==ffifoo.rrrv\ Plan- og bygningsetaten Postboks 364 Sentrum 0102 Oslo. Deres ref. : l -87 Oslo, 28. februar 201 I

Transkript

1 ==ffifoo.rrrv\ Plan- og bygningsetaten Postboks 364 Sentrum 0102 Oslo Deres ref. : l -87 Oslo, 28. februar 201 I MERKNAD TIL DETALJREGULERING MED KU - MUNCH-DEICHMAN-OMMDET I brev av 15. mars 2010 til oppstart av planarbeid og forslag til planprogram for Munch- Deichman-området kom Oslo Elveforum med en rekke innspill til planprogrammet. Vi ba blant anaet om at virkningene av å plassere Lambda i 84 i stedet for i 85 ble utredet, at soi- /skyggediagrammer ble utarbeidet for hver hele time fra soloppgang til solnedgang for sju angitte datoer i året, og at fire altemativer for Munch-museet (tre altemativer med Lambda i 85 og ett med Lambda i 84) samt nullaltemativet ble visualisert fra nærmere angitte ståsteder. Selv om plasseringen av Lambda i 84 er langt dårligere utredet enn de tre variantene med Lambda i 85, og vare ønsker hva gjelder sol-/skyggediagrammer og visualiseringer kun delvis er fulgt opp, er materialet i foreliggende planforslag tilstrekkelig til å kunne konkludere slik: Lambda bør ikke plasseres i B5. Verken Hav Eiendons alternativ 1, Plan- og bygningsetatens alternativ 2 eller RiksantikvarensÆyantikvarens alternativ 3 bør realiseres, Lambda bør heller ikke plasseres i 84. Oslo Elveforum anbefaler nullalternativet for felt 85. Nytt Munch-museum bør bygges på Tøyen. Med Lambdas vertikale og massive arkitektoniske uttrykk som sprenger både regulert byggehøyde (kote 18 er blitt kote 51/60) og byggevolum (8 000 kvm er blitt mellom kvm (altemativ 3) og kvrn (altemativ 1)), er konklusjonen ikke overraskende. Som Oslo Byes Vel skrev i sin forhåndsuttalelse: "Hvis Munch-museet skal fl1'ttes til Bjørvika, må Lambda-prosjektet skrinlegges og erstattes med et prosjekt som respekterer vedtatte rammebetingelser om moderate byggehøyder i første benkerad langs fiorden." En fotballbane på høykant mellom Biørvika oe Bispevika Lambdas base har en lengde på 95 m i alle altemativene. Nord for selve tårnet tillates basen opp til kote 18 i alle tre altemativene; i ahemæiv 2 og 3 tillates basen opp til kote 18 også sør for tåmet, mens altemativ 1 kun tillater at basen går opp til kote 12 på det 9 m lange partiet sør for tåmet i dette alternativet. Med sin tårnlengde på 68 m og tåmhøyde på 60 m blir altemativ 1 en koloss av en kloss plassert mellom Operaen og Ekebergåsen. Inntrykket blir som om en hel fotballbane ble reist på høykant som en vegg mellom Bjørvika og Bispevika. Dette fremgar med all tydelighet av vedlegget "Standpunkter- lurdering av femvirkninger", jf. blant annet illustrasjon nr. 7, 15, 18, 34 og 36. Som det fremgår av de samme illustrasjonene, blir ikke situasjonen stort bedre ved å redusere tåmets lengde til 53 m (altemativ 2) eller 48 m (altemativ 3), selv om tåmets høyde samtidig kuttes med 9 m i altemativ 3. A redusere tåmets lengde reduserer samtidig etasjearealet i tåmet så mye at funksjonaliteten som museum kaftig svekkes. Selv altemativ 1 er her på kanten av det forsvarlige, jf. at horisontale byggverk i utgangspunllet gir langt bedre funksjonalitet for kunstmuseer enn vertikal arkitektur. Oslo Elveforum wwwosloelveforum.org Elvene tilbake til byen Postadresse: Rosendalsveien I B, 1166 Oslo ff. 222a 3013

