Sykehuset Innlandet HF Styremøte 30.05.12 SAK NR 044 2012 ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2013-2016 Forslag til VEDTAK: 1. Styret vedtar økonomisk langtidsplan for 2013 2016 slik det framgår av saksframlegget. 2. Styret merker seg at den økonomiske utfordringen har økt vesentlig i forhold til forrige ØLP. Hovedårsaken til de store utfordringene er endring og oppdatering av modellen som fordeler inntektsrammer mellom foretakene i Helse Sør-Øst. I perioden 2013 2016 tildeles foretaket 283 mill kr mindre enn inntektsrammene i 2012. 3. Sykehuset Innlandet er i 2013 tildelt 110 mill kr i ekstraordinære omstillingsmidler for å få noe tid til å tilpasse seg den nye økonomiske utfordringen. Styret merker seg at dette er en ett-årig støtte, og at det fra eier ikke er gitt signaler om inntektsstøtten vil bli videreført de øvrige årene i planperioden. 4. Styret støtter at omstillingspotten fra Helse Sør-Øst i sin helhet tilføres divisjon Psykisk helsevern. Begrunnelsen er at divisjonen står overfor krevende omstillingsutfordringer, og at divisjonen med disse midlene vil få noe tid på seg til å foreta nødvendige omstillinger. 5. Det vil være nødvendig med omfattende tiltak for å tilpasse seg de nye rammene. Det er en målsetting at man etter omstillingen er gjennomført klarer å opprettholde faglig kvalitet, og at det er skapt en ny plattform for utvikling og vekst i Sykehuset Innlandet. 6. Styret støtter opplegg og mandat for omstillingsprosjektet slik det er beskrevet i saksframlegget. 7. Det årlige behovet for investeringsmidler i foretaket er vurdert til å ligge mellom 400 450 mill kr. Den økonomiske langtidsplanen 2013-2016 legger opp til en årlig investeringsramme på mellom 170 og 220 mill kr. Det vil være ytterst krevende å frigi investeringsmidler utover dette nivået. Det er derfor av avgjørende betydning at det blir vedtatt tiltak i Strategisk fokus 2025 som kan sikre en bærekraftig økonomisk utvikling i foretaket på lang sikt. Brumunddal, 23. mai 2012 1
Morten Lang-Ree administrerende direktør Innhold 1. Administrerende direktørs vurdering...3 2. Rammer og styringssignaler fra Helse SørØst RHF...3 2.1 Om økonomisk langtidsplan 2013 2016...3 2.2 Mål...4 2.3 Aktivitetsforutsetninger...5 2.4 Økonomiske rammer...6 2.5 Samhandlingsreformen...9 2.6 IKT...9 3. Investeringer...11 4. Helsefaglige prioriteringer...14 4.1 Nasjonale prioriteringer...14 4.2 Prioriteringer i Sykehuset Innlandet...15 5. Økonomisk langtidsplan 2013 2016...20 5.1 Bærekraftig utvikling...20 5.2 Økonomisk utfordring...21 5.3 Investeringsmuligheter...24 5.4 Divisjonsvise utfordringer...24 5.5 Mandat for omstillingsarbeidet...26 5.6 Håndtering av over- og underforbruk...30 6. Overordnet risikovurdering...32 1. 2
Administrerende direktørs vurdering Økonomisk langtidsplan 2013 2016 viser at Sykehuset Innlandet (SI) står overfor en meget krevende periode. For å oppnå drift i balanse og i tillegg frigi midler til investering må foretaket ned på et driftsnivå som er ca 350 mill kr lavere enn dagens nivå. Hovedårsaken til de store utfordringene den kommende perioden er endring og oppdatering av modellen som fordeler inntektsrammer mellom foretakene i Helse SørØst (HSØ), inntektsmodellen. Over perioden 2013 2016 tildeles SI 283 mill kr mindre enn inntektsrammene i 2012, og 265 mill kr mindre enn det som var kjent ved utarbeidelse av ØLP 2012 2015. Det vesentligste av reduksjonen skyldes oppdatering av grunnlagsdata i inntekstmodellen, som befolkningstall og - sammensetning, sosioøkonomiske kriterier og bruk av private aktører. I 2013 er SI tildelt 110 mill kr i ekstraordinær inntektsstøtte for å få noe tid til å tilpasse seg det nye utfordringsbildet. Dette er en ett-årig støtte, og det er fra HSØ ikke gitt signaler om inntektsstøtten i noen grad vil videreføres de øvrige år i planperioden. Administrerende direktør legger til grunn at den midlertidige tildelingen i sin helhet skal brukes inn mot divisjon Psykisk Helsevern. Denne divisjonen står overfor de største omstillingsutfordringene på kort sikt, og med disse ekstra midlene i 2013 vil det bli noe bedre tid til å foreta de nødvendige omstillingene. For hele foretaket vil det være nødvendig med omfattende tiltak for å tilpasse seg de nye rammene. Det vil være en målsetting at man etter at omstillingen er gjennomført klarer å opprettholde faglig kvalitet og at det er skapt en ny plattform for utvikling og vekst i Sykehuset Innlandet. Omstillingsarbeidet må i tillegg håndteres i lys av vedtak i Strategisk fokus 2025. For å ivareta dette på en helhetlig måte legger Administrerende direktør opp til en prosess der de økonomiske utfordringene blir håndtert gjennom et omstillingsprosjekt. Det årlige behovet for investeringsmidler i foretaket er vurdert til å ligge mellom 400 450 mill kr. I ØLP 2013 2016 er det lagt opp til at det årlig skal frigjøres mellom 50 100 mill kr til investeringer. Dette sammen med den likviditet foretaket får fra eier gir årlige investeringsrammer på mellom 170 og 220 mill kr. Det vil være ytterst krevende å frigi investeringsmidler i det omfang som er nødvendig. Det er derfor av avgjørende betydning at det blir vedtatt tiltak i Strategisk fokus 2025 som kan sikre en bærekraftig økonomisk utvikling i foretaket. 2. Rammer og styringssignaler fra Helse SørØst RHF 2.1 Om økonomisk langtidsplan 2013 2016 Økonomisk langtidsplan utgjør en konkretisering og konsekvensvurdering av vedtatt Strategisk fokus og mål i forhold til økonomiske rammebetingelser. Den vil være et viktig styringsmessig verktøy både for helseforetakene, sykehusene og det regionale helseforetaket. Økonomisk langtidsplan vil rulleres hvert budsjettår, slik at første år i planperioden blir bindende som årets budsjett. 3
Regionale prioriteringer, herunder investeringer, samt foreløpige inntektsrammer vil legge grunnlaget for helseforetakenes arbeid med egne prioriteringer i sin økonomiske langtidsplan. Det regionale helseforetaket vil bistå med malverk og faglig støtte ved utarbeidelsen, slik at de enkeltvise planene koordineres og samles til et forslag til samlet økonomisk langtidsplan for HSØ. Den samlede overføring av inntekter til drift og investering fra HSØ legger rammene for aktiviteten i foretaket. En samlet rammetildeling gjør at styret må beslutte hvordan den totale økonomiske rammen skal fordeles mellom drift og investeringer. Prinsippet om rammetildeling innebærer at foretaket selv må skaffe økt handlingsrom for investeringer og nye helsefaglige prioriteringer. Sykehuset Innlandet er i gang med revisjon av sin langsiktige strategi Strategisk Fokus 2025. Etter en høringsrunde som avsluttes 14. mai 2012 vil styret i Sykehuset innlandet i juni 2012 fatte prinsippvedtak om fremtidig struktur for de somatiske sykehusene i innlandet. En realisering av ønsket struktur vil ligge mange år frem i tid. For å imøtekomme medisinske utviklingstrekk innenfor de tilgjengelige ressursrammer (jfr. avsnitt 4.2 og 5.2), må det påregnes strukturelle endringer også på kortere sikt. 2.2 Mål Pasientenes behov er førende for Helse Sør-Øst (HSØ) sin virksomhet. Overordnet er utfordringene de kommende årene knyttet til tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenestene, samhandling med kommunene samt økonomisk bæreevne. Store samfunnsmessige verdier i spesialisthelsetjenesten; personell, kompetanse, utstyr og bygg, skal forvaltes på en god og fremtidsrettet måte. Det stilles mange krav og vilkår til den bevilgningen som eier gir til helseforetakene gjennom foretaksmøter og det årlige oppdragsdokumentet. I tillegg til det kontinuerlige arbeidet med å øke pasientsikkerheten, har HSØ satt fem ambisiøse mål for planperioden: 1. Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd 2. Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % 3. Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning 4. Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet 5. Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Det ventes at arbeidet med og fokus på å nå målene ovenfor vil gi bedret tilgjengelighet, forutsigbarhet og bedret pasientsikkerhet samt at det vil øke 4
pasientenes tilfredshet med tjenestene. Ventetider vil reduseres gjennom arbeidet med bedret logistikk og kapasitetsutnyttelse. Økt kvalitet og bedret pasientsikkerhet vil bli en direkte effekt av reduksjon i infeksjoner som i dag utgjør omtrent halvparten av alle uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Fokus på medarbeidertilfredshet og arbeidsmiljø vil bidra til økt pasientsikkerhet og vedlikehold av den viktigste ressursen i helseforetaket de ansatte. Fortsatt fokus på god styring og et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom er viktig for å kunne utvikle tjenesten videre. Oppfølgingen av målene som vedtas vil skje gjennom løpende rapportering. Resultatene vil bli forelagt styret gjennom tertialrapport og årlig melding, og inngå i løpende risikovurderinger. 2.3 Aktivitetsforutsetninger HSØ legger i 2013 og i planperioden generelt, til forskjell fra de senere år, ikke opp til en høyere aktivitetsvekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige enn innen somatisk virksomhet. De foreløpige overordnede regionale mål for aktivitetsvekst i 2013, målt som antall behandlede pasienter er følgende: 3 % for somatikk 3 % for psykisk helsevern barn og ungdom 3 % for psykisk helsevern voksne 3 % for TSB Det understrekes at forutsetningen om en aktivitetsvekst på 3 % innen somatikk er uttrykk for samlet vekst innen alle omsorgsnivåer, og relatert til en økning i antall behandlede pasienter. Det er fortsatt behov for en dreining i behandlingsaktiviteten fra døgn- til dag- og poliklinisk behandling. Dette gir en større økning i antall behandlede pasienter enn hva som uttrykkes i antall DRG-poeng. For perioden 2013 2016 legges det opp til en årlig vekst i antall DRG-poeng knyttet til sørge for -ansvaret på 0,4 % i hvert av årene. På samme måte som i budsjettet for 2012 legges det til grunn at det vil skje en aktivitetsøkning i kommunene gjennom videre oppbygging av døgntilbud, og med tilsvarende reduksjon i aktivitetsveksten i spesialisthelsetjenesten. Det er således forventet en totalvekst på 1,2 %, men at 0,8 % av veksten vil komme i kommunene. Endelig aktivitetsbudsjett knyttet til antall DRG-poeng sørge for ansvar vil skje i dialog med HSØ og etter endelige forutsetninger i statsbudsjettet for 2013. Innen psykisk helsevern legges det opp til 3 % vekst i pasientbehandlingen i forhold til budsjettet for 2012 i 2013, mens det fra 2014 og ut planperioden ikke gis spesifikke føringer fra HSØ. 5
2.4 Økonomiske rammer Sykehuset Innlandet har mottatt foreløpige inntektsrammer for perioden 2013 2016. De foreløpige rammene er basert på de forventinger og erfaringer HSØ har, blant annet knyttet til statsbudsjettet for 2013. Endelige rammer behandles i styret i HSØ den 22.november 2012. HSØ har over lengre tid arbeidet med en modell (inntektsmodellen) som fordeler inntektsrammene mellom helseforetakene i regionen. Det er etablert inntektsmodell innen områdene somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert behandling (TSB), kapital og pensjon. I tillegg er det under utarbeidelse en fordelingsmodell innen prehospitale tjenester. Når modellen innen prehospitale tjenester er ferdig utviklet og implementert vil 97 % av basisrammen kunne fordeles gjennom modellen. Om inntektsmodellen Målet med inntektsmodellen er å fordele basisrammen mellom sykehusområdene i HSØ slik at det kan leveres gode og likeverdige helsetjenester som er tilpasset befolkningens ulike behov og sykehusområdenes forskjellige kostnadsmessige forutsetninger. Inntektsmodellen består av tre hovedkomponenter: Behovskomponent; kompenserer for variasjon i forhold som har med befolkningenes behov for spesialisthelsetjenester, som alderssammensetning og innslag av sosioøkonomiske kjennetegn i opptaksområdet Kostnadskomponent; kompenserer for ulike kostnadsmessige forhold knyttet til forskning, undervisning, andel ikke-vestlige innvandrere i befolkningen, struktur og reiseavstander Mobilitetsfaktor; korrigerer inntektene i forhold til hvor pasientene faktisk blir behandlet. Dette skjer dels gjennom gjestepasientoppgjør og til dels gjennom fast omfordeling. I 2011 og 2012 har det pågått et arbeid med å videreutvikle modellen samtidig som det er foretatt oppdatering av grunndata i modellen (blant annet befolkningstall, sosioøkonomiske kriterier og aktivitetsdata). Effekter av utviklingsarbeidet for Sykehuset Innlandet I utviklingsarbeidet som har pågått i 2011 og 2012 har styret i HSØ i styresak 024-2012 vedtatt følgende endringer: Somatikk: Abonnementsordning for lands- og regionsfunksjoner; abonnementsprisen endres fra 120% til 123 % av ISF-prisen. Det vil si at 40 % dekkes gjennom ISF, 40 % gjennom gjestepasientoppgjør og 43 % gjennom basistildeling Abonnementsordning for poliklinisk aktivitet; det etableres abonnement mot Oslo Sykehusområde for polikliniske tjenester. Prisen settes til 100 % av ISF Psykisk Helsevern: Kostnadskompensasjon for lange reiseavstander; det beholdes et element for lange reiseavstander innen sykehusområdet i modellen, men beregningsmetoden endres 6
