Kommune 2007-19 Kommunestyrets vedtak 19. juni 2007
Introduksjon... 2 Fakta... 2 Samfunnsdel... 5 Arealdel... 6 Regulerings og bebyggelsesplaner... 10
2 Introduksjon Kommuneplan 2007-19 vil erstatte nåværende kommuneplan for perioden 2000-11, som ble vedtatt av Siljan kommunestyre 20. juni 2000. Plan- og bygningslovens kapittel 6 20-21 gir det formelle grunnlaget for kommuneplanen. Kommuneplanen skal gjenspeile overordne prioriteringer innen kommunen ved å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling. Kommuneplanutvalget har bestått av formannskapet, med tillegg av en representant for de andre partiene som er representert i kommunestyret. Kommuneplanarbeidet startet opp i august 2005 og endelig vedtak planlegges i kommunestyret i juni 2007. Fakta 1 Natur Siljan omfatter det meste av Siljanvassdraget, som har utløp i Farris. Vassdraget danner en rekke små innsjøer og fosser. Berggrunnen tilhører Oslofeltets syenitter med et lavaparti i nord, som gir et kupert terreng med god skogbunn. De høyeste åsene er vel 600 moh. (Nordre Bølene på grensen til Skien i nordvest, ca. 650 moh.) Dalen er for det meste trang, men vider seg ut nede i hovedbygda, hvor det også er en del marin leire og sand. Produktiv skog utgjør 68 %, mens jordbruk er 3 % av arealet. Befolkning 30 2400 25 25,1 2133 2274 2362 2200 20 19,4 2000 Prosent 15 1705 1800 Antall Vekst (tiåret) Folketall 10 5 1392 1428 2,6 6,6 3,9 1600 1400 0 1957 1967 1977 1987 1997 2007 1200 Figur 1: Befolkningsutvikling 2 Folketallet i kommunen har vokst jevnt og langsomt i hele etterkrigstiden, 1997-2007 med 3,9 % mot 1,7 % i Telemark som helhet. De siste årene har det vært en utflating i folketallet og 1.1.2007 hadde Siljan 2.362 innbyggere. 1 www.snl.no Store norske leksikon på internett. Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave, 2005-07. 2 www.ssb.no Statistisk Sentralbyrå på internett.
3 Kjønnsfordelingen i befolkningen er identisk med 50,0 % for både kvinner og menn. Innvandrerandelen i befolkningen er 4,1 % - vestlige land 1,7 % og ikke-vestlige land 2,5 %. Figur 3: Befolkningstetthet 3 Bosetningen har sitt tyngdepunkt i administrasjonssenteret, med tettstedet Siljan (891 innb. 2005), men følger ellers dalføret nordover til Hogstadgrenda og sørover til Moholt. Her finner en kommunens andre tettsted, Snurråsen, ved Siljan kirke (336 innb. 2005). 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2025 + 1,5 % 2362 2433 2507 2583 2660 2741 2824 3087 + 1,0 % 2362 2409 2458 2507 2558 2609 2662 2825 + 0,5 % 2362 2385 2410 2434 2458 2483 2507 2584 Tabell 1: Framskrevet befolkningsprognose I en framtidig befolkningsutvikling er det ønskelig med en høyere befolkningsøkning enn den som er tilfelle de siste 15 årene. Tilrettelegging av attraktive boligtomter og et bra tjenestetilbud, som gir et godt omdømme er viktig i denne sammenhengen. Målet for framtidig befolkningsvekst settes til 1 %, som vil være mer enn en fordeling fra det siste tiåret. 3 www.ssb.no Statistisk Sentralbyrå på internett.
