Fylkesstatistikk Hedmark 2013
Grafisk design og trykk: Servicesenteret Hedmark Fylkeskommune
Forord Fylkesstatistikk for Hedmark 2013 er en ny publikasjon som utgis av Hedmark fylkeskommune. Hensikten med fylkesstatistikken er å gi informasjon i form av tallgrunnlag og fremstillinger av fakta innen ulike samfunnsområder. Det er valgt ut 8 temaer der det presenteres både tabeller, figurer, kart og tekster. Disse temaene er demografi, samferdsel og pendling, næringsutvikling og sysselsetting, utdanning, kultur og kulturminner, befolkningens helse, levekår og levevaner, tannhelse, samt klima og energi. Fylkesstatistikk for Hedmark 2013 viser fakta på fylkesnivå og kommunenivå sammenlignet med nasjonale tall. Under noen av statistikkområdene presenteres også oversikter fordelt på delregioner. Vi bruker en inndeling etter fire bo- og arbeidsmarkedsregioner i Hedmark. Disse er: Fjellregionen (Alvdal, Folldal, Rendalen, Os, Tolga og Tynset) Sør-Østerdalregionen (Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot) Hamarregionen (Hamar, Løten, Ringsaker og Stange) Glåmdalregionen (Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler og Åsnes). Innunder flere av temaområdene foreligger det henvisning til ytterligere detaljerte statistikker. Temaområder og utvalg av statistikker er basert på innspill og forslag fra administrasjonen i fylkeskommunen, fra et utvalg av kommuner, og ut fra hva som finnes av tilgjengelig offisiell statistikk. Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 Forord 3
4
Innholdsfortegnelse 1. Demografi... 6 1.1 Befolkningsutvikling... 6 1.2 Innvandring... 9 1.3 Kjønn og levealder... 11 1.4 Befolkningstetthet...12 2. Samferdsel og pendling... 14 2.1 Samferdsel...15 2.2 Skoleskyss... 17 2.3 Pendling...18 2.4 Trafikkulykker...20 3. Næringsutvikling og sysselsetting... 22 3.1 Arbeidsplassutvikling... 22 3.2 Næringsstruktur... 23 3.3 Nyetableringer... 24 3.4 Antall bedrifter (etter størrelse)... 25 3.5 Arbeidsledighet...26 4. Utdanning... 29 4.1 Utdanningsnivå... 29 4.2 Gjennomstrømming i videregående skole...30 4.3 Grunnskolepoeng... 32 4.4 Lærlinger... 33 4.5 Barnehager... 35 5. Kultur og kulturminner...37 5.1 Norsk kulturbarometer Kulturindeksen... 37 5.2 Utlån... 37 5.3 Arrangementer... 37 5.4 Museer... 37 5.5 Kulturkortet for ungdom...38 5.6 Den kulturelle skolesekken (DKS) og Ungdommens kulturmønstring (UKM)... 39 5.7 Idrett... 40 5.8 Tilskudd til kulturinstitusjoner...41 5.9 Kulturminner... 42 6. Befolkningens helse, levekår og levevaner... 43 6.1 Helsetilstand... 43 6,2 Levekår... 44 6.3 Sykefravær... 44 6.4 Inntekt... 46 6.5 Røyking... 49 7. Tannhelse... 50 7.1 Tannhelseutvikling...50 7.2 Tannhelsetilsyn... 52 8. Klima og energi... 53 8.1 Temperatur og nedbør...53 8.2 Klimagassutslipp...56 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 Innholdsfortegnelse 5
1. Demografi 1.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i Hedmark har vært relativ beskjeden sammenlignet med landet forøvrig. Både på landsbasis og i alle fylker har det vært befolkningsvekst de siste årene. I tabellen under kan man se utviklingen i kommunene i Hedmark fra 2001 frem til ut 2012. Som man kan se er det noen kommuner som har hatt en stor prosentvis befolkningsøkning. Dette gjelder bl.a. Elverum, Hamar og Stange kommuner. I samme periode har det vært tilsvarende sterk befolkningsnedgang i en del andre kommuner. Størst nedgang er det i Rendalen, Engerdal og Stor-Elvdal. 2001 2006 01.01.2013 2001 2013 Kongsvinger 17366 17236 17638 1,6 Hamar 26952 27909 29353 8,9 Ringsaker 31701 31974 33406 5,4 Løten 7292 7292 7479 3,2 Stange 18030 18642 19407 7,6 Nord-Odal 5065 5055 5190 2,5 Sør-Odal 7501 7754 7806 4,1 Eidskog 6429 6385 6282-2,3 Grue 5412 5152 4997-7,7 Åsnes 8024 7604 7600-5,2 Våler 4020 3877 3826-4,8 Elverum 18527 19260 20343 9,8 Trysil 7049 6782 6689-5,2 Åmot 4398 4284 4387-0,3 Stor-Elvdal 2921 2705 2641-9,6 Rendalen 2217 2055 1910-13,8 Engerdal 1516 1460 1376-9,2 Tolga 1808 1707 1681-7 Tynset 5428 5371 5570 2,6 Alvdal 2409 2430 2449 1,6 Folldal 1753 1695 1654-5,6 Os 2147 2063 2035-5,2 Hedmark 187965 188692 193719 3,1 Landet 4524066 4681134 5 051 275 11,6 Tabell 1 Befolkningsutvikling kommuner, fylket og landet 2001-2013 Kilde: Panda 6 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 1. Demografi
108 106 104 102 100 98 96 94 92 Hamarregionen Sør-Østerdalregionen Fjellregionen Glåmdalregionen Hedmark 90 88 Figur 1 Indeks befolkningsutvikling i regioner og fylket 2000-2012. (2000=100) Kilde: Panda I figur 1 ser man indeksert befolkningsutvikling i fire bo- og arbeidsmarkedsregioner i Hedmark og for fylket som helhet. Man ser her den prosentvise endringen med utgangspunkt i år 2000 og frem til utgangen av 2012. Ved utgangen av 2012 hadde Hamar-regionen opp imot 7 prosent flere innbyggere enn for sammenligningsåret. Også Sør-Østerdal regionen har hatt vekst i denne perioden. I Fjellregionen og Glåmdalsregionen har det vært befolkningsnedgang. På landsbasis har det vært sterk befolkningsvekst gjennom flere år. Fra midten av 2000 tallet har det vært vekst i folketallet. De faktorene som påvirker befolkningsutviklingen er antallet som fødes og dør, og inn- og utflytting. Den sterke befolkningsøkningen i Norge skyldes i stor grad høy nettoinnvandring, men man har også fødselsoverskudd (det vil si at det fødes flere enn det dør). I figur 2 ser man den prosentvise befolkningsutviklingen i Hedmark fra 2000. I denne perioden har det vært befolkningsvekst, spesielt fra midten av 2000 tallet (i likhet med landet for øvrig). I Hedmark har man et fødselsunderskudd. Befolkningsveksten kan i hovedsak forklares med positiv nettoflytting. Det er flere som flytter inn til fylket enn ut. I samme figur fremkommer det også en befolkningsfremskrivning fra 2012 til 2030. Denne tar utgangspunkt i mellomalternativet i Statistisk sentralbyrås fremskrivninger. Det vil si at man forutsetter middels nasjonal vekst i fruktbarhet, levealder, nettoinnvandring og innenlands flytting for perioden. Hedmark vil i følge disse befolkningsfremskrivningene ha en total forventet vekst i perioden 2012 til 2030 på om lag 14 prosent. Veksten vil komme som følge av innflytting. Det forventes at det fortsatt vil være fødselsunderskudd i fylket i perioden. Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 1. Demografi 7
Figur 2 Befolkningsvekst etter type 2000-2030 Hedmark i prosent (middelalternativet) Kilde: Panda/SSB Den innenlandske flyttingen har vært relativt beskjeden de siste årene. I figuren under kan man se den innenlandske nettoflyttingen mellom Hedmark og andre regioner i Norge. Den viser at det er noen flere som flytter til Hedmark enn ut av fylket fra enkelte regioner. Disse regionene er Nord-Norge og Oslo/Akershus. 600 Antall personer 500 400 300 200 100 0-100 -200-300 -400 Oslo_Akershus Sør_Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Figur 3 Innenlandsk nettoflytting mellom Hedmark og ulike regioner i Norge Kilde: Panda/SSB I figur 4 kan man se utviklingen i nettoflytting til Hedmark fra 2000 til utgangen av 2012. Den viser også at det er nettoinnvandring som i hovedsak ligger til grunn for den positive nettoflyttingen. Migrasjon påvirker befolkningsutviklingen i alle kommunene. Dette er av spesielt stor betydning for de mindre kommunene. 8 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 1. Demografi
