Lese- og skrivevansker på mellomtrinnet - hva gir grunn til bekymring?

Lese- og skrivevansker på mellomtrinnet - hva gir grunn til bekymring? Kjersti Lundetræ 26. mars 2012 Lesesenteret www.lesesenteret.no

I denne økten Hva forventer vi at elevene skal mestre Lesing som grunnleggende ferdighet Avkodingsferdigheter Forståelse Tiltak Avkoding/ordgjenkjenning Leseforståelse Lesesenteret www.lesesenteret.no

Lesing i Kunnskapsløftet: - en grunnleggende ferdighet Å kunne lese i norsk Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Å kunne lese omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og kunne være deltaker i samfunnet. Lesesenteret www.lesesenteret.no

Lesing i Kunnskapsløftet: - en grunnleggende ferdighet Å kunne lese i samfunnsfag setje seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, stader og menneske. Å kunne lese vil samtidig seie å behandle og bruke variert informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Lesesenteret www.lesesenteret.no

Teknisk komponent Hovedkomponenter i lesing Avkoding gjenkjenning alfabetisk kode ortografiske regler /j/ kan skrives jul, hjul, gjemme, gikk /kj/ kan skrives kjeks, kirke, kylling hard, love, låve, det, seg, alltid, aldri osv. Meningskomponent Leseforståelse forstå tekster målet med leseopplæringen avhengig av språkforståelse og avkoding/gjenkjenning

Stadiemodell av den typiske utviklingen i ordlesing (Høien & Lundberg, 2000; 2012)

Kontekstavhengige strategier Semantiske holdepunkter Bussen var forsinka, så Linn kom for s på skolen. Syntaktiske holdepunkter Ivar hopper langt, men Oskar hopper l _. Pragmatiske holdepunkter Benytte ledetråder i bilder eller forhåndskunnskaper Foran henne stod en diger e.

Kompetansemål 2. klasse Vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk Trekke bokstavlyder sammen til ord Lese store og små trykte bokstaver Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse Bruke enkle strategier for leseforståelse Bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster Finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing

Kompetansemål 4. klasse Lese skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse Trekke slutninger på grunnlag av forståelse for sammenheng mellom deler og helhet i tekster Bruke lesestrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære Gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder Vurdere og sammenligne egne og andres tekster Finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett Finne opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord og illustrasjon

Kompetansemål 7. klasse Lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk ( ) Formulere tolkninger av leste tekster Uttrykke egne opplevelser av og begrunne egne synspunkter på leste tekster Bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen Med egne ord referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst Forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst Bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte Mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner

Nasjonale prøver Hovedmål: Å kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål i Kunnskapsløftet Skal primært gi styringsinformasjon til skolene og kommunene. Skal komme til nytte for den enkelte elevs pedagogiske utvikling i samarbeid mellom lærer, elev og foresatte. Måler lesing som grunnleggende ferdighet på tvers av fag Årlig, alle elever på 5., 8. og 9. trinn Lesesenteret www.lesesenteret.no

Finne Mestringsnivå, nasjonale prøver 1. lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon 2. lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med klart konkurrerende informasjon 3. skille sterkt konkurrerende informasjon fra informasjon som er relevant for oppgaven Tolke 1. trekke enkle slutninger og kombinere informasjon fra flere steder i teksten 2. oppfatte hovedtemaet og forstå sammenhenger som ikke er tydelig uttrykt i teksten 3. forstå motsetningsfylt innhold og komplekse sammenhenger i teksten Reflektere 1. bruke personlige meninger til å kommentere tekstens innhold 2. identifisere formelle trekk ved tekster og ta stilling til eller vurdere tekstens innhold 3. bruke kunnskap om språk og tekst til å identifisere og forholde seg til mer komplekse trekk ved tekstens form og innhold

Mulige årsaker til lave prestasjoner på nasjonale prøver ordavkoding lesehastighet leseforståelse konsentrasjon motivasjon språkproblemer andre faktorer (Utdanningsdirektoratet (2011). Veiledning Nasjonale prøver for 5. trinn) Lesesenteret www.lesesenteret.no

