Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg opp en mening om det som blir sagt/ Kunne gi konstruktive tilbakemeldinger å spørre/ formulere spørsmål og hypoteser å argumentere/ argumentere for egne vurderinger å forklare/ presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner å delta i samtaler/kommunisere ideer/delta i dialog å drøfte problemer og løsningsstrategier med andre å bruke saklige begreper og faguttrykk
Hvordan kan vi hjelpe elevene med å utvikle muntlige ferdigheter? Være bevisst mangfoldet Være bevisst at det er snakk om presise/konkrete ferdigheter Ha fokus på ferdigheter, ikke bare innhold Skape mulighet til å gå dypere Ha morsomme arbeidsmåter Arbeidsmåter som skaper forutsigbarhet Trene
Konkret Vurdere det som sies/ta stilling Metanivå: vite hvorfor man snakker, hva man snakker om, til hvem/hva man snakker Dvs. ikke bare meningsutveksling, men Strukturert samtale Filosofisk samtale
Ferdigheter og sjangere i denne planen Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere
Planen Ferdighet 2. trinn 4. trinn 7. trinn 10. trinn Lytte Være stille når andre snakker. Gi respons på noe andre sier. Finne distinksjoner/påpeke forskjeller i det som blir sagt. Gjengi det en annen har sagt ordrett og med egne (andre) ord. Si fra når man ikke hører eller skjønner. Gjøre distinksjoner. Være åpen for flere synspunkter. Være publikum når andre elever framfører: høre og vurdere/gi respons. Være bevisst sammenhengen mellom kroppsspråk og lytting. Gjengi noe som har blitt sagt på engelsk. Huske det som har blitt sagt tidligere i samtalen. Bruke noe som har vært sagt tidligere i egen argumentasjon. Be om oppklaring. Be om hjelp til å se sammenheng og relevans. Stille spørsmål for å sjekke om man har forstått. Tørre å si fra når noen er ute på vidda (ved irrelevans). Kunne se konsekvensen av et utsagn: det hun sier betyr at hun er uenig med
Ferdighet 2.trinn 4.trinn 7.trinn 10.trinn Snakke Vi bør finne et annet ord, dette er for overordnet eller overgripende Kunne svare på spørsmål. Kunne begrunne. Snakke om én ting av gangen. Snakke ut fra sammenhengen. Reformulere så et utsagn blir klarere. Kunne skille gode begrunnelser fra dårlige. Koble til andres utsagn. Det samme som første punkt? Snakke til medelever (ikke bare til læreren). Kunne be om ordet og snakke på oppfordring. Utdype det som blir sagt. Ta initiativ. Gi respons. Videreføre et synspunkt/en refleksjon. Bruke kriterier for gode og dårlige begrunnelser. Komme med nye synspunkter. Forklare på hvilken måte et utsagn er uklart og hvorfor en begrunnelse er dårlig.
Ferdighet 2.trinn 4.trinn 7.trinn 10.trinn Spørre Stille spørsmål. Skille spørsmål fra påstander. Stille genuine spørsmål. Stille forskjellige typer spørsmål Formulere spørsmål på engelsk. Kunne angi kriterier på forskjellige typer spørsmål. Stille oppklaringsspørsmål. Stille spørsmål til en engelsk tekst. Vurdere egne og andres spørsmål. Inn under vurdering? Kunne stille spørsmål som fordyper og driver samtalen videre. Stille spørsmål som hjelper andre inn i samtalen.
Ferdighet 2. trinn 4. trinn 7. trinn 10. trinn Vurdere Vi må få fram at vurdering er noe mer enn å si fint!, klappe og liknende. Men det bør kanskje ikke sies så tydelig her, men heller komme fram i vedlegg, som vurderingsskjemaer, kriterier for å vurdere muntlige ferdigheter,? Gi konkret tilbakemelding./si hvorfor noe er bra og hvorfor noe ikke er bra. Forklare/foreslå hvordan noe kan bli bedre. Vurdere andres framføring. Vurdere publikum når man selv framfører. Vurdere seg selv og gruppa som publikum. Vurdere felles arbeid i klassen, gruppearbeid osv. Vurdere eget arbeid/innsats. Vurdere skjønnlitteratur. Vurdere ut fra skjema. Dette er for konkret, men vi bør utvikle vurderingsskjemaer. Sette opp kriterier for vurderinger. Vurdere bøker, bilder, film og teater. Vurdere informasjon i media og på internett.