Figur 4 Nettoflytting Hedmark 2000-2012 Kilde: SSB 1.2 Innvandring Innvandring er en viktig faktor i befolkningsutviklingen i landet. Etter 2004 har innvandringen til store deler av landet økt. Dette skyldes i stor grad økning av arbeidsinnvandring etter EU s utvidelse mot Øst-Europa. I Hedmark har det vært en tilsvarende vekst i antall innvandrere. Særlig etter 2006 har veksten vært relativt sterk. I oversikten under ser man antall innvandrere bosatt i Hedmark etter opprinnelsessted i årene 2000 og 2013. Den største gruppen innvandrere til fylket kommer fra Europa, Amerika og Oseania 1, og antall innvandrere fra disse områdene har økt i denne perioden. I oversiktene legger vi til grunn SSB s definisjon av innvandrer. En innvandrer er en person som er født i utlandet av to utenlandske foreldre og som senere har innvandret til Norge, eller person som er født i Norge av to utenlandske foreldre. Figur 5 Innvandrere i Hedmark etter opprinnelsessted 2000 og 2013 Kilde: SSB 1 Europa, Amerika og Oseania er Europa unntatt Tyrkia, Nord-Amerika, Latin-Amerika, Oseania og Australia Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 1. Demografi 9
I tabell 2 ser man antall innvandrere fordelt på hver kommune. Det er de største kommunene som i antall har flest innvandrere. Men dersom man ser på prosentvis andel innvandrere i forhold til den totale befolkningsmengden er det flere av de små kommunene som har mange bosatte fra andre land. Dette gjelder for blant annet Tolga og Stor-Elvdal Folkemengde i alt Ant.innvandrere % vis andel Kongsvinger 17 638 1 923 10,9 Hamar 29 353 3 080 10,5 Ringsaker 33 406 2 455 7,3 Løten 7 479 516 6,9 Stange 19 407 1 493 7,7 Nord-Odal 5 190 194 3,7 Sør-Odal 7 806 406 5,2 Eidskog 6 282 428 6,8 Grue 4 997 342 6,8 Åsnes 7 600 451 5,9 Våler 3 826 207 5,4 Elverum 20 343 1 742 8,6 Trysil 6 689 593 8,9 Åmot 4 387 291 6,6 Stor-Elvdal 2 641 243 9,2 Rendalen 1 910 78 4,1 Engerdal 1 376 108 7,8 Tolga 1 681 184 10,9 Tynset 5 570 521 9,4 Alvdal 2 449 137 5,6 Folldal 1 654 84 5,1 Os 2 035 181 8,9 Hedmark 193 719 15 657 8,1 Tabell 2 Antall innvandrere i kommuner i Hedmark prosentvis andel av befolkningen. 2013 Kilde:SSB Henvisning: innvandrere etter landbakgrunn pr. kommune 10 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 1. Demografi
1.3 Kjønn og levealder Det er et flertall av personer i aldersgruppene fra 40 år og eldre, og færre i de yngste aldergruppene. Dette vil ifølge prognosene også være et fortsatt mønster i befolkningssammensetningen i Hedmark. I de yngste aldersgruppene 0 9 år, og 25 34 år, vil man forvente noe vekst i prognoseperioden. Antall personer i aldersgruppen fra 55-84 år vil øke mest. I de eldste aldersgruppene (fra 70 år) vil det være noe flere kvinner enn menn. Figur 6 Befolkningspyramide 2012 og framskrevet befolkningspyramide for 2030 i Hedmark Kilde: PANDA/Fylkesprognoser Henvisning: Innbyggere fordelt på aldersgrupper i hver kommune ved inngangen til 2013. Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 1. Demografi 11
Figur 7 Utvikling i forventet levealder for Hedmark og hele landet i perioden 1970-2010 Kilde: SSB Levealderen øker både i Hedmark og i landet for øvrig. I figur 7 kan man se den forventede gjenstående levetid etter kjønn ved fødsel i perioden 1971-75, 1976-80, 1981-85, o.s.v. i Hedmark og landet. Levealderen i Hedmark ligger noe under landsgjennomsnittet for både menn og kvinner. Forventet levealder for kvinner i Hedmark er nå 82,1 år og 77,5 år for menn. 1.4 Befolkningstetthet Hedmark er det største i fylket i Sør-Norge med et areal på 27 388 km 2. Nesten 60 prosent av arealet består av skog. Befolkningstettheten i fylket er relativt lav. I 2012 bodde det 7 personer pr km 2. Det er stor variasjon i befolkningstettheten i de 22 kommunene i fylket. Hamar kommune har størst befolkningstetthet med 82,7 innbyggere pr km 2. Rendalen og Engerdal har lavest innbyggertetthet (0,6 pr km 2 ). 12 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 1. Demografi
Figur 8 Befolkningstetthet i kommuner i Hedmark. 2012 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 1. Demografi 13
2. Samferdsel og pendling Hedmark er et av landets største veifylker. Vegnettet består av 701 km riksveier og 3847 km fylkesveier. Og i tillegg kommer private veier. Jernbane og andre kollektivtilbud er viktig for å dekke transportbehovet for både næringslivet og befolkningen i fylket. Dette gjelder innenfor Hedmarks grenser og på tvers av fylkesgrensene. Store geografiske avstander innad i fylket og et større regionalt arbeidsmarked innebærer økt transportbehov og pendling. En regionforstørring betyr at innbyggere vil kunne velge arbeid i et større geografisk område, og dette har sammenheng med infrastrukturen. Figur 9 Vegnettet i Hedmark 14 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 2. Samferdsel og pendling
2.1 Samferdsel Figur 10 Stamnett for tog og regionbusser Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 2. Samferdsel og pendling 15
Endring 2009-2011 2009 2010 2011 Antall % Bybuss Kongsvinger 113 402 118 757 122 585 9 183 8,1 Bybuss Hamar 479 163 465 312 453 133-26 030-5,4 Bybuss Elverum 116 204 128 924 135 094 18 890 16,2 Nattbussen fra Hamar 6 615 5 178 3 004-3 611-54,5 040 Hamar - Vangsåsen 21 094 23 654 22 936 1 842 8,7 051 Hamar-Stange-Strandlykkja 54 498 56 193 55 031 533 1 170 Elverum-Hamar-Gjøvik 311 371 304 574 304 109-7 262-2,3 270 Moelv-Brøttum-Lillehammer 24 442 23 689 21 308-3 134-12,8 400 Sand-Skarnes-Sand 17 571 19 028 18 669 1 098 6,2 500 Kongsvinger-Elverum-Kongsvinger 166 219 173 364 167 407 1 188 0,7 575 Kongsvinger-Charlottenberg-Kongsvinger 48 573 44 175 43 367-5 206-10,7 751 Trysil-Jordet-Femunden 10 718 11 041 10 737 19 0,2 971 Tynset-Alvdal-Folldal-Hjerkinn 16 058 16 237 17 411 1 353 8,4 981 Tynset-Røros-Tynset 14 891 12 426 11 517-3 374-22,7 Andre linjer 373 520 353 969 348 074-25 446-6,8 Totalt 1 774 339 1 756 521 1 734 652-39 687-2,2 Tabell 3 Kollektivtrafikk - antall reisende på utvalgte linjer. 2009-2011 Kilde: Hedmark trafikk styrets årsmelding 2011 Denne oversikten viser noen av stamrutene i Hedmark. Det er en liten nedgang i antallet busspassasjerer fra 2009 til 2011. Totalt for disse utvalgte kollektivrutene er det 2,2 prosent nedgang i antall reisende fra 2009 til 2011. 16 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 2. Samferdsel og pendling
2.2 Skoleskyss Totalt er det 12 256 elever som får skoleskyss, både elever i grunnskole og videregående skole. Av disse er det 890 elever som er innvilget skoleskyss grunnet farlig skolevei. Det er kun grunnskole-elever som får innvilget skoleskyss grunnet farlig skolevei. Kommune Antall elever med skoleskyss grunnet farlig skoleveg Totalt antall elever med skoleskyss Kongsvinger 44 761 Hamar 48 809 Ringsaker 194 2327 Løten 21 521 Stange 122 1454 Nord-Odal 76 567 Sør-Odal 19 570 Eidskog 38 643 Grue 30 479 Åsnes 40 589 Våler 5 269 Elverum 110 840 Trysil 5 471 Åmot 15 322 Stor-Elvdal 9 128 Rendalen 28 237 Engerdal 5 164 Tolga 3 150 Tynset 44 376 Alvdal 4 224 Folldal 18 166 Os 12 189 Totalt 890 12 256 Tabell 4 Antall elever som er innvilget skoleskyss grunnet farlig skoleveg. Skoleåret 2012/2014. 2 2 Oversikten gjelder pr. 19. september 2013. Tallene kan bli noe høyere etter hvert som alle elevene får sendt inn sine skyssøknader. Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 2. Samferdsel og pendling 17