Elever som ikke: Hvem skal vi bekymre oss for? viser forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk trekker bokstavlyder sammen til ord leser store og små trykte bokstaver leser skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse bruker enkle strategier for leseforståelse bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster trekker slutninger på grunnlag av forståelse for sammenheng mellom deler og helhet i tekster bruker lesestrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære finner opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord og illustrasjon

Elever som ikke: Hvem skal vi bekymre oss for? viser forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk trekker bokstavlyder sammen til ord leser store og små trykte bokstaver leser skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse bruker enkle strategier for leseforståelse bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster trekker slutninger på grunnlag av forståelse for sammenheng mellom deler og helhet i tekster bruker lesestrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære finner opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord og illustrasjon

Leseflyt Leseflyt innebærer lesenøyaktighet, prosodi og lesehastighet Leseflyt innebærer at leseren Automatisk gjenkjenner de fleste ordene (leser ortografisk). Har kunnskap om de ulike skrifttegn (punktum, komma, spørretegn, utropstegn etc). Bruker trykk og intonasjon som viser at han/hun forstår hva som leses.

Tiltak for å fremme leseflyt Kartlegge elevenes ordlesingsferdigheter bokstav-lyd-kunnskap. komplekse grafemer (skj-, gj- osv.). etablert ortografiske identiteter. kunnskap og bevissthet om hensiktsmessige ordlesingsstrategier. bruk av ordlesingsstrategier. gjetteleser?, særlig endelsene (logografisk avkoding) Nøyaktighet viktigere enn hurtighet! Tilstrekkelig lesetrening Mål: Rask gjenkjenning av bokstavmønsteret i ord, automatisk ordgjenkjenning

Tiltak for å fremme leseflyt: Kurs i ordlesingsteknikk Tidsavgrenset, for eksempel 5 økter á 20 minutt. Liten gruppe Dialog: Hva gjør du når du skal lese ord? Søke mening Hvordan lese vanskelige ord Bevisstgjøring på ulike ordlesingsstrategier. Fonologisk (bokstavlyd, ikke navn, bokstavgrupper skj-, kj-, hjosv.) Bruke stavelser finne melodien i ordet Finne morfemer Hele ord Kombinasjoner Øve seg på å lese ved hjelp av tilpassa lesestoff.

Tilpassa lesestoff!

Tilpassa lesestoff (lesetrening)! Er boka for vanskelig? Knytteneveprøven: Rett ut en fing for hvert ord du ikke forstår. Går dette raskt, er boka for vanskelig. (Ikke mer enn en neve på en vanlig side) Viktig med tilpassa lesestoff interesse og ferdighet motivasjon og mestring Småbøker (oversikt på www.lesesenteret.no) 11 nivå Lesesenteret www.lesesenteret.no

Nivå 5: Lengre setninger og litt vanskeligere ord Kjennetegn: 250 450 ord en del ikke lydrett staving, en del sammensatte ord litt mer variert setningsoppbygning, overskrifter ca 8 bilder, tekst som delvis fungerer uten bilder ca 16 sider, ca 10 linjer per oppslag

Nivå 7: Mer automatisert lesing Kjennetegn: ca 850-1250 ord, mer ukjent vokabular varierende setningsoppbygning, rubrikker ca 12 bilder, tekst som fungerer uten bilder mer enn ca 24 sider, ca 15 linjer per oppslag

Tiltak for å fremme leseflyt: Repetert lesing Gjentatt lesing av samme tekst Målet for lesingen kan varieres Identifisere selve handlingen Kjennetegn på hovedpersonen Lete etter spennende eller vanskelige ord. Et avsnitt som er morsomt, trist, overraskende, skremmende eller interessant Varier lesemåte Lese for lærer Medelev Alene Foreldre Ev. sammen med lydbok.

