Frykt i franske skoler

Nr 1 - januar 2015 Terroren i Paris: Frykt i franske skoler side 8 10 Ny modell for barnehagefinansiering side 14 15 Pris til lærere for sivilt mot side 20

leder I skolen 1 2015 FOTO: ALEXANDRU NICOLAE Vikariat i SL Geir Allan Stava begynte 1. januar i tretti prosent stilling som forbundssekretær ved forbundskontoret til SL. Han skal jobbe fra hjemmekontor på Karmøy. Vikariatet varer til og med 31. juli i år. Virke-avtaler Forbundslederen mener 7 Tillitsvalgt 11 Ung i SL 13 Spør SL 19 Nr 1 - januar 2015 Vellykket HMS-prosjekt i Romania Side 12 FOTO: SIDSEL VALUM FOTO: PER FLAKSTAD Kurspåmelding Har du flyttet? Byttet jobb? Husk å melde fra om bytte av adresse eller skifte av arbeidssted. Nå kan du gjøre det via hjemmesiden til SL, www.skolenes.no. Logg på med medlemsnummer. Se bort fra sifrene 9 og 5 som flere steder står foran medlemsnummeret. Koden er SL+ postnummer. For eksempel SL3400, når postadressen er 3400 Lier. Husk å endre kode når du har logget deg på første gang. side 8 10 Ny modell for barnehagefinansiering Barnehagefinansiering Pris til lærere Side 14 Side 20 Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: 23 06 40 00 Telefaks: 23 06 44 07 Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Tlf.: 23 06 44 49 Redaktør: Sidsel Valum sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf.: 23 06 44 38 Annonser: Lars Kristian Berg tlf. 9300 3338 lakris@lakrismedia.no Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: 0800-5435 L ayout: LO Media Tlf. 98 65 40 63 Trykk: BK Grafisk M 1 Ø M E R KE T ILJ 8 Trykksak 6 3 Alle hovedtillitsvalgte i kommunene skal ha mottatt innkalling til kurs om ny arbeidstidsavtale i regi av KS og lærerorganisasjonene. De som ikke har mottatt innkalling oppfordres til å ta kontakt med kommunen. Hovedtillitsvalgte i fylkeskommunene samles til kurs på Gardermoen 9. og 12. februar. Terroren i Paris: Frykt i franske skoler 24 Regjeringen la i januar fram forslag om å stille krav til bedrifter som skal utføre oppdrag for staten om at de må ha minst en lærling per oppdrag. Forslaget fra regjeringen er først og fremst rettet mot næringslivets behov. Det vil ikke løse hele problemet med frafall i yrkesfagene, selv om det gir håp om flere lærlingplasser. Norge trenger kvalifiserte fagarbeidere, derfor blir forslaget ønsket velkommen også fra NHO. Ifølge beregninger av Statistisk sentralbyrå (SSB) kan landet stå overfor stor mangel på fagarbeidere i 2035. Ved årets start sto 8343 elever uten lærlingplass i Norge, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. Det var registrert 26.959 søkere på lærlingplasser og av dem hadde 18.616 fått godkjente lærekontrakter. Det er over 1000 flere søkere enn på samme tid i fjor. Antall søkere har økt de siste årene, og det er nå omtrent 10 prosent flere søkere enn for tre år siden, ifølge direktoratet. Teknikk og industriell produksjon (TIP) er det mest populære utdanningsprogrammet, etterfulgt av bygg- og anleggsteknikk, helse- og oppvekstfag og elektrofag. Det er under 200 søkere til læreplass innen medier og kommunikasjon. Gode fagarbeidere forutsetter kvalitet i yrkesopplæringa, som igjen forutsetter gode yrkesfaglærere. Skolenes landsforbund (SL), som organiserer et stort antall yrkesfaglærere og vet hvor skoen trykker, mener regjeringen har tilsidesatt yrkesfaglærerne, og advarer om at forskning fra NTNU viser at det vil bli mangel på flere hundre yrkesfaglærere, spesielt i byggnæringen. LO etterlyser økning av lærlingtilskuddet slik at det tilsvarer ett skoleår, bedre yrkesveiledning for elevene, og større innsats på et tidlig tidspunkt i forhold til yrkesfagelever. Regjeringen bør lytte til organisasjonene i arbeidslivet, som etterlyser enda større satsing på yrkesfagene. 4 Foto: nikolai jakobsen Viktig lærlingløft Særavtalen for undervisningspersonalet i grunnskolen, videregående skole, kompetansesentre og andre undervisningsinstitusjoner er ferdigforhandlet mellom LO-forbundene og Virke. Avtalen er i samsvar med avtalen i KSområdet. Særavtalen for undervisningspersonalet i folkehøgskolen er også ferdigforhandlet, men det er ikke oppnådd enighet om forståelse av punkt tre, som handler om planfestet arbeidstid. Vant tvistesak Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr. 10.000 1/2 side kr. 6.500 1/4 side kr. 4.000 Baksiden kr. 12.000 Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. side 14 15 Pris til lærere for sivilt mot side 20 FORSIDa: Franske skolebarn evakueres før politiet stormer trykkeriet der terroristene hadde forskanset seg. Foreldre og lærere forteller om frykten i franske skoler etter terroren. SIDE 8 10 Redaksjonen avsluttet: 20. januar Neste nummer: 18. februar 2015 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40. Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. sidsel valum 2 I skolen 1 2015 I skolen 1 2015 3

aktuelt AKTUELT aktuelt Miljøterapeuter fikk lokal særavtale Skolenes landsforbund i Stavanger ser seg fornøyd med at kommunens miljøterapeuter vant fram en lokal særavtale for egen arbeidstid. Saken ble fastsatt ved lokal nemnd. Tekst: MARIANNE STORE Den nye avtalen i Stavanger kommune gjelder for miljøterapeuter som underviser på tilpassa avdeling i grunnskolen og er organisert i Skolenes landsforbund (SL). Ifølge SL Stavanger er det få i Norge som har en lignende avtale. Vi ba Stavanger kommune om få til en slik avtale, men de sa blankt nei og viste til styringsretten til rektor. Bakgrunnen for at vi likevel gikk videre, er at vi har hatt en lignende sak i Randaberg kommune, forteller Per Rasmus Oftedal som har sittet i forhandlingsutvalget for SL. Bedre arbeidsforhold Her gikk kommunen for tretten år sida inn for en lokal særavtale med miljøterapeutene. I Randaberg fikk miljøterapeutene den gang bedre arbeidsforhold på de tilpassa avdelingene siden de ble en mellomting mellom lærere og miljøterapeuter,, sier Oftedal. Da avtalen ble sagt opp, jobba vi for å få på plass en ny lokal særavtale, noe vi til slutt greide. KS har tidligere ment at en lokal avtale som dette var ulovlig. Derfor gikk vi videre med en prosess rundt at dette var lovlig, og at arbeidsretten var enstemmig klar på at det er lov å ha en slik avtale også i Stavanger kommune. Vi har vunnet fram både i Særavtale til besvær Miljøterapeuter som underviser ved Tasta skole har fått en lokal særavtale, etter at Skolenes landsforbund (SL) vant fram i en tvistesak mot Stavanger kommune. Men gleden kan vise seg å bli kortvarig. Tekst: SIDSEL VALUM MeR tid: Miljøterapeuter i Stavanger kommune får mer tid med elevene med den nye I desember 2014 vant SL siste runde i kampen om lokal særavtale for miljøterapeuter som underviser ved en tilrettelagt avdeling (TA) på Tasta skole i Stavanger kommune. Stavanger kommune og SL hadde ulik forståelse av kjennelsen til den lokale nemnda som i mai 2014 gav SL medhold i kravet om lokal særavtale for miljøterapeutene. Kommunen var ikke enig i at miljøterapeutene i praksis underviser. Dermed gikk tvisten om tolkningen videre til sentral tvistebehandling mellom KS og SL/LO. Kortvarig glede? Hovedtillitsvalgt Per Rasmus Oftedal i SL Rogaland er glad for at SL fikk medhold i siste instans, og for at miljøterapeutene har fått en avtale illustrasjonsfoto: colourbox.com FORNØYD: Per Rasmus Oftedal er fornøyd med avtalen. Randaberg og nå i Stavanger kommuner, fortsetter Oftedal. Mer tid med eleven Et av de punktene som er viktig for SL, er at avtalen innebærer mer direkte timer med elev. Miljøterapeuter som omfattes av avtalen, får 27 timer i uka til å jobbe med eleven. Dette medfører dermed tilsvarende endring for ubunden tid til for- og etterarbeid samt bunden tid til planlegging. Miløterapeutene er veldig glad for at de får jobbe i elevens arbeidstid. De er også positive til at de får mer tid til å møte fagfolk og forelde. egen arbeidsplan Avtalen legger opp til en egen arbeidsplan for den enkelte miljøterapeut. Arbeidsplanen fastsettes etter drøfting med rektor og regulerer i hovedsak timeplanen og bruken av den bundne timeressursen. Rektor kan gi mindre direkte timer med elev hvis arbeidets art tilsier det. Rektor er ansvarlig