Utfordringsnotat Innspill til PBEs forslag til overordnet arkitekturpolitikk for Oslo - Mai 2009 Elin Børrud siv.ark MNAL partner i alt.arkitektur as/ professor i by-og regionplanlegging, UMB
Hvorfor arkitekturpolitikk? Plan- og bygningsetaten skal utarbeide forslag til overordnet arkitekturpolitikk for Oslo. Miljø-og bærekraftperspektivet skal inkluderes. Forslaget skal behandles som byrådssak i juni 2009. Som ledd i arbeidet skal det utarbeides fire utfordringsnotat som kan inngå i forslaget. Notatet skal ende opp i forslag til mulige tiltak. Arkitekturpolitikk er satt på dagsorden også nasjonalt. Staten ved Kirke-og kulturdepartementet (KKD) skal koordinere innspill og tiltak til en handlingsplan på tvers av departementer. Denne handlingsplanen kan influere Oslos politikk, men har ingen direkte berøringspunkter. Oslo kommunes arkitekturpolitikk er forankret til revisjon av Vakker by - Handlingsprogram for estetikk og god byarkitektur fra 2003. Programmet hadde fire satsningsområder som ble fulgt opp av definerte nøkkelprosjekter og eksempelprosjekter. Til oppdraget er det formulert noen kritiske spørsmål: Hvilke muligheter har Oslo? Hva hindrer utviklingen av god arkitektur? Hva er hovedutfordringene for Oslo? Hva bør være hovedelementene for en arkitekturpolitikk for Oslo? Aktuelle tema som utfordringsnotatet kan ta opp: Den åpne og sammensatte byen Hovedstadsstrategi Infrastruktur Bo- og boligkvaliteter Prosess, roller, aktører og kompetanse Andre viktige spørsmål er: Trenger Oslo en arkitekturpolitikk? Fører ikke den ordinære kommuneplanleggingen til god arkitektur? Må arkitektur løftes frem som eget satsningsområde for å øke kvaliteten? Vil Oslos byutvikling ellers føre til dårlig arkitektur? Hvordan kan en arkitekturpolitikk formuleres for at den skal utgjøre en forskjell?
Hva er arkitektur? Arkitektur kan ikke vedtas som noe entydig godt eller dårlig. Min holdning er at god arkitektur oppnås når mulighetene til sammenhenger mellom enkeltprosjekter og de øvrige omgivelsene utnyttes til å skape romlige forutsetninger for gode opplevelser, mangfoldig aktivitet og kreative møter. Attraktive, representative og tilgjengelige byrom skaper slike forutsetninger. God arkitektur kan uttrykkes estetisk i fasadeutforming, men også ved å behandle fasaden som megler og kommunikator mellom det offentlige byrommet og det private bygningsrommet. Det er allerede gitt noen tydelige føringer for Oslos arkitektur: Byen skal utvikles mellom marka og fjorden med elvene som grønne korridorer. Byen skal utvikles langs sjøkanten og bli tilgjengelig til fjorden. Småhusområdene skal opprettholde sin småhuskarakter. Byens «høyde» skal stort sett opprettholdes. Disse vil med stor sannsynlighet føres videre, men må kontinuerlig diskuteres og utfordres med nye perspektiver, blant annet med målsettinger gitt i Oslos kommuneplan 2008. Oslo mot 2025 være: En internasjonalt attraktiv by og drivkraft i Osloregionen En tryggere by med gode livskvaliteter Innbyggerne skal delta i byens utvikling En bærekraftig byutvikling Ingen av disse målene er direkte rettet mot byens fysiske form, men forutsetter riktige arkitektoniske løsninger for å kunne oppnås. Hvis en arkitekturpolitikk skal utgjøre en forskjell fra den ellers lovpålagte kommuneplanleggingen må den: - trekke opp sider ved dagens vedtatte byutvikling som er problematiske - peke ut satsningsområder som tester ut holdbarheten i vedtatte mål - foreslå tiltak innenfor satsningsområdene som bidrar til å gjøre politiske målsettinger troverdige En arkitekturpolitikk som utgjør en forskjell, løfter frem arkitektur som et fagområde og viser at beslutninger om byens fysiske form har betydning også for andre politiske satsningsområder. Arkitektur er forutsetning for og resultat av alle betydninger av byens liv. 3
Hva bestemmer så arkitektur? På bygningsnivå: grunneieres beslutning om endring, utviklerselskaps profil og investeringsvilje, kommunens reguleringsbestemmelser, markedsmessige etterspørsler, bygningstekniske forskrifter. På områdenivå: sosial og teknisk infrastruktur, tomtestruktur, offentlige tiltak, vedlikehold og standard på drift. Og på på bynivå: naturgitte forutsetninger, kommunale byutviklingsstrategier, statlige investeringer. Oslos arkitekturpolitikk kan rettes mot alle disse tre nivåene. Mitt utgangspunkt for å svare på bestillingen, er spørsmålet: Hva er Oslo? Er det noe som er spesifikt for Oslo? Hvor vil en arkitekturpolitikk for Oslo skille seg fra en arkitekturpolitikk for andre byer og tettsteder? Oslo er en by som arkitektonisk kan forstås og diskuteres som bebyggelsen i landskapet, rommene i byen og som enkeltbygningene, men Oslo er noe mer. Oslo er Norges hovedstad! Ingen andre byer er det. Dette er et faktum. Kan det gis et nytt innhold? Kan et faktum være visjonært? Trenger Oslo en visjon om hovedstaden?
