavågen er også en viktig ferdselskanal for ørret (og laks?) som går opp i Arnaelva. Fiske etter ørret er sterkt regulert i området. Det foregår for øvrig fritidsfiske både fra båt og fra land i Sørfjorden, f.eks fra Trengereid. Slike områder antas å ha en forholdsvis høy verdi for denne brukerkategorien ( friluftsliv i strandsonen ), men omfattes ikke av denne vurderingen. Områdene nord og øst for Garnes og Arnavågen har verken småbåthavner/større ansamlinger av småbåter eller friluftsområder og inngår av den grunn ikke i verdisettingen. De to småbåthavnene i Arna ligger begge i Arnavågen, men ikke i samme område og i ulike omgivelser; Den ene havnen ligger ved Øyrane Torg innerst i Arnavågen, mens den andre ligger ved Festtangen lenger ute i vågen. Begge havnene har imidlertid Arnavågen som sitt nærområde og vil således ha mer eller mindre det samme brukerperspektivet. Dette tilsier at anlegget ved Øyrane innerst i vågen og anlegget ved Festangen blir vurdert under ett. Arnavågen er ikke kategorisert som et regionalt friluftsområde, men det er tre registrerte lokale friluftsområder/badeområder i området; ett på Garnes, ett ved Holmen og ett ved Storaneset. Ingen av småbåthavnene ligger i samme område. Arnavågen kan ikke karakteriseres som et båtutfartsområde, men har likevel en relativt høy båttetthet pga de to båthavnene i den forholdsvis trangen vågen. Arnavågen er også benyttet som lokalt utfartsområde for padlere i området. Tabell 3.1 Verdisettingsskjema for Arnavågen. KRITERIA Bruk Regionale brukere Egnethet/ bruksverdi Potensiell bruk Tilrettelegging VERDISKÅR FORKLARING Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Brukes området av brukere fra andre steder enn lokalområdet Er området spesielt godt egnet for en aktivitet? Har området potensial utover dagens bruk? Er området tilrettelagt for spesielle grupper eller aktiviteter? Høyt tall gir høy verdiskår 25 er høyest Småbåt Verdi for brukergrupper Kajakk/ seilerjolle sliv i strandsonen 4 3 4 1 1 1 4 5 4 1 4 3? 4 3 4 14 16 16-64 -

3.3 ÅSANE NORD Åsane Nord omfatter i grove trekk strandsoneområdet fra Breistein i øst til Morvik i vest via Hordvik i nord. Det er ikke knyttet sterke brukerinteresser til Åsane Nord. Området får en forholdsvis lav verdiskår for kategoriene småbåtbrukere og friluftsliv i strandsonen (hhv 13 og 12 av 25), mens kategorien kajakk/kano/seilerjolle får svært lav verdiskår (5 av 25). Dette skyldes at området verken kan sies å være et populært utfartsområde for båtfolket eller for padlere og jolleseilere, eller for friluftsliv i strandsonen. På den annen side er det forholdsvis kort veg med båt til gode fiskeplasser og fine båtutfartssteder nord og vest for området. Området er ikke spesielt velegnet verken for småbåtbruk eller padlere/jolleseilere. De to småbåthavnene i området har imidlertid begge gode havner med gode fasiliteter. Det er et typisk gjennomfartsområde eller transportetappe. Gode fiskeplasser i området gjør det attraktivt for fritidsfiske både til sjøs og fra land. Terrenget langs kysten er for det meste bratt eller på andre måter lite velegnet for strandaktiviteter som bading eller turgåing langs sjø. Unntaket er friluftsområdene, og da kanskje i første rekke Hordvikhavn, samt noen plasser hvor en kan fiske med stang fra land. I henhold til kommuneplanens arealdel 2006-2017 (2025) er det planlagt 2690 boliger bygd fram mot 2017 i området mellom Breistein og Tellevik. Dette medfører at strandsonen i dette området kan bli utsatt for et langt større press enn i dag, samtidig som det kan åpne opp for bruk utover dagens bruk. Strandsonen mellom Breistein og Hylkje er lite tilgjengelig både fra sjø og land, og blir vurdert til å være lite attraktiv for aktiviteter i strandsonen. Vi vurderer dette området til å være mindre egnet for fritidsaktiviteter, og gir således relativt lav verdi for potensiell bruk både for kajakk og friluftsliv i strandsonen. Området fra Hylkje og fram til Steinestø er mer attraktivt, men er samtidig også mer teknisk påvirket. Potensialet vurderes imidlertid til å være noe høyere enn for området sør for Hylkje. Tabell 3.2 Verdisettingsskjema for Åsane Nord. Kriteria Forklaring Småbåt Verdi for brukergrupper Kajakk/ seilerjolle sliv i strandsonen Bruk Hvor stor er dagens brukerfrekvens? 3 1 3 Regionale brukere Egnethet/ bruksverdi Brukes området av brukere fra andre steder enn lokalområdet 1 1 1 Er området spesielt godt egnet for en aktivitet? 3 1 2+ Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? 1 2 (3?) 3 Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle grupper/aktiviteter? 5 1 3 VERDISKÅR Høyt tall gir høy verdiskår 13 6 (7) 12+ - 65 -

3.4 ÅSANE SØR Åsane Sør omfatter i utgangspunktet området fra Salhus og Eidsvågneset. Vi har valgt å fokusere på området mellom Tertnes og Eidsvågsneset hvor en finner den største konsentrasjon av småbåter, samtidig som dette området også er best egnet for friluftsformål. Det er i første rekke til Eidsvåg det er knyttet sterkt brukerinteresser til. Området består av to områder med større ansamlinger av småbåter, Åstveitvågen og innerst i Eidsvåg, i tillegg er det en småbåthavn på vestsiden av Våganeset. Dette gir relativt stor tetthet av småbåter i området, både seil- og motorbåter. Det er også bruk av kajakk og seilerjoller i området. Eidsvågen må forstås som et båtutfartsområde, samtidig som det også er svært godt egnet til padling og bruk av seilerjolle, samt friluftsaktiviteter i strandsonen som bading. Hele Eidsvågen er definert som regionalt friluftsområde med middels verdi. Det er også en rekke lokale friluftsområder i området mellom Tertnes og Eidsvågneset (jf avsnitt 2.10). De fleste av friluftsområdene er hyppig benyttet i badesesongen, og vurderes som spesielt viktige for Åsane bydel. Vi anser området som et område med høy brukerfrekvens, bruksverdi og tilrettelegging for samtlige brukergrupper. Potensialet utover dagens bruk vurderes imidlertid som noe begrenset for småbåtfolket og for friluftsliv i strandsonen, mens det fremdeles er et tilretteleggingspotensiale for bruk av kajakk og andre mindre, ikke motoriserte (og bærbare) farkoster. I dag ligger det én kajakk/roklubb i området. Når det gjelder småbåthavner, har området fått lav skår fordi vi vurderer at det har nådd sin kapasitetsgrense med tanke på hvor mange småbåter området kan tilrettelegges for uten at det går for mye utover brukerverdien for andre grupper. Det er imidlertid ingen tvil om at området har høy brukerverdi for båtfolket, all den tid det er så mange båter i området. Vi vurderer Eidsvågen til å være velegnet for padling og til bruk av seiljolle. Kategorien sliv i strandsonen får høy verdiskår på grunn av høy brukerfrekvens, egnethet og tilrettelegging. Vi vurder potensialet utover dagens bruk som noe begrenset pga allerede stor aktivitet i strandsonen i dag, og begrenset størrelse på området. Tabell 3.3 Verdisettingsskjema for Eidsvåg/Åstveitvågen. Kriteria Forklaring Småbåt Verdi for brukergrupper Kajakk/ seilerjolle sliv i strandsonen Bruk Hvor stor er dagens brukerfrekvens? 5 5 5 Regionale brukere Egnethet/ bruksverdi Brukes området av brukere fra andre steder enn lokalområdet 4 3 4 Er området spesielt godt egnet for en aktivitet? 5 5 5 Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? 2 5 3 Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle grupper/aktiviteter? 5 4 5 VERDISKÅR Høyt tall gir høy verdiskår 21 22 22-66 -

3.5 EIDSVÅGSNESET - SANDVIKEN Eidsvågsneset - Sandviken omfatter området mellom Eidsvågsneset i nord og Skuteviken i sør. Området er komplekst med mange brukerinteresser. Området er samtidig et sentrumsnært område med de krav det stiller til arealbruk og funksjoner (jf KDP-Sandviken og KPD Bergen Indre Havn). Strandsonen mellom Edsvågsneset og Sandviken er for en stor del preget av bratte skråninger og er lite egnet strandsone for småbåthavner eller anlegg for kajakk, kano eller robåt. Området er av middels verdi for småbåtbrukere. Dette skyldes i første rekke at området verken kan regnes som et båtutfartsområde eller som et område med potensial utover dagens bruk. Området kan heller ikke regnes som et spesielt godt egnet område for småbåtbrukere. Området har på den annen side en relativt stor lokal brukerfrekvens noe som skyldes at det er forholdsvis mange småbåter i området. Området er relativt mye benyttet av kajakkpadlere, noe som i hovedsak skyldes at Bergensstudentenes idrettsforening (BSI) sin kajakkgruppe har tilhold i området og følgelig er en bruker av området. Det er også en del besøkende kajakkpadlere i området som enten er i transitt (gjennomfart videre fra nord eller sør). Området kan likevel neppe sies å være et populært utfartssted verken for padlere eller seiljollebrukere. Området har flere kommunale friluftsområder på strekningen Eidsvågsneset Gamle Bergen og har høy brukerfrekvens på friluftsliv i strandsonen. Badeplassene i dette området er populære og er viktige arenaer for utøvelse av friluftsliv. Disse plassene ligger alle nord for småbåthavnene i området. Elsesro sjøbad ligger like nord for Sandvikens båtforenings anlegg og like sør for Nyahvn, hvilket gjør dette til et sårbart område. Strandsonen mellom Eidsvågsneset og Helleneset er for det meste vanskelig å benytte til friluftsliv, unntaket er de kommunale friluftsområdene. Innenfor Breiviken er strandsonen generelt preget av næringsaktivitet og bosetting, funksjoner som setter begrensninger for utøvelse av tradisjonelle friluftsaktiviteter. Området har likevel et potensial for større bruk av strandsonen gjennom bedre tilrettelegging for ulike typer bruk av denne. Tabell 3.4 Verdisettingsskjema for Eidsvågsneset-Sandviken. Kriteria Forklaring Småbåt Verdi for brukergrupper Kajakk/ seilerjolle sliv i strandsonen Bruk Hvor stor er dagens brukerfrekvens? 4 5 5 Regionale brukere Egnethet/ bruksverdi Brukes området av brukere fra andre steder enn lokalområdet 3 3 4 Er området spesielt godt egnet for en aktivitet? 3 4 3 Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? 2 3 4 Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle grupper/aktiviteter? 4 2 4 VERDISKÅR Høyt tall gir høy verdiskår 16 17 20-67 -

