Miljøforeningen Akerselvas Venner Postboks 4492 Nydalen 0403 Oslo. Plan- og bygningsetaten Postboks 364 Sentrum 0102 Oslo

Miljøforeningen Akerselvas Venner Postboks 4492 Nydalen 0403 Oslo Plan- og bygningsetaten Postboks 364 Sentrum 0102 Oslo Saksnummer: 200802047 Oslo, 6. februar 2011 MERKNAD TIL PLANFORSLAG FOR AKERSELVALLMENNINGENS NORDRE DEL Det vises til annonse i Aftenposten 27. desember 2010 der forslag til detaljregulering av Akerselvallmenningens nordre del legges ut til offentlig ettersyn. Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV) har følgende merknader til planforslaget: I likhet med blant andre Plan- og bygningsetaten, Byantikvaren og Oslo Elveforum fraråder vi på det sterkeste alternativ I med vannspeil. Vi viser til argumentasjonen hos disse, og skal ikke kommentere altemativ I I'tterligere, men vil nevne en feil på plankanet for altemativ I : I tegnforklaringen rurder "Grønnstruktu/' omtales felt "A25c',. Det skal være "825c,,. For altemativ 2s del er det manglende samsvar mellom reguleringskart og -bestemmelse idet det under omtalen av "Sone 2 - uteservering"-i $ 5 heter: "Innenfor bestemmelsesgrensen skal det etableres uteservering på minimum 120 mt." Sone 2 på reguleringskartet er snaut 100 m2. Selv om altemativ 2 er langt bedre enn altemativ 1, har også altemativ 2 en rekke klare svakheter, både mange små og ikke minst 6n stor og alvorlig svakhet. Det kan nærmest virke som om Bjørvika Infrastruktur egentlig ikke har ønsket å legge fram alternativ 2, og i stedet. har brukt tid og krefter på altemativ 1. Vi tolker det i alle fall slik nar til dels svært detaljerte reguleringsbestemmelser fra altemativ I er blitt en del også av altemativ 2, samtidig som det åpenbart er arbeidet altfor lite med å utvikle et godt og helhettig grep for gjenåpning av Akerselva i partiet mellom Dronning Eufemias gate og Trelastgata. Små. uheldiee ereo i PBEs alternativ 2 Følgende to bestemmelser under omtalen av felt B25c i $ 6 hører eksempelvis etter vårt syn ikke hjemme i en reguleringsplan, men er forhold det må tas stilling til i en senere fase nar reguleringsplanenærmer seg realisering: 1 Gangveien "som tar opp høydefors(ellen mellom gangarealet i B25a og trebryggen i E4b i nærkontakt med vannet [...] skal være minimum 210 m'og minimum 130 m lang" (s. 36). 2. "Det skal plantes minimum 25 trær" (s. 36). Det sentrale nar det gjelder gangveien opp fra trebrygga langs østsiden av Akerselv4 er å gi den universell utforming med stigningsforhold 1 : 20 eller bedre. Ettersom høydeforskjellen

z mellom trebrygga og gangdealet ib25a er ca.3,5 m (høydeforskjellen fra Akerselva opp til de ulike delene av B25a er ved normalvannstand 3,84,2m),lar det seg i teorien gjøre å gi gangveien universell utforming selv om den kun far en lengde på 70-80 m. Da er det uheldig med et krav om at den skal være minst 130 m lang i reguleringsbestemmelsene. Tilsvarende bør det heller ikke kreves at gangveien skal dekke et areal på minst 210 m2, dvs. hele 40 % av samlet^regulert grøntområde øst for dagens kulverter i Akerselva (f. at felt B25c utgjør ca. 530 m'), nar man kanskje klarer seg med å ta i bruk 25 yo av grøntarcofettil gangveien. Det som kanskje hadde vært viktigere å få inn i reguleringsbestemmelsen enn gangveiens minimumsareal og minimumslengde, er en bestemmelse som sikrer trapp ned til trebrygga rett nord for Dronning Eufemias gate (for de som ønsker å gå videre sørover under brua) og trapp ned i den nordre delen av B25c (for de som ønsker å gå videre nordover giennom kulverten under Trelastgata). Utenfor planområdet bør det være mulig å gå opp fra kulverten nord for Trelastgata ved spor 19 eller fortsette videre innunder sporområdet i østre Akerselvkulvert. (Fra Akerselvkulverten bør det etableres trapper opp til alle plattformer i sporområdet for enkel atkomst til togene. Gangforbindelsen i kulverten under sporområdet gir direkte atkomst for togpassasjerer både til hele Akerselvallmenningen sør for Trelastgata og Schweigaards gate nord for j embanen sporområde. Av sikkerhetshensyn bør en lr_udere å stenge fotgjengerforbindelsen gjennom elvekulverten fra sørsiden til nordsiden av sporområdet det korte tidsrommet på natta hvor Oslo S er stengt. Resten av døgnet bør vektere ivareta sikkerheten på gangveien i kulverten under sporområdet, slik vektere i dag ivaretar sikkerheten på de øvrige delene av jembanens område.) Vi foreslår at andre setning under "B25c" i $ 6 erstattes av følgende: "Gangveien skal ha universell utforming med stigningsforhold 1 : 20 eller bedre. I nordenden og sørenden