Jeg vil ikke snakke om det, jeg vil bare dø.

Like dokumenter
Septemberkonferansen. Bergen 7-9 september Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge

Skjønnlitterære selvmord

Den skarpeste kniven i skuffen

Må trosse forbud for å møte ungdom på SMS

Hvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare

Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk?

Selvmordsforskningens mythbuster

Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Selvmord i familieperspektiv. Johan Siqveland Ahus

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Kommunikasjon og Etikk

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Når foreldre strever Barn som pårørende

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Styrking av følelses- og tankebevissthet

Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt

«Evig eies kun det tapte», sa Karl, som etter et ran opplevde å miste en trygghet han tidligere hadde tatt for gitt.

Relasjonelle dilemmaer i akutt ambulant arbeid

Kunsten å kommunisere når det stormer. Svein Øverland

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland psykologivirkeligheten.blogspot.com

Et godt hjem 3. samling Drangedal 29.august. Gunnar Eide Øyvind Dåsvatn

Når sikreste behandling ikke er beste behandling

Et godt hjem Porsgrunn 12 desember. Øyvind Dåsvatn Inge Bergdal

Opplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Hva er det med unge, flinke menn?

Skråblikk på autisme diagnosen og det å leve med den

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

Kommunikasjon og Etikk

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Fagetisk refleksjon -

S I P P. Spørreskjema om Personlighet

Om forståelse, omsorg og god behandling av oss selv og andre

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( )

Verdensdagen Stiklestad SELVMORD - GUTTER OG UNGE MENN. Avvist, sårbar, risiko, forebygging. Øyvind Dåsvatn, RVTS Sør

Oversikt over forelesningen:

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN

Forelskelse. Problemstilling. Utvidet Problemstilling. Hypotese. Metode. Av: Jonas og Lejla

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Tromsø. Oktober 2014

Menneskelige reaksjoner på endring. Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Sykdom og død i et flerkulturelt perspektiv

Mot til å møte Det gode møtet

Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

Terje Talseth Gundersen Sykehusprest. Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet

Det skambelagte skjules

Begrensende overbevisninger (limiting beliefs)

Selvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin

Industri Energi OSA-samling Gdansk Reaksjoner og håndtering av kriser

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening

Bedriftspsykologisk Rådgivnings Tjeneste (BRT)

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Ikke bare lett å være ung. Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet

Hvordan bør de nye spesialistene samarbeide med brukerne? Ida Kristine Olsen prosjektleder i SMIL prolar- nasjonalt forbund for folk i LAR

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Motstand og motivasjon. Kari Annette Os Seniorrådgiver

En eksplosjon av følelser Del 5 Av Ole Johannes Ferkingstad

NARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld!

Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte

Kvinner møter kvinner

P R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

nssfinfo.no. Kor kan ein få hjelp? Kva veit ein om sjølvmord i Noreg? Korleis kan ein førebygge sjølvmord? Litteratur Veiledende materiale

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

Når barn er pårørende

Emosjonell kompetanse hos barn. Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

En eksplosjon av følelser Del 4 Av Ole Johannes Ferkingstad

Barn som pårørende ved selvmordsatferd

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

«Hvis du liker meg, må du dele et bilde»

Hjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan

Ditt medmenneske er her

Hva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Bjarte Gangeskar Barnevernsleiar i Eid og Selje Frå 2020: Stad kommune. Tema Korleis avdekke og følgje opp vald i nære relasjonar?

BARNETS FEM KJÆRLIGHETSSPRÅK

I trygge hender. Elin Lunde Pettersen. Helsesykepleier i Levanger kommune

Transkript:

Tormod Stangeland Psykologspesialist, Ungdomspsykiatrisk klinikk, Ahus Jeg vil ikke snakke om det, jeg vil bare dø. -Møter med ungdommer med mestringssuicidalitet

PowerPoint blokkerte automatisk nedlasting av dette bildet av sikkerhetshensyn.