for at arbeidsplanen utarbeides. Det utarbeides også en egen stillingsbeskrivelse for miljøterapeuter i grunnskolen der en legger opp til tett samarbeid mellom miljøterapeut og kontaktlærer eller avdelingsleder. Dette er nytt i forhold til særavtalen, men det er enkelte skoler i Stavanger med tilpassa avdelinger som også gjør dette, understreker Oftedal. anket saken SL Stavanger anka saken om lokal særavtale til ankeretten i vår. SL har vist til gjeldende steder i hovedavtalen, i tillegg til dom i arbeidsretten i Randaberg kommune i fjor, som grunnlag for kravet. Vi er inne i en serie med møter med Stavanger kommune nå. Reaksjonene var først vantro rundt at vi hadde nådd fram med en slik avtale. Deretter må skolelederne nå se på om miljøterapeutene har lov til å undervise. I tillegg ser vi på hva et heldagstilbud for en rekke elever innebærer for kommunene også med tanke på opplæingsloven. Skole-lederne er inne i en prosess hvor de utreder lovligheten rundt arbeid de har gjort selv hittil. Vi er ikke helt i mål, så dette blir spennende, avslutter Per Rasmus Oftedal. FORBuNDSleDeReN MeNeR Uten tillit stopper skolen takk til Skolenes landsforbunds fem streikende lærere ved Eide skole på Karmøy, og de seks musikklærerne fra Musikernes fellesforbund i Bærum som så sterke og taktfaste gikk i front for lærerstreiken. SL og MFO sa tvert NEI til skissa ved avslutning av meklingene i mai og varslet arbeidskamp. 10. juni var våre medlemmer ved Eide skole på plass som streikevakter. De mange solidariske støtteerklæringene de fikk fra elever og foreldre, fra kolleger, fra politikere og ikke minst fra et samla LO, inspirerte kampgløden. «Det var helt avgjørende at statsråden selv gikk offentlig ut og la ansvaret på KS.» anne FINBORuD Det var starten på en offentlig skoledebatt som har gjort lærernes arbeidsvilkår bedre kjent blant folk flest. Konflikten har også tydeliggjort tillitskrisen mellom lærerne og KS. Det utviklet seg nærmest en stillingskrig i media. Vi får håpe at ordspråket: «Når du har erkjent et problem, så har du løst halve problemet» slår til og gir oss et bedre utgangspunkt for dialogen med vår motpart i neste runde. Dette halvåret har styrket min tro på at lokalt engasjement for fellesskolen og læreryrket har gitt en kraft som vil påvirke skoledebatten i lang tid. Kraften er drevet fram av de som har «skoene på». Sånn skal det være. Jeg tror dette har vært avgjørende for at også sentrale politikere har sett sin besøkelsestid og krevd at KS kom lærerne i møte. Parti etter parti har stått fram og tatt ansvar med uttrykt bekymring. Tillitskrisa som er synliggjort, er også egnet til å undergrave viktige nasjonale mål for skolen. Det var helt avgjørende at statsråden selv gikk offentlig ut og la ansvaret på KS. Skolenes landsforbund opplevde forslaget som mistillit til lærerne, og som et angrep på læreryrket. Men konflikten handlet etter vår vurdering også om arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Sl og MFO har unektelig styrket vår posisjon som part, og i denne utviklingen har LOs støtte og engasjement hatt stor betydning. Og LOs ledelse har trådd til og profesjonelt trykket på de rette knappene for oss, og sammen med oss. en konflikt om lønns- og arbeidsvilkår finner til slutt en løsning, men de sårene denne saken har skapt eller forsterka, vil ta lang tid å lege. Vi krever en motpart som evner å gripe fatt i dette, en motpart som tar skolen og lærerne på alvor. Takk til alle som ser at konfrontasjonslinja ikke er svaret. arbeidstidsavtalen. 4 I skolen 6 2014 I skolen 6 2014 5 Faksimile fra I Skolen nr. 6/2014 om arbeidstid som ligner lærernes. (Omtalt i I skolen nummer seks, 2014.) Det gjenstår å se hvordan Stavanger kommune vil forholde seg til avtalen i praksis videre, sier han i desember. Det viser seg så at skolens ledelse motsetter seg den nye særavtalen. Miljøterapeutene fikk rett før jul beskjed om at ingen av dem ville omfattes av den nye særavtalen, fordi ingen oppfylte alle kriteriene. Men i midten av januar har skolen gått med på at alle miljøterapeutene skal omfattes av den. Gleden over mer ordende arbeidsforhold i henhold til avtalen kan likevel vise seg å bli kortvarig. Vi har nettopp fått beskjed om at den bare gjelder vårhalvåret 2015, VANT FRAM: Hovedtillitsvalgt Per Rasmus Oftedal i SL Rogaland er glad for at SL vant tvistesaken mot kommunen. fordi skolen vil omorganisere avdelingen, sier tillitsvalgt Sandra Tønnessen rett før dette bladet går i trykken. Bakgrunn I et forhandlingsmøte med Stavanger kommune i februar 2014 fremmet SL første gang krav om en lokal særavtale for miljøterapeutene. Alle elevene på TA-avdelingen har generelle og sammensatte lærevansker. Alle har en diagnose knyttet til autisme, og enkelte har tilleggsdiagnoser. Avdelingen ble startet for at denne gruppen av elever skulle få en best mulig tilpasset undervisning. Miljøterapeutene ved TA-avdelingen har utdanning som vernepleier, sykepleier, barnevernspedagog og sosionom. De utfører praktiske undervisning og utarbeidelse av IOP (individuell opplæringsplan), og har ansvar for underveisrapporter og årsrapporter. Uenighet SL anførte til sitt opprinnelige krav at hensikten med en lokal særavtale var å sikre kvaliteten i opplæringa for elevene, og å sikre at miljøterapeutene får nødvendig tid til planlegging og tilrettelegging. SL viste også til den enstemmige dommen i Arbeidsretten i 2013, som sikret miljøterapeuter i Randaberg kommune lokal særavtale. Stavanger kommune avviste kravene fra SL og viste til kommunens styringsrett i særavtalen SFS 2201, som omhandler ikke-pedagogisk personale. Kommunen ba om nytt møte hvor også rektor ved Tasta skole skulle delta. Møtet ble holdt i mars, men heller ikke da kom partene fram til enighet. Skolenes landsforbund ønsket da å bringe tvisten inn for en lokal nemnd, og det ble skrevet uenighetsprotokoll. I mai 2014 fikk SL medhold i den lokale ankenemnda, men SL og Stavanger kommune hadde ulik forståelse av tolkningen av nemndas kjennelse. Saken gikk dermed videre til sentral tvistebehandling. SL vant fram I desember 2014 ble tvisten om forståelsen av den lokale særavtalen behandlet sentralt i et møte i Kommunenes Hus i Oslo med KS og Stavanger kommune, der SL var representert ved forbundsleder Anne Finborud, hovedtillitsvalgt Per Rasmus Oftedal og LO-advokat Håkon Angell. Partene ble enige om at den lokale særavtalen skal gjelde fullt ut for miljøterapeuter ved TA-avdelingen på Tasta skole med utvidet ansvar for utarbeidelse av IOP, som i tillegg gjennomfører den praktiske undervisningen,og i tillegg har ansvar for underveisvurderinger og årsrapporter. Til Cuba med LO Hugo Sandoval i SL Sør-Trøndelag deltar i en delegasjon fra LO som besøker Cuba i februar. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Lærer og miljøterapeut Hugo Sandoval, hovedtillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) i Trondheim, med flere verv i LO Trondheim, ser fram til å besøke Cuba sammen med resten av en LO-delegasjon 13. 21. februar. Jeg er fra Chile, og har et kjærlighetsforhold til Cuba og revolusjonen, forteller han. Andre Cuba-besøk Det er andre gang Hugo Sandoval besøker Cuba på vegne av LO. LO har et prosjektsamarbeid med den nasjonale landsorganisasjonen Central Nacional de Trabajadores de Cuba (CTC). LO-avdelinger i Oslo, Trondheim, Mosjøen, Mo i Rana og Fagforbundet i Akershus bidrar økonomisk og faglig, og deltar i delegasjonen. Hugo Sandoval forteller at de norske LO-representantene skal møte ledelsen for CTC, og at de skal reise rundt til flere arbeidsplasser og møte lokale fagforeningsrepresentanter. Besøker skoler Vi skal også til provinsen Sancti Spiritus, hvor LO Trondheim og LO Mo i Rana har samarbeidspartnere. Jeg ønsker blant annet å møte lærere og bli kjent med hva slags problemer skolene sliter med, sier Hugo Sandoval. Nobelinstituttets lærerkurs Det Norske Nobelinstitutt har gjennom en årrekke kunnet tilby norske lærere som underviser i samfunnsfag eller historie et fordypningskurs i aktuelle internasjonale spørsmål. Årets kurs går fra mandag 16. mars til onsdag 18. mars beregnet på 20 lærere. Det er satt av tid til diskusjon etter hvert foredrag. Foredragsholderne er fremtredende eksperter på sine respektive fagområder, men undervisningen forutsetter ingen spesialkunnskaper hos deltakerne. Den ene av årets foredragsholdere vil snakke på engelsk, men spørsmål og diskusjon vil foregå på norsk. Den primære målgruppen er lærere i grunnskolen (8. 10. trinn) og videregående skole som underviser i samfunnsfag, historie, o.l. og som er interessert i utenrikspolitikk og internasjonale spørsmål. Nobelinstituttet dekker reiseutgifter og yter tilskudd til diett etter nærmere fastsatte regler. Kurset er ikke åpent for deltakere som har deltatt på kurset i løpet av de siste fem årene. Skolenes landsforbund tar ut to deltakere og en observatør. Søknaden bør inneholde opplysninger om hvilke fag du underviser i, navn, e-post, arbeidssted og en kort begrunnelse. Du må være sikker på å få permisjon. Søknad sendes innen torsdag 26. februar 2015 til Gunnvor Sen: gs@skolenes.no Program og ytterligere informasjon fås ved henvendelse til samme adresse. TIL CUBA: Hugo Sandoval, hovedtillitsvalgt i Trondheim for SL. 4 I skolen 1 2015 I skolen 1 2015 5