2.3 Pendling I figuren under vises årlig inn, - utpendling og nettopendling til Hedmark. I perioden 2002 til 2012 er det flere som pendler ut av Hedmark enn motsatt. I 2012 var det 13 450 personer som pendlet ut av fylket, og 6 218 som pendlet til arbeid i fylket. 10000 Innpendling Utpendling Ne pendling 5000 0-5000 -10000-15000 -20000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 11 Inn- og utpendling i Hedmark 2002-2012 Kilde: Panda/SSB I neste figur kan man se en oversikt over nettopendlingen mellom Hedmark og andre regioner i landet. Med nettopendling mener man summen av innpendling minus utpendling. Nettopendlingen i Hedmark er størst til Oslo/Akershus. I 2012 var det 8 099 personer som var bosatt i Hedmark og pendlet til Oslo og Akershus. Pendling fra Oslo/Akershus utgjorde det samme året 2165 personer. 1000 0-1000 -2000-3000 -4000-5000 -6000 Oslo_Akershus Sør-Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge -7000-8000 -9000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 12 Nettopendling mellom Hedmark og regioner i landet. 2002-2012 Kilde: Panda/SSB 18 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 2. Samferdsel og pendling
1400 1200 1000 800 600 Fra Sverige l Hedmark Fra Hedmark l Sverige 400 200 0 2006 2007 2008 2009 Figur 13 Antall grensependlere mellom Hedmark og Sverige 2006-2009 Kilde: StatNord Med grensependlere mener man personer som har sin hovedlønnsinntekt fra et annet land i statistikkåret. Arbeidspendlingen fra Sverige til Norge har økt relativt kraftig fra 2006. I 2006 var det 15 919 arbeidspendlere fra Sverige til Norge. I 2009 hadde dette økt til 28 141 personer. Det har også vært en økning i pendlingen fra Sverige til Hedmark. I 2006 var det 792 som pendlet fra Sverige og inn i fylket. I 2009 var det 1 147 personer. Det er Eidskog og Trysil kommuner som har størst innpendling. I 2009 var det 211 grense-pendlere inn til Eidskog, Trysil hadde samme år 176 grensependlere. Det er få som pendler fra Hedmark og over grensen. Fra 2006 til 2009 har antall pendlere til Sverige blitt halvert. Henvisning: pendlingsmatrise (mellom kommuner i Hedmark 2012) Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 2. Samferdsel og pendling 19
2.4 Trafikkulykker I figur 14 vises antall ulykker med personskader og antall drepte og skadde på veiene i Hedmark over en periode fra 1990 til utgangen av 2011. Både antall ulykker og drepte og skadde har gått ned de siste årene. Den samme tendensen ser man på landsbasis (figur 15). Men det er relativt høye ulykkestall på veiene i Hedmark. Det meste skyldes møteulykker og utforkjøringer. 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall ulykker Antall drepte og skadde Figur 14 Antall personskadeulykker og personskader i Hedmark 1990-2011 Kilde: SSB 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall ulykker Antall drepte og skadde Figur 15 Antall personskadeulykker og personskader i Norge i perioden 1990-2011 Kartfremstillingen på neste side viser hvordan ulykkene i 2011 fordelte seg geografisk på veiene i fylket 20 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 2. Samferdsel og pendling
Figur 16 Vegtrafikkulykker med personskade. Hedmark 2011 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 3. Næringsutvikling og sysselsetting 21
3. Næringsutvikling og sysselsetting I Hedmark har man hatt en relativt svak arbeidsplassutvikling sammenlignet med landet for øvrig. Antallet arbeidsplasser i fylket øker, men økningen er svakere enn på landsbasis. I figuren under kan man se at det er regionale ulikheter i utviklingen fra 2005 til 2012. Hamar-regionen har sterkest vekst i denne perioden, Glåmdalsregionen er den regionen med lavest arbeidsplassvekst. 3.1 Arbeidsplassutvikling 114,0 112,0 110,0 108,0 106,0 104,0 102,0 100,0 98,0 96,0 94,0 92,0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Hamarregionen Glåmdalsregionen Sør-Østerdalsregionen Fjellregionen 04 Hedmark Landet Figur 17 Indeks arbeidsplassutvikling 2005-2012 på regionnivå, fylket og landet I figur 18 fremstilles kommunevise endringer i antall arbeidsplasser i perioden 2005 2012. Hamar og Elverum kommuner har størst vekst med hhv. 11,9 og 10,5 prosent. I Engerdal og Folldal har det vært størst reduksjon i arbeidsplasser i denne perioden. Figur 18 Prosentvis endring i antall arbeidsplasser 2005-2012 (pr 31.12). Rangert. 22 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 3. Næringsutvikling og sysselsetting
3.2 Næringsstruktur I figurene 19 og 20 kan man se næringsstrukturen i Hedmark målt i antall sysselsatte og en oversikt over de prosentvise endringene i perioden 2005 til 2012. Det er innenfor kommunal tjenesteyting man har flest sysselsatte. Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet utgjør den nest største næringsgruppen i fylket. 25000 20000 15000 10000 2005 2012 5000 0 Figur 19 Næringsstruktur målt etter antall sysselsatte i Hedmark. 2005 og 2012 Kilde: Panda I perioden 2005 til 2012 har det vært sterkest vekst innenfor privat tjenesteyting (49,4 prosent), men også i statlig tjenesteyting ser man en relativt sterk økning (14,5 prosent). I primærnæringene og industrien har det vært størst nedgang i andelen sysselsatte. Figur 20 Prosentvis endring i arbeidsplasser fordelt på næringsgrupper i perioden 2005 2012. Hedmark Kilde: Panda Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 3. Næringsutvikling og sysselsetting 23
3.3 Nyetableringer I figur 21 ser man antall foretak som ble etablert i kommunene i Hedmark i 2005 og hvor mange av disse som er aktive 5 år etter (i 2010). På landsbasis var det om lag 30 prosent av foretakene som ble etablert i 2005 som var aktive fem år senere. I Hedmark var det i samme periode 31,9 prosent av foretakene som fortsatt eksisterte. Det betyr at 68,1 prosent av de foretakene som ble etablert i 2005 ikke var aktive etter fem år. Som man kan se er det relativt store variasjoner mellom kommunene i fylket. 300 250 200 150 100 50 Antall foretak i alt Overlevd Ikke overlevd 0 Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Figur 21 Antall nyetableringer etter 5 års overlevingstid, kommuner i Hedmark Kilde: SSB 24 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 3. Næringsutvikling og sysselsetting
3.4 Antall bedrifter (etter størrelse) Næringslivet i fylket og i kommunene består av mange små bedrifter. De fleste bedriftene har ingen eller få ansatte. Dette er også et mønster på landsbasis. De fleste registrerte foretakene er enkeltpersonforetak uten noen ansatte. I tabell 5 ser man antall bedrifter fordelt på størrelse i kommunene i Hedmark. Totalt Ingen ansatte 1 4 ansatte 5 9 ansatte 10 19 ansatte 20 49 ansatte 50 99 ansatte 100 249 ansatte 250 ansatte og over Kongsvinger 1819 1111 360 153 101 66 20 6 2 Hamar 2937 1526 694 287 220 137 51 20 2 Ringsaker 3183 1954 660 236 174 116 28 14 1 Løten 558 363 110 41 31 7 5 1 0 Stange 1551 1014 277 100 86 51 17 4 2 Nord-Odal 509 353 88 23 25 17 2 1 0 Sør-Odal 815 563 147 47 34 17 5 2 0 Eidskog 753 533 124 49 27 17 1 2 0 Grue 688 460 143 41 19 17 8 0 0 Åsnes 1021 694 176 78 43 26 3 1 0 Våler 492 355 76 32 17 7 3 2 0 Elverum 1834 1055 397 167 124 67 12 11 1 Trysil 914 577 189 74 54 15 3 2 0 Åmot 501 313 110 40 24 11 3 0 0 Stor-Elvdal 333 190 88 28 18 6 3 0 0 Rendalen 314 229 50 21 7 6 1 0 0 Engerdal 243 149 59 21 11 3 0 0 0 Tolga 348 259 64 11 8 5 1 0 0 Tynset 880 577 153 72 41 28 5 4 0 Alvdal 406 302 54 23 16 8 2 1 0 Folldal 294 196 71 15 6 5 1 0 0 Os 358 277 46 18 10 6 1 0 0 Hedmark 20751 13050 4136 1577 1096 638 175 71 8 Tabell 5 Antall bedrifter etter størrelse i kommuner og fylket. 2013 Kilde: SSB Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 3. Næringsutvikling og sysselsetting 25