av felt B25c skal det anlegges trapp ned til trebrygga. Andre trapper tillates." Selv om vi i utgangspunket er grunnleggende positive til å plante både busker og trær langs Akerselva, vil trolig 25 hær nettopp i felt P25c kunne bli i meste laget. Forslagsstiller har lagt. opp til minimum ett tre pr. 12,8 m' (320 m' : 25), dvs. i gjennomsnitt ett he for enhver parkbit ph 3,2 x 4 m. Det kan vise seg å bli i meste laget for dette området på østsiden av Akerselva som allerede har vanskelige solforhold på grunn av høye bygninger i sine nære omgivelser, og spesielt etter hvert som træme blir store og skyggefulle. Antall trær som bør plantes, vurderes best på et senere stadium i prosessen, og kanskje kan 10-15 trær vise seg mer passende. Reguleringsbestemmelsenes siste setning på side 36 bør strykes. Langt viktigere enn å detaljregulere antall trær i planområdets ulike felt (også for 825a/B25b og A32a/ A32b er det bestemmelser om minimum antall trær) er det å sikre at gangpassasjen for den 44 m lange delen av trebrygga som ligger under Dronning Eufemias gate, utformes slik at den bidrar til trygg og innbydende ferdsel. Vi støtter Plan- og bygningsetaten i at fri høyde under brua for trebrygga helstbør være2,6 m, og foreslar at kravet om minimum fri høyde i $ 8 endres fra 2,1 m til minst2,4 m. Dersom det ikke lar seg giøre å heve brua 0,3-0,5 m eller redusere høyden på selve brua tilsvarende, foreslar vi at trebrygga senkes med 0,3 m i partiet under Dronning Eufemias gate, slik at denne delen av trebrygga blir liggende under varm noen flere dager i aret i forbindelse med flom og springflo.

3 Et trygghetsskapende tiltak vil være å få flere til å bruke trebrygga under Dronning Eufemias gate. Et enkelt tiltak, som samtidig er et hafikksikkerhetstiltak, vil være å etablere ei trapp opp til hver av de to holdeplassene for buss/trikk midt i Dronning Eufemias gate, umiddelbart øst for Akerselvallmenningen. Det slipper samtidig dagslys ned til trebrygga og elva to steder på den 44 m lange strekningen, og giør at trappene kan fungere som rømningsveier opp til gateplan om noen skulle føle seg utrygge. I forlengelsen av de to trappeåpningene opp til Dronning Eufemias gate bør det samtidig lages to åpninger av 2-4 m bredde vestover på tvers av elva i hele bruas lengderebring. Det vil gi verdifullt lys ned til elva og giør det langt hyggeligere å passere under brua både i båt på elva og som fotgjenger på trebrygga. Vi foreslår følgende endring i andre ledds første setning i $ 8: "2rL neter" erstattes av "2r4 m.eter og så vidt mulig 2,6 meter". To ekstra setninger legges inn etter denne første setningen: "Det skal etableres ei trapp fra trebrygga opp til hver av de to holdeplassene for buss/trikk midt i Dronning Eufemias gate øst for Akerselva. Det skal etableres to lysåpninger i brua over elva i hele bruas lengderetning." Dersom disse to trappenetableres, vil mange velge å gå rett ned til Akerselva og benytte gangforbindelsen langs deru:e nordover eller sørover i stedet for å krysse den ffafikkerte gata over til nordsiden eller sørsiden av Dronning Eufemias gate. Vi er da langt mer skeptiske til den trappa som i $ 4.8 foreslås fra Akerselvallmenningens nordre del opp til den nye Nylandsbrua. Hvis ei slik trapp skal ha en funksjon, bør den legges helt i den nordre delen av planområdet, dvs. rett sør for Trelastgata. På østsiden av brua ville ei slik trapp måtte plasseres i feltb25a, 18-30 m sør for Trelastgata, da partiet lenger nord er for trangt, det vil si for langt mot sør til at trappa blir interessant. Ei eventuell happ opp til Nylandsbrua måtte følgelig etableres i felt A32b på vestsiden av Nylandsbrua, helt oppe ved Trelastgata. Som det fremgar av punkt 5 på side 5, har vi imidlertid andre og langt viktigere planer for bruken av felt 432b. Skal det først bygges ei trapp opp til Nylandsbrua, tror vi det vil være mest fomuftig å plassere den nord for planområdet, på østsiden av Nylandsbrua mellom Trelastgata og jembanespor nr. 19, hvor vi har foreslått ei trapp opp fra elvekulverten. Vi anbefaler at $ 4,8 tas ut av reguleringsbestemmelsene. Det store. alvorlise feilgrenet i PBEs alternativ 2 Miljøforeningen Akerselvas Venner er enige med Plan- og bygningsetatenar etaten i sin foreløpige konklusjon argumenterer for altemativ 2 ved å vise til viktigheten av et åpent elveløp med terrenget "ned til elvekanten bearbeidet med trapper og ramper samt beplantning og gressflater i forskjellige nivåer", noe som "bidrar til å utvikle byens blågrønne struktur og forbinder vannet med byrommet rundt samt forsterker