Hovedstad - sentrum i vekstsonen (mer enn en fortetting) Oslos største utfordring er kombinasjonen av sterk befolkningsvekst og vedtatt byutviklingsstrategi om at all videre utbygging skal skje innenfor eksisterende byggesone. Dette er betraktet som en bærekraftig utvikling. Det kan styrke hovedstaden. Men strategien truer også byens arkitektur på to vesentlige områder. Det ene er den eksisterende bygningsmassens verdi og hvordan denne må absorbere og tilpasse seg tilflytting og nødvendig fortetting. Det andre er et økt press på eksisterende infrastruktur og fellesfunksjoner ved at flere mennesker må dele på dette. Oslos politikere uttrykker en positiv holdning til veksten. Det er oppløftende. Oslo har plass! Oslo kan vokse! Spørsmålet er om Oslo har en strategi som innebærer de riktige tiltakene for å nå de formulerte målene? Strategi er å gjøre de riktige tiltakene, mens taktikk er å gjøre tingene riktig. Slik vil strategi alltid være overordnet taktikk, siden et tiltak eller aktivitet som utføres på riktig måte ikke vil gi måloppnåelse hvis det er feil tiltak eller aktivitet fra begynnelsen av. Vedtatt byutviklingsstrategi om fortetting langs eksisterende kollektivnett og i sentrum/indre by synes god. Men den legger opp til at den største befolkningsveksten skal tas i de områder hvor behovet for sosial infrastruktur er størst og hvor man allerede bor tettest. I tillegg har Oslo fremdeles en uavklart holdning til vern og endring av eksisterende bygningsmasse. Sammen med en sektorisert planlegging av sosial infrastruktur, fordrer dette en streng koordinering av tiltakene dersom den valgte strategien skal føre til vedtatte mål. 5
For å møte befolkningsveksten er det forventet 60 000 nye boliger frem mot 2025. Det er beregnet et totalt utbyggingspotensial på 81 500 boliger. 40 000 av disse ligger i indre by. I dag disponerer hver innbygger gjennomsnittlig 30 m² grøntareal i indre by mot 56 m² i ytre by. I tillegg er dagens arealbehov for sosial infrastruktur mer enn tre ganger så stort i indre by som i ytre by. I bydel Grünerløkka deler 20 000 innbyggere på én idrettshall, i Frogner bydel er tallet 47 000, mens det i bydel St.Hanshaugen ikke finnes noen haller å dele på. I de beste ytre bydelene er det ca. 5000 innbyggere pr. hall. Overordnet har Oslo en god miljøstandard. De strategiske grepene har vært riktige og det har blitt gjort målrettede lokale tiltak. Oslofolk bruker kollektivnettet og kommunen har en miljøprofil på egen virksomhet. Statistisk har Oslo de siste årene også registrert bedre levekår blant byens befolkning, men fremdeles med store geografiske skjevheter. Det er fremdeles dårligst levekår i indre by øst. En strategi som kombinerer befolkningsvekst og nybygging med muligheter for å løse utfordringene i indre by kan gi store arkitektoniske gevinster for Oslo som hovedstad. En strategi som kun løser utfordringene knyttet til arealbehov for befolkningsveksten, men ikke søker å løse behov for den eksisterende befolkningen, vil virke stikk motsatt. Oslos vekst skaper muligheter for gode arkitektoniske løsninger. En arkitekturpolitikk vil synliggjøre mulighetene og inspirere til at mulighetene utnyttes. Gjeldende strategi må revurderes eller videreutvikles dersom indre by øst, som har en vesentlig betydning for Oslo som hovedstad, ikke igjen skal «forslummes». Problemet med dagens strategi er ikke at nye boligprosjekter ikke har arkitektoniske