I tillegg til det som er nevnt over er enkelte forhold som tidligere ble finansiert utenfor modellen, nå lagt inn i modellen og effekten av undervisningsoppgaver er synliggjort. Disse endringene gir følgende konsekvens for Sykehuset Innlandet fra 2012 til 2013: Somatikk Psykisk Helsevern SUM Økning abonnementspris inneliggende -15 000-15 000 Innføring abonnementspris poliklilnikk -7 000-7 000 Endring reiseavstand -24 000-24 000 Medisin studenter 1 000 1 000 Endringer utenfor modellen 11 000 11 000 SUM -10 000-24 000-34 000 Det er i tillegg besluttet at det skal innføres gjestepasientoppgjør på 100 % av ISFprisen, mot tidligere 80 %, for poliklinisk stråleterapi. Dette vil komme som en økt gjestepasientkostnad for Sykehuset Innlandet. Det påvirker ikke basisfordelingen fra HSØ. Årlig kostnad er beregnet til 6 mill kr, og dette kommer i tillegg til endringene i tabellen over. Det har ikke vært utviklingsarbeid innenfor TSB, men det er vedtatt av styret i HSØ i sak 024 2012 å endre implementeringsperioden fra tre til fem år. Modellen for TSB er implementert med 10 % i 2012. I SI styresak 045-2011, ØLP 2012 2015, ble det lagt til grunn at det skulle implementeres 45 % i hvert av årene 2013 og 2014. Dette er nå endret slik at det skal implementeres 10 % i 2013 og de resterende 80 % i perioden 2014 2016. Dette medfører at Sykehuset Innlandet får mindre midler i de to første årene enn det som tidligere er lagt til grunn. Dette har følgende effekt for Sykehuset Innlandet over perioden: 2013 2014 2015 2016 Foreløpige rammer fra HSØ 2013-2016 5 000 8 000 13 000 13 000 ØLP 2012-2015 22 636 22 221-540 Endring -17 636-14 221 13 540 13 000 (at det ikke er samsvar mellom beløpene i foreløpige rammer fra HSØ og ØLP 2012 2015 skyldes at grunndata er oppdatert i foreløpige rammer og at det er endrede forutsetninger for framskrivning) Effekter av oppdatering av grunndata for Sykehuset Innlandet Alle komponenter i inntektsmodellen bygger på grunndata som må oppdateres. I inntektsmodellen for 2013 er følgende faktorer oppdatert: Befolkningstall og sammensetning er beregnet for å reflektere befolkning pr 30. juni 2013. Grunndata til sosioøkonomiske kriterier er oppdatert med de nyest tilgjengelige data, hovedsakelig data fra 2010 I avregning for bruk av private helsetjenester er data i hovedsak oppdatert med ett år, dvs grunnlagsdata fra 2010 Effekter av oppdatering av grunnlagsdata for Sykehuset Innlandet: 7
Endring Somatikk -81 000 Psykisk Helsevern -28 000 TSB -3 000 Kapital -24 000 Pensjon -27 000 SUM -163 000 Tabellen over viser at oppdateringen av grunnlagsdata i modellen medfører betydelig økt utfordring for Sykehuset Innlandet - basisrammetildelingen reduseres med 163 mill kr. Endringen i inntektsrammene som følger av oppdateringen av modellen, gir spesielt store utslag ved den oppdatering som er foretatt i 2011/2012. Årsaken til det er at enkelte faktorer tidligere hadde grunnlagsdata helt tilbake til 2005 2007. Hovedårsaken til de store endringene for Sykehuset Innlandet er: Redusert andel befolkning og endrede egenskaper ved befolkningen som tilsier at behovet for spesialisthelsetjenester synker Økt andel bruk av helsetjenester fra private tilbydere Redusert andel forskningsaktivitet Redusert andel ikke-vestlige innvandrere Økt andel bruk av regions- og landsfunksjoner ved Oslo universitetssykehus som følge av økt befolkning Hvis denne utviklingen fortsetter, vil også kommende oppdateringer av grunnlagsdata medføre ytterligere reduksjoner i inntektsrammene til Sykehuset Innlandet. Fortsatt utvikling i samme bane er lagt til grunn i foreløpige inntektsrammer fra HSØ. Dette medfører reduserte rammer over planperioden også for de modellelementene som er fullt ut implementert. Oppsummering inntektsmodell Tabellen under viser de totale effektene av utviklingsarbeidet og oppdatering av grunndata i inntektsmodellen. Innfasing av effektene følger de enkelte modellene, og det vil si at for somatikk og psykisk helsevern kommer hele effekten i 2013, mens det for de øvrige områdene fordeles over gjenstående innfasingsperiode. Utviklingsprosjekt Oppdatering Effekt Somatikk -10 000-81 000-91 000 Psykisk Helsevern -24 000-28 000-52 000 TSB -3 000-3 000 Kapital -24 000-24 000 Pensjon -27 000-27 000 SUM -34 000-163 000-197 000 8
I økonomisk langtidsplan 2012 2015 ble det lagt til grunn at basistildelningen fra HSØ skulle reduseres med 17,7 mill kr over perioden 2013 2015. Arbeidet som har pågått i 2011/2012, medfører en vesentlig endring i forhold til dette. Som det framgår av tabellen under kommer endringen hovedsakelig i 2013. Dette skyldes at hovedtyngden av endringer er innen somatikk og psykisk helsevern, og at disse modellene nå er fullt ut implementert. Tabellen under viser de totale årlige effekter av inntektsmodellen. I forhold til tabellen over er det korrigert for gjenstående implementering samt ventet endring i befolkning og sosioøkonomiske faktorer. Årlige endringer i hele 1000 2013 2014 2015 2016 SUM Effekt av inntektsmodell i rammer fra -189 000-37 000-29 000-28 000-283 000 Inntektsmodell ØLP 2012-2015 -19 875 14 439-12 235 0-17 671 Endring i forutsetninger -169 125-51 439-16 765-28 000-265 329 2.5 Samhandlingsreformen 2013 og årene framover vil være preget av usikkerhet knyttet til gjennomføring og effekt av samhandlingsreformen. Dette innebærer både økonomisk, resultat- og kompetansemessig risiko. På lengre sikt er hensikten at et forsterket kommunalt tilbud kan føre til færre innleggelser. Helseforetakene skal arbeide for å påvirke en god henvisningspraksis i forhold til arbeidsfordelingen mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Samlet sett vil samhandlingsreformen medfører at kapasiteten i og innretningen av spesialisthelsetjenesten vil måtte tilpasses det at kommunene overtar sin del av oppgavene. Forutsetninger for at samhandlingsreformen skal lykkes inkluderer tilstrekkelig veiledning og kompetansebygging i kommunen. Det blir særlig viktig at helseforetakene ivaretar sin veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten. For helseforetakene og de regionale helseforetakene vil samhandlingsreformen bl.a. gi følgende utfordringer: Omstille/tilpasse kapasitet parallelt med utvikling av tilbudet i kommunene Krav om fortsatt reduksjon i ventetider og fristbrudd Større oppmerksomhet på det helhetlige pasientforløp både internt og utover eget ansvarsområde Større tilgjengelighet for veiledning og deling av kunnskap uti fra andres behov Tilrettelegging av tettere samarbeidsformer moderne kommunikasjonsteknologi Å etablere gode systemer/understøtting av kompetanse- og personellutfordringene 9 2.6 IKT IKT områdeplan for SI I styresak 100-2011 ble IKT områdeplan for SI i perioden 2011 2015 vedtatt. Områdeplanen tar for seg utfordringer og utviklingsmuligheter for å kunne nærme seg de regionale målene i perioden 2011-2015. Det er gjort en prioritering ut fra hva en antar at Sykehuset Innlandet kan gjennomføre i perioden. Sykehuset Innlandet har i