uttrykket av Akerselvas utløp som elv" (s. 18). Samtidig foreslås det imidlertid tiltak som bidrar til å svekke "uthykket av Akerselvas utløp som elv". Elvas knekk på ca. 80 grader 35 m nord for Dronning Eufemias gate (f. plankartet) og det at kulvertåpningen skal "skjules av sildrende vann fra vannspeilet under Nylandsveiens rampe" (s. 6), bidrar sterkt til å vanskeliggjøre lesningen av dette som Akerselvas utløp som elv. Den skarpe knekken på nesten 90 grader gir assosiasjoner til noe kunstig og menneskeskapt og ikke ei naturlig elv med organiske former. En vanngardin ned fra et kunstig vannspeil fire meter over selve Akerselva (det vil si over de to kulverten elva i dag går i), og helt på wers

c av elvas naturlige løp nord-sør, bidrar heller ikke akkurat til å forsterke inntrykket av at det elveløpet som nå etableres "øst for det opprinneligelveløpet og den eksisterende kulverten" (s. 9), er ei naturlig elv. I stedet for å "forsterke uttrykket av Akerselvas utløp som elv" bidrar dette til å svekke de forestillinger man eventuelt måtte ha hatt om at dette er Akerselvas utløp. Det anføres at "det vil være mulig å føre inn småbåter inn under Dronning Eufemias gate som utformes som en bro, giennom kulvertåpningen og videre opp i Akerselva" (s. 6). Den gode bestemmelsen i $ 7 om "minste fri seilingshøyde på 3,0 meter" (s. 37) under Dronning Eufemias gate, sikrer at småbåter kommer opp til det nye elvepartiet på nordsiden av gata, men skal folk i åpne båter, kanoer og kajakker kunne ta seg gjerurom kulvertåpningen og videre opp i Akerselva uten å bli dywåte, forutsetter det i det minste at vanngardinen ikke er tett, men er trukket delvis til side, med andre ord at den har en åpning på minst 2-3 m slik at kulvertåpningen ffr&e skjules. I motsatt fall må folk i åpne båter, kaaoer og kajakker her snu, ro eller padle 110 m nedover elva igien før de kan gå inn i den østre Akerselvkulverten midtveis mellom Dronning Eufemias gate og Operagata og vende farkoste nordover igjen (med mindre det også her monteres en vanngardin). Med andre ord en omvei på 220 m. Tanken om også i alæmativ 2 å anlegge et kunstig vamspeil på kote 3,5, og med en fire meter høy vanngardined til Akerselva på kote -0,4, er merkelig. Og dette desto mer som Plan- og bygningsetaten argumenterer for altemativ 2, og mot altemativ 1, ved å vise til at "etablering av et åpent elveløp [er] viktig for å kunne opprettholde vannregnskapet i Bjørvika" (s. 10/19). Som Plan- og bygningsetaten selv opplyser, er "vannarealets nordre og østre linjeføring [...] justert noe [...] i forhold til reguleringsplanen for Bjørvika - Bispevika - Lohavn" (s. 6). Mens gjeldende reguleringsplan for Bjørvika legger opp til å knekke elva ca. 45 grader og åpne Akerselva på en strekning av 50 m ovenfor Dronnings Eufemias gate, knekker altså alæmaiiv 2 elva nesten 90 grader samtidig som den kun åpner Akerselva på en 35 m lang strekning ovenfor Dronning Eufemias gate. I stedet for å reduserelveåpningens lengde i forhold til Bjørvikaplanen, burde forslagsstiller og Plan- og bygningsetaten ha sett på mulighetene for å utvide det partiet av elva som skal. gjenåpnes. Det ligger da snublende nær å droppe tanken om kunstig vannspeil og vanngardin og i stedet åpne opp de to kulvertene videre nordover til Trelastgata, det vil si til planområdets nordre avgrensning. Dermed vil Akerselva reelt kunne åpnes i hele planområdets lengde, ikke bare de første 35 m nord for Dronning Eufemias gate, men også de resterende 40 m opp til Trelastgata. Som Plan- og bygningsetaten selv understreker, og det faktisk to steder i planforslaget, "er det helt vesentlig at elva reelt åpnes i hele allmenningens lengde" (s.9 og 18). Vi har følgende forslag til hvordan dette kan giøres (forslagene får ingen konsekvenser for tilstøtende arealer/bygninger utenfor planområdet; nedrampingen av Nylandsbrua kan også skje som planlagt bare det tas hensyn til de 15 bæresøylene brua i dag har mellom Dronning Eufemias gata og Trelastgata: fem av disse ligger inne i selve brokaret for den nye rampa; to andre ses på bildet på side 51 i forslagsstillers planbeskrivelse, den i forgrunnen og ytterligere to på tvers av kulvertene samme sted må vies spesiell oppmerksomhet og muligens forsterkes; de seks siste ligger oppe ved felt B25d og Trelastgata og skulle ikke volde problemer): 1. Lokket over de to Akerselvkulvertene fjernes innenfor hele planområdet med unntak av B25d (dvs. med unntak av dette 6 m brede feltet som i planen er avsått til gangareal og kjøreveg (bilatkomst til felt A14 vest for planområdet).