2 Alle de tre altemativene med Lambda i 85 har dertil svært uheldige virkninger for Bispevika og Akerselva og for utsynet fra Stasjonsallmenningen og Akerselvkorridoren mot fiorden. Utsynet fra Stasjonsallmennineen mot fiorden og Hovedøya forsvinner Som det fremgår av reguleringskartene for de tre altemativene og forslagsstillers omtale av planforslaget, er felt 85 utvidet (og mest i altemativ 2) "for å ivareta fotar,.trykket til museets base samt nødvendig sikkerhetssone utenfor byggets fasade" (HAVs planbeskrivelse, s. 72). Lambdas størrelse og behovet for sikkerhetssone rundt bygget har gjort det nødvendig å fl1'tte stasjonen for gondolbanen delvis ut i Bispevika og å trekke Lambdas veggliv østover, dvs. ut i Bispevika, noe som reduserer varurarealet i denne helt sentrale delen av Bispevika med over 600 kvm (HAVs planbeskrivelse, s. 144). Dette far svært alvorlige følger for utsynet mot fiorden og Hovedøya fra Stasjonsallmenningen: Utsynet forsvinner. Riksantikvaren påpekte allerede i sin høringsuttalelse til Bjørvikaplanen fulgende: Fjordlandskapet vil bli vesentlig endret med den foreslåtte utfylling og bebyggelse i Bispevika (86). Utfyllingen vil endre Bispevikas indre del; formen og størrelsen. En ufulling vil redusere den historiske lesbarheten, og etablering av bebyggelse på nyervervet land vil stenge kontakten mellom byen og fiorden. oslo Elveforum påpekte den gang at utbyggingen ute i sjøen "endrer Bispevikas form radikalt og reduserer Bispevikas axeal med nesten 1/3". Selv fra det viktigste byrommet i Bispevika, Stasjonsallmenningen, var utsynet mot fiorden og Hovedøya redusert til et lite gløtt allerede i Bjørvikaplanen, ettersom Sørengutstikkeren vil sperre det aller meste av utsikten mot fiorden. Dersom en nå flytter vegglivet for B5 østover og legger gondolstasjonen delvis ut i Bispevika, forsvinner i praksis siste rest av utsikt mot forden og Hovedøya fra Stasjonsallmenningen (f. illustrasjo nr. 27). Visuelt fremstår dermed Bispevika som et vannbasseng, uten kontakt med lorden lenger ut, og omtrent på stønelse med Lille Lungegårdsvann (Smålurgeren) i Bergen. Akerselvas vannareal reduseres kraftis Den nevnte reduksjonen i varurareal på drøyt 600 kvm i Bispevika kompenseres arealmessig sørvest for 85, men dette nye varurarealet vil ikke kunne ses fra stasjonsallmenningen og kan i henhold til reguleringsbestemmelsene også delvis tas i bruk som gangareal i sjø. Selv om vanntapet i Bispevika altså erstatte sørvest for B5, viser vannregnskapet for hele planområdet sett under ett at altemativ 1 "vil ha et 932 m2 mindre synlig vannarealinn nullalternativet" (HAVs planbeskrivelse, s. 143). En realisering av altemativ 2 gir et ytterligere tap i vannareal. Avviket i forhold til nullaltemativet skyldes i hovedsak at Akerselvas vannareal er redusert med netto 941 kvm innenfor planområdet (reduksjonen på kvm i Akerselvas østre del fratrukketillegget i vannareal på 588 kvm ved mindre utvidelser av Akerselva mot vest). I tillegg kommer et nettotap i vannareal på 415 kvrn ved selve elveoset, slik at netto arealtap i Akerselva i partiet sør for operaen/b4 og ved elveoset utgjør i alt I 356 kvm. plasseringen av Lambda i 85 er årsaken til dette store tapet i vannareal. vest for og rett sør for vegglivet til Lambda er Akerselva redusert med 1,5 dekar "for å tilpasse situasjonen til museet" og sikre at den ltterste delen av Paulsenkaia blir offentlig tilgjengelig (FIAVs planbeskrivelse, s. 144).

