Kap. 1 Innledende bestemmelser

Like dokumenter
Utkast til høringsnotat

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR)

Utkast til forskrift om organisering, bemanning og utrustning

Brann og redning i endring NFKK Fagsjef Øistein Gjølberg Karlsen

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Øksnes kommune. Dokumentasjon av brannordning April Skansen Consult AS

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen - Lovdata

Forskrift om organisering mm. av brannvesen

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

CTIF Nordisk møte Åbo 8-10.januar 2018

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps.

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE

BRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE

SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema:

Forskrift om brannforebygging

Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING

Forskrift om brannforebygging

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Varsel om kritikkverdige forhold i Skaun brann- og redningsvesen

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Enda bedre brannsamarbeid

Møre og Romsdal politidistrikt

12 Særskilt plikt til systematisk sikkerhetsarbeid for virksomheter som bruker byggverk

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften

Rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Sømna kommune. Tilsynsdato:

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Styret Salten Brann IKS

Rapport fra tilsyn:

Forskrift om egenberedskap i industrielle og håndverksmessige virksomheter - høringsforslag

Brann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden

Tilsynsrapport. 1 Innledning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Enhet for Forebygging /4305/0PVE. 1.

Styret Salten Brann IKS

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Fagforbundet Brannkonferanse 2019

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

Rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Vågan kommune. Tilsynsdato:

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/ Saksbehandler: Knut Evald Suhr LOKALISERING AV 110 SENTRALEN

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet

VIRKSOMHETSPLAN. Øvre Romerike brann og redning IKS

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte

Rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Grane kommune. Tilsynsdato:

Organisering av fremtidens brannberedskap

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Sektor helse og velferd

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Nordnorsk brannforum - Bodø

Kap. 6. Utrustning av beredskapen

Dokumentasjon av brannvesenet

Rapport fra tilsyn:

BRANNEN I LÆRDAL Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Saksfremlegg. Vedtaket følger tiltaksplanen beskrevet i kap. 4.2 Konklusjon og tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet.

Asker og Bærum brannvesen

Systematisk tilnærming til samvirkeøvelser

Oversendelse av rapport fra tilsyn med brann- og redningsvesenets forebyggende arbeid i Orkdal og Skaun kommuner

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Fosen brann- og redningstjeneste IKS Brannordning Gjeldende versjon

Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Lokal forskrift om tilsyn i brannobjekt

Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.

Brannvern og beredskap

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE

Kap. 7. Opplæring og kompetanse

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Kap. 5. Dimensjonering av beredskap

Innledning Brann og redningsvesenets oppgaver Stortingsmelding 35 (2008/ 2009), overordnet mål for brannvernarbeidet...

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

BAKGRUNN OG INNLEDNING

Ny lov og forskrift kommunenes rolle. Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef

Fremtiden er her, er vi klare?

Endelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Sortland kommune. Tilsynsdato:

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

Brannsikkerhet i asylmottak skal ivaretas

Utkast VIRKSOMHETSPLAN. Øvre Romerike brann og redning IKS

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

Høring - forslag til ny forskrift om egenberedskap i industrielle og håndverksmessige virksomheter

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Arbeidsgruppa sine vurderinger for vaktordninger

Mai Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

Ny forskrift om brannforebygging

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

Brannvesenkonferansen

Retningslinje 5 Retningslinjer for helseberedskap og akuttmedisinsk kjede

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Nordlandssykehuset HF. Nødtekst Bodø

Investering i høyderedskap

Utredning om felles brannvesen for Larvik og Sandefjord kommuner

Transkript:

Forslag til forskrift om organisering, bemanning og utrustning av brann- og redningsvesen og nødmeldesentralene (korttittel: brann- og redningsvesenforskriften) Innhold Kap. 1 Innledende bestemmelser...2 1 Formål...2 2 Virkeområde...2 3 Definisjoner...2 4 Rapportering og registering...3 5 Dokumentasjon...3 6 Samarbeid...3 Kap. 2 Analyser, planer og ledelse...3 7 Grunnlag for organisering, bemanning og utrustning...3 8 Risiko- og sårbarhetsanalyse...4 9 Forebyggendeanalyse...4 10 Beredskapsanalyse...4 11 Planverk...4 12 Ledelse av brann- og redningsvesenet...5 13 Ledelse under innsats...5 Kap. 3 Beredskap...5 14 Beredskapsstyrken...5 15 Lokalisering av beredskapsstyrken...5 16 Vaktlag...5 17 Antall vaktlag...5 18 Reservestyrker...6 19 Vaktberedskap...6 20 Særskilt risiko...6 21 Utrustning til bruk ved branner og andre ulykker...6 22 Pålegg om anskaffelse av utstyr...7 Kap. 4 Tidskrav og utkalling av nærmeste ressurs...7 23 Responstid...7 24 Alarmbehandlingstid...7 25 Utrykningstid...7 1

26 Utkalling av nærmeste ressurs...7 Kap. 5 Øvelser og evaluering...7 27 Øvelseskrav til brann- og redningsvesenet...7 28 Evaluering etter hendelser...8 Kap. 6 Nødnett...8 29 Kommunikasjon i Nødnett...8 Kap. 7 Nødmeldesentralen...8 30 Analyser og bemanning...8 31 Alarmere og utkalle...8 32 Trippelvarsle...8 33 Loggføre...9 34 Reserveløsning...9 35 Øvelseskrav til nødmeldesentralen...9 36 Samlokalisering...9 37 Samband...9 38 Samarbeid mellom nødmeldesentraler...9 Kap. 8 Kvalifikasjonskrav til brann- og redningspersonell...9 Kap. 9 Avsluttende bestemmelser...9 X Dispensasjon...9 X Overgangsbestemmelser...10 X Ikrafttredelse...10 Kap. 1 Innledende bestemmelser 1 Formål Forskriften skal sikre at brann- og redningsvesenene og nødmeldesentralene er organisert, bemannet og utrustet for å redusere sannsynligheten for brann og begrense konsekvensene branner og andre ulykker kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier. 2 Virkeområde Forskriften regulerer organisering, bemanning og utrustning av kommunenes brann- og redningsvesen og nødmeldesentraler. Forskriften regulerer også brann- og redningsvesenets og nødmeldesentralenes samarbeidsordninger. Forskriften regulerer også krav til kompetanse hos personell i brann- og redningsvesen og nødmeldesentraler. 3 Definisjoner a) Med tettsted menes Statistisk sentralbyrås definisjon av begrepet: 2

En hussamling skal registreres som tettsted dersom det bor minst 200 personer der. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. b) Med beredskapsstyrke menes det totale antall personell som inngår i brann- og redningsvesenets beredskap. c) Med innsatsstyrke menes personellet som utkalles til innsats ved branner, ulykker eller andre hendelser. d) Med risiko menes hvor sannsynlig det er at uønskede hendelser kan komme til å inntreffe, konsekvensene av disse og usikkerheten knyttet til disse vurderingene. e) Med trippelvarsling menes at de andre nødetatene varsles til samme hendelse, når det er behov for samtidig innsats fra flere nødetater. 4 Rapportering og registering Brann- og redningsvesenet og nødmeldesentralen skal før 1. februar hvert år rapportere til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om egen virksomhet foregående år. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fastsetter hva det skal rapporteres på. Kommunen skal registrere relevante ressurser i et felles nasjonalt ressursregister slik at dette til enhver tid er oppdatert. Brann- og redningsvesenet skal rapportere alle hendelser til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gjennom det nasjonale verktøyet for hendelsesrapportering. 5 Dokumentasjon Kommunen skal dokumentere at alle kravene i forskriften er oppfylt, og hvilke andre oppgaver kommunen har lagt til brann- og redningsvesenet, jf. brann- og eksplosjonsvernloven 11 andre ledd. 6 Samarbeid Brann- og redningsvesenet skal søke samarbeid med andre brann- og redningsvesen, politiet, helsetjenesten, Sivilforsvaret og andre samvirkeaktørerer for en best mulig tjeneste for innbyggerne. Kap. 2 Analyser, planer og ledelse 7 Grunnlag for organisering, bemanning og utrustning Kommunen skal organisere, bemanne og utruste brann- og redningsvesenet på bakgrunn av: a) risiko- og sårbarhetsanalyse, b) forebyggendeanalyse og c) beredskapsanalyse. Brann- og redningsvesenet skal sørge for at relevante aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelsen av analysene. Analysene skal være oppdaterte. 3