3.6 STORE LUNGEGÅRDSVANN PUDDEFJORDEN Området omfatter Store Lungegårdsvann, Solheimsviken og Puddefjordens vestside til Nygård. Området omfatter tre ulike delområder; Store Lungegårdvann, Solheimsviken og Puddefjordens vestside. De tre delområdene tilbyr til dels ulike verdier for de respektive brukergruppene, men det er også et avgjørende fellestrekk ved dem alle; de ligger i områder som i dag gjennomgår en transformasjon. Området sett under ett har forholdsvis mange småbåter fordelt på flere anlegg, det har en kajakklubb, og forholdsvis mange padlere i sesongen. Området anses å ha middels verdi for småbåtbrukere, padlere og jolleseilere, og relativ høy bruksverdi for friluftsliv i strandsonen - forstått som allmennhetens bruk av strandsonen. sliv i området er i dag hovedsak begrenset til vandring langs strandbredden og da i første rekke langs Store Lungegårdvann. Store Lungegårdsvann er et sentralt område og utgjør på mange måter en oase i byen, både med hensyn til friluftsliv i strandsonen, kajakkpadling og bruk av småbåt. I tillegg er området gjenstand for omfattende byutviklingsprosjekt som tar sikte på å øke områdets attraktivitet. Dette omfatter også allmennhetens bruk av strandsonen. Store Lungegårdsvann framstår i dag med høyere bruksverdi for kajakkbrukere og friluftsliv i strandsonen (forstått som allmennhetens bruk av strandsonen) enn de to andre delområdene. Når Solheimsviken og Damsgård har gjennomgått den byutviklingsprosessen som i dag er igangsatt, vil både strandsonen og sjøen i disse områdene trolig ha en langt høyere bruksverdi enn dagens. Når det gjelder småbåtbrukere bør en trolig skille mellom sted og beliggenhet; de fleste anleggene har gode havner, mens beliggenheten i forhold til båtutfartsområder ikke kan sies å være den beste. Merkur båtforenings havn i Kirkebukten på Laksevåg er trolig det anlegget som har den høyeste bruksverdien i området pga god havn og beliggenhet nær leia. Store Lungegårdsvann er Bergens eneste tillatte område for vannscooterkonkurranse. Tabell 3.5 Verdisettingsskjema for Store Lungegårdsvann-Puddefjorden. Kriteria Forklaring Småbåt Verdi for brukergrupper Kajakk/ seilerjolle sliv i strandsonen Bruk Hvor stor er dagens brukerfrekvens? 5 4 5 Regionale brukere Egnethet/ bruksverdi Brukes området av brukere fra andre steder enn lokalområdet? 1 1 4 Er området spesielt godt egnet for en aktivitet? 3 5 2 Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? 2 5 5 Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle grupper eller aktiviteter? 5 2 4? VERDISKÅR Høyt tall gir høy verdiskår 16 17 20-68 -

3.7 NYGÅRD - DROTNINGSVIK Området omfatter strandsonen fra Gravdal til Drotningsvik (Sotrabroen). Området er vurdert til å ha middels verdi for småbåtbrukerne og lav verdi for padlere/ seilerjollebrukere, samt for friluftsliv i strandsonen. Dette henger i første rekke sammen med kystlinjen som med unntak av våger som Gravdalsvågen, Kjøkkelvik og Breivik, verken egner seg til småbåthavner, padling, jolleseiling eller friluftsliv i strandsonen. Det er tre kommunale friluftsområder i området, hvorav Kvarven ikke er nært knyttet til strandsonen og Kjøkkelvik er stilt til disposisjon for Kjøkkelvik båtforening. Kystlinjen er generelt lite tilgjengelig både fra sjø og fra land, men unntak av i vikene i området (som Gravdal, Kjøkkelvik, Godvik, Breivik). Vi vurderer området av den grunn til å ha lav bruksfrekvens og bruksverdi/egnethet for samtlige brukergrupper. De to småbåthavnene i området har gode havner og ligger så å si ved leia, noe som gjør at både brukerfrekvens og bruksverdi får høyere verdi enn for de andre brukergruppene. Småbåthavnene kan sies å ha gode stedsegenskaper og forholdsvis gode beliggenhetsegenskaper ved at de ligger så å si i leia med forholdsvis kort veg til båtutfartsområder lenger vest eller sør. Området utgjør på mange måter en transportetappe for båtfolket på veg nord- eller sørover langs kysten. Det er få attraktive steder å stoppe langs kysten, noe som gjør området mindre attraktivt for båtfolket enn områdene lenger sør langs Bergenskysten og over på Sotra eller Askøy. Det foregår noe padling langs kysten, samtidig som også leia for større skip går her. Dette er et forhold som gjør området mindre attraktivt. Det er få badeplasser, men det foregår en del stangfiske fra land og fritidsfiske fra båt. Tabell 3.6 Verdisettingsskjema for Nygård-Drotningsvik. Kriteria Forklaring Småbåt Verdi for brukergrupper Kajakk/ seilerjolle sliv i strandsonen Bruk Hvor stor er dagens brukerfrekvens? 3+ 1 2 Regionale brukere Egnethet/ bruksverdi Brukes området av brukere fra andre steder enn lokalområdet? 3* 2 1 Er området spesielt godt egnet for en aktivitet? 3+ 2 2 Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? 1 2 2 Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle grupper eller aktiviteter? 5 1 2 VERDISKÅR Høyt tall gir høy verdiskår 15+ 8 9 *) Transportetappe - 69 -

3.8 BERGEN VEST Bergen Vest omfatter området mellom Vatlestraumen i nord og Grimstadfjorden i sør. Det er seks småbåthavner, fire kommunale friluftsområder ved sjø og en roklubb i området. I tillegg er Vatlestraumen definert som regionalt friluftsområde. Området har stor brukerfrekvens og høy bruksverdi for samtlige brukergrupper. Samlet sett kommer kajakk/seilerjollegruppen best ut, takket være et godt potensial utover dagens bruk. Vi har vurdert brukerfrekvensen til å være noe høyere for båtfolket enn for de to andre gruppene, noe som henger sammen med at det eksisterer seks småbåthavner pluss en rekke båter som ikke ligger i definert småbåthavn. De fire kommunale friluftsområdene i området hører etter vår vurdering ikke med blant byens beste for sjøbading, noe som kan medvirke til å redusere brukerfrekvens og -verdi for bading i sjø 1. Det er ellers forholdsvis få steder i området som i dag framstår som godt egnet for sjøbading. Flere områder er derimot godt egnet for stangfiske fra land. Området er av en viss betydning for bruker fra andre steder enn lokalområdet med hensyn til båtbruk og kajakk, trolig noe mindre for friluftsliv i strandsonen. Brukerverdien/egnethet er satt litt høyere for båtfolket fordi anleggene i området for de meste har gode havner og fordi de ligger i - eller nær - et populært båtutfartsområde (Hjellestad/Fanafjorden). Området er trolig mer egnet for kajakkbrukere/seilerjolle enn for friluftsliv i strandsonen som lider noe under dårlig tilrettelegging. Strandlinjen i området er delvis sterkt teknisk påvirket, og store deler av den ligger i restriksjonsområde i forbindelse med Haakonsvern. Når det gjelder områdets potensial utover dagens bruk, anser vi det som lite mht. småbåthavner og stort for padlere og for friluftsliv i strandsonen. Området er i dag mest tilrettelagt for båtbrukere og i mindre grad for friluftsliv i strandsonen - til tross for at det finnes fire kommunale friluftsområder i området. For padlere og seilerjoller framstår området som lite tilrettelagt. Tabell 3.7 Verdisettingsskjema for Bergen Vest. Kriteria Forklaring Småbåt Verdi for brukergrupper Kajakk/ seilerjolle sliv i strandsonen Bruk Hvor stor er dagens brukerfrekvens? 5 4 4 Regionale brukere Egnethet/ bruksverdi Brukes området av brukere fra andre steder enn lokalområdet? 4 4 3 Er området spesielt godt egnet for en aktivitet? 5 5 5 Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? 2 5 5 Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle grupper eller aktiviteter? 5 2 3 VERDISKÅR Høyt tall gir høy verdiskår 20 20 20 1 Vi understreker at vi ikke har tall for bruken av kommunale friluftsområder. - 70 -