Sjanger 2. trinn 4. trinn 7. trinn 10.trinn Fortelle Leke og improvisere med fortellinger og språk. Fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer. Gjenfortelle korte fortellinger. Utforske ulike måter å bli kjent med en fortelling.. Lytte på en måte som hjelper den som forteller Skape egne muntlige fortellinger. Gjenfortelle skrevne og muntlige fortellinger. Improvisere i fortellingene. Fortelle korte sekvenser på engelsk. Utforske ulike performative virkemidler, for eksempel stemme, blikkontakt osv. Fortelle for medelever i mindre grupper. Være publikum når andre elever framfører: høre og vurdere/gi respons. Lese skrevne fortellinger, gjøre de til egne og så fortelle de muntlig. Fremføre fortellinger for andre elever. Utvikle vurderingsevne i forhold til hva man kan fortelle for ulike grupper av lyttere. Gjenfortelle og skape fortellinger på engelsk. Eksperimentere med kropp, stemme og språk. Tilpasse samme fortelling til ulike lyttere. Ta imot respons og la den påvirke framførelsen.
Sjanger 2. trinn 4. trinn 7. trinn 10. trinn Samtale Problem: Dette dreier seg i særlig grad om ferdighetene nevnt i snakke, men de brukes altså i en mer strukturert sammenheng. Jeg skal se om jeg klarer å unngå å gjenta samtidig som det blir tydelig hva eleven skal drive med. Delta i samtaler: vente på tur, forholde seg til det andre sier, Gi eksempler og moteksempler. Delta i forskjellige typer samtale: med læreren, i mindre grupper og i hele elevgruppa. Kunne lytte, snakke og vite hva som er til saken. Bruke begrunnelser. Samtale ut fra forskjellige utgangspunkt: personlige opplevelser, tekst, bilde, media osv. Delta i forskjellige former for samtale: klassesamtale, filosofisk samtale, diskusjon, dialog, Kunne lytte, snakke og sammenfatte samtalen. Være villig til å forandre standpunkt. Skille mellom innlegg og replikk. Skille mellom forskjellige former for samtale: diskusjon, prat, filosofisk samtale, dialog, Kunne lytte, snakke og vise veien fram til der samtalen er, samt foreslå veien videre. Bruke tanke-eksperimenter. Kunne forandre egne utsagn etter kritikk fra andre, eventuelt forklare hvorfor man ikke gjør det.
Sjanger 2. trinn 4. trinn 7. trinn 10. trinn Presentere Presentere oppgaver forberedt i gruppe og hjemme. Lytte til andres framføring/presentasjoner. Snakke høyt og tydelig. Kunne fri seg fra manus og se på publikum under framføringen. Kunne framføre sammen med andre. Kunne gi begrunnet respons på andres framføring. Kunne skille mellom å vurdere/bli vurdert som person og framføring/innhold. Er dette/noe av dette for avansert på det trinnet? Flyttes til 7. trinn? I naturfagplanen for 4. trinn skal elevene presentere med digitale hjelpemidler. Ikke i noen av de andre planene så tidlig. Presentere og drøfte med utgangspunkt i stikkordsmanus og power point. Illustrere presentasjonen med bilder, skjemaer, statistikk, Kunne presentere tekster utenat. Passer dette punktet bedre under 4. trinn? Være bevisst stemmebruk, plassering i rommet, kontakt med publikum og liknende. Kunne framføre på engelsk. Forklare/presentere og drøfte teorier og illustrere dem. Kunne framføre fritt på engelsk.
Ferdighet: Å lytte 2.trinn Være stille når andre snakker Utgangspunktet for at vi skal lytte er selvsagt at vi dermed kan høre noe som er viktig. Men det handler også om grunnleggende rettigheter. Vi har rett til å snakke, si vår mening. Det vil de fleste umiddelbart væreenig i og synes er bra. Men ofte tenker vi ikke over at det også innebærer en rett til å bli lyttet til. Samtidig må vi ikke forveksle denne retten med en rett til ikke å bli kritisert eller motsagt. Å lytte er ikke det samme som å tie stille eller være enig, men handler om viljen til å høre på og prøve å forstå det den andre sier. Læreren kan hjelpe elevene gjennom å ha mer fokus på at man ikke skal snakke før alle er stille, heller enn at alle skal være stille for at en skal snakke. Poenget med å snakke er at de eleven snakker til, lytter, og at den som snakker har noe å si til dem som lytter. Å være stille begrunnes med respekten for den som snakker og ikke med behovet for å disiplinere dem som bråker eller forstyrrer.
