Fylkesstatistikk Hedmark 2013

Transkript

1 Fylkesstatistikk Hedmark 213

2 Forord Fylkesstatistikk for Hedmark 213 er en ny publikasjon som utgis av Hedmark fylkeskommune. Hensikten med fylkesstatistikken er å gi informasjon i form av tallgrunnlag og fremstillinger av fakta innen ulike samfunnsområder. Det er valgt ut 8 temaer der det presenteres både tabeller, figurer, kart og tekster. Disse temaene er demografi, samferdsel og pendling, næringsutvikling og sysselsetting, utdanning, kultur og kulturminner, befolkningens helse, levekår og levevaner, tannhelse, samt klima og energi. Fylkesstatistikk for Hedmark 213 viser fakta på fylkesnivå og kommunenivå sammenlignet med nasjonale tall. Under noen av statistikkområdene presenteres også oversikter fordelt på delregioner. Vi bruker en inndeling etter fire bo- og arbeidsmarkedsregioner i Hedmark. Disse er: Fjellregionen (Alvdal, Folldal, Rendalen, Os, Tolga og Tynset) Sør-Østerdalregionen (Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot) Hamarregionen (Hamar, Løten, Ringsaker og Stange) Glåmdalregionen (Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler og Åsnes). Innunder flere av temaområdene foreligger det henvisning til ytterligere detaljerte statistikker. Temaområder og utvalg av statistikker er basert på innspill og forslag fra administrasjonen i fylkeskommunen, fra et utvalg av kommuner, og ut fra hva som finnes av tilgjengelig offisiell statistikk. Grafisk design og trykk: Servicesenteret Hedmark Fylkeskommune Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 213 Forord 3

3 Innholdsfortegnelse 1. Demografi Befolkningsutvikling Innvandring Kjønn og levealder Befolkningstetthet Samferdsel og pendling Samferdsel Skoleskyss Pendling Trafikkulykker Næringsutvikling og sysselsetting Arbeidsplassutvikling Næringsstruktur Nyetableringer Antall bedrifter (etter størrelse) Arbeidsledighet Utdanning Utdanningsnivå Gjennomstrømming i videregående skole Grunnskolepoeng Lærlinger Barnehager Kultur og kulturminner Norsk kulturbarometer Kulturindeksen Utlån Arrangementer Museer Kulturkortet for ungdom Den kulturelle skolesekken (DKS) og Ungdommens kulturmønstring (UKM) Idrett Tilskudd til kulturinstitusjoner Kulturminner Befolkningens helse, levekår og levevaner Helsetilstand ,2 Levekår Sykefravær Inntekt Røyking Tannhelse Tannhelseutvikling Tannhelsetilsyn Klima og energi Temperatur og nedbør Klimagassutslipp Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 213 Innholdsfortegnelse 5

4 1. Demografi 1.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i Hedmark har vært relativ beskjeden sammenlignet med landet forøvrig. Både på landsbasis og i alle fylker har det vært befolkningsvekst de siste årene. I tabellen under kan man se utviklingen i kommunene i Hedmark fra 21 frem til ut 212. Som man kan se er det noen kommuner som har hatt en stor prosentvis befolkningsøkning. Dette gjelder bl.a. Elverum, Hamar og Stange kommuner. I samme periode har det vært tilsvarende sterk befolkningsnedgang i en del andre kommuner. Størst nedgang er det i Rendalen, Engerdal og Stor-Elvdal Kongsvinger ,9 Hamar ,8 Ringsaker , Hamarregionen Sør-Østerdalregionen Fjellregionen Glåmdalregionen Hedmark Løten ,5 Stange ,4 Nord-Odal ,5 Sør-Odal ,8 Eidskog ,2 Grue ,6 Åsnes ,2 Våler ,4 Elverum ,8 Trysil ,2 Åmot ,4 Stor-Elvdal ,3 Rendalen ,6 Engerdal ,3 Tolga , Tynset ,5 Alvdal ,9 Folldal ,4 Figur 1 Indeks befolkningsutvikling i regioner og fylket (2=1) Kilde: Panda I figur 1 ser man indeksert befolkningsutvikling i fire bo- og arbeidsmarkedsregioner i Hedmark og for fylket som helhet. Man ser her den prosentvise endringen med utgangspunkt i år 2 og frem til utgangen av 212. Ved utgangen av 212 hadde Hamar-regionen opp imot 7 prosent flere innbyggere enn for sammenligningsåret. Også Sør-Østerdal regionen har hatt vekst i denne perioden. I Fjellregionen og Glåmdalsregionen har det vært befolkningsnedgang. På landsbasis har det vært sterk befolkningsvekst gjennom flere år. Fra midten av 2 tallet har det vært vekst i folketallet. De faktorene som påvirker befolkningsutviklingen er antallet som fødes og dør, og inn- og utflytting. Den sterke befolkningsøkningen i Norge skyldes i stor grad høy nettoinnvandring, men man har også fødselsoverskudd (det vil si at det fødes flere enn det dør). I figur 2 ser man den prosentvise befolkningsutviklingen i Hedmark fra 2. I denne perioden har det vært befolkningsvekst, spesielt fra midten av 2 tallet (i likhet med landet for øvrig). I Hedmark har man et fødselsunderskudd. Befolkningsveksten kan i hovedsak forklares med positiv nettoflytting. Det er flere som flytter inn til fylket enn ut. I samme figur fremkommer det også en befolkningsfremskrivning fra 212 til 23. Denne tar utgangspunkt i mellomalternativet i Statistisk sentralbyrås fremskrivninger. Det vil si at man forutsetter middels nasjonal vekst i fruktbarhet, levealder, nettoinnvandring og innenlands flytting for perioden. Hedmark vil i følge disse befolkningsfremskrivningene ha en total forventet vekst i perioden 212 til 23 på om lag 14 prosent. Veksten vil komme som følge av innflytting. Det forventes at det fortsatt vil være fødselsunderskudd i fylket i perioden. Os ,9 Hedmark ,6 Landet ,2 Tabell 1 Befolkningsutvikling kommuner, fylket og landet Kilde: Panda 6 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Demografi Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Demografi 7