tillegg planlagt og satt i gang en rekke lokale tiltak. De totale økonomiske konsekvensene er beregnet, se tabellen under. Investeringer (Regionale og lokale) Økning i tjenestepris (Driftspris) 2011 201 201 2 3 Mill kr 66,5 108, 5 132, 9 201 4 201 5 77,5 49,7 10,66 21,5 3 35,6 9 31,9 7 30,2 Tjenesteprisen (driftsprisen) består av følgende to komponenter; Avskrivningskostnader Drift og vedlikehold Områdeplan IKT 2013 2016 for SI vil bli rullert med bakgrunn i ny regional langtidsplan. Denne planen skal behandles i SI styret i oktober/november 2012. I henhold til den vedtattee områdeplanen for IKT, skal Sykehuset Innlandet de neste to til tre år bla; Gjennomføre vesentlige oppgraderinger av teknologiplattformen i foretaket Utvide bruken av Cytodose løsninger Innføre o nytt PACS/RIS system o E-resept o talegjenkjenning radiologi o elektronisk kurve for intensiv, operasjon og sengepost o prehospital journalløsning o mange nye moduler til DIPS o nye multimedialøsninger o nytt system for stråleterapi o ny løsning for BUP området o LIS løsninger for økonomi og kliniske områder o Nødnett løsninger o Ny sak/arkiv løsning Skissen nedenfor illustrerer sammenhengen mellom det regionale planverk (Langtidsplan IKT) og SI planverk (Områdeplan IKT) Økning i tjenestepris iht. vedtatt områdeplan IKT og forslag til ØLP Tabellen nedenfor gir en oversikt over økning i tjenestepris i Områdeplan IKT SI. økning av tjenestepris (driftspriser) i ØLP Tallene som fremkommer i ØLP bygger på retningslinjer fra HSØ. 10
Sum tom. Område 2013 2014 2015 2016 2015 Økning tjenestepris Områdeplan IKT SI 36 32 30 98 Økning i tjenestepris i ØLP 20 39 9 23 68 Differanse 16-7 21 30 Hovedgrunner til differanser er vist i tabellen under. Område Områdeplan IKT ØLP Nye prosjekter som ennå Hensyntatt Ikke hensyntatt ikke er påbegynt og planlagt Avskrivingsperiode 5 år 8 år Lokale investeringer Hensyntatt Ikke hensyntatt Årlige driftsinvesteringer Hensyntatt Ikke hensyntatt Det er for tidlig å si hvilke konsekvenser de rammene som er lagt inn i ØLP får for gjennomføring av IKT-prosjektene. Dette behandles i rulleringen av IKT områdeplan. De økonomiske rammene i ØLP er foreløpige, og det kan komme endringer i de enkelte årsbudsjettene. 3. Investeringer Overordnet vurdering De store utfordringene for Sykehuset Innladet i forhold til manglende investeringsmidler har vært behandlet i flere sammenhenger. Utfordringen framkommer tydelig i tabellen under. Tabellen viser de årlige avskrivningene (kapitalslitet ) og den tilførte likviditeten fra HSØ. Refinansieringsgraden viser hvor stor del av avskrivingene (kapitalslitet) som dekkes av midler fra HSØ. Sykehuset Innlandet har i tillegg utstyr og bygninger som er ferdig avskrevet. Behovet for å reanskaffe den delen av kapitalen reflekteres ikke gjennom avskrivningene. Det samme gjelder effekten av teknologisk utvikling og kostnadsutvikling innen de enkelte områder. Det reelle investeringsbehovet er derfor langt høyere enn det avskrivningene tilsier innenfor enkelte områder. Avskrivningsnivået er derfor en indikator, men ikke et mål på investeringsbehovet i foretaket. Avskrivninger 2004-2011 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Avskrivninger bygninger 268 192 271 757 272 747 273 840 252 804 258 776 257 622 257 109 Avskrivninger medisinskteknisk utstyr 47 146 49 622 51 381 52 533 54 052 53 776 54 030 54 957 Avskrivning annet utstyr, tramsportmidler 22 971 33 171 39 802 43 651 42 389 32 514 19 386 20 678 Sum avskrivninger i perioden 338 309 354 550 363 930 370 024 349 245 345 066 331 038 332 744 Generell likviditet tilført fra HSØ 178 500 172 800 192 000 246 994 185 032 118 122 120 000 120 000 Refinansieringsgrad (likviditet/avskrivninger)52,8 % 48,7 % 52,8 % 66,8 % 53,0 % 34,2 % 36 % 36 % (tall i 1000) Som det framgår er refinansieringsgraden blitt redusert i perioden. I 2011 dekket tilført likviditet fra HSØ 36 % av avskrivningene i Sykehuset Innlandet. Investeringsbehovet innen medisinsk teknisk utstyr (MTU) og behandlingshjelpemidler Medisinsk teknisk utstyr med tidsmessig teknologi, høy kvalitet og tilstrekkelig kapasitet er en viktig forutsetning for riktige og effektive medisinske utredninger og 11
god pasientbehandling. Dette er dermed også en viktig forutsetning for å kunne nå målene gitt i oppdrag- og bestillerdokumentet fra HSØ. Deler av det medisinsk tekniske utstyret i Sykehuset Innlandet er så gammelt at det kan gå utover kvaliteten i pasientbehandlingen. Etter hvert kan også muligheten til å avvikle effektiv pasientbehandling påvirkes av at det ikke er funksjonelt utstyr tilgjengelig. Økende alder på utstyret fører til hyppigere driftsstans og økte kostnader til drift og vedlikehold. Dette skjer samtidig med at kortere liggetid og mer utstrakt bruk av dagog poliklinisk behandling setter økte krav til stabil og effektiv drift. De siste årene har andelen av de totale investeringene i medisinsk teknisk utstyr som er disponert til havarier, økt betydelig. Økt frekvens av havarier er et tydelig tegn på at det over tid har vært investert for lite i medisinsk teknisk utstyr. Avsetningene til havari var 20 mill kr i 2011 og er 25 mill kr i 2012. Dette utgjør henholdsvis 29 % og 43 % av de tilgjengelige investeringsmidlene til fagområdet. I rapporten Medisinsk teknologi i Helse SørØst av 24. november 2011 er det beregnet at Sykehuset Innlandet har utstyr tilsvarende 169,8 mill kr som er helt nedskrevet (bokført verdi = 0). Gjenanskaffelseskostnaden for dette utstyret er kalkulert til 262,5 mill kr. Dette kommer da i tillegg til de årlige avskrivningene, teknologisk utvikling og kostnadsutvikling. Risikovurdering i forhold til for lav investeringsandel i medisinsk teknisk utstyr Økning i havarier, lavt historisk investeringsnivå og spredt geografisk struktur gjør at Sykehuset Innlandet har et særlig stort investeringsbehov. Den spredte strukturen medfører at mange typer utstyr må være tilgjengelig på flere geografiske enheter. Dette er fordyrende, krever ekstra midler til vedlikehold og øker behovet for nyanskaffelser. Investeringsrammen til medisinsk teknisk utstyr må være på et slikt nivå at utstyrsanskaffelsen kan planlegges og følge de fastlagte masterplaner. Når en stor andel av investeringsmidlene er låst til å dekke løpende havarier, må man løpende gjøre omprioriteringer og overordnede masterplaner må endres eller settes til side. Havarier har ofte som konsekvens at det blir unødvendig opphold i diagnostikk og behandlingen i påvente av reparasjoner og nytt utstyr. Investeringsbehov til funksjonstilpasning og vedlikehold av bygningsmassen Bygningsmassen på 360 000 m 2 er spredt geografisk på 42 steder i Hedmark og Oppland. Bygningsmassen har varierende teknisk nivå pga av alderssammensetning, fra delvis nytt til 110 år gammelt. Konsulentselskapet Multiconsult kartla og vurderte store deler av bygningsmassen i 2006/2007. Rapporten viste at 83 % bygningsmassen falt i kategorien middels teknisk tilstand, og 13 % i kategorien dårlig teknisk tilstand. I og med at det er gått fem år siden rapporten ble utarbeidet og det har vært begrenset med midler til investeringer i denne perioden, må en vente at den tekniske tilstanden ikke er bedret. Metodikken med teknisk vurdering av tilstandgraden til byggene blir videreført og benyttes som beslutningsgrunnlag for prioritering av investeringsmidlene. Eiendomsmassen krever løpende vedlikehold og tilpasning for å være hensiktsmessig til pasientbehandling, sikre et godt arbeidsmiljø og støtte opp om den strategiske utviklingen i Sykehuset Innlandet. Årlig brukes det 200 mill kr til drift og 12