4 Næringsliv og arbeidsmarked Halvparten av jordbruksarealet nyttes til korn; det holdes ellers storfe, sau og svin. Årlig avvirkes 25 900 m 3 tømmer (2004). Nesten all skogen tilhører Fritzøe Skoger i Larvik. Den største arbeidsplassen i næringslivet er innen metallvareindustri ved Nicro. I alt fire kraftverk er bygd ut i kommunen, alle i Siljanvassdraget og med en samlet installasjon på 18,1 MW. Skagerak Energi er eier av alle kraftverkene. Jordbruk og skogbruk 4 Industri og bergverk 17 Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning 10 Varehandel, hotell- og restaurantdrift 17 Transport og kommunikasjon 8 Finans- og forretningsvirksomhet 8 Offentlig og privat tjenesteyting 37 Tabell 2: Sysselsetting i prosent fordelt på næring 4 I 2001 arbeidet 72 % utenfor kommunen, 45 % i Skien. Intensjonen om at Grenland skal være et felles bo- og arbeidsmarked har vært en realitet i flere tiår allerede. Siljan kommune deltar i det interkommunale næringsselskapet Vekst i Grenland. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Arb.ledige 22 31 33 32 40 31 25 14 % 1,8 2,5 2,7 2,6 3,3 2,5 2,0 1,1 Tabell 3: Registrerte arbeidsledige 5 Siljan har en registrert arbeidsledighet på 1,1 % i 2007, mot 2,5 % i Telemark som helhet. Samferdsel Rv. 32 fra Skien til Lågendalen krysser sentrum i bygda. Veien er en del av den korteste veiforbindelsen Skien-Oslo. Grenlandsekspressen - ekspressbussen mellom Skien og Oslo - har 8 daglig avganger i hver retning. Offentlige institusjoner Siljan kommune har 209 ansatte fordelt på 153 årsverk (2007). Siljan kommune deltar i Grenlandssamarbeidet det interkommunale samarbeidet for grenlandskommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien som koordinerer prosjekter av felles interesse. Siljan svarer til Siljan sogn og prestegjeld, Skien prosti i Agder bispedømme, Siljan lensmannsdistrikt i Telemark politidistrikt og hører under Skien og Porsgrunn tingrett. Historikk og kultur Siljan kirke fra 1100-tallet har kalkmalerier både fra middelalderen og 1600-tallet. Siljuhaugen nord for kirken er en kunstig opplagt haug, trolig fra 300-tallet. Moholt Jernverk i Ytre Siljan var i drift 4 Statistisk Sentralbyrå, Folke- og boligtelling 2001. 5 www.ssb.no Statistisk Sentralbyrå på internett.
5 1731-1867. Det finnes bl.a. rester av en masovn og en kullkjeller. Steingravene på Siljanheia skal være ca. 5000 år gamle. Grorud kapell helt nord i kommunen ble innviet 1941. Kommunevåpenet (godkjent 1989) har tre opprette sølv sagblad mot en grønn bakgrunn; symboliserer sagbruk og tømmerfløting. Samfunnsdel Samfunnsdelen viser visjonen og de langsiktige mål i utviklingen i kommunen iht. plan- og bygningslovens 20-1. De kortsiktige mål framkommer i økonomiplanens handlingsprogram og i det årlige målstyringsdokumentet. Visjon Siljan i utvikling den beste bokommunen i Telemark. Mål og delmål 1. Ansvar og omsorg for hverandre 1.1. Utvikle samarbeidet mellom frivillige lag og offentlig sektor 1.2. Stimulere arbeid i frivillige organisasjoner 1.3. Et mobbefritt samfunn 1.4. Integrasjon av nye innbyggere 1.5. Aktive innbyggere som tar ansvar for hverandre 1.6. Gode læringsvilkår for barn og ungdom 1.7. Mangfold av meningsfylte fritidstilbud 1.8. Stimulere engasjementet ved brukermedvirkning 1.9. Meningsfylt tilværelse for pleietrengende 1.10. Samhandling mellom unge og eldre 2. Trygghet og trivsel i gode omgivelser 2.1. Nærhet til skole og barnehage 2.2. Attraktive boligområder 2.3. Variert botilbud 2.4. Trygge trafikkforhold 2.5. Omlegging av RV 32 2.6. Levendegjøre attraktive møteplasser 2.7. Utvikle sentrum 2.8. Utvikle gode rekreasjonsområder 2.9. Mangfoldig kulturtilbud 2.10. Forebyggende kriminalitetsarbeid blant barn og unge 2.11. Tilgjengelighet til servicetjenester 2.12. Godt kommunikasjonstilbud 2.13. Estetiske omgivelser 3. God kvalitet på tjenestene 3.1. Døgnåpen forvaltning