5 Figur 4 Nettoflytting Hedmark Figur 2 Befolkningsvekst etter type 2-23 Hedmark i prosent (middelalternativet) Kilde: Panda/SSB Den innenlandske flyttingen har vært relativt beskjeden de siste årene. I figuren under kan man se den innenlandske nettoflyttingen mellom Hedmark og andre regioner i Norge. Den viser at det er noen flere som flytter til Hedmark enn ut av fylket fra enkelte regioner. Disse regionene er Nord-Norge og Oslo/Akershus. Antall personer Oslo_Akershus Sør_Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge 1.2 Innvandring Innvandring er en viktig faktor i befolkningsutviklingen i landet. Etter 24 har innvandringen til store deler av landet økt. Dette skyldes i stor grad økning av arbeidsinnvandring etter EU s utvidelse mot Øst-Europa. I Hedmark har det vært en tilsvarende vekst i antall innvandrere. Særlig etter 26 har veksten vært relativt sterk. I oversikten under ser man antall innvandrere bosatt i Hedmark etter opprinnelsessted i årene 2 og 213. Den største gruppen innvandrere til fylket kommer fra Europa, Amerika og Oseania 1, og antall innvandrere fra disse områdene har økt i denne perioden. I oversiktene legger vi til grunn SSB s definisjon av innvandrer. En innvandrer er en person som er født i utlandet av to utenlandske foreldre og som senere har innvandret til Norge, eller person som er født i Norge av to utenlandske foreldre. Figur 3 Innenlandsk nettoflytting mellom Hedmark og ulike regioner i Norge Kilde: Panda/SSB I figur 4 kan man se utviklingen i nettoflytting til Hedmark fra 2 til utgangen av 212. Den viser også at det er nettoinnvandring som i hovedsak ligger til grunn for den positive nettoflyttingen. Migrasjon påvirker befolkningsutviklingen i alle kommunene. Dette er av spesielt stor betydning for de mindre kommunene. Figur 5 Innvandrere i Hedmark etter opprinnelsessted 2 og Europa, Amerika og Oseania er Europa unntatt Tyrkia, Nord-Amerika, Latin-Amerika, Oseania og Australia 8 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Demografi Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Demografi 9

6 I tabell 2 ser man antall innvandrere fordelt på hver kommune. Det er de største kommunene som i antall har flest innvandrere. Men dersom man ser på prosentvis andel innvandrere i forhold til den totale befolkningsmengden er det flere av de små kommunene som har mange bosatte fra andre land. Dette gjelder for blant annet Tolga og Stor-Elvdal Folkemengde i alt Ant.innvandrere % vis andel Kongsvinger ,9 Hamar ,5 Ringsaker ,3 Løten ,9 Stange ,7 Nord-Odal ,7 Sør-Odal ,2 Eidskog ,8 Grue ,8 Åsnes ,9 Våler ,4 Elverum ,6 Trysil ,9 Åmot ,6 Stor-Elvdal ,2 Rendalen ,1 Engerdal ,8 Tolga ,9 Tynset ,4 Alvdal ,6 Folldal ,1 Os ,9 Hedmark ,1 Tabell 2 Antall innvandrere i kommuner i Hedmark prosentvis andel av befolkningen. 213 Kilde:SSB Henvisning: innvandrere etter landbakgrunn pr. kommune 1.3 Kjønn og levealder Det er et flertall av personer i aldersgruppene fra 4 år og eldre, og færre i de yngste aldergruppene. Dette vil ifølge prognosene også være et fortsatt mønster i befolkningssammensetningen i Hedmark. I de yngste aldersgruppene 9 år, og år, vil man forvente noe vekst i prognoseperioden. Antall personer i aldersgruppen fra år vil øke mest. I de eldste aldersgruppene (fra 7 år) vil det være noe flere kvinner enn menn år 9-94 år år 8-84 år år 7-74 år år 6-64 år år 5-54 år år 4-44 år år 3-34 år år Mann 212 Kvinne 212 Mann 23 Kvinne år år 1-14 år 5-9 år -4 år Figur 6 Befolkningspyramide 212 og framskrevet befolkningspyramide for 23 i Hedmark Kilde: PANDA/Fylkesprognoser Henvisning: Innbyggere fordelt på aldersgrupper i hver kommune ved inngangen til Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Demografi Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Demografi 11

7 Figur 7 Utvikling i forventet levealder for Hedmark og hele landet i perioden Levealderen øker både i Hedmark og i landet for øvrig. I figur 7 kan man se den forventede gjenstående levetid etter kjønn ved fødsel i perioden , , , o.s.v. i Hedmark og landet. Levealderen i Hedmark ligger noe under landsgjennomsnittet for både menn og kvinner. Forventet levealder for kvinner i Hedmark er nå 82,1 år og 77,5 år for menn. 1.4 Befolkningstetthet Hedmark er det største i fylket i Sør-Norge med et areal på km 2. Nesten 6 prosent av arealet består av skog. Befolkningstettheten i fylket er relativt lav. I 212 bodde det 7 personer pr km 2. Det er stor variasjon i befolkningstettheten i de 22 kommunene i fylket. Hamar kommune har størst befolkningstetthet med 82,7 innbyggere pr km 2. Rendalen og Engerdal har lavest innbyggertetthet (,6 pr km 2 ). Figur 8 Befolkningstetthet i kommuner i Hedmark Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Demografi Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Demografi 13

8 2. Samferdsel og pendling 2.1 Samferdsel Hedmark er et av landets største veifylker. Vegnettet består av 71 km riksveier og 3847 km fylkesveier. Og i tillegg kommer private veier. Jernbane og andre kollektivtilbud er viktig for å dekke transportbehovet for både næringslivet og befolkningen i fylket. Dette gjelder innenfor Hedmarks grenser og på tvers av fylkesgrensene. Store geografiske avstander innad i fylket og et større regionalt arbeidsmarked innebærer økt transportbehov og pendling. En regionforstørring betyr at innbyggere vil kunne velge arbeid i et større geografisk område, og dette har sammenheng med infrastrukturen. Figur 9 Vegnettet i Hedmark Figur 1 Stamnett for tog og regionbusser 14 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Samferdsel og pendling 15