forbundsnytt forbundslederen mener Kurs om arbeidstidsavtalen Ny arbeidstidsavtale og nytt lønnssystem var tema for en kursrekke Skolenes landsforbund (SL) har gjennomført i flere deler av landet i løpet av januar. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Vi skal ha kurs om en avtale som ikke er iverksatt, og som ingen har erfaring med, sa forbundsleder Anne Finborud innledningsvis ved åpningen av det første kurset i en kursrekke, da tillitsvalgte fra Buskerud var samlet den 7. januar i Drammen. Første kurs Finborud oppfordret deltakerne til å komme med innspill og tilbakemeldinger, før de sentralt tillitsvalgte senere skulle reise sammen to og to for å holde kurs i andre deler av landet. Forbundslederen ledet en gjennomgang av arbeidstidsavtalen (SFS 2213), som var hovedtema for kurset, og inviterte til debatt. Avtalen er flyttet fra vårt sentrale forhandlingsbord til den enkelte kommune eller den enkelte skole, noe vi ikke har ønsket. Det betyr at det er viktig for medlemmer og tillitsvalgte å være skolert, sa hun. FØRST UT: Forbundsleder Anne Finborud ledet det første av en rekke kurs om den nye arbeidstidsavtalen og nytt lønnssystem på nyåret. Her er tillitsvalgte fra Buskerud samlet. Forbundsvis særavtale Arbeidstidsavtalen er en sentral forbundsvis særavtale, som iverksettes 1. august og utløper 31. desember 2017. Den skiller seg fra hovedavtalen på vesentlige punkter når det gjelder medbestemmelsesrett. Når medlemmer skal delta på medbestemmelsesmøter med rektor, kan rektor med hjemmel i hovedavtalen kreve at det skal være minst to medlemmer av et forbund på skolen for å kunne delta. Arbeidstidsavtalen er en særavtale som SL er en selvstendig part i. Det gir også alenemedlemmer rett til å delta i forhandlinger om arbeidstidsavtalen, understreket Finborud. Tvisteløsninger Hva skjer hvis dere blir uenige? Rektor har ikke styringsrett, som på drøftingsmøter, sa Finborud. Hun gikk igjennom ulike tvisteløsninger som angis i avtalen. Det er blant annet viktig å være klar over at forhandlinger om arbeidsårets lengde skal fastsettes etter egne forhandlinger mellom partene lokalt. Forbundslederen anbefalte at hovedtillitsvalgte i møte med skoleeier drøfter hvor forhandlingene om arbeidsårets lengde skal foregå, om det skal skje sentralt i kommunen eller fylkeskommunen, eller på den enkelte skole. Dersom dere ikke blir enige, så anbefaler vi at tvisten sendes inn til SL sentralt, sa Anne Finborud. SL ønsker at det skal være forhandlinger på høyest mulig nivå, fordi vi mener sentrale kollektive avtaler er limet i velferdsstaten. Vi ønsker at det skal skje på fylkeskommunenivå eller kommunenivå, og at dere skal slippe å bruke tid på den enkelte skolen, sa Finborud. 35 timers uke Ett av mange spørsmål som ble reist var hvordan en tillitsvalgt skal møte et eventuelt ønske fra rektor om å innføre 35 timers uke. Jeg ville sagt at det kan jeg ikke gi noe svar på, og at jeg først må snakke med medlemmene. Jeg ville bedt om å få det skriftlig, sa en av de tillitsvalgte i salen. Be om skriftlig forslag fra rektor med saklig begrunnelse, og be om god tid til behandling i klubben, samstemte Anne Finborud. Arbeidstiden skal fastsettes ved partsenighet på den enkelte skolen. Hvis det oppstår uenighet, kan det i realiteten føre til at medlemmer av for eksempel SL og Utdanningsforbundet får ulike arbeidstidsavtaler. Til stede i Drammen var også første nestleder Terje Moen, andre nestleder og hovedkasserer Bjørn Henriksen og forbundssekretærene Gunnvor Sen og Brit Langvik. Nei til endringer i privatskoleloven Skolenes landsforbund (SL) ønsker ikke endringer i privatskoleloven. SL stiller seg avvisende til departementets forslag om å endre privatskoleloven, eller friskoleloven, som departementet i høringsutkastet foreslår å kalle den. SL mener den foreslåtte navneendringen er ideologisk betinget og at dagens navn, privatskoleloven, er dekkende for innholdet i den. Frykter frislipp «Selv om det i høringsutkastet ser ut til at regjeringen ønsker å nærme seg sentrum av norsk politikk for derigjennom å få til et bredt forlik, så mener Skolenes landsforbund at dette er et eksperiment som åpner for et frislipp av private interessenter i norsk skole,» skriver SL i sitt høringssvar. SL gjør det klart at forbundets primære standpunkt er at dagens privatskolelov er tilfredsstillende. SL ønsker ikke noen utvidelse av adgangen til å etablere flere privatskoler, uansett om de er basert på livssyn, pedagogikk, profil eller andre begrunnelser. Økt skolemangfold Sl mener også at regjeringen kan oppnå målet om mer innovasjon ved å teste ut ulike modeller i den offentlige skolen, i samarbeid med skoleforskere og lærerorganisasjonene, og er kritisk til å åpne for private yrkesfagskoler og såkalte profilskoler innen realfag, idrett og språk. Yrkesfagene I sitt høringssvar viser SL til at Norge vil trenge dyktige fagarbeidere i årene som kommer og at mangelen allerede er prekær i enkelte fag. «Vi kan ikke se at flere private aktører i skolemarkedet vil løse de utfordringene som finnes i dagens fag- og yrkesopplæring. Opprettelse av private yrkesfagskoler vil gå på bekostning av det offentlige tilbudet,» skriver SL i sitt svar. Høringsfristen var 15. januar. Foto: YAYImages Skolerte tillitsvalgte er viktig I Skolenes landsforbund har starten på året vært særdeles inspirerende. I januar har vi som er sentralt tillitsvalgte i Skolenes landsforbund gjennomført kurs i alle fylkene. Fokus i kursrekka har vært det nye lønnssystemet, ny arbeidstidsavtale og styrking av rolleforståelsen som part i en forhandlingssituasjon. Med vår erfaring fra vårens oppgjør har vi et ønske om å berede grunnen for å styre unna at de lokale forhandlingene om arbeidstid blir preget av maktarroganse fra de største organisasjonene. «Skolenes landsforbund har over lengre tid registrert tendenser til svekking og utvanning av partsrollene i forhandlingssystemet.» ANNE FINBORUD I vår skolering har vi appellert til våre tillitsvalgte om å ta initiativ til samarbeid med alle organisasjonene på skolen eller i kommunen/fylket i god tid og å ha gode og konstruktive debatter i klubben. På denne måten synliggjør vi også at Skolenes landsforbund har dyktige tillitsvalgte og forhandlere med en stor fagforeningsbevissthet og tillitsvalgte som er løsningsorienterte og samtidig har evne til å påvirke. Og for en givende runde i fylkene! Til tross for misnøye med at avtalen flytter forhandlingsstedet til lokale parter innen flere områder, møter vi stolte SL-ere som er mer enn klar til å ta ansvar og framstå som tydelige, troverdige og løsningsorienterte forhandlere. De uttrykker lyst til å sette seg i førersetet i forhandlingene, påvirke og være gode representanter for medlemmene. Jeg vil berømme medlemmene i denne situasjonen. Skolenes landsforbund har over lengre tid registrert tendenser til svekking og utvanning av partsrollene i forhandlingssystemet. God dialog med motparten er avgjørende for å finne gode løsninger, men det forutsetter svært åpne dialoger. Vi vil vokte oss vel for lukkede prosesser som skaper avstand og harde fronter. Det som faktisk vil styrke fagbevegelsens rolle nå er godt skolerte tillitsvalgte lokalt. Tillitsvalgte som gjør sitt til å styre unna maktarroganse, viser romslighet og påvirker forhandlingene med klokskap på vegne av medlemmene. Det vil bidra til at forhandlingssystemet blir sterkt og holdbart. Tenk om vi lykkes med å styrke trua på et mer profesjonelt partsforhold nedenfra og å gi en god motkraft til de mange angrep fagbevegelsen rammes av fra den blåblå regjeringa. 6 I skolen 1 2015 I skolen 1 2015 7