Tiltak for å fremme leseflyt forts. Velg tekster med riktig vanskenivå (bør mestre minst 90 prosent av ordene). Varier tekstene Småbøker Dikt Studer ord/bokstavmønster. Fint om samme ord går igjen i flere tekster. Nøyaktighet og flyt viktigere enn å lese et visst antall ganger Motivasjon og mestring www.lesesenteret.no Lesesenteret 25

Registrering av framgang: Antall riktig leste ord pr 100 ord i Planetboka 100 98 96 94 92 90 88 86 84 82 80 1. gang 2. gang 3. gang 4. gang Uke 1 Uke2 Uke 3 Uke 4 Uke 5 Lesesenteret www.lesesenteret.no

Lese med lydstøtte skolelydbok skannerpenn syntetisk tale Kompensatoriske tiltak

Bisfosfonatbehandling av osteoporose og andre skjelettsykdommer (Syversen, U. & Halse J.I., i Tidsskrift for den Norske Legeforening, 3-4, 2011) Sammendrag Bakgrunn. Bisfosfonater er antiresorptive medikamenter som er i utstrakt bruk i behandling av osteoporose. De benyttes også ved flere medfødte beinsykdommer med systemiske eller lokale defekter samt som ledd i behandlingen av kreft. Vi gir her en oversikt over farmakokinetikk, virkningsmekanismer og kliniske effekter. Materiale og metode. Artikkelen er basert på et ikke-systematisk litteratursøk i PubMed. Resultater. Bisfosfonater er derivater av pyrofosfat som binder seg med en sterk affinitet til hydroksyapatitt. Aminobisfosfonatene hemmer et enzym i mevalonatsynteseveien, noe som fører til hemming av osteoklastaktiviteten og apoptose av osteoklasten. Det er dokumentert redusert insidens av vertebrale frakturer og hoftebrudd etter behandling med alendronat, risedronat og zoledronat, mens det for ibandronat bare er vist reduksjon av vertebrale brudd. Hos pasienter som nylig hadde hatt hoftebrudd og ble behandlet med zoledronat, ble det også observert lavere mortalitet. Intravenøse bisfosfonater sikrer etterlevelsen (compliance) og er relativt enkle å bruke. Bisfosfonatbehandling reduserer risikoen for skjelettkomplikasjoner og beinsmerter ved brystkreft, myelomatose og prostatakreft. De er også effektive i behandling av Pagets sykdom og beinmargsødem. Gastrointestinale bivirkninger er relativt hyppig ved bruk av perorale bisfosfonater, mens akuttfasereaksjoner med et influensaliknende bilde er vanlig ved intravenøs behandling. Fortolkning. Aminobisfosfonatene er effektive i behandling av osteoporose og andre beinsykdommer og som adjuvans i behandling av kreft.

Bisfosfonatbehandling av osteoporose og andre skjelettsykdommer (Syversen, U. & Halse J.I., i Tidsskrift for den Norske Legeforening, 3-4, 2011) Sammendrag Bakgrunn. Bisfosfonater er antiresorptive medikamenter som er i utstrakt bruk i behandling av osteoporose. De benyttes også ved flere medfødte beinsykdommer med systemiske eller lokale defekter samt som ledd i behandlingen av kreft. Vi gir her en oversikt over farmakokinetikk, virkningsmekanismer og kliniske effekter. Materiale og metode. Artikkelen er basert på et ikke-systematisk litteratursøk i PubMed. Resultater. Bisfosfonater er derivater av pyrofosfat som binder seg med en sterk affinitet til hydroksyapatitt. Aminobisfosfonatene hemmer et enzym i mevalonatsynteseveien, noe som fører til hemming av osteoklastaktiviteten og apoptose av osteoklasten. Det er dokumentert redusert insidens av vertebrale frakturer og hoftebrudd etter behandling med alendronat, risedronat og zoledronat, mens det for ibandronat bare er vist reduksjon av vertebrale brudd. Hos pasienter som nylig hadde hatt hoftebrudd og ble behandlet med zoledronat, ble det også observert lavere mortalitet. Intravenøse bisfosfonater sikrer etterlevelsen (compliance) og er relativt enkle å bruke. Bisfosfonatbehandling reduserer risikoen for skjelettkomplikasjoner og beinsmerter ved brystkreft, myelomatose og prostatakreft. De er også effektive i behandling av Pagets sykdom og beinmargsødem. Gastrointestinale bivirkninger er relativt hyppig ved bruk av perorale bisfosfonater, mens akuttfasereaksjoner med et influensaliknende bilde er vanlig ved intravenøs behandling. Fortolkning. Aminobisfosfonatene er effektive i behandling av osteoporose og andre beinsykdommer og som adjuvans i behandling av kreft.