) 2. Østre veggi østre Akerselvkulvert fjernes på hele strekningen innenfor A32a og 825a, dvs. i en lengde av 38 m, 3. Skilleveggen mellom østre og vestre Akerselvkulvert fjernes innenfor hele planområdet med unntak av B25d, dvs. på hele den 50 m lange strekningen opp til Trelastgata med unntak av 6 m under B25d. 4. Vestre vegg i vestre Akerselvkulvert fjernes langs A32b og nordre halvdel av A32a, dvs. på en 43 m lang strekning sørover fra Trelastgata, med unntak av 6 m under B25d, 5. Park- og gangarealene i A32a og A32b på vestsiden av dagens to kulverter opparbeides på tilnærmet samme måte som B25c på østsiden av kulvertene, dvs. slik at det etableres gangforbindelse/trapper som tar opp høydeforskjellen mellom A32al432b og ei ny trebrygge anlagt på vestsiden av det nyåpnede elvepartiet, Det stilles ikke krav om universelt utformet gangforbindelse/rampe ned til trebrygga, da trebrygga ikke planlegges forlenget verken sør eller nord for planområdetn samtidig som det er kort vei ned til trebrygga (med universelt utformet atkomst) i B25c på østsiden av Akerselva. Den løsningen vi har foreslått ovenfor, er vist som alternativ A i revidert plankart som følger som vedlegg til vår høringsuttalelse, En realisering av denne løsningen krever kun nindre endringer i reguleringsbestemmelsene for alternativ 2 (s. 3!38):. Fjerde kulepunkt under littera d) i $ 3.3 "Dokumentasjonskrav" strykes som uaktuelt ettersom full åpning av elvekulvertene erstatter vannspeilet.. Første setning under littera d) i $ 4.1 "Overordnet" må få et tillegg til slutt i setningen: "opp til midtveis mellom Dronning Eufemias gate og Trelastgata. Videre opp mot Trelastgata åpnes eksisterendelvekulverts to løp." o Under "Områdebestemmelser" i $ 5 "Samferdselsanlegg og teknisk infrastnrktur" strykes omtalen av "Sone 1 - sykkelparkering" ettersom Akerselva åpnes i dette partiet. r Følgende tillegg tas inn under omtalen av " A32a/A32b i $ 6 "Grønnstruktur kombinert med Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur": "Det skal etableres gangforbindelse/trapper som tar opp høydeforskjellen mellom A32al A32b og trebrygga i E4a på vestsiden av de nyåpnedelvekulvertene.". Omtalen av "Sone 4 * vannspeil" i $ 6 tas ut i sin helhet ettersom åpningen av elvekulvertene erstatter vannspeilet.. Andre setning under omtalen av "E4t' i $ 7 "Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone" tas ut ettersom det ikke lenger er aktuelt å skjule åpningen i elvekulverten med en vanngardin nå som vannspeilet ikke skal anlegges og kulverten skal åpnes helt opp. o Følgende tillegg tas inn under omtalen av "E4a" i $ 7 og "E4b" i $ 8: "Undersiden av Nylandsveiens rampe skal utformes slik at det bidrar til trygg og innbydende ferdsel på Akerselva og trebryggene langs østre og vestre side av elva. Søylekonstruksjoner fra Nylandsveiens rampe tillates føn rett ned til eksisterende fi.rndament." o I første setning i omtalen tilhørende strandsone kombinert med Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur" strykes "nordre og" ettersom Akerselva ikke lenger vil få samme kraftige knekk som i PBEs altemativ 2. Altematitt kan "nordre og østre" erstattes med "venstre"(ikke "vestre") som er en mer entydig betegnelse (om man bare husker å ha ansiktet vendt i den retningen elva renner).