9 Endring Antall % Bybuss Kongsvinger ,1 Bybuss Hamar ,4 Bybuss Elverum ,2 Nattbussen fra Hamar ,5 4 Hamar - Vangsåsen ,7 51 Hamar-Stange-Strandlykkja Elverum-Hamar-Gjøvik ,3 27 Moelv-Brøttum-Lillehammer ,8 4 Sand-Skarnes-Sand ,2 5 Kongsvinger-Elverum-Kongsvinger ,7 575 Kongsvinger-Charlottenberg-Kongsvinger ,7 751 Trysil-Jordet-Femunden ,2 971 Tynset-Alvdal-Folldal-Hjerkinn ,4 981 Tynset-Røros-Tynset ,7 Andre linjer ,8 Totalt ,2 Tabell 3 Kollektivtrafikk - antall reisende på utvalgte linjer Kilde: Hedmark trafikk styrets årsmelding 211 Denne oversikten viser noen av stamrutene i Hedmark. Det er en liten nedgang i antallet busspassasjerer fra 29 til 211. Totalt for disse utvalgte kollektivrutene er det 2,2 prosent nedgang i antall reisende fra 29 til Skoleskyss Totalt er det elever som får skoleskyss, både elever i grunnskole og videregående skole. Av disse er det 89 elever som er innvilget skoleskyss grunnet farlig skolevei. Det er kun grunnskole-elever som får innvilget skoleskyss grunnet farlig skolevei. Kommune Antall elever med skoleskyss grunnet farlig skoleveg Totalt antall elever med skoleskyss Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga 3 15 Tynset Alvdal Folldal Os Totalt Tabell 4 Antall elever som er innvilget skoleskyss grunnet farlig skoleveg. Skoleåret 212/ Oversikten gjelder pr. 19. september 213. Tallene kan bli noe høyere etter hvert som alle elevene får sendt inn sine skyssøknader. 16 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Samferdsel og pendling 17

10 2.3 Pendling I figuren under vises årlig inn, - utpendling og nettopendling til Hedmark. I perioden 22 til 212 er det flere som pendler ut av Hedmark enn motsatt. I 212 var det personer som pendlet ut av fylket, og som pendlet til arbeid i fylket Innpendling Utpendling Ne pendling 8 6 Fra Sverige l Hedmark Fra Hedmark l Sverige Figur 11 Inn- og utpendling i Hedmark Kilde: Panda/SSB I neste figur kan man se en oversikt over nettopendlingen mellom Hedmark og andre regioner i landet. Med nettopendling mener man summen av innpendling minus utpendling. Nettopendlingen i Hedmark er størst til Oslo/Akershus. I 212 var det 8 99 personer som var bosatt i Hedmark og pendlet til Oslo og Akershus. Pendling fra Oslo/Akershus utgjorde det samme året 2165 personer. Figur 13 Antall grensependlere mellom Hedmark og Sverige Kilde: StatNord Med grensependlere mener man personer som har sin hovedlønnsinntekt fra et annet land i statistikkåret. Arbeidspendlingen fra Sverige til Norge har økt relativt kraftig fra 26. I 26 var det arbeidspendlere fra Sverige til Norge. I 29 hadde dette økt til personer. Det har også vært en økning i pendlingen fra Sverige til Hedmark. I 26 var det 792 som pendlet fra Sverige og inn i fylket. I 29 var det personer. Det er Eidskog og Trysil kommuner som har størst innpendling. I 29 var det 211 grense-pendlere inn til Eidskog, Trysil hadde samme år 176 grensependlere. Det er få som pendler fra Hedmark og over grensen. Fra 26 til 29 har antall pendlere til Sverige blitt halvert. Henvisning: pendlingsmatrise (mellom kommuner i Hedmark 212) Oslo_Akershus Sør-Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Figur 12 Nettopendling mellom Hedmark og regioner i landet Kilde: Panda/SSB 18 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Samferdsel og pendling 19

11 2.4 Trafikkulykker I figur 14 vises antall ulykker med personskader og antall drepte og skadde på veiene i Hedmark over en periode fra 199 til utgangen av 211. Både antall ulykker og drepte og skadde har gått ned de siste årene. Den samme tendensen ser man på landsbasis (figur 15). Men det er relativt høye ulykkestall på veiene i Hedmark. Det meste skyldes møteulykker og utforkjøringer Antall ulykker Antall drepte og skadde Figur 14 Antall personskadeulykker og personskader i Hedmark Antall ulykker Antall drepte og skadde Figur 15 Antall personskadeulykker og personskader i Norge i perioden Figur 16 Vegtrafikkulykker med personskade. Hedmark 211 Kartfremstillingen på neste side viser hvordan ulykkene i 211 fordelte seg geografisk på veiene i fylket 2 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Næringsutvikling og sysselsetting 21

12 3. Næringsutvikling og sysselsetting I Hedmark har man hatt en relativt svak arbeidsplassutvikling sammenlignet med landet for øvrig. Antallet arbeidsplasser i fylket øker, men økningen er svakere enn på landsbasis. I figuren under kan man se at det er regionale ulikheter i utviklingen fra 25 til 212. Hamar-regionen har sterkest vekst i denne perioden, Glåmdalsregionen er den regionen med lavest arbeidsplassvekst. 3.1 Arbeidsplassutvikling 114, 112, 11, 18, 16, 14, 12, 1, 98, 96, 94, 92, Hamarregionen Glåmdalsregionen Sør-Østerdalsregionen Fjellregionen 4 Hedmark Landet Figur 17 Indeks arbeidsplassutvikling på regionnivå, fylket og landet I figur 18 fremstilles kommunevise endringer i antall arbeidsplasser i perioden Hamar og Elverum kommuner har størst vekst med hhv. 11,9 og 1,5 prosent. I Engerdal og Folldal har det vært størst reduksjon i arbeidsplasser i denne perioden. 3.2 Næringsstruktur I figurene 19 og 2 kan man se næringsstrukturen i Hedmark målt i antall sysselsatte og en oversikt over de prosentvise endringene i perioden 25 til 212. Det er innenfor kommunal tjenesteyting man har flest sysselsatte. Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet utgjør den nest største næringsgruppen i fylket Figur 19 Næringsstruktur målt etter antall sysselsatte i Hedmark. 25 og 212 Kilde: Panda I perioden 25 til 212 har det vært sterkest vekst innenfor privat tjenesteyting (49,4 prosent), men også i statlig tjenesteyting ser man en relativt sterk økning (14,5 prosent). I primærnæringene og industrien har det vært størst nedgang i andelen sysselsatte Figur 18 Prosentvis endring i antall arbeidsplasser (pr 31.12). Rangert. Figur 2 Prosentvis endring i arbeidsplasser fordelt på næringsgrupper i perioden Hedmark Kilde: Panda 22 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Næringsutvikling og sysselsetting Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Næringsutvikling og sysselsetting 23

