Lillehammer kommune Kommunestyret MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 30.03.2017 Tid: 18:00 22:00 Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på telefon 90798900 eller på e-post: kristen.rusaanes@lillehammer.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 16/17 MULIGHETSSTUDIE VINTER-OL OG PARALYMPICS 17/17 VINGNESBRUA SOM GANG- OG SYKKELBRU 18/17 REGULERING BOLIGTOMTER - ØVRE ÅLSLIA GNR. 43/32 - RUSTADVEGEN 138 - OLE KRISTIAN KIRKERUD - VIDERE FREMGANG ETTER FYLKESMANNENS KLAGEAVGJØRELSE 19/17 SLUTTBEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR VESTLIA BOLIGOMRÅDE - FÅBERG 20/17 FORSLAG OM OMLEGGING AV TAKST OG RABATTSTRUKTUR PÅ STREKNINGEN FV 255 JØRSTAD-SEGALSTAD BRU 21/17 BOLIGER TIL UTVIKLINGSHEMMEDE 2017-2018 22/17 STRATEGISK KOMPETANSEPLAN FOR 2017-2020 23/17 LEMPEDE STØYGRENSER FOR SKYTEBANER - JØRSTADMOEN
24/17 RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - ÅRSMELDING 2016 25/17 LILLEHAMMER SENIORRÅD - ÅRSMELDING 2016 26/17 ENDRINGER I VALGNEMND OG VALGSTYRE 27/17 INTERPELLASJON FRA HILDE EKEBERG (KRF) Lillehammer, 23. mars 2017 Espen Granberg Johnsen ordfører
Sak 16/17 Sak 16/17 MULIGHETSSTUDIE VINTER-OL OG PARALYMPICS Saksbehandler: Nanna Kr Egidius Arkiv: 16/6592-13 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 21/17 Formannskapet 21.03.2017 16/17 Kommunestyret 30.03.2017 Vedlegg: Mulighetsstudie Olympiske & Paralympiske vinterleker Lillehammer 2026/2030 (Analyse & Strategi, mars 2017) Uttrykt vedlegg: Evalueringsrapport om norske OL/PL prosesser (NIF, mars 2015), se https://www.idrettsforbundet.no/nyhet/evalueringsrapport-om-norske-olpl-prosesser/ Sammendrag: I denne saken anbefaler rådmannen at kommunestyret tar rapporten til orientering og ber ordfører ta initiativ til å legge rapporten «Mulighetsstudie Olympiske & Paralympiske vinterleker Lillehammer 2026/2030» fram for NIF. Bakgrunn: Lillehammer kommunestyre vedtok i sitt møte 29. september 2016 å sette i gang arbeid en mulighetsstudie med det til hensikt å samle fakta og vurdere grunnlaget for å initiere en søkerfase for et nytt vinter-ol/pl i regionen. Forespørsel om tilbud ble sendt ut i oktober og oppdraget tildelt Analyse & Strategi, med Concreto AS som underleverandør, i desember 2016. Mandatet for mulighetsstudiet framgår av forordet. Det samme gjelder navn på deltakerne i arbeidsgruppen/referansegruppen som ble satt ned for å bistå ordfører i forbindelse med mulighetsstudien og videre arbeid. Mulighetsstudien er ført i pennen av Simen Olstad og Julie M. Amlie og endelig versjon ble oversendt kommunen 9. mars 2017. NIF la i mars 2015 fram sin egen rapport om norske OL/PL-prosesser. Denne rapporten er omtalt i mulighetsstudien, men inneholder så mange føringer at den også er tatt inn som utrykt vedlegg til denne saken. Fakta: Mulighetsstudien gir etter rådmannens mening en god og grundig framstilling av de utfordringer som Lillehammer kommune vil stå overfor som eventuell søker av et nytt vinter- OL/PL. Det framgår tydelig at et framtidig vinter-ol/pl er et helt annet arrangement enn 1994-lekene og ungdoms-ol i 2016, både når det gjelder omfang, kompleksitet og ikke minst, søkeprosessen som vertsbyer må igjennom. Side 3
Sak 16/17 Under tema 1 finnes en stikkordsmessig gjennomgang av de viktigste interessentene og deres antatte holdninger. Videre gis en oversikt over de prosesser som en søknad må igjennom, gitt krav fra IOC og den norske stat. Sistnevnte har siden 1997 hatt en egen ordning for kvalitetssikring av store statlige investeringer, som en søknad om statsgaranti for et OL/PL vil måtte forholde seg til. Ordningen stiller omfattende krav til dokumentasjon og detaljeringsnivå på søknaden, som i tillegg må gjennom en omfattende (ekstern) kvalitetssikringsprosess før statsgarantien kan behandles i Stortinget. Denne prosessen gjør det krevende å nå en søknad for OL/PL i 2026 (se figur 5 på side 23). Søkeprosessen mot IOC er endret, blant annet som følge av Agenda 2020, og er nå tredelt. Den første fasen, invitasjonsfasen, er en ikke-bindende fase der potensielle søkerbyer og nasjonale olympiske komiteer kan vurdere hvorvidt en ønsker å melde seg på som søkerby. IOC kan i denne fasen også direkte invitere byer til søkeprosessen. Alle fasene slutter med leveranser i form av avtaler, søknader og garantier (se tabell under 3.2). Statsgarantien må foreligge til leveransen ved utløpet av fase 2. Tema 2 tar for seg IOCs visjoner for fremtidige vinterleker, slik de framgår av Agenda 2020. Denne ble vedtatt av IOC i 2014 som et svar på en del av den kritikken som er kommet mot de siste arrangementene og bortfall av mange potensielle søkere. I seg selv er Agenda 2020 positiv for en eventuell søknad fra Lillehammer, blant annet fordi det åpnes for gjenbruk av anlegg og midlertidige løsninger, i tillegg til at IOCs samlete pengebidrag har økt. Samtidig er det fortsatt slik at IOCs hovedanliggende er arbeidsforholdene for media og samarbeidspartnere (sponsorer) og bo-, trenings- og konkurranseforholdene for utøverne. Dette kan sette grenser for hva Agenda 2020 i praksis vil innebære når det gjelder nivå på ytelser og tjenester som tilbys, hvilke krav som eventuelt kan fravikes og hvilken risiko IOC er villig til å ta når de velger arrangørby. Under tema 3 og 4 er det i ganske stor detalj redegjort for hvilke krav og styringsregime som gjelder for et OL/PL, herunder gjennom garantier som må stilles, tilslutning til Host City Contract (HCC) og kravene som stilles i HCC Operational requirements. Det vises til omtalen i rapporten, men en generell konklusjon kan være at vertsby påtar seg et stort juridisk ansvar overfor IOC. Det er viktig at Lillehammer som potensiell søkerby og nasjonale myndigheter er innforstått med ansvaret og hvilke tiltak som eventuelt må vurderes i den forbindelse. Det er for øvrig identifisert utfordringer med hensyn til norske EØS-forpliktelser som ikke kan løses ved hjelp av en norsk særlov. Videre drøftes utfordringer for Lillehammer knyttet til de store arealene som kreves for ikkeidrettslige anlegg som deltakerlandsby, innkvartering av media og andre akkrediterte og ikke minst mediesenter. Med utgangspunkt i byens relativt sett begrensede størrelse og mulighet for etterbruk tatt i betraktning, er det vanskelig å se for seg løsninger uten en betydelig bruk av midlertidighet. Tema 5 tar for seg mulige medarrangører. Med utgangspunkt i et parametersett drøftes fire ulike scenarier og man ser på hvordan disse kan bli vurdert av de ulike beslutningstakerne. Scenariene spenner fra en helt kompakt løsning (Lillehammerregionen), samme konsept som OL/PL 1994, OL/PL 1994 med noen flere øvelser satt ut og et konsept med hele idrettsgrener utenfor Lillehammerregionen. Side 4
Sak 16/17 Under tema 6 ser man på ulike fremtidsbilder 2026/2030. Et av de viktigste elementene i en tidlig fase er å finne et klart uttrykt og prioritert behov for hva en ønsker å oppnå gjennom å arrangere OL/PL. Dette er forhold som IOC har blitt stadig mer opptatt av gjennom sine krav om at «vision» og «legacy» skal defineres i en tidlig fase i prosessen og at det legges stort vekt på muligheten til å etterlate seg et varig, samfunnsgagnlig avtrykk etter lekene. Rapporten inneholder tre konkrete forslag til mulige visjoner, samt noen stikkordsmessige alternativ. Det understrekes at arbeidet med å utvikle en god visjon må være sentralt i en tidlig fase, og at en i dette arbeidet må ta hensyn til ikke bare interessene til IOC, men også idretten, nasjonale og regionale myndigheter, opinionen og søkerbyen. Tema 7 tar for seg miljømessige konsekvenser og gevinster av et OL/PL. Innledningsvis pekes det på at et OL/PL vanskelig kan ses som et miljøtiltak isolert sett. Samtidig er ikke alternativet at det ikke blir arrangert OL/PL, slik at et miljøregnskap må settes opp relativt til hva andre aktuelle vertsbyer kan få til. Her bør Lillehammer kunne komme godt ut når det gjelder hvilket nivå man kan oppnå, men dårlig når det gjelder forbedringspotensial (fordi man allerede er på et forholdsvis høyt nivå). Det er usikkert hvilket av disse målene IOC vil legge mest vekt på i vurderingen av søknader. Tema 8 inneholder en SWOT-analyse av et eventuelt Lillehammer-kandidatur. Her samles mange av elementene som har vært diskutert gjennom rapporten. Analysen må brukes til å utforme et konsept som forsøker å begrense svakhetene, unngå truslene, spille på styrkene og utnytte mulighetene. Videre er kommunikasjon og markedsføring forhold som i liten grad berøres av dette mulighetsstudiet, men som er opplagt avgjørende for utfallet av en eventuell søknadsprosess. En del trusler er mindre påvirkbare. Til syvende og sist er det IOC som bestemmer hvem som blir tildelt lekene, og det kan være ulike hensyn som ivaretas i medlemmenes valg også slike som er vanskelig å fange konkret i en SWOT-analyse. En SWOT-vurdering av byens kandidatur er derfor ikke en objektiv og fulldekkende øvelse, men kan avhenge av forhold som både i begrenset grad er påvirkbare og som kan være vanskelig fullt ut å forutse. Tema 9 diskuterer hvordan OL/PL kan påvirke merkevaren Lillehammer. Rapporten viser til at det ikke finnes sammenlignbare data om hvordan IOC, Lillehammer og tidligere vertsbyer oppfattes som merkevare eller hvordan denne oppfatningen eventuelt har endret seg over tid. Det er derfor ikke mulig å lage et kvantitativt svar på denne oppgaven. Til slutt i rapporten finnes avsluttende kommentarer, kildehenvisninger og et vedlegg om transportkrav knyttet til et OL/PL. Vurdering: Mulighetsstudien viser at veien mot en ny OL/PL-søknad er vesentlig lenger, vanskeligere og mer kostnadskrevende enn tidligere søkeprosesser som Lillehammer har dratt i land. Studien gir ingen tilrådning om hvorvidt det bør startes en søknadsprosess (dette var heller ikke en del av mandatet), men søker å legge ramme for en god diskusjon rundt spørsmålet. En helt sentral avklaring er at det ikke blir et nytt vinter-ol/pl hvis ikke NIF går helhjertet inn for det. Det blir heller ikke noe nytt OL/PL hvis ikke staten vil delta i prosessen og stiller de garantiene som IOC krever. Dette betyr at det må være politisk ønske og vilje om å søke om et nytt vinter-ol/pl både i regjering og blant et flertall på Stortinget. Side 5
Sak 16/17 NIF består av en lang rekke kretser og særforbund. Det er vanskelig å tenke seg at NIF vil kunne gå for en ny OL/PL søknad uten at dette støttes av de fleste kretsene og de fleste særforbundene. Dette vil kreve at man bygger en solid støtte på grasrotnivå i idretten. I dette må det også ligge en erkjennelse fra Lillehammer-regionens side anleggsbehovet i Norge er størst i og omkring de store byene. Den siste norske OL-søknaden (Oslo 2022) havarerte da det ble klart at det ikke ville bli fremmet sak om statsgaranti for Stortinget. Dette skjedde like etter at en folkeavstemning blant Oslos befolkning sa et nokså klart ja til prosjektet. I ettertid har det vært snakket mye om at prosjektet manglet en nasjonal forankring og at det var dette som førte til at man ikke klarte å samle et tilstrekkelig flertall på Stortinget for å få den nødvendige statsgarantien. Samtidig sier idretten i sin egenvurdering at man der og da opplevde å ha en tilstrekkelig forankring i de formelle organene (idrettsting og styre, kretser og særforbund), men at man i ettertid ser at forankringen nedover i organisasjonen, til klubber og medlemmer ikke var god nok. Det er lett å skylde på dårlig kommunikasjonsarbeid, men kanskje er sannheten ført og fremst at man ikke hadde en visjon som engasjerte hele landet og som synliggjorde hva vi skulle bli sittende igjen med utover byutvikling i Oslo. En ny søknad om vinter-ol/pl må ta lærdom av denne erfaringen. Lillehammer har høy arrangørkompetanse når det gjelder vinteridrett, med OL/PL i 1994, ungdoms-ol i 2016 og regelmessige WC-arrangement. Lillehammer har også sportsarenaer som kan gjenbrukes slik at investeringene i idrettsanlegg kan reduseres. Samtidig er Lillehammer, både som by og region, mye mindre enn de fleste andre byer som har eller planlegger å søke vinter-ol/pl. Et OL/PL med senter i Lillehammer vil derfor måtte utformes som en nasjonal dugnad, der både søknaden bygges opp rundt hva vi ønsker å oppnå og sitte igjen med som nasjon. Samlet kostnad for å utvikle søknaden for OL/PL 2018, som ble trukket etter at den eksterne kvalitetssikringen viste et kostnadsavvik på nesten 100 %, var på i overkant av 85 mill. kroner. Søknaden for 2022 hadde en ramme på over 300 mill. kroner, da arbeidet ble stoppet var det brukt rundt 240 mill. kroner. Forskjellen mellom de to søknadene var detaljnivået, den eksterne kvalitetssikringen av Oslo-søknaden viste ingen vesentlige avvik når det gjaldt vurderinger og tall. Konklusjon: Lillehammer har et godt utgangspunkt for å kunne være vertskap for et framtidig vinter- OL/PL, basert på Agenda 2020 når det gjelder gjenbruk og et «back to basic» konsept. Arbeidet med å utvikle visjon og legacy for konseptet (hva vi ønsker å oppnå og hva vi skal sitte igjen med) må forankres på grasrotnivå både nasjonalt og lokalt, og skje i samarbeid med NIF. Før søknad påbegynnes må det opprettes et søkerselskap. Selskapet bør minst eies av Lillehammer, NIF og staten, og staten bør ha eierflertall. Kostnaden ved en søknad er avhengig av hvilket detaljeringsnivå man etterstreber, som igjen er et spørsmål om hvilken risiko staten kan/vil ta inn mot en statsgaranti. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til Side 6