3.9 NORDÅSVANNET/STRAUME - DOLVIKEN Området omfatter Nordåsvannet, Straume og Dolviken. Vurderingen fokuserer på Nordåsvannet siden dette er et svært attraktivt utfartsområde for samtlige brukergrupper. I Bergen kommunes utredning "Småbåthavner i Bergen" dat. 6.7.1977 anbefales det (s. 28) at de indre delene av Nordåsvannet reserveres for rosport og padling, slik at aktivitetene kan foregå uten forstyrrelse av motorbåter og andre større båter som er til ulempe. I Bydelsrapport for Bønes - Kråkenes - Straumsgrend 1976-1979 sier bydelsutvalget (s. 18) at "..det må være gal ressursbruk å nytte Nordåsvannet til båthavner. Vannet bør i stedet primært utnyttes til badeformål." og "På lengre sikt må det være et mål å få småbåthavnene flyttet ut av Nordåsvannet". Bakgrunnen for det politiske fokuset på brukerkonfliktene i Nordåsvannet på denne tida var den økende verdien vannet fikk for friluftsliv i takt med forbedringen av vannkvaliteten. Nordåsvannet har høy brukerverdi for både småbåtfolket, padlere og brukere på land. Småbåtbrukergruppen kommer ut med 23 av 25 poeng fordi området anses å ha noe begrenset potensial utover dagens bruk for denne brukergruppen. Dette har å gjøre med antatte tålegrenser for antall småbåter i området. Med andre ord så vurderes Nordåsvannet til å ligge nær den antatte kapasitetsgrensen for brukergruppen, hvilket gjør at området ikke får høyest verdiskår. På den annen side er det verdt å merke seg at småbåtbrukerne oppnår høyest verdiskår for de andre kriteriene, hvilket sterkt peker i retning av at Nordåsvannet er en perle for båtbrukere. Padlere og seilerjollebrukere får den høyeste verdiskåren (24 av 25) fordi brukergruppen oppnår høyest på samtlige kriterier så nær som tilrettelegging. Det er i første rekke Nordåsvannet i dette området som er aktuelt utfartsområde for padlere som for de andre to brukergruppene. Nordåsvannet kan tilby få, men fine rekreasjonsområder for badende og andre brukere av strandsonen. Området er populært utfartssted for badende fra både nær og fjern, og det egner seg godt for bading og annet strandbasert friluftsliv. Tabell 3.8 Verdisettingsskjema for Nordåsvannet Kriteria Forklaring Småbåt Verdi for brukergrupper Kajakk/ seilerjolle sliv i strandsonen Bruk Hvor stor er dagens brukerfrekvens? 5 5 5 Regionale brukere Egnethet/ bruksverdi Brukes området av brukere fra andre steder enn lokalområdet? 3 5 4 Er området spesielt godt egnet for en aktivitet? 5 5 5 Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? 2 5 5 Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle grupper eller aktiviteter? 5 4* 4 VERDISKÅR Høyt tall gir høy verdiskår 20 24 23 *)Ikke så mye for kajakk og kano som seilerjoller og robåter (konkurranse) - 71 -

Dolviken er i dag et område med rundt 600 båter fordelt på ulike småbåthavner, blant annet flere salgsmarinaer. Området kan i dag verken kategoriseres som et båtutfartsområde eller som et område med særlig utbredt friluftsliv i strandsonen. Det er èn regulert badeplass i området, Kuvika. Denne ligger ikke i nærheten av småbåthavner. Vi regner følgelig Dolviken som et område med lave bruker- og egnethetsverdier for brukergruppene. Det må likevel understrekes at strandsona i Dolviken kan ha stor betydning for de som bor nær denne. 3.10 HJELLESTAD - FANAFJORDEN - LYSEFJORDEN Området omfatter kystlinjen fra Flesland til Hjellestad i sør, inkludert Kviturspollen, Ådlandsstraumen og Vestrepollen, samt Fanafjorden og den delen av Lysefjorden som hører til Bergen. Området har stor verdi for samtlige brukergrupper. Området er et svært populært utfartsområde for samtlige tre brukergrupper, samtidig som området også må sies å være godt tilrettelagt for brukergruppene. Når det gjelder områdets potensial som friluftsområde utover dagens bruk, vil det være et klart potensial for padlere og seilerjollebrukere. Det er mer usikkerhet knyttet til brukspotensialet utover dagens bruk for småbåtfolket. Dette har dels sammenheng med at området i dag allerede har en stor mengde med fritidsbåter og småbåthavner, dels med at området er sårbart i forhold til strandsonevern og det kan lett oppstå konflikt med andre brukerinteresser ved en videre tilrettelegging for småbåter (jf kap.4). Hjellestad (med omkringliggende områder som Kviturspollen, Ådlandsstraumen og Vestrepollen) og Fanafjorden har noen få relativt store småbåthavner/marinaer og en mengde mindre havner og naustmiljø. Til sammen gir dette en stor båttetthet i området. Stor båttetthet sammen med attraktive omgivelser gjør området til et populært båtutfartsområde for både lokalbefolkning og båtfolk utenfra. Området er også et populært sted for padlere, samtidig som det ikke er spesielt tilrettelagt for brukergruppen. Det er likevel flere steder det er mulig å sette ut kajakk på sjøen, f.eks rampen på Hjellestad og stranden i Mildebukten. Seilforeningene i området har tilrettelagte anlegg for seiljoller. Tabell 3.9 Verdisettingsskjema Hjellestad-Fanafjorden-Lysefjorden. Kriteria Forklaring Småbåt Verdi for brukergrupper Kajakk/ seilerjolle sliv i strandsonen Bruk Hvor stor er dagens brukerfrekvens? 5 5 5 Regionale brukere Egnethet/ bruksverdi Brukes området av brukere fra andre steder enn lokalområdet? Er området spesielt godt egnet for en aktivitet? 5 5 5 5 5 5 Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? 3 5 4 Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle grupper eller aktiviteter? 5 4 4 VERDISKÅR Høyt tall gir høy verdiskår 23 24 23-72 -

3.11 OPPSUMMERING Sjøområdene og strandlinjen i bydelene sør og vest for Bergen sentrum oppnår gjennomgående høyere verdirangering enn områdene nord og øst for sentrum. Områder som skårer høyt for en brukergruppe vil ofte også ha høy verdiskår for de to andre brukergruppene. Dette har selvsagt sammenheng med at attraktive sjøområder gjerne også har en attraktiv strandsone. Følgen er at slike områder er attraktive utfartsområder for mange brukergrupper og oppnår følgelig også høy verdi fra brukerne. En generell betraktning kan være at strandsonen i Bergen gjennomgående har høy brukerfrekvens og brukerverdi for samtlige brukergrupper. Dette henger igjen sammen med at strandsonen er en begrenset ressurs og presset på denne er stor i en by som Bergen. Den områdevise verdivurderingen er vist i tabell 3.10. Vi understreker at vurderingen er basert på kvalitative vurderinger og følgelig ikke må oppfattes alt for kategorisk. Vurderingen gir likevel en god pekepinn på hvor i Bergen det er mest press på strandsonearealene - og følgelig hvor det er størst sjanse for konflikt mellom brukergrupper. Det er fire områder som oppnår svært høy verdi for samtlige tre brukergrupper; Åsane Sør, Nordåsvannet/Straume (eks Dolviken), Bergen Vest og Hjellestad-Fanafjorden-Lysefjorden. Åsane Nord er anslått til å ha lavest verdi for samtlige tre brukergrupper, lavest for brukergruppen kajakk/seilerjolle. Området er verken et båtutfartsområde eller særlig populært blant padlere eller seiljollebrukere - og det er få attraktive steder å gå i land. Fiske fra land er derimot populært enkelte steder, og fiske fra båt er også populært i området. Det er også få friluftsområder i dette området. Naboområdet i øst, Arna med fokus på Arnavågen, er vurdert til å ha middels verdi for samtlige brukergrupper. Arna utenom Arnavågen er ikke eksplisitt vurdert, men ville trolig ha oppnådd lav brukerverdi for samtlige brukergrupper, med et mulig unntak for fritidsfiske fra land og til sjøs. De registrerte badeplassene i bydelen ligger i Arnavågen, på Garnes og ved Takvam kapell. Tabell 3.10 Verdisetting. Områdevis oppsummeringstabell OMRÅDE Småbåt VERDI FOR BRUKEREGRUPPER Kajakk/ seilerjolle sliv i strandsonen Arna 14 16 16 Åsane Nord 13 6 (7) 12+ Åsane Sør 21 22 22 Eidsvågsneset - Sandviken 16 17 18 St. Lungegårdsvann -Puddefjorden 16 17 20 Nygård-Drotningsvik 15 8 9 Bergen Vest 20 20 19 Nordåsvannet-Straume 20 24 23 Hjellestad-Fanafjorden- Lysefjorden 23 24 23 Mellom 20 og 25:Området har høy brukerverdi for brukergruppen Mellom 11 og 19: Området har middel brukerverdi for brukergruppen Under 11: Området har lav brukerverdi for brukergruppen - 73 -

Figur 3.1 Kart som viser brukerfrekvens for småbåter - 74 -

Figur 3.2 Kart som viser brukerfrekvens for kajakk og seilerjolle - 75 -

Figur 3.3 Kart som viser brukerfrekvens for friluftsliv i funksjonell strandsone - 76 -

Figur 3.4 Kart som viser områder med potensiell konflikt mellom brukergrupper - 77 -

- 78 -

4 KONSEKVENSVURDERING 4.1 INNLEDNING 4.1.1 SITUASJONEN I DAG - OG I FRAMTIDEN Konsekvensvurdering er basert på kvalitative vurderinger av følgende: Konsekvenser av eksisterende småbåthavner og andre anlegg for båtutfart for friluftsliv på sjø og på land i funksjonell strandsone Konsekvenser av eventuell utvidelse småbåthavner og andre anlegg for båtutfart for friluftsliv på sjø og på land i funksjonell strandsone Vurderingene med hensyn til eventuell utvidelse av anleggene er basert på en forholdsvis liten utvidelse i form av fortetting eller forsiktig utvidelse på flankene. I de fleste tilfeller er dette tenkte tilfeller siden vi ikke har fullstendig oversikt over hvilke anlegg som faktisk har planer om utvidelse. Ingen av båtforeningene vi har vært i kontakt med har konkrete planer om utvidelse, men noen av de større kommersielle aktørene i Dolviken (utleiehavner) har ønsker og/eller konkrete planer om utvidelse. Vurderingen er gjort i forhold til dagens situasjon (eksisterende havn) og i forhold til en eventuell utvidelse av havnen. Konsekvensvurderingen av en utvidelse av havnen er foretatt uavhengig om det er aktuelt for eier å utvide denne. I mange tilfeller er det vanskelig å utvide anlegget utover (ekspansjon) på grunn fysiske rammer som kaistruktur, fjell eller bygninger. I slike tilfeller er utviding sett på i form av fortetting innenfor anleggets grenser. Småbåthavner kan gi alvorlig forurensning av havbunn. Konsekvensene av dette er ikke tatt med her. 4.1.2 VURDERINGSKRITERIER Det er benyttet tre vurderingskriterier for konsekvensvurderingen: Opplevelse: Småbåthavnen fører til/vil føre til vesentlig redusert opplevelse av strandsonen Bruk: Småbåthavnen er til hinder/vil bli til hinder for å ferdes langs land eller å gå i land fra sjø Risiko: Småbåthavnen fører til/vil føre til økt risiko for farlige situasjoner for andre brukergrupper Utslipp til sjø og til luft ville vært et naturlig kriterium, men siden det ikke eksisterer tilgjengelige data for dette, er dette kriteriet utelatt. - 79 -