Fem forslas til vtterlisere trinnvise forbedrinser av vårt alternativ A Til forskjell fra altemativ A har disse forbedringene konsekvenser for arealer ogleller tiltak (byggeområder og samferdselsstruktur) utenfor planområdet, og konsekvensene vokser i takt med trinnene på forbedringsstigen. Etter vårt s1,n bør planmyndighetene klatre alle trinnenc, jo førjo heller, ettersom det byplanmessig er svært viktig å nå stigens topp, kunne kikke over kanten og se en fullstendig gjenåpnet Akerselv fra os til os. Trinn l Som det fremgår av planforslaget er det regulert atkomstvei fra rundkjøring i umiddelbar tilknltning til Trelastgata på østsiden av Akerselvkulvertene over til vestsiden (felt B25d på plankart; atkomsten omtales på s. 13 i planforslaget). Planforslaget gir ingen opplysninger om hvorvidt rundkjøringen er ment å dekke andre formåi, men en rundkjøring fremstar som litt i voldsomste laget om formålet kun er å sikre god bilatkomstil planlagt nybygg i Al4, som er regulert med 2 700 m'z (til kote c t 16) i reguleringsplanen for Bjørvika-Bispevika-Lohavn. Vi aatar at rundkjøringen ble lagt inn i Bjørvikaplanen for å snu all vestgående biltrafikk (bortsett fra kollektiwafikk, dvs. busser) i Trelastgata og lede bilene ut igien samme vei som de kommer inn. dvs. mot øst. For å slippe kjøreveien på tvers av Akerselva I 1 m sør for Trelastgata foreslar vi at Al4 i stedet får atkomst fra Trelastgata vest for elva, i partiet mellom Akerselvallmenningens (planområdets) vestgrense og østre veggliv for Oslo Atrium. Dette gjør det mulig å feme elvekulvertene også i B25d, slik at åpningen av Akerselva blir fullstendig opp til nytt fortau på sørsiden av Trelastgata. Samtidig er det ønskelig å {eme rundkjøringen øst for Akerselva, slik at gangareal et i B25a kan utvides opp til Trelastgata. Vi anser ulempene ved å snu bilhafikken i Trelastgata vest for Akerselva i stedet for øst for Akerselva som relatilt små, selv om tanken i Bjørvikaplanen nok har vært å skjerme partiet rundt oppstillingsplassene for NSBs busser i Trelastgata vest for Akerselv4 jf. behovet for erstatningsbusser når togstrekninger er sperret grunnet uhell, ' vedlikeholdsarbeid eller oppgradering. Da det er viktigere å sikre gode oppholdsarealer i Akerselvallmenningen øst for elva enn på østsiden av Oslo Atrium vest for elva, og spesielt nå som Akerselva flyttes mot øst i form av et nytt elveløp i partiet ned mot Dronning Eufemias gate, bør en vurdere om rundkjøringen kan plasseres vest for Akerselva, på samme sted som var foreslåtte nye atkomstil A14. Den løsningen vi foreslår her, er vist son alternativ B i revidert plankart (se vedlegg), Trinn 2 Plan- og bygningsetaten viser til at det for Bjørvikaplanens felt.414 sommeren 2009 ble bgt ut et planforslag til høring med opptil 7 etasjer (s. l2). Foreslått byggevolum var 4 100 m'. Oslo Elveforum foreslo allerede på sitt alternative reguleringskart for Bjørvika av 2003 - før Bjørvikaplanen ble vedtatt - at felt A14 ikke tillates bebygd, og understreket den gangen hvor viktig det er ikke å tillate selv 2 700 m' (under 3 promille av Bjørvikaplaaens samlede volum) i felt 414. Dette poenget er siden understreket av Oslo Elveforum i en rekke sammenhenger, senest i Oslo Elveforums høringsuttalelse av 7. oktober 2009 til det nye planforslaget for A14: 'Når vi fortsatt gar imot foreslått bebyggelse i A14, skyldes det at bygget i fremtiden vil måtte

I eksproprieres og rives til en svært høy kostnad for å kunne fa til en god Akerselvallmenning med tilstrekkelig bredde mellom Akerselva og bebyggelsen på vestsiden av elva." PBE opplyser at etaten foreløpig har "konkludert med at gieldende regulering for felt Al4 ligger fast vedrørende byggeformål i forhold til byggegrenser/-linjer. Av hensyn til mulig fremtidig utvikling i planområdets umiddelbare nærhet, vurderes det som viktig å sikre ubebygde arealer i gjeldende regulering som et handlingsrom for fremtidige planer i området, dvs. at ny bebyggelse må avgrenses til eksistelende byggeområde" (s. 12). PBE awiser med aadre ord utbyggers ønske om å få bygge også i partiet opp mot Trelastgata, og ikke bare (slik Bjørvikaplanen tillater) i partiet ned mot Dronning Eufemias gate. PBE viser videre til områdeprogrammet for Oslo S (som etter at programmet ble lagt ut til offentlig høring på nyåret 2010, nå ligger til behandling i byrådet) og betydningen av å sikre Akerselva som korridor for kaldluftsdrenasje. I områdeprogrammet for Oslo S foreslås følgende retningslinje lagt til grurur for alt planarbeid i området: "Akerselvas løp utgiør en blågtørn sone for kaldluftsdrenasje gjennom planområdet med en bredde på 85 m" (s. 75). I områdeprogrammet for Oslo S vises den blågrønne konidoren langs Akerselva med 85 m bredde på hele strekningen fra