paris-terroren paris-terroren En vanskelig taushet PARIS: Soldater med skarpladde våpen vokter jødiske skoler i hele Frankrike etter terrorangrepene i Paris. Det har vakt oppsikt at elever ved mange skoler har nektet å ære de drepte med ett minutts stillhet de mente ofrene fikk som fortjent. Tekst : VIBEKE KNOOP RACHLINE Foto: NIKOLAI JAKOBSEN Dammartin-en-Goële, en liten by Nord-Øst for Paris, 9. februar. Politiets aksjon mot de to brødrene Kouachi, som to dager tidligere hadde likvidert hele redaksjonen i satirebladet Charlie Hébdo, foregår rett ved barneskolen Henri-Dunant. De ettersøkte brødrene har forskanset seg i et trykkeri. Utenfor skolen står desperate foreldre som ikke får hente barna sine. Inne forsøker lærerne så godt de kan å distrahere barna med DVD-filmer og ved å late som det er en øvelse. Til slutt finner politiet det trygt å evakuere de nesten 200 barna mellom tre og ti år. De blir fraktet til en annen skole der foreldrene får hente dem. De tok det bra. De smilte, sa rektor Valérie Tercero etterpå. Alle barna, og også foreldre som ønsket det, ble fulgt opp av psykologer. Slik brøt terror dramatisk og direkte inn i hverdagen på en vanlig fransk skole denne dagen. Men det er ikke det eneste som har skjedd i skolene siden det blodige attentatet mot Charlie Hébdo, der 12 omkom. Dagen etter forsøkte en tredje terrorist å okkupere en jødisk skole i Paris-forstaden Montrouge. Det lyktes ikke, men en politikvinne på vakt utenfor ble drept. I stedet valgte terroristen en jødisk butikk og tok 17 kunder og ansatte som gisler. Fire ble drept fra starten av. Ikke første gang 12 år gamle Clara går på den største jødiske skolen i Boulogne utenfor Paris. Pappaen hennes, Bernard, aksepterer å snakke med I skolen, men som nesten alle i denne saken anonymt. Franskmennene er skremt. Konsumet av beroligende midler har økt med 18 prosent. Noen må tåle mer enn andre. «Hvordan kunne vi la elevene våre ende som drapsmenn?» Tittel på kronikk skrevet av tre lærere ved videregående skole i Aubervilliers For oss er det ikke nytt at jøder blir angrepet. Clara og de andre barna er sørgelig klar over overhengende trusler og sikkerhetstiltakene det medfører. Dessverre er ikke dette første gang. I mars 2012 ble tre barn og en lærer drept på den jødiske skolen i Toulouse. Min nevø sto 50 meter unna og var direkte øyenvitne til alt. Det var traumatisk, sier Bernard. EVAKUERES: Skolebarn evakueres før politiet stormer trykkeriet i den lille byen Dammartin-en-Goële. Siden har det vært permanent vakthold foran jødiske skoler over hele Frankrike. Etter Charlie Hébdoattentatet er politifolkene skiftet ut med soldater med skarpladde våpen. Min datter føler seg tryggere, sier Bernard. Hans tre barn fra et tidligere ekteskap gikk på vanlig skole. Tenker du på å ta Clara ut fra den jødiske skolen? Nei. Men min kone og jeg har tenkt litt på å emigrere til Israel. Det er vanskelig å leve her nå. Det virker som det ikke er samme reaksjon når en jøde dør som når en ikke-jødisk karikaturtegner blir drept. Da jødiske graver ble skjendet i Carpentras for mer enn 20 år siden demonstrerte nesten like mange som nå, etter terrorattentatene. Etter Toulouse var det nesten ingen. Franskmennene er ikke villig til å stå opp for jøder. Å drepe en jøde betyr ikke noe. Det er derfor mange tenker som oss, på å emigrere. Min datter og hennes venninner kan ikke leve evig med væpnede soldater foran skoleporten. Hun er blitt redd for å gå hjem alene. Hennes og vår skjebne er annerledes. 70 personer i vår nære eller fjerne slekt døde i konsentrasjonsleirene. Så lenge Clara er på sin skole blir hun litt skjermet. Det gikk noenlunde greit med mine første barn, men nå er skolene påvirket av det som skjer i Midtøsten. Anti-semittismen har blomstret opp. Men egentlig har hetsen vart lenge. Den ene sønnen min ble ertet på skolen fordi han var jøde, men det fortalte han meg ikke før flere år senere. I fjor var det mer enn 400 tilfeller av antisemittiske handlinger i Frankrike. I Claras klasse har to tre familier allerede dratt til Israel, sier Bernard. Det er 717 jødiske skoler i Frankrike. I dag beskyttes de av 4700 soldater. Brysom stillhet Terroren har fått innpass også på ikke-jødiske skoler. Dagen etter det blodige attentatet mot satirebladet, ble alle skolene bedt om å organisere ett minutts stillhet i klasserommene. Kan jeg få slippe, lærer, kom det fra først én, og så flere og flere elever på den ene skolen etter den andre 200 ifølge utdanningsdepartementet som har anmeldt forholdene på 40 av dem. De gjenstridige elevene nektet å minnes «slike mennesker» de ofte uærbødige karikaturtegnerne i Charlie Hebdo. I lærer Charlottes klasse med 14-åringer i Paris var det åtte elever av 26 som ikke ville være med på minnestunden, meldte hun på Twitter. Antall «hendelser» må selvsagt relativiseres i forhold til antall skoler i Frankrike: 64.000. De har likevel vakt enorm oppsikt. Årsakene motvillige elever oppga var blant annet at de drepte karikaturtegnerne «fikk som fortjent». De høstet hva de selv hadde sådd. Hvorfor skulle vi holde stillhet for disse menneskene? ville muslimske elever vite. Når en kvinne blir voldtatt blir det ikke noe minutts stillhet for henne. De mest religiøse misliker at Profeten i det hele tatt forekommer på tegninger. Nettstedet Neoprofs var fullt av lærernes fortellinger om hva som hadde skjedd. Elever gjorde seierstegn og nektet å observere ett minutts stillhet. De lo, og nektet å ta av seg hettene og luene. Elevene omtalte de drepte i Charlie Hébdo som hunder, og mente de fortjente å dø. Vil bestemme pensum Enkelte steder kom elevene med et merke der det sto «jeg er SaÏd», den ene av terroristene. I Toulouse sang noen elever den algeriske nasjonalsangen under minuttet med taushet, i Grigny ropte noen Allah Akbar, i Vichy truet en elev med at det ville 8 I skolen 1 2015 I skolen 1 2015 9

paris-terroren tillitsvalgt i sl Talsmann for lærerne Det viktigste som tillitsvalgt er å være talsmann for medlemmene, sier Jan Olav Reffhaug. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Jan Olav Reffhaug er ekte drammenser. Han er født og oppvokst i Drammen, og har jobbet som lærer i 22 år. Lærerutdanningen fikk han på Eik lærerhøgskole i Tønsberg, som i dag er en del av Høgskolen i Vestfold. Jan Olav er utdannet almenlærer, og underviser i norsk, samfunnsfag og det nye valgfaget Media og informasjon på Gulskogen skole, som er en 1 10-skole. TRIVES I JOBBEN: Jan Olav Reffhaug har jobbet som lærer i 22 år, og liker å arbeide med ungdom. FRAKTES VEKK: Nær 200 barn fraktes vekk før politiet går til aksjon mot trykkeriet. komme flere attentater og at «alle franskmenn må dø», i Pamiers truet en elev læreren sin med at muslimer ville komme og plaffe henne ned. Det forbauser meg ikke. Egentlig har forholdene vært slik lenge, men man tør ikke snakke om det, sier Valérie til I skolen. Hun har undervist i det belastede fylket Seine- Saint-Denis i 20 år. Historietimene er de verste. Elevene, men i enda større grad foreldrene, vil ikke at vi skal undervise om Holocaust. Andre påstår at ingen ble torturert under Algeriekrigen. Pensum kan ikke bli fulgt. På enkelte av skolene i forstedene nytter det ikke å organisere noen debatt. Elevene har knapt et ordforråd på 500 ord. De kapsler seg inn i sin egen verden som ikke er den reelle. Ytringsfriheten er et uhyre vanskelig tema. Mange elever forstår ikke at Charlie Hébdo kunne trykke respektløse karikaturtegninger av Muhammed, mens den populære humoristen Dieudonné får fengselsstraff for sine