4.1.3 INGEN OBJEKTIV METODE Det finnes ingen metode som sikrer en objektiv vurdering av opplevelse. En kan imidlertid gjerne snakke om vurderinger som deles av flere, men da vil det gjerne være slik at individer med samme verdi eller som tilhører samme interessegruppe eller brukergruppe (for eksempel, friluftslivsinteresser og utbyggingsinteresser, kajakkfolket og båtfolket ) har en slags felles vurderingsnorm. Ett og samme område kan vurderes forskjellig om en er en padler eller en fører av en fritidsbåt eller om en representerer Grønn etat i kommunen eller private næringsinteresser. Vurderingen av en småbåthavn vil således være avhengig av øyet som ser og hvilke interesser en representerer. En småbåthavn kan være stygg eller vakker, men likevel bli vurdert ulikt om en padler forbi og ønsker å se vakker strandsone eller om en har båtplass i båtforeningen som eier havnen. Siden småbåthavner ligger i områder med ulik grad av teknisk påvirkning og med ulike omgivelser, vil også dette virke inn på vurderingen av denne. Bruk kan tallfestes, men siden vi ikke har tilgjengelig registreringer som forteller om bruken av (og tilgjengeligheten til) strandsonen, vil også bruk bli skjønnsmessig vurdert. Når det gjelder bruk av strandsonen vil spørsmålet om hva som ville vært tilfelle om ikke småbåthavnen hadde ligget der, gjerne dukke opp. Dette er et vanskelig spørsmål fordi en ofte ikke vet hva som ville vært situasjonen uten småbåthavn. I områder med stor grad av teknisk påvirkning (f.eks et nedlagt industriområde) kan en anta at området ikke ville vært benyttet som rekreasjonsareal. Dersom området var jomfrulig mark før småbåthavnen kom, blir situasjonen straks mer usikker fordi en ikke kan utelukke at den alternative bruken kunne vært til nytte for fellesskapet i form av f.eks et friluftsområde. I så fall kan en med en viss rett si at småbåthavnen har ført til endret bruk av strandsonen. Dette nevnes for å understreke at vurdering av bruken av et område i forhold til alternativ bruk av området, har mange fasetter. Risiko vil bli skjønnsmessig vurdert ut fra samme grunnlag som bruk. 4.1.4 KONFLIKTGRADER Konfliktgradene blir inndelt i fra -3 til 0. Det blir ikke benyttet positive graderinger. 0 = Ingen vesentlige negative konsekvenser -1= Små negative konsekvenser -2= Middels negative konsekvenser -3=Store negative konsekvenser Enhver småbåthavn, stor eller liten, opptar strandareal som alternativt kunne vært benyttet til andre formål. slivsformål vil ofte være ett av flere mulige alternativer, særlig i populære utfartsområder. Fritidsbåter kan i gitte situasjoner utgjøre en potensiell fare på sjøen og for badende. Slik sett vil en hver småbåthavn gi negative konsekvenser for omgivelsene, enten fordi de bruker areal som kunne vært benyttet til friluftsformål eller fordi de utgjør en trussel mot andre brukergrupper som badende og kajakkpadlere. I utgangspunktet utgjør selvsagt all småbåttrafikk er potensiell fare for brukere av mindre farkoster som kajakk og seilerjoller. En konsekvens av dette blir gjerne at samtlige småbåthavner gir negative konsekvenser for friluftslivsinteresser. En slik vurdering synes - 80 -

imidlertid å være for streng. Det er ingen nødvendig sammenheng mellom småbåtbruk (for ikke å snakke om å ha småbåt i havn) og ulykker til på sjøen forårsaket av småbåtførere. De fleste småbåteiere er fornuftige båtbrukere som tar de nødvendige hensyn til mykere trafikkanter. En slik forståelse av småbåthavner og konsekvenser av denne er lagt til grunn i vurderingen. Ut fra dette vil småbåthavner som ikke berører populære utfartsområder eller som ikke overgår enn viss størrelse (her er det vanskelig å sette en absolutt størrelsesgrense) bli vurdert til ingen vesentlige negative konsekvenser, mens en del større småbåthavner og båthavner som i vesentlig grad berører eller ligger i populære utfartsområder vil bli vurdert til å gi negative konsekvenser av ulik grad. Generelt vil også utvidelse av eksisterende havner gi fra en til to grader større negative konsekvens enn for eksisterende havn. På den annen side, hva som kan regnes som å gi ingen vesentlige negative konsekvenser kan også diskuteres. Med utgangspunkt i at småbåthavner i seg selv ikke nødvendigvis gir negative konsekvenser for friluftsliv på sjø eller i strandsonen, vil det bli gitt vurdering 0 i de tilfeller der det ikke er opplagt at småbåthavnen eller båtene som ligger der gir negative konsekvenser. - 81 -

4.2 ARNA FESTTANGEN ØYRANE Begge de to småbåthavnene i Arna ligger i Arnavågen. Arna Motorbåtforening som eier anleggene, har planer om utvidelse. Arnavågen er ikke klassifisert som regionalt friluftsområde, men det er tre registrerte friområder (badeplasser), samt ett friluftsområde aktuelt for sikring (2006). Ingen av anleggene ligger i dag kritisk til i forhold til friluftsinteresser, verna områder eller båtutfart. Anlegget ved Øyrane Torg er et åpent anlegg som kun har låst tilgang til selve flytebryggen. Det er fri ferdsel i området. Anlegget ligger nær et mindre båndlagt område ved utløpet av Storelva, men kommer ikke i dag i konflikt med dette området. Storelva er Bergens eneste lakseførende elv og en utvidelse vestover vil komme i konflikt med dette området. En utvidelse mot øst vil kunne komme i konflikt med allmenn ferdsel og tilgjengelighet i havneområdet dersom området blir avstengt. Området er i dag til en viss grad benyttet som havn for småbåter. Anlegget på Festangen ligger i en godt avskjermet - og avgrenset - havn. Nord for havnen er det et LNF-område og nærmeste nabo i sør er en barnehage. Det er ingen registrerte friluftslivsinteresser i nærområdet. - 82 -

4.2.1 ØYRANE Tabell 4.1 Øyrane konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone Sjø strandsone Opplevelse -1 0-1 -1 Bruk 0 0-1 -1 Risiko -1-1 -1-1 SAMLET VURDERING -1 0-1 -1 Anlegget gir små negative virkninger for friluftsliv til sjøs og ingen for friluftsliv i strandsonen i dag. Anlegget er åpent og gir full tilgang til strandsonen både på land og fra sjøen. Det kan ha noe negativ innvirkning på opplevelsen for padlere, men denne blir regnet som liten all den tid området generelt er sterkt teknisk påvirket. Ved en utvidelse av anlegget vil en måtte regne med noe større negative virkninger overfor friluftslivsinteresser i strandsonen og på sjøen enn i dag. - 83 -

4.2.2 FESTTANGEN Tabell 4.2 Festtangen konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø Strandsone Sjø strandsone Opplevelse -1 0-2 -1 Bruk -1 0-1 -1 Risiko -1-1 -1-1 SAMLET VURDERING -1 0-1 -1 En moderat utvidelse av anleggene ved Øyrane Torg og Festtangen vil ikke ha vesentlig betydning for friluftsliv på sjø i området. En moderat utvidelse av anlegget ved Øyrane Torg mot vest vil gi negative konsekvenser i forhold til båndlagt område ved Storelva, mens en utviding mot øst kan komme til å berøre allmenn bruk av havneområdet, men i liten grad hva vi kan kalle friluftslivsinteresser. Det er en gangveg langs havnebassenget, og en utvidelse vil trolig ikke komme i konflikt med den slik at tilgjengeligheten blir redusert. En utviding av Festtangen vil trolig måtte skje i form av forlengelse av eksisterende flytebrygger da anlegget i dag ligger inne i en klart avgrenset havn. Utvidelse i form av fortetting/utviding utover vil ikke berøre friluftsliv på land, og vil ikke komme langt nok ut i vågen til at det blir til hinder for ferdsel til sjøs. Ved større og mer omfattende utvidelser som medfører en vesentlig kapasitetsøkning, vil de negative effektene av anlegget bli større. - 84 -

4.3 ÅSANE NORD HORDVIKHAMN SALHUS Åsane nord utgjør området mellom Hordvik og Salhus. Det er to småbåthavner i området; Hordvikhavn Båtforenings anlegg i Hordvik og Salhus Båtlag i Nordre Havn i Salhus. Hordvikhavn Båtforenings havneanlegg ligger like sør for det gamle ferjeleiet på Steinestø, og like sør for Hordvikhavn friluftsområde (sjøbad). I sør grenser anlegget opp mot et gammelt naustmiljø. Strandsonen ellers er mindre egnet til friluftsaktiviteter med unntak av fiske fra land. Anlegget ligger i et område som verken er et typisk utfartsområde for båtfolket eller andre brukergrupper til sjøs. Det er heller ikke definerte friluftsområder i standsonen eller til sjøs av regional karakter i området, og det er få lokale friluftsområder i strandsonen. Salhus Båtlags havneanlegg ligger i Nordre Havn i Salhus, like ved den gamle trikotasjefabrikken. Anlegget opptar hele havnebassenget og benytter store deler av kaiområdet og strandsonen ellers til havnevirksomheten sin. Det er imidlertid allmenn tilgjengelighet til kaiområdet. - 85 -

4.3.1 HORDVIKHAMN Tabell 4.3 Hordvikhavn konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse -2-2 -3-3 Bruk -1-1 -2-3 Risiko -1 0-1 0 SAMLET VURDERING -1-1 -2-2 Hordvikhavn småbåthavn beslaglegger mye av strandsonen og arealet i den eneste større bukta som gir variasjon i kystlandskapet i området. Anleggets naboskap med Hordvikhavn friluftsområde (sjøbad) er ei utfordring i forhold til vannkvalitet, men er ikke problematisk i forhold til risiko for sammenstøt mellom badende og båter. Småbåthavnen kan ikke utvides i retning av badeområdet (mot nord) uten å fortrenge badeplassen.en slik utviding er ikke aktuell i følge båtforeningen. - 86 -