6 3.2. Opprettholde offentlige kontorer 3.3. Stille kompetansekrav 3.4. Tilrettelegge for næringsutvikling 3.5. Videreutvikle interkommunalt samarbeid 3.6. God teknisk infrastruktur 3.7. God tilgang på kvalitativt høye helse- og omsorgstjenester 3.8. God rekruttering 3.9. Offensiv informasjonsstrategi 3.10. Godt og inkluderende arbeidsmiljø 4. Lokal identitet og tilhørighet 4.1. Utvikle bygdas egenart 4.2. Videreutvikle Siljanmarka 4.3. Stimulere friluftsliv og kultur 4.4. Foreta sentrumsutvikling 4.5. Salg av lokale produkter 4.6. Profilering med kommunevåpenet Arealdel Arealdelen framkommer i plan- og bygningslovens 20-4, og skal i nødvendig utstrekning angi Byggeområder, Landbruks-, natur- og friluftsområder, Områder for råstoffutvinning, Alle områder som er båndlagt eller skal båndlegges for nærmere angitte formål i medhold av denne eller andre lover og områder for Forsvaret, Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, herunder ferdsel-, fiske-, akvakultur-, natur-, og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon med en eller flere av de nevnte brukskategorier. Utfyllende bestemmelser Juridisk bindende for arealbruken iht. plan- og bygningslovens 20-4, annet ledd. Byggeområder Plankrav ( 20-4 bokstav a) Arbeid og tiltak som nevnt i Plan - og bygningslovens 93 samt fradeling til slike formål, kan ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Alle forslag til planer innenfor området må sendes fylkeskommunen til uttalelse jfr. Kulturminnelovens 9 Boliger i Rønningene (B1) kan ikke legges på areal som er utsatt for skred eller masseglidning. I forbindelse med reguleringsplan må det legges frem dokumentasjon på dette. Nye boligområder Rekkefølgekrav (20-4 bokstav b) Utbygging skal ikke settes i gang før tekniske anlegg og samfunnstjenester er tilstrekkelig etablert. Dette gjelder kommunikasjon, herunder gang- og sykkelvegnett, kollektiv transport, vann og avløp, energiforsyning, helse- og sosialtjeneste, herunder skole, barnehage og annen offentlig service.
7 Galtetjønnåsen (B5) er ikke tillatt utbygd før godkjente trafikksikringstiltak for Holtesletta er gjennomført. Gurholtåsen (B2) tillates ikke utbygd før gs veg er bygd fra boligområdet og frem til krysset ved gammel riksvei For område Tudal (B3) skal det være etablert gang- og sykkelvei mot eksisterende gang- og sykkelvegnett. For Skilbredåsen (B4) skal gang- og sykkelveg fra Høysetbakken til etablert gang- sykkelvegnett ved øvre Thorsholt være på plass før området blir utbygd. For områdene på Tudal (B3), Gurholtåsen (B2), Skilbredåsen B4) og Galtetjønnåsen (B5) skal ny barnehage være etablert før området bebygges. I forbindelse med regulering av område O1 og FB1 skal ny adkomst til eiendommen gnr. 17 bnr. 164 etableres. Fritidsbebyggelse (Plan og bygningsloven 20-4 bokstav b) Eksisterende fritidsbebyggelse tillates utvidet til maksimalt 100m 2 bruksareal (BRA) inkl. uthus. Mønehøyde skal være maks. 6m, gesimshøyde maks. 3,5 m, alt over gjennomsnittlig eksisterende terreng. Nye fritidsboliger kan oppføres med inntil 100m 2 BRA inkl uthus og 1 etasje. Landbruk, natur og friluftsområder (LNF områder 20-4 bokstav c) Omfang av spredt boligbygging i LNF områder: Opdalen - 14 boliger Vierødveien - 4 boliger Kløverød - 5 boliger Austad - 3 boliger Det er krav om bebyggelsesplan for spredt boligbygging. Vassdragsbeltet Vannstrengen innenfor innenfor vassdragsbeltet i klasse 2 områder legges ut som frilufts- og naturområde i kombinasjon, innenfor klasse 1 område er vannstrengen lagt ut som friluftsområde 20-4 bokstav f I henhold til vassdragsplanens inndeling av vassdraget i forvaltningsområder er det i klasse 2b områder ikke tillatt å føre opp ny bebyggelse eller foreta vesentlige endringer av bestående bygning eller andre varige konstruksjoner og anlegg, herunder masseuttak. Gjeldende arealplaner (jfr. Pbl. 20-6, 3. ledd) Tidligere godkjente regulerings- og bebyggelsesplaner som vist på egen liste, nr 1-26 gjelder foran kommuneplanen.