3.5 Arbeidsledighet Sett over tid har arbeidsledigheten i Hedmark vært relativt stabil. Mot slutten av 2008 økte ledigheten i store deler av landet, også i Hedmark. Dette skyldtes i all hovedsak internasjonal konjunkturnedgang. Arbeidsledigheten gikk noe ned i 2012. Det er store variasjoner i andel ledige mellom kommuner i fylket. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kongsvinger 4,1 4,5 4,5 3,9 2,9 2,4 3,3 3,7 3,4 3,1 Hamar 3,2 3,2 2,8 2,5 1,9 1,8 2,6 2,5 2,6 2,4 Ringsaker 3,0 3,0 2,9 2,3 1,7 1,8 2,6 2,8 2,8 2,6 Løten 2,8 2,8 2,6 2,1 1,6 1,5 2,6 2,7 2,5 2,7 Stange 2,8 2,9 2,8 2,5 1,9 1,9 2,7 2,9 2,9 2,8 Nord-Odal 3,0 3,0 2,8 2,4 2,0 1,5 2,9 2,9 2,7 2,2 Sør-Odal 2,9 3,2 3,3 3,0 1,7 1,4 3,1 3,4 3,2 2,9 Eidskog 3,5 3,5 3,9 2,9 2,5 2,3 4,0 4,2 4,0 3,7 Grue 4,1 3,4 3,7 3,5 3,3 2,7 2,7 2,5 2,2 1,8 Åsnes 4,5 4,7 4,3 3,5 2,5 2,4 3,6 3,4 3,6 3,3 Våler 4,0 4,2 4,2 3,7 2,9 2,4 3,8 3,4 3,5 3,4 Elverum 2,9 3,1 3,0 2,5 1,9 1,7 2,4 2,5 2,1 2,2 Trysil 3,8 4,3 4,1 3,1 2,3 1,9 3,1 3,4 4,5 4,9 Åmot 5,0 5,2 4,9 3,5 2,5 2,6 2,9 3,2 3,1 2,9 Stor-Elvdal 2,2 2,2 3,0 2,1 2,0 1,7 2,1 2,0 1,9 2,4 Rendalen 1,5 1,7 1,5 1,6 1,5 1,1 1,4 1,9 2,6 1,8 Engerdal 1,7 1,7 1,5 1,2 0,9 1,3 1,3 1,0 2,0 3,7 Tolga 2,2 1,7 2,3 1,5 0,9 0,6 1,0 1,2 1,2 1,3 Tynset 1,6 1,4 1,8 1,9 1,1 1,0 1,3 1,5 1,6 1,4 Alvdal 1,2 1,8 1,4 1,3 0,8 0,7 1,1 1,5 1,3 1,0 Folldal 2,5 2,1 2,2 1,4 1,5 1,7 2,7 2,4 2,4 2,6 Os 2,6 2,5 2,2 1,6 0,8 1,0 1,9 1,6 1,1 1,3 Hedmark 3,1 3,2 3,2 2,6 2,0 1,8 2,7 2,8 2,8 2,6 Landet 3,9 3,9 3,5 2,6 1,9 1,7 2,7 2,9 2,7 2,5 Tabell 6 Helt ledige i kommuner, fylket og landet, gjennomsnitt per år i prosent av arbeidsstyrken 3 Kilde: NAV Andelen langtidsledige i Hedmark (dvs. de som er registrert som helt arbeidsledige i over 26 uker) er høyere i Hedmark enn i landet for øvrig. Og denne gruppen av ledige har økt de siste årene. Her kan man også se store variasjoner mellom kommunene. Arbeidsledigheten blant ungdom (under 25 år) er relativt høy. I Hedmark er det forholdsvis flere ungdommer som er uten arbeid sammenlignet med landsgjennomsnittet. I figur 22 kan man også se variasjonene mellom regioner i fylket. Hamar-regionen hadde frem til 2012 høyest andel arbeidsledige ungdommer. For siste statistikkåret (2012) er Glåmdal-regionen, Sør-Østerdal-regionen og Hamar-regionen på tilnærmet samme nivå som for Hedmark. Fjellregionen har lavest ungdomsledighet. 3 Statistikken viser alle som er registrert som helt ledige hos NAV. 26 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 3. Næringsutvikling og sysselsetting
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kongsvinger 30 32 34 35 32 23 24 32 27 28 Hamar 33 28 29 29 26 23 23 29 28 23 Ringsaker 30 23 22 28 24 16 14 24 28 26 Løten 27 27 25 24 22 19 19 28 26 27 Stange 29 26 30 34 32 25 25 22 30 29 Nord-Odal 33 34 29 31 32 27 20 32 35 27 Sør-Odal 24 29 27 22 25 14 24 34 30 24 Eidskog 30 32 34 38 34 28 25 34 45 32 Grue 32 31 31 37 42 33 21 23 19 8 Åsnes 25 30 29 29 26 26 21 24 28 24 Våler 32 31 37 34 38 27 22 29 21 32 Elverum 25 24 23 18 17 14 16 23 18 19 Trysil 19 21 19 20 25 17 18 24 21 28 Åmot 32 33 29 31 30 31 32 26 28 19 Stor-Elvdal 27 32 27 28 28 33 25 30 32 24 Rendalen 21 13 21 23 30 39 20 27 22 21 Engerdal 19 26 27 19 8 8 9 21 16 30 Tolga 17 12 14 26 15 18 7 6 19 8 Tynset 12 14 14 26 17 12 11 15 14 14 Alvdal 8 11 18 21 27 29 19 17 24 15 Folldal 21 15 31 35 14 35 29 32 32 35 Os 19 15 21 32 20 11 21 20 26 12 Hedmark 28 27 27 29 27 22 21 27 27 25 Landet 28 27 26 25 21 18 19 25 25 23 Tabell 7 Langtidsledige (helt ledige over 26 uker) i kommuner, fylket og landet. Gjennomsnitt pr år i prosent av antall helt ledige Kilde: NAV 30 Prosent 25 20 15 10 5 Hamar-regionen Sør-Østerdal regionen Glåmdal-regionen Fjellregionen Hedmark Landet 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 22 Helt ledige under 25 år. Regioner, fylket og landet (prosent av antall helt ledige) Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 3. Næringsutvikling og sysselsetting 27
20 Prosent 18 16 14 12 10 8 6 4 2 Hamar-regionen Sør-Østerdal regionen Glåmdal -regionen Fjell-regionen Hedmark Landet 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 23 Langtidsledige (26 uker eller mer) under 25 år. Regioner, fylket og landet (prosent av antall helt ledige i aldersgruppen) Kilde: NAV I tabellen under ser man andel arbeidsledige fordelt etter utdanningsnivå i Hedmark og for hele landet. I Hedmark er det størst andel arbeidsledige blant de som ikke har avsluttet videregående utdanning. Det er lavest ledighet blant de med høyere utdanning (4 år eller mer). 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Grunnskole 20 18 17 17 17 18 15 14 14 14 Videregående skole, GK og VKI 35 35 36 36 35 34 35 34 32 31 Videregående avsluttet utd. 26 26 26 25 25 25 25 27 28 29 Høyere utdanning, inntil 4 år 11 12 12 13 14 13 11 11 13 14 Høyere utdanning, over 4 år 2 3 3 3 3 3 2 3 3 4 Ukjent 6 6 6 5 6 8 12 10 10 7 Hedmark i alt 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Grunnskole 16 16 16 17 17 17 14 13 13 13 Videregående skole, GK og VKI 31 30 30 29 29 29 29 28 26 26 Videregående avsluttet utd. 26 27 28 27 26 26 27 28 28 29 Høyere utdanning, inntil 4 år 15 17 17 18 18 17 15 16 17 18 Høyere utdanning, over 4 år 5 6 6 6 6 6 5 6 6 7 Ukjent 8 4 4 4 4 6 9 9 9 8 Landet i alt 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Tabell 8 Andel helt ledige etter utdanningsnivå i fylket og landet. Gjennomsnitt per år i prosent av antall helt ledige. Kilde: NAV 28 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 3. Næringsutvikling og sysselsetting
4. Utdanning 4.1 Utdanningsnivå Utdanningsnivået er basert på befolkningen over 16 år. I oversiktene under kan man se utdanningsnivået i befolkningen i alle kommuner i Hedmark fordelt på kjønn og samlet. Nær 30 prosent av landets befolkning over 16 år har høyere utdanning. I Hedmark er tilsvarende andel 22,5 prosent. Det er relativt store variasjoner mellom kommunene i fylket. Da målet på utdanningsnivået er basert på andelen av befolkningen over 16 år vil det kunne innebære at kommuner (og regioner) med mange eldre vil få et lavere landsgjennomsnitt (det er færre eldre som har høyere utdanning). Figur 24 Utdanningsnivå i kommuner, i Hedmark og landet. Personer over 16 år. Andeler i prosent. 2012. Kilde: SSB Det er flere kvinner enn menn i Hedmark som har universitets -og høyskoleutdanning, men det er små forskjeller på kjønn i fylket når det gjelder andel med grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Det samme gjelder nasjonalt. Det er i aldersgruppene 25 39 år man finner størst andel som har høyere utdanning både i Hedmark og nasjonalt. Andelen med høyere utdanning er avtagende i aldersgruppene over denne. Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 4. Utdanning 29
Figur 25 Utdanningsnivå etter kjønn og alder i Hedmark og landet. 2012 4.2 Gjennomstrømming i videregående skole Det er et sterkt fokus på betydningen av å gjennomføre videregående skole og forhindre frafall. Frafall fra utdanning og arbeidsliv blir forbundet med en økt risiko for dårlige levekår og helseplager. 4 En konkret målsetting er at flest mulig skal fullføre å bestå videregående opplæring etter fem år. I neste figur ser man en oversikt på andel elever i Hedmark som har gjennomført fem år etter de startet utdanningen. Av de som startet i videregående opplæring i 2007 hadde 68,7 prosent fullført i fem år senere (i 2012). Dette er litt under landsgjennomsnittet (69,3 prosent). Til sammenligning var det kun 62,6 prosent som hadde gjennomført videregående utdanning etter fem år av 2001-kullet. 4 Frafall i videregående skole framheves som en viktig folkehelseutfordring i Folkehelsemeldingen, Meld.St. 34 2012-13 30 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 4. Utdanning
