Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 02.02.2015 Tidspunkt: 14:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon 46 89 88 49 eller pr e-post til ingvill-dahl.hapnes@midtre-namdal.no Det er ikke valgt varamedlemmer i komiteene i MNS. Tove M. Nyborg har allerede meldt forfall. 28.01.2015 Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/15 PS 2/15 Innhold Søknad om deling av eiendommen gnr 163 bnr 13 og gnr 160 bnr 2 i Namdalseid kommune Høring på rapport fra faggruppe om forenkling av utmarksforvaltningen Lukket Orienterings-/drøftingssaker: 1. Utviklingsplan v/o.a.flasnes 2. Organisering av næringsapparatet i MNS oppfølging av pkt 4.5 i Handlingsprogram med økonomiplan 2015 2018 3. Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder (vedlegg) Trond Petter Ristad/sign Leder Ingvill Dahl Håpnes/sign sekretær
Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/15 PS 2/15 Innhold Søknad om deling av eiendommen gnr 163 bnr 13 og gnr 160 bnr 2 i Namdalseid kommune Høring på rapport fra faggruppe om forenkling av utmarksforvaltningen Lukket Orienterings-/drøftingssaker: 1. Utviklingsplan v/o.a.flasnes 2. Organisering av næringsapparatet i MNS oppfølging av pkt 4.5 i Handlingsprogram med økonomiplan 2015 2018 3. Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder (vedlegg)
Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2014/9021-3 Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Søknad om deling av eiendommen gnr 163 bnr 13 og gnr 160 bnr 2 i Namdalseid kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø 1/15 02.02.2015 Midtre Namdal samkommunestyre 1/15 06.02.2015 Administrasjonssjefens innstilling: Søknad om deling av eiendommen gnr 160 bnr 2 og gnr 163 bnr 13 i Namdalseid kommune innvilges. Det forutsettes at gnr 160 bnr 2 selges til eiendommen gnr 163 bnr 3 i Namdalseid kommune. Hjemmel for vedtaket er: Jordloven 12. Vedtaket begrunnes med at fradelingen ivaretar hensynet til vern om arealressursene. Fradelingen gir en god driftsmessig løsning, og medfører ikke drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området.
Vedlegg 1 Søknad om deling av grunneiendom Saksopplysninger Eiendommen gnr 163 bnr 13 og gnr 160 bnr 2 i Namdalseid er fordelt på to teiger. Det søkes nå om deling av eiendommen. Nåværende eier ønsker selv å beholde gnr 163 bnr 13 som boplass. Gnr 160 bnr 2 er planlagt solgt til naboeiendom, gnr 163 bnr 3 (Miljø og landbruk har mottatt konsesjonssøknad fra kjøperne). De to teigene har i følge skog og landskap følgende arealfordeling: Gnr/bnr Fulldyrka Innmarks- Produktiv Annet areal Totalareal jord Beite skog 160/2 84 daa 14 daa 406 daa 932 daa 1 436 daa 163/13 27 daa 0 daa 45 daa 105 daa 177 daa Totalt 111 daa 14 daa 451 daa 1 037 daa 1 613 daa I følge søknad står det kun et dårlig fjøs fra 1928 på gnr 160 bnr 2. Avstanden mellom de to teigene er i underkant av 4 km. Avstand til «kjøpereiendom» er ca 3 km. Lovgrunnlag og lokale retningslinjer Søknaden skal behandles etter 12 i jordloven. Der står følgende: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Ved avgjerd om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje leddet ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Midtre Namdal samkommunestyre vedtok i sak 16/14 revidering av lokale retningslinjer for behandling av delingssaker etter jordloven. Der står bl.a. følgende: «Det tillates fradeling av deler av landbrukseiendom som tilleggsareal til annen landbrukseiendom. Det forutsettes at eiendom som mottar areal er avhengig av arealet for videre drift, samt at arealet som deles fra ikke har vesentlig betydning for avgivereiendommen. Fradelingen skal gi en bedre helhetsløsning med tanke på tjenlig bruksstruktur.» Vurdering Jordloven ble endret i 2009. Ut fra Rundskriv M-1/2013 (Omdisponering og deling) skal endringene gjøre det lettere å dele fra dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Målet er å sikre og samle arealressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere. Dette innebærer også et mål om at driftsenhetene skal styrkes, samt at det er ønske at den som driver jord også skal eie den. Samtidig skal det i slike saker hindres at det oppstår enheter som det er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk.