forefallende vedlikehold av bygningsmassen. I tillegg kommer større vedlikehold, funksjonstilpasninger og ombygginger som finansieres av investeringsmidler. Årlige avskrivninger er nåca 260 mill kr. I de senere årene er det investert for 80 til 100 mill kr innenfor byggomårdet, dvs. betydelig lavere enn avskrivningene. Dette innebærer at Sykehuset Innlandet pådrar seg et vedlikeholdsetterslep. Vedlikeholdsetterslepet er beregnet til 1 200 mill kr Hvis denne situasjonen vedvarer over tid, vil bygningsmassen forfalle betydelig. Sykehuset Innlandet står derfor overfor store utfordringer knyttet til å opprettholde en tilfredsstillende standard på bygningsmassen. I tillegg kreves det løpende tilpasninger av bygningsmassen på grunn av endrede behov innen pasientbehandlingen. Risikovurdering av for lav andel investeringsmidler til bygg Sykehuset Innlandet forvalter en stor og geografisk spredt bygningsmasse med varierende alder og teknisk standard. Avskrivningene, dvs. kapitalslitet, er betydelig høyere enn reinvestering i eiendommene. Hvis denne situasjonen vedvarer over tid, vil bygningsmassen forfalle ytterligere framover.. Investeringsmidler øremerket vedlikehold går i 2012 i sin helhet til å dekke pålagte utbedringer etter offentlige tilsyn, og andre tiltak for å ivareta lovkrav. I tillegg kommer at den økonomiske utfordringen Sykehuset Innlandet står overfor, vil kunne medføre behov for funksjonsfordeling i pasienttilbudet og endret arealbruk. Dette vil i sin tur kreve funksjonstilpasninger av bygningsmassen for å få iverksatt tilstrekkelige innsparinger og tilrettelegge for funksjonell og effektiv pasientbehandling. Disponible midler til vedlikehold, funksjonstilpasning og ombygginger vil være en, av flere, avgjørende faktorer for at Sykehuset Innlandet skal klare å gjennomføre tilstrekkelige kostnadsreduserende tiltak. Ambulansetjenesten Fra og med 2013 har Sykehuset Innlandet overtatt driften av all ambulansetjeneste i Hedmark og Oppland i egen regi. Foretaket har da 52 egne ambulansebiler i drift samt et antall reservebiler. Inntil 2010 tilhørte de fleste bilene de private operatørene. Utskifting av bilene var deres ansvar, og avskrivingskostnader for bilparken deres ble dekket gjennom driftstilskuddene. Etter overtakelsen må Sykehuset Innlandet selv sette av midler til investeringer. Gitt dagens behovsmønster, kjører bilene hvert år samlet ca. 3,9 mill kilometer. En regner med en gjennomsnittlig maksimal kjørelende for en ambulansebil på 320 000 km. Kjørelengder utover denne grensen ansees som risikabel i forhold til samfunnets forventninger om stabil drift, god trafikksikkerhet og god teknisk standard for utrykningskjøretøyer. I tillegg er det slik at desto lengre kjørelengde bilene oppnår, jo høyere blir driftskostnadene og vedlikeholdet pr kilometer. Det er derfor viktig å ha en fast, forutsigbar plan for innkjøp av biler slik at bilene kan byttes ut når det er teknisk og økonomisk riktig. Man vil da unngå å bruke store kostnader på utslitte kjøretøy. Med 52 biler i drift, er det behov for å skifte ut 12-13 biler hvert år. Med dagens priser utgjør dette et investeringsbehov på ca 15 mill kr pr år. Nødnett De nødvendige investeringene for å etablere nytt digitalt nødnett i Hedmark og Oppland er finansiert og gjennomføres i hovedsak i 2012. 13
14 4. Helsefaglige prioriteringer 4.1 Nasjonale prioriteringer Helse og omsorgsdepartementet angir følgende områder som prioriterte i 2012: Kvalitet og pasientsikkerhet Departementet vil vektlegge nasjonal pasientsikkerhetskampanje og rapportering av uønskede hendelser for å kunne bruke hendelsene til læring og forbedring. Departementet vil legge til rette for utvikling og publisering av flere nasjonale kvalitetsindikatorer i 2012. Sykehuset Innlandet har utarbeidet en egen plan for pasientsikkerhet og tiltakene i planen følges opp. I tillegg har helseforetaket, som en del av den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen, gjennomført systematisk journalgranskning (GTT) i hver av de somatiske divisjonene og arbeidet med å ta i bruk WHOs sjekkliste for trygg kirurgi og gjennomføre prosjektet samstemmig av medisinlister. Tilgjengelighet Departementet vil i 2012 videreføre kravet om reduserte ventetider og at fristbrudd ikke skal forekomme. Kravet følges opp i tråd med sykehusets plan for å redusere fristbrudd. Kreftbehandling Helsedirektoratets anbefalte forløpstider er at henvisningen bør være vurdert innen fem virkedager, utredningen påbegynt innen ti virkedager, og første behandling startet innen 20 virkedager. Målet er at 80 pst. av pasientene kommer innenfor de foreslåtte forløpstidene. Departementet vil i 2012 fortsatt ha oppmerksomhet om tilbudet til kreftpasienter. Budsjettforslaget legger til rette for vekst i polikliniske radiologi- og laboratorietjenester. Det forutsettes at regionale helseforetak tilpasser kapasitet etter behov og at det er etablert tilbud om øyeblikkelig hjelp ved mistanke om alvorlig sykdom. Sykehuset Innlandet arbeider for implementering av forløpstider innen kreftbehandlingen, men ser behov for sentrale avklaringer blant annet knyttet opp mot prioriteringsveilederne. Hjerneslag Det er ulikheter i behandlings- og rehabiliteringstilbudet i sykehus, og også ulikt i hvilken grad ny kunnskap er implementert. Helsedirektoratet utarbeidet i 2010 nasjonale faglige retningslinjer for hjerneslag som vil være et viktig virkemiddel for å sikre likeverdig, kunnskapsbasert behandling og rehabilitering i hele landet. En arbeidsgruppe har foreslått en rekke tiltak for å styrke tilbudet i forbindelse med akutte hjerneslag. - Akutt slagbehandling skal foregå ved alle de somatiske enhetene i Innlandet - Opprettelse av slagenhet ved alle medisinske avdelinger i henhold til prosedyre. - Felles gjeldende prosedyre for behandling av hjerneslag og TIA for hele Sykehuset Innlandet. Prosedyren bør evalueres årlig. - Antallet slagsenger bør til dels økes omgående og deretter etter en planlagt norm slik at det frem mot 2020 er 50 60 slagsenger i Sykehuset Innlandet. - Trombolyse skal kunne gis ved alle enhetene etter fast prosedyre.