3 J Mens netto totalt vannareal i selve Akerselva redusetes med 941 klm (dvs. med I 5 %) i forhold til nullaltemativet, reduseres netto synlig vannareal i selve Akerselva med 1140 kvm (dvs. med 23 %), jt. HAVs planbeskivelse, s Vannregnskapet for Akerselva er etter Oslo Elveforums syn helt uakseptabelt. Bredden oå os utsynet qiennom Akerselvkonidoren reduseres drastisk Det å plassere Lambda i 85 ødelegger ikke bare vanrregnskapet for Akerselva og sikten fra Stasjonsallmenningen mot forden og Hovedøya, det svekker også drastisk mulighetene for utsyn til {orden gjennom Akerselvkorridoren. I forslaget til områdeprogram for Oslo S (som ble lagt ut til offentlig høring for vel et år siden, og fortsatt ligger til behandling i byradet) ble det lagt til grunn at "Akerselvas løp utgjør en blitgrønn sone for kaldluftsdrenasje giennom plaaområdet med en bredde på 85 m" (s. 75). Den blågrønne korridoren langs elva ble vist med 85 m bredde på hele strekningen fra midt mellom Hausmanns bru og Vaterlands bru til Droruring Eufemias gate (figur 8, s. 72). På gjeldende reguleringskart for Bjørvika har Akerselvkonidoren/Akerselvallmenningen en bredde på 79 m mellom Operaen og 84. Nord for 84 flukter vestre byggegrense/veggliv for Bl med veshe byggegrense/veggliv for 84. Sør for 84 er situasjonen en helt annen idet halvparten av feltarealet innenfor byggegrensene for 85 ligger vest for forlengelsen av vestre byggegrense/veggliv for 81 og 84. I alle de tre Lambda-altemativene har Lambdas base sin vestre byggegrense hele 28 m vest for forlengelsen av vestre byggegrense for Bl og 84, dvs. 28 m ut i Akerselvkorridoren. Lambdas 60 m høye tåm går henholdsvis 17 m og 14 m ut i Akerselvkorridoren for altemativ I og altemativ 2, mens Lambdas 51 m høye tåm gar 12 m ut i Akerselvkonidoren for altemativ 3 (f. plankartene for Munch-Deichman-forslaget). Vi stiller oss følgelig undrende til følgende påstand: "Ved Akerselvallmenningen Munchmuseetnrkket tilbake for å gi fri passasje og sikt ut mot fiorden og Paulsenkaia" (HAVs planbeskivelse, s. 114). Fordi Lambdas base og tåm er lagt noe på tvers av Akerselvkonidorens hovedretning og stikker langt ut i korridoren, ba vi i var forhandsuttalelse om at utsikten mot fiorden langs Akerselva ble visualisert (både for nullaltemativet, Lambda i 84 og de tre altemativene med Lambda i B5) fra Vaterlands bru med en 85 m bred blågrørur konidor "hvor alle bygninger og (vei)konstruksjoner er fiemet". I stedet viser illustrasjo nr. 26 i vedlegget "Standpunkter - vurdering av f emvirkninger" dagen situasjon med Galleri Oslo og Postterminalen som effektirt blokkerer uts)rnet mot fiorden, og Nylandsbrua (med tilhørende påkjøringsramper) fra Schweigaards gate og nordover. Det er selvsagt fremtidens situasjon som her skulle ha vært visualisert, jf. at områdeprogrammet for Oslo S legger opp til å rive Postterminalen og i det minste deler av Galleri Oslo, og å f eme Nylandsbrua (og rampene) på hele strekningen fra Schweigaards gate opp til Hausmanns bru. Vi ba om at utsynet mot fiorden i Akerselvkorridoren ble visualisert også med Nylandsbrua revet i partiet fra