Breigata til Dronning Eufemias gate (figur 38, s. 72). I planforslaget for Akerselvallmenningens nordre del kommenterer PBE Akerselvkorridoren slik: "Det fremkornmer i områdeprogrammet for Oslo S at konidoren for kaldluftsdrenasjen nord for Vaterlandsparken har en bredde på ca. 85 meter. Etaten mener at korridoren sør for sporområdene ikke bør underlegges et krav om 85 meters bredde, men det anses som en fordel at konidoren er bredest mulig i størst mulig del av elverommet med tanke på lokalklimatiske forhold. Dette er således også et argument for å beholde byggeornrådets utstrekning for A14, og ikke utvide det nordover som foreslått" (s. l2). I høringsuttalelse av I. mars 2010 til områdeprogrammet understreket Miljøforeningen Akerselvas Venner blant amet følgende: "Det må ikke tillates noen form for bebyggelse i den 85 m brede blågrønne sonen langs Akerselva." Vi kan likevel si oss enige med Plan- og bygningsetaten i at kavet om en korridorbredde på 85 m ikke bør være absolutt, så lenge man tilstreber "at konidoren er bredest mulig i størst mulig del av elverommet". Vi oppfatter det eksempelvi som uproblematisk at Akerselvallmeruringen i henhold til gjeldende plankart for Bjørvika kun har en bredde på 79 m ved Operaen. Da er det et langt større problem at det lille byggevolumet i A14 vil redusere Akerselvkorridorens bredde til kun 59 m. I dag har Akerselvkorridoren mellom Trelastgata og Dronning Eufemias gate (dvs. mellom Oslo Atrium i vest og PWC-bygget i felt 810 i øst) en bredde på 82 m oppe ved Trelastgata, 84 m ved nordre avgrensning av felt A14 og 86 m ved søndre avgrensning av felt Al4 nede ved Dronning Eufemias gate. Eksisterende situasjon er med andre ord ideell i forhold til ambisjonen om en korridor med 85 m bredde. At et byggevolum på kun 2 700 m2 innenfor et så lite byggeområde som 25 x 36 m skal kunne snevre inn Akerselvkorridorens bredde med hele 25 m bare fordi hele felt A14 tilfeldigvis ble regulert inn i denne viktige korridoren, forekommer oss helt urimelig. Dette beskjedne byggevolumet må kunne legges inn andre steder i Bjørvikaplanen, eller rett og slett tås ut av planen. Det vises i den forbindelse til 1) at det bare i planprogrammet for Munch-Deichman-området ble lagt inn hele 9 2001* ekstra byggevolum da oppitart av detaljreguleringen for området

8 ble kunngiort på nyåret 2010, og 2) at Bjørvikaplanens utbyggingsvolum kan reduseres med hele 61 499 rnl i forhold til bystyrets Bjørvika-vedtak i 2003 uten avtalemessige konsekvenser (bare deler av dette reduksjonspotensialet er så langt utn)'ttet). Ved å omregulere felt A14 til grønnstruktur, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur vil hele Nylandsbrua kunne rampes ned på vestsiden av kulvertene i stedet for midt over Akerselvkulvertene, Dermed vil Akerselva kunne åpnes i nåværende kulverter på hele den 75 m lange strekningen fra Trelastgata til Dronning Eufemias gate, Alt som trengs er at veien rampes ned minst 20 m lenger vest, et eller annet sted innenfor det 35 m brede feltet mellom vestre kulvertvegg og østre veggliv for Oslo Atrium. Brua skal uansett rives nesten til midtveis over sporområdet for så å bygges opp igien med rampe ned til Dronning Eufemias gate. Ved å rampe ned Nylandsbrua vinkelrett på Dronning Eufemias gate (og dermed gjøre den en tanke kortere enn om den rampes ned over kulvertene og trefler mer skrått på Droruring Eufemias gate) vil Nylandsbrua komme ned i Dronning Eufemias gate på ønsket sted. Dette vil medføre en del kostnader til fundamentering av nye bæresøyler for brua. Til gjengjeld sparer man kostnadene forbundet med å etablere et helt nltt elveløp øst for det historisk elveløpet på nordsiden av Dronning Eufemias gate. Nar Akerselva kan åpnes i nåværende kulverter på hele strekningen fra Trelastgata til Droruring Eufemias gate (og føres rett sørover videre under Dronning Eufemias gate), vil hele partiet mellom de gienåpnede Akerselvkulvertene og PWC-bygget kuffre opparbeides til park og gangareal, dvs. i en bredde varierende fra ca. 30 m oppe ved Trelastgata til ca. 35 m nede ved Dronning Eufemias gate. Dette vil gi gode og store oppholdsarealer i hele Akerselvallmenningen på østsiden av elva. Den løsningen vi har foreslått ovenfor, er vist som alternativ C på en illustrasjonsskisse (se vedlegg). Skissen viser også vårt alternativ D (omtales nedenunder) og Plan- og bygningsetatens alternativ 2. Trinn 3 I Bjørvikaplanen knekkes gata som gar fra elveoset i felt A34 langs Operaens østside, mot nordøst idet den kysser Operagata og fortsetter gjennom felt A33 opp til Dronning Eufemias gate. Bakgrunnen for at gata her fikk en knekk, var ønsket om at gata skulle treffe Dronning Eufemias gate sørfra samme sted som Nylandsbrua treffer den nordfra nar brua rampes