- Opprette eget fagråd for slagbehandling og slagenheten ved Divisjon Lillehammer tildeles en rådgivende funksjon. - Opprettelse av TIA poliklinikk ved Elverum og Lillehammer. - Sykehuset Innlandet må utarbeide en strategi for å øke den generelle kunnskapen i befolkningen om symptomer og behandling av hjerneslag. Arbeidsgruppas rapport er forelagt ledermøtet. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige Det vil fortsatt være behov for økning i kapasiteten i tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige samtidig med styrking av samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Sykehuset Innlandet vil følge opp disse føringene i tråd med Oppdrag og bestilling fra HSØ for 2012. Vedlikehold av helseforetakenes bygningsmasse - oppfølging av Riksrevisjonens rapport september 2011 Riksrevisjonen gjennomførte i 2010 en undersøkelse innenfor eiendomsvirksomheten i landets helseforetak. Formålet med undersøkelsen var å vurdere om spesialisthelsetjenestens eiendomsmasse blir forvaltet og utviklet på en effektiv måte og i samsvar med overordnede føringer. Styret i HSØ behandlet Riksrevisjonens rapport i sitt møte 20. oktober 2011. Styret ba om at rapportens påpekninger blir tatt hensyn til i det generelle forbedringsarbeidet som pågår innen eiendomsområdet. Videre understreket styret at helseforetakene skal vedlikeholde sin bygningsmasse i tråd med vedtatt strategi for eiendomsområdet, og i tråd med krav om planmessig vedlikehold gitt i foretaksmøter. Styret i HSØ har senere i sak 078-2011 Mål og budsjett 2012, gjort vedtak om at helseforetakene skal utarbeide vedlikeholdsplaner, og at helseforetakenes budsjetter i tilstrekkelig grad skal være avstemt med disse og vedtatt eiendomsstrategi i foretaksgruppen. Styret legger videre til grunn at vedlikeholdsplanene og budsjettene ivaretar nødvendig oppfølging av avvik i henhold til lover og forskrifter. Sykehuset Innlandet vil følge opp disse føringene i tråd med Oppdrag og bestilling fra HSØ for 2012. 4.2 Prioriteringer i Sykehuset Innlandet Styresak 045-2011 Økonomisk langstidsplan 2012-2015 inneholder en oversikt over prioriteringer på kort og mellomlang sikt. Nedenfor følger en status i ulike nye behandlingstilbud/tiltak som var omtalt: Tverrfaglig smertepoliklinikk I oppdragsdokumentet både for 2010 og for 2011 er det krav om at det skal opprettes et tverrfaglig smertepoliklinikk. En arbeidsgruppe la frem et utkast til opplegg for ledergruppen 19.10.10. Utkastet er bearbeidet og det er utarbeidet oversikt over organisering, ressursbehov og budsjett for å organisere et tverrfaglig tilbud innenfor Divisjon Hab-rehab på Ottestad. Det ble beregnet investeringsbehov på 1,2 mill kr og driftskostnader på 1,3 mill kr i 2011 og 6 mill kr som helårsvirkning fra 2012. 15
I forbindelse med nye økonomiske forutsetninger for foretaket er tiltaket foreløpig begrenset til 2 mill kr i drift, og 4 av de 6 mill kr som Divisjon Hab-rehab er tildelt i 2012 trekkes inn. Dialysekapasitet Antallet dialysepasienter har steget betraktelig de siste årene. Økningen forventes å fortsette i de kommende årene. Det er behov for å utvide kapasiteten for hemodialyse i Sykehuset Innlandet. Det er klargjort lokaler på Gjøvik for åpning av dialysesatelitt og dette er det tiltaket som raskest lar seg gjennomføre. Tekniske installasjoner, innkjøp av dialysemaskiner og annet utstyr gjenstår på Gjøvik. Sykehuset Innlandet er tildelt en legehjemmel i nyremedisin. Denne er planlagt knyttet til oprettelse av dilaysesatelitt på Gjøvik. En arbeidsgrupperapport konkluderte i 2011 med behov for investering på 3,96 mill, og årlige netto driftsutgifter på 0,6 mill kr. Medregnet avskrivninger anslås en sistekvartalsvirkning på 0,8 mill kr i 2012, og deretter 1,2 mill kr pr år. Disse kalkylene er knyttet til selve prosjektet. Sparte skysskostnader for foretaket vil komme til fradrag i et foretaksperspektiv. Dette vil kunne ligge på 800 transporter/år a 90 km i drosje. Investeringsbehovet var oppe til vurdering i forbindelse med ledermøtesak sak 87-2012, investeringsbudsjett MTU-2012. Det ble da bedt om en ny gjennomgang av beløpet knyttet til investering før endelig beslutning om bevilgning. I forbindelse med nye økonomiske forutsetninger for foretaket er oppstart av dialysesatelitt på Gjøvik foreløpig utsatt. Det er også behov for oppgradering av dialyseavdelingen på Elverum. Det er her foreslått å legge avdelingen til andre lokaler enn i dag. Kostnadskalkylen her er på 15,4 mill for bygg. Arbeidstilsynet hadde tilsyn ved avdelingen på Elverum i mars 2012. Det er ventet pålegg om tiltak på grunn av avvik knyttet til lokalitetene. Fødsels- og barselomsorg Veilederen «Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen» skal gi grunnlag for utvikling av et enda bedre fødetilbud med kvalitet i alle ledd. Kvalitetskravene innskjerpes og kravene til fødeinstitusjonene presiseres. De beskrevne kvalitetskrav vil erstatte nåværende tallgrenser. Veilederen innebærer en inndeling av fødetilbud i tre nivå: fødestue, fødeavdeling og kvinneklinikk. En arbeidsgruppe utarbeidet i 2010 et utkast til områdeplan for fødsel og barselomsogen i Sykehuset Innlandet. Ingen avdelinger tilfredsstiller i dag krav til kvinneklinikk. Divisjon Elverum-Hamar og Lillehammer er gitt i mandat å utrede hva som kreves av ressurser for å oppnå kvinneklinikkstandard ved respektive divisjoner. Disse utredningene vil danne grunnlag for beslutning om kvinneklinikk i Sykehuset Innlandet. Frist for utredningene er 1.juni 2012. Kreftbehandling Kreftkirurgi 16