antisemittiske vitser. Frankrike har ikke 100 prosent ytringsfrihet. Det er ikke lov å fornekte Holocaust eller komme med rasistiske eller antisemittiske ytringer. «Egentlig har forholdene vært slik lenge, men man tør ikke snakke om det.» Valérie Tercero, rektor ved barneskolen Henri-Dunant Lærerne fikk raskt munnkurv av rektoratet, men mange uttalte seg anonymt i mediene. Jeg overrasket elevene i å sjekke våpen på internett mens gisselaksjonene pågikk, sier Francois til avisen Le Parisien. Han skrudde av strømmen, men våget ikke holde noen moralsk preken. Noen av elevene hans mente at det var «til pass for journalistene, så de holdt kjeft». Føler ansvar Tre lærere ved videregående skole i Aubervilliers, våget å stå frem. De skrev en mye omtalt kronikk med tittelen «Hvordan kunne vi la elevene våre ende som drapsmenn?» «Det fryktelige med disse forbrytelsene er at drapsmennene snakket fransk, med aksent fra forstedene. De er som våre elever. Det traumatiske for oss er å høre denne røsten, denne aksenten og disse ordene. Det er det som gjør at vi føler ansvar,» skrev lærerne. Og avsluttet: «Å vise solidaritet med ofrene fritar oss ikke fra et kollektiv ansvar for drapene. Vi er også de tre drapsmennenes foreldre.» Ingen like dager Jeg trives veldig godt som lærer, og liker godt å ha kontakt med ungdom. Som lærer er ingen dag helt lik en annen, og dagen blir sjelden slik jeg har tenkt på forhånd, sier Jan Olav. I år underviser han elever på niende trinn. I øyeblikket underviser jeg i nynorsk, og er opptatt av å diskutere nytten av å lære nynorsk med elevene. De er ikke helt enig med meg. De kommer med en forventning om at nynorsk er noe fælt, noe de har hørt fra andre. Jeg tror ingen tar skade av å lære nynorsk, sier den erfarne læreren og tillitsvalgte på tråden til I skolen mellom to klassetimer. Politisk valg Hvorfor SL? Det var et riktig politisk valg for meg. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Jeg føler at jeg som tillitsvalgt får innblikk i mer av skolens virkelighet enn gjennom bare å være lærer, og at jeg får se skolen fra litt andre vinkler. Største utfordringen som tillitsvalgt? Det er mange utfordringer, men det viktigste er å være en talsmann for medlemmene. Som tillitsvalgt skal jeg snakke medlemmenes sak og ikke min egen. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag i din kommune/fylkeskommune? Ja, det mener jeg. Strømsgodset-supporter Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Jeg er fryktelig imot lokale lønnsforhandlinger. Det kunne jeg godt tenke meg å få en slutt på. Hvilken bok leste du sist? «Den elskelige giftblandersken» av Arto Paasilinna. Hva gjør du i fritida for å hente nye krefter og inspirasjon? Jeg er ihuga Strømsgodset-supporter. I fritida er jeg på fotballkamper eller følger fotball på andre måter. Ellers liker jeg å lese bøker og høre på musikk. Jan Olav Reffhaug Alder: 51 Sivilstatus: skilt, har ett barn og ett barnebarn Arbeidsplass: Gulskogen skole Tillitsverv: Plasstillitsvalgt, kasserer i SL forening Drammen og omegn, medlem i styret til SL Buskerud 10 I skolen 1 2015 I skolen 1 2015 11

internasjonalt UNG aktuelt I SL Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg PANELDEBATT: Fra venstre forbundssekretær Gunnvor Sen i SL, rådgiver Hans Øyvind Nilsen i LO og president i FSLI Simion Hancescu, sammen med øvrige deltakere i en paneldebatt på avslutningskonferansen. Vellykket Romania-prosjekt Gjennom det toårige samarbeidet med LO og Skolenes landsforbund (SL) har hele ti prosent av alle skoler i Romania fått godkjente verneombud. Tekst: SIDSEL VALUM/Foto: ALEXANDRU NICOLAE I desember 2014 deltok representanter fra LO og SL på en avslutningskonferanse for det toårige samarbeidsprosjektet med den rumenske lærerorganisasjonen FSLI og hovedorganisasjonen CSDR. Til stede fra SL var forbundssekretær Gunnvor Sen og tidligere forbundsleder Stein Grøtting, og fra LOs internasjonale avdeling deltok seksjonsleder for Europa, Robert Hansen, og rådgiver Hans Øyvind Nilsen. Jeg er imponert over resultatet av prosjektet og det setter virkelig ting i perspektiv for oss som kommer fra Norge. Vår arbeidsmiljølov er under angrep fra regjeringen. Romania har etablert en god arbeidsmiljølov for lærere med regjeringens støtte og velsignelse. Det har vært svært interessant å samarbeide med rumenerne. Den type samarbeid er avgjørende for fagbevegelsen for at vi skal kunne jobbe solidarisk internasjonalt, sier Gunnvor Sen, som har representert SL i prosjektet. LO fornøyd LO er svært fornøyd med samarbeidet med rumensk fagbevegelse. SL har bidratt med verdifulle erfaringer og innspill gjennom hele prosjektperioden, gjennom prosjektbesøk, kursgjennomføring og studiebesøk på norske skoler for rumenske lærere under opplæring til å bli HMS-instruktører, sier Hans Øyvind Nilsen. Målet for prosjektet har vært å utdanne HMS-instruktører og verneombud for skolene, i tillegg til å utvikle HMS-kurs og undervisningsmateriell for opplæringen. Sosial dialog og trepartssamarbeid har også vært en viktig del av prosjektet. I første fase av prosjektet våren 2013 deltok 27 lærere fra ulike deler av Romania på et HMS-kurs, og av dem gikk 16 videre og ble opplært til HMS-instruktører. De ble fordelt på HÅNDBØKER: Myndighetene har godkjent materiell for opplæring innen HMS som er utarbeidet gjennom prosjektet. LÆRERE: Forbundssekretær Gunnvor Sen (i midten) sammen med de rumenske lærerne Manuela David (til venstre) og Alexandru Nicolae, som begge har fått opplæring som HMS-instruktører gjennom kurset. Foto: Privat de åtte kurssentrene FSLI driver omkring i landet. Ved avslutningen av prosjektet i desember i fjor, hadde disse instruktørene igjen lært opp rundt 600 lærere til å bli verneombud på landets skoler, som er langt flere enn man hadde tatt mål av seg til da prosjektet startet. Da var målet å utdanne 400 verneombud. Godkjente kurs Gjennom prosjektet er det utviklet kurs og opplæringsmateriell som rumenske myndigheter har godkjent. Dette er viktig, da myndighetsgodkjent betyr at lærerne som gjennomfører kurset får det godkjent som etterutdanning, noe som også gir dem rett til høyere lønn, sier Hans Øyvind Nilsen. Han slår fast at prosjektet har sørget for utdanning og godkjenning av verneombud på hele ti prosent av skolene i landet. Dette er meget imponerende og gir motivasjon for et fortsatt videre samarbeid under en ny EØS-finansieringsmekanisme og et nytt fond for anstendig arbeid og sosial dialog, sier Hans Øyvind Nilsen. Prosjektet har vært finansiert av fondet for anstendig arbeidsliv og trepartssamarbeid. Midlene fordeles av Innovasjon Norge. Gjennom prosjektet er det også gjennomført en forskningsbasert kartlegging av HMS-situasjonen på rumenske skoler. Den nye arbeidsmiljøloven og deg Det rustes opp til kamp i heimen for tiden. Og på jobben. Og i nærbutikken. Og på studiestedet. De nye endringene som arbeidsministeren foreslår til arbeidsmiljøloven oppfyller og overgår selv de mørkeste spådommene fra valgkampen 2013. Da var det snakk om oppmykninger av et rigid regelverk laget for et utdatert arbeidsliv. Endringene Robert Eriksson foreslår er ingen oppmykning. Det er radbrekking. Jo flere hint av den nye arbeidsmiljøloven han slipper, desto mer øker motstanden. Motstanden kommer fra flere kanter, også fra dem som Robert Eriksson hevder skal hjelpes av endringene. Arbeidsministeren hevder at den nye loven vil hjelpe både unge arbeidstakere og funksjonshemmede. Den skal åpne for flere og lengre midlertidige stillinger. Den skal åpne for lengre arbeidsdag, mer søndagsjobbing og mer overtid. Men de gruppene som loven skal hjelpe, ønsker ikke å jobbe i midlertidige stillinger i årevis. De ønsker ikke å jobbe 10 12 timer hver dag for å få beholde jobben sin. De ønsker å beholde søndag som en hviledag. De vil bruke kunnskapen de har skaffet seg gjennom utdanningen sin. De ønsker seg erfaring og stabilitet. De ønsker seg den økonomiske tryggheten en fast arbeidskontrakt gir. De ønsker seg fast stilling. Og som all forskning viser; midlertidige stillinger gir faste stillinger av og til, men fast stilling gir fast stilling hver gang. Arbeidsministeren møter mye kritikk for sine lovforslag. En samlet arbeiderbevegelse, LO, Unio og YS, går ut i politisk streik 28. januar i protest mot disse endringene. Fra klokken 14.00 til klokken 16.00 legger vi ned arbeidet og samles på flere steder i hele landet for å markere vår motstand. Jeg og kollegene mine skal delta, og jeg håper at du også blir med. Det handler ikke om noe fjernt og vanskelig. Det handler om vårt arbeidsliv og hvordan vi ønsker å ha det de neste årene, og i den overskuelige fremtiden. Lene Ness leneness86@gmail.com 12 I skolen 1 2015 I skolen 1 2015 13