«Jeg gjorde meg frisk ved å plastre på meg et smil og vise meg reflektert, blid, og ekstremt oppegående. Etter flere måneder i møte med leger, psykologer og psykiatere så vet jeg hvordan jeg skal opptre for å bli oppfattet som frisk.» Psykmagasinet.no, leserinnlegg 28.02.2017

«Likevel så tilsa handlingsmønsteret mitt noe helt annet enn at jeg var frisk. Jeg var en stor fare for meg selv, noe legene burde ha sett.» Psykmagasinet.no, leserinnlegg 28.02.2017

Relasjonsskade: -Jeg tviler på at andre vil meg vel. -Blottstiller jeg følelser, blir jeg latterliggjort. -Mister jeg kontroll, blir jeg utnyttet.

mest skummelt: Å ta imot trøst eller hoppe foran toget? Hva er

Mestringssuicidalitet: Ansvar for egne feil Det er bedre at jeg dømmer meg selv hardt, enn at andre skal dømme meg. Tenk om andre avslører feil ved meg som jeg ikke har oppdaget selv. Ur-skammen: Å be om aksept og bli avvist

Mestringssuicidalitet: Formidle alvoret Et relasjonsskadd dilemma: Jeg må skjule fortvilelsen min, men jeg trenger hjelp for å takle den.

Teleologi (Fonagy m fl): Meninger kommer best til uttrykk gjennom fysiske handlinger. -Selvskading som uttrykk for fortvilelse -Innleggelse som uttrykk for forståelse

Vi hjelper ikke ungdommene ved å ta over ansvaret for at de overlever. Vi hjelper ved å gjøre det mulig for dem å ta ansvaret selv.

1 Du vil ikke hjelpe meg. Du kan ikke hjelpe meg. Jeg fortjener ikke hjelp.

Hun tenker: Jeg sliter meg ut med å ta hensyn til andre. Vi tenker: Hun ser ikke andre behov enn sine egne.

2 Emosjonell gullfiskhukommelse -opplever selv å anstrenge seg for å ta hensyn til andre -vár for kritikk og avvisning -våger ikke fortolke andre som anerkjennende -grensesetting aller mest emosjonell opplevelse

3 Følelser er sanne strengt ansikt han liker meg ikke

4 Vis at du tar meg på alvor! Bak den flate fasaden: -farlig å blottstille svakhet. -dårlig forståelse av egne følelsesreaksjoner. -manglende ordforråd for opplevelse. -kommuniserer fortvilelse gjennom resolutt forsett om suicidalitet.

5 Gjensidig avvisning Sinne trigger kontrollbehov i andre Redsel trigger omsorgsbehov i andre

Målet mitt er at du skal få lyst til å komme tilbake til en terapitime til.

Vi har behov for at vurderinger skal være entydige og målbare, og kunne dokumenteres.

Vi har behov for å framstå som gode hjelpere for ungdommene, som tar problemene deres på alvor.

Vi har behov for å ta over ansvaret for ungdommene når de ikke forstår sitt eget beste.

Trygghetsorientert praksis forutsetter 1: -Ledelse: Selvmord er ikke til å unngå helt. Når fagpersoner gjør gode vurderinger, er utfallet av vurderingene ikke fagpersonenes ansvar.

Trygghetsorientert praksis forutsetter 2: -Klinikere: Obs på egne behov Redd? Sint? Livredder? Handle riktig?

Trygghetsorientert praksis forutsetter 3: -Dokumentasjon: Vurdering og avklarte ansvarsforhold, drøfting med spesialist, ha ledelse med i behandlingsideologien.

Litteratur: Skjønnlitteratur om relasjonsskader og mestringssuicidalitet: Vanessa Diffenbaugh: The Language of Flowers Erlend Loe: Muleum Hanya Yanagihara: A Little Life Faglitteratur: Joel Paris: (2007). Half in Love with Death Thomas Joiner: (2005). Why people die by suicide Kim Larsen: (2010). Antiterapeutiske effekter ved selvmordsforebyggende tiltak Kim Larsen: (2011). Bare gå og heng deg, din jævla dritt! Anne Freuchen: (2013). The lost years: suicide among children and young adolescents. Mark Williams: (2001). Suicide and attempted Suicide: Understanding the Cry of Pain. Tormod Stangeland (2009). Relasjonelle dilemmaer i akutt ambulant arbeid.

Tormod Stangeland Psykologspesialist, Ungdomspsykiatrisk klinikk, Ahus «Når sikreste behandling ikke er beste behandling» Tidsskrift for norsk psykologforening, nr 2 2012 «I skyggen av selvmordsrisiko» Scandinavian Psychologist, nr 3 2016