70,0 69,0 69,2 68,4 68,3 68,8 69,3 69,6 69,3 68,0 67,0 68,2 68,7 66,0 65,0 64,0 63,0 63,9 63,7 64,7 64,9 Alle fylker Hedmark 62,0 62,6 Figur 26 Andel elever som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år. Fylker. Kilde: SSB 76,0 74,0 72,0 70,0 68,0 66,0 64,0 62,0 60,0 58,0 56,0 54,0 52,0 50,0 48,0 46,0 75,9 74,8 74,2 71,6 71,5 71,4 70,2 70,2 69,7 69,4 69,3 69,0 68,7 68,0 67,5 67,5 64,7 62,7 62,2 49,8 Figur 27 Andel elever og lærlinger som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år. Alle fylker. 2007-kullet. Kilde: SSB Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 4. Utdanning 31
4.3 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er beregnet som gjennomsnittet av elevenes avsluttende karakterer fra grunnskolen multiplisert med 10. Det er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer, og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Figurene under viser fylkesvise grunnskolepoeng og vektet gjennomsnittlig grunnskolepoeng i kommuner i Hedmark. Figur 28 Grunnskolepoeng etter fylke. Skoleåret 2012/13 Kilde: Skoleporten 43,0 42,5 42,0 41,5 41,0 40,5 40,0 39,5 39,0 38,5 38,0 37,5 37,0 36,5 36,0 35,5 35,0 34,5 34,0 42,8 42,0 41,4 41,4 41,2 40,8 40,4 40,3 39,9 39,8 39,3 39,1 38,9 38,9 38,8 38,5 38,2 37,9 37,9 37,8 37,7 37,6 37,5 36,3 Figur 29 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng siste 6 år (vektet etter kullstørrelse). F.o.m. kullet 2007/08 t.o.m. kullet 2012/2013. Kommuner i Hedmark. Rangert. Kilde: Skoleporten Henvisning: matrise grunnskolepoeng for hver kommune (årlig) 32 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 4. Utdanning
4.4 Lærlinger Figuren under viser antall løpende lærekontrakter i Hedmark de ti siste årene. Formidling av en høy andel elever i yrkesfaglige utdanningsprogram til læreplass er vesentlig for gjennomstrømming i videregående opplæring. 1300 1250 1270 1274 1200 1218 1220 1150 1166 1173 1100 1111 1050 1000 950 1000 979 1024 900 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 30 Antall lærlinger (løpende lærekontrakter) i Hedmark i perioden 2003-2012 Kilde: SSB Elevtall pr 1. okt 2009 Elevtall pr 1. okt 2010 Elevtall pr 1. okt 2011 Elevtall pr 1. okt 2012 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 ELVERUM VGS 323 282 262 344 282 258 380 281 285 362 302 264 HAMAR KATEDRALSKOLE 493 475 376 465 474 333 495 437 330 516 482 329 JØNSBERG VGS 44 53 139 47 44 140 43 60 112 56 33 133 MIDT-ØSTERDAL VGS 95 41 33 85 44 34 91 38 42 93 30 37 NORD-ØSTERDAL VGS 189 177 151 178 174 123 187 165 133 198 192 131 RINGSAKER VGS 321 262 162 313 268 195 322 245 196 302 249 186 SENTRUM VGS 271 227 63 300 234 65 313 238 74 290 239 72 SKARNES VGS 162 126 77 122 138 92 132 101 91 134 120 101 SOLØR VGS 215 269 112 194 289 117 202 248 107 212 256 100 STANGE VGS 160 186 132 187 144 137 197 155 112 214 156 127 STORHAMAR VGS 194 162 121 234 223 143 230 178 147 210 220 150 STORSTEIGEN VGS 23 26 35 29 33 27 28 20 28 29 43 26 TRYSIL VGS 145 113 93 120 134 84 119 119 116 100 96 94 ØVREBYEN VGS 137 138 219 133 125 184 136 116 183 158 128 149 Hedmark 2772 2537 1975 2751 2606 1932 2875 2401 1956 2874 2546 1899 Tabell 9 Antall elever ved offentlige videregående skoler i Hedmark. Skoleår og nivå. Kilde:SSB Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 4. Utdanning 33
Landet/fylke/kommune Antall elever Landet 614 894 Hedmark 22 441 Ringsaker 4 103 Hamar 3 206 Elverum 2 407 Stange 2 322 Kongsvinger 1 959 Løten 967 Sør-Odal 919 Åsnes 795 Tynset 731 Eidskog 718 Trysil 699 Nord-Odal 595 Åmot 538 Grue 528 Våler 376 Alvdal 318 Os 258 Stor-Elvdal 244 Tolga 211 Folldal 198 Engerdal 187 Rendalen 182 Tabell 10 Antall elever i kommunale og private grunnskoler i kommuner, fylket og landet. Skoleåret 2012/2013. Rangert etter antall elever. Kilde: Skoleporten 34 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 4. Utdanning
4.5 Barnehager Figurene under viser andel barn mellom 1 og 5 år med barnehageplass, andel i kommunale barnehager og andel ansatte med førskolelærerutdanning. 110,0 107,1 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 98,2 96,7 96,5 96,2 94,6 92,5 9 2,5 92,5 91,5 91,4 9 1,4 90,9 90,2 90,1 89,8 89,0 88,9 87,6 87,2 86,0 85,1 84,6 82,6 80,0 Figur 31 Andel barn 1-5 år med barnehageplass i kommuner, fylket og landet. 2012 Kilde: SSB 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 100,0 100,0 100,0 100,0 91,8 90,4 88,5 80,6 75,8 71,6 71,3 68,6 66,3 62,1 60,9 60,3 59,2 54,6 52,4 51,4 50,7 49,9 45,2 42,7 30,0 20,0 10,0 0,0 Figur 32 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage. Kommuner, fylket og landet. 2012 Kilde: SSB Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 4. Utdanning 35
50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 44,4 39,0 38,8 37,7 36,5 3 6,5 36,4 35,4 35,1 34,3 34,1 33,7 33,3 33,3 3 3,3 33,0 31,0 30,0 28,6 26,8 25,0 23,8 21,2 16,0 Figur 33 Andel ansatte med førskolelærerutdanning i kommuner, i Hedmark og landet. 2012 Kilde: SSB 36 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 4. Utdanning
5. Kultur og kulturminner 5.1 Norsk kulturbarometer Kulturindeksen Telemarksforskning 5 gir hvert år ut Norsk kulturindeks som er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Kulturindeksen er basert på tall fra en rekke ulike registre. Den summerer også tallene opp på fylkesnivå og viser en oversikt over kulturnivået i norske fylker. I 2012 ble Hedmark fylke rangert på 15. plass, ned en plassering fra 14. plass året før. 5.2 Utlån Folkebibliotekene i Hedmark registrerte 977 933 utlån i 2012, en økning på 10 686 utlån fra 2011 (1,1 prosent økning). Utlånet per innbygger i Hedmark var på 5,05 utlån per innbygger i 2012 og var tilsvarende i 2011. Det totale utlånet for hele landet har hatt en liten nedgang fra 5,08 utlån per innbygger i 2011 til 4,9 utlån per innbygger i 2012 og Hedmark har dermed gått forbi landsgjennomsnittet. 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Endring 2011-2012 % endring Utlån barn 417 069 425 251 438 218 436 673 433 510 422 726-10 784-2,49 % Utlån voksne 532 308 533 684 555 814 556 524 533 737 555 207 21 470 4,02 % Utlån totalt 949 377 958 935 994 086 993 197 967 247 977 933 10 686 1,10 % Tabell 11 Utlånsutvikling i Hedmark 2007-2012. Antall utlån pr år og endringer. 5.3 Arrangementer Det har vært nedgang i antall arrangementer i bibliotekene i Hedmark fra 2008 til 2010 da det var registrert henholdsvis 420 og 376 arrangementer i folkebibliotekene i Hedmark. I 2011 var en stor økning i antall arrangementer med 581 arrangementer for barn og voksne. Dette er en økning på 55 prosent i forhold til 2010. 5.4 Museer Museene i Hedmark hadde totalt 296 369 besøk i 2011. Av disse var 26 191 skolebesøk og 3 180 av skolebesøkene var besøk i forbindelse med Den kulturelle skolesekken. Med 1,5 besøk per innbygger i 2011, ligger Hedmark under landsgjennomsnittet som er 2,1 besøk per innbygger. I 2011 hadde museene i Hedmark 498 arrangementer. Dette inkluderer utstillinger, åpne møter, teater og konserter på museene. 5 http://www.tmforsk.no/publikasjoner/detalj.asp?merket=5&r_id=2119 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 5. Kultur og kulturminner 37