8 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og redningsvesenet skal identifisere mål og rammer for organiseringen, bemanningen og utrustningen, og på bakgrunn av dette utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen er en kartlegging og vurdering av sannsynligheten for og konsekvensen av uønskede hendelser. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal også som et minimum omfatte: a) eksisterende og fremtidig risiko- og sårbarhet i ansvarsområdet b) risiko og sårbarhet utenfor ansvarsområde som kan ha betydning for brann- og redningsvesenet c) hvordan ulik risiko- og sårbarhet kan påvirke hverandre. d) brann- og redningsvesenets evne til å opprettholde sin virksomhet når det utsettes for en uønsket hendelse, og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. Brann- og redningsvesenets risiko- og sårbarhetsanalyse skal være samordnet med kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse,jf. sivilbeskyttelsesloven 14. 9 Forebyggendeanalyse Brann- og redningsvesenet skal analysere hvilke personell og kompetanse som er nødvendig for et tilfredsstillende forebyggende arbeid på bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalysen i denne forskriftens 8 og oppgavene i brann- og eksplosjonsvernloven 11 med tilhørende forskrifter. Brann- og redningsvesenets brannforebyggende arbeid etter forskrift om brannforebygging skal utføres med minst ett årsverk per 10 000 innbyggere i ansvarsområdet. Antall årsverk skal være proporsjonalt med antall innbyggere. Dette gjelder også i ansvarsområder med færre enn 10 000 innbyggere. Bemanning av leder for forebyggendearbeid jf. denne forskriftens 12, feiing etter forskrift om brannforebygging 17 og tilsyn etter forskrift om håndtering av farlig stoff, kommer i tillegg. Andre forebyggende oppgaver krever ytterligere ressurser. 10 Beredskapsanalyse Brann- og redningsvesenet skal utarbeide en beredskapsanalyse på bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalysen og forebyggendeanalysen. Beredskapsanalysen skal angi hvilke uønskede hendelser det skal etableres beredskap for, og vurderingene som ligger til grunn for organiseringen, utrustningen og bemanningen av brann- og redningsvesenet. Beredskapsanalysen skal identifisere hvilke ressurser som er nødvendig for en tilfredsstillende håndtering av hendelsene. Vurderingen av antall personer i beredskapsstyrken, vaktberedskapen, antall vaktlag og lokaliseringen av beredskapsstyrken skal omfatte: a) risikoen i ansvarsområdet b) kravet til utrykningstid c) oppmøtetiden for personellet som skal møte for førsteinnsats og videre innsats og d) samarbeid med andre brann- og redningsvesen. 11 Planverk Risiko- og sårbarhetsanalysen, forebyggendeanalysen og beredskapsanalysen skal følges opp med nødvendig planverk for å sikre god håndtering av bestemte typer hendelser og viktige risikoobjekter. Brann- og redningsvesenet skal også følge opp analysene med en plan for å sikre at personellet har nødvendig kompetanse. Planene skal iverksettes, evalueres og ved behov endres i henhold til erfaringer. 4