13 3.3 Nyetableringer I figur 21 ser man antall foretak som ble etablert i kommunene i Hedmark i 25 og hvor mange av disse som er aktive 5 år etter (i 21). På landsbasis var det om lag 3 prosent av foretakene som ble etablert i 25 som var aktive fem år senere. I Hedmark var det i samme periode 31,9 prosent av foretakene som fortsatt eksisterte. Det betyr at 68,1 prosent av de foretakene som ble etablert i 25 ikke var aktive etter fem år. Som man kan se er det relativt store variasjoner mellom kommunene i fylket Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Figur 21 Antall nyetableringer etter 5 års overlevingstid, kommuner i Hedmark Antall foretak i alt Overlevd Ikke overlevd 3.4 Antall bedrifter (etter størrelse) Næringslivet i fylket og i kommunene består av mange små bedrifter. De fleste bedriftene har ingen eller få ansatte. Dette er også et mønster på landsbasis. De fleste registrerte foretakene er enkeltpersonforetak uten noen ansatte. I tabell 5 ser man antall bedrifter fordelt på størrelse i kommunene i Hedmark. Totalt Ingen ansatte 1 4 ansatte 5 9 ansatte 1 19 ansatte 2 49 ansatte 5 99 ansatte ansatte 25 ansatte og over Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Hedmark Tabell 5 Antall bedrifter etter størrelse i kommuner og fylket Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Næringsutvikling og sysselsetting Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Næringsutvikling og sysselsetting 25

14 3.5 Arbeidsledighet Sett over tid har arbeidsledigheten i Hedmark vært relativt stabil. Mot slutten av 28 økte ledigheten i store deler av landet, også i Hedmark. Dette skyldtes i all hovedsak internasjonal konjunkturnedgang. Arbeidsledigheten gikk noe ned i 212. Det er store variasjoner i andel ledige mellom kommuner i fylket Kongsvinger 4,1 4,5 4,5 3,9 2,9 2,4 3,3 3,7 3,4 3,1 Hamar 3,2 3,2 2,8 2,5 1,9 1,8 2,6 2,5 2,6 2,4 Ringsaker 3, 3, 2,9 2,3 1,7 1,8 2,6 2,8 2,8 2,6 Løten 2,8 2,8 2,6 2,1 1,6 1,5 2,6 2,7 2,5 2,7 Stange 2,8 2,9 2,8 2,5 1,9 1,9 2,7 2,9 2,9 2,8 Nord-Odal 3, 3, 2,8 2,4 2, 1,5 2,9 2,9 2,7 2,2 Sør-Odal 2,9 3,2 3,3 3, 1,7 1,4 3,1 3,4 3,2 2,9 Eidskog 3,5 3,5 3,9 2,9 2,5 2,3 4, 4,2 4, 3,7 Grue 4,1 3,4 3,7 3,5 3,3 2,7 2,7 2,5 2,2 1,8 Åsnes 4,5 4,7 4,3 3,5 2,5 2,4 3,6 3,4 3,6 3,3 Våler 4, 4,2 4,2 3,7 2,9 2,4 3,8 3,4 3,5 3,4 Elverum 2,9 3,1 3, 2,5 1,9 1,7 2,4 2,5 2,1 2,2 Trysil 3,8 4,3 4,1 3,1 2,3 1,9 3,1 3,4 4,5 4,9 Åmot 5, 5,2 4,9 3,5 2,5 2,6 2,9 3,2 3,1 2,9 Stor-Elvdal 2,2 2,2 3, 2,1 2, 1,7 2,1 2, 1,9 2,4 Rendalen 1,5 1,7 1,5 1,6 1,5 1,1 1,4 1,9 2,6 1,8 Engerdal 1,7 1,7 1,5 1,2,9 1,3 1,3 1, 2, 3,7 Tolga 2,2 1,7 2,3 1,5,9,6 1, 1,2 1,2 1,3 Tynset 1,6 1,4 1,8 1,9 1,1 1, 1,3 1,5 1,6 1,4 Alvdal 1,2 1,8 1,4 1,3,8,7 1,1 1,5 1,3 1, Folldal 2,5 2,1 2,2 1,4 1,5 1,7 2,7 2,4 2,4 2,6 Os 2,6 2,5 2,2 1,6,8 1, 1,9 1,6 1,1 1,3 Hedmark 3,1 3,2 3,2 2,6 2, 1,8 2,7 2,8 2,8 2, Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Hedmark Landet Tabell 7 Langtidsledige (helt ledige over 26 uker) i kommuner, fylket og landet. Gjennomsnitt pr år i prosent av antall helt ledige Kilde: NAV 3 Landet 3,9 3,9 3,5 2,6 1,9 1,7 2,7 2,9 2,7 2,5 25 Hamar-regionen Tabell 6 Helt ledige i kommuner, fylket og landet, gjennomsnitt per år i prosent av arbeidsstyrken 3 Kilde: NAV Andelen langtidsledige i Hedmark (dvs. de som er registrert som helt arbeidsledige i over 26 uker) er høyere i Hedmark enn i landet for øvrig. Og denne gruppen av ledige har økt de siste årene. Her kan man også se store variasjoner mellom kommunene. Arbeidsledigheten blant ungdom (under 25 år) er relativt høy. I Hedmark er det forholdsvis flere ungdommer som er uten arbeid sammenlignet med landsgjennomsnittet. I figur 22 kan man også se variasjonene mellom regioner i fylket. Hamar-regionen hadde frem til 212 høyest andel arbeidsledige ungdommer. For siste statistikkåret (212) er Glåmdal-regionen, Sør-Østerdal-regionen og Hamar-regionen på tilnærmet samme nivå som for Hedmark. Fjellregionen har lavest ungdomsledighet. Prosent Sør-Østerdal regionen Glåmdal-regionen Fjellregionen Hedmark Landet Figur 22 Helt ledige under 25 år. Regioner, fylket og landet (prosent av antall helt ledige) 3 Statistikken viser alle som er registrert som helt ledige hos NAV. 26 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Næringsutvikling og sysselsetting Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Næringsutvikling og sysselsetting 27

