Ungdataundersøkinga. Skuleleiarkonferansen Kva kan rektor/skuleeigar gjere med desse dataa? Loen, 4.oktober

Transkript

1 Ungdataundersøkinga Kva kan rektor/skuleeigar gjere med desse dataa? Skuleleiarkonferansen 2017 Loen, 4.oktober Randi Vartdal Knoff, spesialkonsulent

2 Sogn og Fjordane 2017 Ungdommen si stemme Skule Familie Ungdomstid - Vener - Trivsel Fritid TEMA I UNDERSØKINGA NÆRE RELASJONAR Familie Venenettverk Lokalmiljø SKULE OG FRAMTID Skuletrivsel og lekser Skulking Syn på framtida FRITID Organisert fritid Uteorientert fritid og shopping Mediebruk HELSE OG TRIVSEL Psykisk helse Fysisk aktivitet Trivsel og mobbing TOBAKK OG RUS Bruk av tobakk og alkohol Illegale rusmiddel Alkohol blant vener/foreldre og tilgjengelegheit RISIKOÅTFERD OG VALD Lovbrot Kontakt med politiet Slåssing, vald og truslar om vald

3 Deltaking Totalt 5379 elevar 20 kommunar og 11 vidaregåande skular Ungdomsskular 2097 elevar, svarprosent 86 Vidaregåande skular 3282 elevar, svarprosent Gutar Jenter VG1 VG2 VG3

4 Hovedfunn i Ungdata Ein veltilpassa og heimekjær ungdomsgenerasjon Dei aller fleste unge har det bra lever aktive liv der venskap, familieliv, skule, trening og sosiale media/ dataspel er sentrale element i kvardagen er fornøgde med foreldra og opplever dei som viktige støttespelarar har gode venner som dei kan stole på trives på skulen og har lærere som bryr seg få som opplever mobbing opplever nærmiljøet som trygt og få er utsette for vald er optimistiske med tanke på framtida og trur dei vil få eit godt og lykkeleg liv

5 Korleis ser det ut blant dei unge i Sogn & Fjordane? Dei (også) er ein veltilpassa og heimekjær ungdomsgenerasjon På dei fleste områder kjem ungdom i Sogn & Fjordane like bra eller betre ut enn landsgjennomsnittet Særleg to områder som skil seg ut 1. Skulk 2. Lekser

6 Skulemiljø

7 Eg trivst på skulen, ungdomsskulen Prosentdel som svarte «heilt einig» eller «litt einig» N=93% ,5 85, ,3 96,1 94,5 95,8 91,4 96, ,9 94,4 93,4 95,7 82,6 96,6 92,8 93,1 95, , KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

8 Eg trivst på skulen, vidaregåande Prosentdel som svarte «heilt einig» eller «litt einig» N=93% ,2 95,7 94,9 93,7 93,2 93,5 92, ,8 91,5 93, KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

9 Eg gruer meg ofte til å gå på skulen, ungdomsskulen Prosentdel som svarte «heilt einig» eller «litt einig» N=19% ,4 21,5 9,1 30,2 15,8 16,7 12,5 16,6 13,8 17,8 15,7 20,2 21,5 12,1 25,9 13,1 21,7 22, ,4 19,1 0 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

10 Eg gruer meg ofte til å gå på skulen, vidaregåande Prosentdel som svarte «heilt einig» eller «litt einig» 100 N=21% ,3 19,5 15,7 18, ,6 19,5 22,9 17,3 17,4 18, KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

11 Trivsel på skulen Dei fleste trives Kva kan skulen gjere for å auke trivselen yttarlegare Kvar ligg forbeteringspotensialet? Kan auka trivsel t.d. redusere mobbing eller er det andre faktorar som må til?

12 Prosentdel som har blitt mobba kvar 14. dag eller oftare, ungdomsskulen N=8% ,4 14,3 9,3 7,4 5,2 5,6 16,2 5,4 4,3 9 5,2 4,6 6, ,1 15,5 9,5 5,3 5,5 7,3 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

13 Prosentdel som har blitt mobba kvar 14. dag eller oftare, vidaregåande 100 N=5% ,2 7,7 2,8 5,8 5,5 3,7 8,9 8,2 3 5,7 5,3 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

14 Tilgjengelege vaksne på skulen

15 Kven ville du snakka med eller søkt hjelp hos ved eit personleg problem? Ingen Andre voksne Lærer eller andre ansatte på skolen Helsesøster eller en annen i skolehelsetjenesten Venner Andre familiemedlemmer (søsken, besteforeldre eller lignende) Foreldre trinn 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG3

16 Bruk av skulerådgjevar, sosiallærar, miljøarbeidar på skulen (Av dei 24 % på us og 38 % på vgs som har vore i kontakt) Andre ting Rus Helseforhold (fysisk eller psykisk helse) Sosiale forhold (skoletrivsel, venner, mobbing etc.) Utdannings- eller yrkesveiledning trinn 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG3

17 Tilgjengelege vaksne på skulen Lærarar Miljøarbeidarar Helsesøster/skulehelsetenesta Kor lett/vanskeleg er det for elevar å finne nokon å snakke med? Unge må gjerne oppmuntrast til å snakke spesielt om vanskelege tema, kjem ikkje heilt av seg sjølv - må ha tydeleg adresse og lav terskel Tilretteleggast på annan måte?