Sak 16/17 I N N S T I L L I N G / V E D T A K: 1. Kommunestyret tar «Mulighetsstudie Olympiske & Paralympiske vinterleker Lillehammer 2026/2030 (Analyse & Strategi, mars 2017)» til orientering. 2. Kommunestyret anmoder ordfører om å ta initiativ til å presentere mulighetsstudien for ledelsen i NIF. Lillehammer, 14. mars 2017 Tord Buer Olsen Rådmann Nanna Egidius Strategi- og utviklingssjef Side 7
Sak 17/17 Sak 17/17 VINGNESBRUA SOM GANG- OG SYKKELBRU Saksbehandler: Roar Skotvoll Arkiv: 17/2356-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 8/17 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 06.03.2017 4/17 Fagutvalg for helse og omsorg 08.03.2017 6/17 Lillehammer seniorråd 10.03.2017 20/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling 09.03.2017 6/17 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 16.03.2017 23/17 Formannskapet 21.03.2017 17/17 Kommunestyret 30.03.2017 Vedlegg: 1. Vingnesbrua - Evalueringsrapport etter prøvestenging(februar 2017) 2. Uttalelse fra Statens Vegvesen Region øst SAMMENDRAG Stenging for motorkjøretøy over Vingnesbrua (med unntak for traktor og moped), ble gjennomført i perioden juli september 2016 som en midlertidig ordning. På bakgrunn av erfaringer etter prøveperioden, analyse av konsekvenser og vurderinger av aktuell løsninger, anbefaler Rådmannen at hensynet til universell utforming, gående og syklende prioriteres ved at Vingnesbrua trafikkreguleres stengt for motorkjøretøy. BAKGRUNN I Byutvikling 2044, strategiplan for areal og transportutvikling, er det synliggjort flere prioriterte tiltak for å stimulere til å redusere antall bilreiser ved at flere skal kunne finne det attraktivt å gå og sykle gjennom bedre tilrettelegging av infrastrukturen. En opplevelse av trygghet og trafikksikkerhet vil gjøre det enklere å velge å gå og sykle. Vingnesbrua tilrettelagt som gang- og sykkelbru er ett av flere tiltak som foreslås gjennomført. Med bakgrunn i dette ble det gjennomført en prøveperiode sommeren 2016 og etter dette utarbeidet en evalueringsrapport for å vurdere faglige konsekvenser ved stenging samt alternative løsninger. FAKTA Vingnesbrua ble bygget i 1934, opprinnelig var brua en del av riksvegnettet og er i dag kommunal veg. Brua har en totallengde på 814 meter fordelt på 17 spenn. Plan for vedlikehold er utarbeidet fram til 2040 med en total kostnadsramme på ca. 40 mill.kr (eks.mva i 2015 kr.) i planperioden. Bruas alder vil i 2040 være 105 år og den forventede levetiden til brua antas da å være brukt opp. Brua har i dag biltrafikk i begge retninger og er dimensjonert for kjøretøy med maksimalt 6 tonn akseltrykk. Brua har smale gangbaner på begge sider av kjørefeltene som ikke tilfredsstiller gjeldende krav til bredde og ivaretar ikke krav til universell utforming. Side 8
Sak 17/17 Årsdøgnstrafikken(ÅDT) over Vingnesbrua er samlet på 2000 kjøretøy/døgn. Trafikken fordeler seg omtrent likt i begge kjøreretninger og skiltet hastighet i dag er 40 km/t. Byutvikling 2044, strategi for areal og transportutvikling i Lillehammer, anbefaler Vingnesbrua tilrettelagt som gang og sykkelbru som et av flere tiltak for å øke andel gående og syklende for å oppnå målet om nullvekst i personbiltrafikken. Prøveperiode med stenging for motorkjøretøy over Vingnesbrua (med unntak for traktor og moped), ble gjennomført i perioden juli september 2016. Stengingen av Vingnesbrua hadde liten påvirkning på trafikkflyten på E6 og adkomstvegene til Lillehammer sentrum. VURDERINGER Byutvikling 2044, strategi for areal og transportutvikling i Lillehammer, er tydelige på at det må utvikles helhetlige og sammenhengende transportløsninger som tilgodeser gåing, sykling og kollektivreiser. Vingnesbrua tilrettelagt som gang- og sykkelbru er ett av tiltakene som foreslås gjennomført i handlingsprogrammet for Byutvikling 2044. I saken tas det utgangspunkt i evalueringsrapport etter prøvestenging(to Veg og trafikk, datert februar 2017). Det analyseres ut fra et brukerperspektiv som gående eller syklende. Videre er det i saken også vurdert konsekvenser med redusert tilgjengelighet med bil over Vingnesbrua og betydningen for handel og næring for Vingnes og for sentrum generelt. Vingnesbrua. Beskrivelse, vedlikehold og levetidsvurderinger. Vingnesbrua ble bygget i 1934 og delvis ødelagt ved sprengning i 1940. Fagverksdelen ble reparert og betongdelen bygd på ny på eksisterende fundamenter. Brua har en totallengde på 814 meter fordelt på 17 spenn. 11 spenn med en samlet lengde på 701 meter er utført som en fagverksbru der fagverket ligger under brudekket, de siste 6 spennene (ende mot øst) med en samlet lengde på 113 meter er utført som en plasstøpt betongbjelkebru. Plan for vedlikehold er utarbeidet fram til 2040. Bruas alder vil da være 105 år og den forventede levetiden til brua antas da å være brukt opp. Vedlikeholdsplan vil ikke endres som følge av bruksendringer (gang- sykkelbru), men redusert belastning vil medføre at brua ikke er like følsom for skader og at enkelte av de planlagte tiltakene kan skyves lengre ut i tid som følge dette. Behov for framtidig utskifting av slitelag og fuger vil bli redusert. Store påkostningstiltak som eks. utskifting av gangbaner og rekkverk, må ses i sammenheng med forventet restlevetid på brua. Det kan allikevel være samfunnsøkonomiske betraktninger som kan gi grunnlag for andre prioriteringer. Trafikkdata. Før stenging var ÅDT over Vingnesbrua samlet på 2000 kjøretøy/døgn. Trafikken fordelte seg omtrent likt i begge kjøreretninger. Makstimetrafikken var 150 kjøretøy/timen og inntraff innenfor tidsrommet for normal rushtidstrafikk (07.00-08.00 / 15.00-16.00). Skiltet fart 40 km/t, målt hastighetsnivå 53 km/t (85-fraktilen / den hastigheten som 85 % av bilistene ikke overskrider). Antall gående/syklende var ikke registrert. Side 9
Sak 17/17 Etter stenging(prøveperioden) er ÅDT på samme nivå som før stenging. På grunn av høyt hastighetsnivå ble det montert måler med display som kontinuerlig registrerer fart. 85- fraktilen er redusert til 44 km/t,- noe som er en klar forbedring av situasjonen. Imidlertid viser målingene enkeltregistreringer av svært høye hastigheter på opptil 100 km/t. Dette indikerer behovet for permanente fartsdempende tiltak dersom biltrafikk fortsatt skal tillates over brua. Det er ikke utført ny registrering av antall gående/syklende. Trafikk og observasjoner under prøvestengingen. Biltrafikk: Trafikken E6-Mesnadalsarmen økte omtrentlig tilsvarende i denne perioden og en kan derfor gå ut fra at en vesentlig del av den tidligere biltrafikken over Vingnesbrua har valgt denne ruta til og fra til sentrum. Det er registrert trafikkmengder på inntil 15000 kj./døgn i Mesnadalsarmen. I perioder er vegen/området strekt belastet da kapasiteten er begrenset i de lysregulerte kryssene E6-Brufossgate og Brufossgate-Kirkegata. Det konkluderes med at stengingen av Vingnesbrua har liten påvirkning på trafikkflyten på E6 og adkomstvegene til Lillehammer sentrum. Gangtrafikk: Gående fikk et eget midlertidig oppmerket område i kjørebanen med bredde 2,0 m. I perioden ble det registrert 150 gående/døgn i gjennomsnitt. Sykkeltrafikk: Syklende delte resterende kjørebanebredde på 3,0m sammen med øvrig tillatt motortrafikk (moped og traktor). I perioden ble det registrert 190 syklende/døgn i gjennomsnitt. Sykkeltrafikken følger i stor grad samme timeprofil som for biltrafikken (rushtrafikk), og er noe høyere på virkedager enn i helger. Kollektivtrafikk: På rutene som går om Vingnes Strandtorget Sentrum ble det ikke registrert endring i passasjertrafikk eller framkommeligheten som følge av stengingen. Betydningen for handel og næring Det er ikke gjennomført en fullstendig analyse av konsekvensene for handel og næring ved stenging av brua. Vurderinger er foretatt av Lillehammer-regionen Vekst. For næringslivet vil en stenging av Vingnesbrua ha noen konsekvenser. For bydelssenteret på Vingnes vil en stenging virke negativt, siden butikkene i perioder har en del kunder fra østsiden av brua. For mange av disse kundene er Vingnes, med åpen bru, den enkleste løsningen. Utgangspunktet for butikkene på Vingnes er at de skal dekke behovene til en bydel, og det er slik ikke den primære intensjonen med senteret at det skal tiltrekke seg kunder fra andre bydeler. Med det som grunnlag er det vanskelig å argumentere for at tilgjengelighet fra østsiden til butikkene i bydelssenteret skal være tungtveiende argumenter, selv om det ikke er vanskelig å sette seg inn i at det er ønskelig fra butikkenes side. Litt forenklet kan man for sentrum sin del si at en brostenging vil ha tre effekter som drar i litt ulike retning: Side 10
Sak 17/17 1. En stengt bro vil hindre handelslekkasje fra bydeler i- og i umiddelbar nærhet til sentrum, til Vingnes 2. En stengt bro vil gjøre det enklere og mindre risikofylt å ta sykkelen til sentrum, noe som kan bidra til flere kunder til sentrum 3. En stengt bro vil trolig føre til at noen flere fra Vingnes-siden vil velge Strandtorget heller enn sentrum, siden de likevel kjører forbi på veien Det er ikke grunnlag for å konkludere med nettoeffekten av disse tre, men det er liten grunn til å tro at en stengt bro vil ha betydelig effekt for kunder og omsetning i sentrum. Trafikksikkerhet og universell utforming Vingnesbruas gangbaneløsninger har i dag ikke tilfredsstillende bredder til eks. gående med barnevogn, rullestol etc. samt plass til god passasje. Trafikksikkerhet og universell utforming skal også kunne opprettholdes gjennom hele året. Dette gjelder likt for alle trafikanter. Gående og syklende skal kunne ha like god framkommelighet som bilen. Vinterdriften er spesielt viktig siden snø, is og slaps gjør framkommeligheten vanskelig. Eksisterende bredder på gangbanene vanskeliggjør tilfredsstillende drift i vinterhalvåret. Krav til løsninger ved tilrettelegging for gående og syklende. Å sykle i vegbanen uten noen form for tilrettelegging oppleves mere belastende enn å sykle i tilrettelagt infrastruktur. Blandet trafikk er ingen tilrettelegging i seg selv og dersom løsningen skal benyttes, er lav trafikkmengde og lavt fartsnivå helt avgjørende for bruk av blandet trafikk som løsning på et hovedsykkelnett. Gående skal ha minimum gangbanebredde på 2,5m som dekker minste krav til ferdselsareal og kantsteinsone, og muliggjør maskinell rydding av gangbane. Vingnesbrua inngår som del av en sammenhengende rute for gående og syklende. Tiltak knyttet til brua må derfor ses i sammenheng med kvalitet, aktuelle løsninger og behov for utbedringer også på de øvrige etappene. I forlengelsen av Bryggevegen skal Statens vegvesen bygge ny gangbru over Mesnadalsarmen til Skysstasjonen. På vestsiden bør eksisterende gang- og sykkelveg fra Vingromsvegen til Vingnesgata forlenges fram til brua. Alternative løsninger. Status i dag er at Vingnesbrua ikke ivaretar krav til universell utforming og gangbredde for gående, syklende løses ved blandet trafikk. Alternative løsninger som er vurdert tar hensyn til universell utforming og prioriterer gode trafikksikre løsninger for gående og syklende, med og uten biltrafikk. 1. Vingnesbrua stenges for biltrafikk, gående og syklende benytter eksisterende kjørebane. Traktor og moped unntas fra et forbud for motorvogn og deler kjørebane med syklende. Tiltaket er identisk med midlertidige stenging gjennomførte sommeren 2016. Tiltak som må gjennomføres: - Skilting og oppmerking Kostnadsanslag ved dette alternativet er stipulert til ca 0,1mill. Planlagt vedlikehold og skadeutbedringer eller alternativt utskifting av rekkverk, konsoller etc. inngår ikke. Side 11