Schweigaards gate og ut mot fiorden, jf. bystyrets vedtak av 28. november 2001 i sak 536 "Byutvikling i Bjørvika-Bispevika, grunnlag for videre planarbeid", hvor det i punkt 22e heter at byrådet bes "arbeide for å redusere RV 4-trafikken slik at Nylandsveien på sikt kan a'r,'vikles". Etter vårt skjønn ville en visualisering i tråd med vårt ønskemål ha vist hvor uheldig det er å plasseren 60/51 m høy bygning delvis på tvers av Akerselvkorridorens hovedretning. Selv en illustrasjon med ny Nylandsbru i partiet fra Schweigaards gate til Dronning Eufemias gate, ville - så vidt vi kan se - ha vist hvor lite fremtidsrettet det er å plassere Lambda i 85. Det svekker utsynet mot fiorden og gjør at Akerselvkorridoren

4 A oppleves som trang i det ytterste partiet mot forden, og det selv om konidorens vestside i all hovedsak ikke vil bli bebygd sør for Operaen. Viktigheten av å trekke vesslivet i A,9 leneer vekk fra Akerselva Vi ba videre om at utsikten mot fiorden fra Vaterlands bru ble visualisert med altemative plasseringer av østre veggliv for A9. Dette er ikke fulgt opp, og vårt innspill er verken nevnt eller kommentert av forslagsstiller. Det nevnes imidlertid eksplisitt som ett av to temaer i de 35 forhandsuttalelsene som Plan- og bygningsetaten ikke akter å følge opp (s.43):"etaten mener eksisterende reguleringsavgrensning felt A9 mot Akerselva, med å følge vegglivet til Operaen fra sør og videre giøre en svak knekk nordover, siloer tilstrekkelig åpenhet i Akerselva, og ser ikke behov for å endre dette." Eksisterende reguleringsavgrensning felt A,9 mot Akerselva følger ikke vegglivet til Operaen i noen del av felt A9. Reguleringsgrensen for felt A'9 mot Akerselva knekker heller ikke noe sted, men er hele veien en rett linje, og denne rctte linjen knekker ikke engang nordover (dvs. vekk fra Akerselva) i forhold til vegglivet til Operaen, men nordøstover (dvs. ut mot Akerselva) i forhold til vegglivet til Operaen, jf. plankartet for Munch-Deichman. Det er imidlertid svært gode grunner til å knekke hele den rette reguleringsgrensen mot Akerselva for felt.a9 svakt nordover i forhold til vegglivet til Operaen. Som det fremgår av vedlagte illustrasj onsskisse (altemativ 2 er hentet fra planforslaget for Akerselvallmenningens nordre del og viser Plan- og bygningsetatens foretrukne forslag), ligger vegglivet sørøst i felt A9 kun l0 m fra den vestre av de to Akerselvkulvertene, noe som gjør at en har måttet legge veien på sørøstsiden av A'9 oppe på den vestre og deler av den østre Akerselvkulverten i paxtiet opp mot Droruring Eufemias gate. Med foreslått lokalisering av sørøstre veggliv for 49 i Munch-Deichman-planen vil de to Akerselvkulvertene heller ikke i fremtiden kunne åpnes opp i partiet mellom Operagata og Dronning Eufemias gate, med mindre man da rett og slett f emer hele gata på sørøstsiden av A9, og det vil neppe være ønskelig. I høringsuttalelse av 6. februar 2011 til planforslaget for Akerselvallmenningens nordre del foreslo Miljøforeningen Akerselvas Venner å trekke vegglivet i.a9 vel 2 m lenger vekk fra ' Akerselva nede ved Operagata og ca. 10 m lenger vekk fra