Fylker Totalt Pr. innbygger Østfold 165 079 0,6 Akershus 238 054 0,4 Oslo 3 871 344 6,5 Hedmark 296 369 1,5 Oppland 449 197 2,4 Buskerud 405 247 1,6 Vestfold 128 557 0,6 Telemark 203 135 1,2 Aust-Agder 54 985 0,5 Vest-Agder 216 581 1,3 Rogaland 595 500 1,4 Hordaland 1 068 935 2,2 Sogn- og Fjordane 149 883 1,4 Møre og Romsdal 384 002 1,5 Sør-Trøndelag 1 206 958 4,1 Nord-Trøndelag 258 082 2 Nordland 443 776 1,9 Troms 265 905 1,7 Finnmark 135 506 1,8 Svalbard 36 575 Landet 10 573 670 2,1 Tabell 12 Antall besøk i museer. Fylker og landet. 2011 Kilde: kulturradet.no Henvisning: Mer om museumsstatistikk: http://kulturradet.no/vis-publikasjon/-/asset_publisher/n4dg/content/publikasjon-statistikk-for-arkiv-2011 5.5 Kulturkortet for ungdom Kulturkortet er et gratis kort for ungdom fra Hedmark mellom 16-21 år som gir rabatt på mange forskjellige kulturaktiviteter i hele fylket. Ordningen med kulturkortet startet opp i 2010 og siden da har det blitt sendt ut over 7000 kort. Det har vært ulike avtaler med arrangørene, men de fleste får refundert mellomlegget mellom den ordinære prisen og den rabatterte prisen. Med noen arrangører er det gjort andre typer avtaler slik som avtale om en fast sum som arrangøren får, uavhengig av hvor mange som kjøper rabattert billett. Antall billetter solgt til kulturkortrabatt er derfor ikke et utfyllende tall hverken i 2011 eller i 2012. Refusjonsbeløp (kroner) Antall solgte billetter (refusjoner) Antall refusjonsavtaler med arrangører 2010 235 459 21 2011 227 800 536 16 2012 376 202 1 008 42 Tabell 13 Kulturkort for ungdommer - antall solgte billetter og refusjoner til arrangører Kilde: Hedmark fylkeskommune 38 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 5. Kultur og kulturminner
5.6 Den kulturelle skolesekken (DKS) og Ungdommens kulturmønstring (UKM) 1 259 DKS arrangementer ble arrangert i Hedmark i 2012. Totalt 91 625 barn og unge i barnehager, grunnskoler og videregående skoler ble nådd med arrangementer innen ulike kultursjangere. Antall arrangementer Antall elever Turnéer i barneskoler 714 51 926 Turnéer i ungdomsskoler 330 23 511 Turnéer i videregående skoler 204 15 586 Annet 11 602 Totalt 1 259 91 625 Tabell 14 Arrangementer og antall deltakere i DKS. 2011 Kilde: Hedmark fylkeskommune Antall arr. Totalt Barnehage Grunnskole Videreg. skole Antall elever Antall arr. Antall elever Antall arr. Antall elever Antall arr. Antall elever Scenekunst 239 19476 0 0 220 16506 19 2970 Musikk 296 37802 10 402 260 31350 26 6050 Litteratur 213 7698 0 0 156 5820 57 1878 Visuell kunst 174 4049 0 0 163 3719 11 330 Film 33 1920 0 0 0 0 33 1920 Kulturarv 18 1085 0 0 0 0 18 1085 Kunstarter i samspill 260 18660 0 0 245 18042 15 618 Tabell 15 Deltakere på DKS arrangementer fordelt på kultursjanger. 2011 Kilde: Hedmark fylkeskommune Fra 2007-2010 har det i hovedsak vært en økning i deltakelsen på de lokale mønstringene av Ungdommens kulturmønstring i Hedmark, med et unntak i 2009 da deltakelsen var på nivå med deltakelsen i 2007. Antallet deltakere på fylkesmønstringen har i større grad vært stabil. Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 5. Kultur og kulturminner 39
1400 1200 1000 800 600 400 Antall deltakere på lokalmønstringer Antall deltakere på fylkesmønstring 200 0 2007 2008 2009 2010 Figur 34 Deltakere på Ungdommens kulturmønstring i Hedmark. 2007 2010 5.7 Idrett Idretten og friluftslivet i Hedmark ble i 2012 tildelt 4,8 millioner i tilskudd til både mesterskapsstøtte, idrettsstipend, fysisk aktivitet og andre øremerkede tilskudd. Spillemidlene er fordelt på ordinære anlegg og nærmiljøanlegg med henholdsvis 28 618 000 kroner og 1 291 000 kroner. Enkeltbeløpene varierer mellom 61 000 kroner og 5 millioner kroner. Det ble tildelt 4,7 millioner fra spillemidlene til kulturbygg i Hedmark i 2012. I 2011 ble det tildelt 37 089 412 kroner av spillemidler til Hedmark og i 2012 ble det tildelt 34 875 626 kroner (dette er tildelinger til både ordinære anlegg, nærmiljøanlegg og kulturbygg). Sum fordelt Mesterskapsstøtte 174 000 Idrettsstipend 54 100 Plan for fysisk aktivitet 216 500 Øremerka tilskudd 3 310 200 Statlige midler, friluftsliv Aktivitet 350 000 Områder 700 000 Totalt 4 804 800 Tabell 16 Fordeling av støtte til idrett friluftsliv. 2012. Kilde: Hedmark fylkeskommune 40 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 5. Kultur og kulturminner
18 000 000 16 000 000 14 000 000 12 000 000 10 000 000 8 000 000 6 000 000 4 000 000 2 000 000 0 Tildelt 2010 Tildelt 2011 Tildelt 2012 Figur 35 Fordeling av spillemidler til noen utvalgte anleggsgrupper 2010 2012 Kilde: Hedmark fylkeskommune 5.8 Tilskudd til kulturinstitusjoner Tilskuddet til de største kulturinstitusjonene økte fra 34,7 millioner i 2010 til 36,7 millioner i 2011 og i 2012 ble det budsjettert med 39,7 millioner til kulturinstitusjonene. Nytt av 2012 er et tilskudd til Scenekunst for midtfylket. Det samlede tilskuddet på kulturinstitusjonene i perioden 2010-2012 er 111,2 millioner. Hedmark fylkesmuseum og Turnéorganisasjonen er de institusjonene som får mest støtte i perioden. De får samlet over 50 prosent av tilskuddsmidlene. 16 000 000 14 000 000 12 000 000 10 000 000 8 000 000 6 000 000 4 000 000 2010 2011 2 000 000 - Figur 36 Tilskudd til de største kulturinstitusjonene i Hedmark 2010 2012 Kilde: Hedmark fylkeskommune Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 5. Kultur og kulturminner 41
5.9 Kulturminner Antallet kulturminner er resultatet etter søk innenfor Hedmark fylkes grenser i Askeladden den nasjonale databasen for kulturminner. Det er bare søkt etter automatisk fredede kulturminner, dvs. kulturminner som er eldre enn år 1537, det året reformasjonen ble innført. På dette årstallet setter kulturminneloven grensen mellom fredete og bevaringsverdige arkeologiske kulturminner. Kulturminnene er klassifisert i hovedgrupper som dels beskriver de viktigste funnkategorier som «Gravminner», «Boplasspor», «Bergkunst» og «Kirke». Dette er viktige og godt innarbeidete arkeologiske kategorier/analyseverktøy. Utmarkskulturminnene er klassifisert i hovedgrupper som knytter dem til funksjoner som «Jernframstilling», «Kull», «Tjære», «Fangst» o.l. Disse kategoriene er også viktige identitetsmarkører for fylket. Ellers er det noen samlekategorier der kulturminnenes felles funksjon er avgjørende for at de er gruppert sammen, som f.eks. «Berguttak», «Veg», «Forsvar» o.l. Kategorien «Samiske kulturminner» er en etnisk samlekategori, der den automatiske fredningen gjelder fra kulturminner som er eldre enn 100 år. Bergkunst Berguttak Bosetningsspor Dyrkningsspor Fangst Forsvar Gravminner Jernfremstilling Kirke Kull Samisk Tjære Tro og tradisjon Veg Annet Total Kongsvinger 1 76 18 136 22 2 7 30 22 8 27 349 Hamar 176 240 72 2 471 28 9 304 4 1 69 1376 Ringsaker 1 133 668 103 9 555 67 11 379 1 19 7 3 90 2046 Løten 134 533 59 1 369 107 2 629 1 33 2 81 1951 Stange 3 302 97 104 5 273 14 4 529 1 49 3 2 82 1468 Nord-Odal 1 34 11 2 2 1 15 3 1 3 73 Sør-Odal 214 2 5 2 39 1 3 9 1 1 45 322 Eidskog 7 85 1 5 1 53 11 2 2 10 177 Grue 21 9 150 13 15 170 6 1 14 399 Åsnes 6 93 449 1 34 2 440 8 29 1062 Våler 25 1 25 13 33 2 948 24 1 17 1089 Elverum 1 44 308 354 100 80 1 1065 1 24 2 109 2089 Trysil 1 42 1 169 15 31 1 195 2 1 2 50 510 Åmot 2 294 100 374 184 186 2 2788 1 61 66 351 4409 Stor-Elvdal 12 2 696 1 5 68 2 460 4 1 10 107 1368 Rendalen 38 19 447 1 38 54 1 110 8 2 4 29 751 Engerdal 79 89 3 8 3 1 1 10 194 Tolga 12 685 5 17 2 2 13 736 Tynset 9 21 790 20 13 2 3 11 1 3 873 Alvdal 20 2 817 2 132 1 40 26 3 1043 Folldal 2 799 4 19 19 5 6 854 Os 10 276 1 3 5 1 1 2 4 303 Totalt 2 16 1669 2127 6696 22 2138 921 54 8189 8 309 30 110 1152 23442 Tabell 17 Kulturminner fordelt hovedgrupper i kommuner i Hedmark Kilde: Hedmark fylkeskommune 42 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 6. Befolkningens helse, levekår og levevaner
