Brukermedvirkning i kunnskapstranslasjon:

Like dokumenter
Kort oppsummering fra fokusgruppeintervjuene og veien videre Økt kunnskap viktig for utvikling av gode behandlingsløp

«Å spre forskningskunnskap til de som trenger den - sammen med de som trenger den»

«Å spre forskningskunnskap til de som trenger den sammen med de som trenger den»

Utdanning og yrkesvalg - voksne med dysmeli i Norge

Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier

Prosjektgruppemøte I prosjektet Å spre forskningskunnskap sammen med de som trenger den.

Et lynkurs om sjeldne diagnoser

TRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Lena Haugen. 10.Januar Diagnosegruppene

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

Samarbeidsavtale. for NMK-samarbeidet. -en del av. : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER

Nordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge

Brukerkompetanse i forskning

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK- ARR)

Det første skrittet. Sunnaas sykehus definerer sjeldne diagnoser som en målgruppe.

Brukermedvirkning. Brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis

Når arbeid er eneste alternativ til trygd

Brukermedvirkning i forskning. Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge

Sentrale problemstillinger ved brukermedvirkning erfaringer fra rehabiliteringstjenesteforskning. Marit Kirkevold, Leder

KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER»

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Brukermedvirkning i forskning fagmiljøenes perspektiv

Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser. Erfaringer fra et prosjekt

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger

SAK 10/17 - MØTE 01/17 SATSINGSOMRÅDE: ØKT BRUKERMEDVIRKNING

Hvorfor er dette viktig for ergoterapeuter?

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Strategi NKSD Forslag per

Informasjon om workshopgruppene på brukersamlingen 2015

Å leve med en sjelden diagnose. Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015

Lange spor i forskningen

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

Brukermedvirkning i forskning: kun i festtaler eller også i praksis?

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Å leve med Duchennes muskeldystrofi i familien

Hvorfor er brukermedvirkning i forskning viktig?

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

KOMMUNIKASJONSPLAN. For prosjektet Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger

Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

SJELDEN & SYNLIG. Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser. Epilepsi og utviklingshemning

Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge

ehelse gir tillit. Tillit er god helse!

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Om brukermedvirkning i helseforskning - Retningslinjer og praksis

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

TELEMEDISIN I REHABILITERING

SYNLIG SJELDEN & Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser. Epilepsi og utviklingshemning 8 mars 2019

Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver

Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

«Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere

MANDATFORSLAG FRA PROSJEKTGRUPPEN FOR ETABLERING AV NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR SJELDNE DIAGNOSER (NKSD)

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere.

Det handler om verdier og holdninger

Et forskerblikk på brukermedvirkning. Brukermedvirkning i forskning. Brukermedvirkning i forskning

Hvordan styrke kvalitetsforbedringens og. utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

innen psykisk helse? Hva finnes av brukerinvolvering i forskningen En mini kartlegging pr 2014

Brukermedvirkning -hvorfor og hvordan? V/ Dagfinn Bjørgen, KBT-Midt-Norge og Gretha Evensen, NAPHA

Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk

Effektmål SRH april

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister

Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

smertekartlegging blant

Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

Transitions in rehabilitation: Biographical reconstruction, experiential knowledge and professional expertise

Forskningbasert og arbeidslivsrelevant

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Tilrettelegging på skolen. Trine Bathen, Heidi Johansen og Unni Steen - ergoterapeuter TRS/Frambu - februar 2019

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?

Kurskategori 3: Utvikling av IKT- systemer. høsten

Senter for sjeldne diagnoser

Bruker med eller uten virkning!

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

RAPPORT INTERNASJONAL AKTIVITET 2016

Må det ta 17 år før forskning blir til praksis?

Å leve med dysmeli -psykososiale utfordringer, hvordan kan vi som fagpersoner bidra?