4.3.2 SALHUS Tabell 4.4 Salhus konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø Strandsone Sjø strandsone Opplevelse -1-1 -1-1 Bruk -1-0 -1-1 Risiko -1-1 -1-1 SAMLET VURDERING -1-1 -1-1 Anlegget gir i dag små negative konsekvenser for friluftsliv på sjø, noe som har sammenheng med anleggets beliggenhet og beskaffenhet (inne i et avgrenset havneområde). I Salhus vil en eventuell utviding av småbåthavnen måtte foregå som fortetting da en utvidelse ut over havnebassenget ses som lite realistisk. En fortetting vil trolig i liten grad gå ut over friluftslivsinteresser eller allmennhetens tilgang til sjø utover det som er dagens situasjon. Potensialet for fortetting synes å være svært lite. - 87 -

4.4 ÅSANE SØR ÅSTVEITVÅGEN INGEBJØRGVIKA EIDSVÅG Hele Eidsvågsbukten er registrert som er verdifullt friluftsområde (klasse B) og enhver utvidelse av eksisterende anlegg i sjø kan risikere å komme i konflikt med friluftsområdet. Graden av konflikt vil avhenge av graden av utvidelse. Det er flere populære badeplasser i området, men ingen av småbåthavnene grenser opp til disse. En utvidelse av småbåthavnene i området vil likevel lett kunne komme til å berøre områder regulert til friluftsområde da store deler av strandsonen i området er regulert til dette formålet. Dette gjelder blant annet begge sider av Våganeset. Det er videre en del bebyggelse nær sjøen i dette området og utvidelser av småbåthavnene kan lett komme i konflikt med enten eksisterende eller planlagt bebyggelse. Området har i dag anslagsvis 600 småbåter i tilegg til et mindre antall seilerjoller og kajakker. I sommersesongen er området også besøkt av tilreisende småbåter som blant annet kommer for å benytte de kommunale badeplassene i området. På fine sommerdager kan det følgelig være forholdsvis mange fartøyer i Eidsvågen. Områdets lokale og regionale betydning som rekreasjonsområde tilsier at utvidelser av småbåthavner kan gi negative konsekvenser for friluftslivsinteresser til sjøs og i den funksjonelle strandsonen. - 88 -

4.4.1 ÅSTVEITVÅGEN Tabell 4.5 Våganeset båtlag og Åstveitvågen båtlag konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse -3-2 -3-2 Bruk -2-2 -3-3 Risiko -2-1 -3-1 SAMLET VURDERING -2-2 -3-2 Anleggene i Åstveitvågen vurderes til i dag å gi middels negative konsekvenser for friluftsliv i sjø og i strandsonen. Ved en eventuell moderat utvidelse vil dette forsterke de negative konsekvensene for friluftsliv. En utvidelse av anleggene i Åstveitvågen vil kunne berøre allmennhetens tilgang til sjø. Det er ingen badeanlegg i dette området som kan bli direkte berørt, men større områder av strandsonen vil bli berørt. En utvidelse vil gi høyere båttetthet i et sårbart område som er svært viktig for brukere av bærbare ikkemotoriserte farkoster, og vurderes derfor til å kunne gi stor negativ konsekvens for friluftsliv på sjøen. - 89 -

4.4.2 INGEBJØRGVIKA Tabell 4.6 Ingebjørgvika konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse -1-1 -2-1 Bruk -1-1 -2-1 Risiko -1-1 -1-1 SAMLET VURDERING -1-1 -2-1 Ingebjørgvika er en liten båtforening på vestsiden Våganeset. Anlegget ligger nær boligområder og strandsonen er regulerte friområder. Strandsonen er imidlertid forholdsvis lite gjestmild i det aktuelle området og innbyr ikke i stor grad til bruk av strandsonen verken fra land eller fra sjø. Anlegget kan ha noe negativ virkning på opplevelseskvaliteter for friluftsliv på sjø, mens det ikke vil gi vesentlig negativ virkning for friluftsliv i strandsonen. - 90 -

4.4.3 EIDSVÅG BÅTLAG Tabell 4.7 Eidsvåg båtlag konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse -2-1 -2-1 Bruk -2-1 -2-1 Risiko -2-1 -2-1 SAMLET VURDERING -2-1 -2-1 Eidsvåg båtlag ligger sammen med et mindre anlegg innerst i Eidsvågen. Båtutfarten fra anleggene gir i dag middels store negative virkninger for friluftsliv på sjø pga. beliggenheten, og det gir små negative virkninger for friluftsliv i strandsonen. En økning i antall båter vil kunne få negative konsekvenser for friluftsinteresser i området, både på sjøen og for badende. Anleggene vil ikke komme direkte i konflikt med områder benyttet til bading eller annen friluftsaktivitet ved en forsiktig utvidelse, men forventes å berøre andre friområder i nærområdet. Det er gitt løyve til ett nytt mindre anlegg vest for Eidsvåg båtlags område. Dette vil kunne øke antall båter i området med rundt 10 båter. Løyve er gitt for en periode på to år 2. 2 Jfr byggesak med saksnummer 2008 017 69, i vedtak av 27/6-08, hvor det er gitt tillatelse til flytebrygge med 10 båtplasser i 2 år. - 91 -

4.5 EIDSVÅGNESET-SANDVIKEN ELSESRO MÅSESKJÆRET KRISTIANSHOLM I området er det i dag småbåthavner ved Elsesro (Gamle Bergen), ved Måseskjæret og ved Kristiansholm. Kristiansholm er en havn for verneverdige småbåter og har ikke plasser for moderne båter. På grunn av Kristiansholms spesielle status som veteranbåthavn, vil ikke denne bli konsekvensvurdert. I dag finnes det tilrettelagte badeplasser ved Biskopshavn og Sandviken Sjøbad ved Gamle Bergen. Området mellom Nyhavn og Bergen sentrum er definert som sentrumsområde og har følgelig spesielle bestemmelser knyttet til arealbruken (jf KDP Sandviken og KPD Bergen indre havn). Det er regulert inn en mindre småbåthavn i Nyhavn (Kilde: KPD Bergen indre havn). - 92 -

4.5.1 SMÅBÅTHAVNENE VED ELSESRO BSI-kajakkklubb Tabell 4.8 Båtforeninger ved Elsesro. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse -2-1 -2-2 Bruk -1-2 -2-2 Risiko -1-1 -1-1 SAMLET VURDERING -1-1 -2-2 De to småbåthavnene ved Elsesro utgjør et dominerende visuelt og arealmessig innslag i området. Like nord for anleggene ligger sjøbadet ved Elsesro. Sør for anleggene ligger Bergensstudentenes idrettslags (BSI) kajakklubb. Siden anleggene ligger i et område som er sterkt teknisk påvirket, vil det medføre mindre negative virkninger av overfor friluftslivsinteresser. Det er ikke aktuelt med utvidelse av noen av anleggene. - 93 -

4.5.2 MÅSESKJÆRET Tabell 4.9 Måseskjæret. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse -1 0-1 0 Bruk 0 0-1 -1 Risiko -1 0-1 0 SAMLET VURDERING -1 0-1 0 Måseskjæret er et privat småbåtanlegg. Anleggets beliggenhet gjør at det ikke hindrer allmennhetens tilgang til sjø eller på annen måte kommer i konflikt med allmenne interesser i strandsonen. Anlegget utgjør heller ingen vesentlig hindring for friluftsliv på sjø. Anlegget utgjør i dag en liten risiko overfor friluftsinteresser på sjø, men det ikke vil ha negativ innvirkning overfor den alminnelige bruk av strandsonen i området. Ved en eventuell utvidelse av anlegget vil det kunne gi noe mer negative virkninger overfor friluftsliv på sjøen ved at det blir flere båter i området. En utvidelse vil trolig ikke gi vesentlige negative konsekvenser for allmennhetens tilgang og ferdsel langs strandområdet da anlegget ligger på selve Måseskjæret og ikke på fastlandet. - 94 -

4.6 STORE LUNGEGÅRDSVANN-PUDDEFJORDEN MERKUR BF DRAUGEN NEPTUN BF BF Området omfatter tre båtforeninger, Draugen, Neptun og Merker, i tillegg kommer utleiehavner og salgshavner i Solheimsviken, og noen mindre småbåthavner langs Puddefjordens vestside (Damsgårdssundet). Både området rundt Store Lungegårdsvann og området langs Damsgårdssundet ligger i bykutviklingsområder. Dette tilsier at det blir lagt bestemte føringer på arealbruken i området som blant annet kan få innvirkninger for småbåthavnene i områdene. Det er kun de tre båtforeningene Draugen, Neptun og Merkur som blir vurdert. Anleggene i Solheimsviken og langs Damsgårdssundet er primært salgs- og utstillingsanlegg og blir ikke vurdert. - 95 -

4.6.1 DRAUGEN BF Tabell 4.10 Draugen Båtforening. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse -1-1 -1-1 Bruk -2-2 -1-2 Risiko -1-1 -1-1 SAMLET VURDERING -1-1 -1-1 Eksisterende småbåthavn vurderes til å ha små negative konsekvenser for friluftslivs på sjø og i strandsonen. Anlegget ligger uheldig til mht. gjennomgang langs stranden. Ekspansjon av havnen vil kunne komme i konflikt med allmennhetens bruk av strandsonen, men vil trolig ikke gi vesentlig redusert opplevelseskvalitet i forhold til dagens situasjon. Området sør og vest for havnen planlegges utviklet til et urbant senterområde med romslige friområder og badestrand (jfr. Bergen kommunens reg.forslag nr 19410000 for Møllendal øst, og nr 1953000 for Møllendal vest). Båttrafikken fra eksisterende havn forventes å gi en middels negativ konsekvens for planlagt friområder og badestrand. - 96 -

4.6.2 NEPTUN BF Tabell 4.11 Neptun Båtforening. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse -1-1 -1-1 Bruk -2-1 -1-1 Risiko -1-1 -1-1 SAMLET VURDERING -1-1 -1-1 Neptun Båtforenings anlegg vil gi tilnærmet samme konsekvenser uavhengig av planer som foreligger for byutvikling ved Møllendal. Neptun båtforening sitt anlegg får noe mindre negativ konsekvens enn Draugen båtforening pga. at mindre deler av strandsona i Store Lungegårdsvann berøres av båtutfart. Neptun ligger i enda større grad enn Draugen i et slitt og lite utviklet område som sårt trenger opprustning. Dette bildet preger den gamle båtforeningen, som ligger langs Møllendalsveien og som disponerer en smal stripe mellom veien og sjøen. Det er i dag ingen friluftsaktivitet i strandsonen der båthavna ligger. - 97 -