Sak 17/17 2. Vingnesbrua opprettholdes med to vegs biltrafikk, ny gangbane for gående og eget sykkelfelt. Trafikken over brua går fritt og det etableres møteplasser slik at motgående trafikk kan passere. Tiltak som må gjennomføres: - Utskifting av søndre gangbane/nytt rekkverk. Kostnadsanslag ved dette alternativet er stipulert til ca. 30 mill. I anslaget inngår kostnader til nye brurekkverk på ca. 8 mill. Ved eventuell utskifting av rekkverk kan planlagte vedlikehold og reparasjonskostnader på eksisterende gangbane og rekkverk utgå. Dette vil eventuelt gi en besparelse på ca. 3 mill. 3. Vingnesbrua opprettholdes med to vegs biltrafikk, ny gangbane for gående og med syklende i blandet trafikk. Skiltet hastighet bør være 30 km/t. Tiltak som må gjennomføres: - Nedsatt fart / fartsdempende tiltak - Utskifting av søndre gangbane/nytt rekkverk Kostnadsanslag ved dette alternativet er stipulert til ca. 30 mill. I anslaget inngår kostnader til nye brurekkverk på ca. 8 mill. Ved eventuell utskifting av rekkverk kan planlagte vedlikehold og reparasjonskostnader på eksisterende gangbane og rekkverk utgå. Dette vil eventuelt gi en besparelse på ca. 3 mill. 4. Andre vurderte løsninger der biltrafikk kan opprettholdes. Det er også vurdert andre løsninger som prioriterer gående og syklende, men der Vingnesbrua opprettholdes som kjøreveg med begrenset framkommelighet. Det vil da kunne etableres eget felt for syklende på samme nivå og i tilknytning til eksisterende eller eventuelt ny gangbane. Biltrafikk i ett kjørefelt vil kreve løsninger for trafikkavviklingen. Enveiskjøring: Trafikken over brua kan gjøres enveiskjørt permanent. En forutsigbar, men lite fleksibel løsning med begrenset tilgjengelighet, men som er enkel å regulere og håndheve. E6 vil da måtte benyttes som alternativ i den andre retningen. Løsningen kan vanskelig gjennomføres da moped og traktor ikke kan benytte nåværende E6/motorveg. Tidsregulert enveiskjøring: Brua gjøres enveiskjørt, men trafikkretningen snus på bestemte tidspunkt. Tillatt kjøreretning tilpasses dominerende trafikkstrøm over døgnet. Et system for dette må bestemmes ut fra erfaringstall for trafikken over brua. Regulering av trafikkretning kan utføres med lysregulering. Løsningen vil gi noe større fleksibilitet enn fast envegskjøring, men for øvrig gjelder samme betraktning som for ordinær enveiskjøring når det gjelder gjennomførbarhet med tanke på kjøretøygruppene moped og traktor. Tovegstrafikk, lysregulert: Trafikken på brua kan reguleres med ordinær lysregulering. På grunn av bruas lengde vil omløpstiden (tiden fra den ene kjøreretningen får grønt signal til neste gang samme kjøreretning får grønt signal) ved et signalanlegg bli svært lang (opptil 3 min). Det vil også være betydelige utfordringer på bruas østside med plass for oppstilling og avvikling av trafikk i Bryggevegen. Løsninger med trafikklys frarådes derfor av Statens vegvesen i dette tilfellet. Side 12
Sak 17/17 KONKLUSJON Vingnesbrua er den eneste direkte vegforbindelse for gående og syklende mellom Vingnes og sentrum. Det er hovedsakelig biltrafikk fra lokalveger og fra nærliggende boligområder som i dag går over Vingnesbrua. Ulempene de begrensende antall lokale trafikanter/kjøretøy får av en lengre kjørestrekning mellom Vingnes og Lillehammer sentrum ved en stenging av brua, må veies opp mot fordelene ved tilrettelegging for myke trafikanter. Av alternative løsninger er det etter rådmannens vurdering tre som framstår som gjennomførbare: 1. Vingnesbrua stenges for motorkjøretøy med unntak for moped og traktor 2. Vingnesbrua opprettholdes med to vegs biltrafikk, ny gangbane for gående og eget sykkelfelt. 3. Vingnesbrua opprettholdes med to vegs biltrafikk, ny gangbane for gående og med syklende i blandet trafikk. Alternativ 1 innebærer at Vingnesbrua stenges for biltrafikk, E6/Mesnadalsarmen må benyttes av bilister til og fra sentrum. Alternativet ivaretar universell utforming og prioriterer gående og syklende på en god måte. Kostnadene ved gjennomføring av tiltaket er lave og utløser ingen øvrige tiltak ut over planlagt vedlikehold. Alternativ 2 opprettholder tilgjengelighet for biltrafikk men med begrenset framkommelighet sammen med tiltak som prioriterer gående i separat gangbane og sykkelbane. Kravet om universell utforming ivaretas. Alternativet forutsetter nødvendige investeringer med utskifting av gangbane og hastighetsdempende tiltak. Kostnadene ved å bygge ny gangbane på brua for å opprettholde biltrafikk vil være betydelig og må derfor vurderes opp mot nytten det gir. Alternativ 3 opprettholder tilgjengelighet for biltrafikk i begge retninger sammen med tiltak som prioriterer gående i separat gangbane og syklende i blandet trafikk men med lavere hastighet enn i dag. Kravet om universell utforming ivaretas. Alternativet forutsetter nødvendige investeringer med utskifting av gangbane og hastighetsdempende tiltak. Kostnadene ved å bygge ny gangbane på brua for å opprettholde biltrafikk vil være betydelig og må derfor vurderes opp mot nytten det gir. Rådmannen vurderer det slik at krav til trafikksikkerhet og universell utforming, med prioritet gående og syklende, mellom Vingnes og sentrum må vektlegges ved valg av løsning. Lillehammer kommune må i de nærmeste årene foreta betydelige investeringer i Vingnesbrua for å opprettholde minimumsstandard og krav til sikkerhet. Valg av løsning som innebærer ytterligere investeringsbehov utover det som framgår av vedlikeholdsplanen anbefales ikke. Rådmannen legger saken fram med slik Side 13
Sak 17/17 I N N S T I L L I N G : 1. Vingnesbrua trafikkreguleres stengt for motorkjøretøy med unntak for moped og traktor. 2. Skiltplan utarbeides og trafikkreguleringen effektueres fra og med 12. mai 2017. Lillehammer, 1. mars 2017 Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Behandling/vedtak i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den 06.03.2017 sak 8/17 Behandling: Truls Hanssen kom med en kort redegjøring og svarte på spørsmål. Rådet støtter Rådmannens innstilling. Det er en stor fordel at vi får en universell utformet forbindelse mellom øst- og vest siden av Lillehammer som kan benyttes av alle gående og syklende. Videre er det ønskelig at det sees på muligheter for universelt utformet forbindelse opp mot sentrum og ned til Strandpromenaden. Vedtak: I N N S T I L L I N G : 1. Vingnesbrua trafikkreguleres stengt for motorkjøretøy med unntak for moped og traktor. 2. Skiltplan utarbeides og trafikkreguleringen effektueres fra og med 12. mai 2017. Behandling/vedtak i Fagutvalg for helse og omsorg den 08.03.2017 sak 4/17 Behandling: Roar Skotvoll svarte på spørsmål. Fagutvalget går for innstillingen. Vedtak: V E D T A K: Side 14
Sak 17/17 1. Vingnesbrua trafikkreguleres stengt for motorkjøretøy med unntak for moped og traktor. 2. Skiltplan utarbeides og trafikkreguleringen effektueres fra og med 12. mai 2017. Behandling/vedtak i Lillehammer seniorråd den 10.03.2017 sak 6/17 Behandling: Roar Skotvoll svarte på spørsmål. Seniorrådet slutter seg til innstillingen. Vedtak: I N N S T I L L I N G : 1. Vingnesbrua trafikkreguleres stengt for motorkjøretøy med unntak for moped og traktor. 2. Skiltplan utarbeides og trafikkreguleringen effektueres fra og med 12. mai 2017. Behandling/vedtak i Utvalg for plan og samfunnsutvikling den 09.03.2017 sak 20/17 Behandling: Votering: Innstilling vedtatt mot 2 stemmer (Liv Gunn Gratzer (H) og Hilde Jorun Hoven (Sp)) Vedtak: I N N S T I L L I N G : 1. Vingnesbrua trafikkreguleres stengt for motorkjøretøy med unntak for moped og traktor. 2. Skiltplan utarbeides og trafikkreguleringen effektueres fra og med 12. mai 2017. Side 15
Sak 17/17 Behandling/vedtak i Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur den 16.03.2017 sak 6/17 Behandling: Morten Aune (H) fremmet følgende forslag: Vingnesbrua opprettholdes med dagens trafikkløsning. Votering: Aunes forslag fikk 1 stemme og falt mot rådmannens innstilling pkt. 1. Vedtak: I N N S T I L L I N G : 1. Vingnesbrua trafikkreguleres stengt for motorkjøretøy med unntak for moped og traktor. 2. Skiltplan utarbeides og trafikkreguleringen effektueres fra og med 12. mai 2017. Side 16
Sak 18/17 Sak 18/17 REGULERING BOLIGTOMTER - ØVRE ÅLSLIA GNR. 43/32 - RUSTADVEGEN 138 - OLE KRISTIAN KIRKERUD - VIDERE FREMGANG ETTER FYLKESMANNENS KLAGEAVGJØRELSE Saksbehandler: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 65 17/682-2 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling 09.03.2017 18/17 Kommunestyret 30.03.2017 Vedlegg: 1. Plankart, datert 29.06.12 2. Fylkesmannens vedtak, datert 18.05.16 3. Juridisk vurdering, datert 12.01.17 Ikke vedlagte saksdokumenter: 4. Klage, datert 23.06.14 5. Klage, datert 24.06.14 6. Saksframlegg klagebehandling, datert 25.08.15 7. Protokoll klagebehandlig, møte 03.09.15 8. Bestemmelser, datert 01.06.12 Sammendrag: Saken om regulering av 8 boligtomter i Øvre Ålslia begynte formelt sett i 2011. Siden da har saken vært under behandling hos tiltakshaver, i kommunen og hos Fylkesmannen. Vedtak av reguleringsplanen den 22.05.14 ble påklaget, og Fylkesmannen har gjennom sin klagebehandling opphevet kommunens vedtak og returnert saken til Lillehammer kommune. Rådmannen anbefaler at planforslaget håndteres som et innspill til kommuneplanens arealdel, som er under revisjon. Bakgrunn/Fakta: Saken omhandler reguleringsplan for boligtomter i Øvre Ålsbygd, med 5 nye tomter innerst i Rustadvegen og 3 nye tomter i Åsstuevegen (reguleringsplan for Øvre Ålslia). Sakshistorikken er lang og komplisert. Vi lister opp følgende hovedtrekk: 1. Oppstartsmøte for reguleringsplan for Øvre Ålslia ble holdt den 28.09.11. 2. Varsel om planoppstart for reguleringsplan for Øvre Ålslia ble sendt med frist for uttalelse den 08.12.11. Statlige og regionale myndigheter anbefalte å utsette videre behandling av planen til ny kommuneplan var vedtatt. 3. Kommunestyret vedtok kommuneplanens arealdel 2011-2024 den 15.12.11. Det forelå innsigelser til planen. I plan- og bygningsloven 11-16 står det bl.a.: «Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av kommuneplanens arealdel skal ha rettsvirkning.» Side 17
Sak 18/17 4. Vedtak om å sende reguleringsplan for Øvre Ålslia på offentlig ettersyn den 12.01.12. Frist for uttalelse 07.03.12. Den 12.01.12 fattet kommunestyret også vedtak om at kommuneplanens arealdel 2011-2024 ble gjort gjeldende for de deler det ikke var innsigelse til, herunder området for reguleringsplan for Øvre Ålslia. 5. Kommunestyret vedtok reguleringsplan for Øvre Ålslia i møte den 21.06.12, sak 34/12. Vedtaket forutsatte mindre endringer av plankartet. Kommunestyret vedtok samme dag kommuneplanens arealdel 2011-2024, og det er denne vedtaksdatoen som brukes om kommuneplanens arealdel 2011-2024. 6. Fylkesmannen og Statens vegvesen hadde innsigelse til reguleringsplanen for Øvre Ålslia, innsigelsene ble opprettholdt etter vedtak av planen. Begge innsigelsene var begrunnet med at kommuneplanens arealdel 2011-2024 skulle vært lagt til grunn, og at planforslaget ikke var i tråd med den nye kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen legger til at planer i strid med kommuneplanens arealdel må vurderes etter forskrift om konsekvensutredninger. 7. Mekling rundt innsigelsene førte ikke fram. Kommunestyret vedtok i møte den 20.06.13, sak 43/13, at innsigelsene ikke skulle tas til følge, og at saken skulle sendes via Fylkesmannen til Miljøverndepartementet for endelig behandling. 8. Ved en feil ble saken ikke videresendt fra Fylkesmannen til departementet. Dette ble oppdaget etter noen måneder. Etter dette ble oppdaget trakk Fylkesmannen og vegvesenet sine innsigelser. Begrunnelsen for å trekke innsigelsene er gjengitt under: Fylkesmannen skriver bl.a.: «Fylkesmannen vil på generelt grunnlag understreke at kommunen har plikt til å ta hensyn til overordnede statlige eller regionale interesser i sin planlegging. På bakgrunn av nye signaler fra regjeringen Solberg, og spørsmålet om hvilke interesser som er så vesentliger at det bør avgjøres av departementet, har Fylkesmannen kommet til at det ikke er formålstjenlig at saken bør avgjøres av departementet. Vi legger også vekt på at saken har versert over lengre tid, den antatte videre tidsbruk og at konfliktsaker i størst mulig grad skal forsøkes løst på lokalt nivå i samsvar med sentrale retningslinjer.» Vegvesenet skriver bl.a.: «Etter en samlet vurdering i samråd med Fylkesmannen har Statens vegvesen kommet til at innsigelsen trekkes, så lenge saken ikke er oversendt departementet. Vi vil ikke ha merknad til at kommunen vedtar planen på nytt med rettsvirkning». Når vi har funnet å trekke innsigelsen, legger vi til grunn at reguleringsplanen omfatter en begrenset boligutbygging, som er innenfor rammene for godkjent boligetablering langs Rustadvegen og Åsstuevegen i tidligere kommuneplan. Videre er det opprettet ny bussforbindelse til Skihytta med timeavganger fra skysstasjonen, som gir grunn til å vurdere saken på nytt. Vi vil likevel påpeke at ytteligere boligetableringer langs Åsstuevegen og Rustadvegen er uheldig, både av hensyn til trafikksikkerheten og samordnet areal- og Side 18