6. Befolkningens helse, levekår og levevaner 6.1 Helsetilstand Helsetilstanden i befolkningen er i hovedsak god, levealderen øker og det har vært en betydelig reduksjon i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer de siste årene. Forbedringene i folks levekår samt den medisinske utvikling har ført til en gradvis forbedring av folkehelsen i Norge. Vi har tidligere (i figur 7) vist at det er en økning i forventet levealder for både kvinner og menn. I 2010 var forventet levetid 82,1 år for kvinner og 77,5 år for menn. De mest vanlige dødsårsakene i 2011 var kreft og hjerte-/karsykdommer. Økt levealder i befolkningen og flere eldre fører til at det er flere som lever med kroniske sykdommer. 180 Ant. døde pr 100 000, standardisert 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Hele landet Hedmark Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Hjerte-og karsykdommer Figur 37 Dødelighet i kreft og hjerte - og karsykdommer 2002-2011. Kommuner, fylket og landet Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 6. Befolkningens helse, levekår og levevaner 43
6,2 Levekår Trivsel i skolen Skolen er en viktig sosial arena for barn og unge, og trivsel kan være en medvirkende positiv påvirkningsfaktor på læring, mestring og gjennomføring av videregående skole. Elevundersøkelsen gjennomføres årlig i 7. og 10. trinn i alle landets skoler. Det spørres blant annet om læringsmiljø og trivsel på skolen. Gjennomsnittet for trivsel på skolene i Hedmark er høyere enn for landet som helhet både for 7. og 10. trinn. Alvdal er den kommunen i Hedmark som har høyest andel (95 prosent) som svarer at de trives på skolen. 100 80 87 88 8 8 92 90 87 86 89 88 89 88 91 84 89 76 86 85 83 78 90 9 0 95 90 84 60 % 40 20 0 Hele landet Hedmark Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Figur 38 Trivsel 7. trinn. Kommuner, fylket og landet. 2008-2012 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Nasjonalt folkehelseinstitutt 6.3 Sykefravær Det legemeldte sykefraværet har gått noe ned i de senere årene. Sykefraværet var høyere i Hedmark (6,2 prosent) enn gjennomsnitt for hele landet (5,5 prosent) i 2012. Samtidig som sykefraværet har gått ned, har bruken av gradert sykemelding gått opp. Antall tapte dagsverk i Hedmark i 2012 p.g.a. sykefravær var 977 234 (NAV statistikk). Hensikten med gradert sykemelding er å opprettholde kontakten med arbeidsplassen og dra nytte av restarbeidsevnen. En nedgang i sykefravær og økt bruk av gradert sykemelding er derfor en ønsket utvikling. 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kongsvinger 6,5 7,2 7,3 7,3 7,9 7,6 6,9 6,5 Hamar 5,8 6,5 6,1 6,2 6,7 6,1 5,8 5,7 Ringsaker 7,1 7,5 7,6 7,3 7,6 7,2 7,1 6,8 Løten 6,5 6,7 6,7 6,6 6,9 6,4 6,4 6,4 Stange 6,5 7,1 6,9 7,2 7,6 6,9 6,4 6,3 Nord-Odal 8,1 8,1 7,2 7,1 8,5 6,7 7,0 6,5 Sør-Odal 6,5 7,1 7,0 7,1 7,5 6,9 7,4 6,6 Eidskog 6,5 6,7 7,5 6,7 7,3 6,8 7,3 5,8 Grue 6,3 6,0 6,5 7,6 8,4 6,4 6,9 6,0 Åsnes 6,4 6,3 7,1 7,4 7,7 7,1 7,6 6,8 Våler 6,5 7,1 6,3 7,4 7,3 6,8 6,7 7,0 Elverum 6,5 7,1 6,9 7,2 7,4 6,5 6,7 6,5 44 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 6. Befolkningens helse, levekår og levevaner
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Trysil 7,0 6,7 5,9 6,3 6,8 5,9 5,7 5,7 Åmot 4,2 5,9 6,0 5,7 6,6 5,5 4,8 5,2 Stor-Elvdal 7,1 7,5 6,5 6,2 7,1 6,6 6,9 6,5 Rendalen 6,1 5,4 5,8 6,0 6,9 4,9 5,7 6,4 Engerdal 5,5 5,2 5,2 5,4 7,0 5,6 6,0 6,2 Tolga 4,7 5,8 5,7 7,0 6,0 5,0 4,4 3,5 Tynset 5,6 5,4 5,6 5,9 6,4 5,9 5,9 5,2 Alvdal 5,3 6,2 5,4 5,9 5,6 4,9 5,7 4,5 Folldal 5,9 5,2 5,0 5,4 5,7 4,7 5,9 5,8 Os 4,7 5,8 5,3 4,8 5,1 4,8 5,2 4,7 Hedmark 6,4 6,9 6,8 6,9 7,3 6,6 6,5 6,2 Landet 5,7 6,0 5,9 6,1 6,5 5,8 5,8 5,5 Tabell 18 Legemeldt sykefravær i kommuner, fylket og landet i prosent. Gjennomsnitt pr år. Kilde: NAV I figuren under ser man gjennomsnittlig årlig andel tapte dagsverk fordelt etter diagnoser i perioden fra 2005 til 2012 i Hedmark. I hele denne perioden er det muskel og skjelettlidelser som utgjør størst andel av det legemeldte sykefraværet i fylket. I 2005 utgjorde denne gruppen 45,4 prosent av totalt antall tapte dagsverk. I 2012 utgjorde det 43,3 prosent. Psykiske lidelser utgjør også en relativt stor andel av sykefraværet. Og det har vært en økning i andel tapte dagsverk i denne gruppen fra 2005 til 2012. Sykdom i fordøyelsesorganene Hjerte - og karsykdommer Sykdommer i nervesystemet Psykiske lidelser 2012 2009 2007 2005 Svangerskapssykdommer Andre lidelser 01 02 03 04 05 0 Prosent Figur 39 Legemeldt sykefravær etter diagnose pr 2005 2012 i Hedmark. Gj.snitt per år (andel tapte dagsverk av totalt) Kilde: NAV Henvisning: legemeldt sykefravær fordelt på diagnoser i Hedmark og landet Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 6. Befolkningens helse, levekår og levevaner 45
I figuren under fremkommer gjennomsnittlig varighet (i antall dager) per sykefravær. I Hedmark var den gjennomsnittlige varigheten av alle avsluttede sykefraværstilfeller påbegynt i 4.kvartal 2011 på 53,1 dager. Dette er over landsgjennomsnittet (39,6 dager). Kvinner har i snitt noe lengre sykefravær enn menn (hhv. 56,2 og 48,7 sykefraværsdager). 60 50 Antall dager 40 30 20 Landet Landet, kvinner Landet, menn Hedmark Hedmark, kvinner Hedmark, menn 10 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 40 Gjennomsnittlig varighet legemeldt sykefravær, fylket og landet Kilde: NAV 6.4 Inntekt Sosial ulikhet i helse er en hovedutfordring i folkehelsearbeidet, og inntekt er en av faktorene som påvirker helsen. Med inntekt mener vi inntekt fra arbeid i tillegg til blant annet kapitalinntekt og overføringer som bostøtte, trygdeytelser og sosialhjelp med videre. Medianinntekten viser det inntektsbeløpet som deler en gruppe i to like store halvdeler, etter at inntekten er sortert stigende eller synkende. Medianinntekten er et mer robust mål enn gjennomsnittsinntekten da den ikke påvirkes av ekstreme enkeltverdier. Medianinntekten i Hedmark ligger noe lavere enn landsgjennomsnittet, og Hedmark hadde den laveste medianinntekten i 2010 med unntak av Oslo. Høyeste medianinntekt i Hedmark i 2010 var i kommunene Sør-Odal (409 000 kr) og Ringsaker (407 000 kr). Laveste medianinntekt var i kommunene Stor-Elvdal (327 000 kr) og Rendalen (340 000 kr). Av husholdningstyper er det aleneboende som har laveste medianinntekt, mens den høyeste medianinntekten finnes i husholdninger bestående av par med barn 0-17 år for alle kommunene. Det lavere inntektsnivået i Hedmark sammenliknet med landet som helhet kan i noe grad forklares med næringsgrunnlaget i tillegg til at en stor andel av befolkningen har høy alder og er pensjonister. 46 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 6. Befolkningens helse, levekår og levevaner