ned i Dronning Eufemias gate. Ettersom vi i planaltemativ C allerede har flyttet rampa for brua 20-30 m vestover i Dronning Eufemias gate, bør også forlengelsen av gata langs Operaens østside treffe Dronning Eufemias gate samme sted som den fors(ørme rampa for brua. I Oslo Elveforums altemative reguleringskart for Bj øwika fta 2003 ble gatepartiet giennom A33 lagt som en direkte forlengelse av gatepartiet giennom A34, det vil si i flukt med dette gatepartiet, samtidig som elveforeningen lot østre veggliv i felt A9 flukte med Operaens østre veggliv. Dermed sikret man samtidig at Akerselvkorridoren fikk samme bredde mellom Operagata og Dronning Eufemias gate som sør for Operagata, dvs. 79 m. Oslo Elveforum har siden understreket betydningen av dette grepet ved en rekke anledninger, blant annet i brev av 29. mars 2007 til fem av bystyrets gruppeledere vedrørende kommunens handlingsrom i Bjørvika-Bispevika. Når gata og østre veggliv for A9, for å kunne treffe Nylandsbruas rampe oppe i Dronning Eufemias gate, nå til og med må knekkes en anelse i motsatt retning av det som ble gjort i

9 Bjørvikaplanen, vil Akerselvkorridoren kunne ff en bredde på ca. 85 m i nordøshe hjøme av felt A9 opp mot Dronning Eufemias gate, noe som vil harmonere godt med at korridorens bredde i dag er 86 m på nordsiden av Dronning Eufemias gate. Det som da kreves, er at østre veggliv for felt A9 trekkes ca. 10 m lenger mot vest oppe ved Dronning Eufemias gate og vel 2 m lenger mot vest nede ved Operagata. Dette reduserer fotaltrykket for hele felt,a.9 med ca. 290 kvm, dvs. kun med ca. 5 %. Reguleringsplanen for Bjørvika-Bispevika-Lohavn tillater et byggevolumph 42 400 m' i felt A9. Ut fra en forholdsbetraktning skulle dette tilsi at kun ca. 2 100 rnl av byggevolumet i A9 må legges enten andre steder innenfor felt A9 eller innenfor andre felt i Bjørvikaplanen, eller tas ut av planen. Gevinsten ved å hekke vegglivet i.a9 og gata i A33 lenger vekk fra elva er stor, og kostnaden liten. I Bjørvikaplanen ble gata gjennom felt A33 lagt oppå den vestre Akerselvkulverten. Nar både gata i 433 og vegglivet i,a'9 nå flyttes lenger mot vest, vil ikke bare øshe, men også vestre kulvert kunne åpnes i hele partiet sør for Dronning Eufemias gate. Hver av de to kulvertene er kun 7,5 m brede innvendig, slik at en riving av alle de tre kulvertveggene kun gir ei 1G17 m bred elv. I partiet øst for Operaen og videre ned mot senketunnelen har Akerselva en bredde på ca. 30 m. Elva bør fa tilnærmet samme bredde også mellom Operagata og Dronning Eufemias gate. Den ekstra bredden bør i sin helhet legges øst for kulvertene. Den løsningen vi har foreslått ovenfor, er vist som alternativ D på samme illustrasjonsskisse som vårt alternativ C og PBES alternativ 2 (se vedlegg). Trinn 4 I punkt 22e av de 36 punktene i bystyrets vedtak av 28. november 2001 i sak 536 By'utvikling i Bjørvika-Bispevika, grunnlag for videre planarbeid, heter det: "Byrådet bes videre, i samarbeid med SVO, arbeide for å redusere RV 4-trafikken slik at Nylandsveien på sikt kan awikles. Området må derfor planleggeslik at dette på sikt kan realiseres." Bade Miljøforeningen Akerselvas Venner og Oslo Elveforum argumenterte forut for reguleringsvedtaket i bystyret høsten 2003 iherdig for å rive NylandsveienÆ.,lylandsbrua. Bestillingen fra bystyret ble nemlig ikke fulgt opp verken av Plan- og bygningsetaten eller byrådet. I brev til blutviklingskomiteen 23. juni 2003 skrev Oslo Elveforum følgende under overskriften "Byrådet 1ar Akerselva forbli 'det glemte by'rom"': Vi merker oss at byrådet 1) ikke forholder seg til Oslo Elveforums forslag som muliggjør en fremtidig full glenapning av Akerselva sør for sporområdet med 25 m elvebredder, slik bystyret ønsker i vedtakspunktene 14 og25c,2) foreslår å øke bredden på Nylandsbrua ved en omregulering av den og 3) ser Nylandsbrua som "et sentralt element" i en fremtidig byumkling over sporområdet. Dette kan vanskelig tolkes annerledes enn at byrådet ser for seg at Nylandsbrua skal eksistere ikke bare "i lang tid fremover" [...], men i all overskuelig fremtid. Skal Nylandsbrua i pralcsis kunne rives i dette århundre, må partiet fra Bispelokket opp til ratnpene nordfor Galleri Oslo rives i forbindelse med Bjørvika-utbyggingen. Neste etappe blir å rive Nylandsveien videre opp til Hausmanns bru, slik at byens innbyggere kan gienerobre hele det tapte og glemte b1.rom. I sitt reviderte reguleringsforslag til bystyret av 24. mars 2003 hadde Plan- og bygningsetaten da allerede kommentert bystyrets vedtakspunkt 22e slik (s. 239):