4.6.3 MERKUR BÅTFORENING Tabell 4.12 Merkur Båtforening. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse 0-1 -1-1 Bruk 0-1 -1-3 Risiko -1-2 -1-2 SAMLET VURDERING 0/-1-1 -1-2 Merkur Båtforening ligger avskjermet innenfor en molo. Moloen er offentlig tilgjengelig, slik at anlegget medvirker til god adkomst til sjøen for allmennheten. Anlegget er samlokalisert med et kommunalt friluftsområde. Det er en viss risiko for at båter kan skade badende, at båttrafikk er til hinder for friluftslivsutfoldelse og at båter i havnen kan forurense sjøe (olje, vasking mv.). En endret organisering av bryggene kunne kanalisert båttrafikken lenger bort fra badeplassen og redusert risiko for påkjørsel av badende. En evt. utvidelse av anlegget vil gi store negative konsekvenser for bruken av det nærliggende friområdet. Pga. anleggets utforming vil eventuell forurensing fra båtene ikke lett skiftes ut, noe som vil være uheldig for friluftslivsutfoldelse i strandsonen like ved. Området er ikke et typisk båtutfartsområde, slik at eventuelle negative effekter mht friluftsliv på sjøen generelt får lite omfang. Det er gitt løyve til etablering av en salgshavn for fritidsbåter like innenfor Merkur Båtforenings havn. Området er regulert til industri- og næringsformål. Anlegget er planlagt med kai og flytebrygge. Det vites ikke omfanget av utbygging i sjø eller kapasitet. Siden dette er en salgshavn vil dette ikke medføre vesentlig båttrafikk i området. Det aktuelle anlegget ligger ikke i kontakt med friluftsområdet ved Merkur Båtforenings anlegg og vil således ikke medføre risiko for badende. - 98 -

4.7 NYGÅRD-DROTNINGSVIK PUDDEFJORDSBROEN KVARVEN KJØKKELVIK BF GRAVDAL BF Det er to småbåthavner i området; Gravdal Båtforening og Kjøkkelvik Båtforening. Området består av flere mindre bukter og viker, og hvor de to båtforeningene ligger i de to største. I Gravdal ligger havna tett inntil et regulert friområde, mens småbåthavnen i Kjøkkelvik ligger i et regulert friluft- og landskapsvernområde. Det er også konkrete planer om å opparbeide en badeplass vest for nåværende småbåthavn. Det ligger også en kommunal kai i Kjøkkelvik. Båtforeningen disponerer havneområdet, men området er kommunalt eid. Begge havneområdene er i dag sterkt teknisk påvirket. Gravdal Båtforening fyller hele Gravdalsbukten med sitt anlegg, noe som gjør utvidelse vanskelig innenfor anleggets nåværende grenser. Anlegget i Kjøkkelvik har noe utvidelsesmuligheter mot vest i form av fortetting, men vil da kunne komme i konflikt med friluftsinteresser vest for anlegget. Det ligger en rampe for utsetting av småbåter i dette området som vurderes sikret til allment bruk (jfr. reg.forslag nr 60640000 for Kjøkkelvik marina). - 99 -

4.7.1 GRAVDAL BÅTFORENING Tabell 4.13 Gravdal Båtforening. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse -1-2 -1-2 Bruk -1-2 -1-2 Risiko -1-1 -1-1 SAMLET VURDERING -1-2 -1-2 Småbåthavnen fyller ut hele Gravdalsbukten og utgjør en dominerende enhet i området, både fysisk (tar opp plass) og visuelt (skiller seg ut fra omgivelsene). Eksisterende anlegg gir små negative konsekvenser for friluftsliv på sjøen og middels store negative konsekvenser for friluftsliv i strandsonen. Anlegget er ikke til hindre for ferdsel i området, men gjør det regulerte friområdet lite egnet til bading og fiske fra land. Småbåttrafikk i området kan utgjøre en viss risiko for kajakkpadlere og andre mindre farkoster, men det er lite padling og bruk av andre små farkoster i dette området. En eventuell mindre utvidelse vil gi middels store negative konsekvenser utover dagens situasjon for friluftsliv i strandsonen. - 100 -

4.7.2 KJØKKELVIK BÅTFORENING Tabell 4.14 Kjøkkelvik Båtforening. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse -1-1 -1-2 Bruk -1-1 -1-2 Risiko -1-1 -1-1 SAMLET VURDERING -1-1 -1-2 Eksisterende anlegg gir i dag små negative konsekvenser for friluftsliv på sjøen og i strandsonen. Småbåttrafikk i området kan utgjøre en viss risiko for kajakkpadlere og andre mindre farkoster, men det er mindre padling og bruk av små farkoster i dette området enn langs mange andre avsnitt av Bergenskysten. Anlegget er ikke til hinder for allmennhetens tilgang til sjø. Anlegget ligger i et regulert friluftsområde, men slik situasjonen er i dag vil ikke småbåthavnen medføre vesentlige negative konsekvenser for friluftsliv verken i strandsonen eller på sjøen. Siden småbåthavnen ligger innenfor et regulert friluftsområde, kan en utvidelse komme i konflikt med friluftsinteresser. En moderat utvidelse mot nord vil imidlertid i liten grad berøre friluftsinteresser. Grønn etat har foreslått å anlegge et badeanlegg i området og har uttalt seg negativ til utvidelse mot vest der det planlegges et badeområde. Badeanlegget inngår i friluftsmeldingen med behov for rehabilitering. Det ligger en rampe for utsetting av småbåter på sjø på anlegget. Denne bør sikres til allment bruk (jf reg.plan nr 60640000 for Marina Kjøkkelvik). - 101 -

4.8 BERGEN VEST ALVØEN HÅKONSHELLA HAAKONSVERN I området vi har kalt Bergen Vest er det fem småbåthavnområder; Alvøen, Grunnevågen ved Alvøen, Valsmugbukten, Håkonshella og Haakonsvern. Det ligger også en mindre havn i Bjørndalspollen ved Loddefjord. Håkonsvern Båtforening ligger innenfor militært restriksjonsområde og omfattes ikke av denne utredningen. - 102 -

Småbåthavnene i Alvøen og Grunnevågen, og delvis også anlegget i Valsmugbukten, ligger i et område som er definert som regionalt verdifullt friluftsområde av Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune i 2008 3 (kategori B på kart utgitt av FOB i 2006). Småbåtutfarten gir middels store negative konsekvenser for bruk av kajakk og andre bærbare farkoster i området. Øverst : Alvøen med Grunnevågen i forgrunnen Midten: Håkonshella Nederst: Valsmugbukten 3 Område for friluftsliv. Kartlegging og verdsetting av regionalt viktige område i Hordaland. - 103 -

4.8.1 ALVØEN BÅTFORENING Tabell 4.15 Alvøen Båtforening. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse -1-1 -2-3 Bruk -1 0-1 -1 Risiko -2-1 -1-1 SAMLET VURDERING -2-1 -1-2 Dagens situasjon vurderes som relativt uproblematisk i selve havneområdet mht. opplevelse, bruk og risiko både for friluftsliv i strandsonen og på sjøen. Anlegget hindrer ikke allmennhetens tilgang til sjø. Båtutfarten fra denne og øvrige havner i området gir negative konsekvenser for friluftsliv på sjøen og i strandsona i nærområdet. Anlegget i Alvøen ligger i et kulturhistorisk verneverdig industriområde og området er samtidig et attraktivt rekreasjonsområde for hele Bergen. Dette tilsier at en utviding av kaianlegget lett vil komme i konflikt med så vel kulturhistoriske verneinteresser som allmennhetens tilgang til sjø. Flere båter i vågen føre til kritisk stor båttetthet. En fortetting anses følgelig som svært uheldig. - 104 -

4.8.2 VALSMUGBUKTEN Tabell 4.16 Valsmugbukten. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse -2-1 -2-1 Bruk -2 0-2 -1 Risiko -2-1 -2-1 SAMLET VURDERING -2-1 -2-1 I Valsmugbukten ligger det i dag rundt 120 båter fordelt på flere enheter. Anleggene ligger i tilknytning til et eldre kaianlegg med verkstedsdrift og omfatter en strandlinje på ca 500 meter. Dagens anlegg er ikke til hinder for allmennhetens tilgang til sjø ved at det er anlagt en (privat) gangbru som gjør det mulig å komme ned til sjøen om en vil. Anlegget kommer heller ikke i konflikt med andre friluftsinteresser i strandsonen som bading i sjø. Tilgangen til strandsonen fra sjø er ikke god, men dette skyldes ikke småbåthavnen som delvis ligger i et område som vurdert ut fra topografiske forhold ikke er det mest ideelle sted å gå på land. Anlegget ligger i et populært utfartsområde i sjø, både for småbåter og mindre farkoster som kajakk og seilerjolle. Reduserte bruks- og opplevelseskvaliteter må påregnes i området som følge av småbåthavnen. En kapasitetsøkning som følge av utvidelse vil forsterke dagens negative konsekvenser. - 105 -

4.8.3 GRUNNEVÅGEN Tabell 4.17 Grunnevågen. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse -1-1 -1-1 Bruk -1-0 -1-1 Risiko -2-1 -1-1 SAMLET VURDERING -1-1 -1-1 Småbåthavnen i Grunnevågen ligger godt skjult i en bukt i vågen med biltilgang via Sørehavnsveien. Det er ikke registrert friluftslivsinteresser i Grunnevågen. Området er tradisjonelt benyttet til båtplasser for de som bor rundt vågen, og det er forholdsvis mange båtplasser spredt rundt vågen. Alvøen roklubb holder til på motsatt bredde av småbåthavnen. Etter vår vurdering gir denne småbåthavnen i dag en liten negativ konsekvens for friluftsliv i strandsonen og friluftsliv på sjøen (padling / roing). En moderat utviding av havnekapasiteten vil gi en liten økning i de negative konsekvenser for friluftsliv i strandsonen / allmennhetens tilgang til sjø (det er i dag ikke tilgang tilsjø nær havnen) og for friluftsliv på sjøen. - 106 -