Hensynet til vern av arealressursene Omsøkte fradeling vil ikke medføre endring i bruk av arealene. Arealene vil fortsatt brukes til landbruksproduksjon, da driveplikten vil gjelde for avgivereiendommen også etter fradelingen. Det er garasjebygg/lager på avgivereiendommen, men ingen driftsbygning egnet til dyrehold. Ut fra eiendommens ressursgrunnlag er det ikke sannsynlig at den kommer i aktiv drift i overskuelig framtid. Driftsmessig god løsning Det ligger aktive gårdsbruk som grenser til søkereiendommen. Det er imidlertid ikke et krav i hht jordloven at fradelinger skal gi en best mulig driftsmessig løsning. Omsøkte fradeling og planlagt salg vil gi en tilfredsstillende driftsmessig løsning. Dyrka jorda har vært utleid til mottakereiendommen de siste ti årene, og kjøpereiendommen har basert jordbruksdrifta på bruk av omsøkte arealer. Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket Arealene vil bli drevet som nå, og fradelingen vil ikke medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området.
il/9021 Jostein Hellesø 7750 Namdalseid Midtre Namdal Samkommune Miljø og landbruk 7863 OVERHALLA Søknad om deling av eiendommer. Jeg er i dag eier av eiendommene 163/13 og 160/2 inamda1seid kommune. G.nr. 163/13 har et totalareal på 178 da, fordelt på 27 da fulldyrket areal, 45 da skog, resterende er uproduktivt areal og myr. G.nr. 160/2 har et totalareal på 1501 da, fordelt på 98 da dyrket areal, 472 da. prod.skog, resterende er uproduktivt areal og myr. 160/2 har ikke bolighus, ett dårlig fjøs fra 1928 står på eiendommen. Dyrket areal på eiendommen har i mange år vært forpaktet bort. Eiendommene ligger med en avstand fra hverandre på ca. 4 km. Har planer om å selge 160/2 som tilleggsareal til eiendommen 163/3, og fortsatt beholde 163/13 hvor jeg har min bolig, hvor jeg bestandig har hatt mitt bosted. Søker med dette om å få dele mine eiendommer slik at 160/2 kan selges og at jeg fortsatt kan beholde 163/13. Namdalseid den 20.11.2014.s Jostein Hellesø
Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2014/9763-2 Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Høring på rapport fra faggruppe om forenkling av utmarksforvaltningen Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø 2/15 02.02.2015 Midtre Namdal samkommunestyre 4/15 06.02.2015 Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommune er i utgangspunktet positive til ideen om forenkling i utmarksforvaltningen og har følgende kommentarer til rapporten: Stor fordel med samordning av målsetningen for de ulike sektorene for å redusere konfliktnivået i utmarksforvaltningen. Begrensning av regionale myndigheters muligheter til innsigelser er det som først og fremst vil ha betydning for lokaldemokratiet. Det vurderes som et godt servicetiltak for brukere at kommunen tildeles en rolle som førstelinjetjeneste. Overføring av verneområder antas å ha liten betydning for lokaldemokratiet siden verneforskriftene allerede legger sterke føringer på bruken. Det er positivt at utvalget vektlegger distanse og habilitet på lokalt nivå Større ansvarsfelt til kommunene øker kravet til kompetanse i kommunene. Sammen med økt arbeidsmengde for kommunene forutsetter dette økte økonomiske overføringer. Hjemmel for vedtaket er:
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 16.12.2014 Høringsbrev Forenkling av utmarksforvaltningen Saksopplysninger / vurdering Det kongelige kommunal- og moderniseringsdep. En faggruppe nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, (KMD) i samarbeid med Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD), har avgitt sin rapport med forslag til tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen. Utredningen er starten på en prosess som bygger på Sundvollenerklæringen. Bakgrunnen er at det er mange aktører, omfattende regelverk, til dels motstridene sektorvise sentrale målsettinger som danner uklarheter og dermed er grobunn for konflikter knyttet til forvaltningsvedtak. Samtidig er det et ønske å gi kommunene mer myndighet og redusere regionale myndigheters rett til innsigelser. Rapporten er en oppsummering av en innledende fase i en prosess der