15 Prosent Hamar-regionen Sør-Østerdal regionen Glåmdal -regionen Fjell-regionen Hedmark Landet 4. Utdanning 4.1 Utdanningsnivå Utdanningsnivået er basert på befolkningen over 16 år. I oversiktene under kan man se utdanningsnivået i befolkningen i alle kommuner i Hedmark fordelt på kjønn og samlet. Nær 3 prosent av landets befolkning over 16 år har høyere utdanning. I Hedmark er tilsvarende andel 22,5 prosent. Det er relativt store variasjoner mellom kommunene i fylket. Da målet på utdanningsnivået er basert på andelen av befolkningen over 16 år vil det kunne innebære at kommuner (og regioner) med mange eldre vil få et lavere landsgjennomsnitt (det er færre eldre som har høyere utdanning) Figur 23 Langtidsledige (26 uker eller mer) under 25 år. Regioner, fylket og landet (prosent av antall helt ledige i aldersgruppen) Kilde: NAV I tabellen under ser man andel arbeidsledige fordelt etter utdanningsnivå i Hedmark og for hele landet. I Hedmark er det størst andel arbeidsledige blant de som ikke har avsluttet videregående utdanning. Det er lavest ledighet blant de med høyere utdanning (4 år eller mer) Grunnskole Videregående skole, GK og VKI Videregående avsluttet utd Høyere utdanning, inntil 4 år Høyere utdanning, over 4 år Ukjent Hedmark i alt Grunnskole Videregående skole, GK og VKI Videregående avsluttet utd Høyere utdanning, inntil 4 år Høyere utdanning, over 4 år Ukjent Landet i alt Figur 24 Utdanningsnivå i kommuner, i Hedmark og landet. Personer over 16 år. Andeler i prosent Det er flere kvinner enn menn i Hedmark som har universitets -og høyskoleutdanning, men det er små forskjeller på kjønn i fylket når det gjelder andel med grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Det samme gjelder nasjonalt. Det er i aldersgruppene år man finner størst andel som har høyere utdanning både i Hedmark og nasjonalt. Andelen med høyere utdanning er avtagende i aldersgruppene over denne. Tabell 8 Andel helt ledige etter utdanningsnivå i fylket og landet. Gjennomsnitt per år i prosent av antall helt ledige. Kilde: NAV 28 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Næringsutvikling og sysselsetting Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Utdanning 29

16 7, 69, 69,2 68,4 68,3 68,8 69,3 69,6 69,3 68, 67, 68,2 68,7 66, 65, 64, 63, 63,9 63,7 64,7 64,9 Alle fylker Hedmark 62, 62,6 Figur 26 Andel elever som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år. Fylker. Figur 25 Utdanningsnivå etter kjønn og alder i Hedmark og landet Gjennomstrømming i videregående skole Det er et sterkt fokus på betydningen av å gjennomføre videregående skole og forhindre frafall. Frafall fra utdanning og arbeidsliv blir forbundet med en økt risiko for dårlige levekår og helseplager. 4 En konkret målsetting er at flest mulig skal fullføre å bestå videregående opplæring etter fem år. I neste figur ser man en oversikt på andel elever i Hedmark som har gjennomført fem år etter de startet utdanningen. Av de som startet i videregående opplæring i 27 hadde 68,7 prosent fullført i fem år senere (i 212). Dette er litt under landsgjennomsnittet (69,3 prosent). Til sammenligning var det kun 62,6 prosent som hadde gjennomført videregående utdanning etter fem år av 21-kullet. 76, 74, 72, 7, 68, 66, 64, 62, 6, 58, 56, 54, 52, 5, 48, 46, 75,9 74,8 74,2 71,6 71,5 71,4 7,2 7,2 69,7 69,4 69,3 69, 68,7 68, 67,5 67,5 64,7 62,7 62,2 49,8 Figur 27 Andel elever og lærlinger som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år. Alle fylker. 27-kullet. 4 Frafall i videregående skole framheves som en viktig folkehelseutfordring i Folkehelsemeldingen, Meld.St Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Utdanning Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Utdanning 31

17 4.3 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er beregnet som gjennomsnittet av elevenes avsluttende karakterer fra grunnskolen multiplisert med 1. Det er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer, og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Figurene under viser fylkesvise grunnskolepoeng og vektet gjennomsnittlig grunnskolepoeng i kommuner i Hedmark. 4.4 Lærlinger Figuren under viser antall løpende lærekontrakter i Hedmark de ti siste årene. Formidling av en høy andel elever i yrkesfaglige utdanningsprogram til læreplass er vesentlig for gjennomstrømming i videregående opplæring Figur 28 Grunnskolepoeng etter fylke. Skoleåret 212/13 Kilde: Skoleporten Figur 3 Antall lærlinger (løpende lærekontrakter) i Hedmark i perioden , 42,5 42, 41,5 41, 4,5 4, 39,5 39, 38,5 38, 37,5 37, 36,5 36, 35,5 35, 34,5 34, 42,8 42, 41,4 41,4 41,2 4,8 4,4 4,3 39,9 39,8 39,3 39,1 38,9 38,9 38,8 38,5 38,2 37,9 37,9 37,8 37,7 37,6 37,5 36,3 Elevtall pr 1. okt 29 Elevtall pr 1. okt 21 Elevtall pr 1. okt 211 Elevtall pr 1. okt 212 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 ELVERUM VGS HAMAR KATEDRALSKOLE JØNSBERG VGS MIDT-ØSTERDAL VGS NORD-ØSTERDAL VGS RINGSAKER VGS SENTRUM VGS SKARNES VGS SOLØR VGS STANGE VGS STORHAMAR VGS STORSTEIGEN VGS TRYSIL VGS ØVREBYEN VGS Hedmark Figur 29 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng siste 6 år (vektet etter kullstørrelse). F.o.m. kullet 27/8 t.o.m. kullet 212/213. Kommuner i Hedmark. Rangert. Kilde: Skoleporten Tabell 9 Antall elever ved offentlige videregående skoler i Hedmark. Skoleår og nivå. Kilde:SSB Henvisning: matrise grunnskolepoeng for hver kommune (årlig) 32 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Utdanning Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Utdanning 33