Bisfosfonatbehandling av osteoporose og andre skjelettsykdommer (Syversen, U. & Halse J.I., i Tidsskrift for den Norske Legeforening, 3-4, 2011) Sammendrag Bakgrunn. Bisfosfonater er antiresorptive medikamenter som er i utstrakt bruk i behandling av osteoporose. De benyttes også ved flere medfødte beinsykdommer med systemiske eller lokale defekter samt som ledd i behandlingen av kreft. Vi gir her en oversikt over farmakokinetikk, virkningsmekanismer og kliniske effekter. Materiale og metode. Artikkelen er basert på et ikke-systematisk litteratursøk i PubMed. Resultater. Bisfosfonater er derivater av pyrofosfat som binder seg med en sterk affinitet til hydroksyapatitt. Aminobisfosfonatene hemmer et enzym i mevalonatsynteseveien, noe som fører til hemming av osteoklastaktiviteten og apoptose av osteoklasten. Det er dokumentert redusert insidens av vertebrale frakturer og hoftebrudd etter behandling med alendronat, risedronat og zoledronat, mens det for ibandronat bare er vist reduksjon av vertebrale brudd. Hos pasienter som nylig hadde hatt hoftebrudd og ble behandlet med zoledronat, ble det også observert lavere mortalitet. Intravenøse bisfosfonater sikrer etterlevelsen (compliance) og er relativt enkle å bruke. Bisfosfonatbehandling reduserer risikoen for skjelettkomplikasjoner og beinsmerter ved brystkreft, myelomatose og prostatakreft. De er også effektive i behandling av Pagets sykdom og beinmargsødem. Gastrointestinale bivirkninger er relativt hyppig ved bruk av perorale bisfosfonater, mens akuttfasereaksjoner med et influensaliknende bilde er vanlig ved intravenøs behandling. Fortolkning. Aminobisfosfonatene er effektive i behandling av osteoporose og andre beinsykdommer og som adjuvans i behandling av kreft. 20 %

Leseforståelse og ordforråd Språkforståelse en forutsetning for leseforståelse Dersom mer enn 20% av ordene i et avsnitt er ukjente, kommer forståelsen til kort (Høien & Lundberg, 2012) Vanlig å vurdere ordforrådet ut fra antall ordrøtter eleven kan Barn som lever i godt stimulerende miljøer har ved treårsalderen et ordforråd som er tre ganger så stort som barn som elever i mindre ressurssterke omgivelser (eks. Rowe, 2008) Ordkunnskap er mer enn det å assosiere ordet med en mening : forstå ordet i ulike kontekster ha kunnskap om ordets antonymer og synonymer ordets morfem ordets form osv.

Tiltak som fremmer leseforståelse Bedre avkodingsferdigheter Arbeid med ord Undervisning i lesestrategier: Før lesing: Aktivere bakgrunnskunnskaper Utnytte bilder og overskrifter Skape forventninger til teksten Tilpasse lesestrategi etter formålet med lesingen Under lesing: Stille spørsmål og reflektere underveis Overvåke egen forståelse Etter lesing: Snakke om det man har lest Kunne finne fram til det som er sentralt i teksten Stille spørsmål til teksten

Tiltak som fremmer leseforståelse forts. Lære ulike noteringsteknikker Tankekart Nøkkelord Kunnskap om tekstorganisering/sjangerkunnskap Lese mye positiv innstilling Snakke om det som blir lest Øke motivasjon Læreren viktig! Bruk foreldrene! Lesesenteret www.lesesenteret.no

Fag: Emne/ kapittel/ side: Før lesing Etter lesing Jeg vet Jeg ønsker å vite mer om Jeg har lært

Oppsummering På mellomtrinnet ønsker vi at alle kan lese med flyt og forståelse Kartlegg ferdigheter, forståelse og holdninger Gi direkte instruksjon i ordlesingsstrategier og leseforståelsesstrategier Registrer framgang Nøyaktighet viktigere enn hurtighet Motivasjon og mestring! Ikke vent og se!

Lese- og skrivevansker. Fra teori til IKT-baserte tiltak (Finnes i Lesing er-kassetten) (Finnes i Lesing er-kassetten) www.lesesenteret.no Følg Lesesenteret på Facebook http://www.facebook.com/lesesenteret