Sak 18/17 transportplanlegging. Dette vil vi komme tilbake til ved eventuell seinere ønske om boligbygging i dette området.» 9. På grunn av at planen ble godkjent av kommunestryret med endringer i plankartet, måtte planen behandles politisk på nytt. Kommunestyret vedtok reguleringsplanen i møte den 22.05.14, sak 53/14. 10. Vedtaket ble påklaget av tre parter. Tiltakshaver var i kontakt med klagerne for å forsøke å finne løsninger. Dette førte til at en av klagene ble trukket. De to andre ble opprettholdt. Klagene gikk i hovedtrekk ut på: 1. Planen er ikke konsekvensutredet. 2. De trafikale forhold er ikke tilstrekkelig utredet, herunder trafikksikkerhet. 3. Byggehøyder 11. Klagen ble behandlet i Utvalg for plan og samfunnsutvikling. Utvalget fattet følgende vedtak i møte den 03.09.15, sak 28/15: 1. Klage i brev datert 23.06.14 og i brev datert 24.06.14 på kommunestyrets vedtak den 22.05.14, sak 53/14, imøtekommes ikke. 2. Vedtak den 22.05.14, sak 53/14, opprettholdes. 3. Klagen oversendes Fylkesmannen for endelig behandling. 12. Fylkesmannen i Oppland erklærte seg inhabil, og Fylkesmannen i Hedmark ble oppnevnt som settefylkesmann. 13. Fylkesmannen i Hedmark konkluderte i brev datert 18.05.16 med at de var enige med klagerne på enkelte punkter, og mente det var grunnlag for å endre kommunens reguleringsvedtak. Lillehammer kommunestyres vedtak ble opphevet. Reguleringsplanen ble returnert til Lillehammer kommune for vurdering av videre behandling. Det har vært kommunens utgangspunkt i denne saken at kommuneplanens arealdel 2006-2016 skulle legges til grunn ved behandling av saken. Dette fordi planen ble sendt på offentlig ettersyn før om enn på samme dag som det formelle vedtaket i kommunestyret som gjorde kommuneplanens arealdel 2011-2024 gjeldende for det aktuelle området. Kommunen har her basert seg på at kommunestyret måtte vedta konkret at kommuneplanen skulle gjelde for de områder det ikke knyttet seg innsigelse til. Fylkesmannen i Oppland var uenig i denne vuderingen, og har hele tiden ment at kommuneplanens arealdel 2011-2024 skulle legges til grunn. Fylkesmannen i Hedmark tar ikke stilling til dette i sin vurdering, da de kun skal forholde seg til de aktuelle klagene. Det går imidlertid tydelig fram at Fylkesmannen i Hedmark er kritisk til at kommunen ikke la til grunn den nye kommuneplanen. Fylkesmannen i Hedmark skriver bl.a. i sitt vedtaksbrev at det verken på kommuneplannivå eller på reguleringtsplannivå er blitt foretatt noen konkret vurdering av kriteriene i tidligere forskrift om konsekvensutredning 4. Dette er ikke en saksbehandlingsfeil, men det er uheldig og åpenbart i strid med formålet bak regelverket. Det burde vært gjort en vurdering etter 4 i tidligere forskrift om konsekvensutredning. Det er også vist til konkrete mangler ved planen rundt siktforhold og utbedring av veg, som Fylkesmannen mener burde vært håndtert i saken. Fylkesmannen har fattet slikt vedtak: Side 19
Sak 18/17 «Klagene tas delvis til følge. Lillehammer kommunestyres vedtak i møte 22.05.14. sak 53/14, om reguleringsplan for Øvre Ålslia, oppheves. Reguleringsplanen må vurderes etter 4 i tidligere forskrift om konsekvensutredning og plankart/bestemmelser må justeres slik det fremgår ovenfor. Vedtaket er truffet med hjemmel i forvaltningsloven 34 og plan- og bygningsloven 1-9. Vedtaket et endelig og kan ikke påklages videre, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd.» Vurdering: Etter at Fylkesmannen i Hedmark gjorde sitt vedtak har Lillehammer kommune fått juridisk rådgivning for å klargjøre mulige måter å håndtere saken på videre. Basert på dette er det kommet to alternative strategier for videre behandling av saken; å forsøke å omgjøre Fylkesmannens vedtak eller å innrette seg etter Fylkesmannens vedtak. Alternativ 1 forsøke å omgjøre Fylkesmannens vedtak Bak Fylkesmannens vedtak ligger en lovforståelse. Dersom kommunen er uenig med Fylkesmannens vedtak og dermed Fylkesmannens lovforståelse kan kommunen ta opp dette med Fylkesmannen eller departementet. Fylkesmannens lovforståelse går på at det burde ha vært gjort en vurdering etter 4 i tidligere forskrift om konsekvensutredning. Skal kommunen forsøke å omgjøre Fylkesmannens vedtak altså dersom kommunen er uenig i Fylkesmannens lovforståelse må kommunen legge til grunn følgende: Reguleringsforslaget var i tråd med kommuneplanens arealdel 2006-2016. Derfor er det ikke krav om vurdering av konsekvensutredningsplikt (dvs. en vurdering etter 4 i forskrift om konsekvensutredning). Kommunen må stå fast ved at kommuneplanens arealdel 2011-2024 ble juridisk gjeldende fra den 12.01.12, og ikke den 15.11.11. Tidspunktet for vedtak om utleggelse på offentlig ettersyn er et absolutt skjæringspunkt for vurdering av konsekvensutredningsplikt. Det er flere innvendinger mot ovenstående punkter. Fylkesmannen i Oppland mener kommuneplanens arealdel 2011-2024 var gyldig fra 15.11.11. I så fall skulle konsekvensutredningsplikt vært vurdert. Kommunen har tidligere stått fast på at planen først ble juridisk bindende den 12.01.12. Denne uenigheten er ikke blitt prøvd av noen høyere instans. Uavhengig av hvilken dato kommuneplanens arealdel 2011-2024 ble juridisk bindende for planområdet, så er det ikke umiddelbart gitt at utlegging av planforslaget på offentlig ettersyn er et absolutt skjæringspunkt for spørsmålet om konsekvensutredningsplikt. Ved vedtak av planen var det uten tvil kommuneplanens arealdel 2011-2024 som var gjeldende, og dette kan være grunn nok til at kommunen burde ha foretatt en vurdering etter 4 i forskrift om konsekvensutredning før vedtak. Det at det ikke er foretatt vurdering av konsekvensutredningsplikt for planområdet, verken i kommuneplanen eller i reguleringsplanen, tilsier at departementet vil støtte Fylkesmannen i at det burde ha vært foretatt en vurdering av konsekvensutredningsplikt. Regelverket rundt konsekvensutredning er bygget opp nettopp med sikte på at alle nye områder skal konsekvensutredes, enten i kommuneplanen eller i reguleringsplanen. Det fremstår som ganske Side 20
Sak 18/17 klart at systemet har til formål å fange opp et tilfelle som dette. Det er sannsynlig at departementet, i likhet med Fylkesmannen i Hedmark, vil legge avgjørende vekt på overordnede formålsbetraktninger, og mene at konsekvensutredningsplikt må vurderes ved behandlingen av reguleringsplanen så lenge det ikke er gjort tidligere. Fylkesmannens vedtak om opphevelse av reguleringsplanen kan ikke påklages, men kommunen kan gå i dialog med Fylkesmannen eller departementet for å få vedtaket vurdert på nytt. Rådmannen vurderer det som lite sannsynlig at dette vil føre frem. Rådmannen er enig med Fylkesmannen i at det burde vært gjort en vurdering av konsekvensutredningsplikt i denne saken. Rådmannen anbefaler ikke å forsøke å omgjøre Fylkesmannens vedtak. Alternativ 2 følge Fylkesmannens vedtak Som nevnt er det sannsynlig at overordna myndigheter vil mene at konsekvensutredningsplikt må vurderes ved behandlingen av reguleringsplanen, så lenge dette ikke er gjort tidligere. Rådmannen anbefaler at kommunen følger Fylkesmannens vedtak, slik at det må vurderes konsekvensutredningsplikt for planforslaget. Kommunen er i gang med revisjon av kommuneplanens arealdel. Dersom planforlaget behandles som et innspill til kommuneplanens arealdel som nå er under revisjon vil området bli konsekvensutredet på lik linje med alle andre innspill til kommuneplanen. Planforslaget vil da bli behandlet etter gjeldende lover, forskifter og planer. Rådmannen anbefaler at planforslaget håndteres som et innspill ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Konklusjon: Denne plansaken er blitt en lang og komplisert sak. Hele vegen er det gjort vurderinger og avveininger hvor det ikke har vært et riktig og et feil svar, slik er det også nå. Rådmannen mener kommunen bør forholde seg til Fylkesmannens vedtak og lovforståelse. Rådmannen foreslår at planforslaget nå håndteres som et innspill til revisjon av kommuneplanen. Herigjennom vil planforslaget bli konsekvensutredet på lik linje med alle andre innspill. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Lillehammer kommune forholder seg til Fylkesmannens vedtak datert 18.05.16: «Klagene tas delvis til følge. Lillehammer kommunestyres vedtak i møte 22.05.14. sak 53/14, om reguleringsplan for Øvre Ålslia, oppheves. Reguleringsplanen må vurderes etter 4 i tidligere forskrift om konsekvensutredning og plankart/bestemmelser må justeres slik det fremgår ovenfor.» 2. Forslag til reguleringsplan for Øvre Ålslia tas med som et innspill til endret arealbruk i kommuneplanens arealdel, som er under revisjon. Lillehammer, 23.02.17 Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 21
Sak 18/17 Behandling/vedtak i Utvalg for plan og samfunnsutvikling den 09.03.2017 sak 19/17 Behandling: Votering: Innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : 1. Lillehammer kommune forholder seg til Fylkesmannens vedtak datert 18.05.16: «Klagene tas delvis til følge. Lillehammer kommunestyres vedtak i møte 22.05.14. sak 53/14, om reguleringsplan for Øvre Ålslia, oppheves. Reguleringsplanen må vurderes etter 4 i tidligere forskrift om konsekvensutredning og plankart/bestemmelser må justeres slik det fremgår ovenfor.» 2. Forslag til reguleringsplan for Øvre Ålslia tas med som et innspill til endret arealbruk i kommuneplanens arealdel, som er under revisjon. Side 22
Sak 19/17 Sak 19/17 SLUTTBEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR VESTLIA BOLIGOMRÅDE - FÅBERG Saksbehandler: Henrik Natvig Arkiv: PLAN 2012p218 17/2132-2 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 24/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling 23.03.2017 19/17 Kommunestyret 30.03.2017 Vedlegg: 1. Forslag til plankart, 11.11.2016 2. Forslag til reguleringsbestemmelser, datert 10.03.17 3. Planbeskrivelse, datert 03.11.16 4. ROS-analyse, datert 16.09.14 Andre saksdokumenter, ikke vedlagt (fås ved henvendelse til administrasjonen) 1. Mottatte innspill på varsel om oppstart 2. Rapport fra arkeologisk registrering, Oppland Fylkeskommune, udatert 3. 3D-illustrasjon for planlagt tiltak, udatert 5. Støyutredning, datert 24.01.14 6. Detaljvurdering av skredfare, datert 22.08.14 7. Mottatte innspill fra offentlig ettersyn Sammendrag: Lillehammer kommune har mottatt et privat forslag til reguleringsplan for prestegårdsskogen på Fåberg, kalt Vestlia boligområde. Forslaget legger til rette for utbygging av boliger. Formålet er i tråd med kommuneplanens arealdel. Rådmannen anbefaler at planen vedtas. Bakgrunn: Planområdet ble lagt inn i gjeldende kommuneplan for Lillehammer 2011-2024, som område for boligbebyggelse. Oppstartsmøte med grunneier, Opplysningsvesnets fond, og plankonsulent ble avholdt 18.06.12. Oppstart av planarbeidet ble varslet 29.06.12 og planmaterialet ble sendt ut til offentlig ettersyn 13.10.14. Med bakgrunn i merknader ved offentlig ettersyn har planmaterialet blitt bearbeidet av forslagstiller, dette gjelder særskilt teknisk utførelse for avkjøring fra fv. 255, som Statens vegvesen hadde innsigelse til. Denne er blitt prosjektert og endelig løsning godkjent av Statens vegvesen ble oversendt kommunen 14.11.2016. Fakta: Søker Forslagsstiller er Opplysningsvesenets fond. Området reguleres i samarbeid med øvrige grunneiere innenfor planområdet. Formål og plangrunnlag Side 23
Sak 19/17 Formål med planarbeidet er å legge til rette for boligutbygging i Fåberg. Området er i dag uregulert, men avsatt til boligformål i kommuneplanens areadel (område 33, Fåberg Prestegardsskog). I kommuneplanens arealdel har området prioritet 1a, det vil si at utbyggingsområdet er videreført fra forrige kommuneplan. Gjennom kommuneplanen er det åpnet for utbygging av småhusbebyggelse, både frittliggende og konsentrert. Reguleringsplanen legger til rette for begge utbyggingstypene, avhengig av markedssituasjon. Planområdet ligger innenfor hensynssone landskap og fareområde ras/skred i kommuneplanens arealdel. Beskrivelse av planforslag Planområdet omfatter et areal på 211 daa som i dag består av skog, beite og dyrka mark. Planforslaget legger opp til utbygging av frittstående eneboliger, totalt 76 enheter. Dersom det er etterspørsel etter det, kan deler av området bygges ut med konsentrert småhusbebyggelse. Dette vil kunne gi en økning i antall boenheter. Eneboligtomtene har varierende størrelse, fra ca. 625 m2 til ca. 1050 m2. Tillatt bebygd areal er satt til 30 %. I tillegg til boligområdet er det avsatt arealer for lekeplasser, friområder og turveier. Deler av området avsettes til LNF-formål, og viderefører her dagens situasjon. Det er i tillegg avsatt et område til grønnstruktur naturområde, hvor formålet er å bevare edelløvskog. Planprosess Det ble varslet planoppstart den 29.06.12. Det er også gitt en oppsummering av innspillene til varsel om oppstart i planbeskrivelsen, hvor konsulenten også kommenterer de enkelte innspillene. Planforslaget ble lagt ut til offentlig høring 27.10.2014. Det er mottatt syv innspill ved offentlig ettersyn. Nedenfor følger en kort oppsummering av alle innspill. - Fåberg Vestside beitelag Påpeker behovet for inngjerding av havnehager i området for å skille inn- og utmark. Inngjerding og gjerdeplikten er viktig for videre bruk av tilgrensende områder til beite. - Sigmund K. Sollien Påpeker manglende kapasitet på stikkrenner under fv. 255, og økt fare for erosjon på mark nedstrøms ved økte vannmengder til stikkrenner. - Hans Bernhard Jahren Avklaring av gjerding mot beiteområder bør avklares i planen, kommunens beitebruksplan bør følges opp i forbindelse med utbygging mot beiteområder. - Statens vegvesen Påpeker viktigheten av å ivareta hensyn til myke trafikanter og støy innenfor planområdet. Statens vegvesen fremmet innsigelse til foreslått kryssløsning mot fv. 255. - Oppland fylkeskommune Side 24