18 Landet/fylke/kommune Antall elever Landet Hedmark Ringsaker 4 13 Hamar 3 26 Elverum 2 47 Stange Kongsvinger Løten 967 Sør-Odal 919 Åsnes 795 Tynset 731 Eidskog 718 Trysil 699 Nord-Odal 595 Åmot 538 Grue 528 Våler 376 Alvdal 318 Os 258 Stor-Elvdal 244 Tolga 211 Folldal 198 Engerdal 187 Rendalen 182 Tabell 1 Antall elever i kommunale og private grunnskoler i kommuner, fylket og landet. Skoleåret 212/213. Rangert etter antall elever. Kilde: Skoleporten 4.5 Barnehager Figurene under viser andel barn mellom 1 og 5 år med barnehageplass, andel i kommunale barnehager og andel ansatte med førskolelærerutdanning. 11, 15, 1, 95, 9, 85, 8, 17,1 98,2 96,7 96,5 96,2 94,6 92,5 9 2,5 92,5 91,5 91,4 9 1,4 9,9 9,2 9,1 89,8 Figur 31 Andel barn 1-5 år med barnehageplass i kommuner, fylket og landet , 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 1, 1, 1, 1, 91,8 9,4 88,5 8,6 75,8 71,6 71,3 68,6 66,3 62,1 6,9 6,3 59,2 89, 88,9 54,6 87,6 87,2 86, 52,4 51,4 5,7 49,9 85,1 84,6 45,2 82,6 42,7 Figur 32 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage. Kommuner, fylket og landet Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Utdanning Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Utdanning 35

19 5, 45, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, 44,4 39, 38,8 37,7 36,5 3 6,5 36,4 35,4 35,1 34,3 34,1 33,7 33,3 33,3 3 3,3 33, 31, 3, 28,6 26,8 25, 23,8 21,2 16, 5. Kultur og kulturminner 5.1 Norsk kulturbarometer Kulturindeksen Telemarksforskning 5 gir hvert år ut Norsk kulturindeks som er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Kulturindeksen er basert på tall fra en rekke ulike registre. Den summerer også tallene opp på fylkesnivå og viser en oversikt over kulturnivået i norske fylker. I 212 ble Hedmark fylke rangert på 15. plass, ned en plassering fra 14. plass året før. 5.2 Utlån Folkebibliotekene i Hedmark registrerte utlån i 212, en økning på utlån fra 211 (1,1 prosent økning). Utlånet per innbygger i Hedmark var på 5,5 utlån per innbygger i 212 og var tilsvarende i 211. Det totale utlånet for hele landet har hatt en liten nedgang fra 5,8 utlån per innbygger i 211 til 4,9 utlån per innbygger i 212 og Hedmark har dermed gått forbi landsgjennomsnittet. Figur 33 Andel ansatte med førskolelærerutdanning i kommuner, i Hedmark og landet Endring % endring Utlån barn ,49 % Utlån voksne ,2 % Utlån totalt ,1 % Tabell 11 Utlånsutvikling i Hedmark Antall utlån pr år og endringer. 5.3 Arrangementer Det har vært nedgang i antall arrangementer i bibliotekene i Hedmark fra 28 til 21 da det var registrert henholdsvis 42 og 376 arrangementer i folkebibliotekene i Hedmark. I 211 var en stor økning i antall arrangementer med 581 arrangementer for barn og voksne. Dette er en økning på 55 prosent i forhold til Museer Museene i Hedmark hadde totalt besøk i 211. Av disse var skolebesøk og 3 18 av skolebesøkene var besøk i forbindelse med Den kulturelle skolesekken. Med 1,5 besøk per innbygger i 211, ligger Hedmark under landsgjennomsnittet som er 2,1 besøk per innbygger. I 211 hadde museene i Hedmark 498 arrangementer. Dette inkluderer utstillinger, åpne møter, teater og konserter på museene Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Utdanning Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Kultur og kulturminner 37

20 Fylker Totalt Pr. innbygger Østfold ,6 Akershus ,4 Oslo ,5 Hedmark ,5 Oppland ,4 Buskerud ,6 Vestfold ,6 Telemark ,2 Aust-Agder ,5 Vest-Agder ,3 Rogaland ,4 Hordaland ,2 Sogn- og Fjordane ,4 Møre og Romsdal ,5 Sør-Trøndelag ,1 Nord-Trøndelag Nordland ,9 Troms ,7 Finnmark ,8 Svalbard Landet ,1 Tabell 12 Antall besøk i museer. Fylker og landet. 211 Kilde: kulturradet.no Henvisning: Mer om museumsstatistikk: Kulturkortet for ungdom Kulturkortet er et gratis kort for ungdom fra Hedmark mellom år som gir rabatt på mange forskjellige kulturaktiviteter i hele fylket. Ordningen med kulturkortet startet opp i 21 og siden da har det blitt sendt ut over 7 kort. 5.6 Den kulturelle skolesekken (DKS) og Ungdommens kulturmønstring (UKM) DKS arrangementer ble arrangert i Hedmark i 212. Totalt barn og unge i barnehager, grunnskoler og videregående skoler ble nådd med arrangementer innen ulike kultursjangere. Antall arrangementer Antall elever Turnéer i barneskoler Turnéer i ungdomsskoler Turnéer i videregående skoler Annet Totalt Tabell 14 Arrangementer og antall deltakere i DKS. 211 Kilde: Hedmark fylkeskommune Antall arr. Totalt Barnehage Grunnskole Videreg. skole Antall elever Antall arr. Antall elever Antall arr. Antall elever Antall arr. Antall elever Scenekunst Musikk Litteratur Visuell kunst Film Kulturarv Kunstarter i samspill Tabell 15 Deltakere på DKS arrangementer fordelt på kultursjanger. 211 Kilde: Hedmark fylkeskommune Fra har det i hovedsak vært en økning i deltakelsen på de lokale mønstringene av Ungdommens kulturmønstring i Hedmark, med et unntak i 29 da deltakelsen var på nivå med deltakelsen i 27. Antallet deltakere på fylkesmønstringen har i større grad vært stabil. Det har vært ulike avtaler med arrangørene, men de fleste får refundert mellomlegget mellom den ordinære prisen og den rabatterte prisen. Med noen arrangører er det gjort andre typer avtaler slik som avtale om en fast sum som arrangøren får, uavhengig av hvor mange som kjøper rabattert billett. Antall billetter solgt til kulturkortrabatt er derfor ikke et utfyllende tall hverken i 211 eller i 212. Refusjonsbeløp (kroner) Antall solgte billetter (refusjoner) Antall refusjonsavtaler med arrangører Tabell 13 Kulturkort for ungdommer - antall solgte billetter og refusjoner til arrangører Kilde: Hedmark fylkeskommune 38 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Kultur og kulturminner Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Kultur og kulturminner 39