4.8.4 HÅKONSHELLA Tabell 4.18 Håkonshella. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse -2-0 -1-1 Bruk -2-1 -1-1 Risiko -1-1 -1 0 SAMLET VURDERING -2-1 -1-1 Håkonshella har 120 registrerte båtplasser fordelt på fem havneanlegg av ulik størrelse, i tillegg kommer flere båter langs strandsonen i hele området. Hele området er preget av både tidligere tiders sjønære næringsvirksomhet og dagens sjønære virksomheter. Området framstår som lite attraktivt for tradisjonelt friluftsliv i strandsonen og det er heller ikke kjente planer om å omgjøre områdene langs sjøkanten til rekreasjonsformål. Småbåthavnene bidrar i liten grad til å forringe opplevelses- og bruksverdien for selve havneområdet, men båtutfarten fra området har en negativ konsekvens for friluftsliv på sjøen og i strandsone i nærområdet. Ekspansjonsmulighetene vurderes som små pga. allerede høy tetthet med båter i området. En eventuell mindre fortetting i havnebassenget vil gi en liten økning i de negative konsekvensene. Det ligger et mindre friluftsområde (BOF) på Håkonshella, på motsatt side av havnen (vest i området). - 107 -

4.9 NORDÅSVANNET-STRAUME-DOLVIKEN FJØSANGER BÅTLAG PARADIS- BUKTEN BERGEN SEILSKUTE- FORENING DOLVIKEN BRYGGE/ KJAPP MARINA FAGERNES YACHT BERGEN CLUB MOTORBÅT - FORENING SKJOLDABUKTA NORDÅSVANNET OG STRAUME Nordåsvannet er et populært utfartsområde for både badende, padlere og småbåtbrukere. Dette gjør området til et generelt potensielt konfliktområde mellom brukergrupper som kan føre til konkret konflikt når fritidsbåter holder stor fart eller båttrafikken blir tett. I slike tilfeller kan det oppstå både kollisjonsfare og farlige situasjoner pga. bølger. Nordåsvannet er svært populært for brukere av umotoriserte farkoster som kajakk (det er én kajakk-klubb i området og det er mange besøkende kajakkpadlere), konkurranserobåter (det er to roklubber i området og det er en regulert treningssone i vannet) og badende (flere friluftsområder og badeplasser). Det er i dag et sted mellom 300 og 500 småbåter i Nordåsvannet. Disse har til sammen en betydelig negativ konsekvens for friluftsliv. En eventuell økning av antall båter i området vil gi økte negative konsekvenser for ferdselen til på vannet, i sær for mindre, åredrevne farkoster. En moderat utvidelse av eksisterende anlegg (både i antall båter og med arealutvidelse) vil også lett kunne komme i konflikt med friluftslivsinteresser i den funksjonelle strandsonen. Siden hele Nordåsvannet er registrert som regionalt viktig friluftsområde er det en målsetning at friluftsinteresser til vanns og i strandsonen blir ivaretatt. Ved vurdering av de enkelte småbåthavnene i Nordåsvannet kan det være at konsekvenser for opplevelse, bruk og risiko hver for seg blir vurdert til å gi mindre vesentlige konsekvenser. Dette vil i så fall henge sammen med at havnene hver for seg gjerne ikke gir de helt store negative konsekvensene, selv om summen av eksisterende havner og båtutfart gir store negative - 108 -

konsekvenser. Flere av de største havnene i området ligger på steder som det fra naturens side ofte godt hjulpet av vegbygging ikke er de mest attraktive for friluftslivsutfoldelse. De største havnene er imidlertid godt synlige fra sjøen og kan følgelig lett bli vurdert til å gi negativ effekt mht opplevelse. Når en tar i betraktning omgivelsene havnene (som Bergen Motorbåtforening, Fagernes Yacht Club, Paradisbukten) ligger i, er det ikke sikkert det er selve småbåthavnen som ødelegger mest for opplevelse og bruk eller medfører risiko for andre brukergruppe. Det er stor båttetthet sammen med ikke-akseptabel oppførsel fra et mindretall av båtbrukerne som skaper de negative effektene av småbåtbruk i Nordåsvannet. Stor båttetthet gir et potensial for farlige situasjoner, selv om flertallet av fritidsbåtbrukere følger reglene for sjøveis ferdsel. Nordåsvannet må generelt regnes som et område med stort potensial for konflikt mellom brukergrupper og en forholdsvis stor risiko for at farlige situasjoner oppstår som følge av hensynsløs kjøring av et mindre antall småbåtbrukere. Utsatte grupper er i første rekke brukere av mindre, ikke-motoriserte farkoster som kajakk og robåter, og badende. Som følge av denne generelle vurderingen, bør det ikke gis anledning til å utvide kapasiteten ved havnene i området eller etablere nye småbåthavner. Nordåsvannet har en godkjent robane mellom Fjøsanger og Steinsvik. Trening og konkurranser på robanen er svært følsom for motorbåttrafikk og bølger. Vi har ikke definert aktivitetene på robanen som friluftsliv, og de negative konsekvensene som motorbåtutfart har på disse aktivitetene inngår derfor ikke i våre konsekvensvurderinger som er framstilt i de følgende tabellene. - 109 -

4.9.1 BERGEN MOTORBÅTFORENING Foto: Bergen motorbåtforening Tabell 4.19 Bergen Motorbåtforening. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse -2-2 -2-2 Bruk -2-1 -2-2 Risiko -1-1 -1-1 SAMLET VURDERING -2-1 -2-2 Bergen Motorbåtforenings båthavn i Nordåsvannet er et visuelt dominerende innslag i strandsonen, samtidig som det også legger beslag på forholdsvis store strandarealer. På den annen side er strandsonen i området er ikke spesiell attraktiv pga den sterkt trafikkerte Straumevegen som går like ved og en ganske smal sone mellom veg og sjø. Anlegget er ikke tilgjengelig for allmennheten. Vi vurderer eksisterende havn til å gi middels negative konsekvenser for friluftsliv til sjøs. Anlegget gir ingen direkte negative konsekvenser for friluftsliv i strandsonen siden denne ligger i et lite attraktivt område nær riksvegen. En utvidelse av havnen vil kunne føre til større båttetthet og således ytterligere visuell dominans i området, samt føre til flere båter i området som vil føre til større båttetthet i Nordåsvannet med påfølgende større sjanser for ulykker og sjenanse. Dette vil kunne føre til negative konsekvenser for padlere og andre umotoriserte brukere av Nordåsvannet. De negative konsekvensene for friluftsliv i strandsonen er i hovedsak knyttet til badeplassene lenger inne i Nordåsvannet. - 110 -

4.9.2 FAGERNES YACHT CLUB Tabell 4.20 Fagernes Yacht Club. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse -2-2 -2-2 Bruk -2-1 -2-2 Risiko -1-1 -1-1 SAMLET VURDERING -2-1 -2-2 Det gis samme vurdering og med samme begrunnelse som for Bergen Motorbåtforenings anlegg som ligger noen hundre meter lenger vest. Fagernes Yacht Club er en privat eiendom (restaurant og utleievirksomhet) og gir ikke allmennheten tilgang til sjø i dette området. De negative konsekvensene for friluftsliv i strandsonen er knyttet til badeplassene lenger inne i Nordåsvannet. - 111 -

4.9.3 SKJOLDABUKTA Tabell 4.21 Skjoldabukta. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse -1-2 -2-2 Bruk -2-2 -2-2 Risiko -2-1 -2-1 SAMLET VURDERING -2-2 -2-2 Anlegget i seg selv vurderes i dag til å gi middels negative konsekvenser for friluftsliv både i sjø og i strandsonen. Anlegget ligger i samme område som et regulert friluftsområde, men det er ikke direkte kontakt mellom småbåthavnen og friluftsområde (badestrand). Allmennheten har i dag tilgang til strandsonen i havna. De negative konsekvensene for friluftsliv i strandsonen er i hovedsak knyttet til badeplassene andre steder i Nordåsvannet. Båtutfarten fra havna har en negativ effekt på bruk av umotoriserte bærbare farkoster i Nordåsvannet. En utvidelse av havna vil forsterke de negative konsekvensene. Båtutfarten fra havna påvirker aktivitetene på robanen Fjøsanger - Steinsvik negativt. - 112 -

4.9.4 PARADISBUKTEN Tabell 4.22 Paradisbukten. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse -1-1 -2-1 Bruk -1-1 -2-1 Risiko -1-1 -1-1 SAMLET VURDERING -1-1 -2-1 Anlegget ved Pardisbukten ligger like ved E39 og er knapt synlig fra vegen, men godt synlig fra vannsiden. Anlegget ligger i et strandområde hvor det er lite aktuelt med friluftslivsaktiviteter i strandsonen pga. nærhet til motorvei. Det er et mindre anlegg uten kaianlegg (men tre mindre flytebrygger). Pga. anleggets beskjedne størrelse gir det små negative konsekvenser for friluftsliv på sjøen. En eventuell moderat utvidelse vil derimot kunne gi større negative konsekvenser for friluftsliv til sjøs, avhenging av antall nye båter og anleggets utforming. De negative konsekvensene for friluftsliv i strandsonen er knyttet til badeplasser andre steder i Nordåsvannet. Anlegget er uheldig plasser i forhold til robane Fjøsanger - Steinsvik, hvor aktivitetene er svært følsomme for motorbåttrafikk. Den negative konsekvensen for konkurranseroing er ikke tatt med i tabellen ovenfor. - 113 -

4.9.5 FJØSANGER BL Tabell 4.23 Fjøsanger båtlag. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse -1-1 -2-1 Bruk -1-1 -2-1 Risiko -1-1 -1-1 SAMLET VURDERING -1-1 -2-1 Anlegget ligger som en forlengelse av eksisterende naustrekke i området. Hele området er nedbygget, noe som medfører generelt dårlig tilgang til strandsonen for allmennheten. Anlegget er avstengt med bom på kjøreveg ned til dette. Anlegget, sammen med resten av naustrekka og naboeiendommen mot sør, medvirker i liten grad til negativ friluftslivsopplevelse i området (Fjøsangerbukten) fra sjøsiden og landsiden. Det er i dag trolig mellom 20 og 30 båter i hele området. De negative konsekvensene for friluftsliv i strandsonen er knyttet til badeplasser andre steder i Nordåsvannet. Båtutfarten fra anlegget påvirker aktivitetene på robanen Fjøsanger - Steinsvik negativt. - 114 -