kvaliteter, men at en fortetting som ikke sikrer arealer til fremtidige behov for sosial infrastruktur kan over tid føre til dårlig arkitektur på områdenivå. En videreutviklet strategi er å utvide kollektivnettet slik at man skaper nye steder som også kan ta befolkningsveksten. Oslo har store områder med lav utnyttelse. Disse kan ved planmessig og langsiktig endringsprosess, etablere nye attraktive knutepunkt. En videreutviklet strategi vil også innebære et mer dynamisk syn på hvordan eksisterende bygningsverdier skal inngå i en bærekraftig byutvikling. foto: Borger Ørn, Aftenposten
mål og satsningsområder Oslo Norges hovedstad skal vokse seg attraktiv, representativ og tilgjengelig. - 100 arkitektonisk attraktive steder å besøke - internasjonalt fokus på nye store prosjekter - vedlikeholdte byrom og fellesarenaer I: Hovedstadens arenaer Oslo er inne i en stim av realisering av store monumentale kulturbygg med høy arkitektonisk kvalitet. Alle disse vil styrke Oslo som hovedstad. Andre kjernefunksjoner og bygninger direkte knyttet til hovedstadsfunksjonen er også godt ivaretatt. Det som det nå må løftes opp er hovedstadens rolle som vertskap for store nasjonale og internasjonale arrangementer og hvilken infrastruktur som de eksisterende og planlagte anlegg utgjør. Slike anlegg kan inngå i en lokal setting og ha flere bruksområder. Som f.eks. Ekebergsletta og Norway Cup. Hovedstadens arenaer definerer et utvidet hovedstadsområde og et utvidet samarbeidsprosjekt mellom stat, kommune og nasjonale insti- Foto: VIF- fotball +RYHGVWDGHQV DUHQDHU eb/alt.as
II: Utvidet kollektivnett nye steder å fortette Eksisterende byutviklingsstrategi baseres på utvikling omkring eksisterende kollektivnett. Det betyr en bærekraftig by med økt kollektivbruk, men etter hvert belastes banenettet. Før eller senere må nettet utvides med nye baner. En by i vekst bør ha en offensiv tenkning om tilgjengelighet. På lang sikt må Oslo få nye steder å fortette, etablere nye knutepunkt ved hjelp av nye kollektivtraseer. 8
III: Rom for sosial infrastruktur i indre by Befolkningsveksten medfører en kamp om arealene i indre by. Boligfortetting uten mulighet til å løse behovet for sosial infrastruktur kan føre fra attraktive boligområder til fare for å bygge seg inn i en slum. En attraktiv by å bo i, har tidsriktige skoler, idrettsanlegg, sykehjem og parker. En fortetting som gir ytterligere belastning på en allerede belastet sosial infrastruktur, vil ikke føre til en tryggere by med gode livskvaliteter som er et av kommuneplanens mål. Oslo må ha en offensiv rolle som byutvikler på dette feltet. 9
IV: Markagrensen - sone for urbant friluftsliv Jo flere som bor innenfor byggesonen, jo flere vil bruke marka til rekreasjon, sport og idrett. Oslo har aldri tatt en diskusjon om markas arkitektur. Grensen mellom byggesonen og markasonen behandles som om det skulle være en definitiv overgang mellom by og natur. I virkeligheten er de mest bynære delene av marka en bypark, men uten en opparbeidet standard eller programmering for denne bruken og belastningen. Dette skaper stor slitasje på naturen og reduserer opplevelse- og brukskvaliteter. Diskusjonen må tas ved å utvikle prosjekter som både styrker vegetasjon og terreng og allsidig bruk. 10