12 Ledelse av brann- og redningsvesenet Brann- og redningsvesenet skal som et minimum ledes av tre kvalifiserte personer i hele stillinger, hvorav én leder brann- og redningsvesenet, én leder forebyggendearbeidet og én leder beredskapsarbeidet. Flere kommuner bør samarbeide om å oppfylle kravene til lederstillingene. Lederen av brann- og redningsvesenet skal ha en stedfortreder. 13 Ledelse under innsats Brann- og redningsvesenet skal ha eller være omfattet av en vaktberedskap slik at myndigheten til lederen av brann- og redningsvesenet ivaretas under innsats. Lederen av brann- og redningsvesenet eller de som inngår i vaktberedskapen skal lede brannog redningsvesenet under innsats. Utrykningsleder skal lede brann- og redningsvesenet under innsats dersom leder av brann- og redningsvesenet eller de som inngår i vaktberedskapen ikke er tilgjengelige. Under innsats skal brann- og redningsvesenet organiseres og ledes etter et nasjonalt enhetlig ledelsessystem for brann- og redningsvesenene. Brann- og redningsvesenet skal under og etter innsats gi informasjon til nødmeldesentralen slik at enhver innsats blir tilfredsstillende dokumentert, jf. 33. Kap. 3 Beredskap 14 Beredskapsstyrken Brann- og redningsvesenet skal ha en beredskapsstyrke i henhold til beredskapsanalysen, jf. 10. Brann- og redningsvesenets beredskapsstyrke skal bestå av minst 16 personer, der minst fire skal være kvalifiserte som utrykningsledere. Antall personer i beredskapsstyrken kan fravikes med grunnlag i beredskapsanalysen, jf. 10. 15 Lokalisering av beredskapsstyrken Brann- og redningsvesenets beredskapsstyrke for håndtering av branner og andre ulykker skal med grunnlag i beredskapsanalysen lokaliseres slik at den dekker tettsted der dette finnes. Beredskapsstyrken kan dekke flere tettsteder. 16 Vaktlag Et vaktlag skal bestå av minst én utrykningsleder og tre brannkonstabler. Brann- og redningsvesenet kan ha en fleksibel bruk av de som er på vakt ut fra hendelsestyper, men samlet vaktlag skal være på hendelsesstedet innenfor kravet til utrykningstid. Vaktlaget skal styrkes med ytterligere mannskap dersom a) høyderedskap er forutsatt som rømningsvei etter plan- og bygningsloven b) kommunen har vedtatt tankbil som erstatning for tilrettelagt slokkevannsforsyning, jf. forskrift om brannforebygging 21. 17 Antall vaktlag I tettsted med 3 000 til 50 000 innbyggere skal det være minst ett vaktlag. I tettsted med 50 000 til 100 000 innbyggere skal det være minst to vaktlag. 5

I tettsteder over 100 000 innbyggere skal det være minst tre vaktlag. Deretter skal beredskapen økes med ett vaktlag for hver 70 000 innbygger. Antall vaktlag etter 170 000 innbyggere kan fravikes med grunnlag i risiko- og sårbarhetsanalysen, forebyggendeanalysen og beredskapsanalysen, jf. 8, 9 og 10. 18 Reservestyrker Brann- og redningsvesenet skal alene eller i samarbeid med andre brann- og redningsvesen sørge for reservestyrker dersom tilstrekkelige personellressurser for de innsatssituasjoner som kan forventes ikke oppnås med egne beredskapsstyrker. Dette vil for eksempel gjelde i områder hvor det er betydelig fare for brann i skog. Behov for reservestyrker skal fremgå av beredskapsanalysen, jf. 10. Reservestyrken skal øves for aktuelle oppgaver. 19 Vaktberedskap Brann- og redningsvesenets beredskapsstyrke skal være organisert i en vaktberedskap ut fra antall innbyggere i det største tettstedet i ansvarsområdet. I tettsteder med inntil 3 000 innbyggere skal beredskapen minst organiseres av deltidspersonell uten kontinuerlig vaktberedskap. Til tider hvor det ikke kan forventes tilstrekkelig oppmøte ved hendelser skal det opprettes kontinuerlig vaktberedskap. I tettsteder med 3 000 til 8 000 innbyggere skal beredskapen minst være organisert i vaktlag bestående av deltidspersonell med kontinuerlig vaktberedskap. I tettsteder med 8 000 til 20 000 innbyggere skal beredskapen minst være organisert i vaktlag bestående av heltidspersonell med vaktberedskap innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i vaktlag bestående av deltidspersonell med kontinuerlig vaktberedskap. I tettsteder med mer enn 20 000 innbyggere skal beredskapen være organisert i vaktlag av heltidspersonell med kontinuerlig vaktberedskap. Personell på vaktlaget for høyderedskap og tankbil må ha samme vaktberedskap som vaktlaget for øvrig dersom det er krav til ytterligere mannskap etter 16. Brann- og redningsvesenet skal uavhengig av kravet til vaktberedskap sikre innsats i hele ansvarsområdet, og må ha tilstrekkelige beredskap etter risiko- og sårbarhetsanalysen, beredskapsanalysen og kravet til utrykningstid. 20 Særskilt risiko Brann- og redningsvesenet skal innføre høyere beredskap i situasjoner hvor risikoen for brann og andre ulykker etter brann- og eksplosjonsvernloven 11 første ledd bokstav f, er vesentlig større enn normalt. 21 Utrustning til bruk ved branner og andre ulykker Brann- og redningsvesenet skal disponere egnet utstyr til å løse sine oppgaver som fremkommer av brann- og eksplosjonsvernloven, risiko- og sårbarhetsanalysen og beredskapsanalysen. Brann- og redningsvesenet skal som et minimum ha egnet utstyr til slokke- og redningsinnsats ved branner, trafikkulykker og ulykker i vann. Brann- og redningsvesenet kan inngå avtale med andre om bruk av slikt utstyr. 6