l0 Slik planen nå er fremlagt, kan en på sikt redusere kapasiteten over sporområdet med 50 Vo ved at Nylandsveien ar,'vikles. Området vil da fa en annen betjeningssituasjon og trafikken vil awises slik at den søker til andre bydeler, til kollektiweiser mv. Som for de to foregående punktene må også dette tiltaket sees i en støne sammenheng. Bl.a. blir en betydelig økt satsing på kollektirtrafikken nødvendig før en gjermomfører slike tiltak. To felt i Nylandsveien blir i foreliggende plan benlttet som reservert busstrasd fram til bussterminalen. Dette må det finnes andre løsninger på. Nylandsveien som betjeningsåre for bussterminal dukket opp igjen i tidligere omtalte forslag til områdeprogram for Oslo S, nå for en bussterminal på lokk over j embanen sporområde. I høringsuttalelse av 1. mars 2010 til områdeprogrammet for Oslo S bemerket Miljøforeningen Akerselvas Venner blant annet føleende: o Det må ikke tillates noen form for bebyggelse i den 85 brede blågrønne sonen langs Akerselva. Dette gielder også for partiet over sporområdet. o En eventuell bussterminal på lokk over sporområdet må i sin helhet legges vest for den 85 brede blågrønne korridoren. Inn- og utkjøring til bussterminalen må løses uten at Nylandsbrua benyttes. r Nylandsbruå bør rives ikke bare på strekningen fra Hausmanns bru til Schweigaards gate, men også på strekningen fra Schweigaards gate til Dronning Eufemias gate, o En senking av jernbanens sporområde burde vært utredet. Det å senke sporene vil gi et enormt løft for bydelen bak sporområdet, sikre gode forbindelser til sjøsiden og nuliggjøre en full gienåpning av Akerselva. Et svært positivt trekk ved forslaget til områdeprogam er at en foreslo å rive Nylandsbrua på hele shekningen fra Hausmanns bru til Schweigaards gate. Tanken om å rive også resten av Nylandsbrua, partiet fra Schweigaards gate til Dronning Eufemias gate, vinner stadig støne gjenklang. Jf. eksempelvis PBEs seminar 5. mars 2010 med deltakere også fra SVRØ, SAM, Ruter og Jembaneverket, der en så på mulighetene for å utvikle Nylandsveien. På slutten av seminaret ble deltakeme delt inn i fire grupper som konsentrerte seg om å se på mulighetene ' for å rampe Nylandsbrua fra sørsiden av sporområdet ned i Schweigaards gate på nordsiden av jembanesporene. Ifølge PBEs referat fra møtet vurderte i det minste to av de fire gruppene altemativet med rett og slett i stedet å f eme Nylandsbrua over sporområdet. Det er grunn til å stille alvorlig spørsmål ved en tankegang der en planlegger å rive nesten halvparten av søndre del av Nylandsbruå over sporene, bare for å bygge brua opp igjen og rampe den ned mot sør i Dronning Eufemias gate, og samtidig planlegger å rive nesten halvparten av nordre del av Nylandsbrua over sporene, bare for å bygge brua opp igjen og rampe den ned mot nord i Schweigaards gate. Dette er en lite fremtidsrettet tankegang. Bystyrets vedtak fra 2001 om på sikt å arvikle hele Nylandsveien, bør 10 år etter stå foran sin snarlige realisering. Løsningen med å rive Nylandsveien på hele strekningen fra Hausmanns gate til Dronning Eufemias gate ville innebære et kraftig byplanmessig løft for Akerselvkorridoren ikke bare i Akerselvallmermingens nordre del, men i hele partiet fra Trelastgata opp til Hausmanns gate. Kvalitetene ved den løsningen vi har foreslått ovenfor, skulle det være lett å se for seg. Vi har derfor ikke funnet det nødvendig å illustrere vårt alternativ E.

ll Trinn 5 Bydel Gamle Oslo har lenge frontet ideen om å senke jembanensporområde på Oslo S, og har fått entusiastisk støtte fra stadig flere hold. Miljøforeningen Akerselvas Venner og Oslo Elveforum hører med blant støttespilleme og ser virkelig fram til den dagen da sporene legges under Akerselva slik at elva kan åpnes firllt ut over jembanens sporområde, og det i en 85 m bred blågrønn konidor. Den løsningen vi har foreslått ovenfor, vil ikke endre noe i Akerselvallmenningens nordre del i forhold til vårt alternativ E, men vil endre ø/t fra Trelastgata og opp til Schweigaards gate, noe alle umiddelbart forstår. Vi har derfor ikke funnet det nødvendig å illustrere vårt alternativ F. Andre har da også allerede giort det før oss. La oss være enige om å realisere altemativ E snarest mulig, i påvente av at altemativ F kan realiseres om 10-15 ar, slik at Akerselvas nedre del ikke lenger behøver å forbli Oslos glemte byrom. Vennlig hilsen Miljøforeningen Akerselvas Venner Are Eriksen (sign.) Vedlegg: Kopi: Plankart som viser altemativ A og altemativ B for Akerselvallmenningens nordre del Illustrasjonsskisse som viser altemativ C, altemativ D og altemativ 2 for Akerselvallmenningen Miljøverndepartementet Fylkesmannen i Oslo og Akershus Riksantikvaren Byantikvaren Bydel Gamle Oslo By'rådsavdelingen Byutviklingskomiteen

t>' ',t ALTERI{ATIV B _--.-.'l \.-..-'',',1 i <-' u---- ; ''" j --- il,,rå i'i --.-r# ---j.-_

ALTERNATIV 2 ALTERNATTV C ALTERNATIV D F:CRDvAitD. xorfit: v^lt]strå!.c {5 FEa$(vart, G.a1t iit J t,' 2,' q11146