Dette er også aktuelt i forhold til praksisen med å spørre om eller å forklare ting for den som sitter ved siden av. Hvis det er én som ikke forstår, kan man regne med at det gjelder flere. Da er det viktig at læreren ber den som visker om å forklare høyt for hele klassen. Da får flere svar og det blir Samtidig tydelig at andre heller ikke forstår, og elevene får trening i å si fra når de ikke forstår, hører osv. Viktig ikke å framstille slike innslag som noe som forstyrrer eller hindrer undervisningen, men som er en viktig del av undervisningen. Ros den som sier at han ikke forstår. Påpek for den som viser seg å ikke ha forstått, at hun skulle ha sagt fra. Stopp av og til opp og be alle elevene tenke på om det er noe de ikke har hørt, ikke forstått, lurer på osv. Samle deretter inn spørsmålene i en runde og finn svar på dem sammen.
Lær elevene å se seg rundt for å sjekke at alle lytter, før de snakker, leser høyt eller liknende. En øvelse hvor elevene tydelig trener på dette, er slike hvor de får utdelt en påstand, et bilde eller liknende som de skal ta stilling til eller plassere i forhold til noe. Etter tenkepausen skal en og en eller to og to stå fram for klassen og lese eller forklare den oppgaven de har fått. Da må de sjekke at alle lytter før de leser eller snakker. En ekstra form for trening kan være å be en elev gjenta det som ble sagt og så la de andre (ikke den som opprinnelig leste eller snakket) avgjøre om det var riktig eller ikke. Grunnoppfordring: Du må ikke snakke hvis ikke alle lytter!/du må bare snakke når alle lytter! Se deg om og sjekk at de gjør det.
Gi respons på noe andre sier Respons er en måte å vise at man har hørt og er interessert i det som ble sagt. Gjennom respons vurderes og videreutvikles det som ble sagt. Det er viktig at elevene trener på å gi respons direkte til hverandre og ikke bare via læreren eller bare få eller ønske respons fra henne. En første respons kan være å si at man ikke hørte. Det er viktig å oppmuntre elevene til å si dette hvis det er tilfelle. Ros/synliggjør elever som sier at de ikke hører. Spør de andre, altså ikke den som snakket, om hva som ble sagt. La en gjenta og la de andre avgjøre om det er riktig. En annen respons kan være at man ikke forsto. Gjør tilsvarende som ovenfor, dvs. spør om noen forsto og la en elev forklare med egne ord. Spør de andre om det var riktig. Spør den som kom med det første utsagnet om forståelsen er riktig. Tredje type respons er det som går på innholdet i det som ble sagt, dvs. at man vil svare, si om man er enig eller om man er uenig..
Øvelse: En har sagt noe. Tenkepause: alle skal skrive ned en respons. Ett svar eller at man er enig eller uenig. Eller: Hva var bra og hva var dårlig. Eller: Gi et eksempel på det som ble sagt. Større krav på respons i form av f.eks. begrunnelser eller beskrivelser på høyere trinn. Et poeng med denne øvelsen er at den kan brukes når som helst for å aktivere og forbedre lyttingen hos elevene. For å disiplinere dem eller for å få alle å forholde seg til noe bra eller dårlig som en elev har sagt. Viktig er da å ikke selv ta stilling til budskapet i det som sies verken før eller etter klassen har hørt responsene, verken med ord eller med gester og ikke bruke øvelsen for å premiere eller straffe visse typer elever eller utsagn
Vurderingskriterier Ferdighet 2. trinn Målbeskrivelse Grunnoppfordring Høy måloppnåelse Lav måloppnåelse Lytte Være stille når andre snakker. Du må bare snakke når alle lytter! Er stille og lytter både når læreren og elever snakker. Er stille og lytter bare når læreren snakker. Gi respons på noe andre sier. Si hva mener du om det han/hun sa! Begrunner om man er enig eller uenig i det som ble sagt. Evt. Begrunner ofte. Sier om man er enig/uenig i det som ble sagt. Evt. Begrunner noen ganger. Finne distinksjoner /påpeke forskjeller i det som blir sagt. Beskriv noe som er likt/ulikt mellom! Ser likhet/forskjell i mening/betydning. Evt. Ofte. Ser at det brukes like/forskjellige ord/eksempler. Evt. Noen ganger.