500000 450000 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År Hedmark Hele landet Figur 41 Inntekt etter skatt, median (kroner) i alle husholdninger. Fylket og landet. Kilde: SSB Lavinntekt beregnes i forhold til ulike avstander til den nasjonale medianinntekten. I Hedmark var det i 2011 en andel på 10,1 prosent av personer under 18 år i privathusholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under 60 prosent av medianinntekten (EU sin ekvivalensskala). 60 prosent av medianinntekten i 2010 var 258 600 kr. Dette er lavinntektsgrensen for en enslig person. Bor det flere i husholdningen må inntekten være større for å oppnå samme levestandard. Bruker man EU sin skala for å beregne stordriftsfordeler blir det slik: I følge EU sin skala skal første voksne husholdningsmedlem ha vekt lik 1,0 mens neste voksne får vekt lik 0,5 og barn vekt lik 0,3. Er man to voksne og to barn må man derfor multiplisere beløpet med 2,1 (543 060 kr). Det er forskjell på å ha lav inntekt en periode og det å leve i vedvarende fattigdom. Andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt (gjennomsnittlig treårsinntekt under 60 prosent av mediangjennomsnittet i treårsperioden) var 8,7 prosent i 2009-2011 i Hedmark. 6 Det vil si at 3 045 barn i Hedmark lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. 18 16 14 12 % 10 8 6 4 2 0 Hele landet Hedmark Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Figur 42 Andel personer under 18 år i privathusholdninger hvor den årlige inntekten er under 60 prosent av medianinntekten (EU-skala). 2011. Kilde: SSB tab.08764 6 Ranjit Kaur: Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013. Rapport 32/2012 SSB. Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 6. Befolkningens helse, levekår og levevaner 47
Andel husholdniger (%) 25 20 15 10 5 0 Samlet inntekt under 150 000 Samlet inntekt 150 000-249 999 Samlet inntekt 250 000-349 999 Samlet inntekt 350 000-449 999 Samlet inntekt 450 000-549 999 Samlet inntekt 550 000-749 999 Inntekt 750 000-999 999 Inntekt 1 000 000 kr og over Hedmark Hele landet Figur 43 Husholdninger etter størrelse på inntekt i kroner etter skatt. Fylket og landet. 2011. Kilde: SSB Henvisning: medianinntekt husholdninger i kommuner 48 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 6. Befolkningens helse, levekår og levevaner
6.5 Røyking Statistikk over antall røykere på kommunenivå er i dag mangelfull. Det eneste som eksisterer er oversikt over andel kvinner som røyker ved førstegangskontroll ved graviditet. For hele landet og fylker er det et større tallgrunnlag. SSB har gjennom undersøkelser beregnet røyketall for hele landet siden 1973 med et nettoutvalg på rundt 8 000 personer. For fylker er tallene oppgitt som 5-årige gjennomsnitt, mens det for hele landet kan oppgis årlige røyketall fra 2009. Andel dagligrøykere i Hedmark er 22 prosent (16 74 år, 2007-2011). Det er aldersgruppen 45-64 år som har høyest andel dagligrøykere i følge SSB. Det er også den aldersgruppen i Hedmark som utgjør størst andel av befolkningen. Det er blant ungdom det har vært størst nedgang i bruk av røyk de siste årene. Dette viser Ungdomsundersøkelsen i Hedmark fra 2009, der 10.-klassinger fra hele fylket deltok. Mens 16 prosent av ungdommene oppga at de røykte daglig i 2001, var andelen 8 prosent i 2009. 35 30 25 20 % 15 10 Hedmark Hele landet 5 0 Figur 44 Andel dagligrøykere 16-74 år i fylket og landet. Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 6. Befolkningens helse, levekår og levevaner 49
7. Tannhelse 7.1 Tannhelseutvikling Etter overgangen til en fylkeskommunal tannhelsetjeneste i 1984 har man hatt et felles nasjonalt rapporteringssystem for å følge utviklingen av tannhelsetilstanden hos barn og ungdom. Blant indikatorene som brukes for å måle endringer i tannhelse er andel personer som ikke har noen hull eller fyllinger i tannsettet. Dette gjøres ved å sammenlikne resultatene hos indikatorårskull ved 5, 12 og 18 års alder etter retningslinjer fra WHO. Som det framgår av figurene nedenfor, har Hedmark i denne perioden hatt resultater som er bedre enn landsgjennomsnittet. Spesielt gjelder dette 12- og 18-åringene, mens det er bare en liten forskjell for 5-åringene. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 5-åringer Hedmark 12-åringer Hedmark 18-åringer Hedmark 5-åringer Norge 12-åringer Norge 18-åringer Norge Figur 45 Utvikling av tannhelseresultater i Hedmark hos utvalgte årskull i perioden 1979/1984-2012. Målt som andel personer med tenner uten karieserfaring (dmft=0/dmft=0) Kilder: Årsmeldinger og andre publikasjoner fra Helsedirektoratet, Statens Helsetilsyn og Statistisk sentralbyrå samt årsrapporter fra Tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune. 50 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 7. Tannhelse
Tabellen under viser resultatene i de enkelte primærkommunene i fylket i 2012. Det er til dels stor spredning mellom kommunene, noe som kan være vanskelig å forklare ut fra demografiske eller sosioøkonomiske faktorer. Det fins både små og store kommuner blant dem med best resultater. 5 år 12 år 18 år Kongsvinger 81 60 25 Hamar 84 68 31 Ringsaker 79 61 26 Løten 75 68 20 Stange 82 66 28 Nord-Odal 88 69 39 Sør-Odal 83 73 24 Eidskog 94 68 22 Grue 89 71 33 Åsnes 79 58 13 Våler 90 64 21 Elverum 86 60 24 Trysil 87 68 24 Åmot 91 64 23 Stor-Elvdal + Rendalen 89 79 19 Engerdal 73 67 8 Tolga 83 55 26 Tynset 93 66 35 Alvdal 96 76 29 Folldal 80 90 44 Os 90 68 8 Hedmark 84 65 26 Landet 81 55 18 Tabell 19 Andel personer uten karies eller fyllinger i tannsettet fordelt på kommuner for tre indikatorårskull i 2012. Kilde: Årsrapport for 2012 fra Tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 7. Tannhelse 51
7.2 Tannhelsetilsyn En annen kvalitetsindikator viser hvor stor andel av de prioriterte gruppene i henhold til Lov om tannhelse som er under tilsyn av Tannhelsetjenesten. Det er relativt stabile tall for tilsynet med de tre høyest prioriterte gruppene A, B og C1 (se definisjon nedenfor), mens tilsynet med gruppe C2 i hjemmesykepleien har blitt nesten fordoblet sammenliknet med situasjonen i 1997. Også for gruppe D ungdom mellom 19 og 20 år er tilsynsprosenten økt fra om lag 65 prosent i 1997 til mellom 80 og 85 prosent de siste 10 årene. 100% 90% 80% 70% 60% A. Barn og ungdom 0-18 år B. Psykisk utviklingshemmede over 18 år 50% 40% 30% 20% C2. Eldre/uføre i hjemmesykepleie D. Ungdom fra 19-20 år 10% 0% 1997 2002 2007 2010 2011 2012 Figur 46 Andel av prioriterte grupper som er under tilsyn av tannhelsetjenesten 1997 2012. Kilde: Årsrapporter fra Tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune 52 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 8. Klima og energi
8. Klima og energi 8.1 Temperatur og nedbør Det er siden slutten av 1800-tallet foretatt observasjoner av temperaturer og nedbør i hele landet. Temperaturer på fastlandet i Norge har økt med ca. 0,8 grader det siste århundret. Hovedmønsteret er at temperaturen har økt mest gjennom de siste tiårene. Det faller også mer nedbør, og årsnedbøren har økt med om lag 20 prosent siden 1900. Den største økningen har kommet etter 1980 7. Vi vil her presentere to kartfremstillinger som er utgitt av Meteorologisk institutt som viser nedbørsmengdene i landet og en oversikt over lufttemperaturer. Fremstillingene bygger kun på registreringer i 2012. I 2012 var middeltemperaturen på landsbasis 0,4 grader over normalen. Dette året hadde Østlandet og Finnmark størst positivt avvik i temperaturen (med inntil 1,5 grader over normaltemperaturen). På landsbasis falt det mer nedbør enn det som anses for å være normalen (om lag 105 prosent mer enn normalt). 2012 var en av de 30 våteste årene siden 1900. På Østlandet var dette året det 10.våteste siden 1900 8. Ut i fra kartfremstillingen kan man se at det er variasjoner mellom ulike områder av landet. 7 Meld.St.33 (2012-2013) Klimatilpasning i Norge 8 Met.no/klima/klimastatistikk Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 8. Klima og energi 53
54 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 8. Klima og energi
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 8. Klima og energi 55