21 Antall deltakere på lokalmønstringer Antall deltakere på fylkesmønstring Tildelt 21 Tildelt 211 Tildelt Figur 34 Deltakere på Ungdommens kulturmønstring i Hedmark Idrett Idretten og friluftslivet i Hedmark ble i 212 tildelt 4,8 millioner i tilskudd til både mesterskapsstøtte, idrettsstipend, fysisk aktivitet og andre øremerkede tilskudd. Spillemidlene er fordelt på ordinære anlegg og nærmiljøanlegg med henholdsvis kroner og kroner. Enkeltbeløpene varierer mellom 61 kroner og 5 millioner kroner. Det ble tildelt 4,7 millioner fra spillemidlene til kulturbygg i Hedmark i 212. I 211 ble det tildelt kroner av spillemidler til Hedmark og i 212 ble det tildelt kroner (dette er tildelinger til både ordinære anlegg, nærmiljøanlegg og kulturbygg). Sum fordelt Mesterskapsstøtte 174 Idrettsstipend 54 1 Plan for fysisk aktivitet Øremerka tilskudd Statlige midler, friluftsliv Aktivitet 35 Områder 7 Totalt Tabell 16 Fordeling av støtte til idrett friluftsliv Kilde: Hedmark fylkeskommune Figur 35 Fordeling av spillemidler til noen utvalgte anleggsgrupper Kilde: Hedmark fylkeskommune 5.8 Tilskudd til kulturinstitusjoner Tilskuddet til de største kulturinstitusjonene økte fra 34,7 millioner i 21 til 36,7 millioner i 211 og i 212 ble det budsjettert med 39,7 millioner til kulturinstitusjonene. Nytt av 212 er et tilskudd til Scenekunst for midtfylket. Det samlede tilskuddet på kulturinstitusjonene i perioden er 111,2 millioner. Hedmark fylkesmuseum og Turnéorganisasjonen er de institusjonene som får mest støtte i perioden. De får samlet over 5 prosent av tilskuddsmidlene Figur 36 Tilskudd til de største kulturinstitusjonene i Hedmark Kilde: Hedmark fylkeskommune 4 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Kultur og kulturminner Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Kultur og kulturminner 41

22 5.9 Kulturminner Antallet kulturminner er resultatet etter søk innenfor Hedmark fylkes grenser i Askeladden den nasjonale databasen for kulturminner. Det er bare søkt etter automatisk fredede kulturminner, dvs. kulturminner som er eldre enn år 1537, det året reformasjonen ble innført. På dette årstallet setter kulturminneloven grensen mellom fredete og bevaringsverdige arkeologiske kulturminner. Kulturminnene er klassifisert i hovedgrupper som dels beskriver de viktigste funnkategorier som «Gravminner», «Boplasspor», «Bergkunst» og «Kirke». Dette er viktige og godt innarbeidete arkeologiske kategorier/analyseverktøy. Utmarkskulturminnene er klassifisert i hovedgrupper som knytter dem til funksjoner som «Jernframstilling», «Kull», «Tjære», «Fangst» o.l. Disse kategoriene er også viktige identitetsmarkører for fylket. Ellers er det noen samlekategorier der kulturminnenes felles funksjon er avgjørende for at de er gruppert sammen, som f.eks. «Berguttak», «Veg», «Forsvar» o.l. Kategorien «Samiske kulturminner» er en etnisk samlekategori, der den automatiske fredningen gjelder fra kulturminner som er eldre enn 1 år. Bergkunst Berguttak Bosetningsspor Dyrkningsspor Fangst Forsvar Gravminner Jernfremstilling Kirke Kull Samisk Tjære Tro og tradisjon Veg Annet Total Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Totalt Tabell 17 Kulturminner fordelt hovedgrupper i kommuner i Hedmark Kilde: Hedmark fylkeskommune 6. Befolkningens helse, levekår og levevaner 6.1 Helsetilstand Helsetilstanden i befolkningen er i hovedsak god, levealderen øker og det har vært en betydelig reduksjon i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer de siste årene. Forbedringene i folks levekår samt den medisinske utvikling har ført til en gradvis forbedring av folkehelsen i Norge. Vi har tidligere (i figur 7) vist at det er en økning i forventet levealder for både kvinner og menn. I 21 var forventet levetid 82,1 år for kvinner og 77,5 år for menn. De mest vanlige dødsårsakene i 211 var kreft og hjerte-/karsykdommer. Økt levealder i befolkningen og flere eldre fører til at det er flere som lever med kroniske sykdommer. Ant. døde pr 1, standardisert Hele landet Hedmark Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Hjerte-og karsykdommer Figur 37 Dødelighet i kreft og hjerte - og karsykdommer Kommuner, fylket og landet Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os 42 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Befolkningens helse, levekår og levevaner Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Befolkningens helse, levekår og levevaner 43

