Bruk av IKT i spesialundervisninga Terje Mølster Høgskolen i Innlandet
Kvifor er dette viktig? The reason for the importance of ICT in special needs education is a consequence of the many innovations that have occurred in the ways in which technology can support children with special needs (Lani Florian, 2004)
Fokus I kva grad blir IKT brukt i spesialundervisninga? Korleis opplever elevane og lærarane IKTbruken?
IKT og læring Styresmaktene har tru på at bruk av IKT kan støtte læring Grunnleggande ferdigheit i Kunnskapsløftet Profesjonsfagleg digital kompetanse for lærarane Ny digitaliseringsstrategi frå regjeringa Framtid, fornyelse og digitalisering: I forbindelse med tilpasset opplæring, inkludert spesialundervisning, vil digitale verktøy og læremidler kunne være et bidrag til bedre inkludering og høyere læringsutbytte og det kan være et hinder for det samme
Kva med IKT og inkludering? ICT s potential for improving quality of life, reducing social exclusion and increasing participationis internationally recognised, as are the social, economic and political barriers that inaccessibleict can create (ICT4I-prosjektet, The European Agency for Development in Special Needs Education, 2013) I den norske delen av prosjektet kjem det fram at det er lite fokus på bruk av IKT for inkludering i norsk skule Statped gjer ein aukande innsats for inkluderande bruk av teknologi For tiden planlegger Statped et forskningsprosjekt sammen med Universitetet i Agder, der vi ønsker å undersøke om bruk av nettbrett i undervisningen vil øke deltagelse i klassens fellesskap og derved bidra til økt læringsutbytte for elever med særlige behov.
Kva veit vi om IKT og inkludering? Lite forsking å finne om norsk skule på dette feltet Ei undersøking av erfaringar med bruk av nettbrett/pc i grunnleggande leseog skriveopplæring: Noen informanter opplever også at bruken av nettbrett og/eller pc i undervisningen bidrar til et mer inkluderende klassemiljø. Dette settes i sammenheng med at flere elever opplever mestring gjennom bruk av nettbrett og/eller pc, og at flere elever nå får produsert og vist frem noe de er stolte av. Et mer inkluderende klassemiljø relateres også til at elevene i mindre grad tas ut av klassefelleskapet som følge av økt tilpasset opplæring i klasserommet, og at kommunikasjonen med og tilbakemeldingene fra læreren én-til-én bidrar til å redusere negativ stigmatisering av medelever. (Rambøll 2016)
Forsking på IKT og inkludering Ein dansk studie har testa eit didaktisk design med fokus på elevar med skrivevanskar. Studien indikerar at det er ein positiv samanheng mellom inkludering og læringsutbytte (Svendsen ) Andre forskarar hevdar også IKT har potensial til å fremje inkluderande opplæring (Beacham og McIntosh 2014, Florian og Hegarty 2004, Brodin 2010, Florian 2004, Abbott 2007, Josjö 2013)
Survey om IKT-bruk 1. Kor ofte brukar du datamaskin i faget norsk? 2. Kor ofte brukar du datamaskin i faget matematikk? 3. Kor ofte brukar du datamaskin til å presentere for klassen? 4. Kor ofte brukar du datamaskin til å skrive oppgåver? 5. Kor ofte brukar du datamaskin til å lage eigne notat? 6. Kor ofte brukar du datamaskin til å samarbeide med andre elevar? 7. Kor ofte brukar du datamaskin til å kommunisere med læraren? Svarkategoriar: aldri, nokre gonger i månaden, ein gong i veka, fleire gonger i veka, dagleg Sum IKT-bruk = sumskår spørsmål 1-7 (faktor)
Sum bruk av IKT med og utan spesialundervisning Får ikkje spesialundervisning 496 N=8234 Får spesialundervisning 540 N=734 450 470 490 510 530 550
Sum bruk av IKT for ulike lærevanskar (T1) Ingen vanske 492 Andre vanskar 519 Generelle lærevanskar 530 Andre spesifikke lærevanskar 530 Spesisfikke lærevanskar i matematikk 516 Spesifikke lese- og skrivevanskar Åtferdsproblem 510 ADHD-diagnose 528 Synsvanskar 490 Hørselshemming 498 542 N 45 53 95 356 398 165 313 192 516 6645 460 470 480 490 500 510 520 530 540 550