Sak 19/17 Henviser til tidligere uttalelse til saken. Påpeker viktigheten av universelt utformede boenheter og anbefaler at det stilles krav til antall. Påpeker viktigheten av at ny bebyggelse tilpasses kulturlandskapet. - Fylkesmannen i Oppland Mener barn og unge er godt ivaretatt i planen. Påpeker viktigheten av universelt utformede boenheter og anbefaler at det stilles krav til antall i bestemmelsene. Krav til inngjerding mot omkringliggende beitemark bør innarbeides som rekkefølge bestemmelse, med bakgrunn i at dette er en konflikt som vil berøre hele området ikke bare den enkelte grunneier. Etterlyser bedre redegjørelse for dyrkamark beslag og vurdering av naturmangfold. - NVE Det må innarbeides bestemmelse som sikrer tilstrekkelig håndtering av overflatevann oppstrøms i henhold til rapport utarbeidet av Asplan Viak. Endringer etter offentlig ettersyn: På bakgrunn av innkommende merknader er det gjort noen endringer i planmaterialet etter offentlig ettersyn. Den største endringen knyttes til Statens vegvesens innsigelse til avkjøringsløsning. Utbygger har prosjektert ny løsning for utforming av kryss, og denne er innarbeidet i plankartet. Det har vært dialog med Statens vegvesen om adkomstløsning, og endelig løsning er godkjent. NVE påpeker at de tiltak som er påpekt i Asplan Viaks rapport angående håndtering av overflatevann bør innarbeides i bestemmelsene. Bestemmelsene er revidert i samsvar med denne merknaden. Når det gjelder merknader til inngjerding mot beiteområder og naturmangfold endrer det ikke kommunens vurdering av planforslaget slik det var fremlagt til offentlig ettersyn. Rådmannen vurderer ikke disse endringene til å være av en slik karakter at det er nødvendig med nytt offentlig ettersyn. Vurdering: Hensynssone landskap/kulturlandskap Deler av området ligger i dag innenfor hensynssone landskap/kulturlandskap i kommuneplanens arealdel. Av retningslinjen i kommuneplanens arealdel følger det; all virksomhet i disse områdene skal ta hensyn til at de skal bevares som LNF-områder under særlig hensyn til kulturlandskapet / landskapsestetiske hensyn. I kommuneplanens arealdel 2006-2016 er landskap og kulturlandskap skilt i hver sine temakart. Området Vestlia/Prestegårdsskogen blir her bare berørt av kulturlandskapssonen, hvor deler av Vestlia ligger i randsonen til et større kulturlandskapsområde rundt Jørstadhøgda. Hensynssona rundt Jørstadhøgda stammer fra en analyse av natur- og kulturlandskapet i Lillehammer, sammenfattet i rapport datert 17.3.89. Området ligger ikke inne som kulturlandskapsområde i miljødirektoratets naturbase. Side 25
Sak 19/17 Når området er avsatt som fremtidig utbyggingsområde for boliger et det tenkt at området kan bygges ut, men utbyggingen bør ta hensyn til den kulturlandskapssonen som er vist på kartet. Terrenget legger sterke føringer til veg- og tomteplassering og dette må avveies i forhold inngrep som blir i kulturlandskapssonen. Adkomsten fra Gausdalsvegen legger også føringer for videre trasévalg innover i planområdet. Det er utarbeidet 3D illustrasjoner som viser området etter utbygging av de foreslåtte veiene. Boliger er ikke tatt med i illustrasjonen. Naturmangfold Naturmangfoldlovens prinsipper i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved offentlig beslutningstaking. Dette innebærer en vurdering av arter og naturtyper og deres tilstand og utbredelse i området, samt tiltakets konsekvens i forhold til dette. Det skal også vurderes hvorvidt kunnskapsgrunnlaget i området er tilfredsstillende. Det er en eldre registrering (1973) av edelløvskog i området. Registreringen er kategorisert som viktig i naturbase. Registreringen er av eldre dato og det foreligger derfor en viss usikkerhet rundt tilstanden og avgrensningen av forekomsten. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at naturtypen er forsvunnet. I Skog og landskaps MiS-registrering er deler av området kartlagt med rik bakkevegetasjon. Det er også registreringer av nyere dato (artsdatabanken) av varmekjære treslag som alm og hassel. Utbyggingen vil få negative konsekvenser for naturtypen, og deler av den. Slik avgrensningen er skissert i naturbase, vil denne bli borte som følge av utbyggingen. Terrenget legger store føringer knyttet til fremføring av vei, og dermed også plassering av boliger. Det er vanskelig å utnytte området til boligformål uten at dette får negative konsekvenser for edelløvskogen eller øvrig naturmangfold. Det er som avbøtende tiltak avsatt et areal til grønnstruktur-naturområde med tilhørende bestemmelser hvor formålet er å sikre biologisk mangfold knyttet til edelløvskog. Det er ikke tillatt med massedeponering eller terrenginngrep i dette området. Arealet som er avsatt til grønnstruktur - naturområde overlapper med deler av det området som ble registrert som edelløvskog i 1973, samt det området som i MiS-registret er markert med rik bakkevegetasjon. Området grenser for øvrig til et større område avsatt til friområdet. Dette arealet skal heller ikke benyttes til utbygging, men etter bestemmelsene bevares som naturområde med stedegen vegetasjon. Det er foretatt flere artsregistreringer i området i nyere tid. Dette fremgår av artsdatabanken. Det er mange registreringer av arter som i rødlisten er kategorisert som livskraftige. Flere av disse vil bli berørt som følge av utbyggingen uten at dette medfører store negative konsekvenser for det generelle naturmangfoldet. Det er videre gjort registreringer av to arter som er kategorisert som nær truet. Dette gjelder alm (Ulmus glabra) og hengepiggfrø (Lappula deflexa). Alm er blant treslagene som inngår i naturtypen edelløvskog. Begge disse registreringene ligger utenfor områdene avsatt til utbyggingsformål. Registreringene ligger i område avsatt til landbruks-, natur- og friluftformål, som er en videreføring av dagens situasjon. Dette vil kunne driftes som et ordinært jord- og skogbruksområde og eventuelle biologisk viktige lokaliteter innenfor dette området vil være ivaretatt gjennom aktuelt regelverk, som eksempelvis levende skog standarder. Kunnskapsgrunnlaget vedrørende naturmangfoldet i området er vurdert som tilfredsstillende. Støy Etter støyretningslinjen T-1442 skal kommunen kreve støyfaglig vurdering som synliggjør støynivået ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal, dersom det Side 26
Sak 19/17 skal bygges i gul sone. Utredningen skal gjøres for å vurdere alternative løsninger for plassering av bebyggelse, aktuelle avbøtende tiltak samt tilgang til egnete uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. Det er for Vestlia boligområde utarbeidet en støyvurdering som viser at flere boliger vil ligge helt eller delvis innenfor gul støysone. Dette gjelder tomtene nærmest fv. 255. Med bakgrunn i rapporten er det tatt inn rekkefølgebestemmelser som sikrer etablering av støyskjerm langs de utsatte tomtene før disse kan bebygges. Støyskjermen er markert i plankartet. Støyrapporten viser at enkelte eksisterende boliger mellom planområdet og fv. 255 ligger på grensen til rød støysone. Disse boligene ligger utenfor planområdet, men vil være utsatt for refleksjonsstøy fra de planlagte støyskjermene. For å ivareta disse boligene er det i planbestemmelsene stilt krav om at nye støyskjermer skal være absorberende (dvs. ikke reflektere støy). Ras og flom Deler av planområdet har vært markert i NVEs aktsomhetskart for løsmasseskred, snøskred og steinsprang. Med bakgrunn i dette har det blitt gjort en detaljvurdering av faren for de ulike skredtypene. Vurderingen er gjort med bakgrunn i sikkerhetskrav stilt gjeldende teknisk forskrift. Vurderingen konkluderer med at det foreligger sannsynlighet for steinsprang lengst vest i planområdet. Faresonen er tatt inn i plankartet, og ingen boliger vil etter skredvurderingen ligge innenfor fareområdet for ras. Når det gjelder flomskred/løsmasseskred vurderes sannsynligheten for slike skredtyper å være så lav at det aktuelle området tilfredsstiller sikkerhetskrav i teknisk forskrift. Allikevel er det en viss usikkerhet rundt slike vurderinger, og det anbefales derfor at det ikke legges boliger i disse områdene. Dette gjelder to steder (forsenkninger i terrenget), en i vest og en i øst. Plankartet er justert i henhold til rapporten og det ligger ingen boliger i disse områdene i dag. På grunn av den lave sannsynligheten er disse forsenkningene ikke markert som eget fareområde på plankartet, men de kan sees i figur 1 i vedlagt rapport. Sikringstiltak for håndtering av overflatevann slik det er beskrevet i rapport, er innarbeidet i bestemmelsene. Kulturminner Potensialet for funn av kulturminner i området er stort, og med bakgrunn i dette har Oppland fylkeskommune varslet og gjennomført kulturminneregistrering i planområdet. Det er ikke gjort funn av automatisk freda kulturminner, men en rekke nyere kulturminner i form av bl.a. tufter, steinbrudd, rydningsrøyser mm. Disse er ikke fredet. Det er innenfor planområdet et SEFRAK-registrert bygg. I SEFRAK registeret (matrikkelen) er dette bygget beskrevet som rester (ruin) etter ei løe. Bygget, som må ha hørt til en av gardene i nærheten, har vært brukt til lagring av stråfor. Det er ikke tatt spesielle hensyn til kulturminner i planen. En del av de kulturminnene fra nyere tid og SEFRAK-bygget ligger innenfor areal avsatt til utbyggingsformål og vil således gå tapt. Kulturminner som ligger innenfor regulert grønnstruktur vil bli tatt vare på. Tilgjengelig boenhet/universell utforming Side 27
Sak 19/17 Etter teknisk forskrift skal felles uteareal for større boligområde være universelt utformet. Dette boligområde er her vurdert til å være større og det er således stilt krav om universell utforming av alle lekeområdene. Barn og unge Planforslaget legger opp til fem lekeplasser for barn og unge. En lekeplass (LEK 5) skal utformes som en større kvartals-lekeplass. De øvrige er nærlekeplasser. I reguleringsforslaget er det lagt inn et færre antall nærlekeplasser enn hva som kreves etter Kommuneplanens arealdel 2011-2024 1.12.1. Etter nevnte bestemmelse skal nærlekeplasser ligge maks. 50 meter fra inngangsdør. Vestlia boligområder er på grunn av helling og terrengtilpassing et langstrakt og smalt boligområde. Dersom kravet til maksimal avstand fra inngangsdør skal oppfylles vil det i følge forslagsstiller være nødvendig å etablere minimum 12 lekeplasser innenfor planområdet. Dette tilsvarer seks boliger per lekeplass. Rådmannen mener det her vil være uhensiktsmessig å kreve et så stort antall lekeplasser. Vestlia boligområde er planlagt med store gjennomgående grøntområder, hvor det er god plass til lek utenom nærlekeplassene. De planlagte lekeplassene ligger godt fordelt mellom boligområdene, skjermet og utenfor beregnede støysoner. Det er gitt rekkefølgebestemmelser som sikrer at lekeplassene skal opparbeides ettersom de ulike boligfeltene utbygges. Rådmannen mener at lekeplasser er sikret godt nok i det fremlagte planforslaget. Vestlia boligområde vil ligge innenfor Jørstadmoen skolekrets. Dagens kapasitet her er god, og en større boligutbygging i området vil derfor være uproblematisk med tanke på skoledekning. Det er gang- og sykkelveg langs fv. 255 fra Jørstadmoen og frem til planområdet. Beitedyr og gjerde Det er i forbindelse med varsel om oppstart og offentlig ettersyn kommet inn merknader knyttet til beitedyr. Det bes her om at det etableres gjerde rundt planområdet for å hindre konflikter mellom boligeiere og beitedyr. Forslagsstiller kommenterer merknadene (i planbeskrivelsen) med at utbyggingen er planlagt i gamle havnehager som ikke inngår i utmarka, og at det ikke er planlagt en inngjerding av området. Rådmannens vurdering er at dette er privatrettslige forhold, og håndteres gjennom annet lovverk, blant annet grannegjerdelova. Ønsket fra beitelaget, samt to øvrige grunneiere, om inngjerding av hele planområdet, tilsvarer noe som har vært praksis på Nordseter. I enkelte hytteområder på Nordseter har inngjerding vært et tema i reguleringssaken, og det har vært satt inn rekkefølgebestemmelser i planen. Dette sikrer at større hyttefelt blir gjerdet inn i forbindelse med utbygging. Disse tilfellene skiller seg dog noe fra Vestlia boligområde. Nordseter er, i tillegg til å være et hytteområde, et viktig friluftsområde hvor det er viktig å sikre fri ferdsel for allmennheten. På Nordseter er det heller ikke tillatt eller ønskelig fra kommunens side å gjerde inn de enkelte hyttene. Et alternativ er derfor å gjerde inn større hyttefelt, og at dette skjer gjennom en helhetlig gjerdeplan. På denne måten kan man blant annet sikre tilgang og gjennomgang til området for allmenheten. Dette er forhold som ikke gjør seg gjeldende innenfor planområdet til Vestlia. Rådmannen vil i dette området ikke ha innvendinger til at de enkelte boligtomtene gjerdes inn, og at dette må være fritt opp til den enkelte huseier. Konklusjon: I denne reguleringssaken er det hensynet til kulturlandskapet og ivaretagelse av flom og skredproblematikk som har vært sentrale tema. Hensynet til disse forholdene er innarbeidet i planmaterialet og ivaretatt på en god måte i planmaterialet og utredninger. Side 28