man ber høringspartene spesielt om synspunkter på: Vil de foreslåtte tiltakene bidra til forenkling i utmarksforvaltningen? Er det andre tiltak som er viktige å få belyst og gjennomført? Av ulike grunner er følgende holdt utenfor faggruppens arbeid: Forvaltning av strandsonen definert som 100-metersbeltet langs kysten Finnmarkseiendommen Oslomarka Rovviltforvaltningen Motorferdselsloven Forvaltningsoppgaver i utmarka er knyttet til arealplanlegging, forvaltning av verneområder, villreinforvaltning, reindriftsforvaltning, forvaltning av statsallmenninger, landbruksforvaltning (inkl. skogbruk), naturbasert reiseliv, fiske, viltforvaltning, utnyttelse av mineraler og fornybar energi, friluftsliv. Plan og bygningsloven er den viktigste enkeltloven for utmarksforvaltningen. Ellers er det knyttet særlover til de fleste av de nevnte temaene. Fylkesmann, fylkeskommune, kommunene og flere statlige institusjoner som NVE har vedtaksmyndighet i dette lovverket. Faggruppen har fått innspill fra utvalgte kommuner, fylkeskommuner, aktører i landbruket, næringslivsaktører, miljø- og friluftsorganisasjoner og samiske interesser. Aktuelle forenklingstiltak kan innebære at beslutningsmyndighet legges nærmere brukerne, for eksempel til kommunene forvaltningsoppgaver konsentreres til færre organer det fastlegges en tydeligere rolle- og ansvarsfordeling mellom forvaltningsorganer samordningen av ulike organers forvaltningsvirksomhet bedres dobbeltbehandling fjernes Faggruppen påpeker at det kan være en fare med at økt effektivitet kan gi mer overfladisk saksbehandling som resulterer i konflikter, og dermed lengre saksbehandlingstid.
Faggruppen legger følgende prinsipper til grunn for sine forslag til forenkling av utmarksforvaltningen: Saksbehandlings- og beslutningssystemet i utmark skal være oversiktlig, demokratisk og effektivt for brukerne. Relaterte utmarksoppgaver bør i størst mulig grad samles i samme forvaltningsorgan. Kommunene bør tillegges flest mulig oppgaver under forutsetning av tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse og distanse i forvaltningen. Roller og oppgaver må være avklart. Viktige ressurser som dekker flere kommuner, bør forvaltes helhetlig på regionalt nivå, i tråd med nasjonale og internasjonale forpliktelser. Kommunene må ha tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom. Sentrale statlige myndigheter må redusere sin detaljstyring av kommunene og samordne sektorpolitikken. Samiske interesser, samt miljø- og friluftsinteresser med svak lokal organisering, må inkluderes i beslutningsprosessene. Fylkesmannen skal ha ansvaret for samordning av statlige sektorers virksomhet overfor kommunene, inneha nødvendig spisskompetanse i utmarkssaker og utføre legalitetskontroll. For å kunne overføre større ansvar til kommunene forutsetter prosjektgruppen: Kommunenes kompetanse og kapasitet må være tilfredsstillende. Kommunene må sørge for at det er tilstrekkelig distanse mellom behandlende instans og brukerne. Ekspertutvalget trekker frem at inhabilitet kan være et problem, spesielt i små kommuner. Viktige og sårbare ressurser av nasjonal betydning må forvaltes på en tilfredsstillende måte. Det må være best mulig samsvar mellom naturressursen og administrasjonens geografiske område. Minoritetshensyn og svakt organiserte interesser må ivaretas på en god måte. Kommunene må ha tilstrekkelig handlingsrom til å utføre oppgavene med avklarte roller og oppgaver. Følgende oppgaver foreslås overført til kommunene Kommunene bør gis ansvar for forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger innenfor kommunens grenser. Kommunene bør være førstelinjetjeneste for alle brukerhenvendelser innen forvaltning av utmark. Det vil si mottak og videreformidling av søknader, mottak og videreformidling av klager, samt innhente og videreformidle informasjon fra andre forvaltning organisasjoner. Fylkeskommunens oppgaver med bestandsforvaltning etter innlandsfiskeloven og jaktbare arter etter viltloven bør overføres til kommunene. Randsoner mot verneområder er områder som forvaltes etter plan- og bygningsloven. Det vil si at kommunene også i dag har vedtaksmyndighet. I randsonene til nasjonalparker vil ofte kommunen tilrettelegge for næringsvirksomhet. På grunn av nærheten til verneområder kreves spesielle hensyn, og fylkesmannen gir ofte innsigelser. Nå ønskes å redusere mulighetene for innsigelser, men likevel stilles krav til at kommunene gjør nødvendig avveininger. Det foreslås også å utrede omorganisering av fjellstyrene med tanke på å legge forvaltningsoppgavene her til kommunene. Dette skal ikke berøre bruksrettighetene i statsallmenningene