Akerselva oppe ved Dronning Eufemias gate. Ved en fremtidig åpning av de to Akerselvkulvertene i dette partiet vil det dermed fortsatt være plass for ei gate mellom.a9 og de gjenåpnede kulvertene. Vegglivet for A9 bør følgelig trekkes vekk fra Akerselva allerede nå, og gatabør opparbeideslik at det ikke blir nødvendig å fl1'tte den senere. Det vises her til altemativ D og E på samme skisse som begge illustrerer en full gjenåpning av begge Akerselvkulvertene helt opp til Trelastgata. Altemativ D viser Nylandsbrua forskjøvet ca. 30 m vestover i forhold til dagensituasjon slik at brua rampes ned vinkelrett på Dronning Eufemias gate, mens altemativ E viser en fremtidig situasjon der Nylandsbrua er fiemet på hele shekningen fra Schweigaards gate til Dronning Eufemias gate. Både altemativ D og E viser en åpning av Akerselva i en bredde på m fra sørvestsiden av Droruring Eufemias gate opp til Trelastgata (svarende til de to kulvertenes samlede bredde), men vi ser for oss at Akerselva bør ha en bredde på m i hele partiet fra Operagata opp til Trelastgata. På strekningen mellom Operagata og Dronning Eufemias gate må den ekstra bredden i sin helhet legges øst for Akerselvkulvertene. Altemativ 2 på skissen dokumenterer for øl'rig at Plan- og bygningsetatens anbefalte forslag for nordre del av Akerselvallmenningen åpner en forskjøvet Akerselv, og det på en strekning av kun 35 m av det 75 m lange partiet mellom Droruring Eufemias gate og Trelastgata, og det

5 5 til tross for at etaten to steder i nermte planforslag understreker at det "er helt vesentlig at elva reelt åpnes i hele allmenningens lengde" (s. 9 og 18). I høringsuttalelsen til Miljøforeningen Akerselvas Venner vises ytterligere tre alternative løsninger som alle åpner Akerselva i hele allmenningens lengde, to av dem endog uten å forskyve eller rive Nylandsbrua. I dag har Akerselvkorridoren mellom Trelastgata og Dronning Eufemias gate (dvs. mellom Oslo Ahium i vest og PWC-bygget i felt Bl0 i øst) en bredde på 82 m oppe ved Trelastgata og 86 m nede ved Dronning Eufemias gate. Eksisterende situasjon er med andre ord ideell i forhold til ambisjonen om en blågrønn Akerselvkonidor med ca. 85 m bredde. Ved å trekke vegglivet for A9 ca. l0 m lenger vekk fra Akerselva oppe ved Dronning Eufemias gate og et par meter lenger vekk fra Akerselva nede ved Opefagata, vil Akerselvkonidoren få samme bredde sør for som nord for Dronning Eufemias gate, og samme bredde nord for som sør for Operagata. Det var virkningene av åjustere vegglivet langs A9 for utsikten mot Lambda og forden vi ba om at ble visualisert fra Vaterlands bru i vårt innspillsbrev av 15. mars Det å trekke vegglivet i A9 lenger vekk fra Akerselvkulvertene far ingen konsekvenser verken for byggefelt A9a eller for diagonalen A9c giennom felt A9, men fører til at fotartrykket for A9b reduseres med ca.290 kvm, dvs. med ca. 15 %. I planforslaget er kvm foreslått lagt i det nye feltet A9b. Ut fra en forholdsbetraktning skulle dette tilsi at kun ca kvm av planlagt byggevolum i A9b må legges enten andre steder i A9b, i A9a eller innenfor andre felt i Bjørvikaplanen, eller tas ut av planen. Gevinsten ved å trekke vegglivet i A9 og gata i A33 lenger vekk fra Akerselva er stor, og kostnaden liten. Utsynet gdennom Barcode til fiorden oe Hovedøya med ulike løsninger i B1. 