8 Fellesbestemmelser Høyspentanlegg I planlagte byggeområder ved høyspentanlegg bør arealdisponeringen være slik at avstanden fra sentrerlinja til bygg for varig opphold og tilhørende uteareal og leke plasser er minst 50 m. Arealer for varig opphold bør ikke få magnetfelt med verdier over 0,4 mikro Tesla. Retningslinjer Vassdragsplan for Siljanvasssdraget Vassdragsbeltet langs hovedvassdraget omfatter et område på inntil 100 meter fra strandlinja. For arbeid og tiltak i vassdragsbeltet langs hoved-vassdraget gjelder retningslinjene i vassdragsplan. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Planen viser gjeldende områder og nye områder for bygging av anlegg til idrett- og friluftsliv. Nye områder for bygging av anlegg til idrett og friluftsliv følger av denne kommunedelplanen. Landbruksmeldingen Landbruksmeldingen avgrenser viktige jordbruks- og kulturlandskapsområder i kommunen. Retningslinjer som følger av landbruksmeldingen vil gjelde for tiltak innenfor LNF områder. Dokumentasjonskrav Ny fritidsbebyggelse Ny fritidsbebyggelse skal etableres slik at de ikke utsettes for støy utover anbefalte grenseverdier jfr. Miljøverndepartementets retningslinjer og slik at friluftslivskvalitetene i det aktuelle området ikke blir ødelagt. Universell utforming For alle tiltak og planer som fremmes etter plan- og bygningsloven skal søknad/planforslag inneholde vurderinger om universell utforming. Energi Ved planlegging og utbygging av bygninger skal miljøvennlige alternative energi-kilder/løsninger utredes. Radon Nye boliger, institusjoner og innendørs arbeidsplasser skal sikres mot radon.dokumentasjon med henhold til radonfare skal foreligge ved søknad om rammetillatelse. Ved forekomst av radon vil kommunen kreve at det legges fram plan for nødvendige mottiltak. Lekeplasser For boligområder skal det for hver boligenhet reguleres inn areal til lekeplasser og andre friområder. Lekeplasser skal kunne brukes av alle aldersgrupper og være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Arealene skal opparbeides og ferdigstilles til bruk når de første boligene i vedkommende felt innflyttes. Areal brattere enn 1:3 skal ikke regnes med. Type Maks. avstand Maks. antall boliger Min. areal Grendelekeplass 500 m 500 5 daa Nærlekeplass 150 m 150 1,5 daa Sandlekeplass 50 m 30 0,25 daa
2007 2019 Siljan kommune Arealplan 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Nr Bakkanefeltet Holtesletta Øst Thorshaug Boligfelt Del av Holteskog Vanebu Hyttefelt Øverbøåsen trygdeboliger Holtesletta Industriområde Snurråsen Rustad boligfelt Holtesletta Idrettsområde Siljan Alpin Skauen Heivannsområdet Plannavn 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 Nr Rv.32 - Torsholt-Holtesletta Deler av Holtesletta Idrettsanlegg Holtesletta Sør Endring for del av Siljan Sentrum Skauen II Endring for del av Siljan Sentrum II Bofelleskapet Mølleåsen Crossbane Sandåa Endring for del av Siljan Sentrum II Omsorgsbolig Bakkane Syd Bebyggelsesplan for eiendommen gbnr.4/23 i Opdalen Grorud Øvre Thorsholt Plannavn Reguleringsplaner og bebyggelsesplaner som gjelder foran kommuneplanen