kronikk kronikk PRIVATE BARNE- HAGER: Bjørn. Kr. Rudaa skriver om en ny finansieringsmodell for private barnehager, som han også omtaler i sin nye bok. Med harmonisering av lønn og tjenestepensjon og minstenormer for antall barn per ansatt, kan kommunene basere sine overføringer til private barnehager på nasjonale satser. Finansieringssystemet er blitt slik at mange private barnehager ikke lenger bare får dekket alle sine kostnader, men de får store overskudd. Utdanningsdirektoratet er satt på jobben med å utrede ulike modeller for finansiering av private barnehager. Ifølge Kunnskapsdepartementet er målet å oppnå en langvarig finansieringsordning. Foreslår ny modell I min nye bok, «Kommuneøkonomi for tillitsvalgte og politikere», skisserer jeg en ny finansieringsmodell for private barnehager. Her vil jeg belyse bakgrunnen og hovedelementene i denne modellen. Når kommunen skal beregne tilskudd til ikke-kommunale barnehager, kan de benytte to ulike metoder. Den ene metoden er å benytte nasjonale tilskuddssatser for driftsog kapitalkostnader. Den andre måten er å benytte gjennomsnittlig kostnadsnivå i de kommunale barnehagene som utgangspunkt for å beregne overføringene til de ikkekommunale barnehagene. Fra høsten 2014 mottar private barnehager 98 prosent av gjennomsnittskostnadene i de kommunale barnehagene i driftstilskudd. I flere år etter 2005 mottok de private barnehagene 15 prosent mindre i støtte enn de kommunale, fordi kostnadsnivået i de kommunale var høyere. De store forskjellene i kostnadsnivået som fortsatt gjelder, avspeiler særlig to faktorer. Den ene er at pensjonsutgiftene er vesentlig større i kommunalt eide barnehager, den FOTO: PER FLAKSTAD Finansieringen av barnehager bør endres andre at grunnbemanningen er høyere. Lønnsnivået er også høyere i kommunale barnehager. Kommunale barnehager har 18 prosent tilsatte med fagbrev mot 10 prosent i private. I tillegg er det ikke sjelden at faglærte lønnes som ufaglært arbeidskraft i en rekke kommersielt drevne barnehager. Pensjonskostnader i kommunale barnehager utgjør mellom 15 og 29 prosent av bruttolønn, mens i noen private barnehager utgjør de mindre enn to prosent. Derfor framstår det som mildt sagt merkelig at en fra høsten 2014 gir omtrent like mye i kommunale tilskudd til private barnehageplasser som det koster å drive kommunale. Bemanning avgjørende for kvalitet Kommersielle barnehager har gjennomgående lavere bemanning enn ikke-kommersielle barnehager, jf. rapporten «Gullgraving i sandkassa» fra Telemarksforsking. Størrelsen på bemanningen er ikke bare en viktig kostnadsfaktor, men opplagt en viktig kvalitetsindikator i barnehage. Eksempelvis har Oslo kommune hatt en høy bemanningsgrad i de kommunale barnehagene av mange gode grunner, som for eksempel et stort innslag av innvandrerbarn. Gode barnehager er kanskje det viktigste virkemiddel for å gi norske barn mer like muligheter for å lykkes i utdanning og arbeidsliv. Når kommuner må betale om lag det samme (98 prosent) i driftstilskudd til private barnehager som det koster å drive egne kommunale barnehager, er det mange gode grunner til at det er gunstigere med kommunal barnehagedrift. Kommunen må også betale tilskudd for å dekke de private barnehagenes kostnader til bygningsmassen deres (renter og avskrivning). Dette kapitaltilskuddet kunne alternativt blitt benyttet til å dekke utgifter (renter og avdrag) til kommunale bygg, som også gir kommunen en forventet gevinst med økt verdistigning på eiendom. Skandaløst høye overskudd finansiert av offentlig midler Telemarksforsking dokumenterte i nevnte rapport at det totale bruttooverskuddet i alle private barnehager utgjorde 946 millioner kroner i 2010. Det er all grunn til at tro at dette overskuddet er vesentlig høyere i dag, grunnet relativt større overføringer til private barnehager. Finansieringssystemet er blitt slik at mange private barnehager ikke lenger bare får dekket alle sine kostnader, men de får store overskudd. KS har beregnet at de private barnehagene mottar om lag en milliard kroner i høyere tilskudd enn deres pensjonskostnader skulle tilsi med hensyn til økonomisk likeverdig behandling. Undertegnede har gått gjennom mange private barnehagers regnskaper og finner ofte at mange selskaper har flere hundre prosent avkastning på innskutt egenkapital. Det er også underlig at det i denne sektoren er små begrensninger på privat fortjeneste av å drive barnehager. Det står i sterk kontrast til neste trinn i opplæringskjeden, grunnskolen, hvor friskoleloven forbyr at private skoleeiere henter ut utbytte. Riktignok er det en bestemmelse i barnehageloven i 14 c om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager: «Barnehagen kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager.» Men det står lite om hva som menes med «vesentlig lavere». Dermed er det svært få kommuner som har begrenset sine tilskudd til ikkekommunale barnehager. Harmonisering av lønn, tjenestepensjon og bemanningsnormer Om en skal følge intensjonen i forskrift om økonomisk likeverdig behandling av kommunale og private barnehager, burde det også innebære en økonomisk likeverdig behandling av de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser. Det bør innebære en harmonisering som ikke svekker lønn og tjenestepensjon for en relativt lavtlønnet yrkesgruppe med stort ansvar. Om en får på plass klare krav i det statlige regelverket til «tilstrekkelig bemanning», vil det også bidra til at kostnadsforskjeller mellom kommersielle, foreldredrevne og kommunale barnehager blir vesentlig mindre. Om man får på plass et system med harmonisering av lønn og tjenestepensjon og minstenormer for antall barn per ansatt, kan man etablere et system hvor kommunene kun baserer sine overføringer til private barnehager på nasjonale tilskuddssatser, eventuelt med noe justering for regionale forskjeller på kapitaltilskudd. En slik ordning vil ha en rekke fordeler som stikkordsmessig kan beskrives slik: 1. De kommersielle barnehagene vil ikke lenger ha klart lavere kostnader til bemanning, noe som vil redusere muligheten for at millionbeløp av offentlig midler forsvinner ut av sektoren. 2. Kommunen vil ha et vesentlig enklere system for å beregne overføringer til ikke-kommunale barnehager. 3. Kommunen slipper konflikter med private barnehager og massevis av tidkrevende klagesaker som gjelder beregning av egne kostnader. 4. Økt kvalitet i både kommunale og private barnehager grunnet mer like bemanningsnormer. Når kostnader i de kommunale barnehager ikke lenger vil være grunnlag for å beregne overføringer til private barnehager, vil det i mindre grad bli et ensidig fokus på kostnadskutt, men også på kvalitet. 5. Harmonisering av lønns- og arbeidsvilkår gjør at ansatte ikke skal kunne tape på overgang fra kommunal til privat barnehage eller omvendt. Det skaper mindre turbulens blant ansatte ved framtidige virksomhetsoverdragelser. «Å oppdra barn i dag er samfunnets viktigste og mest storartete oppgave», uttalte en gang den sosialdemokratiske forbundskansler Schrøder. Dette er vår felles oppgave, og ansvaret bør ikke overlates til kommersielle interesser. Da kan lett det storartete bli omgjort til kortsiktige egeninteresser for noen få. Kronikken har tidligere vært publisert i Kommunal Rapport. Bjørn Kr. Rudaa Siviløkonom og cand. mag. i samfunnsfag. Ansatt i Fagforbundet. Har jobbet som økonomisk rådgiver for fagforeninger i omstillingsprosesser siden 1995. Forfatter av boka «Kommune-økonomi for tillitsvalgte og politikere» (Gyldendal akademisk, 2014) 14 I skolen 1 2015 I skolen 1 2015 15

