Q:\Prosjekt\2013\410364 Lade Alle 59-63\2. FAG\Fag_støy\Notat-støy.docx side 1 Notat Vedr: STØYVURDERING FELT B1, f_n1 og BF1 LADE ALLÉ 59-63, TRONDHEIM KOMMUNE Innledning I forbindelse med utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Lade allé 59-63, felt B1, f_n1 og BF1, er det foretatt beregning av støy fra veg. Beregningsteknikk Beregningene er utført etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. NovaPoint Støy er benyttet for beregning av utestøy. Programmet benytter digital terrengmodell (3D informasjon), vegdata, trafikkdata med videre. Plangrunnlag Beregningene er basert på foreliggende digitalt kart. Kartet gir plansituasjonen for eksisterende terreng, og danner grunnlag for den digitale beregningsmodellen. Forslag til reguleringsplan er lagt inn i beregningsmodellen. Det er lagt inn terrengarbeider som framgår av planen og som er av betydning for støyutbredelsen. Beregningspunkter Det er beregnet støy ved mest støyutsatt fasade og støy på utendørs oppholdsareal (veranda) for bygg 1-9. Beregningshøyden er satt 1,5 meter over golvnivå i hver etasje. Det er i tillegg utført beregning for utendørsforhold, frittfeltverdi, i 2 meters høyde. Det er beregnet støy i et rutenett for hele planområdet, som danner grunnlag for beregning av støykotekart. Trafikkdata Informasjon om forventet trafikkbelastning for Lade allé og Haakon VIIgt er hentet fra støyberegning utført i forbindelse med områdeplan for Lade allé 59-73 (Asplan Viak, 2009). Trafikkdata er framskrevet til nytt beregningsår 2025 (10 år etter antatt ferdigstillelse), med årlig trafikkvekst 2,5%. Trafikk på internveg fra Haakon VIIgt er beregnet med utgangspunkt i planlagt utbygging. I tillegg til Lade allé 59-63, som utgjør 230 leiligheter, vil evt. utbygging av felt nærmest Haakon VIIgt kunne utgjøre 100 leiligheter. Totalt vil internveg kunne bli benyttet av 330 boenheter. Antar videre at halvparten av trafikken kommer nordfra, og halvparten fra sør.
Q:\Prosjekt\2013\410364 Lade Alle 59-63\2. FAG\Fag_støy\Notat-støy.docx side 2 Turproduksjonsfaktorer Turproduksjonsfaktorer er hentet fra reisevaneundersøkelse i Oslo og Akershus: PROSAM (Oslo kommune, 2003-2008) og fra Håndbok 146 (Statens vegvesen, 1988). Bolig Prosam angir bilturer pr. hushold med antall personer, ulik avstand fra sentrum, ulik tetthet og urbanitet. Vi antar i snitt 3 personer pr. leilighet, dette gir 3,5 bilturer pr. døgn pr. bolig ved middels tett/urban bebyggelse. Hb 146 angir også 3,5 turer pr. 100 m2, med variasjonsområde 2,5 5. 3,5 bilturer pr. boenhet benyttes. Veg Trafikkmengde Fordeling Fart Tunge ÅDT 2025 Dag/Kveld/natt Km/t % Lade allé 6500 80/12/8 50 5 Haakon VIIgt 30150 75/15/10 50 10 Internveg fra Haakon VIIgt 8-10 600 80/12/8 40 10 Tiltakskriterier T-1442, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, skal legges til grunn ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven i kommunene. Retningslinjen kommer til anvendelse ved: - Etablering av nye boliger eller annen støyfølsom arealbruk ved eksisterende eller planlagt støykilde. - Etablering av ny støyende virksomhet (for eksempel vei). - Utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet, forutsatt at endringene medfører krav om plan etter plan- og bygningsloven. Til retningslinjen har Statens forurensningstilsyn (SFT) utarbeidet en veileder, TA-2115, som er en faglig utdyping av prinsipper, metoder og anbefalinger som er politisk fastsatt gjennom retningslinje T-1442. Det skal kartlegges utendørs forhold, frittfeltverdi, for to støysoner; rød og gul. Fra vei som støykilde gjelder disse kriterier: - Rød sone. Lden 65 db, L5AF 85 db (natt) - Gul sone. Lden 55 db, L5AF 70 db (natt) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For nye bygninger er bygningstekniske lydforhold regulert av Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven 1997 (TEK), med veiledning. Krav til støygrenser innendørs er gitt i tilhørende standard NS 8175 klasse C. Regelverket gjelder innemiljøet. I oppholdsrom og soverom utsatt for støy fra utendørs kilde er grenseverdien for ekvivalent lydtrykknivå 30 dba.
Q:\Prosjekt\2013\410364 Lade Alle 59-63\2. FAG\Fag_støy\Notat-støy.docx side 3 Beregningsresultat Støynivå, Lden. Bygg 1 Vest 1 47.9 55.6 45.1 2 50.4 56.4 44 3 51.2 56.8 43.5 4 52.7 57.4 47.4 5 54.4 59 48.9 6 57.1 59.2 50.3 Bygg 2 1 49.8 40 2 52.2 41.7 3 53.7 44.8 4 54.2 46.3 5 55.3 47.1 6 57.1 48.4 Bygg 3 Vest Øst 1 47.0 40.8 2 48.4 46.3 3 49.2 48.9 4 51.3 50.3 5 52.9 51.1 6 53.8 52 Bygg 4 Vest sør 1 41.1 45.8 2 44.5 49.3 3 46.3 50.7 4 46.5 51.7 5 47 53.8 6 47.6 54.8
Q:\Prosjekt\2013\410364 Lade Alle 59-63\2. FAG\Fag_støy\Notat-støy.docx side 4 Bygg 5 Vest sør 1 44.9 47.7 2 48.5 50.1 3 50.4 52 4 50.9 52.7 5 51.8 53.8 Bygg 6 Vest Nord 1 53.9 62.4 2 55.6 63.5 3 56.8 63.5 4 57.2 63.4 5 57.4 63 Bygg 7 1 39.6 61.1 2 42.2 62 3 44.4 62.2 4 45.9 62.1 Bygg 8 1 41 61 2 43.6 61.6 3 45.1 61.7 4 46.6 61.6 Bygg 9 Vest Nord 1 54 62.2 2 55.9 62.7 3 56.2 62.7 4 56.2 62.5 Lekeplass i område betegnet f_n1 har tilfredsstillende støynivå. Uteområder for øvrig er godt skjermet av bebyggelsen, og har også tilfredsstillende støynivå. For uteoppholdsareal tilknyttet boligene, foreslås nødvendige støyreduserende tiltak utført lokalt med skjerm/tett rekkverk. Der støynivå er over 55 dba på veranda, bør rekkverk suppleres med glasskjerm slik at total høyde på rekkverk/skjerm blir 1,5m. I senere planfase bør det vurderes fasadetiltak der støynivået er over 55 dba ved fasade. Se vedlagte tegning X001.