100,0 80,0 T1: i norsk brukar eg datamaskin (prosent) 60,0 40,0 29,0 48,0 Får spesialundervisning (N=965) Får ikkje spesialundervisning (N=8214) 20,0 19,2 17,0 18,6 20,5 18,6 11,2 14,6 3,3 - Aldri Nokre gonger i månaden Ein gong i veka Fleire gonger i veka Dagleg
100,0 T1: i matematikk brukar eg datamaskin (prosent) 80,0 60,0 40,0 37,5 34,5 35,3 48,8 Får spesialundervisning (N=720) Får ikkje spesialundervisning (N=8141) 20,0 - Aldri Nokre gonger i månaden 13,8 11,7 9,0 3,9 Ein gong i veka Fleire gonger i veka 4,4 1,1 Dagleg
Klasseromsobservasjonar Talet på punktobservasjona r Talet på observasjonar der eleven brukte datamaskin 7673 364 4,75 Prosent observasjonar med datamaskin N= 165 Metode: Time-Sample Measures of Behaviour (Haug, 2012; Powell, Martindale, & Kulp, 1975) Kvart femte minutt vart det kryssa av om fokus-eleven brukte datamaskin
IKT-bruk og skulefaglege prestasjonar Brukar IKT ofte 458 N=7492 Brukar IKT sjeldan 505 N=954 400 420 440 460 480 500 520 Omfattar alle elevane
IKT-bruk og skulefaglege prestasjonar Brukar IKT ofte 480 Brukar IKT sjeldan 505 400 420 440 460 480 500 520 Elevar som får spesialundervisning
Korleis opplever elevane IKT-bruken? 100,0 80,0 63,6 60,0 47,6 48,6 40,0 20,0 19,7 27,6 32,6 24,8 18,8 16,7 0,0 Ja Nei Veit ikkje Lærer du betre når du brukar datamaskin? (N=145) Konsentrerer du deg betre når du brukar datamaskin? (N=144) Synes du det er flaut å bruke datamaskin når dei andre elevane ikkje gjer det? (N=132)
Lærarane si oppleving av IKT 100 83 80 67 67 70 71 Spesifikke lese- og skrivevanskar 60 40 20 52 37 50 0 Eleven får meir tilpassa oppgåver Eleven opplever større grad av meistring Eleven blir meir motivert Eleven blir meir sjølvstendig Kontaktlærar (N=27) Spesialpedagog (N=18) Prosentvis del av lærarane som er heilt eller delvis samde i påstandane
Lærarane si oppleving 100,0 80,0 Andre lærevanskar 60,0 40,0 34,5 42,0 41,5 48,0 48,8 48,1 26,8 27,5 20,0 0,0 Eleven får meir tilpassa oppgåver Eleven opplever større grad av meistring Eleven blir meir motivert Eleven blir meir sjølvstendig Kontaktlærar (N=82) Spesialpedagog (N=50)
Korleis opplever lærarane IKT-bruken? Monitor Skole 2016, 135 lærar på 9. trinn
Spesialpedagogane sin kompetanse Påstandar Heilt eller delvis einig Heilt delvis ueinig Digitale verktøy er godt integrert i undervisninga for elevar som får spesialundervisning Eg har god kompetanse i bruk av IKT for elevar som får spesialundervisning Det spesialpedagogiske teamet har god kompetanse i bruk av IKT for elevar som får spesialundervisning Lærarar som ikkje er med i det spesialpedagogiske teamet har god kompetanse i bruk av IKT for elevar som får spesialundervisning 20 9 20 9 20 8 13 15 Elevane har tilgang til digitale verktøy/metodar som er nyttige for den 12 7 lærevansken dei har Elevane får opplæring i bruken av IKT for sine lærevanskar 22 7 Bruk av IKT fører til auka læringsutbytte for elevar som får 26 3 spesialundervisning Bruk av IKT i spesialundervisninga fører til auka integrering 21 8 Skulen har ein plan for integrering av IKT i spesialundervisninga 17 12
Oppsummering IKT blir lite brukt i spesialundervisninga SU-elevar brukar IKT meir enn dei andre elevane Dei som brukar IKT ofte skårar lågare på læringsutbytte enn dei som brukar det sjeldan, men skilnaden er mindre for SU-elevar Om lag halvparten lærarane er positive til IKT-bruk i spesialundervisninga Eit fleirtal av lærarane er positive til IKT-bruk for elevar med lese- og skrivevanskar Om lag halvparten av SU-elevane meiner dei konsentrerer seg betre og lærer meir med datamaskin Ein av fem SU-elevar synest det er flaut å bruke datamaskin når dei andre ikkje gjer det Spesialpedagogane meiner dei har god kompetanse i bruk av IKT i spesialundervisning
Drøfting Kva er årsakene til at IKT, tilsynelatande, blir lite brukt i spesialundervisninga? Korleis skal vi tolke det faktum at SU-elevar brukar IKT meir enn dei andre Mange hevdar at IKT kan fremje ei meir inkluderande opplæring. Fins det ei forståing for dette i praksisfeltet?