Sak 19/17 Området er godt utformet og ivaretar barn og unge på en tilfredsstillende måte, det stilles også krav til universell tilgjengelighet til lekearealer. Ved offentlig ettersyn har det innkommet merknader når det gjelder utforming av veikryss og håndtering av overflatevann av teknisk karakter, som er innarbeidet i planmaterialet. Rådmannen mener at planforslaget er godt gjennomarbeidet, og anbefaler at reguleringsplanen godkjennes. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Forslag til reguleringsplan for Vestlia boligområde, Fåberg, med plankart datert 11.11.16, bestemmelser datert 10.03.17, og planbeskrivelse, datert 03.11.16 godkjennes. 2. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-12. Lillehammer,13.03.2017 Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 29
Sak 20/17 Sak 20/17 FORSLAG OM OMLEGGING AV TAKST OG RABATTSTRUKTUR PÅ STREKNINGEN FV 255 JØRSTAD-SEGALSTAD BRU Saksbehandler: Kristen Rusaanes Arkiv: 17/2752-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 27/17 Formannskapet 21.03.2017 20/17 Kommunestyret 30.03.2017 Vedlegg: Brev fra statens vegvesen 15.2.2017 Sammendrag: Statens vegvesen (SVV) foreslår at dagens rabattsystem for fv. 255 endres til standardisert rabatt og at lokale særordninger fjernes. Forslaget innebærer at mindre kjøretøyer med brikke får en fast rabatt på 20 prosent. For tunge kjøretøyer fjernes all rabatt, men avgiften reduseres med ca. 30 prosent. Rådmannen tilrår å beholde dagens system, der alle kan få inntil 50 prosent rabatt. Bakgrunn For bompengeprosjekter som er lagt fram for Stortinget etter 06.11.2015, er rabattene fastsatt i tråd med det nye systemet. Samferdselsdepartementet har gitt Statens vegvesen i oppdrag å sørge for omlegging av rabattsystemet i igangsatte prosjekter. Dette gjelder for Gausdalsvegen fv. 255. Formålet med omleggingen er å redusere driftskostnadene og å bedre brukervennligheten for sektoren som helhet. Det nye systemet legger opp til en standardisering av rabatter og fjerning av lokale særordninger. SVV skriver i brevet at for igangsatte prosjekter betinger omlegging til det nye rabattsystemet tilslutning fra lokalpolitiske myndigheter. Fakta Endringer i rabattsystemet Takstgruppe 1 (kjøretøy under 3500 kg i hovedsak): Fast rabatt 20 prosent. Dagens system med å kunne kjøpe passeringer med 30 prosent og 50 prosent rabatt oppheves. Takstgruppe 2 (kjøretøy over 3500 kg): All brikkerabatt oppheves. På fv. 255 kan disse i dag få inntil 50 prosent rabatt. Takstgruppe 1 får et «tak» på 27 passeringer pr. måned. Etter dette kjøres det gratis ut måneden. Dette fordi ingen i takstgruppa samlet skal betale mer enn før. Dersom det viser seg at passeringstaket fører til en reduksjon i inntekter for selskapet på mer enn 7 prosent må passeringstaket justeres. Takstgruppe 2 får redusert avgift pr. passering med ca. 30 prosent. Dette fordi takstgruppa samlet ikke skal betale mer enn før. Side 30
Sak 20/17 Hvordan vil endringen slå ut for trafikantene? Takstgruppe 1 De som passerer bommen t/r daglig kommer omtrent likt ut, forutsatt at de har 50 prosent rabatt i dag. De som passerer flere ganger enn dette kommer gunstig ut. De som har færre enn 27 passeringer pr. måned får rabatten redusert til 20 prosent (dersom de har 30 prosent eller 50 prosent fra før), og kommer ugunstig ut. Takstgruppe 2 Tunge kjøretøy uten rabattavtale i dag kommer gunstig ut (-30 prosent). Tunge kjøretøy med 50 prosent rabattavtale kommer ugunstig ut (ca. 8-9 kroner mer pr. passering) Vurdering Bompengeinnkrevingen startet i 2009, og er planlagt avsluttet i 2024. Nytt system vil tidligst kunne gjennomføres på slutten av 2017, og det gjenstår da 6-7 år av innkrevingsperioden. Kommunene Lillehammer og Gausdal la mye penger inn i utbyggingen, i tillegg til at trafikantene betaler en stor andel av kostnaden gjennom bomavgift. Kommunene var derfor ved innføringen opptatt av å få til en god rabattordning, og kommunestyrene sluttet seg til dagens system. Dette er argumenter for å beholde gjeldende system. Momenter til fordel for å beholde dagens system: Godt innarbeidet system, og relativt kort tid igjen av innkrevingsperioden Mange av de som har investert i maks rabatt kommer dårligere ut. Tunge kjøretøy: Det antas at de store transportørene lokalt har maks. rabatt, og disse vil komme dårligere ut. Det er de som kjører lite (ikke har rabatt) som tjener på dette. Momenter til fordel for nytt system: Forenklet system for det nye regionale bomselskapet ved at det blir samme ordning over alt Lette kjøretøy: De som kjører mer enn en tur daglig t/r tjener på det Generell avgiftsreduksjon for tunge kjøretøyer gjør at de som ikke har rabatt fra før kommer gunstig ut. Konklusjon Etter en samlet vurdering foreslår rådmannen at dagens rabattsystem beholdes. Ut fra brev fra Samferdselsdepartementet synes det klart at kommunen kan bestemme det, og at nytt system ikke kan innføres uten lokalpolitisk samtykke. Dette er en sak av regional betydning, og konklusjonen er felles for kommunene Lillehammer og Gausdal. Begrunnelsen for å beholde dagens system er at det er godt innarbeidet, og at det gjenstår relativt kort tid av innkrevingsperioden. Mange av de som har kjøpt maks. rabattkort vil komme dårligere ut. Yrkestransport med tunge kjøretøy som har maks rabatt i dag vil få en vesentlig merbelastning. Side 31
Sak 20/17 Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K: 1. Kommunestyret ønsker å beholde dagens rabattsystem for bompengeinnkreving på fv. 255 Gausdalsvegen. 2. Dette begrunnes med at dagens system er godt innarbeidet, og at det gjenstår relativt kort tid av innkrevingsperioden. Mange av de som har kjøpet maks. rabattkort vil komme dårligere ut. Yrkestransport med tunge kjøretøy som har maks rabatt i dag vil få en vesentlig merbelastning. Lillehammer, 13. mars 2017 Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 32
Sak 21/17 Sak 21/17 BOLIGER TIL UTVIKLINGSHEMMEDE 2017-2018 Saksbehandler: Mariann Dannevig Arkiv: 17/2444-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 7/17 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 06.03.2017 5/17 Lillehammer seniorråd 10.03.2017 3/17 Fagutvalg for helse og omsorg 08.03.2017 24/17 Formannskapet 21.03.2017 21/17 Kommunestyret 30.03.2017 Sammendrag: Denne saken er en oppfølging av tidligere kommunestyresaker og gjeldende planer om boliger til utviklingshemmede. Anbefalt forslag fra rådmannen er å bygge ut bofellesskapet i Gausdalsgata 134 med to boenheter og ny personalbase, å bygge et nytt bofellesskap med åtte boenheter og personalbase i Cathinka Guldbergs veg 12, å bygge ut bofellesskapet i Storgata 137/139 med tre boenheter, og å bistå en foreldregruppe som ønsker å danne borettslag for sine utviklingshemmede unge med å få bygget nye boliger med personalbase på en kommunal tomt i Søre Ål. Kostnader knyttet til utbygging av eksisterende bofellesskap og bygging av nytt bofellesskap er innarbeidet i økonomi- og handlingsplan for 2017-2020 og i budsjett 2017. Konsekvenser av borettslagutbyggingen vil bli presentert i egen sak. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i september 2010 (sak 64/10) at det skulle foretas en helhetlig gjennomgang av tilbudet til utviklingshemmede i Lillehammer. Gjennomgangen skulle ta opp i seg botilbud, fritidstilbud og dagtilbud. Boligbehovet ble første gang beskrevet i Samlet plan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer 2014-2016 «Alle kan bo!» (sak 58/14). I januar 2016 ble rapporten Helhetlig gjennomgang av tjenestetilbudet til utviklingshemmede behandlet av kommunestyret. Kommunestyret gjorde slikt vedtak (sak 1/16): 1. Kommunestyret tar rapporten om «Helhetlig gjennomgang av tjenestetilbud til utviklingshemmede» til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen med grunnlag i rapporten gjennomføre følgende: A. Utarbeide en utbyggingsplan for boliger til utviklingshemmede i et 10 års perspektiv. B. Utrede og planlegge etablering av ett dagsenter for å løse behovsøkningen innen dagog sysselsettingstilbudet for ulike brukergrupper, herunder utrede Jeistad som et alternativ. 3. Utgiftene til bofellesskap har økt betydelig de seneste ti årene. I forbindelse med utbyggingsplanen for boliger til utviklingshemmede, er det avgjørende å sikre bedre kontroll med kostnadsveksten. Kommunestyret forventer at rådmannen ivaretar dette hensynet i det videre arbeidet med organisering av tjenester til utviklingshemmede. Rapporten gir følgende definisjon på begrepet «utviklingshemmede»: Side 33
Sak 21/17 «Gjennomgangen omfatter primært personer med diagnosen psykisk utviklingshemming. Tjenestetilbudet omfatter også personer med diagnoser innen autismespekteret og andre med tilsvarende funksjonsnivå. I tillegg er det noen personer med lett grad av psykisk utviklingshemming som har en utfordrende atferd eller manglende sosial kompetanse på grunn av psykiske helseplager. Betegnelsen for hele målgruppa vil videre i planen omtales som utviklingshemmede.» Foreliggende sak omhandler boligtilbud til de gruppene som er omtalt i rapporten «Helhetlig gjennomgang av tjenestetilbudet til utviklingshemmede». Ny Bolighandlingsplan 2017-2020 Om boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer kommune ble vedtatt i november 2016 (sak 88/16). Her ble det presentert en oversikt over behov for boliger til utviklingshemmede i et tiårsperspektiv: Målgruppe Boligtype 2016 2017 2018 2019 2020 2020-2022 2023-2025 Utviklingshemmede Bofellesskap med 9 6 4 døgnbemanning Bolig nær 3 8 4 5 bofellesskap Bolig og oppfølgingsbehov 3 12 7 «En kartlegging viser at det er behov for anslagsvis ni boliger i bofellesskap for utviklingshemmede i 2017. Dette vil bli synliggjort i økonomi- og handlingsplan 2017-2020 og vil ha høy prioritet. Det vil være formålstjenlig å opprette en treningsbolig for utviklingshemmede som overgang fra bofellesskap til selvstendig bolig.» (BHP s. 28) I Økonomi- og handlingsplan 2017-2020/årsbudsjett 2017 er det under ikke-selvfinansierende investeringer avsatt kr 25 mill. i 2017 og kr 25 mill. i 2018 til dette arbeidet, omtalt som «Bofellesskap strukturendringer, planlegging» under TO Eiendom. Investeringen i 2017 finansieres gjennom låneopptak. I formannskapet 24. oktober 2016 presenterte tjenesteområdeleder for TO Tilrettelagte tjenester noen alternativer for hvordan boligbehovet til utviklingshemmede kunne løses. Bygging av nytt bofellesskap var ett alternativ, tilbygg til eksisterende bofellesskap et annet. Et tredje alternativ var å la være å bygge flere boenheter, med de belastninger det ville gi for de utviklingshemmede selv og deres pårørende. Fakta: Forankring i lokale og statlige, boligpolitiske føringer Kommunestyret vedtok i juni 2011 et overordnet prinsipp og fire strategier for boligsosialt arbeid i Lillehammer (sak 38/11). Disse strategiene gjelder også for utviklingshemmede: Overordnet prinsipp: Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud. Side 34
Sak 21/17 Strategier: A) Så mange som mulig skal hjelpes til å etablere seg i egen, eid bolig. B) Alle som blir tildelt en kommunal bolig skal ha en egen plan med vekt på hvordan de skal komme seg videre på boligmarkedet, og hvilken bistand de skal motta fra navngitt tjenesteområde i kommunen for å mestre det. Alle leiekontrakter skal være tidsbegrenset. C) De som ikke ser seg i stand til - og etter omfattende vurdering ikke synes i stand til - å etablere seg i egen bolig i løpet av de nærmeste tre-fem år, skal ha tilbud om kommunal bolig og tjenester i tilknytning til denne, tilpasset deres individuelle behov. D) Kommunale boliger for vanskeligstilte skal være spredt i ulike bydeler og grender, og skal gjennomgående plasseres enkeltvis i ordinære bomiljøer. Regjeringen har satt følgende nasjonale mål for det boligsosiale arbeidet i Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014-2020) Bolig for velferd: 1. Alle skal ha et godt sted å bo. 2. Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet. 3. Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv. NOU 2016:17 «På lik linje» presenterer åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Ett av dem er retten til et eget hjem. Utredningen inneholder et eget kapittel om bolig. Her presiseres at i hht. artikkel 19 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) har mennesker med nedsatt funksjonsevne anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de vil bo, på lik linje med andre, og de må ikke bo i en bestemt boform. Utredningen viser til at dette i liten grad er tilfellet i norske kommuner; på landsbasis er det få utviklingshemmede som eier sin egen bolig, de har liten innflytelse på hvor de skal bo, mange bor i store bofellesskap, og mange bor hjemme hos foreldrene lenger enn andre ungdommer og lenger enn de selv ønsker, fordi det er mangel på kommunale boliger. De aller fleste voksne utviklingshemmede leier bolig av kommunen. Ulike aktuelle boformer Egen, eid bolig for seg selv i ordinært bomiljø I Norge er det vanlig å eie sin egen bolig 80 % av befolkningen gjør det. Derfor har kommunestyret i Lillehammer vedtatt at kommunal bolig til vanskeligstilte ordinært skal være midlertidig, og at så mange som mulig skal hjelpes til å etablere seg i egen, eid bolig. Dette er i tråd med statlige føringer, og for vanskeligstilte kan det realiseres gjennom sambruk av Husbankens personrettede virkemidler startlån, tilskudd til etablering og eventuelt bostøtte. De fleste utviklingshemmede som får tjenester fra kommunen mottar uføretrygd, ofte som ung ufør. Dette gir en stabil, men lav inntekt (kr. 257 156 pr. år i 2015). På grunn av lave inntekter og få oppsparte midler er det vanskelig for personer med utviklingshemming å få boliglån i ordinære banker. Men med startlån vil også trygdede kunne kjøpe egen bolig. Flere utviklingshemmede i Lillehammer har de siste årene fått bistand til å kjøpe bolig med startlån og etableringstilskudd fra Husbanken. Bolig i borettslag med tjenester - sammen med andre utviklingshemmede Side 35