Faggruppen foreslår at sentrale myndigheter bidrar til utvikling av IKT-løsninger med en portal med standardisert elektronisk søknadssystem og med tilgang på informasjon. Hensikten med bedre tilgang på informasjon er å redusere konflikter og klagesaker, samt skriftlige og muntlige henvendelser. En foreslår å styrke kunnskapsgrunnlaget for utmarksforvaltningen ved å utvide eller fullføre kartlegging av naturverdier og naturmangfoldet. Uskifta dødsbo er en utfordring for den offentlige forvaltningen fordi man ofte ikke har bare en person å forholde seg til. Krav om tidsfrist for skifte eller krav til oppnevnelse av en ansvarlig person i boet blir beskrevet som mulige løsninger. Det er ikke planlagt noen lovendringer i videre omfang. Det er bare nødvendig i et fåtall av forenklingsforslagene og gjelder for eksempel ved overføring av forvaltningsoppgaver fra fjellstyrene til kommunene og ved evt. krav når det gjelder dødsbo. Behovet når det gjelder lovverket er først og fremst en harmonisering ved å fjerne motsetninger som kan oppfattes mellom forskjellig lovverk. Dessuten påpekes betydningen av harmonisering av statlige mål når det gjelder bruk og vern av natur/ naturressurser, for å redusere konfliktene i utmarksforvaltningen. Delegering av forvaltning til kommunene er ledd i helheten rundt sammenslåing av kommuner. Krav til kompetanse og betydningen distanse og inhabilitet i forvaltningen er betinget av større kommuner. Naturoppsyn har fått eget kapittel i rapporten. Her det ønskelig med færre aktører, og utvide Statens Naturoppsyn (SNO) sin rolle. Vurderinger Vi ser store fordeler med å samordne målsettingen for ulike sektorer i utmarka. Der det ligger statlige føringer er det en fordel at de er klarere og entydige. Dette gjelder blant annet i forholdet mellom skogbruk og miljø, og det gjelder forholdet mellom ivaretakelse av uberørt natur og utbygging av fornybar energi. I denne sammenhengen er det også viktig som det uttrykkes i rapporten, at de ulike sektorlovene synkroniseres. Den største betydningen for lokaldemokratiet ligger nok først og fremst i at mulighetene for regionale myndigheter til å gi innsigelser reduseres. Dessuten foreslås at kommunene overtar forvaltningen av innlandsfiske som har vært hos fylkeskommunen siden 2010. Laks og sjøørret ser fortsatt ut til forvaltes regionalt. Viltforvaltningen med unntak av fredet vilt er i dag allerede overført til kommunene. Lokal forvaltning av verneområder er et av tiltakene i rapporten. Alle verneområder har sine egne forskrifter. Her er handlingsrommet allerede sterkt begrenset enten det er regionale eller lokale myndigheter som forvalter. Slik sett kan de gjerne forvaltes på regionalt nivå som da vil kunne ha et bedre grunnlag for å utvikle spisskompetanse på området. Overføring fjellstyrenes ansvar til kommunene kan være en konfliktfylt sak. Det kan ikke gjøres bare med et vedtak om forenkling av utmarksforvaltningen. Her vil man eventuelt måtte endre Fjelloven. For å gjøre det må man gjennom en egen prosess med høringer og stortingsbehandling.
Delegering av ansvar under forutsetning om kompetanse og distanse / inhabilitet i forvaltningen vil være avhengig av større kommuner enn i dag. Overføring av forvaltningsansvar vil gi mer arbeid, og fordrer større økonomiske overføringer til kommunene. Kommunens tiltenkte rolle som førstelinjetjeneste er nok en rolle vi delvis tar i dag i den grad vi har kompetanse, men det er en fordel å få rollen formalisert. Dette er et viktig servicetiltak for å lede brukerne gjennom et mangfold av lovverk og forvaltningsorgan, til det som er relevant for den enkeltes behov.