23 6,2 Levekår Trivsel i skolen Skolen er en viktig sosial arena for barn og unge, og trivsel kan være en medvirkende positiv påvirkningsfaktor på læring, mestring og gjennomføring av videregående skole. Elevundersøkelsen gjennomføres årlig i 7. og 1. trinn i alle landets skoler. Det spørres blant annet om læringsmiljø og trivsel på skolen. Gjennomsnittet for trivsel på skolene i Hedmark er høyere enn for landet som helhet både for 7. og 1. trinn. Alvdal er den kommunen i Hedmark som har høyest andel (95 prosent) som svarer at de trives på skolen. % Trysil 7, 6,7 5,9 6,3 6,8 5,9 5,7 5,7 Åmot 4,2 5,9 6, 5,7 6,6 5,5 4,8 5,2 Stor-Elvdal 7,1 7,5 6,5 6,2 7,1 6,6 6,9 6,5 Rendalen 6,1 5,4 5,8 6, 6,9 4,9 5,7 6,4 Engerdal 5,5 5,2 5,2 5,4 7, 5,6 6, 6,2 Tolga 4,7 5,8 5,7 7, 6, 5, 4,4 3,5 Tynset 5,6 5,4 5,6 5,9 6,4 5,9 5,9 5,2 Alvdal 5,3 6,2 5,4 5,9 5,6 4,9 5,7 4,5 Folldal 5,9 5,2 5, 5,4 5,7 4,7 5,9 5,8 Os 4,7 5,8 5,3 4,8 5,1 4,8 5,2 4,7 Hedmark 6,4 6,9 6,8 6,9 7,3 6,6 6,5 6,2 Landet 5,7 6, 5,9 6,1 6,5 5,8 5,8 5,5 2 Tabell 18 Legemeldt sykefravær i kommuner, fylket og landet i prosent. Gjennomsnitt pr år. Kilde: NAV Hele landet Hedmark Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Figur 38 Trivsel 7. trinn. Kommuner, fylket og landet Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Nasjonalt folkehelseinstitutt Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os I figuren under ser man gjennomsnittlig årlig andel tapte dagsverk fordelt etter diagnoser i perioden fra 25 til 212 i Hedmark. I hele denne perioden er det muskel og skjelettlidelser som utgjør størst andel av det legemeldte sykefraværet i fylket. I 25 utgjorde denne gruppen 45,4 prosent av totalt antall tapte dagsverk. I 212 utgjorde det 43,3 prosent. Psykiske lidelser utgjør også en relativt stor andel av sykefraværet. Og det har vært en økning i andel tapte dagsverk i denne gruppen fra 25 til Sykefravær Det legemeldte sykefraværet har gått noe ned i de senere årene. Sykefraværet var høyere i Hedmark (6,2 prosent) enn gjennomsnitt for hele landet (5,5 prosent) i 212. Samtidig som sykefraværet har gått ned, har bruken av gradert sykemelding gått opp. Antall tapte dagsverk i Hedmark i 212 p.g.a. sykefravær var (NAV statistikk). Hensikten med gradert sykemelding er å opprettholde kontakten med arbeidsplassen og dra nytte av restarbeidsevnen. En nedgang i sykefravær og økt bruk av gradert sykemelding er derfor en ønsket utvikling Kongsvinger 6,5 7,2 7,3 7,3 7,9 7,6 6,9 6,5 Hamar 5,8 6,5 6,1 6,2 6,7 6,1 5,8 5,7 Ringsaker 7,1 7,5 7,6 7,3 7,6 7,2 7,1 6,8 Løten 6,5 6,7 6,7 6,6 6,9 6,4 6,4 6,4 Stange 6,5 7,1 6,9 7,2 7,6 6,9 6,4 6,3 Nord-Odal 8,1 8,1 7,2 7,1 8,5 6,7 7, 6,5 Sør-Odal 6,5 7,1 7, 7,1 7,5 6,9 7,4 6,6 Eidskog 6,5 6,7 7,5 6,7 7,3 6,8 7,3 5,8 Grue 6,3 6, 6,5 7,6 8,4 6,4 6,9 6, Åsnes 6,4 6,3 7,1 7,4 7,7 7,1 7,6 6,8 Våler 6,5 7,1 6,3 7,4 7,3 6,8 6,7 7, Elverum 6,5 7,1 6,9 7,2 7,4 6,5 6,7 6,5 Sykdom i fordøyelsesorganene Hjerte - og karsykdommer Sykdommer i nervesystemet Psykiske lidelser Svangerskapssykdommer Andre lidelser Prosent Figur 39 Legemeldt sykefravær etter diagnose pr i Hedmark. Gj.snitt per år (andel tapte dagsverk av totalt) Kilde: NAV Henvisning: legemeldt sykefravær fordelt på diagnoser i Hedmark og landet Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Befolkningens helse, levekår og levevaner Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Befolkningens helse, levekår og levevaner 45

24 I figuren under fremkommer gjennomsnittlig varighet (i antall dager) per sykefravær. I Hedmark var den gjennomsnittlige varigheten av alle avsluttede sykefraværstilfeller påbegynt i 4.kvartal 211 på 53,1 dager. Dette er over landsgjennomsnittet (39,6 dager). Kvinner har i snitt noe lengre sykefravær enn menn (hhv. 56,2 og 48,7 sykefraværsdager) Hedmark Hele landet Antall dager Landet Landet, kvinner Landet, menn Hedmark Hedmark, kvinner Hedmark, menn År Figur 4 Gjennomsnittlig varighet legemeldt sykefravær, fylket og landet Kilde: NAV 6.4 Inntekt Sosial ulikhet i helse er en hovedutfordring i folkehelsearbeidet, og inntekt er en av faktorene som påvirker helsen. Med inntekt mener vi inntekt fra arbeid i tillegg til blant annet kapitalinntekt og overføringer som bostøtte, trygdeytelser og sosialhjelp med videre. Medianinntekten viser det inntektsbeløpet som deler en gruppe i to like store halvdeler, etter at inntekten er sortert stigende eller synkende. Medianinntekten er et mer robust mål enn gjennomsnittsinntekten da den ikke påvirkes av ekstreme enkeltverdier. Medianinntekten i Hedmark ligger noe lavere enn landsgjennomsnittet, og Hedmark hadde den laveste medianinntekten i 21 med unntak av Oslo. Høyeste medianinntekt i Hedmark i 21 var i kommunene Sør-Odal (49 kr) og Ringsaker (47 kr). Laveste medianinntekt var i kommunene Stor-Elvdal (327 kr) og Rendalen (34 kr). Av husholdningstyper er det aleneboende som har laveste medianinntekt, mens den høyeste medianinntekten finnes i husholdninger bestående av par med barn -17 år for alle kommunene. Det lavere inntektsnivået i Hedmark sammenliknet med landet som helhet kan i noe grad forklares med næringsgrunnlaget i tillegg til at en stor andel av befolkningen har høy alder og er pensjonister. Figur 41 Inntekt etter skatt, median (kroner) i alle husholdninger. Fylket og landet. Lavinntekt beregnes i forhold til ulike avstander til den nasjonale medianinntekten. I Hedmark var det i 211 en andel på 1,1 prosent av personer under 18 år i privathusholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under 6 prosent av medianinntekten (EU sin ekvivalensskala). 6 prosent av medianinntekten i 21 var kr. Dette er lavinntektsgrensen for en enslig person. Bor det flere i husholdningen må inntekten være større for å oppnå samme levestandard. Bruker man EU sin skala for å beregne stordriftsfordeler blir det slik: I følge EU sin skala skal første voksne husholdningsmedlem ha vekt lik 1, mens neste voksne får vekt lik,5 og barn vekt lik,3. Er man to voksne og to barn må man derfor multiplisere beløpet med 2,1 (543 6 kr). Det er forskjell på å ha lav inntekt en periode og det å leve i vedvarende fattigdom. Andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt (gjennomsnittlig treårsinntekt under 6 prosent av mediangjennomsnittet i treårsperioden) var 8,7 prosent i i Hedmark. 6 Det vil si at 3 45 barn i Hedmark lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. % Hele landet Hedmark Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Figur 42 Andel personer under 18 år i privathusholdninger hvor den årlige inntekten er under 6 prosent av medianinntekten (EU-skala) tab Ranjit Kaur: Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 213. Rapport 32/212 SSB. 46 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Befolkningens helse, levekår og levevaner Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Befolkningens helse, levekår og levevaner 47