18 Foreldre Foreldrerolla Samarbeid med foreldre om; trivsel, mobbing, rus, skjermbruk, søvnproblematikk Prosent som er einige i følgjande påstandar Foreldre kan drikke litt, men ikkje drikke seg tydelig rusa i nærvær av borna Foreldre er viktige førebilete for borna sine, også når det gjeld alkoholbruk Eg lyttar meir til foreldra mine enn til mine jamgamle når det gjeld rusmiddelbruk Eg lyttar meir til mine jamgamle enn til foreldra mine når det gjeld rusmiddelbruk Foreldre bør kunne hente oss når vi har vore på fest US VGS

19 Ungdomsskulen: Kor viktig er det for deg å rette deg etter foreldra eller vener sine meiningar og haldningar når det gjeld ditt syn på (prosentandel som svarer Svært viktig) 70 Foreldre Vener Noreg 2014 E.I., Stiftelsen Bergensklinikkene, 2015

20 Mediebruk Halvparten brukar 2-4 timar foran ein skjerm dagleg (utanom skulen) Nesten like mange synes dei brukar for mykje tid på dette 39/46 % seier dei ikkje får nok søvn pga skjermbruken

21 Psykisk helse, skulestress & lekser

22 Prosentdel som siste veke var «ganske mykje» eller «veldig mykje» plaga av kjensla «alt er eit slit», ungdomsskulen N=32% , ,8 32,1 30, , ,4 25,4 26,4 26,9 27,1 28,8 29, ,4 23,3 25,7 27,5 22,2 18, KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

23 Prosentdel som siste veke var «ganske mykje» eller «veldig mykje» plaga av kjensla «alt er eit slit», vidaregåande N=42% 51,2 44,3 46,5 37,6 36,8 34,9 36,7 39,6 33,5 36,1 37,8 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

24 Kva seier ungdom om psykiske helseplager? «Når jenter seier at alt er eit slit, tenkjer nok dei fleste på karakterar og på å prestere bra på skulen.» «Vi lagar oss gjerne ein tanke om at andre har høgare forventningar til oss enn det dei eigentleg har, og det er berre vi sjølv som lagar forventningane i våre eigne hovud. På denne måten psykar vi oss sjølv ut, noko som ikkje er særleg sunt» Kamilla Fauske Rivedal frå Ungdomspolitisk utval & medelevar våren 2017

25 Sterk samanheng mellom skulepress og psykiske helseplager (Nova-rapport nr.6/17) Analysar frå gruppeintervju og data frå Ungdata-undersøkinga Ung i Oslo 2015 viser klart at ungdommane i all hovudsak knyt symptoma på psykiske helseplager til stress som følgje av krav og press i skulen Til meir dei oppgir å vere plaga av skulepress, til meir er dei plaga av depressive symptom Ungdommane fortel at dei blir stressa av; krava som skulen stiller eller som dei stiller til seg sjølve i skule- og utdanningssammanheng

26 Kor ofte har du blitt stressa av skulearbeidet dei siste månadene, ungdomsskulen Prosentdel som svarte «Ofte» eller «Svært ofte» N=45% 62,1 41, ,6 42,9 37,3 38,9 38,9 41,2 35,9 35, ,9 34,8 36,7 38,4 37,2 31,3 31,6 31,5 19,8 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

27 Kor ofte har du blitt stressa av skulearbeidet dei siste månadene, vidaregåande Prosentdel som svarte «Ofte» eller «Svært ofte» N=51% 70 63, , ,3 47,3 42,6 54,6 45, , KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

28 Kor lang tid brukte du gj.snittleg per dag på lekser og anna skulearbeid (utanom skuletida)? Ungdomsskulen Prosentdel som svarte «1/2 1 time» eller mindre N=52% ,2 83, ,2 72,3 74, ,5 67,2 65,3 67,3 61,5 63,8 66,3 57,3 59,6 58, , , ,2 56,9 62, Nokre skular har eit system som baserer seg på ingen eller lite heimelekser KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