84 oe B5 I vårt innspillsbrev ba vi om at utsikten giennom Barcode til forden og Hovedøya ble visualisert med altemative utbyggingsformer og alternative byggevolumer i B1, 84 og 85. Vi ba eksplisitt om at bebyggelsen i 81, 84 og 85 ble lagt irur på en fotoillushasjon laget av Placebo Effects på oppdrag fra Plan- og bygningsetaten høsten 2007 (og oversendte denne fotoillushasjonen) med Hasleparken som standpunkt for fotoet. Bakgrunnen for dette var at denne fotoillustrasjonen på en utmerket måte viser hvordan utsikten mot fiorden og Hovedøya ' oppleves for det menneskelige øye fra Hasleparken. I stedet velger HAV Eiendom å illustrere utsikten fra Hasleparken (illustrasjon nr. 25 i "Standpunkter - r.urdering av fiemvirkninger") med et langt bredere billedutsnitt og gjengir i tillegg denne fotoillustrasjonen i sterkt redusert størrelse. Samlet gjør dette at Lambda får en størrelse på ca. 2 x 3 mm på fotoillustrasjonen, dvs. gjengis med ca. seks gangers forminskelse i forhold til illustrasjonen fra Placebo Effects / PBE. Med en laaftig lupe er det likevel mulig å se at alle de tre Lambda-altemativene i felt 85 vil spene et av de få gjenværende gløttene til fiorden gjennom Barcode-rekken, og også skjule deler av Hovedøya. Verken nullaltemativet eller en plassering av Lambda i B4 vil sperre dette gløttet av fiorden foran Hovedøya fra Hasleparken. Vi ba også om en visualisering fra bysiden giennom de åpne stripene i Barcode-rekken av ulike tlpologier for bebyggelsen i B1 og 84, og da ikke bare av kan6bebyggelse og lameller lagt på tvers av åpningene mellom Barcodelamellene, men også med lameller dreid 90 grader i B1 og B4 slik at åpningene mellom lamellene i B1 og 84 flukter med åpningene mellom BarcodeJamellene nord for Droruring Eufemias gate. Dette er ikke blitt visualisert av HAV Eiendom. Illustrasjo nr. 29 viser hvordan karrdbebyggelse og lameller på tvers av åpningene i Barcode-rekken effektir,'t vil blokkere utsynet mot forden (dersom Lambda plasseres i 85, blokkeres utsynet uansett), mens illustrasjon nr. 30 viser hva man gar glipp av ved å legge bebyggelse sør for Dronning Eufemias gate på tvers av åpningene i Barcode-rekken (den viste

6 o åpningen i Barcode-rekken på illustrasjo nr. 30 ligger så langt vest at utsynet mot fiorden og Hovedøya bare delvis sperres av bebyggelsen i Bl). Altemativet med å la åpningene mellom lamellene i Bl og B4 flukte med åpningene giennom Barcode-rekken awises av forslagsstiller ikke bare ved å vise til at dette gir "problematiske forhold for støy og luftkvalitet i boligenes uteareal", men også ved å peke på følgende: "Siktforhold giennom bakenforliggende Barcode-bebyggelse vil ha liten virkning siden disse åpningener smale" (HAVs planbeskrivelse, s. 81). Denne i sin tid svært utbrcdte kitikken av planene for Barcode-utbyggingen ble den gangen på det sterkeste awist av så vel byrådet som Plan- og bygningsetaten. Ved utleggingen