22 Pålegg om anskaffelse av utstyr Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan gi pålegg om anskaffelse av nødvendig utstyr til bruk ved branner og andre ulykker. Kap. 4 Tidskrav og utkalling av nærmeste ressurs 23 Responstid Responstid er tiden det tar fra nødmeldesentralen besvarer melding om en hendelse til brann- og redningsvesenet er på hendelsesstedet. Responstiden skal være så kort som mulig innenfor brann- og redningsvesenets ansvarsområde. 24 Alarmbehandlingstid Alarmbehandlingstiden er tiden det tar fra nødmeldesentralen besvarer melding om en hendelse til innsatstyrken er alarmert. Alarmbehandlingstiden skal normalt ikke overstige 90 sekunder. 25 Utrykningstid Utrykningstiden er tiden det tar fra innsatstyrken er alarmert til første innsatstyrke er på hendelsesstedet. Utrykningstiden for første innsatsstyrke med minst tre mannskaper og en utrykningsleder skal ikke overstige 10 minutter til brann i: a) tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning b) pleieinstitusjoner som krever assistert rømning c) områder med konsentrert og omfattende næringsdrift eller lignende. Utrykningstiden kan være lengre dersom det er installert automatisk slokkeanlegg, men utrykningstiden skal uansett ikke overstige 20 minutter. Utrykningstiden for første innsatsstyrke med minst tre mannskaper og en utrykningsleder skal ikke overstige 20 minutter til brann i tettsteder, og utrykningstiden bør ikke overstige 30 minutter til brann utenfor tettsteder. Ved mindre branner med lav sannsynlighet for spredning, kan første innsatsstyrke være færre enn tre mannskaper og en utrykningsleder. 26 Utkalling av nærmeste ressurs Nødmeldesentralen skal i tidskritiske hendelser ved fare for liv, helse, store miljømessige konsekvenser eller tap av store materielle verdier, utkalle nærmeste relevante ressurs uavhengig av brann- og redningsvesenets ansvarsområde. Kap. 5 Øvelser og evaluering 27 Øvelseskrav til brann- og redningsvesenet Brann- og redningsvesenet skal utarbeide og gjennomføre en årlig plan for øvelser på bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalysen og beredskapsanalysen. Øvelsene skal varieres i type og omfang slik at hendelsene, som er bestemmende for brann- og redningsvesenets organisering, utrustning og bemanning, blir ivaretatt over tid. 7