V: Gammel by ny by nygammel by? Byvekst skaper press på Oslos eksisterende bygningsmasse. Konflikten mellom vern av eldre bygningsmiljøer og behovet for fornying kan være fruktbart for Oslos arkitektur. I dag forbrukes mye planleggingsressurser på diskusjoner om hvordan dette skal løses. I et miljø-og klimaperspektiv kan det være like gunstig å ta vare på og gjenbruke heller enn å rive og bygge alt nytt. For å kunne få til dette og samtidig etterlate oss god arkitektur, må bygningsvern betraktes som en mulighet for god arkitektur og ikke en trussel og vice versa. 11
gunstig å ta vare på og gjenbruke heller enn å rive og bygge alt nytt. For å kunne få til dette og samtidig etterlate oss god arkitektur, må bygningsvern betraktes som en mulighet for god arkitektur og ikke en trussel. Ti l t a k Type tiltak på: bygningsnivå områdenivå bynivå Satsningsområder: Hovedstadens arenaer Arkitektkonkurranser Utvidet hovedstadsområde Dialogforum mellom stat, Utstilling av forslag. Kvalitetsprogram kommune og nasjonale Offentlig debatt. organisasjoner, om Profilering Internasjonalisering Utvidet kollektivnett Stasjonsanlegg som Trygge og vakre Ny visjon for fremtidens nye steder å fortette offentlige rom og trygge gangforbindelser til banenett. møteplasser holdeplasser og stasjoner. Rom for sosial Kvalitetsprogram med Bydelsplaner for fremtidig Gjennomføringsstrategier infrastruktur i indre by krav til utforming, behov/beredskap. innhold og vedlikehold. Markagrensen - sone Landskapsarkitektonisk Definere fremtidig behov, Definere markagrensens for urbant friluftsliv bearbeidelse av anlegg, mulige utbyggingssteder. tykkelse, overordnet plan. p-plasser, stier, benker, Drifts og Offentlig debatt toaletter etc. vedlikeholdsstrategi for utfartsområder Gammel by ny by Veiledning om Dialog med grunneiere for Totrinns vernepolitikk: nygammel by? bygningsvern som et fremtidsrettet 1.Områdevern med fokus på energibesparende tiltak bygningsvern ved homogen verneverdi ombygging og gjenbruk. 2.Områdevern med fokus på enkeltbygninger U t f o r d r i n g s n o t a t a r k i t e k t u r p o l i t i k k f o r o s l o e l i n b ø r r u d - a p r i l 2009 12
Mulige tiltak til handlingsplan: Satsningsområde I: 1 Visningsrom for byutvikling og nye prosjekter. Lokalisert til Jernbanetorget/ Karl Johans gate 2 Plan for Oslo-turistby, lokalisering og utforming av permanent arena for store arrangementer, mottak av busser etc. (et Oslo Forum) 3 Etablere et hovedstadsforum (Rådet for hovedstadens arkitektur) på tvers av Statlige og kommunale aktører som utvider og supplerer Levende Oslo og Rådet for Byarkitektur. Satsningsområde II: 1 Visjoner for fremtidig nytt banenett i hensikt å utvide byens fortettingsområder. 2 Åpen arkitektkonkurranse om Homansbyen stasjon. 3 Ny stolheisforbindelse mellom Holmenkollbanen (Lillevann st.) og Tryvann. 4 Arrangere lokale Charetter for stedsutvikling og fortetting ved knutepunkter, bruke kjente arkitekter og planleggere som mediatorer. Satsningsområde III: 1 Mulighetsstudier for realisering av Plan for idrett og friluftsliv i Oslo 2009-201 2 Etablere vedlikeholdspriser for offentlig anlegg Satsningsområde IV: 1 Parkplan for opparbeidelse, vern og naturforvaltning av store utfartsområder som Tryvann, Sogns vann, Grefsenkollen og Nøklevann 2 Ny sykkelvei med rasteplasser langs Maridalsveien fra Kjelsås til Hammeren. 3 Plan for differensiert opparbeidelse av Marka Satsningsområde V: 1 Etablere dialogforum for nytenkning av bygningsvern som bærekraftig gjenbruksstrategi 2 Eksempelprosjekt Kvadraturen Arkitekturutstilling 2015: Re-cycle Oslo. 13