Sak 21/17 En annen måte å eie egen bolig på er at foreldregrupper med utviklingshemmede barn danner borettslag og går sammen om å få bygget leiligheter med personalbase i samarbeid med kommunen. Husbanken har gunstige finansieringsordninger til dette, både i form av grunnlån og investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. (Rundskriv HB 8.E.12) Forutsetningen for at investeringstilskudd skal kunne benyttes, er at det bygges på kommunal tomt med kommunen som byggherre og at boligene skal benyttes som omsorgsboliger i minimum 30 år. Boligene kan likevel videreselges til borettslaget, med dette som forutsetning i juridisk bindende avtale. Statlige tilskuddsandel per boenhet er 45 prosent av maksimalt godkjente anleggskostnader per omsorgsbolig De maksimale tilskuddssatsene er 1 415 000 kroner for en omsorgsbolig. Husbanken anbefaler at det ikke bygges mer enn åtte samlokaliserte boliger, at boligene er tilpasset lokal byggeskikk og at utformingen ikke har et stigmatiserende og institusjonsliknende preg. Bolig i kommunalt eid bofellesskap med personalbase Lillehammer kommune har åtte bofellesskap for utviklingshemmede med til sammen 53 boenheter. Bofellesskap, der den enkelte har sin egen boenhet og hvor det er en døgnbemannet personalbase, er den mest vanlige boformen for utviklingshemmede i Lillehammer kommune. Dette er en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte å organisere tjenestene på for dem med store bistandsbehov. Alle beboerne har eget vedtak på hva de skal ha bistand til. Vurdering: Det er stort behov for boliger for utviklingshemmede i Lillehammer - både boliger med tett oppfølging og mer selvstendige boliger. For at boligtilbudet skal være funksjonelt for beboerne, er det viktig at det er plassert sentralt i byen, med kort avstand til tjenester, servicetilbud og kollektivtransport. Dette gir mulighet for deltakelse i samfunnet, og gjør det praktisk mulig for dem som trenger følge av personale til aktiviteter å få det, uten at det blir skapt et ekstra transportbehov. Lillehammer kommune har et begrenset antall egnede, kommunale tomter nær sentrum. Dette skaper ekstra utfordringer mht. boligfremskaffelse for utviklingshemmede. Egen, eid bolig for seg selv i ordinært bomiljø For utviklingshemmede med lettere bistandsbehov kan det være en god løsning å kjøpe egen bolig i et ordinært bomiljø ved hjelp av startlån og tilskudd til etablering i kombinasjon med bostøtte avhengig av inntekts- og husleienivå. Veiledning og praktisk bistand kan da gis av ambulant miljøarbeidertjeneste (AMAT). Dette gir en valgfrihet mht. bosted, bomiljø og boligstandard på linje med den befolkningen ellers har. Denne boligformen passer best for dem med lettere eller moderat bistandsbehov. Tjenesteområdene Tildeling og Tilrettelagte tjenester arbeider aktivt for at de det passer for skal få nødvendig veiledning for å kunne kjøpe seg egen bolig. Bolig i borettslag med tjenester - sammen med andre utviklingshemmede Mange utviklingshemmede vil føle det tryggere å bo sammen med likesinnede i en bolig der det er tilrettelagt for å kunne gi tjenester på døgnbasis. Hvis de og deres pårørende ønsker at de skal eie sin egen bolig, er det mulig å danne borettslag. Gjennom å forestå utbyggingen i samarbeid med Side 36
Sak 21/17 kommunen, kan foreldre og unge få bedre mulighet til både å påvirke hvem de skal bo sammen med, hvordan de skal bo og hvor de skal bo. Også denne boligformen passer kanskje best for dem med lettere eller moderat bistandsbehov og som har pårørende med tid og overskudd til å engasjere seg i borettslaget. Det er krevende å etablere og drifte et borettslag. I etableringsfasen skal de pårørende gjennomføre en relativt lang prosess i samarbeid med kommunen frem til innflytningsklare boliger. Etter ferdigstillelse vil de pårørende måtte engasjere seg i borettslagsstyret som har ansvar for daglig drift og vedlikehold. For mange vil dette oppleves som en ekstra påkjenning. Planleggingsprosessen vil ta tid og krever aktiv deltakelse fra de pårørende. Lillehammer kommune har nå kontakt med foreldre som ønsker å danne borettslag for sine barn. Forutsetningen for at dette skal være økonomisk bærekraftig, er at den enkelte beboer kan finansiere sitt boligkjøp/sin andel med startlån og evt. etableringstilskudd fra Husbanken, og at byggingen kan finansieres med grunnlån og investeringstilskudd til omsorgsboliger. Investeringstilskudd gis bare til kommuner, og kommunene må benytte tilskuddet selv. Kommunene skal disponere omsorgsboligene i minst 30 år. Investeringstilskuddsforskriften krever ikke at kommunen beholder omsorgsplassene i eget eie etter at de er skaffet til veie. KS Advokatene har utarbeidet en veileder for bruk av investeringstilskudd til omsorgsboliger. Der presiseres det at så lenge kommunen først benytter tilskuddet til å etablere omsorgsplasser selv, og i tillegg beholder retten til å disponere og tildele i tråd med forskriftens krav, kan kommunen selge de oppførte omsorgsplassene. «Det er derimot mulig at kommunen kan etablere omsorgsboliger og deretter opprette et borettslag der beboerne kjøper sine andeler. (...) Dersom en slik løsning velges, forutsetter det at salget skjer til beboerne selv, at etableringen av borettslaget skjer i tråd med borettslagsloven, og at kommunen beholder retten til å disponere og tildele boligene i tråd med investeringstilskuddsforskriften. ( ) Kommunen må i disse tilfellene ha særlig fokus på hvordan tildelingsretten blir sikret på en effektiv måte ved videresalg til ny bruker. Prisregulering vil øke antallet potensielle nye kjøpere og således gjøre tildelingsretten mere effektiv.» I forbindelse med regulering av kommunens tomteareal på Søre Hage, vil det bli lagt til rette for boliger til dette formålet. I det foreløpige grunnlaget til plankart er det avsatt areal til et slikt borettslag. Det foreligger ikke noe utkast til planbestemmelser enda, men dette vil bli fulgt opp i det videre arbeidet med reguleringsplanen. Tildelingsenheten videreutvikler samarbeidet med foreldregruppa sammen med TO Tilrettelagte tjenester og TO Eiendom. Bolig i kommunalt eid bofellesskap For å løse eksisterende utfordringer i Lillehammer kommune er det nødvendig og funksjonelt både å bygge på to av de eksisterende bofellesskapene som mangler tilfredsstillende fellesarealer for beboerne og arealer for de ansatte, og å bygge et nytt bofellesskap med åtte boenheter. Utvidelse i Gausdalsgate 134: Bofellesskapet i Gausdalsgata utvides med to boenheter og utvidelse av omsorgsbasen. En boenhet blir da frigitt. Prosjektering er igangsatt. Konkurransegrunnlaget blir klart til utlysning i mars. Det må imidlertid søkes om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene, i det prosjektert utbygging fraviker bestemmelsene om småhusbebyggelse og utnyttelsesgrad. Side 37
Sak 21/17 Dispensasjonssøknaden skal behandles i utvalg for plan og samfunnsutvikling. Forutsatt at dispensasjonssøknaden innvilges, vil planlagt byggestart skje høsten 2017, med ferdigstillelse våren 2018. Budsjettert kostnad er kr 9 833 000 ekskl. mva. Med fratrekk av investeringstilskudd fra Husbanken kr 2 754 000 for to boenheter utgjør netto budsjett kr 7 079 000 Cathinka Guldbergs veg 12: Nybygg med åtte boenheter og personalbase. Tomten ble ervervet av Lillehammer kommune i februar 2017. Planlagt byggestart er høsten 2017, med ferdigstillelse høsten 2018. Budsjettert kostnad etter investeringstilskudd, ekskl. mva., inkl. tomtekostnader: Budsjettert kostnad er kr 35 433 000 ekskl. mva. Med fratrekk av investeringstilskudd fra Husbanken kr 11 016 000 for åtte boenheter utgjør netto budsjett kr 24 417 000. Inkludert i beløpet er også kostnad til tomtekjøp. Utvidelse i Storgata 137/139: Tilbygget vil inneholde tre boenheter og personalbase. Pr. i dag eies bygningene av Lillehammer kommunale boligstiftelse, som ikke ønsker å forestå utbyggingen. Dermed må Lillehammer kommune kjøpe eiendommen fra boligstiftelsen. Forventet byggestart og ferdigstillelse i 2018. Budsjettert kostnad etter investeringstilskudd, ekskl. mva.: Budsjettert kostnad er kr 22 500 000 ekskl. mva. Med fratrekk av investeringstilskudd fra Husbanken kr 4 131 000 for tre boenheter utgjør netto budsjett kr 18 369 000 - inkludert kostnader for kjøp av tomt og eksisterende bygninger på kr 7,93 mill. 15 % av entreprisekostnadene er avsatt til uforutsette utgifter i de tre utbyggingsprosjektene. Kontroll med kostnadsveksten På oppdrag fra Lillehammer kommune har KS Konsulent gjennomført en kartlegging av ressursbruken i TO Tilrettelagte tjenester. Konklusjonen er at Lillehammer kommune har et noe høyere antall utviklingshemmede pr tusen innbyggere enn andre kartlagte kommuner, samtidig som driftskostnader er litt lavere enn i andre kommuner. En intern gjennomgang peker på at tjenestene kan driftes mer effektivt. Parallelt med utbyggingsplanene pågår det derfor et arbeid for å legge om til en bærekraftig driftsmodell. Målet er å gi innbyggerne gode tjenester innenfor eksisterende økonomiske rammer. Det skal rapporteres jevnlig til formannskapet om fremdriften i arbeidet gjennom hele 2017. Konklusjon: Anbefalt forslag fra rådmannen er å bygge ut bofellesskapet i Gausdalsgata 134 med to boenheter og ny personalbase, å bygge et nytt bofellesskap med åtte boenheter i Cathinka Guldbergs veg 12 og å bygge ut bofellesskapet i Storgata 137/139 med tre boenheter. Samlet budsjettert kostnad utgjør kr 49 865 000; avsatt beløp i økonomi- og handlingsplan 2017-2020 er kr 50 mill, likt fordelt på årene 2017 og 2018. Kommunen vil også bistå en foreldregruppe som ønsker å danne borettslag for sine utviklingshemmede unge. Formålet er å bygge nye boliger med personalbase på en kommunal tomt på Hage i Søre Ål. Det vil bli fremmet egen sak om investeringskostnader knyttet til bygging og etablering av borettslaget. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Bofellesskapet for utviklingshemmede i Gausdalsgate 134 bygges ut med to boenheter og personalbase. Budsjettert netto kostnad kr 7,08 mill. ligger inne i investeringsbudsjett for 2017 og 2018. Side 38
Sak 21/17 2. Det bygges et nytt bofellesskap med åtte boenheter i Cathinka Guldbergs veg 12. Budsjettert netto kostnad kr 24,42 mill. ligger inne i investeringsbudsjett for 2017 og 2018. 3. Bofellesskapet i Storgata 137/139 bygges ut med tre boenheter. Lillehammer kommune erverver boligeiendommen fra Lillehammer kommunale boligstiftelse. Budsjettert netto kostnad kr 18,37 mill. ligger inne i investeringsbudsjett for 2017 og 2018. 4. Lillehammer kommune vil inngå et samarbeid med foreldre som ønsker å etablere eget borettslag for sine unge. Kommunal tomt på Hage i Søre Ål blir regulert blant annet til dette formålet. Lillehammer kommune vil stå som byggherre, forutsatt at Husbankfinansiering godkjennes, og at det inngås avtale med foreldre om kjøp av boenhetene og etablering av borettslag. Det vil bli fremmet egen sak om dette utbyggingsprosjektet. Lillehammer, 1. mars 2017 Tord Buer Olsen Rådmann Ragnhild Bakken Kommunalsjef Behandling/vedtak i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den 06.03.2017 sak 7/17 Behandling: Konstituert kommunalsjef Ragnhild Bakken orienterte og svarte på spørsmål. Rådet voterer over Rådmannens innstilling. Enstemmig vedtatt. En tilleggskommentar: Det er ønskelig at i fremtidig planlegging settes et øvre tak på 6 boenheter pr. bofellesskap. Votering: 4 mot 2 stemmer. Vedtak: V E D T A K : 1. Bofellesskapet for utviklingshemmede i Gausdalsgate 134 bygges ut med to boenheter og personalbase. Budsjettert netto kostnad kr 7,08 mill. ligger inne i investeringsbudsjett for 2017 og 2018. 2. Det bygges et nytt bofellesskap med åtte boenheter i Cathinka Guldbergs veg 12. Budsjettert netto kostnad kr 24,42 mill. ligger inne i investeringsbudsjett for 2017 og 2018. 3. Bofellesskapet i Storgata 137/139 bygges ut med tre boenheter. Lillehammer kommune erverver boligeiendommen fra Lillehammer kommunale boligstiftelse. Budsjettert netto kostnad kr 18,37 mill. ligger inne i investeringsbudsjett for 2017 og 2018. 4. Lillehammer kommune vil inngå et samarbeid med foreldre som ønsker å etablere eget borettslag for sine unge. Kommunal tomt på Hage i Søre Ål blir regulert blant annet til dette Side 39