Helse Sør-Øst vedtok i styresak 081-2010 funksjonsfordeling av kreftomsorgen. Divisjonene i Sykehuset Innlandet må dokumentere at kvalitet og volumkrav gitt i denne saken oppfylles. Vedtaket innebærer i utgangspunktet avvikling av ventrikkelkirurgi og cystektomi i Sykehuset Innlandet. Det gis i styresaken anledning til satellittfunksjon under Oslo universitetssykehus på gitte vilkår. Det er så langt ikke avdekket behov for investeringer eller behov for økte driftsmidler. Det avventes en avklaring fra Helse Sør-Øst vedrørende satelittfunksjoner i Sykehuset Innlandet. Forløpstider kreft I oppdrag og bestillerdokumetet for 2012 er det satt mål om at 80% av kreftpasienter skal ha forløp innen anbefalte forløpstider. Vurdering av henvisning, utredning og start av behandling skal starte innen hhv 5, 10 og 20 dager. Det skal gjennomføres tiltak for å identifisere flaskehalser. Patologi En kjent flaskehals i utredning av kreftsykdommer er patologi. Her er det behov for å styrke legetjenesten og det er søkt om nye legehjemler i patologi. Hematologi Sykehuset Innlandet har fra OUS fått overført en større del av behandlingsansvaret for pasienter med blodsykdommer. Det er besluttet at Divisjon Gjøvik skal få et områdeansvar for blodsykdommer i Sykehuset Innlandet. I den forbindelse er det lagt til grunn at basisrammen til divisjonen skal styrkes med 2 mill kr fra 2013. Det er søkt om nye legehjemler knyttet til tilbudet og det er synliggjort behov for å styrke kompetansen i andre faggrupper. Traumesystem HSØ vedtok i styresak 086-2010 organisering av alvorlig skadde pasienter - traumesystem. Vedtaket innbærer at sykehus som skal ta i mot alvorlige skader må tilfredsstille gitte kvalitetskrav. Det er så langt ikke avdekket behov for investeringer eller økte driftsutgifter som må dekkes av sentrale midler. Vaktlinjer Det er opprettet egen vaktlinje for kardiologi ved Divisjon Lillehammer som ledd i et eget prosjekt. Ved Divisjon Elverum-Hamar er slik vaktlinje i planleggingsfasen. Utgifter til vaktlinjene dekkes innenfor den aktuelle divisjonens rammer. ICD HSØ tok i 2010 initiativ til en arbeidsgruppe for å utrede desentralisering av implantasjon av hjertestartere (ICD). I rapporten åpnes det for desentralisering etter gitte kvalitetskriterier. HSØ har i april besluttet å følge rådet fra kardiologiutvalget og øke antall ICD-sentre ved at Akershus universitetssykehus HF, Vestre Viken HF og Sykehuset Innlandet HF kan etablere denne behandlingen dersom helseforetakene ønsker å prioritere å bygge opp denne tjenesten. Det er tidligere gjort kostnadsanslag som indikerer at det ikke krever netto tilførsel av økonomiske ressurser å opprette et slikt tilbud i Sykehuset Innlandet. Divisjon Elverum-Hamar gis i mandat å beskrive hvordan kvalitetskriteriene kan innfris og å legge frem en beskrivelse av økonomiske konsekvenser av tiltaket før endelig beslutning tas. 17
PCI Akutt og elektiv PCI (hjerteundersøkelse/utblokking) gjøres i dag på Feiringlinikken (kun elektivt) og ved Oslo universitetssykehus. Det er fra deler av fagmiljøet tatt initiativ til å utrede et slikt tilbud i Sykehuset Innlandet. Et slikt tilbud vil kreve investeringer og oppbygging av kompetanse. Det er behov for en grundig faglig og økonomisk utredning før tiltaket kan besluttes. Tilbudet er ikke tatt inn i ØLP. Det vil bli tatt initiativ overfor Oslo universitetessykehus og HSØ om grunnlaget og muligheten for utredning av et slikt tilbud. Kirurgisk behandling av sykelig overvekt HSØ har gitt anledning til å opprette tilbud om operativ behandling av sykelig overvekt i de lokale HF ene. En arbeidsgruppe ved divisjon Gjøvik har utarbeidet en plan for et slikt tilbud inkludert vurdering av økonomiske konsekvenser. Det er beregnet netto driftskostnad på 3,2 mill årlig. Denne beregningen tar ikke hensyn til gjestepasientoppgjør for pasientgruppen som må behandles i andre foretak. Divisjon Gjøvik startet med fedmekirurgi i 2012. Divisjonen ble tilført en økning i basisramme i 2012 på 2,6 mill kr, og det er lagt til grunn at det skal tilføres ytterligere 0,6 mill kr i 2013. Senter for eldres helse I Sykehuset Innlandets Strategisk utviklingsplan 2009-2012 ble det vedtatt å opprette "Senter for eldres helse". En arbeidsgruppe leverte en rapport i desember 2009 med forslag til organisering av et slikt tilbud ved divisjon Gjøvik. Arbeidet med videreføring av planen vil bli vurdert i samråd med divisjon Psykisk helsevern. Det er ikke innarbeidet midler til Senter for eldres helse i ØLP. Nukleærmedisin Fremtidig organisering av nukleærmedisin ble utredet første gang i 2009. Rapporten konkluderer med at det er økonomisk gevinst ved å redusere antall lokasjoner. En rapport fra HSØ anbefaler nukleærmedisinsk tilbud ved en lokasjon i hvert HF med unntak av Sykehuset Innlandet, hvor geografiske forhold åpner for to lokasjoner En ny arbeidsgruppe i Sykehuset Innlandet konkluderte i 2011 med at antall enheter kunne reduseres til to. Samtidig anbefalte arbeidsgruppen å bygge ut den gjenværende enheten i Oppland med CT-spect. Sykehuset Innlandet har med virkning fra 1.april 2012 lukket nukleærmedisinsk seksjon på Gjøvik. Aktiviteten videreføres på Lillehammer og Elverum. I investeringsbudsjett MTU 2012 er det satt av midler til utskifting av gammakamera ved begge de gjenværende enhetene. Det er ikke satt av investeringsmidler til anskaffelse av CT spect på Lillehammer i 2012. Kompetansehevende tiltak Ulike yrkesgruppers etter- og videreutdanning har skjedd ved deltagelse på nasjonale og internasjonale kurs og kongresser. Dette har for en stor del vært mulig gjennom tilskudd fra legemiddelindustrien. Denne tiskuddsordningen har nå opphørt. Etiske retningslinjer begrenser også bruk av ekstern finansiering til slike kompetansehevende tiltak. Det er i budsjettet for 2012 lagt inn 20 mill kr til kompetansehevende tiltak i foretaket. 15 mill kr av kompetansemidlene er fordelt til divisjonene og kostnader til deltakelse på denne typen kongresser dekkes innenfor divisjonenes kompetansebudsjett. De øvrige 5 mill kr er øremerket kompetansetiltak 18
