Kulturminnedokumentasjon Nesttunbrekka 86, boligområde Oktober 2012 1
Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr/bnr 42/85 i Nesttunbrekka 86 i Bergen kommune, Fana bydel. Formålet med planen er å legge til rette for leiligheter i blokkbebyggelse, samt fortetting i område avsatt som S18 i arealdelen i kommuneplanen. Det er i denne forbindelse utarbeidet kulturminnedokumentasjon for planområdet. Forslagsstiller er Nesttunbrekka 86. Dokumentasjonen er utarbeidd av ABO Plan og Arkitektur AS. Os, 20.12.2012 Innhold 1. Bakgrunn 2. Mål og metoder 3. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 3.1 Topografi 3.2 Dokumentasjon av kulturminnemiljø og historie 3.3 Kort beskrivelse av tidligere bruk og utnytting av arealet, samt ferdselsårer 3.4 Enkeltobjekt 3.4.1 Tegninger av bygg og tomt 3.5 Objekter og bebyggelsesstrukturer i nærområdet 3.6 Oversikt over objekter og strukturer vist i kart 4. Konklusjon 5. Kilder 2
1. Bakgrunn I forbindelse med at det er varslet oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan på gnr 42, bnr 86 i Bergen kommune, Fana bydel, er det utarbeidet kulturminnedokumentasjon for planarbeidet. Formålet med planarbeidet er å fortette området avsatt som S18 i arealdelen til kommuneplanen med å legge til rette for ca 23 leiligheter i blokkbebyggelse, med tilhørende uteareal. I tillegg vil Nesttunbrekka bli opprustet med fortau. Planområdet er på ca 4 daa. Området ligger rett ved Fanavegen, Osbanetraseen, samt bybanestoppet Skjoldskiftet, som vil åpne juni 2013. Området rundt består av ulike typer bebyggelse, som eneboliger, rekkehus, næringsbebyggelse, barnehage m.m. Det er ikke registrert fredete kulturminner eller SEFRAK-bygninger der i dag. Bygningen i planområdet er byggemeldt i 1919, men er tatt i bruk i 1917. Også flere av naboeiendommene i Nesttunbrekka er ført opp i samme tidsrom, og har en felles struktur. Området består i dag av både gamle og nye boliger, blandet om hverandre. 2. Mål og metoder Informasjon om kulturmiljøet og bygningen er hentet fra Bergen byggesaksarkiv, samt oppdragsgiver og annet digitalt kartgrunnlag. 3. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 3.1 Topografi Gnr 42, bnr 85 er en liten parsell på ca 1,4 daa. Det ble i 1939 holdt en kart og oppmålingsforretning, der grenser på tomten ble satt. Dette ble tinglyst i 1969. Områdets topografi er for det meste relativt slakt, men der bygningen står i dag er det en liten haug opp fra Fanavegen. Vegetasjonen innenfor planområdet består hovedsakelig av tre, gras og andre beplantede vekster. Berggrunnen i området består av fyllitt og glimmerskifer med lag av leire, silt, sand og grus i overflaten. Området var etter istiden under marin grense, dvs havnivået var høyere etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid, og marine avsetninger er derfor naturlig i et slikt område. 3.2 Dokumentasjon av kulturminnemiljø og historie 3
Ortofoto fra området fra 1951 der planområdet og eiendom 42/86 er merket (kilde: skog og landskap). Ortofoto fra området fra 1970 der planområdet og eiendom 42/86 er merket (kilde: skog og landskap). 4
Ortofoto fra området fra 2009 der planområdet og eiendom 42/86 er merket (kilde: skog og landskap). 3.3 Kort beskrivelse av tidligre bruk og utnytting av arealet, samt ferdselsårer Området har lenge vært preget av småhusbebyggelse og landbruk. Osbanen ble åpnet i 1894 og nedlagt i 1935, og går rett forbi eiendommen. Den ble lagt ned få år etter at flere bygninger i området ble bygd, etter at veg og buss var mer effektivt enn Osbanen. Osbanen er i dag gang og sykkelveg, og er regulert til spesialområde vern i reguleringsplanen for Bybanen, og grenser opp til planområdet. Osbanen er berørt i forbindelse med bybanenutbyggingen i krysset ved Fanavegen/Nesttunbrekka, og er her oppgradert. Fra tidligere var det en gammel bygdevei fra Nesttun til Rå, der Fanavegen er i dag (jf. Kulturminnegrunnlag Bybane Nesttun-Rådal). 3.4 Enkeltobjekt 5
Utsnitt fra Fanavegen som viser eksisterende bolig på gnr 42/85, sør. Foto av bygningens bakside, nord 6
Foto av bygning fra nordvest Yttervegg 7
Rester av uthus i hage mot nordøst. Rester av uthus i hage mot øst. 8
Oversikt over tomta med bygning før arbeidet med Bybanen ble påbegynt. 3.4.1 Tegninger av bygg og tomt Byggetegninger hentet fra Bergen byggesaksarkiv, datert 31.12.1918 9
Byggetegninger hentet fra Bergen byggesaksarkiv, datert 31.12.1918 Byggetegninger hentet fra Bergen byggesaksarkiv, datert 31.12.1918 Det er i byggesaken, datert 10.1.1919, meldt at hovedbygningen er ca 85 m2, og skal brukes til beboelse. Høyden er ca 6 m, med 2 etasjer med høyde, hhv. 3 og 2,9 m. Grunnen det bygges på er fjell, 4 rør til kloakk og drenering. Det er brukt skifer på tak. 10
Oppmålingskart datert 27.6.1918, hentet fra Bergen byggesaksarkiv. 3.5 Foto av objekter og bebyggelsesstrukturer i nærområdet Utsnitt fra Nesttunbrekka 83, tatt i bruk 1919. 11
Utsnitt fra Nesttunbrekka 71, tatt i bruk 1914 Utsnitt fra Nesttunbrekka 78 og 80, tatt i bruk 1999 og 1917. 12
Bygning på gnr 42, bnr 197, tatt i bruk i 1929, ble revet i forbindelse med bybaneutbyggingen. Næringsbebyggelse på naboeiendom,oppført 2012, gnr 42/844 13
3.6 Oversikt over objekter og strukturer 1972 1947 1919 1947 1927 1914 1960 1999 1977 1917 1915 Ortofoto (2009) av bygningene i området merket med år tatt i bruk (bergenskart.no) 5. Konklusjon Planområdet grenser opp til et nylig regulert næringsområde med høy arbeidsplasstetthet og utnytting, som en naturlig del av utviklingen av et senterområde/bybane med bybanestopp. Bygningsstrukturen i Nesttunbrekka har gjennom det siste århundret blitt bebygget med ulike bygninger fra ulike tiår, og har på denne måten ikke en genuin struktur. Siden huset i Nesttunbrekka ikke har særlig verdi eller er verneverdig anbefales det at huset kan rives for å bygge ut området som et sentrumsområde med urban struktur og høg fortetting. Deler av området er allerede i transformasjon, og med bybanen så nær kan man se for seg at bebyggelse som det planområdet legger opp til også kan videreføres nordøst for området, langs Fanavegen. Det er også i byantikvarens kulturminnegrunnlag for bybanen mellom Nesttun og Rådal konkludert med at det er få områder der det ikke er bebygget, og at det er vanskelig å se for seg en fortetting uten at en river eldre boliger. 6. Kilder Bergenskart.no Google Maps Bergen byarkiv Byggesaksarkiv Bergen kommune Egne foto, foto frå oppdragsgiver Kulturminnegrunnlag bybanen Nesttun Rådal, reguleringsplan vedtatt 24.6.2008 14