Skolefrukt for alle grunnskoler Skolefrukt for alle grunnskoler Alle grunnskoler i Norge kan delta i abonnementsordningen Skolefrukt. Tidligere hadde skoler med ungdomstrinn Alle grunnskoler en i statlig Norge gratisordning kan delta i abonnementsordningen som opphørte fra august Skolefrukt. 2014, og nå Tidligere har disse hadde skolene skoler med ungdomstrinn mulighet for å delta en statlig i den gratisordning statlig subsidierte som opphørte skolefruktordningen. fra august 2014, Foresatte og nå betaler har disse for skolene abonnement og elevene får utdelt Skolefrukt de dagene skolen har bestemt. Alternativt kan kommuner/skoler og kjøpe elevene inn frukt får utdelt slik at Skolefrukt det blir gratis de dagene for elevene. skolen I begge har bestemt. tilfeller Alternativt blir pris kr. kan 3,- per kommuner/skoler frukt eller grønnsak kjøpe inn inklusive frukt slik at mva det og blir frakt, gratis og for da har elevene. staten I subsidiert begge tilfeller hver blir enhet pris med kr. 3,- kroner per frukt 1,-. eller grønnsak inklusive mva og frakt, og da har staten subsidiert hver enhet med kroner 1,-. Frukt og grønt er sammen med melk og matpakke viktig for å sikre energi gjennom en lang skoledag. Frukt Sultne og elever grønt blir er sammen urolige og med ukonsentrerte. melk og matpakke Frukt og viktig grønt for er å viktig sikre for energi deres gjennom helse på en kort lang og skoledag. lang sikt Skolefrukt Sultne elever er også blir urolige et verktøy og ukonsentrerte. Til for barneskoler å oppfylle uten myndighetenes Frukt skolefrukt og grønt er retningslinjer viktig for deres for skolemåltidet. helse på kort og lang sikt Skolefrukt er også et verktøy for å oppfylle myndighetenes retningslinjer for skolemåltidet. mulighet for å delta i den statlig subsidierte skolefruktordningen. Foresatte betaler for abonnement Sk lefruktp st SL gratulerte Kailash Satyarthi Den indiske barnerettsaktivisten Kailash Satyarthi fikk hilsen og gratulasjoner fra Skolenes landsforbund (SL) etter at han mottok Nobels fredspris sammen med pakistanske Malala Yousafzai. Tekst: SIDSEL VALUM Lærer og SL-medlem Jagdish Kaur møtte Kailash Satyarthi på en mottakelse hos den indiske ambassadøren etter fredsprisutdelingen. Hilsen fra SL På bildet holder Kailash Satyarthi mobiltelefonen til Jagdish Kaur mens hun leser opp en hilsen med gratulasjoner fra Skolenes landsforbund. Jagdish Kaur er full av beundring for begge fredsprisvinnerne. Hun har vokst opp i Amritsar i den indiske delstaten Punjab, og forteller at hun selv måtte jobbe som barn, i likhet med søsknene i søskenflokken på åtte. Jeg hjalp til på gården vår fra jeg var sju år gammel. Før soloppgang måtte jeg opp for å plukke roser som skulle selges på markedet. Jeg hjalp også til med å plukke bomull og grønnsaker, men jeg er glad for de erfaringene jeg fikk, forteller hun. Barnearbeid Jagdish Kaur understreker at den formen for barnearbeid hun deltok i var noe helt annet enn de slaveliknende tilstandene som Kailash Satyarthi heltemodig har befridd så mange barn fra. Vår familie var verken rik eller fattig, men min far var opptatt av at vi skulle få utdanning. Jeg har seks søstre og en bror, også alle jentene har fått universitetsutdanning, forteller Jagdish Kaur. nobels fredspris FÅR HILSEN: Jagdish Kaur leser opp hilsen på sin mobil fra SL til Kailash Satyarthi. Foto: Navreet Kaur NTNU og HIST i Trondheim tilbyr høsten 2015 yrkesfaglærerutdanning i BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON ELEKTROFAG HELSE- OG OPPVEKSTFAG (RESTAURANT- OG MATFAG TILBYS I 2016) Bli kvalifisert for fast stilling Søk på www.samordnaopptak.no Foreldrebetalt Foreldrebetalt Det er lite arbeid for skolen. Skolen legger kun inn litt informasjon i starten av hvert semester (5 minutter) Det lite og arbeid de mottar for skolen. automatisk Skolen genererte legger kun lister inn litt over informasjon elever som i starten blir påmeldt. av hvert Skolene semester får låne (5 minutter) svalskap gratis. og de Elever mottar kan automatisk dele frukten genererte og grønnsakene lister over elever til de som blir abonnerer. påmeldt. Les Skolene om gode får låne erfaringer svalskap gratis. på www.skolefrukt.no. Elever kan dele ut frukten og grønnsakene til de som abonnerer. Les om gode erfaringer på www.skolefrukt.no. Gratis for elevene Gratis En kan for elevene eksempel velge å ha en egen fruktstund noen dager i uka. På den måten kan en tilpasse En budsjettet kan for eksempel hvis det ikke velge er oppnåelig å ha en egen med fruktstund gratis frukt noen til elevene dager i uka. hver På eneste den måten skoledag. kan Skolen tilpasse kan få budsjettet faktura basert hvis på det bestillinger ikke er oppnåelig og levert med vare, gratis og en frukt kan til endre elevene bestillingene hver eneste i løpet skoledag. av skolesemesteret. Skolen kan få faktura basert på bestillinger og levert vare, og en kan endre bestillingene i løpet av skolesemesteret. Slik blir du med på Skolefrukt Slik Send blir en du e- post med til på support@skolefrukt.no Skolefrukt eller ring oss på telefon: 815 20 123 Send en e- post til support@skolefrukt.no eller ring oss på telefon: 815 20 123 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING BACHELOR, OPPTAKSKRAV: Fag-/svennebrev eller tilsvarende Minimum to års relevant yrkespraksis Generell studiekompetanse eller realkompetanse STUDÉR HJEMMEFRA Studiet er samlingsbasert med tre ukesamlinger i Trondheim hvert semester. Vi arbeider med å styrke bruken av nettundervisning som et supplement til samlingene. Enkeltemner som videreutdanning? Oversikt: www.hist.no/yflemner Du søker på HiST SøknadsWeb Forholdene må legges til rette Det er viktig at skolen legger forholdene til rette, slik at ansatte som skal ta yrkesfaglærerutdanning kan kombinere jobb og studier på en god måte. Vi anbefaler delvis frikjøp i studietida. Vi tilbyr et tett samarbeid både med student og avdelingsleder/rektor på den enkelte skole. Mer info: www.ntnu.no/studier/byrk Bli yrkesfaglærer Studér hjemmefra Et eget tilbud for deg som har PPU fra før Du som har PPU, men mangler yrkesfaglig bredde og dybde, kan søke om å få innpasset det meste av PPU. Dersom du kommer fra BA, EL eller TIP, tilbys du et eget løp der all undervisning i Trondheim kan avvikles på 2 år. Les mer om dette tilbudet på www.ntnu.no/studier/byrk. FOTO: ROGER LYNGÅS GODE TILBUD TIL DEG SOM ALT ER I SKOLEN Yrkesfaglærerutdanning (YFL) ved NTNU og HiST egner seg godt for deg som alt arbeider i videregående skole, og som har behov for å ta hele eller deler av yrkesfaglærerutdanningen for å oppfylle kravene for fast tilsetting. MERK! SØKNADSFRIST 1. MARS for søkere uten generell studiekompetanse samt for tidlig opptak Øvrige søkere 15. april

kontakt sl spør sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole:...... For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet:...... Studiet ventet avsluttet:................................................................................................. Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: 993 56 060 E-post: skolenes@skolenes.no, Hjemmeside: www.skolenes.no Forbundsstyret/landsstyret: Forbundsleder: Anne Finborud, forbundskontoret 1. nestleder: Terje Moen, forbundskontoret 2. nestleder: Bjørn Henriksen, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g. skole - Aust-Agder, Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Bodil Gullseth, Meråker skole Nord-Trøndelag, Ninni Jensen, Bodø v.g. skole Nordland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g skole Oslo. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rigmor Bjerche, Bømlo v.g skole Hordaland 2. Maud Birkrem, Innbygda skole Hedmark 3. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g. skole Finnmark 4. Wenche Nordli, Auli skole Akershus 5. Elisabeth Ljosåk, Lunde v.g. skole Telemark 6. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms Øvrige landsstyremedlemmer: Rune Rogne, Volda ungd.skole Møre og Romsdal, Jan Johansen, Orerønningen ungd.skole Vestfold, Jan Erik Skaar, Borg v.g. skole Østfold, Marthe Nybø Ones, Sogndal v.g. skole Sogn og Fjordane, Bjørn Kåre Strøm, Ørland ungdomsskole Sør-Trøndelag Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Geir Granås, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Ståle Skjønhaug, systemansvarlig. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: 992 37 293 leneness86@gmail.com Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Wenche Fjellvang Nordli, Auli skole, T: 90698370, wfn@nes-ak.kommune.no Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: 37 14 4243/986 62 803, kurt.ivan.rasmussen@risor.vgs.no Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: 32789570/90997849, thor.backe@bfk.no Finnmark: Merete Kurrak, Alta v.g.s, merete.kurrak@ffk.no, T: 95947637 Hedmark: Hege Siv Ekblad, Stange v.g.s, hege.ekblad@hedmark.org, T: 90625476 Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, 994 56 566, reikvam@gmail.com Hjemmeside: http://lokal.lo.no/sl-bergen/ Møre og Romsdal: Rune Rogne, Volda ungdomsskole, T: 95208108, rurog@online.no Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: 75 19 99 99/478 61 254, cgh.polarsirkelen@nfk.no, Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: 976 68 399, bodilgu@online.no Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: 61 35 66 00/950 73 234, sven.berggren@ansatt.opplandvgs.no Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: 46 82 69 50/995 50 523, oslo@skolenes.no, Hjemmeside: http://lokal.lo.no/sl_oslo Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: 908 93 272, monikakv@hotmail.no, Hjemmeside: www.minorg.no/slrogaland Sogn og Fjordane: Gry Tokvam, Sogn jord- og hagebruksskule, gry.tokvam@sfj.no, T: 90594942 Sør-Trøndelag: Aase Toril Knarlag, Tiller v.g. skole, T: 98636368, ase-torill.knarlag@stfk.no Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: 35 91 76 53/986 58 770, geir-olav.tveit@t-fk.no Troms: Jan Vidar Kristiansen, Workinnmarka skole, jan.vidar.kristiansen@tromso.kommune. no, T: 90194923 Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: 901 14 829, erda1@vaf.no Vestfold: Lothar Schüren, Sande vgs., Hans K. Evensens vei 53, 3070 Sande i Vestfold, T: 92260519, lothars@vfk.no Østfold: Ragni Bye, Glemmen v.g.s, ragbye@ostfoldfk.no, T: 41472319 Maks antall undervisningstimer per dag? Jeg har lett gjennom nettsidene deres i håp om å finne regler om maks antall undervisningstimer per dag, finnes det? Jeg leste en artikkel i bladet deres der en lærer skriver at lærerne har «opp til fem» undervisningstimer per dag. Jeg har 5,5 timer på en dag (og det er veldig, veldig tungt). Sliten lærer SVAR: Det finnes ingen regler for maks antall undervisningstimer per dag, annet enn det som er begrenset av Arbeidstidsavtalen (9 timer). Lærere har bare maks antall undervisningstimer per år og på barnetrinnet er det 988 timer (à 45 minutter) eller 741 klokketimer. For å finne et gjennomsnitt, kan du dele på antall skoleuker (38) eller antall skoledager (190). Gunnvor Sen Pensjonistlønn? Jeg har passert 67 år og har gått av med vanlig alderspensjon fra Statens pensjonskasse. Hvis jeg fortsetter å jobbe i skoleverket til vanlig lærerlønn, så blir jeg trukket i pensjon. Men man kan, som kjent, jobbe så mye man vil, dersom man mottar «pensjonistlønn». Den er for tiden kroner 180 per time, men litt mer dersom man underviser. Dette følger min skole. Forleden fikk skolen telefon fra den lønnsansvarlige i kommunen om at betalingen for undervisning skal også være kroner 180 per time for pensjonistlærere. Kan du bekrefte at dette ikke stemmer? Pensjonist SVAR: Ja, det kan jeg bekrefte. Det er helt riktig at timebetalingen i skrivende stund er kroner 180 per time. Men for pensjonister som underviser, skal betalingen være etter følgende formel: Timesats x 1400 Årsramme Det betyr at for en time (45 minutter) på barnetrinnet, der årsrammen er 988, blir timebetalingen: kroner 256 (kroner 341 hvis timen er 60 minutter). For en norsktime (45 minutter) på ungdomstrinnet, som har årsramme 808, blir timebetalingen kroner 312. Hvis timen er på 60 minutter blir timebetalingen kroner 416. Du får be kommunen ta en sjekk i B-rundskriv 6/2005. Der står det helt klart formulert. Det er også lagt ut på vår hjemmeside www.skoleneslandsforbund.no. Klikk på «Medlemsservice» og deretter på «Seniorer». Gunnvor Sen Hvilken årsramme skal jeg følge? Jeg ser at årsrammene for ungdomsskolen er lavere enn årsrammene for barnetrinnet, og at dersom man har blandede fag skal den laveste årsrammen brukes. Jeg jobber i Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: 452 42 384 Geir Granås Telefon: 917 43 268 Brit Langvik Telefon: 913 67 864 Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: medlem.iskolen@fagforbundet.no grunnskolen (mellomtrinnet) og har fått ansvar for et valgfag på ungdomsskolen. Betyr det at jeg som jobber på mellomtrinnet skulle hatt en lavere årsramme? Er det unntak fra denne regelen? Medlem SVAR: Du skal ha den laveste årsrammen, bare dersom du har elever i samme time som kommer fra trinn med forskjellig årsramme. Så hvis du har engelsk med elever fra både barnetrinnet og ungdomstrinnet i samme time, så skal du undervise etter laveste årsramme (ungdomstrinnets årsramme for engelsk). Det er ingen unntak fra slike regler! Du har samme årsramme for alle dine fag på barnetrinnet, nemlig 988 timer (à 45 min), men du følger selvsagt årsrammen på ungdomstrinnet for det faget du har der! Gunnvor Sen Gro Tove Andersen Telefon: 915 74 550 Egenhendig underskrift:... 18 I skolen 1 2015 I skolen 1 2015 19

Aktørnr: 3896560 Returadresse: Skolenens landsforb. Boks 8783 Youngst. 0028 Oslo Lærere fikk Zola-prisen Lærerne Marius Andersen og Joakim Bjerkely Volden har fått Zola-prisen 2015 for å ha motarbeidet urimelig detaljerte evalueringsskjemaer i barneskolen i Sandefjord kommune. Tekst og foto: SIDSEL VALUM For oss representerer dere det beste i norsk skole. Dere våget å stå fram og si ifra der de fleste valgte selvsensur, sa Zola-prisens styreleder Petter Mejlænder, som overrakte prisen til de to lærerne i festsalen til Det Norske Nobelinstitutt 13. januar. Sivilt mot Zola-prisen gis til personer som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold i Norge som truer grunnleggende verdier i det norske samfunn: menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet. Sandefjord kommune innførte i 2012 halvårsvurderinger i barneskolen gjennom skjemaer hvor lærerne skulle krysse av hele 70 kryssalternativer for hver enkelt elev. Vi vil ikke kategorisere elevene, sette dem i bås eller nivådele, forklarte Joakim Bjerkely Volden, da de mottok prisen. Jeg ville ikke sende hjem lange, røde remser om alt elevene ikke kunne, supplerte Marius Andersen. Tilbake i jobb De to lærerne, som hver for seg hadde motsatt seg det rigide skjemaveldet, fant hverandre og sto sammen mot presset fra skoleeier, da de ble truet med å miste jobben. De ble PRISVINNERNE: Lærerne Marius Andersen (til venstre) og Joakim Bjerkely Volden. begge sykmeldte, og fortalte om en tøff tid. På nyåret i fjor ble saken kjent gjennom pressen, og i begynnelsen av februar 2014 fikk begge beskjed om at de fikk beholde jobben. Kommunen har også gjort retrett når det gjelder halvårsvurderingene. Joakim Bjerkely Volden og Marius Andersen var tydelig rørt over prisen. De er tilbake i jobb, og poengterte at prisen er en inspirasjon til fortsatt å jobbe for den pedagogikken de tror er best for elevene. De vil fortsette å motarbeide skjemaer som de mener er verre enn karakterer på barnetrinnet, og som de mener vil føre til større forskjeller og flere tapere i skolen. Vi har klart å vinne første omgang. Vi etterlyser forskningsbasert argumentasjon med elevene og deres beste i sentrum, sa Marius Andersen. Vi håper at prisen vil inspirere andre, sa Joakim Bjerkely Volden. Zola-prisen ble i år delt ut for syttende gang. I fjor gikk prisen til Jan Harsem for hans arbeid med Scandinavian Star-saken. Zola-prisen Skal fremme sivilt mot Deles ut hvert år Prisen tildeles personer som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge Utdelingen av Zola-prisen blir så vidt mulig delt ut i tilknytning til dagen for utgivelsen av Émile Zolas artikkel «J`accuse» («Jeg anklager») den 13. januar