i hht pbl 20-6 3. Utsnitt Midtbygda Målestokk 1: 10 000 Utfyllende bestemmelser Høyspentanlegg I planlagte byggeområder ved høyspentanlegg bør arealdisponeringen være slik at avstanden fra sentrerlinja til bygg for varig opphold og tilhørende uteareal og leke plasser er minst 50 m. Arealer for varig opphold bør ikke få magnetfelt med verdier over 0,4 mikro Tesla. Fellesbestemmelser (jfr. Pbl. 20-6, 3. ledd) Tidligere godkjente regulerings- og bebyggelsesplaner som vist på egen liste, nr 1-26 gjelder foran kommuneplanen. Gjeldende arealplaner 20-4 bokstav f I henhold til vassdragsplanens inndeling av vassdraget i forvaltningsområder er det i klasse 2b områder ikke tillatt å føre opp ny bebyggelse eller foreta vesentlige endringer av bestående bygning eller andre varige konstruksjoner og anlegg, herunder masseuttak. Vannstrengen innenfor innenfor vassdragsbeltet i klasse 2 områder legges ut som frilufts- og naturområde i kombinasjon, innenfor klasse 1 område er vannstrengen lagt ut som friluftsområde Vassdragsbeltet Omfang av spredt boligbygging i LNF områder: Opdalen - 14 boliger Vierødveien - 4 boliger Kløverød - 5 boliger Austad - 3 boliger Det er krav om bebyggelsesplan for spredt boligbygging. (LNF områder 20-4 bokstav c) Landbruk, natur og friluftsområder Mønehøyde skal være maks. 6m, gesimshøyde maks. 3,5 m, alt over gjennomsnittlig eksisterende terreng. Nye fritidsboliger kan oppføres med inntil 100m2 BRA inkl uthus og 1 etasje. Eksisterende fritidsbebyggelse Eksisterende fritidsbebyggelse tillates utvidet til maksimalt 100m2 bruksareal (BRA) inkl. uthus. (Plan og bygningsloven 20-4 bokstav b) Fritidsbebyggelse Galtetjønnåsen (B5) er ikke tillatt utbygd før godkjente trafikksikringstiltak for Holtesletta er gjennomført. Gurholtåsen (B2) tillates ikke utbygd før gs veg er bygd fra boligområdet og frem til krysset ved gammel riksvei For område Tudal (B3) skal det være etablert gang- og sykkelvei mot eksisterende gang- og sykkelvegnett. For Skilbredåsen (B4) skal gang- og sykkelveg fra Høysetbakken til etablert gang- sykkelvegnett ved øvre Thorsholt være på plass før området blir utbygd. For områdene på Tudal (B3), Gurholtåsen (B2), Skilbredåsen B4) og Galtetjønnåsen (B5) skal ny barnehage være etablert før området bebygges. I forbindelse med regulering av område O1 og FB1 skal ny adkomst til eiendommen gnr 17 bnr 164 etableres. Rekkefølgekrav (20-4 bokstav b) Utbygging skal ikke settes i gang før tekniske anlegg og samfunnstjenester er tilstrekkelig etablert. Dette gjelder kommunikasjon, herunder gang- og sykkelvegnett, kollektiv transport, vann og avløp, energiforsyning, helse- og sosialtjeneste, herunder skole, barne hage og annen offentlig service. Nye boligområder Boliger i Rønningene (B1) kan ikke legges på areal som er utsatt for skred eller masseglidning. I forbindelse med reguleringsplan må det legges frem dokumentasjon på dette. Alle forslag til planer innenfor området må sendes fylkeskommunen til uttalelse jfr. Kulturminnelovens 9 Arbeid og tiltak som nevnt i Plan - og bygningslovens 93 samt fradeling til slike formål, kan ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Plankrav ( 20-4 bokstav a) Byggeområder I hht Plan og bygningsloven 20-4 annet ledd Juridisk bindende for arealbruken Retningslinjer 50m Min 0,25 daa 1,5 daa 5 daa Versjon: Vedtatt av kommunestyret 19. juni 2007 30 150 150m Sandlekeplass Max ant 500 Max 500m Grendelekeplass Nærlekeplass Type Arealene skal opparbeides og ferdigstilles til bruk når de første boligene i vedkommende felt innflyttes. Areal brattere enn 1:3 skal ikke regnes med. Lekeplasser For boligområder skal det for hver boligenhet reguleres inn areal til lekeplasser og andre friområder. Lekeplasser skal kunne brukes av alle aldersgrupper og være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Radon Nye boliger, institusjoner og innendørs arbeidsplasser skal sikres mot radon. Dokumentasjon med henhold til radonfare skal foreligge ved søknad om rammetillatelse. Ved forekomst av radon vil kommunen kreve at det legges fram plan for nødvendige mottiltak. Energi Ved planlegging og utbygging av bygninger skal miljøvennlige alternative energikilder/løsninger utredes. Universell utforming For alle tiltak og planer som fremmes etter plan- og bygningsloven skal søknad/ planforslag inneholde vurderinger om universell utforming. Ny fritidsbebyggelse Ny fritidsbebyggelse skal etableres slik at de ikke utsettes for støy utover anbefalte grenseverdier jfr. Miljøverndepartementets retningslinjer og slik at friluftslivskvalitetene i det aktuelle området ikke blir ødelagt. Dokumentasjonskrav Landbruksmeldingen Landbruksmeldingen avgrenser viktige jordbruks- og kulturlandskapsområder i kommunen. Retningslinjer som følger av landbruksmeldingen vil gjelde for tiltak innenfor LNF områder. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Planen viser gjeldende områder og nye områder for bygging av anlegg til idrett- og friluftsliv. Nye områder for bygging av anlegg til idrett og friluftsliv følger av denne kommunedelplanen. Vassdragsplan for Siljanvasssdraget Vassdragsbeltet langs hovedvassdraget omfatter et område på inntil 100 meter fra strandlinja. For arbeid og tiltak i vassdragsbeltet langs hoved-vassdraget gjelder retningslinjene i vassdragsplan. M 1:10 000
10 Reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Reguleringsplaner og bebyggelsesplaner som gjelder foran kommuneplanen iht. plan- og bygningslovens 20-6, 3. ledd. 1. Bakkanefeltet. 2. Holtesletta Øst. 3. Thorshaug boligfelt. 4. Del av Holteskog. 5. Vanebu hyttefelt. 6. Øverbøåsen trygdeboliger. 7. Holtesletta industriområde. 8. Snurråsen. 9. Rustad boligfelt. 10. Holtesletta idrettsområde. 11. Siljan Alpin. 12. Skauen. 13. Heivannsområdet. 14. Rv 32 Torsholt-Holtesletta. 15. Deler av Holtesletta idrettsanlegg. 16. Holtesletta Sør. 17. Endring for del av Siljan Sentrum. 18. Skauen II. 19. Endring for del av Siljan Sentrum II Bofellesskapet. 20. Mølleåsen. 21. Crossbane Sandåa. 22. Endring for del av Siljan Sentrum II Omsorgsbolig. 23. Bakkane syd. 24. Bebyggelsesplan for eiendommen gbnr, 4/23 i Opdalen. 25. Grorud. 26. Øvre Torsholt. Reguleringsplanene og bebyggelsesplanen er tilgjengelige på www.regplan.no