Øvelsene skal bidra til at personellet får nødvendig kompetanse til å fylle sine oppgaver og funksjoner, slik at personellet kan bli kjent med og øvet i beredskapsorganiseringen og bruken av utstyret. Brann- og redningsvesenet skal sørge for at personellet gjennomfører fellesøvelser med øvrige nødetater og andre samvirkeaktører. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan bestemme at brann- og redningsvesenet skal gjennomføre bestemte typer fellesøvelser. Alle øvelsene skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal omfatte hva, hvorfor og hvordan det ble øvd, hvem som deltok, evaluering og hvordan eventuelle læringspunkter skal implementeres i brann- og redningsvesenet. 28 Evaluering etter hendelser Dokumentasjonen av evalueringene av hendelser, jf. brann- og eksplosjonsvernloven 9 andre ledd og 10 første ledd, skal inneholde hvordan læringspunkter skal implementeres i brann- og redningsvesenet. Kap. 6 Nødnett 29 Kommunikasjon i Nødnett Kommunen skal sørge for at personell i brann- og redningsvesenet og på nødmeldesentralen er umiddelbart tilgjengelige i Nødnett når det er nødvendig for alarmering, utkalling, innsats eller sikkerhet. Personellet i brann- og redningsvesenet og nødmeldesentralen skal kommunisere med hverandre, andre brann- og redningsvesen og andre samvirkeaktører i Nødnett. Kommunen skal sørge for at personell i brann- og redningsvesenet og på nødmeldesentralen følger gjeldende sambandsreglement for bruk av Nødnett. Kap. 7 Nødmeldesentralen 30 Analyser og bemanning Nødmeldesentralen skal ha en egen risiko- og sårbarhetsanalyse, beredskapsanalyse og nødvendig planverk tilsvarende kravene til brann- og redningsvesenet i 8, 9 og 10. Organisering og bemanning av nødmeldesentralen skal besluttes på bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalysen og beredskapsanalysen. Bemanningen i operatørrommet på nødmeldesentralen kan likevel aldri være mindre enn to operatører, og hvorav én skal utøve vaktledelse. 31 Alarmere og utkalle Nødmeldesentralen skal alarmere og utkalle tilstrekkelig innsatsstyrke og leder av brann- og redningsvesenet eller den som har leders myndighet. 32 Trippelvarsle Ved behov for samtidig innsats fra flere nødetater skal nødmeldesentralen umiddelbart trippelvarsle, og bidra i oppfølgingen av hendelsen med nødvendig informasjonsdeling. 8

33 Loggføre Nødmeldesentralen skal loggføre viktig kommunikasjon med innringer og innsatsstyrken ved hjelp av lydopptak og hendelseslogg. Nødmeldesentralen skal sørge for at loggføringen er av en slik kvalitet at den er egnet til å rekonstruere og evaluere hendelser. 34 Reserveløsning Nødmeldesentralen skal i tilfelle svikt ha reserveløsning for mottak av nødmeldinger, utkalling av mannskaper og trippelvarsling. 35 Øvelseskrav til nødmeldesentralen Nødmeldesentralen skal utarbeide og gjennomføre en plan for øvelser på bakgrunn av risikoog sårbarhetsanalysen og beredskapsanalysen. Nødmeldesentralen skal sørge for at personellet gjennomfører fellesøvelser med øvrige nødetater og andre samvirkeaktører. Alle øvelsene skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal omfatte hva, hvorfor og hvordan det ble øvd, hvem som deltok, evaluering og hvordan eventuelle læringspunkter skal implementeres i nødmeldesentralen. 36 Samlokalisering Nødmeldesentralene skal være samlokaliserte med politiets operasjonssentraler. En nødmeldesentral kan likevel omfatte flere politidistrikter. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap beslutter hvor nødmeldesentralene skal plasseres. 37 Samband Nødmeldesentralene skal ha et koordinerende ansvar for sambandet innenfor ansvarsområdene, som å styre og prioritere bruken av talegrupper og bidra til omprogrammering av radioterminaler. 38 Samarbeid mellom nødmeldesentraler Nødmeldesentralene skal under hendelser samarbeide der dette er nødvendig, eksempelvis når det er behov for alarmering og utkalling av innsatsstyrker fra flere nødmeldesentraler. Kap. 8 Kvalifikasjonskrav til brann- og redningspersonell Disse kravene utarbeides i en egen prosess med tilknytning til opprettelsen av ny fagskole. Kap. 9 Avsluttende bestemmelser X Dispensasjon Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan dispensere fra bestemmelsene i forskriften når særlige grunner foreligger. Det kan i enkelte tilfeller settes særskilte betingelser for slike dispensasjoner. 9

X Overgangsbestemmelser (Overgangsbestemmelser må vurderes for kompetansekravene når disse er avklart.) X Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft.. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 26. juni 2002 nr. 729 om organisering og dimensjonering av brann- og redningsvesen.. (Denne bestemmelsen må vurderes når kompetansebestemmelsene er avklart). 10