4.9.6 STRAUME BERGEN SEILSKUTEFORENING Tabell 4.24 Bergen seilskuteforening. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse 0 0-2 0 Bruk -1 0-2 0 Risiko -2-1 -2-1 SAMLET VURDERING -2 0-2 0 Anlegget ligger like vest for Nordåsstraumen langs Ytrebygdsvegen. Selv om anlegget er visuelt dominerende pga. mange store seilskuter, gir ikke anlegget en vesentlig negativ opplevelse verken for friluftsutøvere på sjøen eller på land. Tvert i mot vil mange synes det er en berikelse å se seilskuter på rekke og rad. Områdets beskaffenhet gjør det mindre attraktivt både for strandbasert friluftsliv og for strandhogg fra sjø. Generelt vil samtlige seilskuter utgjøre en viss trussel mot mindre farkoster, kanskje særlig i såpass trange farvann som i dette området hvor det er forholdsvis stor tetthet både med fritidsbåter og kajakker. Det er forholdsvis mange fritidsbåter i dette området, noe som samlet sett kan utgjøre en potensiell fare for brukere av mindre farkoster. - 115 -

DOLVIKEN Det er i dag anslagsvis ca 650 småbåter i Dolviken. De aller fleste av disse er knyttet til noen få store marinaer i området. Det er kun én båtforening i området. Området er et pressområde hva angår båttetthet. Eksisterende småbåthavner gir i dag en vesentlig negativ konsekvens for friluftslivutfoldelse til sjøs og i den funksjonelle strandsonen. Det er én regulert badeplass i området (Kuvika). Den ligger ikke nær småbåthavnene (motsatt side av Dolviken Brygge). I dag er Hammersland like sør for Kjapp Marina og Hammersland Båtforening det eneste grønne strandområdet i Dolviken. Området er i dag ikke regulert friluftslivsområde. Velforeningene i området ønsker å bevare området som grønn lunge, mens utbyggere ønsker å bygge marina og boliger. Hammersland sett fra Ytrebygdsvegen. KUVIKA Oversiktsbilde (under) over Dolviken. Kjapp Marina/Dolviken Brygge og Hammersland Båtforenings havn til venstre i bildet. Hammersland er markert med blått. Regulert badeområde i Kuvika ligger vis a vis Dolviken Brygge. HAMMERSLAND - 116 -

4.9.7 DOLVIKEN, SAMLET Tabell 4.25 Dolviken. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse -3-3 -1-1 Bruk -3-3 -1-1 Risiko -3-1 -1-1 SAMLET VURDERING -3-3 -1-1 Hele Dolviken har i dag som følge av småbåthavnene liten verdi for både sjøbasert friluftsliv og friluftsliv i strandsonen (jf. kap. 3), med unntak av et mindre, regulert område i Kuvika tvers over sundet for Dolviken Brygge. Det er ellers ikke mange egnede områder for friluftsliv i strandsonen i dag. Småbåthavnene i Dolviken gir i dag store negative konsekvenser for både opplevelseskvaliteter i området og bruk av området. Den store båttettheten medfører også stor risiko for bruk av kajakk og andre mindre farkoster. En begrenset utvidelse av havnekapasiteten på maksimalt 50 plasser for småbåter vil ikke forringe bruken av småbåter i området vesentlig siden båtbruken i området trolig først og fremst dreier seg om inn- og utfart til området. En slik mindre utvidelse av Kjapp marina og Dolviken brygge kan gjennomføres uten store negative konsekvenser for friluftslivsinteresser. For større utvidelser vil de negative konsekvensene for friluftsliv bli middels store til store. - 117 -

4.10 BERGEN SØR FOR FLESLAND FLESLAND - HJELLESTAD FLESLAND BREIVIKA NOTABUSKJÆRET Alvøen Båtforening, Alvøen BERGEN SEILFORENING (KVITURSPOLLEN) SEILFORENING HJELLESTAD Området det refereres til som Flesland- Hjellestad strekker seg fra Flesland og sørover til Hjellestad (området ved fergekaien), og omfatter Ådlandsstraumen og Kviturspollen. Området ble i kapitel 3 vurdert til å ha høy brukerverdi for småbåtbrukere, kajakkpadlere og for friluftsliv i strandsonen, og ble vurdert til å være godt egnet for samtlige tre brukergrupper. Dette, sammen med at området har høy tetthet med fritidsbåter og er definert som et friluftsområde av regional interesse av Fylkesmannen I Hordaland og Hordaland fylkeskommune i 2008 4, gjør at det er et pressområde med hensyn til bruk av areal til lands og sjøs. Som for Nordåsvannet er det ikke alltid de enkelte småbåthavner i seg selv som fører til negative konsekvenser for andre 4 Jf rapporten Område for friluftsliv. Kartlegging og verdsetting av regionalt viktige område i Hordaland. Prosjektrapport utgitt i 2008. - 118 -

brukergrupper, men summen av de enkelte havnene og båtutfarten. Med andre ord så fører mange og forholdsvis store småbåthavner til stor båttetthet som igjen gjør sjansene for brukerkonflikt og farlige situasjoner større. På store båtutfartsdager kan småbåttrafikk gi vesentlige ulemper for badende og brukere av ikke-motoriserte farkoster. Som følge av stor båttetthet i dag og trange farvann mot sør, bør det ikke gis utvidelsesmuligheter for småbåthavnene i området. 4.10.1 FLESLAND BF Tabell 4.26 Flesland båtforening. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse 0-2 -1-1 Bruk 0-2 -1-1 Risiko 0-2 0-1 SAMLET VURDERING 0-2 -1-1 Anlegget består av to mindre områder med båtopplag, begge med molo. Anleggene ligger forholdsvis diskré i omgivelsene og gir ikke vesentlige negative konsekvenser for friluftsliv på sjø. Østlig del av anlegget ville hatt et stort potensial som badeplass hvis det ikke var anlagt båthavn der, og omfattes av et offentlig planforslag for etablering av friområde og kystturvei. En eventuell utvidelse av havnene vil kunne føre til små negative konsekvenser både for friluftsliv på sjø og i strandsonen. - 119 -

4.10.2 BREIVIKA Tabell 4.27 Breivika. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse 0-1 -1-1 Bruk 0-2 0-2 Risiko 0-1 -0-2 SAMLET VURDERING 0-1 0-2 Breivika er et stort naustmiljø og ingen småbåtahavn med flytebrygger og kaianlegg. Naustmiljøet ligger i en vik (Breivika). Anlegget ligger ikke ved regulerte friluftsområder og kan heller ikke karakteriseres som et typisk båtutfartsområde (men det ligger på grensen til Hjellestadområdet). Dagens situasjon gir ingen eller svært små negative konsekvenser for friluftsliv på sjø og i strandsonen. Den tette naustrekka gir i seg selv liten tilgang til sjø for allmennheten, men vi vurderer dette som et mindre vesentlig problem i dette området. Det samme gjelder tilgang til strandsonen fra sjø. En eventuell avgrenset utvidelse kan redusere tilgjengeligheten ytterligere, både fra land og sjø. - 120 -

4.10.3 NOTABUSKJÆRET Tabell 4.28 Notabuskjæret. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse 0-1 -1-1 Bruk 0-2 0-2 Risiko 0-1 -0-2 SAMLET VURDERING 0-1 0-2 Notabuskjæret er et naustmiljø uten flytebrygger og kaiannlegg. De samme kommentarene og vurderingene vil gjelde som for Breivika. - 121 -

4.10.4 BERGEN SEILFORENING (KVITURSPOLLEN) Tabell 4.29 Bergen seilforening. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse -2-1 -2-1 Bruk -2-1 -2-1 Risiko -2-1 -2-1 SAMLET VURDERING -2-1 -2-1 Bergen seilforenings anlegg er stort og dominerende, og utgjør et visuelt tyngdepunkt i området. Dette gjelder både langs strandsonen og i selve Kviturspollen hvor det ofte ligger båter for anker. Anlegget er et anlegg for seilbåterm, men har også en del motorbåter. Eventuelle konflikter som følge av bruk av båtene i anlegget er knyttet opp mot mengden båter i området. Eventuelle negative opplevelses- og bruksvirkninger av anlegget er vanskelig å angi. For friluftsliv i strandsonen ved selve havna vil anlegget trolig ikke gi vesentlige negative konsekvenser på grunn av topografi som gjør det lite brukervennlig for strandsoneaktiveter. Store deler av området er bygget ned og privatisert, noe som generelt vanskeliggjør friluftsliv i strandsonen. For mange kajakkpadlere vil anlegget gi negative konsekvenser mht. bruk, risiko og opplevelse. - 122 -

4.10.5 HJELLESTAD Tabell 4.30 Hjellestad. Konsekvensvurdering Kriterium Eksisterende havn Utvidelse av havn sjø strandsone sjø strandsone Opplevelse -2-1 -2-2 Bruk -1-1 -2-2 Risiko -2-1 -2-2 SAMLET VURDERING -2-1 -2-2 Hjellestad Marina og Hjellestad seilforening vurderes. De to anleggene utgjør et felles sammenhengende småbåtanlegg. Karakteren - og dermed effektene, til de to enhetene er noe forskjellig; Hjellestad Marina er en kommersiell utleiehavn med gjestehavn og fasiliteter på land, mens Hjellestad seilforening er et anlegg for seilbåter. Anlegget er visuelt svært synlig og dominerende i landskapet, men ligger i et teknisk påvirket område som demper den negative effekten. Det er ingen regulerte friluftsområder i nærområdet slik at anlegget ikke får direkte negative konsekvenser for friluftsliv i strandsonen. Anlegget gir ingen direkte vesentlige negative konsekvenser for bruk av strandsonen i området. Ved utfart til badeplasser i området ellers, kan båtene fra anlegget kunne medføre sjenanse og farlige situasjoner. Sammen med en stor båttetthet i hele området og trange farvann mot sør utgjør båtene en potensiell fare for andre brukergrupper. Dette forholdet har med båttetthet å gjøre, og ikke anlegget i seg selv. Siden anlegget ligger i et populært utfartsområde for både mindre, umotoriserte farkoster som kajakk og seilerjolle, og fritidsbåter vil det utgjøre en potensiell risiko for friluftsliv på sjø. Denne risikoen øker med antall båter ved anlegget. - 123 -