Rehabilitering i Nord-Norge

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Myndighetenes syn på brukerinvolvert forskning

Transkript:

Brukermedvirkning i kunnskapstranslasjon: Erfaringer og utfordringer ved implementering av forskningsresultater til praksis Gry Velvin- sosionom/cand polit/ph.d Trine Bathen- ergoterapeut/msc

TRS, Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne diagnoser, Sunnaas sykehus HF 2

Psykososiale aspekter ved Marfans syndrom Phd i sosialt arbeid og sosial politikk Tverrfaglig forskningsgruppe: Prosjektleder: Gry Velvin (sosionom/ph.d), Medforsker: Trine Bathen (ergoterapeut/msc), Biveileder: Svend Rand-Hendriksen (overlege/postdoc), Hovedveileder: Amy Østertun Geirdal (professor). Hva er Marfans syndrom (MFS)? Arvelig, alvorlig og sammensatt bindevevstilstand som kan medføre: Hjerte- og karproblemer Synsvansker Muskelskjelettplager Feil i andre organsystem (lunger, hud, dura) Kroniske smerter og tretthet Ikke synlig sykdom/funksjonsnedsettelser 3

Psykososiale aspekter ved Marfans syndrom Delprosjekter I. Systematiske kunnskapsoppsummeringer Psykososiale aspekter Smerter II. Tverrsnittstudie Kvantitativt spørreskjema Studiespesifikt spørreskjema + validerte instrumenter (smerte, fatigue, livskvalitet) 117 registrerte brukere med bekreftet MFS (>20 år) 64 % svarprosent ( n=73) ( små tall) III. Kunnskapstranslasjon hvordan gjøre kunnskapen relevant for praksis? påbegynt - 4

Brukermedvirkning i prosjektet Marfanforeningen Pilotprosjekt- 9 voksne med MFS + 3 pårørende Referansegruppe- 5 voksne med MFS Nasjonal arbeidsgruppe 2014 Hva har de gjort Initiert til prosjekt Utarbeidelse av forskningsprotokoll Søknad om midler Kvalitetsvurdert Markedsført Delaktig i analyseprosess Noe involvert i formidling Er vedtatt retningslinjer for forskning i helseforetak 5

Publisering Del I: artikler fra systematiske kunnskapsoppsummeringer Mixed method systematic review of psychososial aspects of MFS (Velvin et al.2015) Systematic review of chronic pain in adults with MFS [Velvin et al 2016] Del II : artikler fra kvantitativ tverrsnittstudie- spørreskjema) Work participation in adults with MFS [Velvin et al 2015] Satisfaction with Life in adults with MFS [Velvin et al 2016] Fatigue in adults with MFS [Bathen et al 2014] Chronic pain in adults with MFS- omarbeiding [Velvin et al..) Tillegg: - Best Practice Smerte - 2 artikler på norsk [Velvin et al 2016,2017] - Ergoterapeuten 1 artikkel [Bathen 2015] - Nettinformasjon på TRS og Marfanforeningens hjemmesider - Jobber med en engelsk og norsk oppsummeringsartikkel 6

Doktorgrad og master 7

Synergieffekt Nye studier basert på tilsvarende tilnærming og metode Synergi effekt Å leve med dysmeli ( Heidi Johansen- oppstart 2011) Ingen kunnskapsoppsummering (ingen studier) Tilsvarende metode Samme spørreskjema Å leve med Familiære Aorta tilstander (Gry Velvin/Heidi Johansen/ Ingeborg Lidal - 2017) Kunnskapsoppsummeringer vurderes Tilsvarende metode Spørreskjema + fokusgruppeintervjuer Personer med FTAAD diagnose og voksne pårørendes Hvordan gjøre kunnskapen kjent og relevant? 8

Fase III Kunnskapstranslasjon Hvordan gjøre resultatene nyttig for praksisfeltet? 9

Hva er Kunnskapstranslasjon Knowledge translation- et relativt nytt begrep, defineres på mange ulike måter. A dynamic and iterative process that includes synthesis, dissemination, exchange and ethically-sound application of knowledge to improve the health of people, provide more effective health services and products and strengthen the health care system Ian Graham, Canadian Institute of Health Research Translation research 1: Translation of basic biomedical science into clinical science and knowledge Translation research 2: Translation of this new clinical science and knowledge into improved health (Grimshaw et al 2014) Mer om kunnskapstranslasjon hos Regional kompetansetjeneste for rehabilitering i Helse Sør-Øst. 10

11

12

Brukermedvirkning i kunnskapstranslasjon og implementering? 2 systematiske reviewartikler peker på: Et mindretall av studier har brukermedvirkning i kunnskapstranslasjonsprosessen, både: større diagnosegrupper (Domecq et al 2014) og sjeldne diagnoser (Forsythe et al 2014). 13