av planforslaget for felt 810 i Barcode (dvs. feltet som ligger umiddelbart bak 84 og 81) til offentlig ettersyn 23. februar 2005 fremhevet eksempelvis Plan- og bygningsetaten "giennomsiktbarhet" og "åpenhet nord-sør" som en av de to viktigste kvalitetene ved Barcode (s. 13), og skrev bl.a. følgende: "Barcode-konseptet har et særlig stort potensial til å kunne imøtekomme kravet til variasjon og giennomsiktbarhet for å minimalisere inntrykket av blvegg sett fra nordsiden av sporområdet på Oslo S" (s. 14). Oslo Elveforum konstaterer at Plan- og bygningsetaten i planforslaget for Munch-Deichman ikke gar imot forslagsstillers lurdering av siktforholdene gjennom B10 i Barcode, og dermed indirekte gir alle som protesterte så kaftig mot Barcode-veggen mellom byen og fiorden, rett. I planforslaget for Munch-Deichman glør for øvrig Plan- og bygningsetaten et nummer av at utnyttelsen av felt Bl og 84 reduseres i forhold til gjeldende regulering: "Feltene foreslås redusert noe i utnyttelse i forhold til Bjørvika-planen, i henhold til bystlnevedtak for Barcode om redusert ubryttelse i feltene 81 til 89" (s. 13 og 50). Dette stemmer ikke. Både i altemativ 1,2 og 3 er tillatt utnyttelse i B l og 94 i henhold til foreslåtte reguleringsbestemmelser og k\'m (s. 73, og 125), dvs. i alt kvm. I altemativ lb er tillatt utnyttelse i Bl og 84 henloldsvis og kvm (s. 90), dvs. i alt kvm. PBE opplyser selv (og det er konekt) at tillatt utnyttelse i 81 og 84 i Bjørvika-planen er henholdsvis l8 800 og kvm (s. 9 og 18), dvs. i alt kvm. Tillatt utnyttelse i B1 og 84 (i alt kvm) er med andre ord den samme som i Bjørvika-planen for alle altemativenes del. Ved å øke tillatt utnyttelse i 85 med henholdsvis kvm (altemativ 3), kvm (altemativ 2) og kvm (altemativ 1), dvs. fra Bjøvika-planens kvm. til henholdsvis 23200,24200 og kvm, går Plan- og bygningsetaten på tvers av bystyrets tidligere ønske (før Lambda-vedtaket for felt B5) om redusert utnyttelse i feltene Bl til 89. Oslo Elveforum imøteser fremtidige forslag fra Plan- og bygningsetaten om redusert utnyttelse i B2 ogb3, og ikke minst i feltene som vil ha stor betydning både for Bispevika og kontakten mellom Middelalderparken og Bispevika, dvs. for utsynetil forden fr a middelalderens Oslo. Oslo Elveforum er ellers enig med Plan- og bygningsetaten i at Lambda ikke bør legges i 84, selv om vi slutter oss fullt ut til følgende vurdering fra forslagsstillerside: "Et museum på 84 vil redusere femvirkningene, da museet blir pakket tettere inn i den øvrige bystnrkturen" (HAVs planforslag, s. 107). Både Lambdas høyde og forholdetil Operaen gjør en plassering av Munch-museet i felt 84 svært problematisk, selv om dette etter vårt syn er en langt bedre plassering enn i felt 85, idet det i støne grad gjemmer bort Herreros' arkitektoniske feilgrep. For det tilfelle at byråd og bystyre like fullt skulle velge å følge opp sine tidligere vedtak om å plassere Lambda i B5, finner vi det nødvendig kort å kommentere foreslått atkomstløsning til felt 85 (kjørebru over Akerselva sør for Operaen) og utviklingen av de blågrønne partiene sør for Operaen og Lambda.