som går på tvers av divisjonene. Dette ansees som viktig for å sikre kompetanseutviklingen i foretaket. På grunn av den økonomiske situasjonen er det ikke avsatt midler til kompetanseheving i ØLP 2013 2016. Dette blir behandlet i budsjettet det enkelte år. I styresak 024-2011, vedlegg 12 ble styret orientert om en utredning HSØ gjennomførte i 2010 knyttet til behovet for arbeidskraft og kompetanse inn mot 2020. I foretakets handlingsplan til HR-strategien for 2012 legges det opp til at det skal startes et arbeid med implementering av verktøy for kompetanseregistrering. Parallelt med innføringen av et slikt verktøy vil det bli startet et eget arbeid for å vurdere behov for kompetanse i årene som kommer. MR til Sykehuset Innlandet Kongsvinger I styresak 061-2008 MR - Sykehuset Innlandet Tynset skriver administrerende direktør i saksframstillingen blant annet følgende i sin vurdering: 19 De faglige begrunnelsene for anskaffelse av MR gjelder imidlertid også i høy grad for SI Kongsvinger, som etter dette vil være det eneste sykehuset i Sykehuset Innlandet uten MR-tilbud. Det legges derfor til grunn at MR til SI Kongsvinger anskaffes innen utgangen av 2012 i tråd med Strategisk utviklingsplan 2009-2012, der det framgår at alle de somatiske sykehusene i Sykehuset Innlandet i perioden skal settes i stand til å gi tilbud om undersøkelser med CT og MR. Anskaffelse av MR til Divisjon Kongsvinger ble vurdert i forbindelse med disponeringen av investeringsbudsjettet for 2012. Anskaffelse av MR er et stort investeringsprosjekt på omlag 15 mill kr. Det ble ikke funnet midler til å gjennomføre denne investeringen i 2012. I LM sak 87-2012 Investeringsbudsjett MTU 2012 ga ledergruppa sin tilslutning til anbefalingen fra fagdirektør at det i 2012 igangsettes et prosjekt for beregning av investeringsbehov og driftsøkonomi ved etablering av MR på Divisjon Kongsvinger. Læring og mestring I oppdrag og bestilling 2012 fra HSØ heter det at lærings og mestruingssenterene (LMS) skal videreutvikles som arena for samhandling og brukermedvirkning. LMS skal styrkes som helsepedagogisk ressursmiljø. Samarbeid med brukere og kommuner, pasient- og pårørendeopplæring skal styrkes. LMS avdelingeni Sykehuset Innlandet har i dag 5,5 stillinger, hvorav til sammen 1 stilling er øremerket Mestringskurs for mennesker med sykelig overvekt og mestringskurs for mennesker med CFS/ME. En stilling er for Brukerkonsulent. Resterende er opplæring av helsepersonell, samt veilede og bistå klinikkene med å styrke tilbudet pasient- og pårørendeopplæring. Føringene i oppdrag og bestiller dokumentet betinger styrking av LMS. Det er søkt om samhandlingsmidler for å dekke opp 30 % stilling øremerket opplæring av kommune -, NAV - og spesialisthelsetjenesteansatte på samme arena innen Motiverende Intervju. Internt: Styrke ansatte gjennom kompetansehevende videreutdanninger. Klinikkene: Ved de ulike klinikkenheter/geografiske sykehus: Gi tydeligere rammer for de som er koordinatorer i dag, samt sørge for at det er
koordinatorer med øremerket funksjon i f.eks. 20% som en del av sin stilling. (Kongsvinger, Elverum, Tynset og Lillehammer har dette) Kvalitet og pasientsikkerhet Arbeidet med pasientsikkerhet og kvalitet er belyst i flere styresaker og i oppdrag og bestillerdokumentet. I Delphi rapporten om organisering av stabsområdene er behovet for satsing på kvalitetsområdet belyst. Eventuelt behov for økte ressurser til dette arbeidet er ikke avklart, men vil eventuelt bli lagt inn i forbindelse med det detaljerte budsjettarbeidet for 2013. Kunnskapshåndtering og god praksis Målet for dette området er reell forbedring av klinisk praksis. Kunnskapsbasert har vært en del av Sykehuset Innlandets kvalitetspolitikk siden 2005, og er sist beskrevet i Sykehuset Innlandets høringsdokument Strategisk fokus 2011-2014. Konkretisering av virkemidler: I Sykehuset Innlandet har Avdeling for kunnskapsstøtte utviklet konkrete og innovative arbeidsformer og hjelpemidler for de ansatte. Avdelingen leder i dag prosjekt sykepleiefaglige prosedyrer. I oppdrag og bestiller dokumentet er det en føring på å utvikle minst en somatisk behandlingslinje, fortrinnsvis for kreftpasienter, og å utarbeide vurderinger av kostbare behandlingsmetoder før de innføres gjennom mini HTA-rapporter. Det har ikke vært ressurser til å prioritere dette i 2012. Felles faglig praksis blir stadig viktigere for foretaket i årene fremover og bør styrkes gjennom aktiv satsning på kunnskapshåndtering og god praksis for eksempel gjennom utvikling av felles fagprosedyrer og undervisning i kunnskapsbasert praksis. 5. Økonomisk langtidsplan 2013 2016 5.1 Bærekraftig utvikling For å oppnå en bærekraftig økonomisk utvikling og samtidig nå målet om økt kvalitet i pasientbehandlingen i planperioden, vil det være avgjørende at foretaket realiserer nødvendige investeringer. Når det gjelder bygningsmassen er det et krav fra eier at Sykehuset Innlandet HF skal medvirke til å nå det langsiktige målet om bedre arealutnyttelse og kostnadseffektivisering av eiendomsområdet. Det må derfor være et sterkt fokus på å: omstilling i drift for å skape en plattform for vekst øke den gjennomsnittlige standarden på bygninger som besluttes benyttet gjennomføre nødvendige bygningsmessige tilpasninger i løpet av planperioden frem mot 2016. gjennomføre økte investeringer i medisinsk teknisk utstyr slik at gjennomsnittsalderen i utstyrsporteføljen blir redusert. Med utgangspunkt i dette foreslår administrerende direktør lagt til grunn følgende prinsipper og forutsetninger for arbeidet med ØLP 2013 2016 i Sykehuset Innlandet. 20