29 Kor lang tid brukte du gj.snittleg per dag på lekser og anna skulearbeid (utanom skuletida)? Vidaregåande Prosentdel som svarte «1/2 1 time» eller mindre N=63% , ,9 75,6 71,7 73,1 69, ,3 63,1 57,4 58, , Nokre skular har eit system som baserer seg på ingen eller lite heimelekser KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

30 Prosent Samanhengen mellom tid brukt på lekser og å bli stressa av skulearbeidet, ungdomsskulen Aldri lekser/<1/2 time 1/2-1 time 1-2 timar 2-3 timar Meir enn 3 timar Aldri/sjelden stressa Ofte/svært ofte stressa N = 2914; x2 = 220,3, p <.001 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

31 Prosent Samanhengen mellom tid brukt på lekser og å bli stressa av skulearbeidet, vidaregåande Aldri lekser/<1/2 time 1/2-1 time 1-2 timar 2-3 timar Meir enn 3 timar Aldri/sjelden stressa Ofte/svært ofte stressa N = 3205; x2 = 339,8, p <.001 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

32 Kva ungdom meiner hjelper mot stress Å ta ein pause frå alt å ikkje gjere noko som helst å sove avkopling spesielt ved bruk av mobilen ( eit tveegga sverd ) Forståing og empati spesielt frå foreldre å få fortelje om korleis ein har det at foreldre gir dei lov til å slappe av eller seier det er bra nok Må lære seg å handtere stresset litt stress er bra gjere lekser meir effektivt som t.d. å unngå mobil/sosiale media Dei har ingen tankar om at dei kan påverke skulen, dvs endre kjelda til stresset

33 Spørsmål eller kommentarar? Takk for meg!

34 Risiko /utsette unge Vaksne sin definisjon Unge sin definisjon Meir opptatt av Omtaler ofte åtferd, noko relasjonar; ungdommen gjer; Einsemd Dropper ut av skulen Å ikkje ha nokon å snakke Er korridorvandrarar med Ruser seg Å ikkje få vere med Lager bråk Å ikkje vere Frekke betydningsfull Ikkje enten eller, men både og R. Follesø, 2010

35 Prosentdel som siste veke var «ganske mykje» eller «veldig mykje» plaga av kjensle av einsemd, ungdomsskulen , ,4 18,8 20,9 22,1 24,8 19,4 19,8 21,9 18, ,1 18, ,9 10,3 10,8 9,7 10 5,5 13,5 15,9 16,6 0 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

36 Prosentdel som siste veke var «ganske mykje» eller «veldig mykje» plaga av kjensle av einsemd, vidaregåande ,4 21,2 17,9 19,4 21,8 21,2 32,5 26,1 23,3 21,6 22, KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

37 Prosentdel som siste halvår hadde kjent seg tydeleg rusa av alkohol fem eller fleire gonger, ungdomsskulen , ,4 3,7 4,3 5 1,2 3 2,1 2,9 1,5 1,1 2,2 3,4 2,2 2,5 1 1,2 1,9 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

38 Prosentdel som siste halvår hadde kjent seg tydeleg rusa av alkohol fem eller fleire gonger, vidaregåande ,6 32,3 36,4 26,5 29,6 30,4 33,1 32,6 26,3 30,4 25,2 KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2017

39 Kva seier ungdom om skulestress? «Jenter føler kanskje meir på presset på gode karakterar og har ofte store ambisjonar for framtida og sine eigne prestasjonar tidleg i livet. Gutar derimot, tar gjerne livet litt meir avslappa og tenkjer ikkje på at prestasjonane må vere av dei høgste.» «Ein kan ofte sjå at gutane tar det meir seriøst dei siste åra på vidaregåande, der dei finn ut at no er det tid for å gjere noko». Kamilla Fauske Rivedal frå Ungdomspolitisk utval & medelevar våren 2017

40 Skulepress og psykiske helseplager Samanhengen mellom skulestress og psykiske plager er veldig sterk - Til meir dei oppgir å vere plaga av skulepress, til meir er dei plaga av depressive symptom 39 prosent av dei jentene som svært ofte opplever skulestress, oppgir eit høgt nivå av depressive plager, kun 6 prosent av jentene som aldri eller sjeldan opplever skulestress fortel om det same Tala for gutar er høvesvis 14 og 3 prosent

41 Opplevd press Opplever du press i hverdagen din? (Prosentandel som har svart 'mye press' eller 'svært mye press') U-skule VGS Sogn og Fjordane 2017 Jentene opplever mest press og det aukar med alderen 1 av 10 jenter opplever ganske eller svært ofte så mykje press at dei har hatt problem med å takle det