Sak 21/17 formålet. Lillehammer kommune vil stå som byggherre, forutsatt at Husbankfinansiering godkjennes, og at det inngås avtale med foreldre om kjøp av boenhetene og etablering av borettslag. Det vil bli fremmet egen sak om dette utbyggingsprosjektet. Behandling/vedtak i Lillehammer seniorråd den 10.03.2017 sak 5/17 Behandling: Konstituert kommunalsjef Ragnhild Bakken orienterte og svarte på spørsmål. Seniorrådet slutter seg til innstillingen. Vedtak: I N N S T I L L I N G : 1. Bofellesskapet for utviklingshemmede i Gausdalsgate 134 bygges ut med to boenheter og personalbase. Budsjettert netto kostnad kr 7,08 mill. ligger inne i investeringsbudsjett for 2017 og 2018. 2. Det bygges et nytt bofellesskap med åtte boenheter i Cathinka Guldbergs veg 12. Budsjettert netto kostnad kr 24,42 mill. ligger inne i investeringsbudsjett for 2017 og 2018. 3. Bofellesskapet i Storgata 137/139 bygges ut med tre boenheter. Lillehammer kommune erverver boligeiendommen fra Lillehammer kommunale boligstiftelse. Budsjettert netto kostnad kr 18,37 mill. ligger inne i investeringsbudsjett for 2017 og 2018. 4. Lillehammer kommune vil inngå et samarbeid med foreldre som ønsker å etablere eget borettslag for sine unge. Kommunal tomt på Hage i Søre Ål blir regulert blant annet til dette formålet. Lillehammer kommune vil stå som byggherre, forutsatt at Husbankfinansiering godkjennes, og at det inngås avtale med foreldre om kjøp av boenhetene og etablering av borettslag. Det vil bli fremmet egen sak om dette utbyggingsprosjektet. Behandling/vedtak i Fagutvalg for helse og omsorg den 08.03.2017 sak 3/17 Behandling: Konstituert kommunalsjef Ragnhild Bakken foretok en kort orientering og svarte på spørsmål. Fagutvalget går for innstillingen. Vedtak: V E D T A K : Side 40
Sak 21/17 1. Bofellesskapet for utviklingshemmede i Gausdalsgate 134 bygges ut med to boenheter og personalbase. Budsjettert netto kostnad kr 7,08 mill. ligger inne i investeringsbudsjett for 2017 og 2018. 2. Det bygges et nytt bofellesskap med åtte boenheter i Cathinka Guldbergs veg 12. Budsjettert netto kostnad kr 24,42 mill. ligger inne i investeringsbudsjett for 2017 og 2018. 3. Bofellesskapet i Storgata 137/139 bygges ut med tre boenheter. Lillehammer kommune erverver boligeiendommen fra Lillehammer kommunale boligstiftelse. Budsjettert netto kostnad kr 18,37 mill. ligger inne i investeringsbudsjett for 2017 og 2018. 4. Lillehammer kommune vil inngå et samarbeid med foreldre som ønsker å etablere eget borettslag for sine unge. Kommunal tomt på Hage i Søre Ål blir regulert blant annet til dette formålet. Lillehammer kommune vil stå som byggherre, forutsatt at Husbankfinansiering godkjennes, og at det inngås avtale med foreldre om kjøp av boenhetene og etablering av borettslag. Det vil bli fremmet egen sak om dette utbyggingsprosjektet. Side 41
Sak 22/17 Sak 22/17 STRATEGISK KOMPETANSEPLAN FOR 2017-2020 Saksbehandler: Monica Knapkøien Arkiv: 17/2465-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/17 Administrasjonsutvalget 14.03.2017 25/17 Formannskapet 21.03.2017 22/17 Kommunestyret 30.03.2017 Vedlegg: Strategisk kompetanseplan for 2017-2020. Planverktøy for arbeid med strategisk kompetansestyring i Lillehammer kommune. Sammendrag: I denne saken foreslås at kommunestyret i Lillehammer vedtar «Strategisk kompetanseplan for 2017-2020». Bakgrunn: I henhold til gjeldende Strategisk kompetanseplan for 2012-2016 punkt 3.3., skal kompetanseplanen revideres samtidig med økonomi- og handlingsplan, og følge samme planperiode. Gjeldende plan ble vedtatt første gang i kommunestyret den 22.11.2012. Fakta: Det er et prioritert område at Lillehammer kommune skal jobbe systematisk med strategisk kompetansestyring. I vedtatt budsjett 2017 og økonomi- og handlingsplan 2017-2020 er dette påpekt. Det er gjennomført en evaluering av Strategisk kompetanseplan for 2012-2016. Evaluering er gjennomført på følgende måte: Evaluering i tjenesteområdeledermøte 16.desember 2016 Intervju med ledere i de største tjenesteområdene i januar 2017 Gjennomgang og revidering i arbeidsgruppe; med representanter fra alle sektorene og representant for hovedtillitsvalgte Gjennomgang i rådmannens ledermøte Kort sammendrag av hovedpunktene som kom frem i evalueringen: Ønske om mer kortfattet plan, med mindre tekst og mer bruk av lenker til fagstoff Målene i handlingsplanene er fortsatt relevante Rekruttering tydeliggjøres i planen Behov for tydelige ansvarsplassering Behov for økt fokus på kompetanse innen innovasjon og digitalisering Med bakgrunn i evalueringen har revideringen hatt som mål å utarbeide en mer kortfattet plan med tydeligere hovedstrategier. I revidert plan er det beskrevet 3 hovedstrategier: analyse, kompetanseutvikling- og styring, og rekruttering. Side 42
Sak 22/17 Planen legger mere vekt på rekruttering som strategi enn tidligere, som erstatning for egen overordnet plan. I revidert plan er også oppfølging av medarbeiderundersøkelsen 10-faktor knyttet til det strategiske kompetansearbeidet i Lillehammer kommune. I revidert plan er tiltakene i handlingsplanene omtalt som mulige tiltak, da dette må tilpasses behovene som fremkommer gjennom analysene på de ulike organisatoriske nivåene. Revidert strategisk kompetanseplan har vært ute til høring og behandles i følgende fora: Intern administrativ høring i perioden den 14.-27.2.2017. Arbeidsmiljøutvalget 22.2.2017 Rådmannens kontaktmøte ned hovedtillitsvalgte og Hovedvernombud den 22.2.2017 Administrasjonsutvalget den 14.3.2017 Formannskapet den 21.3.2017 Kommunestyret den 30.3.2017 Vurdering: Å jobbe strategisk med kompetanseutvikling er vesentlig for å yte kvalitativt gode og framtidsrettede tjenester, og nødvendig for å lykkes med omstilling. Revidert plan har derfor lagt vekt på 3 hovedstrategier; analyse, kompetanseutvikling- og styring, og rekruttering. For å møte fremtidens kompetansebehov gjennom videreutvikling av medarbeidere eller nyrekruttering er det nødvendig å jobbe systematisk og fremtidsrettet. Det er lagt større vekt på analyse som strategi. Det er i planen gitt eksempler på verktøy til støtte for lederne i analysearbeidet. Analysearbeidet skal ende i konkrete tiltak tilpasset utfordringene innen det enkelte tjenesteområde/fagenhet/sektor/kommunenivå. Hovedstrategiene kompetanseutvikling og -styring og rekruttering er videre delt opp i 6 strategiske mål. Dette er i stor grad videreført fra forrige plan, men noen av de strategiske målene er splittet opp eller samlet under nye strategiske mål. Kompetanseutvikling og rekruttering av (ny) kompetanse har mange likhetstrekk i tilnærmingen og må som oftest må ses i sammenheng. Det er derfor valgt å legge rekruttering inn som en hovedstrategi, i stedet for en egen strategisk plan. Det er fastlagt tre strategiske mål for rekruttering; «Gode rekrutteringsprosesser», «Introduksjon og oppfølging av nyansatte», og «Mangfold og inkludering» - med tydeligere presisering og flere tiltak i overordnet handlingsplan. Hovedstrategien kompetanseutvikling og styring har nedfelt 3 strategiske mål; «Beholde og utvikle», «Ledelse og utvikling», og «Innovasjon og digitalisering». De strategiske målene «Beholde og utvikle» og «Ledelse og utvikling» er videreført med fokus på mestringsorientert ledelse. Lederutviklingsprogrammet er gjennomført, men lederutviklingen videreføres blant annet gjennom opplæring og oppfølging av medarbeiderundersøkelsen «10-faktor» - et leder- og medarbeiderverktøy. Fokusområdet «interne læringsarenaer» ligger under det strategiske målet «Beholde og utvikle» og gjennomføres også ved oppfølging av medarbeiderundersøkelsen. Som en forlengelse og en tydeliggjøring av dette målet fra forrige plan, og en tettere kobling til Side 43
Sak 22/17 medarbeiderundersøkelsen 10-faktor, er det i etterarbeidet av medarbeiderundersøkelsen besluttet at alle tjenesteområder skal jobbe med relevant kompetanseutvikling, faktor 7, i medarbeiderundersøkelsen i perioden fram mot 2018. «Innovasjon og digitalisering» som strategisk mål er viktig for å møte framtidens behov. Lillehammer kommune har utarbeidet en egen Digitaliseringsstrategi. På bakgrunn av dette er det nedfelt et strategisk mål for kompetanseutvikling og forslag til mulige tiltak under dette temaet. Dette strategiske målet har også i seg mål og tiltak fra gjeldende plan som omhandler opplæring i vedtatte systemer og strukturer. Økonomiske virkemidler Det settes årlig av sentrale kompetansemidler som tjenesteområdene og enkeltansatte kan søke på. Midlene tildeles ut fra nedfelte retningslinjer og enhetenes begrunnede behov på bakgrunn av analyse og kompetansestyring og planlegging. Disse midlene kommer i tillegg til midler tjenesteområdene setter av på sine egne budsjetter og kan gi større rom for å møte fremtidige kompetansebehov. I budsjettet for 2017 er sentral pott på 1.7 mill kroner. Konklusjon: Økonomi- og handlingsplan 2017-2020 omtaler behovet for å videreutvikle kompetansen systematisk i planperioden, og setter fokus på kvalitet i alle deler av tjenesteproduksjonen, god ressursforvaltning, kompetanseutvikling og samhandling. Kompetanseutvikling blant egne ansatte, kombinert med rett lønnspolitikk, vil fortsatt være helt sentrale tiltak for å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere. Strategisk kompetanseplanlegging og utarbeidelse av tjeneste- og virksomhetsrelaterte kompetanseplaner er en nødvendighet for å møte fremtidens kompetanseutfordringer. Gjennom evalueringen av Strategisk kompetanseplan for 2012-2016, framstår revidert plan for 2017-2020 mer helhetlig og spisset enn tidligere. Det å være «skodd for framtiden» synliggjøres gjennom handlingsplanenes mål, med fokus på utvikling av egne ansatte, rekruttering og behovet for leder- og medarbeiderkompetanse innen innovasjon og digitalisering. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Kommunestyret i Lillehammer vedtar Strategisk kompetanseplan for 2017-2020. Lillehammer, 2.mars 2017 Tord Buer Olsen Rådmann Sidsel Brath HR-sjef Side 44
Sak 22/17 Behandling/vedtak i Administrasjonsutvalget den 14.03.2017 sak 2/17 Behandling: HR-sjef Sidsel Brath svarte på spørsmål fra administrasjonsutvalget. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G: Kommunestyret i Lillehammer vedtar Strategisk kompetanseplan for 2017-2020. Side 45
Sak 23/17 Sak 23/17 LEMPEDE STØYGRENSER FOR SKYTEBANER - JØRSTADMOEN Saksbehandler: Espen Brustuen Arkiv: K25 17/1699-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 16/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling 09.03.2017 23/17 Kommunestyret 30.03.2017 Vedlegg: 1. Støysonekart iht. T-1442-2016 Sammendrag: Klima- og miljødepartementet besluttet den 23. november 2016 at støygrensene for skytebaner i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, skal lempes og forenkles, med umiddelbar virkning. Beregning av nye støysoner for skytebaner i Lillehammer kommune vil bli del av arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel. Forsvarsbygg har allerede beregnet nye støysoner for Jørstadmoen skytebane. Frem til vedtak av ny arealdel i kommuneplanen foreslår Rådmannen at disse nye støysonene blir gjeldende foran støysonene i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) ble fastsatt av Klima- og miljødepartementet 26.1.2005, med ikrafttredelse fra samme dato. Retningslinjen ble revidert 2.7.2012 og fikk navnet T-1442/2012. I desember 2016 ble retningslinjen oppdatert i tråd med fastsettelse av nye grenseverdier for skytebanestøy, nytt navn er T-1442/2016. Forsvarssektoren gjennomfører støykartlegginger av skytebaner i tråd med grensene gitt i T- 1442. Da retningslinjen kom i 2005, arvet den støygrensene fra tidligere retningslinjer for sivile skytebaner. Disse ble raskt opplevd som begrensende i arealutviklingen, og har ført til arealkonflikter i nærheten av forsvarets skytebaner. Forsvarsdepartementet sendte en anmodning til Klima- og miljødepartementet (daværende Miljøverndepartementet) i februar 2012, om å vurdere revisjon av støygrensene for skytebaner i T-1442. Arbeidet med å vurdere revisjon av støygrensene har resultert i en oppdatert retningslinje. Retningslinjen skal legges til grunn når kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater gjør vurderinger i arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen gir også veiledning for behandling av enkeltsaker, som et supplement til byggteknisk forskrift. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at bebyggelse med støyfølsomt bruksformål skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Side 46
Sak 23/17 Fakta: Illustrasjonene under viser hvordan støysonene er redusert i den oppdaterte retningslinjen: Kriterier for soneinndeling T-1442/2012 T-1442/2016 Støysonekart I kartet under er nye støysoner gitt større metning enn støysonene som ligger i kommuneplanens arealdel. Dette for å visualisere endringene. Side 47