Hvordan gjøre kunnskapstranlasjon? What knowledge or message you will transfer to users To whom should research knowledge be transferred? By whom who shall transfere this knowledge to the users? How- what process will we use to transfer this knowledge Impact- what is the expected impact of your knowledge Lavis et al. 2003 14

Fase III Kunnskapstranslasjon i samarbeid med bruker-representantene Implementering av kunnskapen fra prosjektet i praksisfeltet Hvordan gjøre kunnskapen relevant og nyttig for Brukergruppen Fagpersoner Overføringsverdi til andre pasientgrupper med tilsvarende problematikk Startet samarbeid om kunnskapstranslasjon med referansegruppe Sam-arbeidsseminar om kunnskapstranslasjon (dagsseminar) Sam-selektert viktigste resultater Sam-refleksjon over felles metoder for å nå ut med viktig kunnskap Sam-skrive artikler i deres fagblader trekke inn relevante erfaringer Sam-skrive norske fagartikler Sam-kjøre nett informasjon Sam- foredrag på konferanser Hva mer? 15

Erfaringer fra samarbeidsmøtet Dagsseminar i Bergen juni 2017 4 personer fra referansegruppen og leder i Marfanforeningen 3 fra prosjektgruppen Hvordan nyttiggjøre og implementere kunnskapen fra prosjektet? Presentasjon Kort repetisjon av referansegruppens arbeid i prosjektet og status quo av prosjektet Referansegruppen og foreningens opplevelse av behov hos brukergruppen nå Gjennomgang av resultatene fra prosjektet Presentasjon og diskusjon av hvert tema Relevansen for deres situasjon Hvordan samarbeide videre om dette 16

Konkrete eksempler 1. What skal formidles Mer forståelse for psykologiske utfordringer ved å leve med en sjelden og potensielt livstruende diagnose. Mer forståelse om utfordringer med smerter og fatigue Behov for mer fleksible løsninger for tilrettelegging i arbeidslivet. 2. To whom Hjertekirurger og i sammenheng med aortaoperasjoner Fastleger og alle fagpersoner som møter dem Arbeidsgivere og NAV systemet Brukerne selv og pårørende 3. By whom - Brukerrepresentantene Oss Foreningen Fagfolk på TRS 17

Forts. konkrete eksempler 4. How- Sam-skrive artikler i deres medlemsblad/informasjon trekke inn relevante erfaringer Sam-skrive norske fagartikler rettet mot ulike fagmiljøer (både helse og velferd) Sam-kjøre nett informasjon Sam- foredrag på konferanser ( planer) Samarbeid om å ta i bruk kunnskapen på brukersamlingen til foreningen Hva mer? 5. Impact- Fagfolk fått mer kunnskap, og vet mer hvor de kan hente mer kunnskap Opplever mer forståelse for at en alvorlig diagnose er utfordrende og også har konsekvenser for hverdagen med smerter, fatigue. Brukere og pårørende fått mer kunnskap, og vet mer om hvor de kan hente mer kunnskap -Mer likeverdige og bedre tilrettelagte tjenester -Andre forhold Hvordan måle dette? 18

Bruk av deres tid Utfordringer ved brukermedvirknning ved kunnskaptranslasjon Bruk av deres kapasitet (som kan variere)- kontinuitet i samarbeid Små grupper få personer Få frem deres ressurser og at de har noe å bidra med Involvering i alle deler av prosessen Å gjøre forskning forståelig og meningsfylt Å gi dem relevante og nyttige resultater Finne frem til hvordan vi kan omsette dette til nytte for praksis At de skal for kompensasjon for det arbeidet de gjør og tilrettelegge for reell brukermedvirkning. 19

1. Det trengs mer forskning vet lite om metoder og modeller og hvordan det virker 2. Søke midler Oppsummering og videre arbeid Vi må vite mer «Innovasjonsmidler til å prøve ut og utvikle modeller og metoder for brukermedvirkning i kunnskapstranslasjon ved forskning på sjeldne diagnoser». Lønne «brukermedforskere» 3. Veien videre Systematisk review av relevant forskning og artikler Spørreundersøkelse/intervju av forskere på de andre sjeldesentraene Forskningsprosjekt konkret utprøving av modeller og metoder for brukermedvirkning i kunnskapstranslasjon av forskning ved sjeldne diagnoser 20

Takk for oppmerksomheten! Keep on flying.. Spørsmål?? gry.velvin@sunnaas.no trine.bathen@sunnaas.no 21