7 I Kiøreatkomst til felt 85 os de blåerønne partiene sør for Operaen os Lambda De trafikale konsekvensene av planforslaget for Munch-Deichman-området er l'urdert i to separate vedlegg til planen av SWECO/norsam på opp&ag av HAV Eiendom. Sikkerhetskrav kn$et til trafikk i nærheten av Lambda-bygget er rurdert av COWI. Oslo Elveforum finner ikke argumentasjonen mot atkomstløsning E overbevisende, men forstar godt at Munch-museet selv foretrekker atkomstaltemativ B. Altemativ B (og D) krever imidlertid at den lette og luftige gangbrua over Akerselva sør for Operaen (beregnet for gående og syklister på havnepromenaden) omgjøres til ei kjøresterk bilbru. Dette vil etter vårt syn være svært uheldig og konfliktfylt, jf. også at bilbru giør det vanskeligere å øke foreslått seilingshøyde (2,5 m) under brua til 3,0 m. Dette siste er etter vårt s1.n viktig for båttrafikken på Akerselva, jf. at planforslaget for Akerselvallmeruringens nordre del opererer med en fri seilingshøyde under Dronning Eufemias bru på 3,0 m (ved normalvannstand). Det ville være uheldig om seilingshøyden under brua nærmest elveoset (eller Operabrua) skulle hindre båter som krever fri seilingshøyde på 3,0 m i å gå opp Akerselva helt til jembanensporområde. Jf. også at både Byantikvaren og Riksantikvaren i sine forhåndsuttalelser til Munch-Deichmanplanen gikk klafi imot etablering av kjørebru over Akerselva sør for Operaen. I Byantikvarens forhåndsuttalelse heter det: "Etter var vurdering er det av sentral betydning at elveløpets åpenhet bevares og at kun en lett gangbru etableres over elveløpet." Riksantikvaren varslet at det kan være aktuelt å gå til innsigelse mot en omregulering av gangbrua til kjørebru. Dersom grundigere utredninger skulle konkludere med at atkomstaltemativ E (der museets kjeller tas i bruk for varetransport og kunsttransport) er sikkerhetsmessig uakseptabelt, vil vi anbefale at kjøreatkomstil museet løses med en forkortet versjon av altemativ E, der atkomst legges i kjeller under 84 (som uansett skal ha atkomst fra Operagata i nordøst via rampe ned til parkering i egen kjeller) via rampe opp til nordsiden av torget i 826, slik at både biler med bevegelseshemmede, varetransport og kunsttransport kommer ut på torget hele 30 m nordøst for museets byggegrense. Vårt løsningsforslag er vist på vedlagte illustrasjonsskisse av atkomstalternativene til Munch-museet som tilleggsaltemativ F (altemativene A-E vises også). Transport av kunstverk (eksempelvis skulpturer) av svært store dimensjoner, som kan være aktuelt kanskje et par ganger i året, må kunne skje som vist i altemativ A, dvs. mellom B4 og Akerselva, jf. at oppholdsarealene i denne delen av Akerselvallmenningen uansett skal fundamenteres og dimensjonereslik at de taler tunge utrykningskj øretøyer, dvs. nødtrafikk. Oslo Elveforum er i likhet med PBE (f. s. 57) opptatt av å sikre rekkefølgebestemmelser for teknisk og blågrønn infrastruktur ut over det som ble sikret i Bjørvika-planen, slik at I'tre del av Akerselvallmenningen, dvs. områdene sør for Operaen og Lambda, opparbeides og ferdigstilles før det gis brukstillatelse for museet. Dermed sikrer en samtidig at utearealene virkelig blir opparbeidet, og med høy kvalitet. I likhet med Plan- og bygningsetaten er vi også opptatt av å oppnå størst mulig sammenhengende parkareal og åpenhet i landskapsrommet, og støtter følgelig etatensynspunkter på arealbruk og utnyttelse sør for Operaen (s ). Vi vil samtidig gjøre oppmerksom på at de aktuelle reguleringsbestemmelsene i PBEs alternativ 2 for partiet sør for Operaen og Lambda også kan giøres gjeldende både for altemativ I og 3, for altemativet med Lambda i 84 og for nullalternativet der Munch-museet forblir på Tøyen. Vennlig hilsen Oslo Elveforum Tor Holtan-Hartwig Sigurd Tønsberg Are Eriksen rådgiver

8 Vedlegg: Kopi: Illustrasjonsskisse av veggliv A9b og Akerselvkulvertene Illustrasjonsskisse av nytt atkomstaltemativ F til Munch-museet Miljøverndepartementet Fylkesmannen i Oslo og Akershus Riksantikvaren Byantikvaren Bydel Gamle Oslo Byrådsavdeling for blutvikling Byutviklingskomiteen,.) 6,

9 NYTT ATKOMSTALTERNATIV F TIL MUNCH-MUSEET,_r i\', \, ] i ii,-

10 ALTERNATIV 2 ALTERNATIV E ALTERNATIV D,'i,tft 1rl0C0 FlcRov ttd, NoR!{AL vandgtriro.c 4il fetsr(v^ D. GAtf NlvÅ!r i7: XULVE17